Side : 1 av 2 Godkjent av: Dato : Utgave :

Transkript

1 Policy for risikostyring innen HMS-området Side : 1 av 2 UiO skal ha et utviklende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte og læringsmiljø for studenter, være en handlingsdyktig, inkluderende og lærende organisasjon, ha tilgjengelige, funksjonelle og sikre bygninger og være en fullt forsvarlig virksomhet overfor ytre miljø Mål UiOs HMS-mål skal nås ved bruk av risikostyring, god ledelse, gode arbeidsrutiner og adekvat opplæring. UiO skal arbeide for å aktivt identifisere aktuelle HMS-risikoer gjennom et kontinuerlig forbedringsarbeid, ved utøvelse av tydelig ledelse og ved medvirkning fra de ansatte. Begreper HMS-området omfatter arbeidsmiljø (både psykososialt, organisatorisk og fysisk/kjemisk/biologisk), brann- og elsikkerhet, forurensning og strålevern (regulert i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen). HMS-systemet skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen samt interne mål, policyer og rutiner. Risiko defineres i forhold til sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og den forventede konsekvensen hendelsen medfører dersom den inntreffer. Risikostyring er en kontrollert metode for å sikre seg at man når målet for HMS-arbeidet. Er utformet for å kunne identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko slik at den totale risikoen er innenfor akseptert nivå. Gjennomføres av virksomhetens ledelse, øvrige ansatte og studenter. Anvendes i fastsettelse av strategi og planer for i rimelig grad å sikre oppnåelse av HMS-målene. Risikovurdering innebærer å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko og å identifisere tiltak som kan redusere risikoen. Organisering av arbeidet UiO skal ha et tilstrekkelig antall policyer og fellesrutiner på institusjonsnivå. Den enkelte enhet må utvikle nødvendige lokale rutiner på grunnlag av HMS-mål, policyer og lokale risikoforhold for å sikre implementering av HMS-systemet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalgene (AMU/LAMU) skal være involvert i arbeidet. Ledere på alle nivåer er ansvarlige for at rutinene er kjente og etterleves. Den enkelte ansatte og student har ansvar for å følge rutinene.

2 Policy for risikostyring innen HMS-området Risikovurdering Side : 2 av 2 Risikovurderinger skal gjøres på alle enhetsnivå. Avhengig av risiko skal risikovurderinger gjennomføres ned til prosedyrenivå til risikoen er under kontroll. Risikovurderinger skal gjøres skriftlig og arkiveres. Risikovurderinger skal revideres jevnlig. Opplæring Ledere, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, lokale HMS- og strålevernskoordinatorer og den enkelte ansatte skal ha opplæring tilpasset sine behov. Studentene skal også ha opplæring innen HMS, spesielt knyttet til brannvern, feltarbeid, praksisarbeid og laboratoriearbeid. Rapportering Arbeidet med risikostyring rapporteres til enhetens styre og relevant arbeidsmiljøutvalg. Vedtatt av: Dato: Revisjon/Versjon: Referanser 1. Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). 2. Lov 11. juni 1976 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). 3. Lov 12. mai 2000 nr 36: Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernsloven). 4. Lov 13. mars 1981 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 5. Lov 14. juni 2002 nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 6. Lov 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). 7. Lov 2. april 1993 nr 38: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven). 8. Lov 24. mai 1929 nr 04: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven).

3 Policy for risikostyring på laboratorier Side : 1 av 3 UiO skal ha risikoen på laboratoriene under kontroll ved bruk av risikovurderinger (risikostyring) og gode rutiner for arbeidet. Mål Arbeid på laboratorier ved UiO skal foregå på en sikker måte. God kontroll med risikoen skal oppnås ved å identifisere risikoen, kartlegge omfanget og deretter vurdere og sette inn tiltak. Begreper Risiko defineres i forhold til sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og den forventede konsekvensen hendelsen medfører dersom den inntreffer. Risikostyring er en kontrollert metode for å sikre seg at man når målet for HMS-arbeidet. Er utformet for å kunne identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko slik at den totale risikoen er innenfor akseptert nivå. Gjennomføres av virksomhetens ledelse, øvrige ansatte og studenter. Anvendes i fastsettelse av strategi og planer for i rimelig grad å sikre oppnåelse av HMS-målene. Risikovurdering innebærer å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko og å identifisere tiltak som kan redusere risikoen. Sikker jobb analyse er en detaljert gjennomgang av en arbeidsoperasjon for å klargjøre hvilke faremomenter det må tas hensyn til og hvordan disse skal håndteres, for eksempel med opplæring, sikringsutstyr eller personlig verneutstyr. Tiltak Korrigerende tiltak iverksettes for å fjerne årsaken til en uønsket situasjon. Forebyggende tiltak iverksettes for å hindre at uønskede situasjoner oppstår. Organisering Den enkelte enhet må utvikle nødvendige lokale rutiner. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal være involvert i arbeidet. Ledere på alle nivåer er ansvarlige for at rutinene er kjente og etterleves. Den enkelte ansatte og student har ansvar for å følge rutinene. Risikovurderinger Risikovurderinger skal gjennomføres i tråd med interne rutiner, regelverk og allment aksepterte standarder.

4 Policy for risikostyring på laboratorier Spesielt fokus rettes mot: opplæring substitusjon arbeidsforhold generelt lagringsforhold intern transport avfallshåndtering og utslipp beredskap brannforebyggende tiltak Side : 2 av 3 Personer anses å være i en risikoutsatt gruppe dersom de arbeider med følgende faktorer: strålekilder CMA- kjemikalier (kreftfremkallende, mutagene eller allergifremmende) meget giftige eller reproduksjonsskadelige kjemikalier biologiske faktorer i faregruppe 3 og 4 GMO (genmodifiserte organismer) nanopartikler Arbeidssituasjonen til de som er i en risikoutsatt gruppe, skal kartlegges og vurderes mhp eksponering. Da må som et minimum følgende faktorer vurderes: Behov for, bruk av og kvalitet på sikringsutstyr (f.eks. avtrekk). Behov for, bruk av og kvalitet på personlig verneutstyr, inkludert vedlikehold. Hvilke forebyggende tiltak for øvrig som er iverksatt og effekten av disse. Hvilke opplæringstiltak som er gjennomført. Hvilken beredskap som er utviklet. Laboratorienes infrastruktur Dersom eksponering anses sannsynlig og det er metoder for å avklare om det forekommer eksponering, skal det gjennomføres målinger. Dersom ansatte eller studenter anses eksponert for helseskadelige stoff, skal: arbeidsmetodene gjennomgås for å redusere eller stoppe eksponeringen. ansatte og/eller studenter tilbys egnet helseundersøkelse. ansatte og/eller studenter vurderes mht registrering i arbeidstakerregistret som ligger i ECOonline. Opplæring Den enkelte skal ha tilstrekkelig opplæring til å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte og til å forstå betydningen av å arbeide på en sikker måte. I tillegg til opplæring i lokale rutiner, bør det gis generell opplæring i laboratoriesikkerhet og UiOs

5 Policy for risikostyring på laboratorier Side : 3 av 3 fellesrutiner. Opplæringen må dokumenteres, både hvilken opplæring som er gitt og hvem som har fått opplæringen. Rapportering Uønskede hendelser rapporteres i henhold til enhetens interne rutiner. Dato og Sign. Referanser 1. Forskrift 19. desember 1997 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen. 2. Forskrift 14 juni 1985 nr 1157: Forskrift om arbeid med ioniserende stråling. 3. Forskrift 08. juni 2009 nr. 602: Forskrift om håndtering av brannfarlige, reksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff). 4. Forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). 5. Forskrift 25. august 1995 nr 768: Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. 6. Forskrift 27. april 2010 nr 605: Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen. 7. Forskrift 30. april 2001 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). 8. Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

6 Policy for arbeid med strålekilder Side : 1 av 3 Det skal være trygt å arbeide med strålekilder ved UiO. Prinsippet om at stråleeksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig skal være førende. Mål Arbeid med strålekilder skal ikke føre til unødvendig eksponering av brukere eller andre personer, bruk av risikovurderinger og tilstrekkelig opplæring skal sikre dette. All bruk av strålekilder skal rapporteres til enhetens ledelse samt HMS-stab i Organisasjons- og personalavdelingen (OPA) ved sentral strålevernskoordinator for UiO. Begreper Med strålekilder menes følgende strålekilder slik de er definert i Strålevernsforskriften (1): Radioaktive kilder (over unntaksgrensen i strålevernforskriften) Laser klasse 3b og 4 UVC kilder Røntgenapparater Akseleratorer Magnetfelt og andre ikke-ioniserende strålekilder som kan føre til at fastsatte grenseverdier (i regelverket) kan overskrides. Organisering av arbeidet UiO har en sentral strålevernskoordinator plassert i HMS-stab. Sentral strålevernskoordinator skal koordinere strålevernsarbeidet ved UiO og rapportere til UiOs øverste ledelse. Sentral strålevernskoordinators oppgaver i forhold til strålevernsmyndighetene er å: Være kontaktpunkt for myndighetene i forbindelse med strålevernstilsyn og -uhell Utforme søknader til aktuelle myndigheter Utforme/koordinere rapporter til Statens strålevern etter gjeldende forskrifter og pålegg (2) o årsrapport o melding av strålekilder o melding av uhell Før arbeid med strålekilder igangsettes skal enhetens ledelse utpeke en lokal strålevernskoordinator som skal: koordinere strålevernsarbeidet lokalt (opplæring, skjerming, verneutstyr, etc.) ha oversikt over det arbeidet som foregår ha tilstrekkelig kjennskap til regelverket rapportere strålebruken til både enhetens ledelse og sentral strålevernskoordinator for UiO

7 Policy for arbeid med strålekilder Side : 2 av 3 konsultere med sentral strålevernskoordinator ved større endringer i arbeidet (nye laboratorier, bruk av større mengder radioaktivitet, eller ved anskaffelse av strålegivende utstyr) Det kan utpekes flere lokale strålevernskoordinatorer ved en enhet dersom enheten finner det hensiktsmessig. Hvem som er utpekt som lokal strålevernskoordinator rapporteres til sentral strålevernskoordinator for UiO. Den enkelte som jobber med strålekilder skal gjennomgå påkrevd opplæring og følge de fastsatte rutinene. Risikovurdering Alt arbeid med strålekilder skal risikovurderes skriftelig før arbeidet igangsettes og risikovurderingen skal oppbevares. (j.fr. Strålevernforskriften (1) og Internkontrollforskriften (3)). Opplæring Alle som skal arbeide med strålekilder skal gjennomgå opplæring i strålevern som minimum tilfredsstiller myndighetenes krav/anbefalinger. Opplæringen kan ha en generell tilnærming til strålevern, men det må også gis opplæring i lokale prosedyrer og rutiner. Personer som oppholder seg i/har adgang til rom der andre bruker strålekilder skal også ha tilstrekkelig opplæring. Gjennomgått opplæring skal dokumenteres. Rapportering Omfanget av strålebruken skal hvert år innen 15. februar rapporteres på fastsatt skjema til enhetens ledelse og sentral strålevernskoordinator. Anskaffelse og avhending av strålekilder, unntatt åpne radioaktive kilder, skal fortløpende rapporteres til sentral strålevernskoordinator. Anskaffelse og avhending av åpne radioaktive kilder skal kun rapporteres i årsrapporten. Uhell og andre uønskede hendelser skal rapporteres fortløpende til enhetens ledelse og sentral strålevernskoordinator. Sentral strålevernskoordinator har ansvar for å rapportere til Statens strålevern. Dato og Signatur Referanser 1. Forskrift 29. oktober 2010 nr 1380: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). 2. Statens strålevern. Godkjenninggsbrev for bruk av strålekilder...

8 Policy for arbeid med strålekilder Side : 3 av 3 3. Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). 4. Forskrift 27. april 2010 nr 605: Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen. 5. Forskrift 14 juni 1985 nr 1157: Forskrift om arbeid med ioniserende stråling.

9 Policy for kjemikaliehåndtering Side : 1 av 2 Arbeid med kjemikalier ved UiO skal være trygt. Ved UiO skal kjemikalier og kjemikalieavfall håndteres slik at det ikke utgjør en uakseptabel risiko for det ytre miljøet. Det minst farlige kjemikaliet i forhold til arbeidsmiljø og ytre miljø skal velges, når det fins valgmuligheter. Mål Arbeidet med kjemikalier skal utføres på slik måte at ansatte og studenter blir utsatt for så lav eksponering som praktisk mulig og i alle tilfeller innenfor grenseverdier i regelverket. UiO skal ha oversikt over hvilke kjemiske stoff som er i lokaler eid eller leid av UiO og hvilken potensiell fare disse kjemikaliene representerer. Begrep Risiko defineres i forhold til sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og den forventede konsekvensen hendelsen medfører dersom den inntreffer. Risikovurdering innebærer å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko og å identifisere tiltak som kan redusere risikoen. Eksponering vil si at ansatte eller studenter har pustet inn eller fått i seg kjemikalier ved opptak gjennom hud eller ved svelging. Romansvarlig skal ha tilsyn med og kjennskap til den virksomhet som foregår i rommet. Organisering av arbeidet Enhetens leder peker ut romansvarlig og gir vedkommende nødvendige fullmakter. Romansvarlig rapporterer til leder for den enheten som disponerer laboratoriet. Den enkelte ansatte og student som bruker kjemikalier skal gjennomgå nødvendig opplæring og følge de fastsatte rutinene. Risikovurdering Risikovurderinger skal gjennomføres i tråd med interne rutiner, regelverk og allment aksepterte standarder. Se spesielt policy for risikostyring på laboratorier. Opplæring Alle som arbeider med kjemikalier må ha tilstrekkelig opplæring både i håndtering av kjemikalier generelt og kjemikalienes virkning på helse og miljø. Alle skal tilgang til oppdaterte sikkerhetsdatablader med informasjon om helse-, miljø- og brannfare ved kjemikaliene de arbeider med. De skal også ha opplæring i hvordan de skal forholde seg ved en uønsket hendelse.

10 Policy for kjemikaliehåndtering Rapportering Side : 2 av 2 Dersom ansatte eller studenter har blitt eksponert for kjemiske stoff med en slik faregrad at regelverket krever at de registreres særskilt, så skal enheten rapportere dette til HMS-stab i Organisasjons- og personalavdelingen (OPA). Dato, sign Referanser 1. Forskrift 30. april 2001 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). 2. Forskrift 16. juli 2002 nr 1139: Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. 3. Forskrift 30. mai 2008 nr 516: Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). 4. Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

11 Policy for gravide som er tilknyttet laboratorier Side : 1 av 3 Ansatte og studenter som er gravide og som har oppgaver knyttet til laboratorier, skal være sikre på at de ansvarlige for laboratoriet eller kurssalen har vurdert risikoen ved å arbeide der og kan veilede om de muligheter for tilrettelegging som foreligger ved UiO. I sin risikovurdering skal de ansvarlige benytte innspill fra bedriftshelsetjenesten og eventuelt nasjonal ekspertise ved STAMI. Mål Ansatte og studenter som er gravide og har oppgaver på laboratorier eller kurssaler, skal sikres et trygt arbeids- og læringsmiljø tilpasset at hun er gravid. Arbeids- og læringsmiljøet skal også kunne oppleves sikkert. Dersom det er nødvendig med endringer i arbeidsoppgaver, skal UiO finne tilpasninger så langt dette er mulig. Begreper Reproduksjonsskadelige kjemikalier: Reproduksjonsskader inkluderer både reduksjon i mannlig og kvinnelig reproduksjonsfunksjoner eller -evne, og ikke-arvelige skader i avkommet. Skader på avkommet omfatter i videste forstand enhver påvirkning på den normale utviklingen av avkommet, både før og etter fødselen. Arvestoffskadelige kjemikalier: Kjemikalier hvor det foreligger dokumentasjon på at det foreligger årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og arvelig, genetisk skade hos mennesker. Giftige kjemikalier: Kjemikalier hvor det er stor sannsynlighet for at varige skader (inkludert død) kan oppstå etter enkel, kortvarig eksponering Helseskadelige kjemikalier: Stoffer og stoffblandinger klassifiseres som helseskadelige dersom de etter en enkelt, kortvarig eksponering ved svelging, hudkontakt eller innånding gir varige skader, uten å føre til død. Administrativ norm: Administrativ norm er anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, som regel for en 8-timersperiode. Normen er satt ut fra helsemessige, tekniske og økonomiske vurderinger. Biologiske faktorer: Biologiske faktorer i smitterisikogruppene 1, 2 og 3 kan påvirke det ufødte barnet dersom moren smittes under graviditeten. De kan også overføres under eller etter fødselen, for eksempel ved amming eller ved nær fysisk kontakt mellom mor og barn. Comment [e1]: Hva med smittegruppe 4? Skal det ikke være 2, 3 og 4? Strålekilder: Radioaktive kilder, røntgenapparater, akseleratorer samt magnetfelt og andre ikke-ioniserende strålekilder som kan føre til at fastsatte grenseverdier (i regelverket) kan overskrides.

12 Policy for gravide som er tilknyttet laboratorier Side : 2 av 3 Svangerskapspenger og tilretteleggingstilskudd: Ordninger administrert gjennom NAV til bruk når ordinært arbeid ikke kan tilrettelegges. Organisering av arbeidet Enhetene må sikre at de som mottar informasjon om at en ansatt eller en student er gravid, vet hvem de skal henvise den gravide til. De ansvarlige må kunne støtte seg til oppdaterte oversikter over kjemikalier, biologiske faktorer og eventuelle strålekilder ved den aktuelle enheten. Bedriftshelsetjenesten vil være en ressurs for både de ansvarlige på enheten og for den gravide. Risikovurdering Konsekvensene av eksponering for kjemikalier, biologiske faktorer eller strålekilder kan være store, selv om sannsynligheten er liten. En risikovurdering må derfor legge vekt på konsekvensene. Risikovurderingen må både se på normale driftsforhold og hvilke uønskede hendelser som kan oppstå. Helsevesenet har etter hvert lagt mer og mer vekt på føre var prinsippet og anbefalt at gravide skal vise stor forsiktighet med arbeid med disse faktorene. Det henvises her både til bedriftshelsetjenesten og nasjonal ekspertise på STAMI for oppdatert informasjon. Risikovurderingen må i tillegg til å vurdere fosterskadelige kjemikalier, også vurdere giftige og helseskadelige stoffer. Disse vil også være giftige og helseskadelige for fosteret dersom kjemikaliet kommer over i mors blod. Informasjon Informasjon om denne policyen og hvordan den følges opp i praksis, må komme tydelig fram i sikkerhetshåndbøker og tilsvarende dokument som alle skal ha lest før de starter arbeidet på laboratoriet. For bachelorstudenter må det legges ut informasjon på kurssidene. Rapportering Dato og Sign Referanser 1. Forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Forskrift 14 juni 1985 nr 1157: Forskrift om arbeid med ioniserende stråling Forskrift 25. august 1995 nr 768: Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø

13 Policy for gravide som er tilknyttet laboratorier Side : 3 av 3 4. Forskrift 19. desember 1997 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskrift 30. april 2001 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) Lov 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

14 Policy for samordningsavtaler innen HMS Side : 1 av 2 UiO skal ha samordningsavtaler i de tilfellene der ansatte eller studenter ved UiO har arbeidsplass i andre virksomheters lokaler. Tilsvarende gjelder når andre virksomheter benytter UiOs lokaler. Mål Der ansatte eller studenter fra UiO arbeider i lokaler tilhørende andre virksomheter eller andre virksomheters personer arbeider i lokalene til UiO, skal det sikres at alle har fullt forsvarlige fysiske arbeidsforhold. Samordningsavtalene skal utformes slik Internkontrollforskriften (1) og forskrift om håndtering av farlig stoff (2) krever. Begreper Samordningsavtale innen HMS: En samordningsavtale innen HMS er en avtale som beskriver ansvars-, oppgave- og myndighetsfordeling i HMS-spørsmål. Avtalen skal også sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig informasjon og oppfølging i forhold til HMS. Organisering Hovedbedrift er vanligvis den bedriften som stiller sine lokaler til disposisjon. Samordningsavtaler skal inngås på sånn eller slikt nivå ved UiO. Samordningsavtalen bør gjennomgås årlig av avtalepartene for å sikre at avtalen fungerer etter intensjonen. Comment [EAH1]: Trenger innspill. Verneombud ved UiO skal involveres i arbeidet når... For enkeltpersoner som har virksomhet i UiOs lokaler er det tilstrekkelig at det i kontrakten presiseres at vedkommende er pliktig til å følge UiOs HMS-system og har rett til tilgang til systemet. Innhold En samordningsavtale bør beskrive: hvilken virksomhet som er hovedbedrift hvem som er ansvarlig for: o drift og vedlikehold av bygningsmassen o drift og vedlikehold av tekniske installasjoner o inventar o anskaffelse av nødvendige sikkerhetsanordninger o beredskap o avlevering av avfall o innhenting av nødvendige godkjenninger fra aktuelle myndigheter hvordan de ansatte skal sikres tilgang til interne HMS-rutiner hos samarbeidspartneren og hvilken opplæring de skal gjennomgå

15 Policy for samordningsavtaler innen HMS Side : 2 av 2 hvordan det sikres at de ansatte og studenter får tilgang til løpende informasjon om forhold relatert til HMS hvilke rapporteringsveier som skal benyttes verneorganisasjon hvilke momenter som følger egen organisasjons HMS-system gjensidig utveksling av informasjon om risikofaktorer Det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet er ikke en del av samordningsavtalen. Informasjon Innholdet i samordningsavtalen skal gjøres kjent og tilgjengelig for de avtalen gjelder. Rapportering Den årlige vurderingen av avtalen gjøres kjent i verneorganisasjonen (LAMU) Dato og signatur Referanser 1. Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) FOR nr. 602: Forskrift om håndtering av brannfarlige, reksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff)