Bølgeegenskaper til lys
|
|
- Magne Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bølgeegenskaper til lys Laboratorieøvelse i TFY4120 Ina Molaug og Anders Leirpoll
2 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratorie-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent Sigurd Wenner. NTNU 21. Oktober X Ina Molaug X Anders Leirpoll
3 Sammendrag I denne oppgaven ble det arbeidet med HeNe-laser for å se nærmere på lysets bølgeegenskaper. Ved hjelp av ulike spalter, stoppere, linser og en fotodiode ble det gjennomført en kontroll av laserens bølgelengde, begrensning av strålebredde, måling av diffraksjon fra spalter og stoppere, målinger av hårtykkelse og tester på polarisering av lys. I tillegg ble en laser observert innvendig, for å se hvordan den virker. Alle resultater vi har fått stemmer godt med og kan knyttes opp mot de teoriene vi har funnet i referanse [1]. 2
4 3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag Innledning Hoveddel Teoretisk grunnlag Beskrivelse av eksperiment Resultater og diskusjon Kontroll av laserens bølgelengde Begrensning av strålebredde Måling av diffraksjon fra to faste spalter Måling av diffraksjon fra stoppere Måling av tykkelsen på eget hodehår Observasjon av polarisering av lys Hvordan en laser ser ut inni Konklusjon og oppsummering Kontroll av laserens bølgelengde Begrensning av strålebredde Måling av diffraksjon fra to faste spalter Måling av diffraksjon fra stoppere Måling av tykkelse på eget hodehår Observasjoner av polarisering av lys Hvordan en laser ser ut innvendig Bibliografi... 16
5 1 Innledning I denne laboratorieoppgaven har vi undersøkt bølgeegenskapene til lys gjennom eksperimenter hvor laserlys ble rettet mot spalter, stoppere og polarisatorer. Programmet FraunDiff ble brukt for å måle intensiteten til lyset, for videre å bestemme teoretisk spaltebredde samt gi et mer nøyaktig bilde av interferensmønsteret. 4
6 5 2 Hoveddel 2.1 Teoretisk grunnlag Elektromagnetiske bølger er forplantning i rommet av tidsvariasjoner til elektriske og magnetiske felt. I noen tilfeller kan vi se bort fra det magnetiske feltet og kun se på det elektriske feltet. En tilnærmelse for en lineærpolarisert laserstråle i x-retning kan utrykkes slik: Formel 1: E-felt for linjepolarisert laserstråle [1] Der er bølgelengden, er frekvensen, er en fasekonstant og er en amplitude. For å observere lyset benytter vi oss ikke av de hurtige svingningene, men av intensiteten som er gitt ved: Formel 2: Intensiteten til lys [1] Der er lyshastigheten og er middelverdien til energitettheten for både magnetisk og elektrisk felt i bølgen. Denne energitettheten er gitt ved: Formel 3: Energitetthet [1] Der er energitettheten til den elektriske komponenten og er vakuumpermittiviteten. Ved å benytte oss av at får vi at: Formel 4: Intensiteten til lys modifisert [1] I følge Hyugens-Fresnels prinsipp heter det at: Ethvert uhindret punkt på en bølgefront kan ses på som kilde for sekundære kulebølger med samme bølgelengde som den opprinnelige bølgen. Det totale feltet for ethvert punkt framfor den opprinnelige bølgefronten, er for et gitt tidspunkt lik summen av feltene til de sekundære bølgene. Summeringen må ta både amplitude og fase i betraktning. [1]
7 6 Dette kan vi benytte oss av i oppgavene med spalter, der disse er så små sammenlignet med kan betrakte dem som punktkilder. at vi Figur 1: Hyugens-Fresnels prinsipp [1] Ved å betrakte geometrien i Figur 1 får vi for maksimal konstruktiv interferens: Formel 5: Maksimal konstruktiv interferens [1] Og for maksimal destruktiv interferens: Formel 6: Maksimal destruktiv interferens [1] ( ) Intensiteten som funksjon av er gitt ved: Formel 7: Intensitet av theta [1] Ved å putte inn og for henholdsvis feltene fra spalte 1 og 2 får vi: Formel 8: Intensitet av theta modifisert [1]
8 7 Usikkerheten i forsøket ble beregnet ved formel for feilforplantning: Formel 9: Bølgelengde Formel 10: Feilforplanting for lambda [2] ( ) ( ) ( ) Formel 11: Partielderiverte Formel 11 og Formel 9 innsatt i Formel 10 gir: Formel 12 Feilforplantning for lambda modifisert ( ) ( ) ( ) 2.2 Beskrivelse av eksperiment Oppsettet til eksperimentene som ble utført er vist i Figur 2. L 1, L 2 og L 3 er tre linser med fokallengder f 1, f 2 og f 3. Linsene er plassert på en skinne, markert med en stiplet linje. Lyset går ut fra laseren, gjennom L 1 og L 2, og deretter gjennom en holder (H), hvor man har plassert en spalte eller en stopper. Siden går lyset gjennom L 3 og inn i en fotodiode (F) som kan justeres horisontalt. Fotodioden detekterer lysintensiteten og resultatene tolkes i en datamaskin. Foran fotodioden kan man plassere en skjerm (S) eller et rør som skjermer fotodioden mot strølys. Oppsettet ble tilpasset og intensitetsfordeling ble bestemt med FraunDiff for hver enkelt deloppgave. I eksperimentene med polarisatorer ble linsene montert ned og polarisatorene ble holdt mot laserlyset. Figur 2: Laseroppsett [1]
9 8 Tabell 1: Fokallengder og bølgelengde Lengde Lengdeverdi [mm] f 1 50 f f ±10 λ HeNe 633*10-6 Tabell 2: Bredde av elementer Deloppgave Element i H Bredde, element [mm] 7.1 Dobbeltspalte 1,01 ±0, D: Venstre åpning 0, D: Høyre åpning 0,3 7.4 Bred stopper 0, Smal stopper 0, Resultater og diskusjon Kontroll av laserens bølgelengde Bølgelengden til laserlyset ble kontrollert ved hjelp av interferensmønsteret til en dobbeltspalte ved opptak av en intensitetsfordeling mellom 46 mm og 54 mm, som vist i Figur 3. Figur 3: Intensitetsfordeling av dobbelspalte
10 9 Ved hjelp av FraunDiff kunne man bestemme posisjonsverdiene for 5. ordens maksima, og, henholdsvis høyre og venstre maksima av femte orden, og bruke disse verdiene til å beregne den midlere verdien ved hjelp av formelen: Usikkerheten ble lest av Figur 3, i 0. ordens maksimum. ble beregnet etter formelen: Benyttet Formel 9 og Formel 10 til å beregne bølgelengden til laserlyset. Tabell 3: Verdier for beregning av bølgelengde Posisjon Verdi [mm] 52,91 46,66 3,125 0,04 3,125 ± 0,04 Vi ser at den beregnede verdien for bølgelengden ( verdien for laserlyset ( ). ) stemmer godt med den oppgitte Begrensning av strålebredde En variabel spalt ble brukt for å begrense strålens bredde. Det ble observert at strålen først blir smalere på skjermen, deretter splittes i flere svakere lyspunkter når spalten blir smal nok. Den første observasjonen stemmer godt med geometrisk optikk, men at lysstrålen splitter seg stemmer dårlig. Derfor må vi se på lyset bølgeegenskaper, og fenomenet kan forklares ved Huygen- Fresnels prinsipp. Hvert uhindret punkt på bølgefronten kan sees på som en kilde for sekundære bølger av samme bølgelengde. For den smale spalteåpningen sprer disse bølgene seg og man ser etter hvert lysminima og maksima. Dette fenomenet kalles diffraksjon og avstanden mellom disse maksima og minima er gitt ved Formel 5 og Formel 6. Dette kommer av ulik veilengde fra ulike punkter i spalten til ulike punkter på skjermen, som fører til faseforskjeller [3] Måling av diffraksjon fra to faste spalter To faste spalter ble brukt for å måle diffraksjonsmønster og simulere teoretisk intensitetsfordeling ved hjelp av FraunDiff.
11 10 Figur 4: Simulering av intensitetsfordeling for smal spalte Figur 5: Simulering av intensitetsfordeling for bred spalte Disse simulerte intensitetsfordelingene stemmer godt med de observerte, men vi kan se at disse blir mer og mer unøyaktig for økende orden av maksima og minima. Dette kommer av at forholdet mellom støy fra strølys og signalet vi vil måle øker. Spaltebreddene programmet gav oss stemmer veldig godt med de gitte spaltebreddene: Tabell 4: Simuleringsresultater Nominell spaltebredde [mm] Simulert spaltebredde [mm] Feilmargin [%] Det samme prinsippet som vi har illustrert her kan benyttes for andre typer bølger, eksempelvis to sydhavsøyer med en passende avstand seg imellom som vil danne diffraksjonsmønstre langs en sandstrand nærmere land [4].
12 Måling av diffraksjon fra stoppere To stoppere skulle måles ved hjelp av FraunDiff sin intensitetsfordeling. I denne oppgaven måtte vi se bort ifra intensiteten i sentrum, siden dioden vil gå i metning her. Figur 6: Simulering av intensitetsfordeling for smal stopper Figur 7: Simulering av intensitetsfordeling for bred stopper Disse simulerte intensitetsfordelingene stemmer godt med de observerte, men vi kan se at disse blir mer og mer unøyaktig for økende orden av maksima og minima. Dette kommer av at forholdet mellom støy fra strølys og signalet vi vil måle øker. Stopperbreddene programmet gav oss stemmer veldig godt med de gitte stopperbreddene: Tabell 5: Simuleringsresultater Nominell stopperbredde [mm] Simulert stopperbredde [mm] Feilmargin [%]
13 12 Grunnen til at vi kan benytte oss av diffraksjonsmønstre også til å måle bredden av stoppere kommer av noe som kalles Babinets prinsipp [5]. Dette prinsippet sier ganske enkelt at to komplementære flater gir opphav til samme diffraksjonsmønster. Dette kan vi benytte oss av ved å ha en tilstrekkelig smal åpning eller stopper og måle diffraksjonsmønsterne deres for å finne bredden, uansett om det er åpning eller stopper Måling av tykkelsen på eget hodehår Metoden fra kan brukes for å måle tykkelse av egne hodehår, ved å benytte hodehåret som stopper og simulere intensitetsfordeling. Vi valgte å måle tykkelsen til Inas hodehår. Opptaksintervallet ble endret til 10 mm minimum og 90 mm maksimum, resultatet ble Figur 8. Figur 8: Tykkelse av Inas hodehår Som vi ser av Figur 8 har Inas hår en tykkelse på 57 mikrometer. Dette stemmer godt med menneskelig hår-diameter på mikrometer [6] Observasjon av polarisering av lys Figur 9 viser at lys som sendes gjennom en polarisator blir polarisert i en retning. Figur 9: Polarisering av lys [7]
14 13 Det ble observert at lys fra taklampene ikke ble påvirket uansett hvilken dreining polarisatoren hadde. Altså er lyset fra taklampene ikke polarisert. Ved samme forsøk med laserlys ble det observert at dreining av polarisatoren kunne blokkere laserlyset fullstendig. Altså er lyset fra laseren polarisert.. Taklys gjennom to polarisatorer som sto vinkelrett på hverandre ble fullstendig blokkert. Dette vises i Figur 10. Figur 10: To polarisatorer vinkelrett på hverandre [8] Ved å sende laserlys gjennom tre polarisatorer, hvorav en lå horisontalt, en lå 45 skrått og den siste lå vertikalt (Figur 11), var det noe lys som kom gjennom, gitt at den skrå polarisatoren lå i midten som i Figur 11, B. Ved oppsett som Figur 11, A og Figur 11, C kom ikke noe lys gjennom. Grunnlaget for dette illustreres i Figur 12, hvor man ser at den skrå polarisatoren som mellomledd sørger for at noe av lyset blir polarisert med en vinkel slik at det kan komme gjennom både den horisontale og den vertikale polarisatoren. Figur 11: Polarisatorrekkefølge [9] Figur 12: Lys igjennom tre polarisatorer [9]
15 14 Begrunnelsen for at lyset får verdien i Figur 12 er at andel lys som slipper igjennom er proposjonal med, der er vinkelen mellom lysets polariserte retning og polarisatorretningen Hvordan en laser ser ut inni I denne oppgaven observerte vi innsiden av en HeNe-laser med gitter slik at lysspekteret spaltes. Det ble observert ved hjelp av spekteret at lyset fra selve laserstrålen var monokromatisk, mens lyset fra Neon-lampen inni var polykromatisk. Dette kommer av at en HeNe-laser benytter seg av helium som et filter. Helium vil absorbere den polykromatiske strålingen og eksitere monokromatisk lys med bølgelengde 633 nm. Ved å holde gitteret i laserstrålen ble den splittet i flere punkter på skjermen. Ved å holde to gitter i laserstrålen ble den splittet enda mer i flere punkter. Gitteret dannet et kvadratisk symmetrisk mønster. 3 Konklusjon og oppsummering 3.1 Kontroll av laserens bølgelengde Laserens bølgelengde ble beregnet til, som stemmer godt overens med tabellverdien på. Dette viser at å benytte seg av interferensmønster er en god metode for å måle bølgelengden av laserlyset. 3.2 Begrensning av strålebredde Det ble observert at når en gjør åpningen liten nok, kan vi ikke lengre kun bruke geometrisk optikk for å forklare fenomener som oppstår. Mønsteret som oppstår kunne forklares ved Huygen-Fresnels prinsipp. 3.3 Måling av diffraksjon fra to faste spalter Ved å bruke FraunDiff kunne en foreta målinger på diffraksjonsmønstre fra små spalteåpninger for å måle åpningens bredde. For liten og stor spalte fikk vi henholdsvis 2.6 % og 2.0 % feil fra nominelle breddeverdier. 3.4 Måling av diffraksjon fra stoppere På samme måte som i forrige oppgave viste det seg at diffraksjonsmønstre fra stoppere også kan benyttes for å måle bredde av stoppere. Her ble feilen henholdsvis 1.1 % og 3.5 % for liten og stor stopper. Dette kunne forklares ut ifra Babinets pinsipp. 3.5 Måling av tykkelse på eget hodehår Igjen ble samme metode benyttet, diffraksjonsmønstre fra Inas hodehår ble målt, og hårdiameter beregnet til. 3.6 Observasjoner av polarisering av lys Laser og lampelys ble observert gjennom opptil tre polarisatorer og observasjonene ble knyttet opp mot lysets elektromagnetiske felt-egenskaper.
16 3.7 Hvordan en laser ser ut innvendig En laser ble observert innvendig, dens spektra fra både neon og helium-delene ble observert med gitter. At laserlyset er monokromatisk og at neonlyset er polykromatisk gav mening med teorien om hvordan en HeNe-laser fungerer. 15
17 16 4 Bibliografi [1] Institutt for Fysikk, «TFY4120 Fysikk, laboratoriekurs oppg 4,» [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011]. [2] Institutt for Fysikk, «TFY4120 Fysikk, laboratoriekurs usikkerhet,» [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011]. [3] TFY4120Labkurs, «Tillegg 1: Forklaring av diffraksjonsmønster fra enkelspalt». [4] TFY4120Labkurs, «Tillegg 2: Litt om diffraksjon for lydbølger». [5] TFY4120Labkurs, «Tillegg 3: Babinets prinsipp». [6] Wikipedia, «Wikipedia,» [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011]. [7] Wikipedia, «Wikipedia Pictures,» [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011]. [8] Antonine Education, [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011]. [9] Physics Lab Online, «Physics Lab Online,» [Internett]. Available: [Funnet 21 Oktober 2011].
Bølgeegenskaper til lys
Bølgeegenskaper til lys Alexander Asplin og Einar Baumann 30. oktober 2012 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i lab-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn av vitenskapelig assistent
Detaljer2. Teoretisk grunnlag
1 1. Innledning Denne rapporten baserer seg på laboratorieforsøket «Bølgeegenskaper i Lys» der vi, som tittelen tilsier, har sett på bølgeegenskaper i lys. Dette ble gjort ved hjelp av en laser og forskjellige
DetaljerBØLGEEGENSKAPER TIL LYS
Rapport oppgave 4 Lab i TFY 410 BØLGEEGENSKAPER TIL LYS av Hilde Marie Vaage og Ove Øyås Rapport oppgave 4, Lab i TFY 410 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Hoveddel... 6
DetaljerBølgeegenskaper til lys. Institutt for fysikk, NTNU
Oppgave 4 Lab i TFY4180 Bølgeegenskaper til lys Institutt for fysikk, NTNU 1 Innledning Opp gjennom historien har selvsagt tenkere og forskere beskjeftiget seg meget med lysets natur. De gamle grekere
DetaljerHensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.
FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE
DetaljerDiffraksjonsgitter (diffraction grating)
Diffraksjonsgitter (diffraction grating) Et diffraksjonsgitter består av et stort antall parallelle spalter med konstant avstand d. Det finnes to hovedtyper, transmisjonsgitter og refleksjonsgitter. Et
DetaljerMichelson Interferometer
Michelson Interferometer Hensikt Bildet ovenfor viser et sa kalt Michelson interferometer, der laserlys sendes inn mot en bikonveks linse, før det treffer et delvis reflekterende speil og splittes i to
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 13. desember 2000 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag
DetaljerInterferensmodell for punktformede kilder
Interferensmodell for punktformede kilder Hensikt Oppsettet pa bildet besta r av to transparenter med identiske sirkelmønstre, og brukes til a illustrere interferens mellom to koherente punktkilder. 1
DetaljerØving 13. Et diffraksjonsgitter med N meget smale spalter og spalteavstand d resulterer i en intensitetsfordeling. I = I 0, φ = πdsin(θ)/λ
FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 22. Veiledning: Mandag 9. og Tirsdag 2. november. Innleveringsfrist: Mandag 26. november kl 2:. Øving 3 Oppgave Et diffraksjonsgitter med N meget
DetaljerLøsningsforslag til øving 12
FY12/TFY416 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 28. Løsningsforslag til øving 12 Oppgave 1 a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der
DetaljerGravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten Morten Stornes Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. oktober 2007 Sammendrag Gravitasjonskonstanten har blitt bestemt ved å bruke Cavendish metode. Den ble bestemt
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002 GENERELL FYSIKK II Onsdag 8. desember 2004 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Knut Arne Strand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN FAG TFY416 BØLGEFYSIKK OG
DetaljerOblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19
Oblig 11 - Uke 15 Oppg 1,3,6,7,9,10,12,13,15,16,17,19 Dersom du oppdager feil i løsningsforslaget, vennligst gi beskjed til Arnt Inge og Maiken. Takk! Oppgave 1 Youngs dobbeltspalteeksperiment med lyd?
DetaljerBølgeoptikk. Innledning. Teori. Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle. 22. november 2011
Bølgeoptikk Trygve Bærland og Geir Amund Svan Hasle 22. november 2011 Sammendrag Dette eksperimentet vil ta for seg lys som bølger. Youngs eksperiment, Braggdiffraksjon, optiske fenomener og transmisjon
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON
FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved
DetaljerLysbølger. NATURENS DOBBELTSIDIGHET, bølge- og partikkelegenskaper
Institutt for fysikk, NTNU FY1 Bølgefysikk, høst 8 Laboratorieøvelse Lysbølger NATURENS DOBBELTSIDIGHET, bølge- og partikkelegenskaper Hensikten med denne øvelsen er å se hvorfor både en bølgebeskrivelse
DetaljerHvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?
1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4
DetaljerBestemmelse av skjærmodulen til stål
Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk
DetaljerElektrondiffraksjon. Hanne Synnøve Pettersen Linde, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge.
Elektrondiffraksjon Hanne Synnøve Pettersen Linde, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Februar 2013 Sammendrag Det ble i dette forsøket fremstilt bilder av
DetaljerKapittel 11. Interferens - Diffraksjon. 11.1 Innledning*
Kapittel 11 Interferens - Diffraksjon [Deler av den matematiske formalismen i kapitlet er delvis kopi av et kompendium som Arne Dahlback skrev i 006. Mange figurer er foreløpig lånt fra andre. Skal tegne
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 16 BØLGEOPTIKK
FYS 150ØVELSE 16 BØLGEOPTIKK Fysisk institutt, UiO Noen av disse øvelsene går ut på å observere optiske fenomener ved hjelp av en laserstråle NB! Man bør unngå å få laserstrålen i øynene 161 Diffraksjon
DetaljerTFY4106_M2_V2019 1/6
1/6 rstatt denne teksten med ditt innhold... 1 n bil kjører på en rett vei. ilens posisjon ved tidspunktet er gitt ved funksjonen med m/s og s. Hvor langt kjører bilen før den snur? 12.4 m 14.4 m 16.4
DetaljerFORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori
DetaljerFlervalgsoppgaver i bølgefysikk
Institutt for fysikk, NTNU FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høst 2010 Flervalgsoppgaver i bølgefysikk Tillatte hjelpemidler: C K. Rottmann: Matematisk formelsamling. (Eller tilsvarende.) O. Øgrim og B. E. Lian:
DetaljerLøsningsforslag til øving 11
FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2. Løsningsforslag til øving Oppgave a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der n =,
DetaljerFYS 2150 Modul 3 Polarisasjon
FYS 2150 Modul 3 Polarisasjon Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Vår 2004 Redigert høst 2013 1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 25. mars 2014 Tid for eksamen : 15:00 19:00 Oppgavesettett er på : 6 sider
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3
FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk eekt, Comptonspredning
DetaljerLøsningsforslag til prøveeksamen i FYS 2130 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave 1 og 2 (Feil i 1b og 2f rettet opp).
Løsningsforslag til prøveeksamen i FYS 230 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave og 2 (Feil i b og 2f rettet opp).) Oppgave a En ren stående bølge kan vi tenke oss er satt sammen
DetaljerMandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36
Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,
DetaljerRegnbuen. Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? E.H.Hauge
Regnbuen Descartes var den første som forstod den. Hvilke egenskaper har du lagt merke til? Eksperimenter, tenkning, matematiske hjelpemidler, forklaringer, mysterier, klassiske teorier, nyere teorier.
DetaljerVannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.
Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,
DetaljerKommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes
Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Oppgave 1 b) Oppgave 1b) var litt forvirrende for de fleste, og jeg har derfor valgt å skrive litt om hva som egentlig skjer når en
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 7 59 6 6 / 45 45 55 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag.
DetaljerBraggdiffraksjon. Nicolai Kristen Solheim
Braggdiffraksjon Nicolai Kristen Solheim Abstract Gjennom denne øvelsen skal vi gjøre oss kjent med røntgenstråling og elektrondiffraksjon. Herunder finner vi bremsestråling, karakteristisk stråling, energispektrum,
DetaljerOppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200
Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og bølgetall? Figur 1
DetaljerLab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator 17. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Knekkfrekvens Et enkelt
DetaljerFysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1
Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår
DetaljerVarmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 12
Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda
DetaljerLøsningsforslag til FYS2130-konte-eksamen august 2015
Løsningsforslag til FYS2130-konte-eksamen august 2015 Oppgave 1 a) Beskriv en plan, planpolarisert (lineært polarisert) elektromagnetisk bølge matematisk. (Skal ikke utledes!) Forklar hvilke detaljer i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser
DetaljerEKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2
SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk
Detaljer2.201 Interferens med vannbølger
RST 1 2 Lys og bølger 3 2.201 Interferens med vannbølger I denne øvingen skal du observere hva som skjer når bølger møter hindringer undersøke hva formen på hindringen har å si for endringer i bølge mønsteret
DetaljerComputerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll
Eksperiment 2 Ina Molaug og Anders Leirpoll 1 1 Innhold 2 Formål... 1 3 Beregningsoppgave... 1 3.1 Oppgave 1: Beregninger på etenmolekylet... 1 3.1.1... 1 3.1.2... 2 3.1.3... 2 3.1.4... 3 3.2 Isomerisme
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerKortfattet løsningsforslag for FYS juni 2007
Kortfattet løsningsforslag for FYS213 6. juni 27 Oppgave 1 E a) Magnetfeltamplituen er B = = E ε µ c 1 1 1 1 Intensiteten er I = ε ce = ε E = E 2 2 εµ 2 2 2 2 µ b) Bølgefunksjonen for E-feltet er: E( zt,
DetaljerFramdriftsplan (endelig versjon pr ) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret Litteraturhenvisninger:
Framdriftsplan (endelig versjon pr 17.11.2009) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret 2009 Litteraturhenvisninger: FGT = Fishbane, Gasiorowicz og Thornton (3rd ed) TM = Tipler og Mosca (5th ed) LL =
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004
NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 1. august 004 Oppgave 1. Interferens a)
DetaljerStatiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012
Statiske magnetfelt Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-79 Trondheim, Norge 9. mars Sammendrag I dette eksperimentet målte vi med en aksial halleffektprobe de statiske magnetfeltene
DetaljerOppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
DetaljerKapittel 8. Varmestråling
Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerLøsningsforslag til øving 9
FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2010. Løsningsforslag til øving 9 Oppgave 1 a) Forplantning i z-retning betyr at E og B begge ligger i xy-planet. La oss for eksempel velge
DetaljerInnhold. Innledning 13
Innledning 13 13 Temperatur, varme og tilstand 17 13.1 Temperatur 19 13.2 Varme 21 13.3 Ideelle gasser; tilstandsligningen 26 13.4 Reelle gasser 29 13.5 Arbeid 33 13.6 Indre energi 36 13.7 Reversible og
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerLøsningsforslag til øving 9
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerTheory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.
Q1-1 To problemer i mekanikk (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet. Del A. Den gjemte disken (3,5 poeng) Vi ser på en massiv
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:
DetaljerMappeoppgave om sannsynlighet
Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en
DetaljerFYS2140 Hjemmeeksamen Vår Ditt kandidatnummer
FYS2140 Hjemmeeksamen Vår 2018 Ditt kandidatnummer 15. mars 2018 Viktig info: Elektronisk innlevering på devilry med frist fredag 23. mars 2018 kl. 16:00. Leveringsfristen er absolutt. Innleveringen (pdf)
DetaljerDenne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender.
Side av 6 Periodiske svingninger (udempede) Masse og fjær, med fjærkonstant k. Massen glir på friksjonsfritt underlag. Newtons. lov gir: mx kx dvs. x + x 0 hvor ω0 k m som gir løsning: xt () C cos t +
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerLøsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002
Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg
DetaljerStørrelsesbestemmelse av defekter
Kantavtasting Arnfinn Hansen Bakgrunn Kantavtasting/20 db dropp benyttes for størrelsesbestemmelse av små reflektorer Med små reflektorer snakker vi om reflektorer som har mindre utstrekning enn stråleprofilen
DetaljerEKSAMEN FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag 3. desember 2009 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 16 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1002 og TFY4160 BØLGEFYSIKK Torsdag
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
Detaljerside 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Rune, Jon Vegard, Øystein, Erlend, Marthe, Hallvard, Anne Berit, Lisbeth
side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Racerbilkjøring Mål: Regne ut alt vi kan ut i fra de målingene vi tar. Innledning: I denne rapporten har vi gjort diverse utregninger, basert på tall vi har fra et
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 13 MAGNETISKE FENOMENER
FYS 250.ØVELSE 3 MAGNETISKE FENOMENER Fysisk institutt, UiO 3. Avmagnetiseringsfaktoren En rotasjonssymmetrisk ellipsoide av et homogent ferromagnetisk materiale anbringes i et opprinnelig uniformt magnetfelt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY003 ELEKTRISITET
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016
Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er
DetaljerRim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen
Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 2017
øsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 017 Oppgave 1 N Fartsretning R De fire kreftene er: a) G Tyngdekraft, G, motkraften virker på jorda. Normalkraft, N, motkraften virker på underlaget. Friksjonskraft,
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerEksamensoppgave. FYSIKK Bokmål. 2. juni 2017 kl
EKSAMENSSAMARBEIDENDE FORKURSINSTITUSJONER Forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag og tilhørende halvårlig realfagskurs. Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
Detaljer13. Interferens - Diffraksjon
13. Interferens - Diffraksjon Dette kapitlet tar opp følgende temaer: Huygens prinsipp, interferens fra en dobbeltspalt, optisk gitter, diffraksjon fra én spalt, kombinert effekt, fysiske mekanismer bak
DetaljerLøsningsforslag til øving
1 FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2012. Løsningsforslag til øving 11-2012 Oppgave 1 a) Forplantning i z-retning betyr at E og B begge ligger i xy-planet. La oss for eksempel
Detaljer10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av
Sensorveiledning Eksamen FYS130 Oppgave 1 ( poeng) a) Brytningdeksen er forholdet mellom lyshastigheten i vakuum og lyshastigheten i mediet; siden lyshastigheten i et medium er alltid mindre enn i vakuum,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerKan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO
Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO La oss starte med lyttingen... Vi spiller fire ulike lydprøver. Oppgaven er å bestemme tonehøyden.
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3
FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk effekt, Comptonspredning
Detaljer