PLANSTRATEGI FOR BØ KOMMUNE

Transkript

1 PLANSTRATEGI FOR BØ KOMMUNE LANGSIKTIGE UTFORDRINGAR OG PLANBEHOV I PERIODEN VEDTATT AV KOMMUNESTYRET I BØ

2 INNHALD Innhald Kva er ein planstrategi? Nasjonale forventningar relatert til Bø Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstadområde Utviklingstrekk og utfordringar Status og evaluering av dagens kommuneplan Samfunnsdelen Arealdelen Politisk evaluering av dagens plan og plansystemet Status for prioriterte planoppgåver i planstrategien for Vurdering av planbehovet i perioden Planbehov for nye Sauherad og Bø kommune Rullering av kommuneplanen Kommunedelplanar Områdereguleringsplanar Temaplanar som ikkje følgjer plan- og bygningslova Prioriterte planoppgåver i perioden Prioriterte planar Plansystemet i kommunen VEDLEGG: 1. Utfordringsnotat for Midt-Telemark og Seljord 2

3 1. KVA ER EIN PLANSTRATEGI? Alle kommunestyre skal, innan eitt år etter konstituering, vedta ein kommunal planstrategi, jf. planog bygningslova (PBL) Planstrategien er ikkje ein plan, men ei prioritering av planressursane i valperioden. Strategien skal klargjere kva for planoppgåver som skal gjennomførast for å legge til rette for ei ynskt utvikling. Kommunestyret tar her stilling til om kommuneplanen skal rullerast. Systematisk planlegging er naudsynt for å sikre ei målretta utvikling av kommunen som lokalsamfunn og som organisasjon. Planlegging skal vere behovsstyrt, realistisk i høve til tilgjengelege ressursar og ikkje meir omfattande enn naudsynt. Planstrategien sin plass i plansystemet er vist i Figur 1. Figur 1 Det kommunale plansystemet 2. NASJONALE FORVENTNINGAR RELATERT TIL BØ Regjeringa utarbeidar kvart fjerde år nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Desse er oppsummert og kommentert under GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSAR Planforslag og vedtak skal baserast på eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og ivareta nasjonale og viktige regionale interesser. Tidleg medverknad og involvering av allmennheten, styresmakter, partar og organisasjonar må sikrast. Kommunane bør bruke regionalt planforum aktivt for tidleg avklaring av interesser og konfliktar. Regionale mynde skal fremme motsegn berre når det er naudsynt for å sikre viktige nasjonale og regionale interesser. Det skal leggast til rette for enkel tilgang til digitalt planregister og bruk av verkty for digital plandialog.

4 OPPFØLGING I BØ KOMMUNE Bø kommune søker aktiv medverknad i planprosessar, og trur «oppstramminga» av samfunnsdelen og vidareføring av denne forma i andre planar bidrar til at det er enklare å delta i prosessane. I større planprosessar har ein ett dialog med berørte styresmakter og nyttar regionalt planforum. Kommunen mottar få motsegn og meiner dette m.a. er resultat av god dialog med overordna styresmakter. Bø samarbeider med Nome og Sauherad i interkommunalt planforum, m.a. om regionale planprosessar. Vekst i Bø gir stor aktivitet på planområdet, men kommunen legg vekt på å legge til rette for effektive planprosessar og å ikkje ha ventetid på behandling av planar. Alle arealplanar er digitalisert og tilgjengeleg i digitalt planregister og via webkart på heimesida BEREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING Reduksjon av klimagassutslepp, energiomlegging og -effektivisering skal vektleggast gjennom planlegging og lokalisering av næring, bustad, infrastruktur og tenester. Klimaendringar, risiko og sårbarhet må takast omsyn til gjennom samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminne og -miljø må identifiserast og ivaretakast i regionale og kommunale planar. Det forventast samarbeid om berekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnarskap med næringslivet. Jordbruksjord må sikrast, og det må leggast til rette for nye og grøne næringar. Utvinning av mineralressursar må vegast mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. OPPFØLGING I BØ KOMMUNE Klima, energi, samfunnssikkerhet, naturmangfald og friluftsliv er viktige tema i planarbeid i Bø. Klimaog energiplanen vart ikkje rullert i førre periode, og det er difor viktig å rullere den tidleg i perioden. Biltrafikk er ein stor utsleppskjelde i Bø, og arbeid med reduksjon av biltrafikk gjennom føringar for arealdelen og Bygdepakke Bø er difor også svært viktige. Ei restriktiv sentrumsavgrensing og bustadområde i g/s-avstand til sentrum har vore sentrale føringar for dei to siste rulleringane av kommuneplanens arealdel. Bø samarbeider med Nome og Sauherad om felles næringsselskap og felles landbrukskontor og om styrking av kopling næringsliv-høgskule gjennom Byregionprogrammet ATTRAKTIVE OG KLIMAVENNLIGE BY- OG TETTSTADOMRÅDE Kommunane skal, saman med fylkeskommunen, fastsette regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovudtrekk i transportsystemet, m.a. knutepunkt for kollektivtrafikken. Det må leggast til rette for variert og nok bustadbygging og sikrast høg arealutnytting rundt kollektivknutepunkt, med tilrettelegging for auka sykkel og gange. Kommunane skal legge til rette for effektive planprosessar og rask behandling av planar for samferdsel. Gjennom aktiv og heilskapleg sentrumspolitikk skal det skapast levande bymiljø med bustad, arbeidsplassar, service og møteplassar. Helsefremmande bumiljø, tilrettelagt for fysisk aktivitet og nærfriluftsliv, skal bidra til trivsel for alle. OPPFØLGING I BØ KOMMUNE Fylkeskommunen er gjennom Regional plan for areal og transport i Telemark sentral for fastsetting av regionalt utbyggingsmønster. Bø er her utpeikt som regionsenter i Midt-Telemark. Dei nasjonale forventningane knytt til attraktive og klimavennlige by- og tettstadsområde står høgt på dagsorden i planlegging og utviklingsarbeid i Bø. Gjennom Bygdepakke Bø og Sykkelbygda arbeider kommunen i samarbeid med vegvesen, fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark om reduksjon av intern personbiltrafikk i sentrum. Kunnskap og analyser frå forstudiet i Bygdepakka må leggast til grunn for rullering av områdereguleringsplan for Bø sentrum, som, i tillegg til kommuneplanens arealdel, vil vere den viktigaste arealplanen i høve til forventningane over. Gjennom stadutviklingsprosjektet ROM for alle har kommunen over fleire år arbeidd med eit attraktiv sentrum med gode møteplassar. Fullføring av prosjektet vert viktig i perioden. Ein aktiv rolle som vertskapskommune for Høgskolen i 4

5 Søraust-Noreg for å legge til rette for ein attraktiv Campus Bø med studentbustader og næringsliv vil vere vesentleg også for å vidareutvikle eit attraktivt sentrum. 3. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGAR Utfordringar i kommunal tenesteyting og samfunnsutvikling for Bø, Nome, Sauherad og Seljord kommunar er vist i utfordringsnotat for Midt-Telemark og Seljord. Utviklingstrekk er vist for følgjande tema: Befolkning og demografi Bustadbygging Utdanning og oppvekst Transport og infrastruktur Kultur, idrett og frivillighet Integrering og mangfald Næringsliv og sysselsetting Klima og miljø Levekår og folkehelse Økonomi og kommunereform Landbruk I planstrategiperioden skal Bø og Sauherad kommunar bygge opp ein ny felles kommune, samstundes som Bø kommune framleis har fokus på å bygge opp ein robust økonomi. Arbeidet med den nye kommunen vil krevje store administrative og politiske ressursar. Mange av hovudutfordringane i kommunen er knytt til oppvekst, helse, sosiale skilnader og auke i andel barn som veks opp i låginntektsfamiliar. For desse områda er det nyleg vedtatt kommunedelplanar med strategiar for å møte utfordringane. Bø opplever ein svært sterk vekst i innbyggartalet. Dette er ei ønska utvikling, men legg press på tenestene i alle sektorar. Vidare satsing på arbeidsplassutvikling i takt med innbyggarveksten vil vere ei utfordring framover. Korleis Høgskolen i Sør-Noreg vil satse på studiestad, vil vere avgjerande for vidare utvikling av bygda, og det vert ei utfordring for kommunen å styrke satsinga som vertskommune. Bø er eit blomstrande handelssentrum i vekst, og kommunen må saman med næringslivet fokusere på å vidareutvikle sentrum til ein attraktiv plass og redusere nivået på intern personbiltrafikk. 4. STATUS OG EVALUERING AV DAGENS KOMMUNEPLAN Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel (PBL 11-1). Kommuneplanen skal vere eit strategisk dokument og verkty for utvikling og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Samfunnsdelen skal gje overordna mål og føringar for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen til samfunnsdelen skal vise oppfølging av planen i dei fire påfølgjande år og reviderast årleg. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Det kan utarbeidast kommunedelplanar for bestemte område eller tema. Samfunnsdelen skal gje føringar for kommuneplanens arealdel, t.d. folketalsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal vere ein oversiktsplan for heile kommunen og gje eit kartmessig bilete av prioriteringar og satsingar i samfunnsdelen SAMFUNNSDELEN Samfunnsdelen av kommuneplan for Bø vart vedtatt i des Planen fekk ny struktur, og det var fokus på at planen skulle fungere som styringsverkty både for tematiske kommunedelplanar og arealdelen. Gjeldande samfunnsdel fungerer som overordna styringsdokument, ikkje minst på grunn av at denne er fylgd opp med årleg rullering av handlingsdelen saman med budsjettarbeidet. Det er i perioden utarbeidd fleire tematiske kommunedelplanar med same struktur som samfunnsdelen når det gjeld mål, strategiar og handlingsdel. 5

6 4.2. AREALDELEN Arealdelen av kommuneplan for Bø vart vedtatt i juni Den består av ein plan for heile kommunen med unntak av delar av Lifjell, der eigen kommunedelplan for Lifjell (2014) gjeld. Planen er juridisk bindande og er difor i dagleg bruk ved behandling av bygge- og delesaker og reguleringsplanar. Etter vedtak av ny arealdel er det gitt svært få dispensasjonar frå denne POLITISK EVALUERING AV DAGENS PLAN OG PLANSYSTEMET Hovudutvala, formannskapet og kommunestyret evaluerte gjeldande kommuneplan i slutten av førre periode (sak 067/15). Som grunnlag for den politiske evalueringa hadde administrativ leiing gjort tilsvarande evaluering. Evalueringane viser at ein i førre periode kom eit stort steg vidare med overordna planar og struktur på planarbeidet. Gjeldande samfunnsdel opplevast som eit godt styringsverkty, både for utarbeiding av kommunedelplanar og, gjennom handlingsdelen, for prioritering av ressursar. Stram økonomi gir likevel ikkje mye rom for å prioritere inn satsingsområde i samfunnsdelen. Form og innhald opplevast som lett å forhalde seg til og til å formidle vidare. Evalueringa tyder på at det ikkje er behov for rullering av samfunnsdelen i komande periode, men p.g.a. vedtak om kommunesamanslåing er ny felles samfunnsdel likevel foreslått i perioden. Det vert peika på at ein kan jobbe meir med å gjere overordna mål og strategiar betre kjent nedover i organisasjonen. Det ligg også eit forbetringspotensiale i systematisk rapportering på oppfølging av handlingsdelen. Det er ønskjeleg å nytte eksisterande system for å rapportering, t.d. tertialrapport. I evalueringa vert det peika på knapphet på ressursar til å gjennomføre planarbeid og følgje opp planar, og at ny planstrategi må ta høgde for dette. Planstrategi må og ta høgde for at kommunereformen vil vere ressurskrevjande administrativt og politisk. Ny samfunnsdel bør vere det første ein ny kommune prioriterer. Politikarane ønskjer at overordna planar vert rullert tidleg i perioden STATUS FOR PRIORITERTE PLANOPPGÅVER I PLANSTRATEGIEN FOR Kommunen hadde omfattande behov for rullering av planar og nye planar i førre periode. Planstrategien var difor ambisiøs. Tabell 1 viser status for dei planane som var planlagt rullert i førre periode og syner at det er gjort eit omfattande planarbeid. Tabell 1 Status for prioriterte planar i planstrategi Plan Vedtak før førre periode Planar etter PBL Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Lifjell Rullert i førre periode Kommunedelplan for klima og energi 2010 Ikkje rullert Interkommunal kommunedelplan for landbruk Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for integrering av flyktningar Kommunedelplan for oppvekst Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for helse og omsorg Kommunedelplan for kulturminner for Bø og Sauherad Områdereguleringsplan for Bø sentrum Områdereguleringsplan for Nordbøåsen Reguleringsplan for Bø renseanlegg Temaplanar Kommunikasjons- og mediestrategi for Bø kommune Plan for bustadpolitikk

7 Plan Vedtak før førre periode Rullert i førre periode Overordna ROS-analyse Arkivplan for Bø kommune - - Beredskapsplan Hovudplan for vatn og avløp Trafikktryggleiksplan Plan for kvalitetsutvikling i barnehagane Plan for kvalitetsutvikling i skulen Plan for overgang barnehage-skule Læreplan for kulturskulen - Inngår i KDP kunst og kultur Plan for vaksenopplæring - - Plan for helse-, sosial og smitteberedskap Strategisk tiltaksplan mot barnefattigdom i Midt-Telemark Smittevernsplan for Midt-Telemark (MT) Strategisk næringsplan (MT) IKT strategiplan (MT) NAV Telemark - Strategi i partnarskap mot I tillegg til planane som var prioritert i planstrategien er følgjande planar utarbeidd i perioden: Områdereguleringsplan for Campus Bø (2016) Utviklingsplan for Campus (2014) 5. VURDERING AV PLANBEHOVET I PERIODEN PLANBEHOV FOR NYE SAUHERAD OG BØ KOMMUNE For å få eit felles styringsdokument i arbeidet med bygging av ein ny kommune, bør ein interkommunal samfunnsdel for dei to kommunane utarbeidast så snart Stortinget har fatta vedtak om samanslåing i Dersom Nome kommune skulle bli inkludert i den nye kommunen, vil det vere naudsynt med felles samfunnsdel for alle tre kommunane. Samfunnsdelen bør følgast opp med ein interkommunal arealdel. Bø og Sauherad har relativt nyleg vedtatte samfunnsdelar, Bø har ny arealdel og Sauherad vil vedta ny arealdel i haust. Dette er eit godt utgangspunkt for utarbeiding av felles samfunnsdel og arealdel. Utarbeiding av kommunedelplan for vatn og avløp bør gjerast i fellesskap med Sauherad for å danne eit godt grunnlag for samanslåing av v/a-infrastrukturen. Gjeldande interkommunale kommunedelplan for landbruk skulle ha vore rullert i perioden, men ein vil foreslå at denne rulleringa leggast på is inntil organisering av landbrukskontoret i ny kommune er avklart. Tilsvarande gjeld planar for andre interkommunale einingar, som strategisk næringsplan RULLERING AV KOMMUNEPLANEN Kommuneplanens samfunnsdel vart vedtatt ved utgangen av Ein ser behovet for å ein felles samfunnsdel med Sauherad så snart Stortinget har fatta vedtak om samanslåing for å bygge opp ein ny kommune. Det vert difor lagt opp til oppstart av rullering av felles samfunnsdel i Arbeid med ny felles arealdel for dei to kommunane, bør startas opp etter at felles samfunnsdel er vedtatt. 7

8 5.3. KOMMUNEDELPLANAR GJELDANDE KOMMUNEDELPLANAR Kommunedelplan for Lifjell (2014): Planen ble rullert i førre periode. Administrasjonen ser ikkje behov for å rullere denne i inneverande periode, men Sivilombodsmannen meiner at kommunen må ta opp planen til ny handsaming p.g.a. sakshandsamingsfeil. Kommunedelplan for klima og energi : Ikkje rullert i førre periode, bør difor rullerast så tidleg som mogleg i perioden, sjå evalueringa av gjeldande planar. Ønskjeleg å utarbeide planen i samarbeid med Sauherad. Interkommunal kommunedelplan for landbruk, Midt-Telemark : Utarbeidd som interkommunal kommunedelplan for første gong i førre periode. Skulle i utgangspunktet rullerast i denne perioden, men er foreslått utsett inntil organisering av interkommunale einingar er fastlagt. I ny plan bør utfordringane for landbruket knytt til klimaendringar drøftast. Kommunedelplan for kunst og kultur : Nyleg vedtatt, ikkje behov for rullering Kommunedelplan for flyktningpolitikk (2016): Revidert i mars 2016 og har difor tatt høgde for auka i tilstrøyming av flyktningar. Ikkje behov for rullering i perioden. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet : Nyleg vedtatt, ikkje behov for rullering Kommunedelplan for helse og omsorg : Nyleg vedtatt, ikkje behov for rullering Kommunedelplan for oppvekst : Nyleg vedtatt, ikkje behov for rullering Interkommunal kommunedelplan for kulturminne, Bø og Sauherad: Under utarbeiding, vil bli vedtatt hausten BEHOV FOR NYE KOMMUNEDELPLANAR Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø Kommunen ønskjer å gjere hovudplan for vatn og avløp om til ein kommunedelplan for å sikre ei bred og open prosess i en plan der store investeringar vert planlagt. Planen bør utformast i samarbeid med Sauherad for å legge grunnlag for samanslåing av v/a-nettet i ein ny kommune. Det bør vurderast om planen skal nyttast som verkty i kommunen si oppfølging av regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken OMRÅDEREGULERINGSPLANAR GJELDANDE OMRÅDEREGULERINGSPLANAR Områdereguleringsplan for Bø vassverk Herremo (2012): Ikkje behov for rullering. Områdereguleringsplan for Bø sentrum (2013): Planen vart utarbeidd i 2007, og i 2013 vart det gjort enkelte endringar. Det er behov for ei rullering av heile planen tidleg i perioden, m.a. basert på analyser i forstudiet av Bygdepakke Bø. Områdereguleringsplan for Nordbøåsen (2014): Ikkje behov for rullering. Områdereguleringsplan for Campus Bø (2016): Ikkje behov for rullering. BEHOV FOR NYE OMRÅDEREGULERINGSPLANAR Kommuneplanens arealdel set krav om utarbeiding av områdereguleringsplan for Skyttarvegen og nye tilgrensande bustadområde før utbygging. Tidspunkt vil vere avhengig av når grunneigarane er klare for å utvikle området. 8

9 5.5. TEMAPLANAR SOM IKKJE FØLGJER PLAN- OG BYGNINGSLOVA GJELDANDE TEMAPLANAR Strategisk næringsplan for Midt-Telemark Plan for bustadpolitikk Hovudplan for vatn og avløp Trafikktryggleiksplan Strategisk IKT-plan for utvikling i kommunane i Midt-Telemark Kommunikasjons- og mediestrategi (ikkje behov for ny plan, vil inngå i digitaliseringsstrategi og andre overordna planar) BEHOV FOR NYE TEMAPLANAR Studentmelding I utviklingsplan for Campus Bø er utarbeiding av studentmelding ei prioritert oppgåve for å synleggjere kva mål og strategiar kommunen skal legge til grunn for å auke attraktiviteten til studiestad Bø. Studentsamskipnaden for Søraust Noreg stadfestar at det er behov for å prioritere dette, m.a. på grunn av utfordringar knytt til helsetilbod for studentane. Det vert foreslått å utvide meldinga til ei student- og elevmelding og gjennomføre arbeidet gjennom Byregionprogrammet, der alle tre Midt-Telemarkkommunane sit i styringsgruppa. Sykkelplan Som Sykkelbygd forpliktar kommunen seg til å fastsetje eit hovudnett for sykkel. Dette bør inngå i ein sykkelplan med tiltaksliste. 6. PRIORITERTE PLANOPPGÅVER I PERIODEN PRIORITERTE PLANAR Tabell 2 viser overordna planar etter PBL og andre overordna temaplanar. Av tabellen går det fram om det er behov for rullering i perioden, når planen skal rullerast og kven som er ansvarleg. 9

10 Tabell 2 Prioriterte planoppgåver Plan Ansvar Kommentar Planar etter PBL Kommuneplanens samfunnsdel Rev Rev Rådmann Interkommunal Bø og Sauherad Kommuneplanens arealdel Rev Rev Rådmann Interkommunal Bø og Sauherad KDP Lifjell (2014) KDP kulturminne, Bø og Sauherad Ny Interkomm. styringsgruppe Vedtak hausten 2016 KDP klima og energi Rev. Rådmann Samarbeid med Sauherad KDP vatn og avløp Ny Ny KSJ teknisk Interkommunal Bø og Sauherad KDP landbruk, M-T KDP kunst og kultur KDP flyktningpolitikk (2016) KDP oppvekst KDP helse KDP idrett og fysisk aktivitet Områdereguleringsplan for Bø sentrum (2013) Rev. Rev. KSJ teknisk Områdereguleringsplan for Klokkaråsen og Skyttarvegen KSJ teknisk Tidspunkt avhengig av grunneigarane Temaplanar Sykkelplan Ny Ny Rådmann Bygdepakke Bø Trafikktryggleiksplan Rev. KSJ teknisk Overordna ROS-analyse Rev. Rev. KSJ stab Samarbeid med Sauherad Digitaliseringsstrategi for Midt- Telemark Rev. Rev. Rådmann Midt-Telemark Student- og elevmelding for HSN og Bø og Nome vgs Ny Ny Rådmann Foreslått inn i Byregionprogrammet (Midt-Telemark) Plan for bustadpolitikk Rev. Rådmann Beredskapsplan Strategisk næringsplan for Midt- Telemark PLANSYSTEMET I KOMMUNEN Plansystemet i kommunen skal vidareutviklast m.o.p. systematikk og rapportering i perioden. Det skal utarbeidast ein kortfatta rettleiar for korleis planarbeid (tematiske planar og arealplanar) etter plan- og bygningslova skal utarbeidast og følgjast opp. 10