IMPLEMENTERING AV INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS) I SELSKAPSREGNSKAPET OG KONSERNREGNSKAPET

Transkript

1 OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET Bolig- og Næringsbanken ASA Sparebanken Pluss IMPLEMENTERING AV INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS) I SELSKAPSREGNSKAPET OG KONSERNREGNSKAPET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELT OM OVERGANG TIL IFRS, VIKTIGE PRINSIPPENDRINGER OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER KONTANTSTRØMANALYSE FULLSTENDIG BESKRIVELSE AV REGNSKAPSPRINSIPPER UNDER IFRS BALANSE IFRS (ÅPNINGSBALANSE) BALANSE IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS RESULTATREGNSKAP FØRSTE KVARTAL RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT ANDRE KVARTAL RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT TREDJE KVARTAL RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT HELE RESULTATREGNSKAP FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2008 ETTER IFRS BALANSE FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2008 ETTER IFRS NOTER

2 1. GENERELT OM OVERGANG TIL IFRS, VIKTIGE PRINSIPPENDRINGER Sparebanken Pluss har i utgangspunktet vært ett selskap og har derfor rapportert regnskapet etter N GAAP. Som følge av at banken fra har etablert et 100 % eiet datterselskap må banken derfor avlegge konsernregnskap. EU har vedtatt at alle selskaper innenfor EU-området, som har børsnoterte egenkapital- eller gjeldsinstrumenter, må ta i bruk "International Financial Reporting Standards" (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØS-avtalen gjelder disse reglene også for norske børsnoterte selskaper. Sparebanken Pluss første årsregnskap avlagt i henhold til IFRS vil være årsregnskapet 2009, med sammenligningstall for Åpningsbalanse etter IFRS har i samsvar med dette blitt etablert pr Ved kvartalsvise regnskapsavleggelser etter IFRS i løpet av 2009, vil sammenligningstall etter IFRS for tilsvarende kvartal i 2008 bli gitt. Dette dokument har til hensikt å beskrive regnskapseffektene ved overgangen fra rapportering etter norske regnskapsregler (N GAAP) til rapportering etter IFRS. Dokumentet betegnes som overgangsdokument ( transition document ). Overgangseffektene fra N GAAP til IFRS er i dette dokumentet beskrevet på basis av fortolkninger av ikrafttrådte regnskapsstandarder innenfor IFRS på det tidspunkt dokumentet offentliggjøres. De endelige og reviderte tallene vil først foreligge i årsregnskapet for Frem mot avleggelsen av årsregnskapet for 2009 kan det skje at nye standarder innføres, eksisterende standarder kan endres, og det kan komme nye fortolkninger og uttalelser innenfor eksisterende standarder. Som følge av dette kan det bli endringer i tallene som beskriver overgangen til IFRS frem mot tidspunktet for fremleggelse av årsregnskapet for IFRS 1 IFRS 1 "Førstegangsanvendelse av internasjonale standarder for finansiell rapportering" beskriver hvordan implementering av IFRS skal skje. IFRS skal i utgangspunktet anvendes retrospektivt, hvilket innebærer at regnskapet skal utarbeides som om IFRS alltid hadde vært benyttet som regnskapsprinsipp. De samme regnskapsprinsippene skal legges til grunn i åpningsbalansen og i alle perioder som vises i det første IFRS årsregnskapet. Disse regnskapsprinsippene skal være i overensstemmelse med alle IFRS-er som er trådt i kraft på rapporteringstidspunktet for det første IFRS-regnskapet, det vil si pr IFRS 1 gir noen lettelser i kravene til retrospektiv anvendelse av IFRS samt enkelte andre lettelser fra de krav som ellers følger av andre regnskapsstandarder. Av slike lettelser er følgende aktuelle og benyttet av Sparebanken Pluss: 2

3 - Det er adgang til å nullstille aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) knyttet til beregning av pensjonsforpliktelser på overgangsdatoen Sparebanken Pluss vil følgelig vise null i estimatavvik pr Bestemmelsen følger av IFRS Finansielle instrumenter som er fordringer eller gjeld vil normalt vurderes til amortisert kost. Under visse betingelser kan slike instrumenter frivillig vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Vurdering til virkelig verdi forutsetter at instrumentet pekes ut for vurdering til virkelig verdi ved første gangs regnskapsføring. Banken har benyttet mulighet for å peke ut finansielle instrumenter til kategorien til virkelig verdi over resultat pr også der kontraktene som ligger til grunn for de finansielle instrumentene er etablert før Jfr. IFRS 1.13(g) og IFRS 1.25A. - Banken har benyttet mulighet for å fastsette inngangsverdi for eiendommer til virkelig verdi pr Dette i henhold til IFRS 1.13(b) og IFRS OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsprinsipper etter N GAAP er fullstendig beskrevet i årsregnskapet for I det følgende oppsummeres de viktigste endringene i regnskapsprinsipper ved overgangen til IFRS. Se egen beskrivelse av fullstendige regnskapsprinsipper under IFRS FINANSIELLE INSTRUMENTER FINANSIELLE DERIVATER Etter N GAAP ble renteswapper resultatført ved realisasjon. Etter IAS 39 skal derivater balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. For Sparebanken Pluss vil regnskapsomleggingen innebære at renteswapper blir balanseført til virkelig verdi og at verdiendringen vil føres over resultat FINANSIELLE INSTRUMENTER SIKRINGSBOKFØRING Dokumentasjonskravene i forbindelse med sikringsbokføring er strengere etter IFRS enn etter N GAAP. Under N GAAP har Sparebanken Pluss praktisert sikringsbokføring knyttet til valutarisiko og renterisiko på utlån og innlån. Under IFRS er sikringsbokføring i tilknytning til bankens funding til fastrentevilkår videreført FINANSIELLE INSTRUMENTER - FASTRENTEUTLÅN Under N GAAP har fastrenteutlån vært vurdert til amortisert kost, med fradrag for tapsavsetninger. Utlån (fordringer) kan vurderes til amortisert kost også under IFRS, men Sparebanken Pluss har valgt å vurdere fastrenteutlån med opprinnelig rentebinding utover 12 måneder til virkelig verdi med verdiendringer over resultat FINANSIELLE INSTRUMENTER - OVER-/UNDERKURS VED FØRTIDIG INNFRIELSE AV UTLÅN Under N GAAP har oppgjort over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån blitt periodisert over det innfridde utlånets gjenværende løpetid. Under IFRS vil over- eller underkurser bli resultatført etter hvert som de oppstår. 3

4 2.5. FINANSIELLE INSTRUMENTER - OVER-/UNDERKURS VED TILBAKEKJØP AV OBLIGASJONSLÅN Under N GAAP har over-/underkurs ved tilbakekjøp av fastrenteobligasjonsinnlån blitt periodisert over det innfridde innlånets gjenværende løpetid. Under IFRS resultatføres slike over-/underkurser etter hvert som de oppstår FINANSIELLE INSTRUMENTER - TAP PÅ UTLÅN Under N GAAP har tap på utlån vært beregnet i tråd med utlånsforskriften. Under utlånsforskriften beregnes tap på utlån gjennom individuelle vurderinger og gruppevurderinger. Metodikk for tapsberegning i utlånsforskriften er basert på at utlån vurderes til amortisert kost. Den delen av Sparebanken Pluss sin utlånsportefølje som har faste rentebetingelser vil under IFRS vurderes til virkelig verdi, og vil således bli gjenstand for en annen metodikk når det gjelder tapsberegninger. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrenten, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. Endret metodikk for beregning av tap på fastrenteutlån har ikke i seg selv medført vesentlige endringer i balanseførte beløp av slike utlån FINANSIELLE INSTRUMENTER RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRPORTEFØLJE Under N GAAP har bankens rentebærende verdipapirportefølje i hovedsak vært underlagt verdivurdering etter laveste verdis prinsipp på porteføljebasis. Under IFRS vil denne porteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Porteføljen består av obligasjoner og sertifikater utstedt av andre. I tillegg til ovennevnte verdipapirportefølje har banken hatt en begrenset handelsportefølje av rentebærende verdipapirer, som under N GAAP ble løpende verdivurdert til markedsverdi. I henhold til EUs unntaksforordning gitt i Forskrift av 3. november 2008 ble imidlertid disse obligasjonene omklassifisert til kategorien holdes til forfall og revurdert til amortisert kost (effektiv rentemetode). Mulighet for klassifisering som holdes til forfall foreligger også under IFRS og dette regnskapsprinsippet er valgt FINANSIELLE INSTRUMENTER - FINANSIELLE GARANTIER Under N GAAP har finansielle garantier vært holdt utenfor balansen. Under IFRS balanseføres finansielle garantier til virkelig verdi og vil fremgå på begge sider i balansen VARIGE DRIFTSMIDLER Når det gjelder eiendommer, er avskrivningsgrunnlag oppjustert ved at eiendommene er taksert i 2008 med sikte på å fastsette virkelig verdi pr Den oppjusterte verdi blir grunnlag for ordinære avskrivninger. Eiendommene er dekomponert ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning med ulike avskrivningstider EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER OG TILKNYTTET SELSKAP Investeringer i tilknyttede selskaper innregnes i selskapsregnskapet etter kostmetoden og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Datterselskap er konsolidert i konsernregnskapet. 4

5 2.11. PRESENTASJON - KLASSIFISERING AV UTBYTTE Under N GAAP ble foreslått, men ikke vedtatt utbytte, vist som gjeld. Under IFRS vises foreslått utbytte som egenkapital inntil vedtak om utdeling har funnet sted PRESENTASJON - OPPSTILLINGSPLAN RESULTATREGNSKAP Etter IFRS kan man velge å presentere resultatregnskapet etter art eller etter funksjon. Sparebanken Pluss har valgt å videreføre en oppstillingsplan som inndelt etter art PRESENTASJON SEGMENTRAPPORTERING Segmentrapportering til styret og ledelsen følger oppdeling i Privatmarkedet og Bedriftssenteret i Kristiansand. Privatmarkedet inkluderer alle lokalbanker og filialer. Bedriftsmarkedet i Kristiansand omfatter bankens store næringsengasjementer i og utenfor Agder-fylkene. I tillegg fremkommer ufordelte felleskostnader, og kostnader ved stabsavdelinger ved hovedkontoret, som et eget segment. Fra og med 2. kvartal 2009 vil Pluss Boligkreditt AS rapporteres som et eget segment PENSJONSFORPLIKTELSER Tidligere ble estimatavvik amortisert over gjenværende opptjeningstid. Endringer i estimatavvik regnskapsføres løpende mot egenkapital. 3. KONTANTSTRØMANALYSE Sparebanken Pluss anvender direkte metode ved utarbeidelse av kontantstrømanalyse. Dette innebærer at kontantstrømanalyse ikke endres ved overgangen fra N GAAP til IFRS. Som følge av dette er det i dette dokumentet ikke presentert noen kontantstrømanalyse. Det vises til årsrapport for 2008 som viser aktuelle kontantstrømanalyser. 4. FULLSTENDIG BESKRIVELSE AV REGNSKAPSPRINSIPPER UNDER IFRS INNLEDNING Sparebanken Pluss en grunnfondsbevisbank. Banken har sitt forretningskontor i Kristiansand. Banken har flere avdelingskontorer i Agderfylkene. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som banker på generell basis har konsesjon til å utføre. Banken har konsesjon som verdipapirforetak. Sparebanken Pluss etablerte med virkning fra Pluss Boligkreditt AS, som et heleid datterselskap. Videre har Sparebanken Pluss eierinteresser i Pluss Garanti Eiendomsmegling AS. AMORTISERT KOST - EFFEKTIV RENTESMETODE Utlån og flytenderente finansiering måles til virkelig verdi med tillegg/fradrag av eventuelle direkte transaksjonsutgifter ved første gangs måling. Ved etterfølgende målinger 5

6 verdifastsettes utlån og flytenderente finansiering til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentesmetode. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangs måling, justert for mottatte/betalte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuelle nedskrivninger. Effektiv rentemetode er en metode som beregner amortisert kost og som periodiserer renteinntekter/kostnader til relevant periode. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Det innebærer at en eventuell forskjell mellom lånets opprinnelige balanseførte verdi og påløpte verdi blir periodisert over lånets forventede løpetid. FINANSIELLE INSTRUMENTER SOM VURDERES TIL VIRKELIG VERDI Finansielle instrumenter med omsetning i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, ved å referere til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller ved diskontering av kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. For utlån, innlån og innskudd er virkelig verdi fastsatt til neddiskonterte kontantstrømmer. Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer fastsettes på bakgrunn av etablerte markedsverdier rapportert fra eksterne markedsaktører, eller ved at virkelig verdi kalkuleres på grunnlag av markedets aktuelle rentekurve og kredittspreadkurve til enhver tid. Ved beregning av virkelig verdi på inngåtte renteswapper legges markedets på enhver tid aktuelle interbank rentekurve til grunn. For fastsettelse av virkelig verdi på fastrenteutlån benyttes markedets aktuelle interbank rentekurve tillagt observerbar kundespread som neddiskonteringsrente INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING AV RENTER OG VERDIENDRINGER Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, renteberegnes til effektiv rente og inntektsføres over utlånets løpetid. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes. Endringer i neddiskontert verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer i finansielle instrumenter. Renter på innlån med flytende renter, inkludert innlån med rullerende rentebinding, renteberegnes til effektiv rente og kostnadsføres over innlånets løpetid. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter på fastrenteinnlån kostnadsføres etter hvert som de påløper. Over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsfinansiering til flytende rente resultatføres etter hvert som de oppstår. 6

7 4.2. REGNSKAPSFØRING AV VALUTAKURSEFFEKTER Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i valuta er sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaderivater (valutaterminer) handlet mot kunder avdekkes på tilsvarende måte mot annen ekstern motpart. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser på balansedagen FLYTENDE RENTE UTLÅN BLIR VURDERT TIL AMORTISERT KOST Banken balansefører utlån til amortisert kost på etableringstidspunket. I amortisert kost inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. Renteinntekter beregnes og inntektsføres etter effektiv rentes metode TAP OG AVSETNINGER PÅ TAP PÅ UTLÅN VURDERT TIL AMORTISERT KOST Bruk av effektiv rentes metode innebærer at det foretas regnskapsføring av renteinntekter på engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og beregnet nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Neddiskontering skjer til effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tap på utlån er basert på en vurdering av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken fastsetter tap på utlån og garantier på kvartalsvis basis. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger KONSTATERTE TAP Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer FASTRENTEUTLÅN VURDERT TIL VIRKELIG VERDI Utlån (fordringer) med rentebinding inntil 12 måneder vurderes til amortisert kost. Fastrenteutlån med opprinnelig rentebinding utover 12 måneder balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi er hjemlet i IAS 39.9 hvor det åpnes for klassifisering til virkelig verdi dersom et "regnskapsmessig misforhold" ville oppstått om en slik verdivurdering ikke ble gjennomført. De "regnskapsmessige misforhold" som her ville ha fremkommet, er knyttet til at tilhørende sikringsinstrumenter i form av rentebytteavtaler er pliktig vurdert til virkelig verdi. 7

8 Ved vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. Over- eller underkurser blir resultatført etter hvert som de oppstår OVERTATTE EIENDELER Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Sparebanken Pluss har tatt følgende finansielle derivater i bruk: Opsjoner knyttet til aksjeindekser, valutaterminer, rentebytteavtaler (swap) og valutabytteavtaler. Renteswappene vil bli balanseført til virkelig verdi og verdiendringer vil føres over resultat. Ved beregning av virkelig verdi legges markedets på enhver tid aktuelle rentekurve til grunn RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER (OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER) Sparebanken Pluss har etablert to ulike verdipapirporteføljer. Bankens hovedportefølje av rentebærende verdipapirer (obligasjoner og sertifikater) er knyttet til håndtering av bankens likviditetsrisiko i henhold til myndighetspålagte krav og styrevedtatte rammer. Porteføljen er anskaffet for å etablere låneadgang i Norges Bank og for å bygge annen likviditetsreserve. Investeringene er gjort med formål å på kort sikt å skaffe tilgjengelig likviditet ved realisasjon og følges ledelsesmessig opp etter utvikling i markedsverdi på papirene i porteføljen. Utover hovedporteføljen har banken en mindre portefølje som på investeringstidspunktet ble etablert for handelsformål Klassifisering Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsaklig klassifisert som kortsiktige plasseringer i verdipapirer med formål å kunne skaffe tilgjengelig likviditet ved salg. Ved særskilt forordning av november 2008 ble bankens portefølje av verdipapirer holdt for handelsformål omklassifisert til kategorien holdes til forfall. Omklassifiseringen er gjennomført retrospektivt i Beholdning av egne obligasjoner og sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. På rapporteringstidspunktet hadde Sparebanken Pluss ingen portefølje av egne verdipapirlån Verdsettelsen av porteføljen Ettersom obligasjoner og sertifikater som inngår i bankens rentebærende verdipapirportefølje, i hovedsak er klassifisert som kortsiktige plasseringer i verdipapirer og ledelsesmessig fulgt opp etter utviklingen av markedsverdier, åpner IAS 39 for verdifastsettelse etter virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Bankens rentebærende verdipapirportefølje i kategorien holdes til forfall blir vurdert til amortisert kost. 8

9 Gevinst- /tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veiet gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende verdipapir FINANSIELLE GARANTIER Finansielle garantier vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Den virkelige verdien beregnes ved å neddiskontere forventet fremtidig kontantstrøm, basert på en beregnet gjennomsnittlig løpetid for garantiene FASTRENTEINNSKUDD Fastrenteinnskudd vurderes til amortisert kost. Resultatføring av renter finner sted etter prinsipp for effektiv rentemetode. De aktuelle fastrenteinnskuddene er ikke sikret med et derivat og har rentebindingstid innenfor 12 måneder SIKRINGSBOKFØRING Sparebanken Pluss har funnet det hensiktsmessig å velge sikringsbokføring når det gjelder bankens funding til fastrentevilkår der sikringen er effektiv innenfor 80 % til 125 %. Innlån med flytende rente eller fast rente innlån uten rentesikring ved derivat er vurdert til amortisert kost OVER-/UNDERKURS VED TILBAKEKJØP AV OBLIGASJONSLÅN Over- eller underkurs resultatføres etter hvert som de oppstår VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Det er foretatt dekomponering ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning. Tomter avskrives ikke. Tekniske anlegg avskrives over antatt levetid og det regnes ikke noen utrangeringsverdi. Bygninger avskrives over antatt levetid med utrangeringsverdi 0,-. Påkostninger og periodisk vedlikehold avskrives over antatt levetid PENSJONSKOSTNADER OG FORPLIKTELSER I tråd med IAS 19 er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Endringer i estimatavvik regnskapsføres mot egenkapital. 9

10 4.16. SKATT Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Eventuell netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres PRESENTASJON AV UTBYTTE Foreslått utdeling av utbytte presenteres som egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling har funnet sted KONTANTER I linje for kontanter inngår kontantbeholdninger og innskudd og fordringer hos kredittinstitusjoner og sentralbanker SEGMENTER/SEGMENTREGNSKAP Sparebanken Pluss utlåns-/innskudds-virksomhet er konsentrert i by- og forstedskommuner i Agder-fylkene i tillegg til en landsdekkende del via bankens avtale med KNIF (KristenNorges InnkjøpsFellesskap). Segmentrapportering til styret og ledelsen følger oppdeling i Privatmarkedet og Bedriftssenteret i Kristiansand. Privatmarkedet inkluderer alle lokalbanker og filialer. Bedriftssenteret i Kristiansand har de store næringsengasjementene i og utenfor Agder-fylkene. I tillegg har banken ufordelte felleskostnader og kostnader ved stabsavdelinger ved hovedkontoret. Av felleskostnadene er det i hovedsak datakostnader som fordeles ut på de to andre segmentene. Segmentrapporteringen vil derfor være inndelt i Privatmarkedet inkludert lokalbanker og filialer Bedriftssenteret ved hovedkontoret som inkluderer de store næringsengasjementene i og utenfor Agder-fylkene Stab/ufordelt Kredittforetak/Pluss Boligkreditt AS - fra og med 2. kvartal DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Investeringer i tilknyttede selskaper innregnes i selskapsregnskapet etter kostmetoden og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Datterselskap konsolideres i konsernregnskapet. Jfr. likevel punkt 15. Noter når det gjelder regnskapstallene som fremgår i overgangsdokumentet; Tallene i oppstillingene nedenfor gjelder morselskapet/morbank. 10

11 5. BALANSE IFRS (ÅPNINGSBALANSE) BALANSE IFRS (ÅPNINGSBALANSE) 1000-kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån Nedskrivinger på individuelle utlån Nedskrivinger på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendommer Sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipapirer Finansielle derivater Aksjer,andeler og andre egenkapital Eierinteresser i datterselskap Eierinteresser i tilknyttet selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Sum eiendeler kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptj. inntekter Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis/overkursfond Avsatt utbytte Sparebankens fond/gavefond/utjevningsfond Fond for urealiserte gevinster Fond for estimatavvik Utsatt skatt Annen egenkapital Periodens resultat Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

12 6. BALANSE IFRS MILLIONER KRONER N GAAP IFRS ENDRING NOTE BALANSE IFRS kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån Nedskrivinger på individuelle utlån Nedskrivinger på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendommer Sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipapirer Finansielle derivater Aksjer,andeler og andre egenkapital Eierinteresser i datterselskap Eierinteresser i tilknyttet selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Sum eiendeler kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptj. inntekter Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis/overkursfond Avsatt utbytte Sparebankens fond/gavefond/utjevningsfond Fond for urealiserte gevinster Fond for estimatavvik Utsatt skatt Gavefond Periodens resultat/disponert Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

13 7. AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner Egenkapital N GAAP Pensjoner, nullstilling av estimatavvik mv Tilbakeføring av avsatt utbytte Tilknyttede selskaper 0 Amortisering utlån Endret verdsettelse av fastrenteutlån Endret verdsettelse (periodisering) av strukturerte produkter Finansielle garantier, forpliktelse og verdiendring fastrentefunding Finansielle garantier, forpliktelse og verdiendring fastrentefunding Endret verdsettelse av fastrenteinnlån usikret del -426 Merverder eiendom Utsatt skatt Egenkapital IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner Egenkapital N GAAP Pensjoner, nullstilling av estimatavvik mv Tilbakeføring av avsatt utbytte Tilknyttede selskaper 0 Amortisering utlån Endret verdsettelse av fastrenteutlån Endret verdsettelse (periodisering) av strukturerte produkter Finansielle garantier, fordring og verdiendring fastrentefunding Finansielle garantier, forpliktelse og verdiendring fastrentefunding Endret verdsettelse av fastrenteinnlån usikret del Merverdier eiendom Utsatt skatt -568 Egenkapital IFRS

14 9. RESULTATREGNSKAP FØRSTE KVARTAL 2008 RESULTATREGNSKAP FØRSTE KVARTAL 2008 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre lignende inntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostander Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Nedskrivning verdipapirer Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT ANDRE KVARTAL 2008 RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT ANDRE KVARTAL 2008 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre lignende inntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostander Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Nedskrivning verdipapirer Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

15 11. RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT TREDJE KVARTAL 2008 RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT TREDJE KVARTAL 2008 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre lignende inntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostander Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Nedskrivning verdipapirer Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT HELE 2008 RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT HELE 2008 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall 1000-kroner N GAAP IFRS ENDRING NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre lignende inntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostander Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Nedskrivning verdipapirer Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

16 13. RESULTATREGNSKAP FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2008 ETTER IFRS MILLIONER KRONER 1. KV. 2. KV. 3. KV. 4. KV RESULTATREGNSKAP FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2008 ETTER IFRS 1000-kroner 1.KV 2.KV 3.KV 4.KV 2008 Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre lignende inntekter Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostander Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Nedskrivning verdipapirer Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

17 14. BALANSE FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2008 ETTER IFRS BALANSE 1000-kroner EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån Nedskrivinger på individuelle utlån Nedskrivinger på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendommer Sertifikater, obl. og andre rentebærende verdipapirer Finansielle derivater Aksjer,andeler og andre egenkapital Eierinteresser i datterselskap Eierinteresser i tilknyttet selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Sum eiendeler kroner GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptj. inntekter Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Grunnfondsbevis/overkursfond Avsatt utbytte Sparebankens fond/utjevningsfond Fond for urealiserte gevinster Fond for estimatavvik Utsatt skatt Gavefond Periodens resultat Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

18 15. NOTER NOTE FORKLARING De omarbeidede regnskapstallene i tabellene ovenfor er for morbanken da banken i 2008 ikke hadde datterselskap(er) og derfor ikke var et konsern. Et konstruert konsernregnskap ville ha gitt en forskjell mellom morbank og konsern ved at aksjer i tilknyttet selskap skulle vurderes til egenkapitalmetoden. Dette ville ha redusert regnskapsposten Aksjer i tilknyttede selskap med 0,9 mill. og gitt tilsvarende tall som redusert konsernresultat og egenkapital. Note 1. Utlån Balanseverdier er endret som følge av at utlån med fast rente er vurdert til virkelig verdi. Note 2. Finansielle derivater Posten består av endringer i aksjeindeksopsjoner og finansielle garantier som nå skal balanseføres. Note 3. Varige driftsmidler Merverdi som følge av at banken har benyttet mulighet for å fastsette inngangsverdi for eiendommer til virkelig verdi pr Note 4. Finansielle derivater. Endringer i balanseposten består av aksjeindeksopsjoner, rentebytteavtaler knyttet til utlån med fast rente og rentebytteavtaler knyttet til funding som alle er ført til virkelig verdi. Note 5. Annen gjeld Posten består av foreslått, ikke vedtatt utbytte på bankens grunnfondsbeviskapital samt endring i finansielle garantier (forpliktelse). Note 6. Avsetning for forpliktelser Posten gjelder pensjonsforpliktelse der endring i estimatavvik er ført mot egenkapitalen. Note 7. Fond for urealiserte gevinster Posten består av oppjustert verdi på eiendom, justert verdi på utlån med fast rente, periodisering av amortisering utlån, endret periodisering av inntekter på strukturerte produkter samt verdiendring av den flytende del i rentebytteavtaler knyttet til fastrentefinansiering. Note 8. Renteinntekter og lignende inntekter Endring som følge av overgang til effektiv rentemetode hvor gebyrer og provisjoner nå inngår som en del av renteinntektene. Note 9. Provisjonsinntekter Endring som følge av endret periodisering av depotgebyr og inntekter knyttet til strukturerte produkter. Note 10. Fastrenteutlån 18

19 Nettoeffekt av endring i virkelig verdi på fastrenteutlån og fastrentefunding samt virkelig verdi på rentebytteavtaler. Note 11. Andre driftsinntekter Ved overgang til virkelig verdi for eiendommer er tidligere inntektsførte gevinster ved salg reversert. Note 12. Lønn og generelle administrasjonskostnader Personalkostnader blir redusert som følge av at estimatavvik for pensjon er ført direkte mot egenkapital. Tidligere periodisering over løpetid utgår som følge av dette. Note 13. Ordinære avskrivninger Oppjustering til virkelig verdi og dekomponering av eiendommer medfører lavere avskrivning. Note 14. Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Gjelder endringer i beregnet skatt. Note 15. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Endring i virkelig verdi av fastrentefunding. Note 16. Utsatt skatt Endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. (Mer- eller mindreverdier som er ført mot egenkapitalen.) 19