Tilskuddspolitikken på kulturområdet GRUNNLAGSDOKUMENT

Transkript

1 Tilskuddspolitikken på kulturområdet GRUNNLAGSDOKUMENT Amatørkultur / allmennkultur Profesjonell kultur / institusjoner Religion og livssyn Gravplasser og krematorium Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT TILSKUDDSPOLITIKK DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER TILSKUDD TIL AMATØRKULTUR / ALLMENNKULTUR PREMISSER PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE STRATEGISKE GREP ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER TILSKUDD TIL PROFESJONELL KULTUR / KULTURINSTITUSJONER PREMISSER PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE STRATEGISKE GREP ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER TILSKUDD TIL RELIGION OG LIVSSYN PREMISSER PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE STRATEGISKE GREP ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER ALTERNATIVER FOR TILSKUDD TIL KIRKENS KULTURARBEID PREMISSER ALTERNATIVER FOR ORGANISERING AV KIRKENS KULTURARBEID ALTERNATIVER FOR ORGANISERING AV KOMMUNENS TILSKUDD ØKONOMISK LIKEBEHANDLING AV KIRKEN OG ANDRE KULTURAKTØRER TILSKUDD TIL FORVALTING OG DRIFT AV GRAVPLASSER OG KREMATORIUM PREMISSER PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE STRATEGISKE GREP ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER... 52

2 Side 1 av 53 1 INNLEDNING Strømsgodset musikkorps 1.1 BAKGRUNN OG HENSIKT BAKGRUNN Tilskuddspolitikken på kulturområdet behandles som regel politisk i begynnelsen av hver valgperiode. Eventuelle vedtak om tilskuddspolitikken legges til grunn for administrasjonens tilskuddsforvaltning og forslag til økonomiplanen i perioden, og gir premisser for arbeidet med ny kulturpolitikk. Gjeldende tilskuddspolitikk ble vedtatt i bystyret , sak HENSIKT Hensikten med dette dokumentet er å legge grunnlag for videreføring og/eller prinsipiell endring av gjeldende tilskuddspolitikk, både når det gjelder prioritering av tilskuddsmidler (fordeling av tilgjengelige midler) og andre strategiske grep. Mye politikk pr krone I utgangspunktet er det bare tilskudd til Den norske kirke og til gravplassforvaltning som fastsettes politisk, i økonomiplanen. På kulturområdet er det imidlertid mye politikk pr krone. Størrelsen på tilskudd til kulturaktører har høy offentlig og politisk interesse. Derfor endres størrelsen på tilskudd til kulturaktører sjelden uten forutgående politisk vedtak. Det fattes ofte politiske Indirekte ramme Andre tjenester og tilskudd kultur Ramme i ØP Programområde 6 Kultur Ramme i ØP Den norske kirke Indirekte ramme: Andre tros- og livssynssamfunn Ramme i ØP Gravplasser vedtak om tilskudd til kulturaktører, selv om det dreier seg om mindre beløp. I denne saken er alle tilskudd som ble gitt i 2015 spesifisert.

3 Side 2 av TILSKUDDSPOLITIKK RESSURSBRUK OG PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER Kommunen brukte i 2015 om lag 70 millioner kroner på tilskudd til ulike kulturformål. Religion og livssyn får høyest andel av tilskuddsmidlene. Amatørkultur / allmennkultur får færrest ressurser. Formål Tilskudd, kr Andel av total Amatørkultur / allmennkultur Se kapittel ,3 % Profesjonell kultur / institusjoner Se kapittel ,0 % Religion og livssyn Se kapittel ,5 % Gravplasser og krematorium Se kapittel ,2 % Sum ,0 % ANDRE STRATEGISKE GREP Ved behandlingen av tilskuddspolitikken i 2011 vedtok bystyret seks strategiske grep. Kulturpolitisk styring knytte tilskudd opp mot kulturpolitiske mål. Forutsigbare rammebetingelser for mottakerne. Dialog mellom kulturaktørene og bystyrekomiteen. Samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Etablering og utvikling av kulturforum. Subsidiert leie lokaler og arenaer for amatørkulturlivet GRUNNLAG FOR POLITISK DRØFTING Nedenfor drøftes prioritering og strategiske grep innenfor hver av de fire hovedformålene. Hvert kapittel er bygd opp slik: Premisser. Ressursbruk og prioritering. o Ressursbruk / prioritering i dag. o Utfordringer. o Ny prioritering? Tema for politisk verksted. Strategiske grep. o Strategiske grep i dag, med forbedringspunkter. o Utfordringer. o Nye strategiske grep? Tema for politisk verksted. Økonomiske og administrative konsekvenser av ny prioritering / nye strategier. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er både aktører i amatørkulturlivet (kapittel 2), profesjonelle kulturaktører (kapittel 3), og kirke-, tros- og livssynssamfunn (kapittel 4). Kapittel 5 drøfter alternativer for organisering av tilskudd til kulturformål i regi av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. TILBAKEMELDINGER FRA AKTØRER Kultursjefen har under forberedelsen av denne saken ført dialog med en rekke kulturaktører. Innspill fra disse er oppsummert under hvert kapittel. SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER Sammenlikning av tilskuddspolitikken i Drammen med tilskuddspolitikken i andre kommuner gir lite mening. Organisering, strategier og prioritering varierer sterkt. For eksempel vil kommuner som ikke selv driver kulturhus (som Drammen) ha høyere tilskuddsutgifter enn kommuner med kommunalt drevne kulturhus. Kommuner med mange profesjonelle aktører vil ha høyere tilskuddsutgifter enn kommuner med få profesjonelle aktører (som Drammen). Antallet og innretningen av søkbare tilskuddsordninger varierer fra kommune til kommune. Det samme gjelder antall frivillige organisasjoner på kultursektoren og deres behov for støtte.

4 Side 3 av DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER KOMMUNENS TILRETTELEGGERROLLE I KULTURLIVET Tilskuddspolitikken gjelder forholdet mellom kommunen og eksterne kulturaktører. Kulturaktørene står for produksjon og formidling av kulturtilbudene kulturopplevelser, aktivisering av brukere og overføring av kulturfaglig kompetanse. Brukerne av kulturtilbudene får opplevelser, egenaktivitet og læring. Kommunens viktigste virkemiddel for tilrettelegging for aktører i kulturlivet er økonomiske tilskudd. Ca halvparten av kommunens ressursbruk på kulturområdet er tilskudd TILSKUDD PÅ KULTUROMRÅDET Med tilskudd på kulturområdet menes i denne saken økonomiske overføringer fra kommunen til eksterne aktører, som i kommunens budsjett og regnskap faller inn under følgende - Programområde 06 Kultur 1. - Tjenesteområdene (funksjonene) 231 Aktivitetstilbud til barn og unge, 375 Museer, 377 Kunstformidling, 385 Andre kulturformål og tilskudd til andres kulturbygg, 390 Den norske kirke, 392 Andre tros- og livssynssamfunn, eller 393 Gravplasser og krematorium 2. - Artene 4701 Overføringer til lag, foreninger og politiske partier eller 4709 Andre tilskudd / overføringer til private 3. - Ansvarene 530 VH Kultur eller Rådmannen (kultur) TILSKUDDSFORVALTNING Med tilskuddsforvaltning menes - Forhandlinger om / inngåelse av driftsavtaler, oppfølging av tilskuddsmottakere / avtaler, administrativ behandling av innspill til kommunens styringsdokumenter fra tilskuddsmottakere. - Fastsetting av søkbare tilskuddsordninger, regler og vilkår, informasjon, søknadsbehandling, oppfølging av tilskuddsmottakere. - Utarbeiding av beslutningsgrunnlag angående tilskudd og grunnlagsdokumentasjon til kommunens styringsdokumenter AMATØRKULTUR OG PROFESJONELL KULTUR Kultursektoren er mangfoldig. Det går ikke noe absolutt skille mellom amatørkultur og profesjonell kultur. Følgende tommelfingerregel er lagt til grunn for fordeling av kulturaktører på de to neste kapitlene i denne saken: Amatørkultur Frivillige organisasjoner Fritid Biaktivitet Ikke inntektsbringende (ikke hovedinntekt) Virksomhet med lite omfang (ikke institusjon ) Kunst- og kulturuttrykk uten høye krav til faglig kvalitet (ikke institusjon ) Ikke krav til høy kulturfaglig kompetanse / utdanning ( amatør ) Profesjonell kultur Kommersielle aktører og aktører med krav til forretningsmessig drift Næring, yrke Hovedaktivitet Inntektsbringende (hovedinntekt) Organisert virksomhet med betydelig omfang ( institusjon ) Kunst- og kulturuttrykk med høye krav til faglig kvalitet (ikke institusjon ) Krav til høy kulturfaglig kompetanse / utdanning ( fagprofesjon ) 1 Programområde 08 Kompetanse, omdømmebygging og næring er kommentert når tilskudd gjelder kulturnæring. 2 Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet er kommentert når tilskudd gjelder kulturnæring. Funksjon 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser er inkludert når tilskudd forvaltes av VH Kultur. 3 Andre arter er inkludert når tilskudd gis i form av husleiedekning eller er feilført i regnskapet.

5 Side 4 av ALLMENNKULTUR Begrepet allmennkultur brukes i denne saken i flere betydninger: - Allmennkultur = mangfoldet av mindre / ikke-institusjonelle aktører i kulturlivet / mangfoldet av mindre / ikke forretningsmessige aktiviteter, tiltak, arrangementer og prosjekter. - Allmennkultur = kulturformål som ikke faller inn under andre funksjoner på området kultur. I noen sammenhenger brukes begrepet andre kulturformål synonymt. - Allmennkultur = kulturformål som ikke faller inn under funksjoner på området religion og livssyn.

6 Side 5 av 53 2 TILSKUDD TIL AMATØRKULTUR / ALLMENNKULTUR Åskollen skolekorps HOVEDPUNKTER I DETTE KAPITTELET Tilskudd til amatørkultur / allmennkultur er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Målet med kommunens tilrettelegging for kulturaktørene er å stimulere innbyggerne til kulturelle opplevelser, aktivitet og læring. 5,3 % av kommunens samlede tilskudd på kultursektoren går til amatørkultur / allmennkultur. Hovedtyngden av midlene bevilges fra seks søkbare ordninger. Viktige tema for amatørkulturlivet er enkel søknadsbehandling, klare retningslinjer, gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser og tilgang på rimelige og tilpassede lokaler. Den viktigste utfordringen for kommunen er kobling av kommunale tilskudd til realisering av kommunale kulturpolitiske mål. Tema for politisk verksted i bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv: - Prioritering av tilskuddsmidler til amatørkultur / allmennkultur. - Lokaler for amatørkulturlivet. - Kulturforum. - Likebehandling av kirken som kulturaktør og andre kulturaktører.

7 Side 6 av PREMISSER TILSKUDDSBEHOV Amatørkultur / allmennkultur er hovedsakelig ikke-kommersiell virksomhet, med stort behov for offentlig støtte i tillegg til inntekter fra kontingenter, dugnader og salg. Innmeldte behov for tilskudd er som regel større enn kommunens bevilgede tilskudd EKSTERNE FØRINGER Ikke lovpålagte tilskudd, stor kommunal handlefrihet KOMMUNALE MÅL Bystrategien 2013 Hovedmål: - Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv. Langsiktige mål med spesiell relevans for tilskudd til amatørkultur / allmennkultur: - Kulturutvikling og opplevelser skal være bærebjelker i byutviklingen. - Øke antall besøkende 4 ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen. - Opplevelser og aktivitet for alle grupper av befolkningen. - Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid. - Drammen skal være en nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike religioner og livssyn. Strategier med spesiell relevans for tilskudd til amatørkultur / allmennkultur: - Tilrettelegge for dialog og samarbeid mellom kommunale og ikke-kommunale aktører for å sikre god bredde i kulturtilbudet og forutsigbare rammebetingelser for alle aktører. - Legge til rette for at alle innbyggere kan delta i ulike kulturtilbud. - Tilrettelegging, blant annet gjennom lokaler og forutsigbare rammebetingelser, for foreninger og frivillige. - Støtte frivillig arbeid, og samarbeide med frivillig sektor. - Bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring hos frivillige kulturarrangører. - Legge til rette for dialog mellom ulike religioner og livssyn. Frivillighetspolitikken 2014 Drammen kommune skal ha et konstruktivt, produktivt og lite byråkratisk samarbeid med frivillig sektor, til beste for sivilsamfunnet, kommunen og befolkningen - Kommunen yter bistand til frivillig sektor. - Kommunal støtte gis på frivillighetens premisser. - Kommunale rammebetingelser skal være forutsigbare og hensiktsmessige sett fra frivillighetens side. - Kommunen sørger for tilgjengelig og enkel behandling av søknader om økonomiske tilskudd og leie av lokaler. Økonomiplan , verbalvedtak 6 Vedtaket gjengitt i sin helhet i kapittel 5. Hovedpunkter: - Synliggjøring av kirkens kulturaktiviteter i kommunens styringsdokumenter. - Fristilling av kirkens kulturaktiviteter. - Alle kulturtiltak i kirken gjøres søknadsbasert. 4 Besøkende = besøk.

8 Side 7 av PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE GJELDENDE TILSKUDDSPOLITIKK Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Frivillige organisasjoner kultursektoren ,2 % Kulturarrangementer ,9 % Kulturprosjekter ,0 % Priser og stipender ,5 % Andre tilskudd kultursektoren ,6 % Kulturforum ,8 % Totalt ,0 % 5,3 % 5,3 % av tilskuddsmidlene på kultursektoren brukes til tilrettelegging for amatørkultur / allmennkultur TILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Kulturorganisasjoner (voksne) Varierer (søkbar ordning) ,3 % Barne- og ungdomsorganisasjoner (unntatt skolekorps) Varierer (søkbar ordning) ,9 % Skolekorps Skolekorps (ikke søkbar ordning) ,6 % Organisasjoner funksjonshemmede To organisasjoner (ikke søkbar ordning) ,3 % Andel av total Totalt ,2 % 3,0 % Over halvparten av tilskuddsmidlene innenfor amatørkultur/allmennkultur går til tilrettelegging for frivillige organisasjoner. TILSKUDD TIL FRIVILLIGE KULTURORGANISASJONER (VOKSNE) Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Kor Drammen Operakor Drammen mannskor Mannskoret Barden Damekoret Samvirke Drammen damekor Lotuskoret Kammerkoret Apollon Korringen Sangkoret Rytmen Drammen Sangforening Sangkoret Fønix Korps Drammen Brannvesen musikkorps Drammen Glassverk musikkorps Drammens Jerns musikkorps Filadelfia-menigheten Frelsesarmeen Jernbanens musikkorps Konnerud musikkorps Strømsgodset musikkorps Orkester Drammen symfoniorkester Drammen konsertorkester

9 Side 8 av 53 Drift grendehus Bydelshus Varden Konnerud grendehus Lassebakken grendehus Frivillig kulturvernarbeid Drammen og omegn historielag Tangen og Åskollen historielag Drammen og omegn busshistoriske forening Skoger og Konnerud historielag Annet Klassisk musikkens venner Folkeakademiet Totalt Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Aktivitet Antall medlemmer Endring Endring Voksenkorps ,0 % 13 Voksenkor i Den norske kirke ,6 % -17 Voksenkor utenfor Den norske kirke ,0 % 5 Drammen symfoniorkester ,5 % 6 Drammen konsertorkester ,5 % -19 Kulturpolitikk: Egenaktivitet, frivillighet og subsidiering av amatørkulturlivet Dette er en søkbar ordning. Fra retningslinjene for ordningen: Tilskuddet kan gis til å stimulere til bredde og aktivitet innenfor amatørkulturlivet. Utadrettet aktivitet vektlegges. Egen ordning for grendehus? Tilskudd til drift av grendehus er indirekte subsidiering av amatørkulturlivet som leietakere i grendehusene. Det kan diskuteres om tilskudd til grendehus burde vært organisert som en egen ordning. Fra 2016 får også Drammen historielag tilskudd (Strømsfjerdingen skole som grendehus). TILSKUDD TIL BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Teater Kor Speiding Natur, miljø, fysisk aktivitet Drammen barne- og ungdomsteater Teaterskolen i Drammen (frilynt) Bragernes menighet Bragernes menighet Bragernes menighet La Compassion kirke Bragernes menighet Åssiden menighet Åssiden menighet Konnerud menighet Fjell menighet Bragernes menighet Norsk Luthersk Misjonssamband Åssiden menighet Åssiden KFUK-KFUM Drammen KFUK-KFUM Drammen speidergruppe Drammen MS-speidere Konnerud speidertropp Drammen sjøspeiderforening Konnerud småspeiderflokk Konnerud roverlag Skoger speidergruppe Den norske turistforening Skoger skytterlag Riflen Drammen natur og ungdom 5 350

10 Side 9 av 53 Konnerud jeger- og fiskerforening Drammen spillforening Tyrkisk samlar barne- og ungdomsklubb Konnerud menighet Annet barne- og ungdomsarbeid Den frie evangeliske forsamling Drammen og oplands husflidforening Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband Totalt Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Aktivitet Antall medlemmer Endring Endring Kor i Den norske kirke, barn og unge ,3 % -4 Barne- og ungdomsforeninger med ,1 % -77 kommunal støtte Kulturpolitikk: Egenaktivitet og frivillighet Dette er en søkbar ordning. Det gis tilskudd til oppstart, administrasjon, lokaler (leie), lederopplæring og aktivitet. Fra retningslinjene for ordningen: Organisasjonen må: (---) arbeide for et aktivt kulturliv og med formål som kommer barn og unge til gode / ha dokumentert aktivitet i forhold til nærmiljø og forebyggende arbeid mot vold, rus og rasisme. 3: Ungdomsorganisasjoner som bevilges midler fra andre, faste kommunale tilskudds ordninger, gis ikke støtte etter disse retningslinjer. De fleste frivillige organisasjonene som får støtte er kulturorganisasjoner eller fritidsorganisasjoner. Dagens forvaltningspraksis er i strid med gjeldende vilkår Ved vurdering av tilskudd til kor og annet barne- og ungdomsarbeid i kirkens regi har rådmannen sett bort fra vilkåret om at mottaker skal være en barne- og ungdomsorganisasjon 5. Det er heller ikke tatt hensyn til at kirkens samlede virksomhet i hovedsak finansieres av et annet kommunalt tilskudd. TILSKUDD TIL SKOLEKORPS Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Konnerud Danvik Skolekorps Åssiden Øren Åskollen Skoger Totalt Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Aktivitet Antall medlemmer Endring Endring Skolekorps ,5 % -82 Kulturpolitikk: Korps prioriteres høyt Skolekorps er frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, men får ikke tilskudd fra den ordinære søkbare ordningen for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Korpsene får fast tilskudd, basert på medlems- og aktivitetstall. Det er etablert et nært samarbeid mellom korpsene og kulturskolen. 5 Kommunens forvaltningspraksis er dermed i strid med gjeldende vilkår for tilskuddsordningen. Dersom kirken fortsatt skal få søkbare tilskudd til kor og fritidstilbud, må vilkårene for ordningen endres, eller det må opprettes en egen ordning for tilskudd til kirke-, tros- og livssynssamfunn.

11 Side 10 av 53 Ved behandlingen av økonomiplan fattet bystyret slikt vedtak: Forslag 9: For skolekorpsene foreslås en økning i tilskuddet på kr ,- i TILSKUDD TIL ORGANISASJONER FOR FUNKSJONSHEMMEDE Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Kultur Megabandet Idrett SIF/IPU Totalt Kulturpolitikk: Aktivisering av funksjonshemmede Megabandet er en musikkorganisasjon for og med mennesker med utviklingshemning, organisert som forening / lag / innretning (FLI). Megabandet får fast tilskudd, men det er ikke inngått driftsavtale. SIF/IPU er et idrettstilbud, organisert i Strømsgodset Idrettsforening. IPU-arbeid er berettiget til lokale aktivitetsmidler (LAM), som administreres av Drammen Idrettsråd. Tilskudd til idrett hører inn under programområde 9 Idrett, park og natur i kommunens styringssystem. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for tilskudd til aktiviseringstiltak funksjonshemmede TILSKUDD TIL ARRANGEMENTER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Åpne kulturarrangementer (voksne) Søkbar ordning ,3 % Rusfrie helgearrangementer (barn og unge) Søkbar ordning ,6 % Totalt ,9 % 0,7 % Ca 13 % av tilskuddsmidlene innenfor amatørkultur/allmennkultur er støtte til arrangementer. TILSKUDD TIL ÅPNE KULTURARRANGEMENTER (VOKSNE) Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Sommerkonserter Bragernes kirke Bragernes menighet Johan Halvorsen konsertserie Martin Haug Kulturnatt Drammen Rune Valle Tangen, Union Scene Musikkfestival tungrock/metal Steffen Overaa Novemberutstilling Buskerud bildende kunstnere Vårprogram Drammen Jazzforum Dokumentarfilm Ugangsprosjektet Eric Ness Christiansen Orgelinnvielse m/konsert Konnerud menighet Vårprogram Union Scene Tegra teater Snakk med Ivar og Ali Ali Faruk Biser Reggae ved elva Asgeir Kjeldstad Klimafestivalen Besteforeldrenes klimaaksjon avd. Drammen mai-arrangement TBP Kultur og idrett (Terje Brun Pedersen) Høstprogram Tegra teater Kulturarrangementer Fjell menighet Jubileumskonsert Buddy Ary Morais Klassiskgitarens dag Drammen og omegn gitarklubb Trekkspillkonsert DT Håvard Svendsrud Fjell bydelsdag Arrangementskomiteen St. Hansfeiring Holmennokken Drammenselvas venner Språk- og kulturfestival Språk- og kulturfestivalen i Drammen Graffitimaling undergang Eric Ness Christiansen Kunst elva rundt Kreaktiv kunstkollektiv 6 000

12 Side 11 av 53 Samarbeidsprosjekt Drammen symfoniorkester Sommerkino i Drammen Joakim Trondsen Jubileumskonsert Konnerud skolekorps Retrobonanza kulturinnslag Retropiken Unionville The secret concert Åssiden menighet, Drammen International Gospel Choir Point to him, forsommerkonsert Åssiden menighet, Drammen International Gospel Choir Maritim konsert skur 1 Drammens Mannskor mars-arrangement 8.mars-komiteen Ann Kristin Sandmoe Voggesanger for klima Fjell menighet / Bragernes menighet Julekonsert Metodistkirken Julekonsert Metodistkirken Julekonsert Chorisma Skoger menighet Hos deg! Klassisk musikk rett hjem Signe Sannem Lund Maleriutstilling Torget Vest Drammen Maleklubb Toårsjubileum Tamilsk kvinneforening Totalt Kulturpolitikk: Flere og bedre opplevelser i byens kulturliv Dette er en søkbar ordning. Fra retningslinjene for ordningen: Det kan gis støtte til konserter, teaterforestillinger, utstillinger og andre kulturarrangement som er åpne for alle. Støtte kan gis til å sikre at publikum får tilgang til et bredt spekter av kulturarrangement av høy kvalitet i Drammen. Støtten skal være et middel til å fremme et aktivt kulturliv i kommunen. TILSKUDD TIL RUSFRIE HELGEARRANGEMENTER FOR BARN OG UNGDOM Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Ungdomskonferansen LYS, konserter Filadelfia-menigheten Rusfri konsert, Honningbarna Union Rock Kulturnatt Union Scene Skumdisko Holmennokken, Elvefestivalen Zippotec Disco Barnas Grand Prix Tor Coward Konssertserien Stjernedryss Filadelfia-menigheten Forestilling Drammen Teater Kom(i)paniet Kulturinnslag Fjell bydelsdag Arrangementskomiteen Språk- og kulturfestival Språk- og kulturfestivalen Veldedighetskonsert Elvescenen Dear Santa Rusfritt ungdomsdisko Drammen KFUK-KFUM Rusfritt ungdomsdisko Harmonien Drammen KFUK-KFUM Norgescup / Østlandsserie Drammen Sportsdanseklubb Arramgementet HalloVenn Filadelfia-menigheten Paneldebatt ungdom, frigjøringsjubileum Norske Reserveoffiserers forbund Sirkuskonsert Øren skolekorps Kulturinnslag, samling for russen Drammen Sanitetsforening Konsert Union Scene Buskerud Ungdomsstrykeorkester årsjubileum Tamil kvinneforening Totalt Kulturpolitikk: Fritidstilbud uten rus Dette er en søkbar ordning. Fra retningslinjene for ordningen: Bidra til et godt arrangementstilbud for barn og ungdom i Drammen. Tilskudd gis til kulturarrangement for barn og unge.

13 Side 12 av TILSKUDD TIL PROSJEKTER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Kunstneriske prosjekter og produksjoner (voksne) Søkbar ordning ,0 % Kulturprosjekter der barn og unge deltar Søkbar ordning ,0 % Totalt ,0 % 0,6 % Ca 11 % av tilskuddsmidlene innenfor amatørkultur/allmennkultur er støtte til kunst- og kulturprosjekter. TILSKUDD TIL KUNSTNERISKE PROSJEKTER OG PRODUKSJONER (VOKSNE) Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Johan Halvorsen konsertserie Martin Haug Drammensere - foto, bok, utstilling Nina Holtan Figaros bryllup Operaverket Buskerud AS Forprosjekt Kulturens festaften TBP Kultur og idrett Fredagsjam m/bent Bredesen Buddy Rock Videreutvikling teaterforestilling Andrea Vik Kulturens festaften Kulturforum Fotoprosjekt Nina Holtan Plateinnspilling Dingus (C-band) Totalt Kulturpolitikk: Økt egenaktivitet i byens kulturliv Dette er en søkbar ordning, ingen mottakere har fast tildeling. Fra retningslinjene for ordningen: Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme nyskapning, kunstnerisk kvalitet og en profesjonalisering av kulturlivet, samt bidra til at Drammen har et aktivt kulturliv, hvor innbyggerne får et variert kulturtilbud av god kvalitet. TILSKUDD TIL KULTURPROSJEKTER DER BARN OG UNGE DELTAR Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd Tre oppsetninger med ungdom Frilynt (teaterskolen i Drammen) Oppsetning Reisen til julestjernen Drammen barne- og ungdomsteater Barnas Grand Prix Tor Coward Samarbeidsprosjekt m/kulturskolen Drammen symfoniorkester Barnebok / forestilling Afrikanske dager Afrikanske dager Teaterforestillinger Konnerud Konnerud barne- og ungdomsteater Interaktiv barneforestilling sykehus/barnehage Kulturpotetene BMX-arrangement Ola Selsjord Studioinnspilling Random Death (HM-gruppe) St. Hansfeiring Holmennokken Drammenselvas venner Barnemusical Union Scene, Drammen Sacred F. Strømsø og Tangen menigheter Fransk/norsk teaterprosjekt Kjøsterud skole Jan Brault Julekonsert Grønland event Forestilling Drammen teater, mini-/barnegospel Strømsgodset menighet Filmframvisning Austad gård Joakim Throndsen U-gangsprosjektet graffiti Eric Ness Christiansen Jubileumskonsert Konnerud skolekorps Danvikrevyen, Drammens Teater Studenter Danvik Folkehøgskole Åpent kulturarrangement Åssiden skole Drammen tamiler vennskapsforening Vårkonsert Norkirken Buskerud ungdomsstrykeorkester Totalt

14 Side 13 av 53 Kulturpolitikk: Egenaktivitet Dette er en søkbar ordning, ingen mottakere har fast tildeling. Tildeling forutsetter at barn og unge selv deltar i prosjektene (egenaktivitet, ikke bare opplevelser). Fra retningslinjene for ordningen: Bidra til økt deltagelse av barn og ungdom i kulturaktiviteter og kulturprosjekter. Tilskudd gis til aktiviteter/prosjekter innenfor musikk, billedkunst/foto, film/video, litteratur, elektronisk kunst, teater, dans eller andre kulturelle uttrykksformer PRISER OG STIPENDER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Kulturstipend Varierer ,8 % Kulturpris Varierer ,7 % Vindtornpris Varierer ,0 % Totalt ,5 % 0,2 % 3,5 % av tilskuddsmidlene innenfor amatørkultur/allmennkultur er priser og stipender til kunstnere og kulturarbeidere. Kulturpolitikk: Støtte lokale kulturaktører og sette Drammen kommune på kulturkartet Drammen kommunes kulturpris kan tildeles enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en betydelig innsats for kulturlivet i Drammen. Formålet med prisen er å gi anerkjennelse for kulturelt engasjement samt oppfordre vinneren til videre innsats. Drammen kommunes kulturstipend er en søkbar ordning. Fra retningslinjene for stipendordningen: Drammen kommunes kulturstipend har som formål å støtte og inspirere aktive kunstnere / kulturarbeidere i kommunen. Kulturstipendet skal stimulere personer som ønsker å utvikle sin kompetanse / kunnskap innenfor kunst og kultur. Triztan Vindtorn Poesipris er etablert i samarbeid mellom Drammen kommune, Aschehoug forlag og Den norske Forfatterforeningen. Prisen skal gå til en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi. Formålet ved prisen er å ta et krafttak for, og å øke interessen for, poesi. Prisen skal også holde minnet om poeten Triztan Vindtorns litterære verk ved like, og gi Drammen mulighet til å bidra som kulturby i nasjonal sammenheng. Fra 2016 er prisbeløpet økt til kroner ANDRE TILSKUDD KULTURSEKTOREN Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Kartlegging musikklokaler Arbeidsgruppe ,5 % Drift Matendo kreativ ungdom ,4 % Dialogarbeid Drammen og omegn tros- og livssynsforum ,0 % Aktiviteter i Nøstedhallen Foreldregrupper / Nordbylia Nærmiljøklubb ,7 % Totalt ,6 % 0,8 % TILSKUDD TIL KARTLEGGING AV LOKALER FOR AMATØRMUSIKKLIVET Amatørmusikklivet har behov for akustisk tilrettelagte lokaler for øving med muligheter for oppbevaring av instrumenter. Amatørmusikklivet har gratis leie av skolelokaler, men disse er ikke alltid egnet for musikkformål. Bystyret vedtok i saken om gratis utleie av skolelokaler at eksisterende bygg ikke vil bli akustisk tilrettelagt, men at slik tilrettelegging vil bli vurdert i forbindelse med nybygg. En arbeidsgruppe med deltakere fra amatørkulturlivet har gjennomført en kartlegging av tilgjengelige private og offentlige lokaler. Rapporten vil bli lagt fram for bystyret. TILSKUDD TIL MATENDO KREATIV UNGDOM Matendo er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Matendos virksomhet omfatter prosjekter for og med barn og ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Tilskuddet var øremerket husleie, og knyttet

15 Side 14 av 53 opp mot kulturpolitiske mål i driftsavtale. Det ble stilt krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall arrangementer, besøkstall, og samarbeid med andre kulturaktører. Aktiviteten har vært synkende, og er nå svært lav. Matendo har nå flyttet ut av lokalene på Union Scene. Fra 2016 er derfor tilskuddet til Matendo avviklet. Matendos tidligere lokaler, med husleiestøtte, er overtatt av Drammen minoritetsråd. TILSKUDD TIL DIALOG MELLOM ULIKE RELIGIONER OG LIVSSYN Interreligiøs dialog er et virkemiddel for samfunnsbygging og økt toleranse mellom mennesker med ulike verdier. Dialogarbeidet ivaretas først og fremst av Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL), hvor både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn deltar. DOTL er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Fra virksomhetsbeskrivelsen i Brønnøysund: Bidra til et samfunn hvor alle kan leve sammen i fred, med forståelse og respekt for hverandre. Å bidra til bedre kjennskap mellom ulike tros-og livssynssamfunn i Drammen og omegn. Å aktivt forebygge og dempe mulige konflikter og bidra til et åpent og godt fellesskap basert på FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europiske menneskerettighetskonvensjon. Å arbeide ekstern og internt med sosialetiske spørsmål i et tros- og livssynsperspektiv. Drammen kommune gir fast driftsstøtte til dialogarbeidet, jfr. følgende mål i bystrategien: Drammen skal være en nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike religioner og livssyn. TILSKUDD TIL AKTIVITETER I NØSTEDHALLEN Dette er tilskudd til aktiviteter i Nøstedhallen, initiert av foreldregrupper og Nordbylia nærmiljøklubb. Nordbylia nærmiljøklubb organiserer brukere av Nøstedhallen, og bidrar til driften sammen med kommunen. Disse tilskuddene faller utenfor de søkbare og faste tilskuddsordningene TILSKUDD TIL KULTURFORUM Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Drift Kulturforum ,8 % Totalt ,8 % 0,04 % Kulturpolitikk: Rådgiver, premissgiver, pådriver Kulturforum er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall medlemmer, møter, arrangementer, prosjekter og samarbeid med kulturaktører. Spørsmålet om Kulturforum bør overta forvaltningsmyndighet fra kommunen og få en formell rolle som representant for aktørene i amatørkulturlivet (jfr. Drammen Idrettsråd) er drøftet i kapittel nedenfor.

16 Side 15 av UTFORDRINGER PRIORITERING INNSPILL FRA AKTØRER (OPPSUMMERING) Kommunale tilskudd har avgjørende betydning for aktørenes mulighet til å tilby byens befolkning et mangfold av kulturelle opplevelser og aktivitet. Det er stort behov økte tilskudd til amatørkultur / allmennkultur, derunder frie midler som kan bevilges til større prosjekter. Kommunal støtte viser at kommunen ser og setter pris på den innsatsen amatørkulturlivet og frivilligheten gjør. MANGE MOTTAKERE, LITE TIL HVER Amatørkulturlivet og de søkbare ordningene preges av et mangfold av aktiviteter, og et mangfold av små aktører. Mye av arbeidet gjøres på frivillig og idealistisk basis. Omfanget av aktivitetene, og betydningen for innbyggere og brukere er mye større enn ressursbruken avspeiler. De fleste aktørene har stort behov for økonomisk støtte. Når antall søkere øker, blir det mindre ressurser til hver søker. KIRKEN SOM KULTURAKTØR FÅR MER ENN ANDRE KULTURAKTØRER Gjeldende tilskuddspolitikk innebærer at Den norske kirke får kommunal støtte til sitt kulturarbeid både fra ikke-lovbestemte ordninger og lovbestemt tilskuddsordning (kapittel 4). Andre aktører i amatørkulturlivet får bare tilskudd fra søkbare ordninger. Kulturarbeid og barne- og ungdomsarbeid Lovbestemt tilskudd til kirkelige / religiøse formål F390 / F392 Jfr. kap. 4 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Frivillige organisasjoner og andre aktører i amatørkulturlivet Ikke-lovbestemt tilskudd til allmenne kulturformål F231 / F385 Jfr. kap. 2 Det lovbestemte tilskuddet gir full dekning av utgifter til lønn, lokaler og administrasjon. Det søkbare tilskuddet gir delvis dekning av utgifter til oppstart, administrasjon, lokaler, lederopplæring og aktivitet. Bystyret vedtok i forbindelse med økonomiplan : For framtida bør alle kulturtiltak også for kirken, være søknadsbasert. Alternativer for organisering av kommunale tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er nærmere drøftet i kapittel 5.

17 Side 16 av NY PRIORITERING? POLITISK HANDLINGSROM Følgende alternativer kan legges til grunn for prinsipiell drøfting i bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv som politisk verksted. A B C D Like mye til amatørkultur Samlede tilskudd holdes uendret. Like mye til amatørkultur, ny fordeling Samlede tilskudd holdes uendret. Mer til amatørkultur, mindre til andre formål Samlede tilskudd styrkes med n kroner. Mindre til amatørkultur, mer til andre formål Samlede tilskudd reduseres med n kroner. Uendret fordeling Mer / mindre til hva? Mer til hva? Mindre til hva? Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner Arrangementer Prosjekter Priser og stipender Andre formål Arrangementer Prosjekter Priser og stipender Andre formål og Mindre til hva? Profesjonell kultur / institusjoner Religion og livssyn? Gravplassforvaltning? Arrangementer Prosjekter Priser og stipender Andre formål og Mer til hva? Profesjonell kultur / institusjoner Religion og livssyn? Gravplassforvaltning? Det er også mulig med økende vanskelighetsgrad å omdisponere midler fra / til kommunale kulturtjenester, fra / til andre programområder, eller disponere eventuelle friske penger. 2.3 STRATEGISKE GREP GJELDENDE TILSKUDDSPOLITIKK KULTURPOLITISK STYRING KNYTTE TILSKUDD OPP MOT KULTURPOLITISKE MÅL Kulturpolitiske mål legges til grunn ved fastsetting av hvilke tilskuddsordninger kommunen skal ha, ved fastsetting av vilkår og retningslinjer for de ulike støtteordningene, og ved beslutning om hvor mye midler som skal avsettes til hver ordning. Vilkår og retningslinjer for de søkbare ordningene ligger på kommunens nettside. Det stilles krav til tilskuddsmottakerne om rapportering av bruken av tilskuddene, og om besøks- og aktivitetstall. Innspill fra aktørene (oppsummering) Legitimt at kommunen fastsetter vilkår og krever tilbakerapportering ut fra kulturpolitiske mål. Rapporteringsordningene bør være enkle, og hovedsakelig nettbaserte. FORUTSIGBARE RAMMEBETINGELSER FOR MOTTAKERNE Det er utarbeidet kriterier for tildeling av tilskudd fra de fleste støtteordningene. Informasjon om de fleste tilskuddsordningene og tildelingene ligger lett tilgjengelig på kommunens nettsider (både under kultur og under frivillighet). Søknadsprosedyrene er ikke digitalisert, men er enkle og lett tilgjengelige (nettbasert). Kommunen stiller Tilskuddsportalen gratis til rådighet for det frivillige organisasjonslivet (alle sektorer, ikke bare kultur).

18 Side 17 av 53 Innspill fra aktørene (oppsummering) God service og veiledning fra kulturforvaltningen. Forbedringspotensial m.h.t. digitalisering, behandlingstid, responstid, klare vilkår og informasjon. Forbedringspunkter Gjeldende retningslinjer og vilkår vil bli gjennomgått, med sikte på ytterligere klarhet. Det utarbeides vilkår / retningslinjer for de støtteordningene det ikke er utarbeidet retningslinjer for. Vilkårene legges fram for bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv til orientering / innspill før de gjøres gjeldende. For tilskuddsmottakere innenfor frivillig sektor vil det bli stilt krav om registrering i kommunens frivillighetsregister og Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. Alle tilskudd til alle mottakere offentliggjøres på kommunens nettsider (både under kultur og frivillighet). Søknadsprosessene digitaliseres, innenfor rammen av digitaliseringsprosjektet. Digitalisering vil forkorte behandlingstida vesentlig. DIALOG MED BYSTYREKOMITEEN Alle aktører kan ta initiativ til å møte komiteen og orientere om sin virksomhet / sine prosjekter. Kulturforum og Drammen og omegn tros- og livssynsforum har faste årlige dialogmøter med komiteen. Innspill fra aktørene (oppsummering) Politiske myndigheter bør få mer kunnskap og bedre forståelse for amatørkulturlivets rammebetingelser og behov. SAMARBEID MED FYLKESKOMMUNEN Både kommunen og fylkeskommunen gir tilskudd når staten gir tilskudd. Kommunen og fylkeskommunen gir tilskudd til samme formål, når aktører / tiltak i Drammen har regional betydning. KULTURFORUM Kulturforums rolle er drøftet i kapittel nedenfor. SUBSIDIERT LEIE LOKALER OG ARENAER FOR AMATØRKULTURLIVET Gratis utleie av kommunale skolelokaler er en hovedsatsing i frivillighetspolitikken, som også kommer amatørkulturen til gode. Ordningen inkluderer skolegymsaler. Idrettshaller og haller ved skolene leies ut til subsidiert pris. Her har idretten førsteprioritet, men amatørkulturen kan også leie. Kulturvirksomheten leier ut øvingslokaler (dans og musikk) til subsidiert pris. Indirekte subsidiering av amatørkulturlivet: Tilskudd til grendehus og tilskudd til arenadrift (Drammen Scener AS og kirke-, tros- og livssynssamfunn) innebærer at disse utleierne kan prise sine tilbud lavere enn markedspris. Forbedringspunkter Tilbudet om gratis leie av skolelokaler gjøres bedre kjent. Det utarbeides enkle og lett tilgjengelige vilkår og rutiner for ordningen. Booking samordnes med booking av idrettslokaler. Systemene digitaliseres, innenfor rammen av digitaliseringsprosjektet.

19 Side 18 av UTFORDRINGER STRATEGISKE GREP Kommunens tilrettelegging for amatørkultur / allmennkultur omfatter både økonomiske tilskudd og infrastruktur (lokaler, kulturhus, eierskap selskaper). Kulturaktørene selv har i den offentlige debatten fokusert på to utfordringer: - Høye priser i kulturhusene for aktører som trenger scener for øving og forestillinger. - Mangel på akustisk tilrettelagte øvingslokaler, med oppbevaringsmuligheter, for amatørmusikklivet. Disse utfordringene blir ikke tilfredsstillende løst gjennom gratis utleie av skolelokaler. Prispolitikken i Drammen Scener AS avhenger i stor grad av de rammebetingelser kommunen setter for selskapet. Tilskudd til Drammen Scener AS er drøftet i neste kapittel NYE STRATEGISKE GREP? POLITISK HANDLINGSROM Følgende temaer kan legges til grunn for prinsipiell drøfting i bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv som politisk verksted. KULTURFORUM SOM RÅDGIVER, INTERESSEORGAN OG PREMISSGIVER Kulturforums rolle som interesseorganisasjon for hele kulturlivet og organ for samarbeid og dialog mellom kommunen og kulturlivet er i utvikling. Kulturforum er høringsinstans i saker som gjelder kulturlivet, og har dialogmøter med bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv. Fra vedtektene: 2 Form, tilslutning: Kulturforum Drammen er en selvstendig og selveid, ideell medlemsforening. 3 Formål: Kulturforum Drammen sitt formål er: Kulturforum Drammen skal være rådgivende organ for lokale, regionale og nasjonale myndigheter i spørsmål om kulturlivet i Drammen og Drammensregionen. Kulturforum Drammen skal kontinuerlig jobbe for å bedre kulturlivets rammebetingelser. Kulturforum Drammen skal være premissgiver og aktivt bidra til å forme Drammens kulturpolitikk. Kulturforum Drammen skal være en pådriver for tverrfaglig samarbeid i kulturlivet. Fra Facebook: Politikere og administrasjon i Drammen kommune trenger et kulturforum for å kunne ta de rette beslutninger bli med og løft kulturlivet fra å være tilskuddsmottaker til å bli premissgiver. Kulturforums rolle er ikke begrenset til amatørkulturlivet. Alle typer kulturaktører kan slutte seg til Kulturforum (profesjonell / amatør, ikke-kommersiell / kommersiell, frivillige organisasjoner / selskaper osv). KULTURFORUM SOM AMATØRKULTURLIVETS IDRETTSRÅD? Drammen Idrettsråd (DIR) har en viktig posisjon i saker som gjelder amatøridrett, både i forhold til kommunale organer og i forhold til den enkelte aktør i idretten (idrettslag). Det har vært reist spørsmål om Kulturforum (KF) på sikt bør få en tilsvarende posisjon i forhold til kommunale organer og den enkelte aktør i amatørkulturlivet (kulturorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner): - Den enkelte kulturaktør gir Kulturforum myndighet til å opptre på sine vegne i all kommunikasjon med kommunen. - Kommunen delegerer sin forvaltningsmyndighet i tilskuddssaker til Kulturforum. - Ingen direkte kontakt mellom kommunen og den enkelte kulturaktør, verken på politisk eller administrativt nivå. - Eventuelle bygg og anlegg for amatørkulturen: Kulturforum påvirker prioritering, lokalisering, innretning og framdrift. Forholdet mellom Kulturforum og den enkelte kulturaktør - Alle frivillige kulturorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner i kommunen blir medlem av Kulturforum. - Kulturforum opptrer på vegne av kulturorganisasjoner / barne- og ungdomsorganisasjoner i kommunikasjon med kommunen om saker som berører amatørkulturlivet. - Kulturforum samordner og prioriterer innspill fra amatørkulturlivet (felles holdninger og forslag).

20 Side 19 av 53 - Kulturforum har innsyn og uttalerett i alle enkeltsaker. En slik utvikling forutsetter at både den enkelte kulturorganisasjon / barne- og ungdomsorganisasjon og Kulturforum ønsker det. Det må også inngås bindende avtaler mellom Kulturforum og den enkelte kulturaktør, siden frivillige kulturorganisasjoner / barne- og ungdomsorganisasjoner ikke inngår i et formelt geografisk organisasjonshierarki slik som idrettslag 6, hvor idrettsråd har en formell status. Tilsvarende gjelder dersom Kulturforum også skal representere andre aktører som mottar søkbare tilskudd (inkludert samarbeidsprosjekter mellom kommunen og aktører). Forholdet mellom Kulturforum og kommunen drift - Kommunen overfører forvaltningsmyndighet til Kulturforum. Prioritering av kommunale tilskuddsmidler. Retningslinjer for søkbare tilskuddsordninger. - Kommunen gir Kulturforum medvirkning i tildeling av timer / lokaler til kulturaktører i skolene, G60 og andre kommunale lokaler som brukes av amatørkulturlivet. - Kulturforum kan be om møter med ordfører, formannskap, gruppeledere, bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv eller andre fora som behandler kulturrelaterte saker. - Kulturforums rettigheter og myndighet i kommunale saker nedfelles i samarbeidsavtale. Kommunen kan ikke gi Kulturforum forvaltningsmyndighet i kulturhus, kirker, grendehus og andre ikkekommunale lokaler som brukes av amatørkulturlivet. Forholdet mellom Kulturforum, aktøene og kommunen investeringer i bygg og anlegg for amatørkulturen - Kulturforum prioriterer tilskuddsberettigede investeringer i bygninger og anlegg for amatørkulturlivet (både investeringer i regi av den enkelte organisasjon og investeringer i regi av kommunen). Idrettsrådets posisjon og oppgaver i forhold til kommunen og idrettslagene er i stor grad knyttet til investeringer i idrettsanlegg og haller, sentralt og i bydelene. DIR spiller gjennom dette også en rolle i større byutviklingssaker (jfr. Marienlyst). Kommunale investeringer i anlegg og bygninger for amatørkulturlivet er i dag svært sjelden forekommende. Dette gjelder både kommunale investeringer og investeringer i regi av frivillige organisasjoner. En storsatsing på utbygging av fasiliteter for amatørkulturlivet, i samarbeid mellom kommunen og amatørkulturlivet, ville gi godt grunnlag for å gi Kulturforum en samordningsrolle på linje med den idrettsrådet har når det gjelder haller og anlegg. LOKALER FOR AMATØRKULTUR LIKESTILLE KULTUR OG IDRETT? Drammen kommune bygger og delfinansierer i dag anlegg, bygg og lokaler for idretten. Idrettslag leier idrettsanlegg / idrettshaller til subsidiert pris (barn og unge) eller selvkost (voksne). Fordeling av tid i lokalene ivaretas av VH Vei, natur og idrett. Kommunen har ikke noe tilsvarende tilbud for amatørkultur, verken for barn og unge eller voksne. Mange aktører i amatørkulturlivet trenger fysisk tilrettelagte lokaler (scener, utstyr, akustikk osv). Prisene i kulturhusene er for høye. Skolelokaler er gratis, men mangler de fysiske kvalitetene som trengs. Amatørkulturen har gjennomgående svakere økonomiske muskler enn idretten. Likevel er kommunal støtte til amatørkultur lavere prioritert enn støtte til idretten. Dette gjelder særlig fysisk infrastruktur. Det finnes ingen egne bygg/anlegg for frivillige kulturorganisasjoner eller barne- og ungdomsorganisasjoner i Drammen. Når det gjelder gratis leie av skolelokaler, stiller amatørkulturen og idretten på like fot. En arbeidsgruppe fra amatørmusikklivet har kartlagt mulighetene for akustisk tilrettelagte lokaler og oppbevaring av instrumenter og utstyr. En oversikt over kirkene som kulturarenaer er under utarbeiding i fellesrådets regi. 6 NIF (nasjonalt nivå) idrettskrets (regionnivå) idrettsråd (kommunalt nivå) idrettslag.

21 Side 20 av 53 FRIVILLIGE BIDRAG FRA AMATØRKULTURLIVET TIL BEBOERE I KOMMUNALE INSTITUSJONER? Ved behandlingen av økonomiplan ble det besluttet at tilbudet til beboere i kommunale boliger og institusjoner (tidligere KulturOasen) skal omstilles, i samarbeid mellom kultur og HSO. Det kan drøftes om frivillige organisasjoner som får tilskudd over et visst beløp i året, bør oppfordres til å gi opplevelser / egenaktivitet til beboere i bo- og servicesentra minst en gang pr år, uten vederlag. 2.4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Eventuell omprioritering av midler innenfor programområde 06 Kultur gir ingen budsjettkonsekvenser og ingen administrative konsekvenser. Eventuell likestilling av kultur og idrett når det gjelder utbygging av infrastruktur, vil ha store konsekvenser, både administrativt og budsjettmessig.

22 Side 21 av 53 3 TILSKUDD TIL PROFESJONELL KULTUR / KULTURINSTITUSJONER Kulturhusene HOVEDPUNKTER I DETTE KAPITTELET Tilskudd til profesjonell kultur / institusjoner er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Målet med kommunens tilrettelegging for kulturaktørene er å stimulere innbyggerne til kulturelle opplevelser, aktivitet og læring. 40 % av kommunens samlede tilskudd på kultursektoren går til profesjonell kultur / institusjoner. Hovedtyngden av midlene går til drift av kulturhus. Viktige tema for det profesjonelle kulturlivet er gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Den viktigste utfordringen for kommunen er kobling av kommunale tilskudd til realisering av kommunale kulturpolitiske mål. Tema for politisk verksted i bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv: - Prioritering av tilskuddsmidler til profesjonell kultur / institusjoner. - Øremerking eller armlengdes avstand? - Kulturpolitisk styring vs eierstyring. - Likebehandling av kirken som kulturaktør og andre kulturaktører.

23 Side 22 av PREMISSER TILSKUDDSBEHOV Ikke-kommersiell virksomhet, med stort behov for offentlig støtte i tillegg til inntekter fra billettsalg og privat sponsing. Innmeldte behov for tilskudd er som regel større enn kommunens bevilgede tilskudd EKSTERNE FØRINGER Ikke lovpålagte tilskudd, stor kommunal handlefrihet. Normalmodellen for regionteatre er 70 % statlig og 30 % regional finansiering (regional finansiering fordelt likt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner). Flere av kulturinstitusjonene har regional status og betydning. Drammen har sluttet seg til Buskerud fylkeskommunes kunst- og kulturstrategi, jfr. bystyrets vedtak i sak 7/ KOMMUNALE MÅL Bystrategien 2013: Hovedmål: - Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv. Langsiktige mål med spesiell relevans for tilskudd til profesjonell kultur: - Kulturutvikling og opplevelser skal være bærebjelker i byutviklingen. - Øke antall besøkende 7 ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen. - Kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. - Opplevelser og aktivitet for alle grupper av befolkningen. - Brageteatret skal ha status som regionteater. - Kulturarrangementer av nasjonal interesse hvert år. Strategier med spesiell relevans for tilskudd til profesjonell kultur: - Fornye og forbedre kulturtilbudene. - Høy kunstfaglig kvalitet i utvalgte utstillinger, forestillinger, konserter mv. - Anerkjenne og tilrettelegge for flere og for nye kulturuttrykk. - Forpliktende samarbeid mellom eiere og stat om investering i, og drift av, Brageteatret. - Prioritere arrangementer av nasjonal interesse. - Tilrettelegge for dialog og samarbeid mellom kommunale og ikke-kommunale aktører for å sikre god bredde i kulturtilbudet og forutsigbare rammebetingelser for alle aktører. - Legge til rette for at alle innbyggere kan delta i ulike kulturtilbud. Økonomiplan , verbalvedtak 6 Vedtaket gjengitt i sin helhet i kapittel 5. Hovedpunkter: - Synliggjøring av kirkens kulturaktiviteter i kommunens styringsdokumenter. - Fristilling av kirkens kulturaktiviteter. - Alle kulturtiltak i kirken gjøres søknadsbasert. 7 Besøkende = besøk.

24 Side 23 av PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLENE GJELDENDE TILSKUDDSPOLITIKK Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Arenadrift ,2 % Kunst- og kulturhistorie ,9 % Scenekunst ,4 % Musikk ,5 % Bildende kunst ,0 % Film - Totalt ,0 % 40,0 % 40 % av tilskuddsmidlene på kultursektoren brukes til tilrettelegging for profesjonell kultur / kulturinstitusjoner TILSKUDD TIL DRIFT AV KULTURARENAER Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, Andel Andel kr av kap av total Arenadrift kulturhusene Drammen Scener AS ,2 % Arenadrift kirker Den norske kirke og andre og andre religiøse lokaler tros- og livssynssamfunn - 0,0 % Totalt ,2 % 24,9 % Over 60 % av tilskuddsmidlene til profesjonell kultur / institusjoner går til drift av kulturhusene Union Scene, Drammens Teater og Harmonien. Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Drammen Scener, kulturarrangementer ,6 % Den norske kirke, kulturarrangementer ,3 % Tilbud Antall kulturarrangementer Endring Endring Drammen Scener, kulturarrangementer ,6 % -103 Den norske kirke, kulturarrangementer ,9 % -11 DRAMMEN SCENER AS Kulturpolitikk: Subsidiering av kulturlivet som leietakere i kulturhusene Drammen Scener AS er organisert som et heleid kommunalt aksjeselskap, med formål kulturformidling og kulturutvikling i tråd med kommunens kulturpolitiske mål, forutsetninger for statstilskudd, formålsbestemmelsen for teaterbygningene og forutsetninger om etablering av regionteater. Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall arrangementer og besøkstall på ulike typer arrangementer. Selskapets prispolitikk skal også legges fram. Kommunens tilskudd innebærer indirekte subsidiering av kulturformidlere som leietakere i kulturhusene og innbyggerne som publikum. Selskapet har en intern subsidieringspolicy. Kommersielle aktører betaler markedsleie. For å sikre driften av selskapet, leies kulturhusene i økende grad ut til næringslivet og andre aktører utenfor

25 Side 24 av 53 kulturlivet. Prisnivået er likevel et hinder for amatørkulturlivets bruk av kulturhusene, jfr. offentlig debatt. Eierpolitikk: Realisere kulturpolitiske målsettinger med forretningsmessige prinsipper Eierstrategi for selskapet er under utarbeidelse. Selskapet har ikke økonomisk formål. Målet med kommunens eierskap er formulert slik: Selskapet er etablert for å være et sentralt virkemiddel i det kulturpolitiske arbeidet. Driften av selskapet skal innrettes forretningsmessig og selskapet skal drives med størst mulig grad av selvfinansiering innenfor den kulturpolitiske rammen. Økonomien i selskapet er sårbar. Selskapet har fått ekstraordinært likviditetstilskudd. Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) har i samsvar med bestilling fra kontrollutvalget gjennomført selskapskontroll av Drammen Scener AS. Bystyret fattet i møte , sak 155, slikt vedtak: Bystyret tar rapport om selskapskontroll av Drammen Scener AS til etterretning. Bystyret tar kontrollutvalgets anbefaling til etterretning, og ber rådmannen fremme sak om Drammen Scener. KIRKEN SOM KULTURAKTØR: KIRKENE SOM KULTURARENAER Kulturpolitikk: Subsidiering av kulturlivet som leietakere i kirkene Den norske kirke er også aktør innenfor profesjonell arenadrift. Kirker brukes som kulturscener, som stilles til rådighet for arrangører og kulturaktører innenfor og utenfor kirken (profesjonelle og amatører, kommersielle og ideelle). Musikk er det dominerende kulturuttrykket. Kirkene leies ut både til øving og konsertarrangementer. Ved siden av kulturhusene Union Scene og Drammens Teater er Bragernes kirke byens største konsertarena. Det stilles som regel krav til at innholdet i kulturuttrykkene som formidles ikke skal stå i strid med kirkens verdigrunnlag. Kirkens bruttoutgifter knyttet til arenadriften dekkes fullt ut av det lovbestemte tilskuddet til Den norske kirke. Kommunens tilskudd innebærer indirekte subsidiering av kulturformidlere som leietakere i kulturhusene og innbyggerne som publikum. Kirken har en intern subsidieringspolicy. Kommersielle aktører betaler markedsleie. Aktører som legger inn en andakt i øvelsen / konserten, betaler lavere leiepris enn andre aktører. Inntektene fra arenadriften disponeres fritt, og styrker kirkens generelle økonomi. Andre tros- og livssynssamfunn Andre tros- og livssynssamfunn kan også leie ut lokaler til kulturlivet, men kan ikke regnes som profesjonelle kulturaktører på linje med Den norske kirke. Samfunnene er små, og mangler egnede lokaler og organisasjonsressurser til profesjonell arenadrift TILSKUDD TIL FORMIDLING AV KUNST- OG KULTURHISTORIE / MUSEUMSDRIFT Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Drift Drammens Museum for kunst- og kulturhistorie ,9 % Totalt ,9 % 6,8 % Ca 17 % av tilskuddsmidlene til profesjonell kultur / institusjoner går til drift av Drammens Museum.

26 Side 25 av 53 Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Drammens Museum ,0 % DRAMMENS MUSEUM FOR KUNST- OG KULTURHISTORIE Kulturpolitikk: Øremerking eller armlengdes avstand? Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er organisert som en stiftelse. Kommunen og fylkeskommunen velger i fellesskap to representanter til styret. Stiftelsen har ved en samordnet virksomhet til formål å eie, drive og ta vare på de verdier stiftelsen forvalter, samt å videreutvikle interessen for og kunnskap om bildene kunst og materiell kulturarv gjennom innsamling og dokumentasjon, bevaring, forskning, løpende utstillinger, formidling og markedsføring. I tråd med bystyrets vedtak om Drammen kommunes museumspolitikk (møte , sak 29) disponerer museet den kommunale bevilgningen fritt, ingen tilskuddsmidler er øremerket til kunstgalleriet eller friluftsmuseet. Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding, regnskap og tilsagnsbrev, og rapportering av nøkkeltall som antall utstillinger, besøk, og samarbeid med andre kulturaktører. Museet skal også rapportere vedlikehold / kostnader knyttet til de ulike bygg og anlegg. Fylkeskommunen ivaretar kommunikasjonen med staten på vegne av fylkeskommunen og kommunene. Normalmodellen for finansiering av konsoliderte museer var tidligere 60 % statlig finansiering, og 40 % lokal finansiering, fordelt likt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner. Nå føres det forhandlinger om det enkelte museum. Av 73 museer med statlig driftstilskudd i 2014 var det bare sju som hadde lavere statlig finansieringsgrad enn Drammens Museum. Ved behandlingen av Drammen kommunes museumspolitkk sluttet bystyret seg til følgende formulering: Rådmannen anbefaler at kommunen samarbeider med fylkeskommunen om ny finansieringsmodell for Drammens Museum. Denne innebærer økt finansieringsansvar for staten, og mindre finansieringsansvar for kommunen. Dette gir muligheter for økte ressursbruk på tilrettelegging for det frivillige kulturvernarbeidet på lengre sikt. Rådmannen ser ikke muligheter for vesentlig økning av overføringene til museum og samlinger innenfor dagens økonomiske rammer. Økonomien i museet er sårbar. Den største utfordringen er vedlikehold av de mange bygningene. Den offentlige debatten om museet har i det siste handlet om Friluftsmuseet. Bygningene ble avmusealisert for noen år siden. Styret utsatt realiseringen av en plan for avvikling av Friluftsmuseet og overføring av noen av bygningene til Museumsparken. Mulighetene for framtidig bruk / avhending av øvrige bygninger, og endring av museets vedtekter, må utredes nærmere. Det er inngått samarbeid mellom museet, kommunen og fylkeskommunen i saken. Ved behandlingen av økonomiplan så bystyret Friluftsmuseet i sammenheng med den framtidige utviklingen av Spiralen og området Spiraltoppen: Forslag 8: Det er ønskelig å utvikle Destinasjon Spiraltoppen gjennom en bred prosess. Til dette avsettes 1 mill. pr. år i perioden.

27 Side 26 av TILSKUDD TIL FORMIDLING AV SCENEKUNST / TEATERDRIFT Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Drift Brageteatret AS - regionteater for Buskerud ,9 % Drift Buskerud Teater ,4 % Totalt ,4 % 6,1 % Ca 15 % av tilskuddsmidlene til profesjonell kultur / institusjoner går til drift av Brageteatret og Buskerud Teater. Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Brageteatret ,6 % Tilbud Antall forestillinger Endring Endring Brageteatret ,8 % 12 BRAGETEATRET REGIONTEATER FOR BUSKERUD Kulturpolitikk: Utvikling av et moderne regionteater Regionteatret er organisert som et aksjeselskap, med 50 % kommunal og 50 % fylkeskommunal eierandel. Brageteatret skal være et regionalt, profesjonelt teater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet. Teateret skal legge særlig vekt på teater med barne- og ungdomsperspektiv og flerkulturelt perspektiv. Brageteatret samarbeider med Den kulturelle skolesekken. Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall produksjoner og forestillinger, besøk, samarbeid med andre kulturaktører og markedsføring. Normalmodellen for finansiering av regionteatre er 70 % statlig finansiering, og 30 % lokal finansiering, fordelt likt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner. Kommunikasjonen med staten om dette ivaretas hovedsakelig av fylkeskommunen. Ved etablering av Brageteatret AS ble det lagt til grunn at Drammens Teater skulle fungere som regionteatrets fysiske base. Teateret har imidlertid funnet det mest hensiktsmessig å ha base på Union Scene. En hovedutfordring for Brageteatrets utvikling som regionteater vil være etablering av produksjonslokaler og lager. Eierpolitikk: Profesjonalisering og profilering av Drammen som regionhovedstad Det er ikke utarbeidet eierstrategi for Brageteatret AS. Selskapet har ikke økonomisk formål. Målet med kommunens eierskap er formulert slik: Kommunens mål med eierskapet er kulturpolitisk sikre et profesjonelt scenekunsttilbud av høy kvalitet til befolkningen, kombinert med markering av Drammen som regionhovedstad. BUSKERUD TEATER Kulturpolitikk: Profesjonell bistand til utvikling av amatørteater Buskerud Teater er en sammenslutning av flere tidligere selvstendige teaterverksteder i fylket, organisert som stiftelse (STI). BT fungerer som kompetansesenter for amatørteatermiljøet. Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall produksjoner og verksteder, samarbeid med andre kulturaktører og markedsføring.

28 Side 27 av TILSKUDD TIL FORMIDLING AV MUSIKK / KONSERT- OG FESTIVALDRIFT Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Elvefestivalen Festivalstiftelsen ,4 % Drift konsertvirksomhet Union Rockeklubb ,9 % Johan Halvorsen Musikkfest Johan Halvorsen Musikkfest ,9 % Drift Østafjelske kompetansesenter for musikk ,5 % Adventsfestivalen Bragernes menighet ,4 % Working Class Hero Working Class Hero ,4 % Drammen Sacred Festival Drammen Sacred Festival 0 0,0 % Totalt ,5 % 1,8 % Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Elvefestivalen, konsertene ,6 % Drammen Sacred Music Festival ,1 % Johan Halvorsen Musikkfest ,2 % -103 Working Class Hero ,0 % 505 Adventsfestivalen (inngår i kirkens generelle tall) Større idretts- og kulturarrangementer med et mangfold av aktiviteter og tilbud under et felles merkenavn kategoriseres gjerne som festivaler. Kulturfestivalene omfatter mange kulturuttrykk, men musikk er det dominerende kulturuttrykket. ELVEFESTIVALEN Elvefestivalen er i dag organisert som stiftelse (STI), men Byen Vår Drammen AS skal overta driften. Tilskudd til Elvefestivalen er knyttet opp mot kulturpolitiske mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av evaluering og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall arrangementer og solgte billetter. UNION ROCKEKLUBB Union Rockeklubb er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Klubben arrangerer konserter på Union Scene. Tilskudd til Union Rock er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall konserter, solgte billetter, tilrettelegging for frivillige, samarbeid med andre kulturaktører og markedsføring. JOHAN HALVORSEN MUSIKKFEST Johan Halvorsen Musikkfest er organisert som samvirkeforetak (SA). Festivalen får fast tilskudd, men det er ikke inngått driftsavtale med festivalen. ØSTAFJELSKE KOMPETANSESENTER Østafjelske kompetansesenter for musikk (ØKS) er organisert som forening/lag/innretning (FLI). ØKS er en kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for det rytmiske musikkmiljøet i regionen. ØKS får fast tilskudd, men det er ikke inngått driftsavtale. WORKING CLASS HERO Working Class Hero er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Festivalen får fast tilskudd, men det er ikke inngått driftsavtale med festivalen.

29 Side 28 av 53 DRAMMEN SACRED FESTIVAL Drammen Sacred Festival er organisert som forening / lag / innretning (FLI). Festivalen er unik i nasjonal sammenheng. Festivalen får ikke økonomisk tilskudd, men kommunen stiller betydelige ressurser til rådighet for festivalen i form av lokaler (derunder gjesteleilighet), utstyr og fagpersonell. KIRKEN SOM KULTURAKTØR: KONSERTVIRKSOMHET OG FESTIVAL Den norske kirke er også aktør innenfor profesjonell konsertdrift, knyttet til bruk av kirkene som kulturscener. Lønns-, eiendoms- og administrasjonsutgifter knyttet til konsert- og festivaldriften dekkes fullt ut av det lovbestemte tilskuddet til Den norske kirke. Kirken får fast tilskudd til Adventsfestivalen, som er organisert innenfor Den norske kirke ved Bragernes menighet. I tillegg får kirken tilskudd til sin konsertvirksomhet fra de søkbare ordningene på kultursektoren, jfr. kapittel 2. Inntektene fra konsert- og festivaldriften disponeres fritt, og styrker kirkens generelle økonomi. Andre tros- og livssynssamfunn Andre tros- og livssynssamfunn kan også arrangere konserter og festivaler, men kan ikke regnes som profesjonelle kulturaktører på linje med Den norske kirke. Samfunnene er små, og mangler egnede lokaler og organisasjonsressurser til profesjonell konsert- og festivaldrift TILSKUDD TIL FORMIDLING AV BILDENDE KUNST / GALLERIDRIFT Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Mottakere Tilskudd, kr Andel av kap Andel av total Drift Buskerud Kunstsenter ,0 % Totalt ,0 % 0,4 % Ca 1 % av tilskuddsmidlene til profesjonell kultur / institusjoner går til drift av virksomheter knyttet til bildende kunst. Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Buskerud Kunstsenter ,2 % Tilbud Antall utstillinger Endring Endring Buskerud Kunstsenter ,1 % -1 BUSKERUD KUNSTSENTER Kulturpolitikk: Lokal produksjon og formidling, fagmiljø Buskerud Kunstsenter er organisert som forening/lag/innretning (FLI), med formål kunstformidling. Kunstsenterets virksomhet spenner over et vidt spekter av formidlingstiltak: Galleridrift, kunstbutikk, vandreutstillinger, konsulenttjenester ved offentlig utsmykking og informasjonstjenester. Kunstsenteret samarbeider med Den kulturelle skolesekken. Kunstsenteret gir faglig bistand til kommunen (tjenestekjøp) ved anskaffelse av kunst, og administrerer utleien av feriestedet Oscarsborg. Tilskudd er knyttet opp mot kommunale mål i driftsavtale. Det stilles krav til framlegging av årsmelding og regnskap, og rapportering av nøkkeltall som antall utstillinger, besøk, samarbeid med andre kulturaktører og markedsføring.

30 Side 29 av TILSKUDD TIL FORMIDLING AV FILM / KINODRIFT Nøkkeltall fra kommunens regnskap 2015 Formål Bedrifter Kr Drift 0 Drammen Kino AS Eieruttak Husleiedekning Viken Filmsenter AS Totalt NB! Utgifter og inntekter knyttet til film og kino inngår ikke i kulturbudsjettet, og er derfor ikke inkludert i totaltallene i denne saken. Nøkkeltall fra kommunens årsmelding 2015 Opplevelser Antall besøk Endring Endring Drammen kino ,1 % Tilbud Antall forestillinger Drammen kino ,4 % -131 DRAMMEN KINO Kulturpolitikk: Tett samarbeid mellom kino, kommune og kulturliv Drammen Kino er organisert som et aksjeselskap, med 33,3 % kommunal eierandel. Virksomheten omfatter formidling av film (med spesielle tilbud til foreldre med små barn og seniorer), opera og ballett, samt kurs- og konferansevirksomhet. Kommunen yter ikke tilskudd til Drammen Kino AS. Det er derfor ikke inngått driftsavtale. Aksjonæravtalen (2001) / vedtektene slår fast at Selskapet skal ha et løpende og tett samarbeide med Drammen kommunes kultursektor, samt kommunens øvrige kulturliv, for å bidra til at kinoen blir en integrert del av Drammen kommunes kulturliv Med sitt høye antall besøk og forestillinger bidrar kinoen vesentlig til bystrategiens mål om flere og bedre opplevelser i kulturlivet. Eierpolitikk: Realisere kulturpolitiske målsettinger med forretningsmessige prinsipper Det er ikke utarbeidet eierstrategi for selskapet. Selskapet har ikke økonomisk formål. Målet med kommunens eierskap er formulert slik: Hensikten med eierskapet er å realisere kulturpolitiske målsettinger. Selskapets virksomhet skal baseres på normale forretningsmessige prinsipper. Kommunens eieruttak fra Drammen Kino AS var 2,2 millioner kroner i I perioden er det budsjettert med et eieruttak på 1,5 millioner kroner hvert år. Midlene disponeres til finansiering av kommunale investeringer, men er ikke øremerket investeringer på kultursektoren. VIKEN FILM Ikke kulturpolitikk I kommunens styringssystem regnes kommunens forhold til aktører på dette feltet som næringspolitikk, ikke kulturpolitikk. Film faller dermed utenfor programområde 6 Kultur. Næringspolitikk: Støtte til etablering av filmselskap Viken Filmsenter er organisert som aksjeselskap, med fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold som like store eiere. Virksomheten omfatter kompetanseutvikling for filmbransjen, tildeling av offentlig utviklings- og produksjonsstøtte til kortfilm, dokumentarfilm, animasjonsfilm og spill, samt talentutvikling. Hovedkontoret er lokalisert i Drammen. Drammen kommune yter støtte til husleie.

31 Side 30 av UTFORDRINGER PRIORITERING INNSPILL FRA AKTØRENE (OPPSUMMERING) Kommunale tilskudd har sammen med tilskudd fra staten og fylkeskommunen avgjørende betydning for aktørenes mulighet til å tilby byens befolkning kulturelle opplevelser og aktivitet. Offentlig finansiering er fundamentet i driften av kulturinstitusjonene. STORT BEHOV FOR TILSKUDD Sett i forhold til amatørkultur / allmennkultur, bruker kommunen betydelige midler til overføringer til profesjonelle kulturaktører. Behovet for støtte er likevel stort, både når det gjelder drift og investering. Bare kinodriften har forretningsmessig overskudd. HØYE KOMMUNALE AMBISJONER Drammen kommune har i bystrategien uttrykt høye forventninger til kulturinstitusjonene, særlig når det gjelder kvalitet, bredde og publikumsbesøk. Kulturlivet skal være bærebjelker i byutviklingen. Aktørene skal utvikle tilbud med nasjonal kvalitet / av nasjonal interesse. Det skal utvikles tilbud til alle grupper, og besøket skal øke. KIRKEN SOM KULTURAKTØR FÅR MER ENN ANDRE KULTURAKTØRER Gjeldende tilskuddspolitikk innebærer at Den norske kirke får mer kommunal støtte til sitt kulturarbeid enn andre profesjonelle kulturaktører får. Kirken løper minimal økonomisk risiko i det profesjonelle kulturarbeidet. Dette gir kirken et konkurransefortrinn sammenliknet med andre aktører. Bystyret vedtok i forbindelse med økonomiplan : For framtida bør alle kulturtiltak også for kirken, være søknadsbasert. Alternativer for organisering av kommunale tilskudd til kirke-, tros- og livssynssamfunn er nærmere drøftet i kapittel 5. Festivaler Lovbestemt tilskudd til kirkelige / religiøse formål F390 / F392 Jfr. kap. 4 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Andre profesjonelle kulturaktører Ikke-lovbestemt tilskudd til allmenne kulturformål F385 Jfr. kap. 3 Arenadrift og konsertvirksomhet (drift og investeringer) Lovbestemt tilskudd til kirkelige / religiøse formål F390 / F392 Jfr. kap. 4 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Bygg/anlegg for arenadrift i tilknytning til kirker Andre profesjonelle kulturaktører Ikke-lovbestemt tilskudd til allmenne kulturformål F385 Jfr. kap. 3