Emneplan for lesing og skriving i alle fag (10 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for lesing og skriving i alle fag (10 studiepoeng) Course Plan for Developing Literacy Across the Curriculum (Grades 1-7) (10 ECTS) Emneplan godkjend av studieutvalet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni Siste revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 26. juni Innleiing Emnet Lesing og skriving i alle fag er ein obligatorisk del av masterprogrammet Lesing og skriving i skolen, studieretning Lesing og skriving på trinn. Opptakskrav Sjå programplanen for masterprogrammet Lesing og skriving i skolen. Målgruppe Sjå programplanen for studieretninga Lesing og skriving i skolen trinn. Læringsutbytte Studentane skal tileigne seg kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter som del av skolepolitisk utvikling i nasjonalt og europeisk perspektiv. Dei skal utvikle forståing av og innsikt i lesing og skriving som læringsvilkår og som del av fagkunnskapen i alle fag. Dette omfattar innsikt i forholdet mellom skriftspråkskompetanse og fagkunnskap i skolefaga, og kompetanse i å utnytte sambandet mellom lesing og skriving i fagopplæringa. Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har

2 - inngåande kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter i skriving og lesing som element i nyare skolepolitiske dokument og fagplanar, med spesiell vekt på LK06 - inngåande kunnskap om lesing og skriving som grunnleggjande læringsvilkår i alle fag og som nødvendig del av fagkunnskapen i skolefaga - inngåande kunnskap om ulike måtar å bruke lesing og skriving som del av tilpassa fagopplæring, på begynnar- og vidaregåande nivå Ferdigheiter Studenten kan - sjølvstendig og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre og reflektere over lesing og skriving i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forskings- og erfaringsbasert kunnskap Generell kompetanse Studenten har - avansert opplærings- og undervisningskompetanse til å møte sentrale utfordringar ved fagspesifikk lesing og skriving på nynorsk og bokmål. Innhaldet i studiet - Literacy og grunnleggjande ferdigheiter som del av europeisk og norsk skoleutvikling - Fagtekstkunnskap; læreboktekstar, enkle og kompliserte samansette fagtekstar - Didaktiske perspektiv på fagskriving og faglesing etter begynnaropplæring, som vidareutvikla kompetanse - Forsking om lese- og skriveopplæring med vekt på eksplisitt og implisitt opplæring - Vurdering av lesekompetanse, lesetestar i nasjonalt og internasjonalt perspektiv - Vurdering av skrivekompetanse innanfor fagspesifikke rammer, skriveprøveutvikling - Grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving på norsk, utvikling av kompetanse i bokmål og nynorsk Organisering og arbeidsmåtar Studiet er organisert som fulltidsstudium, og blir gitt som tilbod i kvart vårsemester saman med to andre emne i same masterprogram. Undervisninga er lagt over åtte veker med tre timars seminarundervisning kvar gong på Høgskolen i Oslo og Akershus.

3 Arbeidsformer i studiet Variasjon mellom forelesing, studentframlegg og analysearbeid av ulike tekstar, elevtekstar, lærebok- og fagboktekstar og ulike former for testmateriale. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før eksamen kan avleggjast: Munnleg framlegging av ein pensumartikkel med drøftingsspørsmål (individuelt eller som samarbeid). Omfang: minutt pluss diskusjon. Digital presentasjon av ei lærebok for trinn i fritt valt fag med vekt på grunnleggjande ferdigheiter. Individuelt arbeid, innlevering på høgskolens LMS. Omfang: Om lag 1000 ord. Studentane skal utvikle evna til å reflektere omkring emna på kurset både sjølvstendig og i samarbeid med andre. For å oppfylle ferdigheitsdimensjonen ved læringsutbytte vil det vere eit krav at dei studentane som ikkje møter til samlingane, leverer eit samandrag av ein pensumtekst med tilhøyrande refleksjonsnotat til kvar samling dei ikkje møter. Omfang: Om lag 300 ord. Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(er). Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrava avtalast i kvart einskilde høve med læraren. Arbeidskrav vurderast til godkjent eller ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ikkje godkjend, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentar må då sjølv avtale ny innlevering av arbeidskravet med faglærar. Vurdering Avsluttande vurdering Individuell semesteroppgåve med eigenformulerte forskingsspørsmål som skal godkjennast av faglærar, med obligatorisk rettleiing av faglærar. Omfang: Om lag 4000 ord. Semesteroppgåva blir vurdert av intern og ekstern sensor.

4 Karakterskala Gradert karakter med A som beste og E som dårlegaste ståkarakter og F for ikkje bestått. Ny/utsett eksamen Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen på StudentWeb. Pensum Med atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Endringar vil bli gjort i samråd med studentane og under føresetnad av godkjenning frå studieleiinga. Pensum for Lesing og skriving i alle fag (Ca. 650 sider) Med atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Endringar vil bli gjort i samråd med studentane og under føresetnad av godkjenning frå studieleiinga. Berge, Kjell Lars and Evensen, Lars Sigfred (2014): The Wheel of Writing. A model for the Writing Domain for the Teaching and Assessing of Writing as a Key Competency. (under utgiving, ca. 30 s.) Berge, Kjell Lars (2012): «Retorisk dannelse som grunnlag for demokratisk medborgerskap i skolen: Om de grunnleggende ferdighetene skriving og muntlighet i Kunnskapsløftet». I: Berge og Stray (red.): Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget, s (23 s.) Berge, Kjell Lars (2007): «Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene» I: Hølleland (red.): På vei mot Kunnskapsløftet Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s (23 s.) Elstad, Eivind (2010): «Internasjonale storskalaundersøkelser: en sammenlikning av PISA, TIMSS og PIRLS». I: Elstad og Sivesind (red.): PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget, s (15 s.) Graham, Steve and Perin, Dolores (2007): A Meta-Analysis of Writing Instruction for Adolescent Students. I: Journal of Educational Psychology, Vol. 99, No. 3, s (31 s.) Hedeboe, Bodil (2009): Kan en eksplicit genrepædagogisk undervisning udvikle eleverslæse- og skrivefærdigheder? I: Viden om læsning nr.6/2009, Stockholms universitet, s. 1-6 (6 s.) Hertzberg, Frøydis og Dysthe Olga (2012): Prosesskriving hvor står vi i dag? I: Matre, Kibsgaard Sjøhelle, Solheim (red.): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget (13 s.)

5 Hertzberg, Frøydis (2010): «Arbeid med grunnleggende ferdigheter». I: Ottesen og Møller (red.): Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i skolen etter tre år med Kunnskapsløftet. Rapport 37/2010. NIFU STEP/UiO, s (13 s.) Hertzberg, Frøydis (2001): «Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse». I: Rhetorica Scandinavica nr. 18/2001, s (14 s.) Kolstø, Stein Dankert (2012): «Naturfag som forbereder til demokratisk deltakelse». I: Berge og Stray (red.): Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget, s (37 s.) Kverndokken, Kåre (2013): «Læreboka i lys av tilpassa opplæring». I: Askeland, Maagerø og Aamotsbakken (red.) : Læreboka. Studier i ulike læreboktekster. Trondheim: Akademika forlag, s (19 s.) Løvland, Anne (2010): På jakt etter svar og forståing. Samansette fagtekstar i skulen. Bergen: Fagbokforlaget. Utdrag: kap. 1, 4 og 7. (79 s.) Maagerø, Eva og Skjelbred, Dagrun (2010): De mangfoldige realfagstekstene: Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget (217 s.) McKeown, Margaret G., Beck, Isabel L & Blake, Ronette G. K. (2009): Rethinking Reading Comprehension Instruction: A Comparison of Instruction for Strategies and Content Approaches. I: Reading Research Quarterly 44 (3) 2009, s (36 s.) Nestlog, Ewa Bergh (2009): «Written argumentation by a 10-Year-Old Pupil in Sweden. I: Argumentation 23/2009. Springer, s (13 s.) Otnes, Hildegunn (2013): «Lærebokstemma i tre generasjonar». I: Askeland, Maagerø og Aamotsbakken (red.) : Læreboka. Studier i ulike læreboktekster. Trondheim: Akademika forlag, s (29 s.) Roe, Astrid og Lie, Svein (2009): «Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv». I: Dobson, Eggen, og Smith (red.): Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal, s (21 s.) Skjong, Synnøve (2011): Norskspråklig kompetanse etter LK06: Toskriftskompetanse i alle fag». I: Jansson og Skjong (red.): Norsk er nynorsk og bokmål. Oslo: Det Norske Samlaget, s (16 s.) Veum, Aslaug (2013): «Lærebokstemma i tre generasjonar». I: Askeland, Maagerø og Aamotsbakken (red.) : Læreboka. Studier i ulike læreboktekster. Trondheim: Akademika forlag, s (15 s.)