Fylkesrådet Møteinnkalling

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Sak 191/16 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 191/16 16/13516 Klage på behandling av spillemiddelsøknaden til kulturhuset Fredheim anl. nr /16 16/14783 Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Brøttum Brass 193/16 16/14774 Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Hedmark Forfatterlag 194/16 16/15342 Skog- og trestrategien Kompetanseprogrammet 195/16 16/13068 Høring - Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv 196/16 16/14373 Høring - Plan- og byggherrestrategi for Rv og FV 197/16 12/5130 Kommunedelplan for overordnet vegsystem i Elverum - offentlig ettersyn

3 Sak 191/ / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 Sak 191/16 Saknr. 16/ Saksbehandler: Linda Stewart SAK 191/16 Klage på behandling av spillemiddelsøknaden til kulturhuset Fredheim anl. nr Saksnr.: Utvalg Møtedato 191/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. 2. Klagen videresendes til Kulturdepartementet som klageinstans for fylkeskommunale vedtak om spillemiddelsøknader. Vedlegg: - Elektronisk søknad fra Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim datert Fylkesrådets vedtak av i sak 96/16 (16/329-5) - Klagen fra foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim (16/ ) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 191/16 Saksutredning Klage på behandling av spillemiddelsøknaden til kulturhuset Fredheim anl. nr Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok i sak 96/16 (16/329-5) prioriteringsrekkefølgen for årets godkjente spillemiddelsøknader for kulturarenaer. De øvrige, ikke-godkjente søknadene ble avslått gjennom samme sak. Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus er uenig i avslaget, og i manglende tilsagn om spillemidler i Foreningen har derfor sendt Hedmark fylkeskommune en klage datert Foreningen klager på fylkeskommunens saksbehandling, og hevder at fylkeskommunens veiledning i søknadsprosessen har vært for dårlig. Saksopplysninger fakta Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim ønsker å ta vare på Fredheim, barndomshjemmet til Ingeborg Refling Hagen, som ligger i Stange kommune. Foreningen ønsker å bruke huset som et lokalt kulturhus til formidling av Refling Hagens liv og virke. Et uthus på eiendommen (Kulturlåven) har en innendørs scene som blir brukt til arrangementer. Prosjektet som foreningen har søkt spillemidler til, er tredelt: 1. Kjøp av eiendommen 2. Rehabilitering av hovedhusets 1. etasje 3. Tilbygg av kjøkken og sanitæranlegg inntil Kulturlåven Krav til spillemiddelfinansierte prosjekter Forvaltning av spillemidler til kulturarenaer (og idrettsanlegg) er delegert fra staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunene er pålagt å følge de statlige bestemmelsene for ordningen. På grunnlag av disse bestemmelsene utarbeider fylkeskommunene egne retningslinjer som søkerne må følge. Hedmark fylkeskommunes gjeldende retningslinjer ble vedtatt i Kostnadsoverslag Med bakgrunn i innhentede pristilbud skal søkeren sette opp et kostnadsoverslag for prosjektet. Kostnader som ifølge retningslinjene ikke er berettiget til spillemidler (som løse gjenstander, opparbeiding av uteareal m.m.) skal også føres opp i kostnadsoverslaget, men tas ikke med i beregningsgrunnlaget for spillemiddeltilskuddet. Fullfinansiering Søkeren må vise til hvordan hele prosjektet skal finansieres, inkludert eventuelle kostnader som ikke er spillemiddelberettigede. Dette kravet bidrar til at fylkeskommunen kan forsikre seg om at prosjektet er økonomisk gjennomførbart. En tredjedel av prosjektets godkjente totalkostnad kan gis i spillemiddeltilskudd, maksimalt 1,5 mill. kroner. Søkeren legger forventet spillemiddeltilskudd inn i sin finansieringsplan.

6 Sak 191/16 Universell utforming Kulturarenaene som har fått spillemiddeltilskudd skal være fritt tilgjengelig for alle. Universell utforming av kulturarenaen er derfor et ufravikelig krav for å kunne søke om spillemidler. Drift i 20 år For å kunne motta spillemidler, forplikter søkeren seg til å drive kulturarenaen i minst 20 år fremover. Søkeren må sette opp et realistisk driftsbudsjett for drift av kulturarenaen etter at prosjektet er gjennomført. Kontroll av dette driftsbudsjettet gjør fylkeskommunen i stand til å vurdere om det økonomiske grunnlaget for 20 års fremtidig drift er tilstede. Søknaden om Fredheim Kostnadsoverslag for prosjektet Den samlede kostnaden for alle tre deler av dette prosjektet (kjøp, rehabilitering og tilbygg) er registrert som 7,2 mill. kroner. Av dette er 5,8 mill. kroner spillemiddelberettigede utgifter. I dette prosjektet er hovedsakelig rehabilitering og innkjøpsverdien av husets 2. etasje ikke spillemiddelberettiget, da denne etasjen ikke vil bli universelt utformet. Med bakgrunn i dette kostnadsoverslaget er foreningen berettiget til å søke om maksimaltilskuddet på 1,5 mill. kroner i spillemidler. Finansieringsplan for prosjektet Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus har utarbeidet en finansieringsplan som viser hvordan dette prosjektet skal finansieres. Lån Spillemidler (omsøkt) Offentlige og private gaver 000 Dugnadsinnsats Sum Det er uvanlig for spillemiddelsøknader at nærmere halvparten av prosjektfinansieringen er basert på lån. Kapitalkostnadene for foreningen vil nødvendigvis bli svært høye i de nærmeste fem årene, inntil lånet er nedbetalt. Foreningen har inngått to typer lån: Banklån Foreningen har tatt opp et banklån på 1,35 mill. kroner til kjøp av eiendommen. Dette er et serielån i

7 Sak 191/16 Sparebanken Hedmark, inngått i juli 2015 med 4,75 % nominell rente og 5 års løpetid. Stange kommune har kausjonert for dette lånet. Private lån Resten av lånebeløpet (2,31 mill. kroner) består av mange små og større lån gitt til foreningen av privatpersoner. Dette er private, rentefrie lån med følgende vilkår: Midlene skal gå til rehabilitering av Fredheim og tilbygg til kulturlåven Lånet gjelder kun for arbeid utført i 2016 Lånebeløpet skal overføres til foreningen når midlene trengs Lånebeløpet skal tilbakebetales til utlåner innen tre år etter pengeoverføringen Foreningen har gjennom sin finansieringsplan vist hvordan de skaffer 7,5 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet oppfyller dermed kravet om full finansiering. Driftsbudsjett for Fredheim For å kunne motta spillemidler, forplikter foreningen seg til å drive Fredheim som kulturarena i minst 20 år fremover. Et økonomisk bærekraftig driftsbudsjett må kunne vise hvordan denne foreningens store kapitalkostnader skal dekkes. Før dette prosjektet ble iverksatt har foreningen hatt en omsetning på ca. kr i året. Foreningens hovedinntekter har vært medlemsavgift fra 140 medlemmer, og billettinntekter fra ulike arrangementer. Kostnadene i driftsbudsjettet har hovedsakelig vært knyttet til ordinær foreningsdrift. Dette driftsbudsjettet var vedlagt spillemiddelsøknaden, uten at det var tatt høyde for foreningens kapitalkostnader. Det sist innsendte forslaget til fremtidig driftsbudsjett som foreningen utarbeidet (datert ), var satt opp kun med billettinntekter fra arrangementer på kr og matservering på kr Budsjettet manglet nærmere spesifisering av andre inntekter på nærmere 2 mill. kroner. Over 95 % av de forventede driftsinntektene kunne dermed ikke verifiseres. På grunnlag av det mangelfulle driftsbudsjettet kunne ikke fylkeskommunen se hvordan foreningen kunne innfri det statlige kravet om 20 års drift av kulturarenaen. Søknaden om spillemidler for 2016 kunne derfor ikke godkjennes, og søknaden ble avslått. Veiledningsansvar Kommunens ansvar I spillemiddelordningen for idrettsanlegg og kulturarenaen er det er primært kommunens ansvar å veilede den enkelte søkeren. Kommunen skal også kvalitetssikre spillemiddelsøknadene og deres vedlegg før de videresendes til fylkeskommunen for videre behandling der. Fylkeskommunens ansvar Fylkeskommunen har et formelt ansvar for å veilede kommunene og deres saksbehandlere, slik at kommunen kan yte best mulig veiledning til søkerne, noe som igjen vil resulterer i flere gode, komplette søknader inn til fylkeskommunen. Hedmark fylkeskommune kan også bistå kommunen direkte i møter med søker. Dette gjøres gjerne i mer kompliserte prosjekter, eller hvis kommune eller søker ønsker et slikt møte.

8 Sak 191/16 Veiledningen i denne saken I den aktuelle saken har Hedmark fylkeskommune utført langt mer omfattende veiledning enn vanlig, i form av møter, eposter og telefonsamtaler. Foreningens leder gjengir i den mottatte klagen sin forståelse av møtene som har vært avholdt, og av veiledningen som ble gitt. I midten av februar 2015 ble Hedmark fylkeskommune kontaktet av Stange kommune med spørsmål rundt Fredheim og en mulig spillemiddelsøknad. Hedmark fylkeskommune, Stange kommune og foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim hadde møte og befaring på Fredheim. Flere spørsmål rundt spillemiddelsøknaden ble avklart. Foreningen var på denne tiden i ferd med å etablere seg, og fikk bistand fra fylkeskommunen til å utforme vedtektene, slik at de ville være i tråd med Kulturdepartementets bestemmelser om spillemidler. Fylkeskommunen bisto foreningen i juni 2015 med avklaring på flere spørsmål om utforming av spillemiddelsøknaden. Foreningens søknad ble sendt til Stange kommune og, etter behandling der, videresendt til Hedmark fylkeskommunen Etter fylkeskommunens gjennomgang av søknaden og dens nødvendige vedlegg, ble foreningen gjort oppmerksom på følgende mangler ved søknaden: 1. Enkelte pristilbud manglet i dokumentasjon av prosjektets kostnadsoverslag 2. Prosjektbeskrivelsen manglet redegjørelse for kulturarenaens universelle utforming 3. Driftsbudsjettet manglet dekning for kapitalkostnadene Foreningen fikk ny frist til til å ettersende nødvending dokumentasjon. Hedmark fylkeskommune mottok et nytt driftsbudsjett fra foreningen. Denne økonomiske oversikten inneholdt inntekter og kostnader knyttet til både rehabiliteringsprosjektet og til ordinær foreningsdrift. Flere av beløpene lot seg ikke verifisere. Kontakt med Stange kommune bekreftet at også forventede og omsøkte prosjektinntekter var oppført som driftsinntekter. Fylkeskommunen ba derfor igjen foreningen om et reelt driftsbudsjett, som tar høyde for foreningens kapitalkostnader i de nærmeste fem år. Forslag til et slikt femårig driftsbudsjett ble oversendt foreningen som eksempel. Foreningen ønsket imidlertid å holde ved den innsendte oversikten. Fylkeskommunen gjentok derfor behovet for et reelt driftsbudsjett. Et møte ble satt opp med Hedmark fylkeskommune, Stange kommune og foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. Følgende avklaringer ble gjort: 1. Kostnadsoverslaget er i orden, gjennom ettersendte pristilbud 2. Prosjektbeskrivelsen er i orden, etter muntlig redegjørelse i møtet 3. Driftsbudsjettet mangler fortsatt spesifisering av inntektsgrunnlaget Foreningen fikk mulighet til å sende inn et korrigert driftsbudsjett.

9 Sak 191/16 Hedmark fylkeskommune mottok foreningens siste driftsbudsjett, med 95 % av inntektene oppført som «andre inntekter». Driftsbudsjettet egner seg dermed ikke til verifisering av 20 års bærekraftig drift. Foreningens forståelse av skillet mellom prosjektregnskap (knyttet til innkjøp og rehabilitering av Fredheim) og driftsregnskap (foreningens ordinære, årlige drift av huset, inkludert kapitalkostnader) fremstår fortsatt som noe uavklart. Hovedutfordringen forblir imidlertid foreningens finansiering av store kapitalkostnader i de nærmeste årene. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har i denne saken utført mer omfattende veiledning enn normalt i slike saker, gjennom både møter, telefonkontakt og epostkorrespondanse. Veiledningsinnsatsen har ført til at antallet mangler ved den opprinnelige søknaden er blitt redusert fra tre til én. Etter fristens utløp gjensto kun foreningens driftsbudsjett som mangelfull. Uten et realistisk, bærekraftig driftsbudsjett måtte denne søknaden avvises ved årets behandling av spillemiddelsøknader. Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus har varslet at de vil fornye sin søknad i Foreningen har nå mulighet til å korrigere og justere søknaden og dets driftsbudsjett, helst i samråd med kommunen og fylkeskommunen, slik at resultatet i neste behandlingsrunde for spillemidler (våren 2017) kan bli en annen. Konklusjon Fylkesrådet opprettholder sitt opprinnelige vedtak om avslag og etterkommer ikke klagen. Klagen videresendes dermed til Kulturdepartementet, som er klageinstans for fylkeskommunale vedtak angående spillemiddelsøknader.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 192/16 Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Brøttum Brass Saksnr.: Utvalg Møtedato 192/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram for Felles klagenemd med følgende forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Brøttum Brass. Vedlegg: - Klagen fra Brøttum Brass, 16/ Fylkesrådets vedtak, 16/ Søknad fra Brøttum Brass, 16/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 192/16 Saksutredning Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Brøttum Brass Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Brøttum Brass søkte om støtte fra generelle kulturmidler til konsertserie for Søknaden var datert 14. mars Søknaden ble sendt midt mellom de to søknadsrundene for ordningen, som har søknadsfrist 1. desember og 15. mai hvert år. Søknaden kunne derfor først behandles ved tildelingsrunde for høsten 2016, med frist 15. mai. Søknaden var på kr ,- ble ikke innstilt. I vedtaksbrevet står det at begrunnelsen for avslaget må sees i sammenheng med størrelsen på søknaden og liten ramme til fordeling. I klagen ber søker om at vi ser bort fra opprinnelig søknadsbeløp og ber om en ny behandling «hvor omsøkt beløp justeres ned til størrelsesorden kr Saksopplysninger fakta I den aktuelle søknadsrunden ble 55 søknader vurdert hvorav 17 ble innstilt. 38 søknader fikk avslag. Omsøkte midler beløp seg til 3,37 mill. kroner og det var kr ,- til fordeling. Av de 17 tildelte var samlet søknadssum kr ,-. I klagen nedjusteres opprinnelig søknadssum fra kr ,- til kr ,-. Klager ber altså om en ny vurdering. Vurderinger Det er den opprinnelige søknaden som må ligge til grunn for behandling av klagen. Når søknadsbeløpet nedjusteres, så må dette betraktes som en ny søknad. Avslaget bygger på den opprinnelige søknaden, og en ny justert søknad både når det gjelder omfang, innhold og søknadsbeløp vil ikke i ettertid kunne oppheve den vurderingen som ble gjort. Søker fremhever følgende fire punkter som begrunnelse for klagen (sitat): 1. Brøttum Brass er det ledende flaggskipet innen amatørkorpsbevegelsen i Hedmark, og vi syntes det er svært betenkelig dersom vår virksomhet til beste for regionens innbyggere ikke skal vurderes å kunne verdsettes med et sårt tiltrengt tilskudd fra fylkeskommunens kulturmidler. 2. De økonomiske premissene for å satse på kvalitet slik Brøttum Brass gjør, er svært krevende. Det er ikke enkelt å få inn tilstrekkelige kommersielle sponsorbidrag når de ikke har tilhørighet til noen by i fylket, men holder til på landsbygda på grensa til Lillehammer. 3. Søknaden ble innsendt 15. mars. Ved en ved en inkurie internt i fylkeskommunen ble den ikke journalført og behandlet. Dermed ønsker vi å endre omfanget/søknadsbeløpet.

12 Sak 192/16 4. Begrunnelsen for avslaget er størrelsen på søknaden og liten ramme til fordeling. De har forståelse for at det er liten ramme til fordeling, og ber om en ny vurdering hvor fylkeskommunen ser bort ifra det opprinnelige søknadsbeløpet. Avslutningsvis ber de om en ny behandling hvor søknadsbeløpet er nedskalert fra kr ,- til et sted mellom kr Kort vurdering av punktene: - Pkt. 1 og 2 er en mer generell beskrivelse av Brøttum Brass sin betydning og deres utfordringer med tanke på å opprettholde høyt nivå, skaffe finansiering m.m. Det er ikke vanskelig å kunne si seg enig i mye av deres vurderinger, men inneholder ingen konkrete momenter som tilsier at avslaget er fattet på feil grunnlag, saksbehandlingsfeil eller inneholder nye momenter i søknaden. - Pkt. 3 vurderes heller ikke relevant. At søknaden ble journalført langt senere enn innsendt, hadde ingen praktisk betydning for behandlingen ved tildelingsrunden for høst Søknaden måtte ha kommet innen fristen som var 1. desember 2015, for å gjelde de konsertene som skulle gjennomføres i perioden april - mai Tilskuddsordningen har to faste frister, så uansett om den hadde blitt journalført samme dato den ble sendt så ville den fortsatt bli vurdert i samme tildelingsrunde, altså etter 15. mai Pkt. 4 her nedjusteres hele søknadens omfang og søknadsbeløp. Dette blir å betrakte som en ny søknad og reelt sett gis derfor ingen argumenter for at avslaget på den opprinnelige søknaden var fattet på feil grunnlag. Det er avslaget på den opprinnelige søknaden det må ligge til grunn for å sende klage. Konklusjon Klagen frembringer ikke nye momenter som underbygger at vedtaket er fattet på feil grunnlag eller at det er gjort konkrete saksbehandlingsfeil. Fylkesrådet kan derfor ikke imøtekomme klagen. Fylkesrådet legger derfor klagen fram for endelig behandling i Felles klagenemd, med følgende forslag til innstilling: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Brøttum Brass.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 193/16 Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Hedmark Forfatterlag Saksnr.: Utvalg Møtedato 193/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Klagen fra Hedmark Forfatterlag tas til følge, og saken tas derfor til realitetsbehandling. 2. Søknad fra Hedmark Forfatterlag om tilleggsstøtte over ordningen Generelle kulturmidler avslås. Tiltaket det søkes støtte til faller ikke innenfor kriteriene for ordningen. Vedlegg: -Klagen fra Hedmark Forfatterlag, ref. 16/ Svarbrev vedtak om avslag, 16/ Søknad om økonomisk tilleggsstøtte, fra Hedmark Forfatterlag ref. 16/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 193/16 Saksutredning Klage på avslag - Generelle kulturmidler høst Hedmark Forfatterlag Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune mottok søknad fra Hedmark Forfatterlag i forbindelse med fordeling av generelle kulturmidler for høsten 2016 med søknadsfrist 15. mai. Søknaden var datert 22. mai Søknaden ble ikke behandlet siden den kom inn etter at søknadsfristen var ute. Det var en søknad til som kom inn etter søknadsfristens utløp. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen har mottatt klage fra Hedmark Forfatterlag på avgjørelsen med begrunnelsen at foreningen var i en omstillingsfase med skifte av tillitsvalgte. De ber om at søknaden blir vurdert på nytt. Hedmark forfatterlag mottar årlig støtte på kr fra Hedmark fylkeskommune over ordningen med driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene. Forfatterlaget har i tillegg blitt tildelt støtte for første halvår av de generelle kulturmidlene til aktiviteter rettet mot barn og unge. Søknaden for annet halvår er en søknad om tilleggsstøtte for inndekning av kostnader i tilknytning til annonsering i Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Selve søknaden ble ikke vurdert siden den kom inn etter fristens utløp. I behandlingen av de generelle kulturmidlene for høst 2016 var det to søknader som kom inn etter at søknadsfristen gikk ut. Fylkesrådet valgte allikevel å gi tilskudd til den ene av de to søkerne. Vurderinger Hedmark fylkeskommune er enig i at søknaden fra Hedmark Forfatterlag må behandles på lik linje med den andre søknaden som kom inn etter at søknadsfristen var gått ut. I henhold til forvaltningsloven er prinsippet om likebehandling ikke tilfredsstilt. Søker har derfor rett til å få sin søknad realitetsbehandlet på samme måte som de øvrige behandlede søknader. Fylkesrådet tar derfor klagen fra Hedmark Forfatterlag til følge og realitetsbehandler saken. Hedmark Forfatterlag omtaler sin søknad som tilleggsstøtte til inndekning av kostnader i tilknytning til annonsering i Østlendingen og Hamar Arbeiderblad. Fylkeskommunen er av den oppfatning at denne type utgifter må anses å være en del av forfatterlagets ordinære drift. Generelle kulturmidler skal primært gå til aktivitet og produksjon av kulturtiltak.

15 Sak 193/16 Konklusjon Klagen fra Hedmark Forfatterlag tas til følge, og saken tas derfor til realitetsbehandling. Søknad fra Hedmark Forfatterlag om tilleggsstøtte over ordningen Generelle kulturmidler avslås. Tiltaket det søkes støtte til faller ikke innenfor kriteriene for ordningen.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 194/16 Skog- og trestrategien Kompetanseprogrammet Saksnr.: Utvalg Møtedato 194/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at arbeidet med økt bruk av tre i bygg er en viktig del av Skog- og trestrategien, og bevilger inntil kr til arbeidet med «Kompetanseprogram for økt bruk av tre» i 2016 og Det forutsettes at Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark hver bevilger samme beløp. Pengene bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6110, prosjekt 2844 (Skog- og trestrategien) Vedlegg: - Rapport forprosjekt «Kompetanseprogram for økt bruk av tre» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 194/16 Saksutredning Skog- og trestrategien Kompetanseprogrammet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Som en del av Skog- og trestrategien er økt bruk av tre sentralt. Strategieierne opprettet i 2014 derfor et «Kompetanseprogram for økt bruk av tre» som skal sette fokus på bruk av tre i offentlige byggeprosjekter. Programmet skal vare ut 2017, der første del i ble organisert som et forprosjekt. En ønsker nå å videreføre og fullføre satsingen gjennom et hovedprosjekt i Videreføringen bygger på et godt arbeid i forprosjektet. Dette skal følge opp igangsatt arbeid og starte opp prosesser hos nye aktører. Saksopplysninger fakta I arbeidet med å øke bruken av tre i bygg er det viktig at det offentlige går foran. Dette er da også trukket fram spesifikt i skog- og trestrategien. For å bevisstgjøre og øke bruken av tre i offentlige bygg og nye utbyggingsområder ble det i 2014 opprettet et eget program for dette. Det er Tredriverne i fylkene som driver aktiviteten, og de skal fortrinnsvis arbeide mot kommuner, arkitekter, utbyggere og entreprenører. Tredrivernes oppgave er å styrke kompetansen innen bruk og utnyttelse av tre i bygg. Gjennom kompetanseprogrammet ønsker fylkeskommunene og fylkesmennene å informere om bærekraftige bygg, øke kompetanse om innovative anskaffelser og vise hvordan samarbeid og nettverk kan gjøre kommunene og andre tryggere i tidligfase i byggeprosjektene. Tiltak som seminarer og studieturer skal gi kommunene kjennskap til prosesser og offentlige anskaffelser på en ny måte. Kompetanseprogrammet ønsker å utnytte potensialet som ligger i at flere kommuner kan utgjøre «klynger» som kan følge hverandre gjennom anskaffelse og byggeprosesser for samme type bygg. Kontakter og nettverk på kryss av kommune- og fylkesgrenser vil derfor vektlegges. Kompetanseprogrammet samarbeider bl.a. med Treteknisk Institutt, Innovasjon Norge og leverandørprogrammet i regi av KS, Difi og NHO. Måten å jobbe på i prosjektet er nybrottsarbeid og alle trenger mer erfaring for å få til gode resultater. Prosessen starter med en samling der alle som har tilknytning til byggeprosesser i kommunen inviteres. Deretter gjennomføres en studietur og en leverandørkonferanse, og i tillegg kommer dialogmøter. Leverandørene er meget positive og etter arbeidet i forprosjektet er de i dialog med flere kommuner om deres ulike bygge-prosjekter. Det er viktig med klare føringer om at det skal bygges bærekraftige og klimavennlige bygg.

18 Sak 194/16 Målsettingen er å tilby alle kommunene i fylkene å delta i Kompetanseprogrammet, og Tredriverne skal besøke kommunestyrene med et innlegg om mulighetene til å bygge bærekraftig bygg. Økonomi Programmet skal sikre spesifikk innsats inn mot offentlige aktører, og skal dekke kostnadene utover arbeidsinnsatsen fra Tredriverne. Kostnadene forutsettes delt likt mellom de fire eierne av skog- og trestrategien, dvs prosjekteierne i denne sammenheng. Budsjett Tiltak Totalt Innleide foredragsholdere, fagpersoner og studieturer Finansiering Totalt Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark SUM Vurderinger Arbeidet med bevisstgjøring av relevante aktører i offentlig sektor mhp bruk av tre i bygg har kommet godt i gang i fylkene og det er viktig at dette videreføres. Noen kommuner er godt i gang, noen er i planleggingsfasen og noen er helt i starten. Det er flere eksempler på at planer endres helt fra bygg i stål og betong, til bruk av tre. Både Eiermøtet og Ledermøte for Skog- og trestrategien anbefaler videreføring og fullføring av prosjektet. Konklusjon Med bakgrunn i klare målsettinger om bygging av bærekraftige og klimavennlige bygg og økt bruk av tre, og betydningen av at det offentlige går foran som et godt eksempel for å nå målsettingene i skogog trestrategien for Hedmark og Oppland, bevilges det kr til hovedprosjektet som gjennomføres i Midlene dekkes av midler avsatt til næringsutvikling med særlig vekt på skog/tre.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 195/16 Høring - Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv Saksnr.: Utvalg Møtedato 195/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark mener at overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene vil innebære en fragmentering av fagmiljøer og behov for flere interkommunale løsninger. Dette er direkte i strid med de uttalte hovedformål som ligger til grunn for kommunereformen, og gir grunn til bekymring for om tilbudet til innbyggerne opprettholdes med samme kvalitet uavhengig av bosted. 2. Fylkesrådet vedtar for øvrig høringsuttalelse til høringsnotat Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. slik det fremgår av saken. Vedlegg: - Høringsbrev av Høringsnotat Oppfølging av Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 195/16 Saksutredning Høring - Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Regjeringen har igangsatt et arbeid med kommunereform, hvor det forutsettes endringer i kommunestrukturen gjennom sammenslåing til større og mer robuste kommuner. På bakgrunn av denne forutsetningen er det initiert overføring av flere oppgaver til kommunene, herav overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunalt til kommunalt nivå. Målet er iverksetting fra Stortinget besluttet i juni 2015 ved behandlingen av Meld.St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) at det offentliges ansvar for tannhelsetjenester bør overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Det er nå foreslått lovendringer for å tilrettelegge for denne oppgaveoverføringen. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i brev av ut et høringsnotat med forslag til lovendringer blant annet i forbindelse med oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen. Saksopplysninger fakta Det er lagt opp til at Stortinget skal ta stilling til en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur. Flere av de lovendringsforslag som fremkommer i dette høringsnotatet henger tett sammen med kommunereformen og gjennomføringen av denne. Dette gjelder særlig forslag om etablering av forsøksordning hvor større kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS), og overføring av ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har fremlagt et meget omfattende høringsnotat. I saken som fylkesrådet her har til behandling omhandles kun de forhold som berører overføring av tannhelsetjenesten til kommunene. Vurderinger Det har ligget til grunn som en forutsetning for overføring av tannhelsetjenesten til kommunene at overføringen skal skje til større kommuner enn dagens, i tråd med kommunereformens uttalte målsettinger. Det legges imidlertid i lovforslaget til grunn at overføring skal skje til hver kommune uavhengig av størrelse, slik sett en videreføring av generalistkommuneprinsippet. Forutsetningen for overføringen kan ikke ses å være oppfylt gitt det begrensede antall kommunesammenslåinger som det er oppnådd enighet om p.t. I Hedmark er det ingen av kommunene som har vedtatt sammenslåing eller er i prosess med tanke på sammenslåing.

21 Sak 195/16 Departementet omtaler selv denne utfordringen i høringsnotatet, hvor det sies at «det er en sentral forutsetning i Oppgavemeldingen at det fremover blir færre, men større kommuner som vil være i stand til å utføre nye oppgaver, blant annet på tannhelsefeltet. Utfordringen er å ivareta dette ansvaret i en situasjon med potensielt fortsatt mange små kommuner uten egen tannklinikk og ingen eller få private ytere av tannhelsetjenester. Utfordringen er også hvordan små kommuner skal oppfylle sitt ansvar for at odontologiske spesialisttjenester er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Departementet legger til grunn at interkommunalt samarbeid kan være en av flere løsninger på disse utfordringene.», jf. høringsnotatet side 90. Etter fylkesrådets oppfatning foretas det her en sirkelargumentasjon: det er et av hovedformålene med kommunereformen at den enkelte kommune gjennom sammenslåing med andre skal bli sterkere og behovet for interkommunalt samarbeid mindre. Dette er også forutsetningen for overføring av tannhelsetjenesten. Mange kommuner vil imidlertid fortsatt være små, og det er følgelig vanskelig å yte gode tannhelsetjenester. Da kan kommunene løse dette gjennom interkommunalt samarbeid. Det er for fylkesrådet vanskelig å anerkjenne dette som en forsvarlig måte å ansvarsplassere en viktig del av helsetjenesten til landets innbyggere. I høringsnotatet sies det at: «Dersom interkommunalt samarbeid får et betydelig omfang, vil dette på kort sikt kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser for samarbeidende kommuner. Det er grunn til å anta at dette særlig vil gjelde kommuner med lavt innbyggertall i områder med spredt bosetting. På lang sikt vil imidlertid interkommunalt samarbeid kunne medføre stordriftsfordeler og innsparinger.», jf. høringsnotatet side 250. Det er mulig at det siste er riktig sett opp mot alternativet at hver kommune driver tjenesten for seg, men det er åpenbart ikke riktig sett mot nåværende løsning hvor tannhelsetjenesten driftes regionalt. Da blir det ikke stordriftsfordeler av å overføre det til kommunene, selv om noen av kommunene i hvert fylke velger å samarbeide. Det genereres tvert imot smådriftsulemper. Implementering av dagens tannhelselov i helse- og omsorgstjenesteloven Fylkesrådet anser at departementet i sitt lovforslag har gjort et grundig arbeid knyttet til overføring av gjeldende tannhelsetjenestelov til ny lovforankring. Det oppleves som relevant at dagens tannhelselov implementeres i helse og omsorgstjenesteloven som kommunen styrer etter for øvrig, og at gruppene som loven skal omfatte har samme ordformulering. Dette ville være en styrke også dersom overføringen ikke skulle bli vedtatt av Stortinget, og tannhelseloven derved forblir egen særlov. Fylkesrådet anser det imidlertid bekymringsfullt at mye av detaljeringen i ny lov skal utarbeides i forskrift og dermed ikke behandles politisk. Fylkesrådet støtter at rett til tannhelsetjenester for innsatte i fengsel lovfestes. Ansvar for tannhelsetjenester på institusjoner i spesialisthelsetjenesten

22 Sak 195/16 Departementet har foreslått at kommunen skal ha ansvaret for tannhelsetjenester på helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten. Staten har satt i gang forsøksprosjekter på flere sykehus i landet hvor det er sykehusene som er prosjekteier. Bakgrunnen for disse forsøksprosjektene var en oppfatning om at sykehusene i hovedsak ikke hadde noe eierforhold til tannhelsetjenester, og at kvaliteten var for dårlig på infeksjonssanering i munnhulen i forhold til pasienter som ville få nedsatt immunforsvar etter behandling på sykehus (f.eks. kreft, transplantasjoner, andre pasienter på immunsuppressiva). Disse forholdene vil neppe bli annerledes om det er fylkeskommunene eller kommunene som yter tannhelsetjenester. Ved å tilsette tannhelsepersonell på sykehus håpet man på å utvikle et tverrfaglig samarbeid mellom tannhelsetjeneste og andre fagområder på sykehus. Tjenesteyting fra to forskjellige forvaltningsnivå kan også føre til barrierer med for eksempel to forskjellige elektroniske journalsystemer. Fylkesrådet stiller seg spørrende til hvorfor man har valgt å fravike tankene om bedre tverrfaglig samarbeid på sykehus uten å ha evaluert prøveprosjektene. Kommunalt ansvar for tannhelsetjenester på institusjoner i spesialisttjenesten har også en økonomisk side. Kommuner som er vertskommuner for store regionale institusjoner (regionsykehus, psykiatriske sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, rusinstitusjoner) vil med dette pådra seg store ekstrautgifter. En mulig løsning kan være å tilskuddsfinansiere tannbehandling på slike institusjoner slik man gjør med tannbehandling til de innsatte i fengslene. Forholdet til folketrygdloven I ny 3-2 b heter det: «Kommunen kan i tillegg gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre pasient- og brukergrupper enn de som fremgår av første ledd.» Dette er en videreføring av nåværende formulering i tannhelsetjenestelovens 1-3 e: «Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.» Noen få fylkeskommuner har fylkeskommunale vedtak om gruppe e. En barriere for slike vedtak er at personer som defineres inn i slike grupper mister retten til stønad etter folketrygdloven etter 5-6, fordi det ikke gis stønad etter folketrygdloven til personer som har rettigheter etter annen lovgivning. Dersom departementet vil stimulere til kommunale vedtak etter ny paragraf 3-2 b, bør departementet vurdere forholdet mellom folketrygdloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Dekning av skyssutgifter Departementet foreslår at kommunene selv skal lage forskrifter til dekning av skyssutgifter. Skyssutgiftene vil variere stort fra sentrale strøk til deler av landet hvor det er store reiseavstander. Siden kommunene selv lager forskriftene, vil kommunene enkelte steder i landet risikere å betale store reisekostnader når innbyggere skal til spesialist eller annen sentralisert tannhelsetjeneste. Det kan føre til at tjenestene ikke blir tilgjengelige for enkelte pasienter. Fylkesrådet foreslår at kommunene lager forskrifter innenfor egne kommunegrenser. I de tilfellene hvor pasientene må reise ut av kommunen for å få tilgang til nødvendige

23 Sak 195/16 tannhelsetjenester foreslår fylkesrådet at pasientene får dekket reisekostnadene etter syketransportforskriften eller pasientreiseforskriften. En slik reisedekning vil også fjerne en av barrierene for den kommunale helsetjenesten i grisgrendte strøk til å sørge for at pasientene ikke får underbehandling når det gjelder spesialisttjenester. Økonomisk oppgjør mellom fylkeskommunene og staten Det fremgår av høringsnotatets punkt at: «Detaljene i virksomhetsoverdragelsen og det økonomiske oppgjøret mellom fylkeskommunen og kommunen forutsettes imidlertid basert på avtale mellom partene uten statens deltakelse». Hedmark fylkeskommune mener at det økonomiske oppgjøret mellom fylkeskommunene og staten er for enkelt håndtert i departementets utredning. Det vurderes ikke som hensiktsmessig eller effektivt at hver og en fylkeskommune skal forhandle med hver og en kommune i fylket om hvordan det økonomiske oppgjøret skal skje. Det forutsettes at staten utarbeider mer konkrete retningslinjer for dette. Slike retningslinjer bør blant annet tydeliggjøre om trekket i fylkeskommunenes rammetilskudd som følge av ansvarsoverføringen av tannhelsetjenesten skal foretas på grunnlag av regnskapstall i fylkeskommunene, eller med utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunene. Hedmark fylkeskommune anbefaler at det økonomiske oppgjøret i størst mulig grad baserer seg på data fra inntektssystemet og i mindre grad på faktisk regnskapsførte utgifter til tannhelsetjenesten i året/årene før ansvarsoverføringen. Gjennom å trekke ut tilskuddet til tannhelsetjenesten gjennom rammetilskuddet på overordnet nivå, oppnår man en mest mulig objektiv behandling som ikke åpner opp for strategisk regnskapsføring i forkant av ansvarsoverføringen. Økonomisk oppgjør mellom staten og kommunene I høringsnotatets punkt står det at: «Departementet viser til at det er en sentral forutsetning i Oppgavemeldingen at det fremover blir færre, men større kommuner som vil være i stand til å utføre nye oppgaver, blant annet på tannhelsefeltet.» Innen fristen for vedtak er status at et meget begrenset antall sammenslåingsprosjekter er vedtatt. Fylkesmennene skal avgi sine tilrådinger innen Med et fortsatt kommuneantall på ca. 400, stiller Hedmark fylkeskommune spørsmål om forutsetningen bak reformen er oppfylt. Dette er bekymringsfullt sett opp mot kvaliteten i tannhelsetjenesten. Det er også bekymringsfullt med tanke på finansiering av tjenesten i kommunene.

24 Sak 195/16 Det ligger an til å bli en situasjon med overføring av oppgaver fra store og robuste enheter (18 fylkeskommuner) til hundrevis av enheter av svært variabel størrelse. Det er all grunn til å tro at overføringen til kommunene vil utløse et stort antall interkommunale selskaper og avtaler. Dette vil i tillegg til økte driftskostnader også øke den juridiske kompleksiteten i den samlede tannhelsetjenesten. Summen av dette vil realistisk sett innebære at kommunene vil ha behov for mer midler til drift av tannhelsetjenesten enn hva fylkeskommunene har. Hedmark fylkeskommune er ut fra dette bekymret for at staten antar at oppgjøret kan bli et null-sumspill for staten. Dersom det legges opp til at staten trekker tannhelsetjenestens andel ut av rammetilskuddet til fylkeskommunen og tilfører samme beløp til kommunenes rammetilskudd, er det en klar risiko at kommunene ikke tilføres tilstrekkelig med midler til å klare oppgaven. Dersom kommunene ikke kan utføre oppgavene med samme økonomiske ramme som fylkeskommunene, må staten finansiere mellomlegget. Hedmark fylkeskommune vil motsette seg en situasjon der fylkeskommunene trekkes for den rammen kommunene realistisk sett trenger. Da vil fylkeskommunens øvrige tjenesteområder rammes av denne reformen. Staten legger opp til å gjennomføre reformen vel vitende om at forutsetningene bak den ikke er oppfylt. I de fleste andre reformer samler man mange små enheter til færre større enheter, blant annet for å oppnå stordriftsfordeler. I denne reformen må staten derfor belage seg på at det koster mer å la kommunene ha ansvar for tannhelsetjenesten (smådriftsulemper), enn det gjør at fylkeskommunene har ansvaret. Overføring av eiendommer Departementet skriver i punkt at man legger til grunn «at det er den kommunen der henholdsvis tannklinikken og det regionale odontologiske kompetansesenteret er lokalisert, som i utgangspunktet blir eierkommunene ved oppgaveoverføringen. Eierkommunen står deretter fritt til å inngå avtale om eierskap og samarbeid om drift av tannklinikk med nærliggende kommuner». Det bør legges sterkere føringer knyttet til dette. Det er i dag om lag 45 kommuner som ikke har en tannklinikk, samt at om lag samme antall har åpent bare noen dager i uken og der de ansatte deler sin tid mellom flere tannklinikker. Dette vil føre til at en rekke kommuner blir eiere av tannklinikker mens ganske mange ikke blir det. Dette vil kunne oppfattes urettferdig for kommunene, og det er ingen garantier for at kommunene ønsker å samarbeide om eksisterende klinikker. Dette kan medføre utfordringer både for eierkommunen og for kommuner uten klinikk. Tannhelsetjenesteloven forutsetter ikke fylkeskommunalt eierskap til tannklinikkene. I forslaget fra departementet synes det imidlertid å være forutsatt at de av tannklinikkene som er i fylkeskommunalt eierskap skal overføres til kommunene. I de tilfeller at tannklinikkene er bygget som del av annen fast eiendom eid av fylkeskommunen, som det forutsettes at fylkeskommunen skal fortsette å ha eierskap til etter virksomhetsoverføringen, kan det ikke være meningen at det skal foretas en seksjonering for at kommunen skal overta den del av den faste eiendommen som benyttes til tannklinikk. I slike tilfeller legger Hedmark fylkeskommune til grunn at eierskapet til

25 Sak 195/16 tannklinikken forblir hos fylkeskommunen og at kommunen forpliktes til å inngå leieavtale med fylkeskommunen for lokalene hvor tannklinikken er lokalisert ved overføringstidspunktet. Det bør presiseres at kommunen forpliktes å inngå en langsiktig leieavtale. I motsatt fall vil fylkeskommunen kunne bli sittende med potensielle gjeldsforpliktelser knyttet til lokalene, som så i tillegg vil kreve betydelige kostnader for istandsetting til annet formål. Fylkesrådet er kjent med at i hvert fall Nord-Trøndelag fylkeskommune også har noen tannklinikker i samme bygg som sine videregående skoler, og det antas at tilsvarende gjelder flere. Forslaget til ny 13-4 siste ledd i helse- og omsorgstjenesteloven må ikke misforstås til at kommunene ensidig kan påberope eiendomsrett der klinikken er en del av et øvrig fylkeskommunalt bygg. Bestemmelsen fremstår noe uklar på dette punktet. Departementet foreslår at overføring av formuesposisjoner skal foregå etter kontinuitetsprinsippet. Hedmark fylkeskommune forutsetter at hjemmelen til fast eiendom likevel blir overført til kommunen i de tilfeller der tannklinikken ikke er en del av en større fylkeskommunal eiendomsmasse (eksempelvis en skole), slik at grunnboken stemmer med de faktiske forhold og sørger for legitimitet til kommunen som ny eier av eiendommen. Fylkesrådet legger til grunn at lovfesting av kontinuitetsprinsippet medfører at overføringen skal skje fritt for dokumentavgift og transaksjonsgebyrer eller kostnader som påløper ved å klargjøre eiendommen for overdragelse. Departementet foreslår at virksomhetsoverføringen skal skje vederlagsfritt. Samtidig er det i høringsnotatet foreslått at det økonomiske oppgjøret i forbindelse med overføring av formuesposisjonene skal være gjenstand for avtale mellom partene. Hedmark fylkeskommune forstår dette slik at departementet unntaksvis åpner for vederlag mellom partene der det synes hensiktsmessig og partene kommer til enighet. I motsatt fall mener vi at disse punktene er motstridende og må klargjøres ytterligere. Hedmark fylkeskommune mener at en vederlagsfri overføring av eiendom forutsetter at gevinst ved et eventuelt senere salg av fast eiendom, som er overført til kommunene i forbindelse med overføring av tannklinikkene, tilfaller fylkeskommunen dersom salget skjer innen en gitt tid, f.eks. 5-7 år, etter at overføringen har funnet sted. Overtakelse av fylkeskommunens gjeldsansvar Det fremgår av utredningens punkt at kommunene skal overta fylkeskommunenes gjeldsforpliktelser knyttet til virksomhetene og at dette skal være gjenstand for avtale mellom fylkeskommunen og de respektive kommuner. Det henvises i utredningen til prinsippet som ble brukt i forbindelse med sykehjemsreformen der «kommunen skulle overta samtlige gjeldsforpliktelser som ikke var nedbetalt og som skrev seg fra oppføring eller ombygging av eller utstyr til institusjonene.»

26 Sak 195/16 Hedmark fylkeskommune vil bemerke at rammene for budsjettering av investeringer i henhold til kommuneloven er at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen. Dette betyr at finansieringen ikke fordeles på det enkelte investeringsprosjekt. Dette er presisert i Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober Det vil derfor ligge en utfordring i å finne ut av hva gjeldsforpliktelsene er knyttet til de enkelte investeringsprosjektene. Ansvar for de regionale odontologiske kompetansesentrene Departementet mener at kommunene også bør overta eierskapet til de seks regionale odontologiske kompetansesentrene, lokalisert i Oslo, Arendal, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hedmark fylkeskommune er ikke enig i denne vurderingen. Departementet kommenterer også selv i utredningen at: «Det vil generelt kunne være utfordrende for eierkommunen for et regionalt odontologisk kompetansesenter å samarbeide med et stort antall andre kommuner innenfor fylket/regionen». Hedmark fylkeskommune slutter seg til vurderingen av at dette vil bli utfordrende. Det vurderes som en bedre løsning at staten overtar ansvaret for de regionale odontologiske kompetansesentrene. Når det gjelder Tannhelsetjenestens kompetansesenter øst (TKØ) er situasjonen at Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har trådt ut av samarbeidet. Dersom staten ikke overtar ansvaret, slik som anbefalt over, påpeker Hedmark fylkeskommune at det er urimelig at Oslo kommune skal overta eierskapet til klinikken uten å kompensere de tre gjenværende eierne for drift og investeringer i perioden fra Oslo kommune gikk ut til kommunene overtar. Overføring av ansatte gjennom virksomhetsoverdragelse Forutsatt endelig vedtak om overføring til kommunene er fylkesrådet enig i at de ansatte i tannhelsetjenesten overføres til kommunene i tråd med arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. Det gir en forutsigbarhet for prosess, rettigheter og plikter for alle parter. Det er imidlertid uavklarte problemstillinger knyttet til denne konkrete overdragelsen. I en ordinær situasjon hvor virksomhetsoverdragelse er aktuelt er det gjerne tale om to arbeidsgivere, en som avgir ansvaret og en som overtar det. Her vil det være mange arbeidsgivere som får ansatte overdratt til seg fra en avgivende virksomhet. For de ansatte som har sitt arbeidsforhold på klinikkene i kommunene, vil det være kommunen hvor klinikken ligger som må overta arbeidsgiveransvaret. Det er imidlertid ikke offentlig tannklinikk i alle kommuner. Det kan derfor være en viss grad av tilfeldighet knyttet til at en kommune får arbeidsgiveransvaret for flere ansatte, mens nabokommunen ikke får det. Nabokommunen er likevel pliktig å gi de lovpålagte tjenestene til sine innbyggere, men vil da i praksis være avhengig av samarbeidsavtale med nabokommunen dersom de ikke skal bygge opp sin egen tannhelsetjeneste. Det ligger også en

27 Sak 195/16 utfordring i virksomhetsoverdragelse av ansatte som har delt arbeidstid mellom to eller flere klinikker som ligger i ulike kommuner. Det fremstår i tillegg som uavklart hvilken kommune de ansatte i tannhelsetjenestens sentraladministrasjon skal overføres til, dvs. fylkestannlegen og dennes medarbeidere. Skal disse overføres til kommunen hvor de pr. i dag har sin kontorplassering? Fylkeskommunen kan ikke komme i den situasjon at det er avhengig av forhandlinger med kommunene hvilke medarbeidere som skal overføres til hvilken kommune. Andre forhold Gjennomføringen av reformen vil kreve betydelige ressurser til forberedelse og gjennomføring av en forsvarlig overføring fra fylkeskommunene og kommunene. Dette er arbeid som ikke kan dekkes innenfor rammene av dagens finansiering av tannhelsetjenesten, som er forutsatt å gå til oppfølging og behandling av pasienter. Vi finner ikke at nødvendige midler til omstillingsarbeidet i reformen er omtalt i høringsnotatet. Fylkesrådet forutsetter at det avsettes sentrale omstillingsmidler Fylkeskommunene har i dag ansvar for koordinering av gjennomføring av praksisperioder for bachelor-studentene i tannpleie. Fylkesrådet ser store utfordringer med at dette ansvaret overføres til alle kommunene. Det krever en mer overordnet og samordnende forankring, og bør slik sett forbli et regionalt ansvar. Konklusjon Fylkesrådet mener at overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene vil innebære en fragmentering av fagmiljøer og behov for flere interkommunale løsninger. Dette er direkte i strid med de uttalte hovedformål som ligger til grunn for kommunereformen, og gir grunn til bekymring for om tilbudet til pasientene opprettholdes med samme kvalitet uavhengig av bosted. Fylkesrådet avgir for øvrig høringsuttalelse i tråd med hva som fremgår av saken.