Brukerhåndbok i Query/400

Transkript

1 iseries Brukerhåndbok i Query/400 Versjon 5

2

3 iseries Brukerhåndbok i Query/400 Versjon 5

4 Copyright International Business Machines Corporation 2000, All rights resered.

5 Innhold Om Brukerhåndbok i Query/ ix Hem denne boken er beregnet på ix Del 1. Innføring i Query/ Kapittel 1. Ha er Query/400? Noen begreper i Query/ Filer, felt og postformater Definisjoner a spørringer Biblioteker i Query/ Hoedfunksjoner i Query/ Samkjøre spørringer og dokumenter Direkte samkjøring Samkjøring a kolonnelister Samkjøre likelydende dokumenter Kombinere samkjøring a kolonnelister og samkjøring a likelydende dokumenter Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/ Øelser i Query/ Arbeide i Query/ Aslutte arbeidet med Query/ Hordan du arbeider i Query/ Felt (forespørsler) og standarderdier Funksjonstaster Bruke lister Kommandoer i Query/ Menyen Spørrefunksjoner Skjermbildet Arbeide med spørringer Velge en oppgae Velge flere oppgaer Arbeide med en liste med spørringer Velge et bibliotek for spørringer Vise format for konstanter i Query/ Spørreprofilen Feilmeldinger i Query/ Endre spørringer Del 2. Definere og bruke definisjoner a spørringer i Query/ Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring Begynne å lage en definisjon a en spørring Alternatier for å definere spørringen Slik elger du Bla gjennom defineringsbilene Når du kommer tilbake til skjermbildet Definere spørringen Retningslinjer for spørringer Velge filer, poster og felt Anbefalt rekkefølge på oppgaer Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring Oppgi filalg Velge en fil Copyright IBM Corp. 2000, 2001 iii

6 Velge bibliotek Velge komponent eller postformat Velge flere filer Bekrefte algene Feilmeldinger på skjermbildet Oppgi filalg Velge filer på skjermbildet Velge fil Velge filkomponenter på skjermbildet Velge komponent Velge postformater på skjermbildet Velge postformat Vise alle algte filer på skjermbildet Vise filalg Kombinere filer Forskjellige typer kombinering Slik kombinerer du filer Regler for kombinering a filer Eksempler på kombinering a filer Oppgi rekkefølgen a sekundærfiler i kombinering med primærfil Vise alle kombineringstester Felt som mangler Når du elger filer Når du begynner å endre eller ise en spørring Kapittel 5. Definere resultatfelt Lage resultatfelt Nan på resultatfelt Uttrykk Numeriske uttrykk Tegnuttrykk Tegnfunksjoner Uttrykk for dato, klokkeslett og systemtid Vise konstantformater Aritmetiske operasjoner på dato, klokkeslett og systemtid Aritmetiske operasjoner på dato Aritmetiske operasjoner på klokkeslett Varigheter Funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid CHAR-funksjonen DATE-funksjonen DAY-funksjonen DAYS-funksjonen HOUR-funksjonen MICROSECOND-funksjonen MINUTE-funksjonen MONTH-funksjonen SECOND-funksjonen TIME-funksjonen TIMESTAMP-funksjonen YEAR-funksjonen Andre funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid Konertere datoformater Konertere datoen for utdata til en databasefil Konertere datoen for utdata til en skjerm eller skrier Generelle regler for å lage uttrykk Kolonneoerskrifter Lengde og antall desimaler Eksempel på hordan du definerer et resultatfelt Tilføye eller fjerne resultatfelt i Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

7 Kapittel 6. Velge felt og oppgi rekkefølge La Query/400 elge felt og oppgi rekkefølge Hordan du elger felt og oppgir rekkefølge Kapittel 7. Velge poster La Query/400 elge poster Hordan du elger poster Sammenlikningsfelt Sammenlikningserdier Sammenlikningstester Bruke flere sammenlikningstester Tilføye og fjerne sammenlikninger Velge poster for en ahengig kolonneliste i OfficeVision Eksempel på samkjøring a en ahengig kolonneliste Regler og retningslinjer for samkjøring a likelydende dokumenter med ahengige kolonnelister 107 Kapittel 8. Velge sorteringsfelt La Query/400 agjøre rekkefølgen a postene Hordan du elger sorteringsfelt Andre hensyn Kapittel 9. Velge rangfølge La Query/400 elge en rangfølge Oppgi standard rangfølge Formålet med rangfølgen Rangfølge og CCSIDer Hordan rangfølgen irker inn på Query/ Hordan du elger en rangfølge Bruke heksadesimal rangfølge Bruke norsk rangfølge Definere din egen rangfølge Velge en konerteringstabell Velge systemets sorteringsrekkefølge Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner Formatere kolonnene i spørrerapporten Kolonneastander Kolonneoerskrifter Lengde og antall desimaler Utelate felt fra en rapport Redigere numeriske felt Definere redigering a numeriske felt Beskrie redigering a numeriske felt Skjermbildet Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett Oppgi en redigeringskode Oppgi redigeringsord Kapittel 11. Velge utregningsfunksjoner for rapporter Forskjellige typer utregningsfunksjoner Utregning a kolonner Plassering a utregningserdier i kolonner Kapittel 12. Definere rapportbrudd Hordan du definerer et rapportbrudd Definere formatering a rapportbrudd Hoppe til ny side Innhold

8 Utelate utregninger Bruddtekst Kapittel 13. Velge type og form på utdata Hordan du går frem for å elge type og form på utdata Form på utdata Linjeflytting Grense for linjeflytting Post på en side Vise grenser for linjeflytting Definere utskrift til skrier Definere utdata til databasefil Hordan du bruker en eksisterende fildefinisjon for utdata Hordan du bygger en ny fildefinisjon for utdata Hordan du bruker en databasefil for utdata laget a Query/ Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg Formålet med behandlingsalg Arunde erdier i numeriske felt Oerse feil i desimaldata Oerse adarsler om erstatningstegn Bruke rangfølge for alle sammenlikninger a tegn Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring Aslutte definisjon a spørring Lagre en definisjon a spørring Kjøre en spørring Oppgi samkjøringsalternati for spørringer med samkjøring a tekst og data Kjøre en spørring med funksjonstasten F Kjøre en spørring fra menyen Spørrefunksjoner Kjøre en spørring fra skjermbildet Aslutte denne spørringen Kjøre en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer Kjøre en spørring med kommandoen RUNQRY Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer Endre en definisjon a en spørring Begynne endringene med å kopiere en definisjon a en spørring Ha slags endringer du kan gjøre Hensyn å ta når du endrer en spørring Kopiere en definisjon a en spørring Gi en definisjon a en spørring nytt nan Slette en definisjon a en spørring Vise en definisjon a en spørring Skrie ut en definisjon a en spørring Innholdet i en definisjon a en spørring Eksempel på utskrift a opplysninger om postformat for en spørring Del 3. Tilleggsinformasjon om Query/ Kapittel 17. Tilleggsinformasjon til programmerere Filer med andre postformater Fildeling Oerstyre databasefiler DBCS-felt og resultatfelt Kombinere filer Bruke *ALL i Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

9 Bruke andre felt enn sorteringsfelt for rapportbrudd Lengde og antall desimaler i resultatfelt Tips for hordan du behandler lengde og desimaler Lengde og antall desimaler som brukes i interne numeriske beregninger Eksempel på hordan du øker desimalpresisjonen for resultatfelt Velge poster (ikke skille mellom store og små bokstaer i felt) Del 4. Tillegg Tillegg A. Forskjeller mellom Query/400 og Query/ Begreper Bruk Kommandoer Migrering Tillegg B. Øelser i Query/ Query/400-øelse: Lage en IDDU-definisjon Query/400-øelse: Lage en databasefil Query/400-øelse: Skrie inn data Query/400-øelse: Lage og kjøre en spørring Query/400-øelse: Lage en spørring Query/400-øelse: Endre en spørring Query/400-øelse: Lage en aansert spørring Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter Innledning til behandling i Query/ Tilgangsbaner etter sorteringsrekkefølge Tilgangsbaner for alg/utelatelse Tilgangsplaner Fildefinisjoner og data Fildefinisjoner Fildata Definere spørringer Ytelse ed utforming og endring a spørringer Definere resultatfelt Velge felt og oppgi rekkefølge Velge poster Velge sorteringsfelt Velge rangfølge Velge utregningsfunksjoner for rapporter Velge type og form på utdata Oppgi behandlingsalg Bruke kombineringsoperasjoner Tips for utføring a kombineringsoperasjoner Dierse tips og fremgangsmåter Satsis behandling Ytelsestilpassing Migreringshensyn N til N Query/400-statusmeldinger Meldinger i feilsøkingsmodus Tillegg D. Hordan unngå at brukere kjører spørringer interaktit Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) CCSID-merking CCSIDer og rangfølger Innhold ii

10 Språklige rangfølger CCSID-konerteringer for alternatier og funksjoner Vise en spørring Endre en spørring Få en liste oer objekter med tekst Definere en spørring Definere en rangfølge Få en formatliste eller liste oer komponenter med tekst Lagre en definisjon a spørring Kjøre en spørring Kjøre en standardspørring Velge poster ed kjøring Samkjøre data inn i Office-dokumenter CCSIDer og poster i definisjonen a spørringen CCSIDer og filalg CCSIDer og kombineringstester CCSIDer og uttrykk i resultatfelt CCSIDer og kolonneoerskrifter for resultatfelt CCSIDer og sorteringsfelt CCSIDer og postutelgelsestester CCSIDer og utregningsfunksjoner CCSIDer og formatering og redigering a kolonner CCSIDer og rapportbrudd CCSIDer og bruddtekst og sluttekst CCSIDer og forside, topptekster og bunntekster Hensyn edrørende CCSID-kompatibilitet Litteraturliste Stikkordregister iii Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

11 Om Brukerhåndbok i Query/400 Query/400 er et hjelpeprogram for beslutningsstøtte som du kan bruke for å hente opplysninger fra databasen på AS/400. Denne boken beskrier hordan du kan bruke Query/400 for å elge, ordne og analysere informasjonen som ligger i en eller flere databasefiler når du skal lage rapporter og andre datafiler. Det kan hende du må slå opp i andre IBM-bøker for å få flere opplysninger om et bestemt emne. His du il se en liste oer hilke publikasjoner som omhandler samme emne som denne boken, kan du slå opp i Litteraturliste bak i boken. Hem denne boken er beregnet på Denne boken er beregnet på brukere som skal utarbeide spørrerapporter og behandle data på AS/400. Før du leser denne boken, bør du ære kjent med en del a presentasjonsmaterialet til AS/400. Det er ikke nødendig å ha spesielle kunnskaper om høyniåprogrammering for å kunne bruke Query/400. Copyright IBM Corp. 2000, 2001 ix

12 x Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

13 Del 1. Innføring i Query/400 Kapittel 1. Ha er Query/400? Noen begreper i Query/ Filer, felt og postformater Felt for dobbeltbytetegnsett (DBCS) i Query/ Støtte for tegnsettet UCS2 niå 1 i Query/ Datadefinisjonsspråk og hjelpeprogrammer i Query/ Definisjoner a spørringer Biblioteker i Query/ Hoedfunksjoner i Query/ Samkjøre spørringer og dokumenter Direkte samkjøring Samkjøring a kolonnelister Samkjøre likelydende dokumenter Kombinere samkjøring a kolonnelister og samkjøring a likelydende dokumenter Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/ Øelser i Query/ Arbeide i Query/ Aslutte arbeidet med Query/ Hordan du arbeider i Query/ Felt (forespørsler) og standarderdier Funksjonstaster Kontrollere resultatet før du skrier ut spørrerapporten Skrie ut det du ser på skjermen Bruke lister Vise en liste Velge poster fra en liste Spesialerdier for biblioteker Kommandoer i Query/ Menyen Spørrefunksjoner Skjermbildet Arbeide med spørringer Velge en oppgae Velge samkjøring a tekst og data Velge en spørring og et bibliotek Velge flere oppgaer Arbeide med en liste med spørringer Velge en spørring fra en liste Delsett Oppgi begynnelsen a listen med spørringer Bruke F11 for å ise tilleggsinformasjon Velge et bibliotek for spørringer Andre hensyn Vise format for konstanter i Query/ Spørreprofilen Feilmeldinger i Query/ Endre spørringer Copyright IBM Corp. 2000,

14 2 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

15 Kapittel 1. Ha er Query/400? Query/400 er et IBM-lisensiert program og et hjelpeprogram for beslutningsstøtte som kan brukes til å få informasjon fra databasen i AS/400 (AS/400). Det kan hente informasjon fra alle databasefiler som er definert på systemet med databeskrielsesspesifikasjonene (DDS) til Operatisystem/400 (OS/400), OS/400 IDDU (Interactie Data Definition Utility), eller programmet IBM Structured Query Language/400 (DB2 UDB for iseries). His du skal lage rapporter eller filer, kan du også bruke Query til å elge ut, organisere og analysere data som er lagret i en eller flere databasefiler. Da lager du dine egne definisjoner a spørringer og kjører dem. Du kan også kjøre spørringer som du ikke har laget sel, eller kjøre en standardspørring mot en bestemt databasefil (ed hjelp a en spørring uten nan). Du oppgir hilke data spørringen skal hente frem, formatet på rapporten og om den skal ises på skjermen, skries ut eller sendes til en annen databasefil. Du kan bruke Query his du skal hente informasjon fra en enkelt fil eller fra en kombinasjon a opptil 32 filer. Du kan også elge ut alle feltene eller noen a dem, og organisere dem slik du il at de skal se ut på den typen utdataenhet du har algt. Du kan elge om du il ha med alle postene i utdataene, eller du kan elge ut noen enkeltposter ed hjelp a postutelgelsestester. Disse og andre funksjoner blir nøye beskreet senere i boken. Dette kapittelet begynner med en grunnleggende innføring i Query. Deretter tar det for seg de iktigste oppgaene du kan utføre med Query, for eksempel hordan du lager, iser eller kjører en spørring. Vi beskrier også funksjonene for samkjøring a tekst og data som kan benyttes a brukere a IBM OfficeVision, DisplayWrite 4 og DisplayWrite 5. Noen begreper i Query/400 Ved hjelp a bestemte funksjoner kan du organisere og lagre dataene, slik at du og andre brukere på systemet kan få det resultatet dere ønsker. De neste asnittene presenterer disse funksjonene, hordan du oppgir dem og hordan de brukes i Query. Du får også henisning til andre publikasjoner, der du kan lese mer om dette. Filer, felt og postformater Dataene blir organisert og lagret på systemet på forskjellige måter, hoedsakelig i form a databasefiler (anligis bare kalt filer). En fil inneholder egne informasjonsenheter som kalles poster, som igjen inneholder releante data. Her opplysning i en post kalles et felt. Organiseringen a feltene er definert i et postformat (anligis bare kalt format). Når du kjører en spørring for å lage en rapport, bruker Query filene, feltene og postformatene for å hente informasjon fra databasen. Informasjonen blir hentet i form a poster, som igjen blir brukt til å lage en spørrerapport. En fil som for eksempel heter NAVNADR, kan inneholde er gruppe poster der her a postene inneholder opplysninger om en ansatt (se figur 1 på side 4). Her post inneholder flere felt med nanet og adressen til en ansatt. Feltene i posten kan ha nan som NAVN, ADRESSE, POSTNR og STED. Rekkefølgen på feltene kan du oppgi i et postformat du også kaller NAVNADR. Copyright IBM Corp. 2000,

16 NAVN ADRESSE POSTNR STED Soleig Gustum Konalln OSLO 7 Per Chr. Grønn Rosen TRONDHEIM Nils Tomassen Duen SANDEFJORD Figur 1. Tre poster i filen NAVNADR (i postformatet NAVNADR) Du kan eentuelt ha et annet format, for eksempel kalt POSTSTED, for en fil som inneholder bare feltene ADRESSE, POSTNUMMER og STED (se figur 2). ADRESSE POSTNR STED Konalln OSLO 7 Rosen TRONDHEIM Duen SANDEFJORD Figur 2. Tre poster i filen POSTSTED (i postformatet POSTSTED) Query henter de dataene du oppgir fra de filene du elger, og bruker bestemte felt (og postformater) fra disse filene til å elge ut, sortere og foreta utregninger på dataene i den formen du oppgir. Programmet lager også spørrerapporter som inneholder data. Felt for dobbeltbytetegnsett (DBCS) i Query/400 Noen land bruker bildeskrift eller symbolske tegn i språket. His du skal legge inn slike data, må du bruke DBCS-felt. His språket ditt inneholder enkeltbytetegn i stedet for DBCS-tegn, inneholder ikke filene DBCS-data. Da trenger du ikke bry deg om eiledningen på systemet som gjelder DBCS-data. Merknader: 1. Du må ha en skjerm med DBCS-mulighet for å kunne ise DBCS-tegn riktig. 2. Query bruker disse nanginingsreglene for DBCS-data: tegndata heniser til både SBCS- og DBCS-tegndata. DBCS-data heniser til alle typer DBCS-data, iberegnet datatypene DBCS-data i parentes og DBCS-grafisk. DBCS-data i inkel heniser til datatypene DBCS-åpen, DBCS-enten, og DBCS-bare. Støtte for tegnsettet UCS2 niå 1 i Query/400 UCS2 niå 1 er en 16-biters koding for grafiske tegn. Når du drier forretninger i et internasjonalt miljø, har du beho for å skrie inn og behandle data fra flere språk. En liste med kundenan kan for eksempel inneholde tyske, greske, engelske og thailandske tegn som må skries ut eller ises samtidig på samme enhet. Query/400 behandler UCS2-grafikkdata på samme måte som GRAPHIC- eller VARGRAPHIC-data. Et felt for UCS2-grafikkdata er et felt for DBCS-grafikkdata som er kodet med en CCSID for UCS2. VARCHAR- og VARGRAPHIC-funksjonene hjelper deg når du skal skrie spørringer som inneholder UCS2-data. Datadefinisjonsspråk og hjelpeprogrammer i Query/400 Med Query kan du spørre etter data i filer som du lager med forskjellige datadefinisjonsspråk eller produkter. Sel om beskrielsen oenfor gjelder alle filene på systemet, er nanene eller begrepene du kan bruke, ahengig a hilket programmeringsspråk eller produkt (for eksempel IDDU, DDS og DB2 UDB for iseries) du benytter for å definere filene. 4 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

17 His du ikke er programmerer, men il lage en fil som du kan spørre etter fra Query eller OfficeVision, kan du lage en slik fil ed hjelp a IDDU. His en programmerer oppretter filen for deg, kan han/hun bruke IDDU, DDS og CL-kommandoer eller DB2 UDB for iseries. Legg merke til disse punktene: IDDU er et menystyrt hjelpeprogram som definerer filer, felt og postformater for å lagre disse definisjonene i en delkatalog og opprette filene så de kan brukes til å lagre data. En fil som er definert med IDDU, kan ha flere formater. Du finner mer informasjon om IDDU i boken IDDU Use. Med DFU (Data File Utility) kan du tilføye, endre og slette data i en databasefil. Du kan bruke DFU direkte, eller du kan bruke noen a funksjonene derfra ed å elge alternatiet Skrie inn data på skjermbildet Arbeide med databasefiler i IDDU. Du finner mer informasjon om DFU i boken ADTS/400: Data File Utility. CL og DDS bruker de samme termene og beskrielsene som IDDU, men de gir tilleggsmuligheter for filbehandling. Ved å bruke DDS- og CL-kommandoer, kan du definere og opprette fysiske og logiske filer for å oppgi hordan felt skal organiseres i filer. Fysiske filer inneholder datafelt lagret i poster. Det gjør ikke logiske filer. En fysisk fil inneholder minst ett postformat. Feltrekkefølgen i en fysisk fil agjør formatet for postene. Logiske filer gir et utsnitt a dataene som er lagret i en eller flere fysiske filer. En logisk fil inneholder ikke data. Det innebærer at du med en logisk fil kan se på informasjonen i poster som er lagret i fysiske filer, som om postene faktisk ar der. Dette kan du gjøre uten å måtte kopiere og lagre dataene på systemet i det logiske utsnittet (dera nanet logisk fil). En logisk fil kan bruke et delsett med felt fra en fysisk fil, en kombinasjon a alle eller noen a feltene i flere fysiske filer, eentuelt en kombinasjon a felt fra fysiske og andre logiske filer. Logiske kombifiler kan bare ha ett postformat, mens logiske filer som ikke kombinerer, kan ha flere. His du ønsker mer informasjon om fysiske filer, logiske filer, CL og DDS, kan du slå opp i boken CL Programming. DB2 UDB for iseries bruker relasjonsdatabaser. Dette innebærer at alle dataene blir mottatt i form a tabeller. På AS/400 blir DB2 UDB for iseries-objekter laget og edlikeholdt som AS/400-objekter. Tabellen nedenfor iser forholdet mellom termer i AS/400 og termer i relasjonsdatabaser i DB2 UDB for iseries: Term i AS/400 Bibliotek Fysisk fil Post Felt Logisk fil Term i DB2 UDB for iseries Database. Består a et bibliotek, en journal, en journalmottaker, en datakatalog og en katalog i DB2 UDB for iseries. En database grupperer relaterte objekter, slik at brukeren kan søke etter objekter på nan. Tabell. En samling a kolonner og rader. Rad. Den annrette delen a en tabell som inneholder serier med kolonner. Kolonne. Den annrette delen a en tabell som inneholder en datatype. Utsnitt. Et delsett med kolonner og rader i en eller flere tabeller. Definisjoner a spørringer Du bruker en spørring når du skal hente informasjon fra databasefiler for å lage en rapport. Filen eller filene som spørringen bruker for å hente opplysningene og beskrielsen a ha som skal gjøres med disse opplysningene, er definert og lagret i en definisjon a en spørring. En definisjon a en spørring er et objekt (med typen *QRYDFN) som inneholder alle opplysningene som spørringen trenger for å finne filene og for å bruke dem på den måten du har oppgitt og deretter lage det resultatet du forenter. For å lage en definisjon a en spørring går du gjennom en serie med skjermbilder hor du får beskjed om ha du skal gjøre for å definere og lagre definisjonen. Når du har definert spørringen (og til og med mens du definerer den), kan du kjøre den som en spørring slik at du får den rapporten du trenger. Kapittel 1. Ha er Query/400? 5

18 Biblioteker i Query/400 Et bibliotek er lagringsområdet på systemet for objekter inkludert definisjoner a spørringer og filene du bruker i Query/400. Når du arbeider med spørringer og filer, må du kanskje oppgi hilket bibliotek en bestemt spørring eller fil er lagret i. Hoedfunksjoner i Query/400 Utgangspunktet for alle oppgaer du kan utføre i Query, er skjermbildet Arbeide med spørringer og menyen Spørrefunksjoner. (Se figur 3.) Et annet iktig skjermbilde er Definere spørringen, der du begynner alle oppgaene i en definisjon a en spørring. På menyen Spørrefunksjoner kan du elge om du il arbeide med spørringer, kjøre eller slette en spørring, arbeide med filer eller utføre kontoroppgaer. På skjermbildet Arbeide med spørringer kan du utføre forskjellige oppgaer med en eller flere spørringer. Du kan lage, endre, ise, kopiere, slette eller kjøre en spørring, skrie ut en definisjon a en spørring eller samkjøre (ds. kombinere) spørringer med andre dokumenter. Menyen Spørrefunksjoner Skjermbildet Arbeide med spørringer Filer Kontoroppgaer Lage Endre Vise Kopiere Slette Kjøre spørring Skrie ut definisjonen Skjermbildet Definere spørringen Definisjon a spørring Rapportdefinisjon og utdata Aslutte definisjon Database Definisjon a spørring Oppgi filalg Definere resultatfelt Velge felt og oppgi rekkefølge Velge poster Velge sorteringsfelt Velge rangfølge Oppgi behandlingsalg Rapportdefinisjon a utdata 1. Rapportformat Rapportere rapportkolonner Definere og elge utregningsfunksjoner Definere rapportbrudd 2. Utdata Vise på skjermen Skrie ut Legge i databasefil Aslutte definisjonen Kjøre spørringen Lagre spørringen Vist Skreet ut Lagret RV2N402-0 Figur 3. Hoedoppgaer på menyen Spørrefunksjoner og skjermbildet Arbeide med spørringer 6 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

19 Samkjøre spørringer og dokumenter His du har tilgang til OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, kan du bruke et a dem sammen med Query for å samkjøre spørredata i tekstbehandlingsdokumenter. Spørredata kan samkjøres i dokumenter på tre måter: Direkte samkjøring (OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5) Samkjøring a kolonnelister (bare i OfficeVision) Samkjøring a likelydende dokumenter (bare i OfficeVision) Nedenfor ser du figur 5, som iser de tre måtene spørredata kan samkjøres i dokumenter på, og figur 4, som iser skjermbildet Arbeide med spørringer. med spørringer Arbeide Velg og trykk på Enter. Alternati... _ 1=Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Direkte samkjøring 7=Kolonnelister, 8=Likelydende dok. Spørring... Nan, F4 for liste Bibliotek.... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Figur 4. Skjermbildet Arbeide med spørringer (alle typer samkjøring a tekst og data) Kapittel 1. Ha er Query/400? 7

20 OfficeVision/400 eller DisplayWrite Arbeide med spørringer Kopiere Slette Lage Endre Vise Direkte samkjøring Kolonnelister Likelydende dokumenter Skjermbildet Definere spørringen Retur til OfficeVision/400 eller DisplayWrite Definisjon a spørring Definisjon a rapportoppsett Skjermbildet Aslutt samkjøring a data/tekst Direkte samkjøring I en direkte samkjøring kjører du en direkte spørring i databasen ut fra informasjonen som er definert i spørringen. RV2N401-0 Figur 5. Samkjøring a data fra en spørring med et dokument ed hjelp a direkte samkjøring, samkjøring a kolonnelister eller samkjøring a likelydende dokumenter. I OfficeVision får du frem spørrerapporten sammen med dokumentet på et delt redigeringsbilde. Du kan deretter kopiere rapporten (med oerskrifter og data) direkte inn i dokumentet du arbeider med. I DisplayWrite 4 og 5 blir spørrerapporten kopiert direkte inn i dokumentet der markøren står. Når du skal hente spørredata direkte inn i dokumentet du arbeider med, kan du bruke enten OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5. Begynn på skjermbildene Arbeide med spørringer eller Aslutte samkjøring a data/tekst i Query, elg alternati 6 (Direkte samkjøring) og oppgi en spørring og et biblioteknan. Query kjører spørringen og returnerer spørrerapporten til dokumentet uten å bruke datafeltinstruksjoner. Rapporten inneholder aktuelle data fra en databasefil (eller flere), slik du oppga dem i spørringen. (Spørringen på databasefilen blir kjørt med en gang, ikke når dokumentet blir skreet ut.) 8 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

21 Samkjøring a kolonnelister Når du skal samkjøre kolonnelister, henter Query informasjon fra definisjonen a spørringen du elger, og oppretter et sett datafeltinstruksjoner for kolonnelister, som blir returnert til OfficeVision og ist på et delt redigeringsbilde. (Det blir laget en datafeltinstruksjon for hert felt som blir brukt i definisjonen a spørringen.) Du kan deretter kopiere disse instruksjonene inn i dokumentet. Du kan oppgi at dokumentet du arbeider med i OfficeVision, skal motta spørredata i form a kolonnelister. Det gjør du på skjermbildene Arbeide med spørringer eller Aslutte samkjøring a data/tekst i Query. Velg alternati 7 (Kolonnelister) og oppgi nanet på en spørring og et bibliotek. Når du trykker på Enter, bruker Query nanet på spørringen for å finne definisjonen a spørringen og lager de nødendige datafeltinstruksjonene fra feltene du algte i spørringen. Når instruksjonene blir ist i OfficeVision, kan du kopiere dem inn i dokumentet. Når dokumentet senere skal behandles og gjøres klart til utskrift, starter disse instruksjonene en spørring på databasefilen(e) som er oppgitt i definisjonen a spørringen. Spørrerapporten du får, blir hentet inn i dokumentet som en kolonneliste. Ved å samkjøre data på denne måten legges alle postene fra en spørring inn i et dokument i kolonnelisteformat (på samme måte som når du bruker direkte samkjøring). His du il ite mer om samkjøring a kolonnelister, kan du slå opp i Velge poster for en ahengig kolonneliste i OfficeVision på side 105. Merknader: 1. Du kan ikke bruke samkjøring a kolonnelister for å hente data inn i et DisplayWrite 4- eller DisplayWrite 5-dokument. 2. Brukere som ikke har installert Query, kan lage de datafeltinstruksjonene som er nødendige for å hente data fra databasen, manuelt. Samkjøre likelydende dokumenter Når du samkjører likelydende dokumenter, henter Query informasjon fra definisjonen a spørringen du elger, og oppretter et sett datafeltinstruksjoner for likelydende dokumenter som blir returnert til OfficeVision og ist på et delt redigeringsbilde. (Det blir laget en datafeltinstruksjon for hert felt som blir brukt i definisjonen a spørringen.) Du kan deretter kopiere disse instruksjonene inn i dokumentet. Du kan oppgi at dokumentet du arbeider med i OfficeVision, skal motta spørredata som enkeltposter ed hjelp a skjermbildene Arbeide med spørringer eller Aslutte samkjøring a data/tekst. Velg alternati 8 (Likelyd.dok.) og oppgi nanet på spørringen og et bibliotek. Når du trykker på Enter, bruker Query nanet på spørringen for å finne definisjonen a spørringen og lager de nødendige datafeltinstruksjonene fra feltene du algte i spørringen. Når instruksjonene blir ist i OfficeVision, kan du kopiere dem inn i dokumentet. Når dokumentet senere skal behandles og gjøres klart til utskrift, starte disse instruksjonene en spørring på databasefilen(e) som er oppgitt i definisjonen a spørringen, og du får skreet ut flere tilpassede eksemplarer a dokumentet (eller likelydende dokumenter eller etiketter). Du får skreet ut ett eksemplar for her post som blir algt a spørringen, og her post omfatter informasjon i alle feltene som er algt i definisjonen a spørringen. Merknader: 1. Du kan ikke bruke samkjøring a likelydende dokumenter for å hente data inn i DisplayWrite 4- eller DisplayWrite 5-dokumenter. 2. Brukere som ikke har installert Query, kan lage de datafeltinstruksjonene som er nødendige for å hente data fra databasen, manuelt. Kapittel 1. Ha er Query/400? 9

22 Kombinere samkjøring a kolonnelister og samkjøring a likelydende dokumenter Du kan også kombinere samkjøring a kolonnelister og samkjøring a likelydende dokumenter for å skreddersy et dokument. Du kan samkjøre likelydende dokumenter for å lage forskjellige eksemplarer a et skreddersydd dokument, og ta med en samkjørt kolonneliste med entydige data i hert eksemplar. Dette kalles ahengig samkjøring a kolonneliste. His du il ite mer om kombinerte samkjøringer, kan du slå opp i boken Velge poster for en ahengig kolonneliste i OfficeVision på side Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

23 Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 I dette kapittelet lærer du å starte Query, kontrollere definisjonen a spørringen før den er ferdig, og å bruke funksjonstastene og gjenopprettingsrutiner. Øelser i Query/400 Tillegg B. Øelser i Query/400, forklarer hordan du bruker Query. Arbeide i Query/400 Nedenfor følger en oersikt oer flere måter du får tilgang til Query på: Skri kommandoen for å arbeide med Query (WRKQRY) og trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Velg alternati 3 (Beslutningsstøtte) på menyen Kontoroppgaer (OFCTSK). Her elger du alternati 2 (Spørring). Da får du frem menyen Spørrefunksjoner. Velg alternati 8 (Beslutningsstøtte) på hoedmenyen i OfficeVision/400. Her elger du alternati 2 (Spørring). Da får du frem menyen Spørrefunksjoner. Skri kommandoen for å starte Query (STRQRY) og trykk på Enter. Da får du frem menyen Spørrefunksjoner. Det har samme irkning om du skrier GO QUERY og trykker på Enter. Når du arbeider i OfficeVision, kan du trykke F17 på redigeringsbildet og elge alternati 1 (Query). Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Når du er i programmet DisplayWrite 4, kan du trykke Ctrl og F6 på redigeringsbildet. Velg alternati 2 (Hente spørrefil). Dette står nærmere forklart i hjelpeteksten i DisplayWrite 4 og DisplayWrite 5. Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. På menyen Spørrefunksjoner kan du elge å arbeide med spørringer, kjøre en spørring, slette en spørring, arbeide med filer eller utføre kontoroppgaer. Punktene nedenfor beskrier ha du kan gjøre på skjermbildet Arbeide med spørringer. His du kom dit fra menyen Spørrefunksjoner eller med WRKQRY-kommandoen, kan du lage, endre, kopiere, slette, ise, skrie ut eller kjøre en spørring. His du kom dit fra OfficeVision, kan du lage, endre, kopiere, slette eller ise en definisjon a en spørring. Du kan også utføre en direkte samkjøring, samkjøre kolonnelister eller likelydende dokumenter. His du kom dit fra DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, kan du lage, endre, kopiere, slette eller ise en definisjon a en spørring. Du kan også utføre en direkte samkjøring. Aslutte arbeidet med Query/400 Når du er ferdig med å arbeide med Query, kan du gå ut a skjermbildet Arbeide med spørringer ed å trykke på F3 (Gå ut) eller F12 (Abryt). His du startet Query fra DisplayWrite 4, DisplayWrite 5 eller OfficeVision, kan du gå ut a Query ed å trykke på F3 (Aslutt) eller F12 (Abryt) på skjermbildet Arbeide med spørringer, eller elge et alternati for samkjøring og trykke på Enter elge et alternati på skjermbildet Aslutte samkjøring a data/tekst og trykke på Enter Copyright IBM Corp. 2000,

24 Hordan du arbeider i Query/400 Når du arbeider med en spørring, får du frem en serie med skjermbilder der du må oppgi hilke opplysninger du il at Query skal hente fra en eller flere filer om du il at informasjonen skal skries ut eller ises som en rapport eller legges i en annen fil hordan du il at rapporten skal se ut Alle disse opplysningene henter Query fra det du skrier inn på skjermbildene. Felt (forespørsler) og standarderdier I feltene på systemet må du skrie inn informasjon som er nødendig for at systemet skal kunne utføre en forespørsel. Du trenger bare å fylle ut de tomme feltene. Ofte får du også frem en liste oer mulige alternatier slik at du kan elge det alternatiet som passer best. His du ikke er sikker på ha du skal skrie inn, kan du flytte markøren til det aktuelle feltet og trykke Help. Når du får frem et skjermbilde, hender det at det allerede står noen erdier i feltene. Disse erdiene blir kalt standarderdier. Systemet bruker disse erdiene his du ikke oppgir noe annet. Du kan enten la standarderdien bli stående eller endre den ed å flytte markøren til det aktuelle feltet og skrie oer standarderdien. Funksjonstaster Du kan bruke funksjonstastene og Enter, Help og Print på alle skjermbildene i Query. Du kan imidlertid ikke bruke alle funksjonstastene (som F3, F4 og F11) på alle skjermbildene. Nederst på skjermbildet står det en liste oer de anligste funksjonstastene for dette skjermbildet (det er ikke sikkert at alle funksjonstaster som kan brukes, ises). His du il ite hilke funksjonstaster du kan bruke på et bestemt skjermbilde, kan du flytte markøren til funksjonstastlinjen og trykke Help. Kontrollere resultatet før du skrier ut spørrerapporten His du ønsker å kontrollere resultatet a arbeidet med definisjonen a spørringen på forskjellige trinn i prosessen, kan du bruke funksjonstastene F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett). Slik kan du sjekke om du får det resultatet du forenter. I så fall kan du fortsette. His ikke, kan du foreta de nødendige endringene før du fortsetter se på sele rapporten og omendt (du kan for eksempel bruke F13 når det ikke finnes data i en fil som blir brukt a en spørring). Legg merke til disse punktene før du skrier ut en spørrerapport: His du elger F5 (Rapport), blir all informasjon som du har definert i dette og tidligere definisjonstrinn, brukt til å kjøre spørringen og ise resultatet. Resultatet blir ist som en rapport på skjermbildet Vise rapport. Merk: His Query finner feil i numeriske felt når spørringen blir kjørt, får du enten en melding, eller felterdien blir ist som plusstegn (++++) i utdataene. Plusstegn angir også deling med null og oerflyt (his det oppstår oerflyt når data blir hentet fra en fil). Du kan oppgi at Query skal oerse feil i numeriske felt. Les Oerse feil i desimaldata på side 168 his du il ha mer informasjon om dette. His feltlengden og/eller antall desimaler ble endret på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner, slik at størrelsen på feltet er for liten i forhold til erdien som skal ises, blir det ist stjerner (*****). His Query finner konerteringsfeil i felt for dato, klokkeslett eller systemtid eller i tegnfelt på grunn a CCSIDen (ID for kodet tegnsett) når spørringen kjøres, blir det ist plusstegn (++++) i utdataene. Det blir også ist plusstegn his dataene er ugyldige, eller his det oppstår oerflyt. Du kan oppgi null for felt-, bruddtekst-, minimums-, maksimums-, gjennomsnitts- og totalerdier. Verdien blir ist som en bindestrek (-). 12 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

25 His du elger F13 (Oppsett), blir all informasjon som du har definert hittil, brukt til å ise oppsettet a feltene og kolonneoerskriftene, uten at du kjører sele rapporten. På skjermbildet Vise rapportoppsett markerer X-ene hor det skal stå SBCS-tegn, og 9-tallene hor det skal stå numeriske data. Feltene for gjeldende dato, klokkeslett eller systemtid iser dato, klokkeslett og systemtid. His det blir brukt flytetall, gjelder dette: 9-tall og nuller etterfulgt a E +029 representerer enkeltpresisjonsdata. 9-tall og nuller etterfulgt a E +299 representerer dobbeltpresisjonsdata. Det er også mulig at du får frem 1,00 i flytetallfeltet his feltet er mindre enn det Query har satt (fire posisjoner med to desimaler). His du bruker en DBCS-skjerm, og det finnes DBCS-felt, får du frem: J-er i dobbeltbytetegnsett, som representerer data a typen DBCS-bare. Felt for DBCS-bare inneholder bare DBCS-data. O-er i dobbeltbytetegnsett, som representerer data a typen DBCS-åpen (blandet). Felt for DBCS-åpen inneholder DBCS-data eller SBCS-data, eller begge deler. E-er i dobbeltbytetegnsett, som representerer data a typen DBCS-enten. Felt for DBCS-enten inneholder enten bare SBCS-data eller DBCS-data, men ikke begge deler i samme felt. G-er i dobbeltbytetegnsett, som representerer data a typen DBCS-grafisk. Felt for DBCS-grafisk inneholder bare data a typen DBCS-grafisk. DBCS-tegn tar opp dobbelt så mye plass som SBCS-tegn. Skiftut- og skiftinntegnene kalles DBCS-parenteser. Data a typen DBCS-grafisk lagres uten parentes i databasen. Parentesene finnes imidlertid når data a typen DBCS-grafisk ises eller skries ut. Sel om du må bruke et DBCS-skjermbilde for å skrie inn og lese data i et DBCS-felt, er det ikke nødendig å bruke et DBCS-bilde for å ise oppsettet i en rapport hor det er brukt DBCS-felt. Det er imidlertid mulig at oppsettet ikke er lesbart. Du kan se på resultatet og agjøre om mellomrommene mellom kolonnene, lengden på hert enkelt felt og kolonneoerskriftene er slik du ønsker. Merk: Rapporten eller rapportoppsettet som blir ist, inneholder alle postene du har lagt inn, eller eentuelle endringer du har gjort hittil, inkludert dem du oppga like før du trykte på F5 eller F13. Skrie ut det du ser på skjermen Bruk Print-tasten når du skal skrie ut det du ser på skjermen. Det kan ære nyttig mens du arbeider med en definisjon a en spørring, for eksempel på skjermbildene Definere resultatfelt eller Velge poster. Informasjonen på skjermbildene blir skreet ut på skrieren som er knyttet til dataskjermen. Du kan også bruke Print-tasten for å skrie ut det du ser på skjermen når du trykker på F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett). Bare det du ser på skjermen blir skreet ut. His rapporten eller oppsettet er bredere enn det du ser og du ikke har oppgitt at du bruker linjeflytting, blir høyre side på rapporten kuttet i utskriften. I slike tilfeller kan du bruke funksjonstastene for å bla til høyre og trykke Print på nytt slik at du får utskrift a resten (eller mer) a rapporten. Bruke lister På mange skjermbilder gir Query en liste oer alternatier som kan brukes til å fylle ut feltene. Disse listene omfatter biblioteker du har autorisasjon til spørringer du har autorisasjon til Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 13

26 filer du har autorisasjon til postformater til en fil komponenter til en fil felt som er tilgjengelige for spørringen konerteringstabeller Disse listene gjør at du slipper å huske alle nanene. Du unngår også en del skriefeil. Vise en liste Du kan også hente frem en liste oer bestemte poster (for eksempel ed å flytte markøren til feltet og trykke på F4 (Forespørsel)). Legg merke til at du ikke kan få frem en liste for alle postene på skjermbildet. De må ære merket med en kommentar som sier at du kan trykke på F4 for å få frem en liste. Du kan også få frem en delliste ed å skrie inn et generisk nan eller en spesialerdi for bibliotek i feltet eller feltene før du trykker på F4. (Det står mer om spesialerdier for bibliotek i Spesialerdier for biblioteker.) Ved å skrie et generisk nan (for eksempel ABC*) i et felt får du frem bare de postene som begynner med bokstaene (ABC). Antall poster som blir ist på listen på skjermbildet arierer, alt etter i hilken form listen blir ist og hor mye plass forespørslene tar på skjermen. Enkelte ganger får du frem et nytt skjermbilde som iser listen. His du ikke får plass til alle postene på ett skjermbilde, kan du bruke blatastene for å bla frem og tilbake i listen. Velge poster fra en liste Du kan elge en post fra en F4-liste ed gjøre slik: Skrie inn nan og nummer på alternatiet i første posisjon på listen. Velge en post direkte ed å skrie et nummer ed siden a nanet på listen. På denne måten kan du elge flere poster og dermed spare tid. Du kan også få frem en lang beskrielse a en fil, et postformat, en filkomponent eller et felt i en liste. Slike beskrielser gir ytterligere informasjon om innholdet. His det er definert en lang beskrielse a en fil, kan du flytte markøren til nanet og trykke F23 for å ise denne beskrielsen. Merk: His feltet er et resultatfelt, blir hele uttrykket som definerer resultatfeltet ist som en lang beskrielse. Spesialerdier for biblioteker Listen nedenfor iser spesialerdier du kan oppgi når du skal søke i tilhørende biblioteker etter definisjoner a spørringer, filer eller konerteringstabeller. spesialerdier for biblioteker Beskrielse *CURLIB *LIBL *USRLIBL *ALLUSR Det gjeldende biblioteket som blir brukt i jobben. Det er det eneste biblioteket det blir søkt i. His det ikke det ikke finnes et gjeldende bibliotek, blir det søkt i QGPL. Alle bibliotekene i jobbens bibliotekliste. De blir gjennomsøkt i den rekkefølgen de står oppført. Alle brukerbibliotekene som er i brukerdelen a biblioteklisten for jobben. De blir gjennomsøkt i den rekkefølgen de står oppført. Alle brukerbibliotekene på systemet som du har autorisasjon til å bruke, og andre biblioteker som du har autorisasjon til å bruke, og som har nan som begynner med bokstaen Q. Enkelte System/36-biblioteker som begynner med tegnet #, finnes ikke i *ALLUSR. Det blir søkt i bibliotekene i alfabetisk rekkefølge. 14 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

27 *ALL GENERIC* Alle bibliotekene på systemet som du har autorisasjon til å bruke. De blir gjennomsøkt i alfabetisk rekkefølge. Det blir søkt i alle biblioteker du har autorisasjon til, og som starter med tegn foran en stjerne. Du kan for eksempel oppgi STA* his du il søke i alle bibliotekene som begynner med bokstaene STA. His du oppgir *CURLIB i feltet Bibliotek, endrer Query det til nanet på biblioteket som blir brukt i jobben du holder på med. Dette nanet kommer frem på skjermen i stedet for *CURLIB. Merk: Du kan bare bruke bibliotekene du har nødendig autorisasjon til. His du oppgir et bibliotek som du ikke har autorisasjon til, får du bare se spørringene i de bibliotekene du har autorisasjon til. Kommandoer i Query/400 En kommando er en setning som ber systemet om å utføre en funksjon. Det betyr at du behøer bare å huske noen få tegn, og ikke alle enkeltinstruksjonene. Du sparer også tid fordi du slipper å gå igjennom flere menyer. I Query bruker du fire kommandoer. Disse skrier du på en kommandolinje. STRQRY henter frem menyen Spørrefunksjoner. WRKQRY henter frem skjermbildet Arbeide med spørringer. RUNQRY kjører en spørring som allerede finnes. Du kan også kjøre en standardspørring. Denne kommandoen kan legges inn i CL-programmer slik at du for eksempel kan kjøre flere spørringer om natten. DLTQRY sletter en eller flere definisjoner a spørringer. His du il ha mer detaljert informasjon om hordan du bruker disse kommandoene, kan du slå opp i boken CL Reference. Menyen Spørrefunksjoner På menyen Spørrefunksjoner kan du elge ha slags oppgaer du skal utføre, for eksempel arbeide med en spørring, kjøre en spørring som allerede er definert, slette en spørring eller arbeide med filer. QUERY Spørrefunksjoner Velg ett alternati: Query/ Arbeide med spørringer 2. Kjøre en eksisterende spørring 3. Slette en spørring SQL/ Starte SQL/400 Spørresystem Spørresystem 20. Arbeide med rapportmaler i spørresystemet 21. Arbeide med spørringer i spørresystemet 22. Starte en spørring 23. Analysere en definisjon i Query/400 Valg eller kommando ===> Mer... F3=GÅ UT F4=FORESPØRSEL F9=HENT F12=AVBRYT F13=BRUKERSTØTTE F16=AS/400 - HOVEDMENY (C) COPYRIGHT IBM CORP. 1980, Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 15

28 His du elger alternati 1 (Arbeide med spørringer) og trykker på Enter, får du frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Her kan du oppgi hilken spørring du skal arbeide med, og ha du skal gjøre med den. De oppgaene du kan starte fra dette skjermbildet, blir forklart i asnittet Skjermbildet Arbeide med spørringer. His du elger alternati 2 (Kjøre en eksisterende spørring) på menyen Spørrefunksjoner, får du frem forespørslene for RUNQRY-kommandoen. Med denne kommandoen kan du kjøre en spørring og lage en spørrerapport fra dataene du har algt ut fra en eller flere databasefiler. Du kan også bruke denne kommandoen når du skal kjøre en eksisterende spørring (som er definert og lagret på systemet) eller kjøre en standardspørring (som ikke har noe nan, og som bruker systemdefinerte standarderdier). His du ikke et nanet på en spørring eller et bibliotek, elger du alternati 1 (Arbeide med spørringer). Da får du frem en liste som du kan elge fra. His du elger alternati 3 (Slette en spørring) på menyen Spørrefunksjoner, får du frem forespørslene for DLTQRY-kommandoen. Denne kommandoen kan du bruke til å slette en definisjon a en spørring. His du ikke et nanet på en spørring eller et bibliotek, elger du alternati 1 (Arbeide med spørringer). Da får du frem en liste som du kan elge fra. Det finnes andre oppgaer du kan utføre som ikke er en del a Query, men som er tilknyttet Query, eller som du kan komme til fra menyen Spørrefunksjoner. His du elger alternati 30 for å arbeide med filer, får du frem menyen Filer (FILE). Fra denne menyen kan du ise, kopiere, slette, lagre, gjenopprette eller redigere. Du kan også elge en annen filfunksjon, for eksempel IDDU eller DFU, eller et lisensiert program, for eksempel DB2 UDB for iseries. Du kan for eksempel bruke IDDU til å definere og opprette filer, og du kan bruke IDDU eller DFU til å legge data inn i filer. His du elger alternati 31, får du frem menyen Kontoroppgaer (OFCTSK). Fra denne menyen kan du arbeide med dokumenter og mapper, med sikkerhetsrutiner for kontoret eller med OfficeVision eller Client Access. Skjermbildet Arbeide med spørringer Skjermbildet Arbeide med spørringer er utgangspunktet når du skal arbeide med flere spørringer samtidig. Du kan elge disse hoedoppgaene: Lage en ny definisjon a en spørring. Endre, kopiere, ise eller slette en definisjon a en spørring. Skrie ut en definisjon a en spørring. Kjøre en spørring som elger ut data fra filer og lager en rapport med disse dataene. Samkjøre spørredata (eller datafeltinstruksjoner) med dokumenter i OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5. His du starter Query utenom OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, kan du utføre alle oppgaene under de fire første punktene i listen oenfor. Du kan lage, endre, kopiere, slette eller kjøre en eller flere spørringer, eller skrie ut definisjonene a spørringer. (Dette er alternatier som står på skjermbildet i figur 6 på side 18.) His du kom til Query fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, kan du ikke kjøre en spørring, men bare samkjøre den. Du kan ikke skrie ut en definisjon a en spørring, men du kan hente (eller spørre etter) data og samkjøre disse i et dokument. (Alternatiene som er tilgjengelige for tekstbehandling, finner du på figur 4 på side 7, og i asnittet Samkjøre spørringer og dokumenter på side 7.) Del 2 a denne boken beskrier hoedoppgaene i Query. Kapitlene 3 til 14 beskrier hordan du lager definisjoner a spørringer. Kapittel 15 beskrier hordan du kjører spørringer, og andre oppgaer (endre, kopiere, ise, skrie ut og slette spørredefinisjoner) blir beskreet i kapittel Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

29 Velge en oppgae Når du skal arbeide med en spørring, må du først bestemme hilken spørring du skal arbeide med, og hilken oppgae du il utføre. I Alt-kolonnen på skjermbildet Arbeide med spørringer kan du skrie inn det aktuelle alternatiet. His du får frem en liste oer forskjellige spørringer, kan du også skrie nanet på den aktuelle spørringen i Alt-kolonnen (som ist i figur 6 på side 18). Du kan elge blant disse oppgaene: Query-oppgae Beskrielse 1=Lage 2=Endre 3=Kopiere 4=Slette Lager (definerer) en ny spørring. Når du elger dette alternatiet, får du frem skjermbildet Definere spørringen der du kan definere en spørring. Endrer en eksisterende definisjon a en spørring. His du elger dette alternatiet, får du også frem skjermbildet Definere spørringen. Kopierer en eksisterende definisjon a en spørring. Du får frem skjermbildet Definere spørringen. Sletter en eksisterende definisjon a en spørring. Du får frem skjermbildet Bekrefte sletting a spørring. 5=Vise Viser en definisjon a en spørring. Du kan ikke endre den. (His du il endre definisjonen, elger du alternati 2.) Du får frem skjermbildet Definere spørringen. 6=Skrie ut definisjon Skrier ut definisjonen a spørringen. His du il ite mer om dette, kan du slå opp på Skrie ut en definisjon a en spørring på side 186. (Dette alternatiet er ikke tilgjengelig his du gikk til Query fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5.) 8=Kjøre satsist Kjører en spørring satsist, og sparer på ressursene i forhold til det å kjøre spørringen interaktit. (Du kan ikke kjøre en spørring satsist his du gikk til Query fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5.) 9=Kjøre Kjører en spørring. Query iser eller skrier ut en rapport eller legger dataene i en databasefil, ahengig a ha som er definert i definisjonen a spørringen. His du il ite mer om hordan du kjører en spørring, kan du lese kapittel 15. (Du kan ikke kjøre en spørring his du kom til Query fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5.) Velge samkjøring a tekst og data His du kom til skjermbildet Arbeide med spørringer fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, er alternatiene for å støtte samkjøring a data/tekst i Query forskjellige. Som ist på figur 4 på side 7, er disse alternatiene i OfficeVision tilgjengelige: 6 (Direkte samkjøring), 7 (Kolonnelister) og 8 (Likelydende dokumenter). I DisplayWrite 4 og DisplayWrite 5 kan du bruke alternati 6 (Direkte samkjøring). Alternatiene for samkjøring står i stedet for utskriftsdefinisjonen og kjørealternatiene (6 og 9), som ikke kan brukes i tekstbehandling. His du il ha en beskrielse a alternatiene for samkjøring a tekst og data, kan du slå opp på Samkjøre spørringer og dokumenter på side 7. Velge en spørring og et bibliotek For å oppgi hilken spørring du skal arbeide med, kan du skrie nanet på spørringen (i forespørselen Spørring) og nanet på biblioteket (i forespørselen Bibliotek) der spørringen skal lages (eller der den allerede er lagret). Du kan også få frem en liste med nan på spørringer eller biblioteker og elge fra denne. Les asnittet Velge flere oppgaer på side 18. His du oppgir nanet på en spørring, antar Query at den allerede finnes, og søker etter den i biblioteket som du har oppgitt i feltet Bibliotek. His du har oppgitt en spesialerdi for biblioteket i feltet Bibliotek (for eksempel *LIBL) eller et generisk biblioteknan (for eksempel ABC*), blir den første spørringen med nanet du har oppgitt, brukt. Det blir søkt i bibliotekene i alfabetisk rekkefølge (unntatt for *LIBL og *USRLIBL). Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 17

30 His du skal lage en spørring, behøer du ikke gi den et nan med mindre du ønsker å lagre den for å kunne hente den frem igjen senere. His du ønsker flere opplysninger om å lage spørringer, kan du slå opp på Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring. Velge flere oppgaer His du plasserer markøren i feltet Spørring og henter frem en liste ed å trykke på F4 (Liste), inneholder denne listen nanene på all spørringene som finnes i biblioteket (eller bibliotekene) du har oppgitt i feltet Bibliotek. Du får bare frem de spørringene og bibliotekene som du har autorisasjon til. Skjermbildet på neste side iser mulige nan på spørringer. Arbeide med spørringer Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Delsett Nan, generisk* Begynne fra..... Første tegn Skri alternatier (og spørring) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Endre 3=Kopiere 4=Slette 5=Vise 6=Skrie ut 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Alt Spørring Alt Spørring _ LAGERLIFEB _ UTESTÅMARS _ LAGERLIMAR _ LAGERLIAPR _ LØNNINGFEB _ LØNNINGMAR _ LØNNINGAPR _ RENTERFEB _ RENTERMAR _ UTESTÅFEB F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F11=Vis tekst F12=Abryt F19=Neste gruppe Figur 6. Skjermbildet Arbeide med spørringer (liste med flere kolonner) Du kan skrie inn et hilket som helst nummer (bortsett fra 1) ed siden a nanet på spørringene du elger fra listen. His du elger flere spørringer, kan du også elge forskjellige alternatier (bortsett fra samkjøringsalternatiene 6, 7 og 8) ahengig a ha slags oppgaer du skal utføre. His du for eksempel skal kjøre en spørring, slette en annen og kopiere en tredje, kan du bla gjennom listen for å finne nanene på spørringene og elge de aktuelle alternatiene på samme skjermbilde. Du kan også elge et alternati (også 1) og en spørring øerst på listen. (His du gikk til Query fra OfficeVision, DisplayWrite 4 eller DisplayWrite 5, kan du ikke bruke alternatiene 6, 7 og 8 sammen med andre alternatier. Du kan bare elge ett alternati om gangen.) Du kan elge opptil 30 spørringer fra listen og samtidig skrie inn nan på en spørring og et alternati i første listeposisjon på skjermbildet. Query behandler anmodningene i den rekkefølgen de er oppført på listen, og begynner med alternatiet og nanet som står øerst (i kolonnene Alt og Spørring). Når du elger flere alternatier og listen inneholder flere kolonner med nan (som på figur 6), blir behandlingsrekkefølgen fra topp til bunn og fra enstre mot høyre. Programmet behandler altså først alle de algte spørringene i første kolonne til enstre. His alternatiene inneholder spørringer som skal kopieres eller slettes, får du frem skjermbildene Kopiere spørringer eller Bekrefte sletting a spørringer når programmet kommer til ett a disse alternatiene. Query lager så en gruppe med spørringer som har samme alternati, sortert etter bibliotek, slik at du kan kontrollere det som skal gjøres. 18 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

31 Arbeide med en liste med spørringer Når du arbeider med en liste (i dette tilfellet en liste med spørringer), har du muligheten til å bruke forskjellige funksjoner. His du il se alle spørringene som ligger i et annet bibliotek eller i en annen bibliotekgruppe, kan du trykke på Enter etter at du har endret erdien i feltet Bibliotek og slettet det som stod i feltet Delsett eller satt inn en stjerne (*). Da får du frem alle spørringene du har autorisasjon til og som ligger i biblioteket eller bibliotekgruppen du har oppgitt. (Du oppgir hilke biblioteker som skal kontrolleres, ed å skrie et biblioteknan, en spesialerdi for bibliotek [for eksempel *LIBL], eller et generisk nan [med formen ABC*] i feltet Bibliotek.) His du il se et bestemt delsett med spørringer, kan du skrie inn et generisk nan (ABC*) i feltet Delsett og trykke på Enter. His du kjenner de første tegnene i nanet du il se på, bruker systemet mindre tid på å finne nanet. His du il se om en bestemt spørring ligger i flere biblioteker, kan du skrie nanet på spørringen i feltet Delsett og skrie *ALL i feltet Bibliotek før du trykker på Enter. Du får frem alle spørringene med samme nan, og som du har autorisasjon til å bruke. For å begynne listen fra et bestemt nan kan du skrie nanet (eller de første tegnene i nanet) i feltet Begynne fra og trykke på Enter. Denne funksjonen reduserer også den tiden det tar å finne et nan. Du kan også bruke en kombinasjon a disse funksjonene. Du kan for eksempel oppgi et annet biblioteknan, et generisk biblioteknan eller en spesialerdi for bibliotek i feltet Bibliotek, en erdi for delsett (nan på spørringer) i feltet Delsett, nanet på en bestemt spørring eller de første tegnene i nanet i feltet Begynne fra og trykke på Enter, slik at du får frem en delsett med nan på spørringer. Disse funksjonene blir beskreet i asnittene nedenfor. Velge en spørring fra en liste His du arbeider med en liste med spørringer, kan du elge en spørring på en a disse måtene: Du kan bruke øerste posisjon i listen til å skrie inn nanet (og eentuelt biblioteket his kolonnen Bibliotek er ist) på spørringen du skal lage eller arbeide med. (His du skal elge en eksisterende spørring, må den ære tilgjengelig for bruk. Se Andre hensyn på side 21.) His du skal lage en spørring, kan du sjekke denne listen for å se hilke nan som allerede er brukt. Skri det nye nanet i første listeposisjon og et 1-tall ed siden a. Du kan arbeide med en eller flere spørringer i listen ed å skrie nummeret på et alternati ut for den aktuelle spørringen. (Når du skal elge en spørring, må den ære tilgjengelig for bruk. Se Andre hensyn på side 21.) Delsett I feltet Delsett kan du oppgi at du il ha frem et delsett (en mindre liste) med spørringer. Skri inn de første bokstaene (med formen ABC*) til de spørringene du il se, og trykk på Enter. Du får frem alle spørringene som begynner med disse bokstaene i det biblioteket eller den bibliotekgruppen du har oppgitt. His du for eksempel skrier RE* i feltet Delsett, kan du få frem en liste med nan som ser slik ut: RENTER, RENTERFEB, RENTERMARS, RESTANSE, RESTFEB, RESTMAR og så idere. (Spørringene blir ist i alfabetisk rekkefølge for hert bibliotek.) Du kan også skrie inn et fullstendig nan (uten *) i feltet Delsett. His i bruker eksempelet oenfor og du il se hilke biblioteker som inneholder spørringer med nanet RENTER, skrier du dette nanet i feltet Delsett. His du skal ende tilbake til listen du fikk se i det forrige eksempelet, sletter du det som står i feltet for delsett (eller setter inn en stjerne (*)), og trykker på Enter igjen. Oppgi begynnelsen a listen med spørringer Når du får frem en liste med spørringer, blir den ist i alfabetisk rekkefølge for hert bibliotek. Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 19

32 Du kan bruke spesialerdiene *TOP eller *BOT for å flytte til begynnelsen eller slutten a listen. His listen er lang, kan det ære nyttig å flytte den slik at den begynner med et bestemt nan. Det oppgir du ed å skrie ett a algene nedenfor i feltet Begynne fra: Hele nanet på en eksisterende spørring Ett eller flere a de første tegnene i nanet Når du trykker på Enter, flytter Query listen slik at det oppgitte nanet (eller, i et bestemt bibliotek, det første nanet med de oppgitte tegnene) står øerst. His kolonnen Bibliotek ikke er ist og det ikke finnes noe nan i listen som begynner med de tegnene du har oppgitt, flytter Query listen til nanet som står rett foran den posisjonen som nanet ille ha stått i. His kolonnen Bibliotek er ist og det ikke finnes noe spørrenan som er helt likt erdien i feltet Begynne fra, blir imidlertid ikke listen flyttet. Det finnes også to andre måter å bla gjennom listen med spørringer på: Du kan bruke blatastene for å bla fremoer eller tilbake i listen. Du kan bruke F19 (Neste gruppe) for å gå til begynnelsen a listen med spørringer i det neste biblioteket. Bruke F11 for å ise tilleggsinformasjon Når du får frem en liste, kan du bruke F11 (Vis tekst) for å eksle mellom å ise en liste bare med nan (for eksempel spørringer, felt os.) og en liste med nan og tilhørende beskrielser. Når du trykker på F11, får du frem teksten foran her post på listen (his den ble laget samtidig som du laget eller endret spørringen). Det er mulig at du også får frem en del tilleggsinformasjon. Når du for eksempel iser teksten for en liste med spørringer, får du også frem datoen da her enkelt spørring ble laget eller endret sist. Nedenfor finner du et eksempel på hordan skjermbildet Arbeide med spørringer ser ut når du bruker F11. Arbeide med spørringer Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Delsett Nan, generisk* Begynne fra..... Første tegn Skri alternatier (og spørring) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Endre 3=Kopiere 4=Slette 5=Vise 6=Skrie ut 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Alt Spørring Tekst Endret _ LAGERLIFEB Lagerliste for februar _ LAGERLIMAR Lagerliste for mars _ LAGERLIAPR Lagerliste for april _ LØNNINGFEB Lønningsliste for februar _ LØNNINGMAR Lønningsliste for mars _ LØNNINGAPR Lønningsliste for april _ RENTERFEBR Renteoersikt for februar _ RENTERMARS Renteoersikt for mars _ UTESTÅFEBR Totalt utestående, februar Mer F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F11=Vis bare nan F12=Abryt F19=Neste gruppe Når du trykker på F11, får du frem alle listene i den formen du elger til du trykker på F11 på nytt. Velge et bibliotek for spørringer Biblioteknanet iser hor du il lagre en ny spørring, eller hor en eksisterende spørring er lagret. (His du lager en ny spørring, behøer du ikke å oppgi noe biblioteknan his du ikke skal lagre spørringen.) His du finner ut senere at du allikeel il lagre spørringen, får du en ny sjanse til å oppgi nan på spørringen og biblioteket når du er ferdig med definisjonen. 20 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

33 His det er første gang du bruker Query, blir det gjeldende biblioteket brukt. His du ikke har et gjeldende bibliotek, blir QGPL brukt. Når du oppgir et annet biblioteknan, et bestemt eller generisk biblioteknan, setter Query inn det nanet neste gang du arbeider med dette skjermbildet. Du kan enten bruke samme erdi (nan) her gang, eller du kan endre det. (His du il ha mer informasjon, kan du slå opp på Spørreprofilen på side 22.) His du il se på eller bruke et annet bibliotek, eller få frem en bibliotekliste du kan elge fra, kan du elge et a alternatiene nedenfor: Skri inn biblioteknanet, en spesialerdi for bibliotek eller et generisk biblioteknan i feltet Bibliotek og trykk på Enter. Da får du frem en liste oer alle spørringene du har autorisasjon til i biblioteket eller i bibliotekgruppen. His det finnes flere biblioteker, får du en alfabetisk liste oer spørringene i hert enkelt bibliotek. Sele bibliotekene blir også ist i alfabetisk rekkefølge his du har oppgitt *ALL, *ALLUSR eller et generisk biblioteknan. His du oppgir *LIBL eller *USRLIBL, blir bibliotekene ist i den rekkefølgen de er oppført i biblioteklisten. His du oppgir et biblioteknan eller en spesialerdi som ikke inneholder definisjoner a spørringer (eller bare definisjoner du ikke har autorisasjon til), får du frem en melding som sier at programmet ikke har funnet noen spørringer. His listen oer spørringer ikke er tom, men et a bibliotekene i gruppen er i bruk eller er skadet, får du frem en melding som sier at listen kan ære ufullstendig. Flytt markøren til feltet Bibliotek og la det enten stå åpent eller oppgi et generisk biblioteknan eller en spesialerdi. Trykk deretter F4 for å få en liste oer bibliotekene du har autorisasjon til. Andre hensyn Du bør huske på et par andre ting når du skal finne eller arbeide med en bestemt spørring. For å kunne arbeide med en spørring må du ha: Den nødendige autorisasjonen for å kunne bruke definisjonen a spørringen. Det er mulig at du enten må kontakte eieren a spørringen eller den systemansarlige, slik at du får den nødendige autorisasjonen. His du trenger mer informasjon om forskjellige typer autorisasjon, kan du slå opp på Gi andre autorisasjon til definisjonen på side 172. Den nødendige autorisasjonen til biblioteket som inneholder definisjonen a spørringen. Det er også iktig å huske at spørringen (eller biblioteket) ikke må brukes på en slik måte at de ikke kan deles. His for eksempel eieren foretar endringer i definisjonen a spørringen, eller his systemoperatøren lagrer biblioteket som inneholder spørringen, er det mulig at du må ente litt før du kan arbeide med spørringen. His kolonnene Tekst og Endret er tomme i en liste med spørringer hor teksten skal ises, betyr det at noen arbeider med spørringen. Vise format for konstanter i Query/400 His du oppretter eller endrer en spørring og oppgir et dato- eller klokkeslettkonstant i AS/400-format eller en numerisk konstant med et desimaltegn, må dette formatet ære det samme som formatet eller skilletegnet som ises på skjermbildet Vise format for konstanter. His du il se ha slags AS/400-format eller skilletegn som er gyldige, kan du trykke F17 på skjermbildet Velge poster eller Definere resultatfelt. Merk: His du sender spørringer til land som bruker komma som desimaltegn, må du lage et mellomrom etter hert komma som skiller argumentene i en funksjon, som SUBSTR og VALUE. Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 21

34 Vise konstantformater Spørring..... : SPØRR1 Alternati.... : CHANGE Bibliotek...: QGPL CCSID...: Oppgi en dato- eller klokkeslettkonstant i SAA-format eller elg et a formatene nedenfor. Bruk desimaltegnet som ises. Definisjonserdier i Query: Datoformat...: *DMY Datoskilletegn.. :. Klokkeslettformat. : *HMS Skilletegn for kl.sl:. Desimaltegn...:, Trykk på Enter for å fortsette. F12=Abryt Skjermbildet Vise konstantformater blir ist i disse tilfellene: Når du endrer en spørring på skjermbildet Arbeide med spørringer og det finnes minst en dato- eller klokkeslettkonstant i definisjonen a spørringen som er oppgitt i et annet AS/400-format enn jobbformatet. Når du henter frem en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du elger alternatiet for å elge poster ed kjøring med RUNQRY-kommandoen og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du elger alternatiet for å elge poster ed kjøring med QRYRUN-kommandoen og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du endrer eller iser en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer eller bruker alternatiet for å elge poster ed kjøring med RUNQRY-kommandoen, og spørringen ble lagret med en numerisk konstant der desimaltegnet er forskjellig fra det gjeldende desimaltegnet. Når du trykker F17 på skjermbildet Velge poster. Når du trykker F17 på skjermbildet Definere resultatfelt. Gyldige datoformater på AS/400 er MDY, YMD, DMY og JUL. Gyldig klokkeslettformat på AS/400 er TTMMSS. Spørreprofilen Query lager og edlikeholder en spørreprofil for her bruker. Profilen blir automatisk laget den første gangen du bruker hjelpeprogrammet Query. Verdiene blir automatisk oppdatert når du oppgir isse erdier eller trykker bestemte taster. Du behøer ikke lage eller endre denne profilen. Du har muligens lagt merke til at noen a feltene på enkelte skjermbilder allerede er fylt ut første gang du får opp skjermbildet. Disse erdiene kan ære hentet fra profilen, fordi Query bruker den for å forenkle arbeidet med definisjonene. Disse erdiene er lagret i Query-profilen: Biblioteket du brukte sist på skjermbildet Arbeide med spørringer Biblioteket du brukte sist for å oppgi første filalg på skjermbildet Oppgi filalg Biblioteket du brukte sist for å oppgi hor utdata til databasefilen skulle lagres 22 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

35 Type kolonneliste (om skjermbildene skal ise nan og tekst eller bare nan) Bredde på skjermbildet for rapporter/oppsett (80 eller 132) Gjeldende rangfølge Rangfølge og CCSID (ID for kodet tegnsett) Tabell for rangfølge og biblioteknan Feilmeldinger i Query/400 Du behøer ikke bekymre deg for at du skal gjøre feil når du arbeider med Query. Du får enten beskjed om ha slags opplysninger du må skrie inn, eller du får en feilmelding. Du kan rette eentuelle feil ed å sare på slike meldinger. His du trenger hjelp til meldingene, kan du flytte markøren til meldingslinjen og trykke Help eller F1. Noen a de anligste feilene er at du oppgir en erdi som ikke finnes ikke har autorisasjon til spørringen, filen eller tabellen du har oppgitt, eller andre arbeider med filen allerede ønsker å endre opplysninger du allerede har skreet inn Endre spørringer Det er enkelt å endre opplysningene du har lagt inn i Query. Det kan ære aktuelt å endre dem fordi du har oppdaget en enklere måte å utføre en oppgae på, eller fordi noe a det du har skreet inn, er feil. His du holder på med å lage eller endre spørringen, kan du gå til det forrige skjermbildet med F12. Da blir alle opplysninger du har gitt, eller endringer du har gjort på dette skjermbildet, oersett. His du trykker på F10, kommer du også tilbake til det forrige skjermbildet, men du beholder alle opplysningene og endringene. Du kan også gå tilbake til skjermbildet Definere spørringen og gjøre endringer eller legge inn flere opplysninger der. His du har definert og lagret spørringen før du har oppdaget at resultatet ikke er slik du ønsker, elger du alternati 2 (Endre) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Når du endrer en spørring, elger du bare alternatiet eller alternatiene som skal endres, og skrier inn nye opplysninger eller retter de gamle. Du behøer altså ikke definere hele spørringen på nytt. His du il gå ut a skjermbildet, trykker du F3 (Aslutt) for å komme til skjermbildet Aslutte denne spørringen. Oppgi om du skal lagre spørringen og/eller kjøre den, og trykk på Enter. His du ikke har oppgitt andre alternatier, får du frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Trykk på F3 for å aslutte Query. Kapittel 2. Generell informasjon om bruk a Query/400 23

36 24 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

37 Del 2. Definere og bruke definisjoner a spørringer i Query/400 Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring Begynne å lage en definisjon a en spørring Alternatier for å definere spørringen Slik elger du Bla gjennom defineringsbilene Når du kommer tilbake til skjermbildet Definere spørringen Retningslinjer for spørringer Velge filer, poster og felt Anbefalt rekkefølge på oppgaer Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring Oppgi filalg Velge en fil Velge bibliotek Velge komponent eller postformat Velge flere filer Bruke fil-ider Bekrefte algene Fjerne et alg Feilmeldinger på skjermbildet Oppgi filalg Velge filer på skjermbildet Velge fil Velge filkomponenter på skjermbildet Velge komponent Velge postformater på skjermbildet Velge postformat Vise alle algte filer på skjermbildet Vise filalg Kombinere filer Forskjellige typer kombinering Slik kombinerer du filer Regler for kombinering a filer Eksempler på kombinering a filer Eksempel: Velge samsarende poster fra alle algte filer i en spørring Eksempel: Velge samsarende poster ed hjelp a en primærfil i en spørring Eksempel: Velge ikke samsarende poster med primærfil Oppgi rekkefølgen a sekundærfiler i kombinering med primærfil Eksempel: Rekkefølgen a sekundærfiler Vise alle kombineringstester Felt som mangler Når du elger filer Når du begynner å endre eller ise en spørring Kapittel 5. Definere resultatfelt Lage resultatfelt Nan på resultatfelt Uttrykk Numeriske uttrykk Tegnuttrykk Sammenkjedingsoperasjon Tegnfunksjoner SUBSTR-funksjonen DIGITS-funksjonen VALUE-funksjonen VARCHAR-funksjonen VARGRAPHIC-funksjonen Copyright IBM Corp. 2000,

38 Uttrykk for dato, klokkeslett og systemtid Dato Klokkeslett Systemtid Vise konstantformater Aritmetiske operasjoner på dato, klokkeslett og systemtid Aritmetiske operasjoner på dato Subtrahere datoer Øke og minske datoer Konertere numeriske felt til datofelt Numeriske datoer Aritmetiske operasjoner på klokkeslett Øke og minske klokkeslett Aritmetiske operasjoner på systemtid Varigheter Fast arighet Datoarighet Klokkeslettarighet Systemtidarighet Funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid CHAR-funksjonen DATE-funksjonen DAY-funksjonen DAYS-funksjonen HOUR-funksjonen MICROSECOND-funksjonen MINUTE-funksjonen MONTH-funksjonen SECOND-funksjonen TIME-funksjonen TIMESTAMP-funksjonen YEAR-funksjonen Andre funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid Konertere datoformater Konertere datoen for utdata til en databasefil Konertere datoen for utdata til en skjerm eller skrier Eksempel 1 Konertere fra MMDDYY til YYDDD Eksempel 2 Konertere fra MMDDYY til YYDDD Eksempel 3 Konertere fra YYDDD til MMDDYY Eksempel 4 Konertere fra MMDDYY til YYDD Generelle regler for å lage uttrykk Kolonneoerskrifter Lengde og antall desimaler Eksempel på hordan du definerer et resultatfelt Tilføye eller fjerne resultatfelt Kapittel 6. Velge felt og oppgi rekkefølge La Query/400 elge felt og oppgi rekkefølge Hordan du elger felt og oppgir rekkefølge Kapittel 7. Velge poster La Query/400 elge poster Hordan du elger poster Sammenlikningsfelt Sammenlikningserdier Felt som erdier Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

39 Tegnkonstanter som erdier Numeriske konstanter som erdier Dato-, klokkeslett- og systemtidkonstanter som erdier Nullerdier Sammenlikningstester Sammenlikninger a dato, klokkeslett eller systemtid Teste for lik (EQ) og ulik (NE) Teste for IS Null (IS) og ISNOT Null (ISNOT) Teste for større enn (GT eller GE), mindre enn (LT eller LE) og erdiområde (RANGE) Teste for erdier i en liste (LIST NLIST) Teste for like erdier (LIKE NLIKE) Teste for DBCS LIKE (lik) og NLIKE (ikke lik) Bruke flere sammenlikningstester Tilføye og fjerne sammenlikninger Velge poster for en ahengig kolonneliste i OfficeVision Eksempel på samkjøring a en ahengig kolonneliste Regler og retningslinjer for samkjøring a likelydende dokumenter med ahengige kolonnelister 107 Kapittel 8. Velge sorteringsfelt La Query/400 agjøre rekkefølgen a postene Hordan du elger sorteringsfelt Andre hensyn Kapittel 9. Velge rangfølge La Query/400 elge en rangfølge Oppgi standard rangfølge Formålet med rangfølgen Rangfølge og CCSIDer Hordan rangfølgen irker inn på Query/ Hordan du elger en rangfølge Bruke heksadesimal rangfølge Bruke norsk rangfølge Definere din egen rangfølge Velge en konerteringstabell Velge systemets sorteringsrekkefølge Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner Formatere kolonnene i spørrerapporten Kolonneastander Kolonneoerskrifter Lengde og antall desimaler Utelate felt fra en rapport Redigere numeriske felt Definere redigering a numeriske felt Beskrie redigering a numeriske felt Desimaltegn Tusenskilletegn Vise negatit fortegn Negatit tegn til enstre Negatit tegn til høyre Vise alutategn Valutategn til enstre Valutategn til høyre Skrie ut nullerdi Erstatte foranstilte nuller Erstatte med Del 2. Definere og bruke definisjoner a spørringer i Query/400 27

40 Enkel foranstilt null Skjermbildet Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett Skilletegn for dato/klokkeslett Oppgi en redigeringskode Redigeringskode Alternati redigeringskode Oppgi redigeringsord Redigeringsord Redigeringsord for utregnet sum Kapittel 11. Velge utregningsfunksjoner for rapporter Forskjellige typer utregningsfunksjoner Utregning a kolonner Plassering a utregningserdier i kolonner Kapittel 12. Definere rapportbrudd Hordan du definerer et rapportbrudd Definere formatering a rapportbrudd Hoppe til ny side Utelate utregninger Bruddtekst Kapittel 13. Velge type og form på utdata Hordan du går frem for å elge type og form på utdata Form på utdata Linjeflytting Grense for linjeflytting Post på en side Vise grenser for linjeflytting Definere utskrift til skrier Skrier Papirformat Første linje Siste linje Linjeastand Skrie ut definisjon Definere oerstyringserdier for skrierkø Oppgi forside på utskriften Oppgi topptekst og bunntekst Definere utdata til databasefil Hordan du bruker en eksisterende fildefinisjon for utdata Hordan du bygger en ny fildefinisjon for utdata Hordan du oppgir en databasefil for utdata Legge bare utregninger i en databasefil Hordan du bruker en databasefil for utdata laget a Query/ Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg Formålet med behandlingsalg Arunde erdier i numeriske felt Oerse feil i desimaldata Oerse adarsler om erstatningstegn Bruke rangfølge for alle sammenlikninger a tegn Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring Aslutte definisjon a spørring Lagre en definisjon a spørring Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

41 Hordan du lagrer definisjonen Beskrie definisjonen Gi andre autorisasjon til definisjonen Hensyn å ta ed samkjøring a tekst og data i en spørring Kjøre en spørring Oppgi samkjøringsalternati for spørringer med samkjøring a tekst og data Kjøre en spørring med funksjonstasten F Kjøre en spørring fra menyen Spørrefunksjoner Kjøre en spørring fra skjermbildet Aslutte denne spørringen Kjøre en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer Kjøre en spørring med kommandoen RUNQRY Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer Endre en definisjon a en spørring Begynne endringene med å kopiere en definisjon a en spørring Ha slags endringer du kan gjøre Hensyn å ta når du endrer en spørring Endre rangfølge Kopiere en definisjon a en spørring Gi en definisjon a en spørring nytt nan Slette en definisjon a en spørring Vise en definisjon a en spørring Skrie ut en definisjon a en spørring Innholdet i en definisjon a en spørring Eksempel på utskrift a opplysninger om postformat for en spørring Del 2. Definere og bruke definisjoner a spørringer i Query/400 29

42 30 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

43 Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring Dette kapittelet beskrier hordan du lager en spørring eller en definisjon a en spørring, som du kan bruke til å spørre på en eller flere filer i databasen på AS/400. Du begynner med å elge alternati 1 (Lage) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Deretter kommer du til skjermbildet Definere spørringen hor du får frem 11 mulige punkter du kan bruke når du skal definere en spørring, eentuelt endre deler a en eksisterende definisjon a en spørring. De enkelte punktene blir forklart i kapitlene 4 til 14. Kapitlene 15 og 16 beskrier andre hoedoppgaer. Begynne å lage en definisjon a en spørring Du lager en definisjon a en spørring ed først å elge alternati 1 (Lage) på skjermbildet Arbeide med spørringer og eentuelt oppgi nanet på spørringen du skal lage. Når du skal oppgi et spørrenan, kan du enten skrie inn nanet (i feltet Spørring) og biblioteket hor spørringen skal lagres (i feltet Bibliotek), eller du kan få frem en liste oer spørringer og biblioteker du kan elge fra. Du kan for eksempel oppgi nanet KUNDEQRY som nanet på en definisjon a en spørring du kan bruke til å spørre på KUNDEQRY-filen. His du ikke oppgir et bibliotek, blir spørringen lagret i det biblioteket som står i feltet Bibliotek (i dette tilfellet QGPL). Velg og trykk på Enter. Arbeide med spørringer Alternati.... _ 1=Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist, 9=Kjøre Spørring... Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt His du lager en definisjon a en spørring, behøer du ikke å gi den noe nan med mindre du skal bruke den senere slik at du il lagre den. (Spørringen finnes ikke på systemet som et definisjonsobjekt før du lagrer den.) His du skal gi spørringen nan, bruker du de anlige nanginingsreglene for å sette nan på objekter (se nedenfor). Spørrenanet må begynne med en boksta (A til Å) og kan etterfølges a opptil ni alfanumeriske tegn (A til Å, 0 til 9 eller understrekingstegn). Merk: His du skal bruke spørringen i et flerspråklig miljø, kan du bare bruke A til Z eller 1 til 9. Fordi de fleste systemdefinerte objektene på AS/400 begynner med Q, bør du unngå å begynne spørrenanene dine med denne bokstaen. Copyright IBM Corp. 2000,

44 His du plasserer markøren i feltet Spørring og henter frem en liste ed å trykke på F4 (Liste), inneholder denne listen nanene på all spørringene som finnes i biblioteket (eller bibliotekene) du har oppgitt i feltet Bibliotek. His du il ha en kortere liste, kan du skrie et generisk nan i feltet Spørring før du trykker på F4. Når du får frem listen, står dette nanet i feltet Delsett på skjermbildet. Når du lager en spørring, kan du kontrollere listen for å se hilke nan du har brukt allerede, slik at du kan finne et nytt nan. Skri det nye nanet i første listeposisjon og 1 (Lage) ed siden a det. His du ønsker flere opplysninger om hordan du bruker lister på skjermbildet Arbeide med spørringer, kan du slå opp på Arbeide med en liste med spørringer på side 19. Alternatier for å definere spørringen Når du elger alternati 1 (Lage) på skjermbildet Arbeide med spørringer, får du frem skjermbildet Definere spørringen som er et annet iktig skjermbilde. Her elger du så mange alternatier du trenger for å definere spørringen. Det eneste trinnet du må utføre, er Oppgi filalg. Du behøer ikke å elge alle de andre trinnene, bare bruk dem du har beho for. Du må heller ikke utføre trinnene i den rekkefølgen de er oppført (i anbefaler denne rekkefølgen his du skal utføre alle trinnene). Trinnene er uahengige a herandre, og når du elger dem, får du frem ett eller flere nye skjermbilder. Definere spørringen Spørring.... : Alternati....: Opprette Bibliotek...: QGPL CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen 1 Oppgi filalg _ Definere resultatfelt _ Velge felt og oppgi rekkefølge _ Velge poster _ Velge sorteringsfelt _ Velge rangfølge _ Oppgi formatering a rapportkolonner _ Velge utregningsfunksjoner for rapport _ Definere rapportbrudd _ Velge type og form på utdata _ Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle På dette skjermbildet begynner du å definere spørringer. Her elger du alternatiene som definerer de fire hoeddelene i en fullstendig definisjon a en spørring: De seks første alternatiene definerer sele spørringen, ds. hilke filer du skal spørre på, hilke felt som skal brukes i de enkelte filene og hilke poster som skal elges. De tre neste alternatiene definerer utseendet på rapporten, ds. hilke kolonner som skal beregnes og når (med rapportbrudd). Det nest siste alternatiet definerer hor rapporten skal og hilke erdier som skal brukes når den blir sendt dit. Det siste alternatiet definerer hordan numeriske resultater skal behandles og om erstatningstegn kan brukes under konertering a tegnfelt. 32 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

45 Slik elger du Når du skal elge alternatier fra listen i kolonnen Alternatier for å definere spørringen, skrier du 1 i kolonnen Alt (alternati) ed siden a de alternatiene du il ha, og trykker på Enter. Du får da frem skjermbildene for alternatiene du algte, slik at du kan opprette de tilsarende delene a definisjonen a spørringen. Nedenfor følger en kort beskrielse a hert enkelt definisjonstrinn. Oppgi filalg Dette alternatiet må du elge. Her oppgir du filen(e) du il at spørringen skal hente informasjon fra. His du oppgir flere filer, får du frem skjermbildene hor du oppgir hordan du il at filene skal kombineres. Definere resultatfelt Her definerer du felt som ikke finnes i filene, men som du ønsker å bruke i spørringen. De filene du har algt, inneholder for eksempel et felt som representerer et isst antall uker, men ikke antall dager, og du il at rapporten skal ise dager og ikke uker. Da kan du definere et resultatfelt som skal inneholde resultatet a en beregning, og som bruker antall uker som utgangspunkt for å beregne antall dager. Velge felt og oppgi rekkefølge Her elger du felt (fra de algte filene og resultatfeltene) som du il rapporten skal inneholde. Du oppgir også i hilken rekkefølge de skal ises. Velge poster Her elger du ut poster fra algte felt eller filer, his du bare il ha utalgte poster i rapporten. Velge sorteringsfelt Her oppgir du hordan feltene skal sorteres slik at utdataene kommer i en bestemt rekkefølge (for eksempel alfabetisk eller i stigende eller synkende rekkefølge). Velge rangfølge Bruk dette alternatiet til å oppgi en rangfølge for spørringen. Hilken rangfølge du elger, har innirkning på spørringen på flere måter, blant annet utalget a poster, rekkefølgen på postene når de blir sortert, og så idere. Rangfølgen henger anligis sammen med språket. Du kan oppgi et annet språk for en bestemt spørring. Du behøer bare å oppgi en standarderdi for rangfølge første gang du definerer en spørring. Oppgi formatering a rapportkolonner Her endrer du kolonneoerskrifter, astand mellom kolonner, numerisk redigering, lengde og antall desimaler i felt som står i rapporten. Velge utregningsfunksjoner for rapport Her oppgir du en eller flere a utregningsfunksjonene for feltene i rapporten: Sum, gjennomsnitt, minimum, maksimum og antall. Definere rapportbrudd Her oppgir du hordan rapporten skal deles opp i grupper a poster. Velge type og form på utdata Bruk dette alternatiet til å oppgi om du il at utdataene skal ises, skries ut eller sendes til en databasefil. His du il ha utskrift, oppgir du skrierattributtene. Oppgi også om utdataene skal ære i detaljert form eller bare som utregninger. Oppgi behandlingsalg Bruk dette alternatiet til å oppgi om du il at resultatet a beregningen skal kuttes a eller arundes, om du il at feil i desimaldata skal oerses, eller om du il oerse arsler om tegnerstatning under konertering. Du kan elge så mange alternatier du il. His du skal elge alle, trykker du F21. Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring 33

46 Bla gjennom defineringsbilene For hert alternati du elger får du frem nye defineringsbilder. (Punktene du ser på skjermbildet Definere spørringen utgjør samtidig nanet på det første skjermbildet du får opp for hert alternati du elger.) Når du har oppgitt et alternati, trykker du Enter for å legge det inn i definisjonen a spørringen og for å fortsette til neste skjermbilde. His du il bla bakoer, kan du når som helst trykke på F10 (Behandle/forrige) for å beholde det du har skreet inn og ise det forrige skjermbildet, eller F12 (Abryt) his du il gå tilbake til forrige skjermbilde uten å beholde det du har skreet inn på dette. Når du er ferdig med alle alternatiene, trykker du Enter for å ende tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Der kan du elge flere alternatier, endre dem eller aslutte defineringen. Når du kommer tilbake til skjermbildet Definere spørringen Når du kommer tilbake til dette skjermbildet, har Query merket feltene som har fått nye erdier i forhold til standarderdiene, med symbolet >. Det gjelder også his du endrer eller iser en eksisterende definisjon. His du lager eller endrer en definisjon, får du også en melding som minner deg på at du må trykke på F3 (Aslutt) for å lagre endringene og/eller kjøre spørringen. Når du trykker på F3, får du frem skjermbildet Aslutte denne spørringen slik at du kan oppgi begge deler. (His du il se på eller endre flere definisjonstrinn først, kan du skrie 1 ed siden a de aktuelle trinnene og trykke på Enter.) His det er oppstått feil under defineringen, blir feilene ist i omendt kontrast når du kommer tilbake til skjermbildet. Du bør rette feilene før du går ut. Retningslinjer for spørringer Nedenfor finner du noen påminnelser og tips om forskjellige måter å lage spørringer på. Velge filer, poster og felt Query kan bruke filer som er laget i IDDU, DDS eller DB2 UDB for iseries. His du trenger en beskrielse a filorganisering, kan du slå opp i IDDU Use. His du ikke elger og oppgir rekkefølgen a feltene i spørringen, elger Query i rapporter, de første fem hundre a felt som er algt som sorteringsfelt på skjermbildet Velge sorteringsfelt, i den rekkefølgen du ser på skjermbildet resultatfelt i den rekkefølgen de er definert på skjermbildet Definere resultatfelt felt som kan brukes a Query i postformat(er), i den rekkefølgen de ises i postformatet (første filalg først, deretter andre filalg os.) For utdata til databasefil alle dataene i postformatet resultatfelt som er definert på skjermbildet Definere resultatfelt For utdata til databasefiler er maksimumslengden på postene byte ( byte his posten omfatter felt som kan inneholde nullerdier, eller felt med ariabel lengde). I noen tilfeller il maksimumslengden på postene ære mindre enn dette. Anbefalt rekkefølge på oppgaer Vi anbefaler at du bruker denne rekkefølgen når du lager spørringer: 1. Definer resultatfeltene før du elger felt og oppgir rekkefølge. 2. Oppgi sammenlikninger som skal brukes i alg a poster før du elger felt og oppgir rekkefølgen på dem. 34 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

47 3. Velg felt og oppgi rekkefølge og sorteringsfelt før du omformaterer kolonner. 4. Velg sorteringsfelt før du definerer rapportbrudd. 5. Trykk på F5 for å ise spørreresultatene og F13 for å ise rapportoppsettet før og etter at du har omformatert kolonner. Du kan også bruke en spørring til å sortere poster i en datafil. Det gjør du ed å elge sorteringsfelt, elge database som utdataenhet og oppgi hilken database som skal motta dataene. Kapittel 3. Lage en definisjon a en spørring 35

48 36 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

49 Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring Dette kapittelet beskrier hordan du elger og bruker en eller flere databasefiler som du skal hente informasjon fra. Oppgi filalg (første trinn på skjermbildet Definere spørring) er det første a de 11 trinnene du kan elge når du skal definere en spørring. I dette trinnet oppgir (eller endrer) du filene du il ha med i spørringen, ser hilke filer som er algt fra før, og oppgir hordan filene skal kombineres når du elger flere filer. I dette trinnet kan du også elge filkomponenter og postformat for filene. Merknader: 1. Sel om dette kapittelet primært beskrier hordan du lager en definisjon a en spørring, gjelder også det meste for hordan du endrer eller ser på en eksisterende definisjon. 2. His du skal lage en spørring, står det allerede et 1-tall i feltet Oppgi filalg på skjermbildet Definere spørringen, og det kan ikke fjernes. Dette er det eneste trinnet i definisjonsprosessen som du må elge når du lager en spørring. 3. His du foretar endringer i noen a erdiene for filalg, prøer Query å beare så mye som mulig a den gamle definisjonen. His for eksempel et felt i en fil som fjernes fra definisjonen, også finnes i en fil som skal tilføyes (som en erstatning), blir bruken a feltet i andre deler a definisjonen (for eksempel som en del a sorteringsdefinisjonen) beholdt. Du må sel agjøre om feltet i den nye filen inneholder den informasjonen du skal ha. Skjermbildene som er tilknyttet alg a filer omfatter: Skjermbilder for filalg (en eller flere filer): Oppgi filalg Velge bibliotek (algfritt) Velge fil (algfritt) Velge komponent (algfritt) Velge postformat (algfritt) Skjermbilder for kombinering a filer (gjelder bare for flere filer): Oppgi type kombinering Oppgi hordan filer skal kombineres Oppgi filalg Å elge filer il si at du elger ut de filene som spørringen skal hente dataene fra, biblioteket som inneholder filene, filkomponenten og postformatet, eentuelt at du elger å bruke de erdiene som er satt inn a programmet når du får frem skjermbildet første gang. His du elger flere filer, må du også oppgi hordan filene skal kombineres. Når du har algt definisjonstrinnene på skjermbildet Definere spørringen og trykt på Enter eller F21 (Velg alle), får du frem skjermbildet Oppgi filalg. Copyright IBM Corp. 2000,

50 Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Slutt F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster På dette skjermbildet oppgir du en eller flere databasefiler hor du il hente data som skal inn i rapporten. Du kan spørre på opptil 32 filer, og du kan gi dem en fil-id på opptil 3 tegn. (Du kan også oppgi samme filen to ganger, his du skal kombinere den med seg sel. I så fall teller den som to filer i definisjonen a spørringen, for eksempel his du oppgir samme fil to ganger, men i to forskjellige postformater.) His du skal lage eller endre en definisjon a en spørring, bør du gjøre deg ferdig med ett filalg før du begynner på et nytt. Ahengig a ha slags erdier du har skreet inn og tastene du trykker, får du frem skjermbildene som er nødendige. Feltene du må fylle ut for her fil er: fil, bibliotek, komponent og format. (His du ikke har skreet inn alle nødendige opplysninger om et filalg, il du oppdage at flere a F-tastene ikke fungerer som de skal før du har fylt ut alle feltene.) Første gang du får frem skjermbildet for filalg for her gruppe, stå disse erdiene i enkelte a feltene: *FIRST (i feltene for komponent og format) og *ID (i feltet for fil-id his det stå på skjermen). Disse og andre felt (for eksempel *LIBL for bibliotek) blir endret når du trykker på Enter. Da blir de endret til de faktiske erdiene som blir brukt når spørringen blir kjørt. Spesialerdier for komponentnan blir ikke endret. Den første erdien som blir ist i feltet Bibliotek i den første gruppen med filalg, er erdien du brukte forrige gang du laget en definisjon a en spørring. Når du skal oppgi filalg senere, blir denne erdien brukt som starterdi i feltet. Velge en fil Når du skal elge en fil, flytter du markøren til feltet Fil og skrier inn nanet på filen. His du skal elge en fil fra en liste med filnan, kan du trykke på F4 (når markøren står i feltet Fil). Da får du frem skjermbilde Velge fil hor du kan elge en eller flere filer for spørringen. Merk: His feltet Fil er tomt før du trykker på F4, kan du elge flere filer fra skjermbildet Velge fil. His ikke, kan du bare elge en fil. Velge bibliotek Siden de filene du elger, muligens ligger i forskjellige biblioteker, kan du oppgi et annet biblioteknan, et generisk biblioteknan eller et bestemt biblioteknan for hert filalg. 38 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

51 His du oppgir et generisk biblioteknan (med formen ABC*) eller en spesialerdi og trykker på Enter, søker programmet i denne bibliotekgruppen etter filnanet som står i feltet Fil. His programmet finner filen i et a bibliotekene, blir spesialerdien eller det generiske biblioteknanet byttet ut med nanet på det faktiske biblioteket. His du skrier inn et generisk biblioteknan (ABC*) eller en spesialerdi og trykker på F4 når markøren står i dette feltet, får du frem en liste oer biblioteker på skjermbildet Velge bibliotek. Når du har algt fra listen og trykker på Enter, kommer du tilbake til skjermbildet du ar på. Nå er biblioteknanet satt inn. His du il ite mer om disse spesialerdiene, kan du slå opp på Spesialerdier for biblioteker på side 14. His du oppgir *CURLIB som biblioteknanet for et filalg og ikke har et gjeldende bibliotek, byttes *CURLIB ut med QGPL. Velge komponent eller postformat For hert filalg kan du også elge fra en liste oer komponenter eller postformater ed å flytte markøren til feltet det gjelder og trykke på F4. Da får du frem det tilhørende skjermbildet der du kan elge komponentnanet (eller formatnanet) du il bruke. Når du kommer tilbake til skjermbildet Oppgi filalg, står nanet i feltet. His du ikke algte noe komponentnan, setter programmet inn *FIRST i feltet Komponent. His du ikke algte noe formatnan, behandler Query den bestemte standarderdien og setter inn det første formatet i feltet Format. Velge flere filer His du il tilføye flere filer til spørringen, trykker du F9 (Tilføy fil) her gang du il ha et nytt filalg. His du har fylt ut feltene for de foregående filalgene, får du frem et nytt felt du kan fylle ut. Feltet Fil er tomt, og de andre feltene inneholder standarderdiene som du kan endre. His du imidlertid ikke har oppgitt et filnan for et a filalgene, flytter F9 markøren til det tomme feltet Fil i stedet for å gi deg nye felt. Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... EXAMPFILE Nan, F4 for liste Bibliotek..... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Fil-ID... T01 A-Z99, *ID Fil... Nan, F4 for liste Bibliotek..... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Fil-ID... *ID A-Z99, *ID Slutt F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster His du arbeider med flere filer på dette skjermbildet, kan du bla frem og tilbake i listen med filalg med blatastene. His du trykker F18 (Filer) får du se samme informasjonen i en annen form. Med F18 kommer du til skjermbildet Vise filalg, hor du får en oersikt oer nanene på alle filer, biblioteker, komponenter, postformater og fil-ider til alle filene som er oppgitt i denne definisjonen a spørringen. His du forsøker å gå ut a skjermbildet Oppgi filalg før du har oppgitt hordan filene skal kombineres, antar Query at type kombinering er 1 (Samsarende poster) og iser skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres, slik at du kan skrie inn de nødendige spesifikasjoner for kombineringstester. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 39

52 Bruke fil-ider Fil-IDer blir brukt når du elger flere filer. Sel om Query gir hert filalg en fil-id, kan du også oppgi din egen ID. Merk: Når du lager en spørring, får du ikke frem forespørselen Fil-ID for det første filalget. His du imidlertid elger flere filer, il du se at Query har gitt den fil-iden T01 som første fil. His du il legge inn en egen fil-id, må du gå tilbake og endre fil-iden. Med fil-iden kan du lett identifisere felt som har samme nan, men som ligger i forskjellige filer. Du kan oppgi opptil tre tegn. Det første tegnet må ære en boksta fra A til Å, de to siste kan ære bokstaer eller tall. A, B, B03, AEX og Å99 er eksempler på gyldige IDer. Merk: His du oppretter spørringer som blir distribuert til andre systemer, eller som blir brukt i et flerspråklig miljø, kan du bare bruke A til Z og 1 til 9. His du ikke oppgir noen fil-id (ds. at du ikke endrer erdien *ID i feltet Fil-ID), setter Query IDen til nummeret på filalget his det ikke allerede er i bruk, eller til den laeste erdien som er tilgjengelig, i mønsteret Tnn, der nn er et tall mellom 1 og 32. Sel om her fil får en ID på skjermbildet Oppgi filalg, er det ikke nødendig å bruke dem i andre deler a definisjonen a spørringen, med mindre du skal bruke et felt som har samme nan i flere a filene i spørringen. Du må bruke fil-ider i de tilfellene hor du har samme feltnan i flere filer, for å ære sikker på at du bruker den riktige filen. I andre feltnan (ds. de som bare finnes i en enkelt fil i definisjonen a spørringen), behøer du ikke å bruke fil-ider. His du bestemmer deg for å endre en fil-id, beholder Query de definisjonserdiene som allerede er lagt inn for dette filalget, alg a sorteringsfelt os. (His du bruker IDer, må du endre dem for kombineringstester, uttrykk i resultatfelt, erdier for postalg og bruddtekst.) His du imidlertid flytter en fil-id til en annen alggruppe, mister du alle definisjonserdiene, sel om alle nanene i feltene for alg a fra- og til-filer er de samme. Bekrefte algene Når du lager en definisjon a en spørring, får du frem en melding som ber deg bekrefte erdiene du har definert. Denne meldingen blir ist når du trykker på Enter etter at du har definert erdiene for filalg. Du bør bekrefte algene du har gjort til nå, og deretter fortsette å elge filer eller aslutte filalget. For å aslutte filalget trykker du Enter på nytt. Når du endrer en eksisterende spørring, får du frem en annen melding når du trykker på Enter. Verdiene du har endret, blir ist i omendt kontrast. Her må du også bekrefte endringene og trykke på Enter en gang til slik at de også blir endret i sele definisjonen. His du ikke gjør noen endringer, eller his du bare endrer komponentnan, behøer du ikke å trykke på Enter to ganger. Fjerne et alg His du har laget eller endret en definisjon og bestemmer deg for å fjerne den, kan du blanke ut feltet Fil. Når du trykker på Enter, F5, F10 eller F13, blir dette filalget fjernet. Når du fjerner et filalg, kan det oppstå feil andre steder i definisjonen. Det skjer his filen du har fjernet ble brukt i en kombineringstest, eller his et a feltene i filen ble brukt for å definere et resultatfelt. Feilmeldinger på skjermbildet Oppgi filalg His du trykker på Enter, F5, F10 eller F13, og får frem en feilmelding, kan årsaken ære at: du ikke har oppgitt noe filnan du har skreet et filnan, men lot et a feltene Bibliotek, Komponent eller Format stå tomt en a erdiene du har oppgitt inneholder feil 40 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

53 Markøren er plassert på feltet som har feil eller er tomt, og meldingen beskrier feilen. Det er for eksempel mulig at du har skreet inn nanet på en fil du ikke har autorisasjon til å bruke. His det finnes flere feil, får du beskjed om dem fortløpende etter hert som tidligere feil blir rettet. Velge filer på skjermbildet Velge fil På skjermbildet Velge fil får du frem en liste med filer der du kan elge en eller flere filer som spørringen skal hente data fra, eller du kan elge hilken fil som skal motta utdataene fra spørringen. Du får frem dette skjermbildet ed å plassere markøren i feltet Fil og trykke på F4 (Forespørsel) på et skjermbilde. (Du kan bare få frem skjermbildet når du lager eller endrer en definisjon a en spørring.) Dette er et eksempel på hordan skjermbildet Velge fil kan se ut. Velge fil Fil-ID...: T01 Bibliotek... KUNDEFA Nan, *LIBL, F4 for liste Delsett... Nan, generisk* Begynnefra... Første tegn Skri alternati (og fil), og trykk på Enter. 1=Velge Alt _ Fil FIL1 KUNDEMAL_1 KUNDEMAL_2 KUNDEMAL_3 EKSEMPFIL1 EKSEMPFIL2 FAKTMAL TESTFIL_A TESTFIL_B F4=Forespørsel F11=Vis tekst F12=Abryt F24=Flere taster Slutt Øerst på skjermbildet er det mulig at du får frem et felt hor det står Fil-ID. Dette feltet får du bare frem his du kom hit fra bildet Oppgi filalg og trykte på F4 (Forespørsel) da markøren stod i feltet Fil der det ar satt inn et filnan. His du får frem en fil-id, er det fil-iden til filgruppen som markøren ar plassert ed i det forrige skjermbildet. His feltet Fil ar tomt og du trykte på F4 på skjermbildet Oppgi filalg, få du ikke frem noen Fil-ID på dette skjermbildet. Da kan du elge flere filer her. His feltet Fil inneholdt et nan eller et generisk nan slik at du ille få frem et delsett og du trykte på F4 på skjermbildet Oppgi filalg, inneholder feltet Fil-ID erdien Tnn på dette skjermbildet, og da kan du elge bare en fil. His du kom hit fra skjermbildet Definere utdata til databasefil eller Oppgi kalifikatorer for ahengig erdi, kan du også elge bare en fil på dette skjermbildet. Listen på skjermbildet omfatter alle filene (som du har autorisasjon til) som finnes i biblioteket øerst på skjermbildet. His du kom hit fra bildet Oppgi filalg, er biblioteket det biblioteket som ble oppgitt i feltet Bibliotek under feltet Fil der hor markøren ar plassert da du trykte på F4 for å få frem denne listen. His du har oppgitt et generisk filnan (i formen ABC*) på skjermbildet Oppgi filalg, blir det brukt som delsett på dette skjermbildet. Listen omfatter da bare filnan som begynner med de generisk tegnene. (Du kan også eentuelt endre erdien for delsett på dette skjermbildet.) His du il se hilke filer som ligger i et annet bibliotek eller en annen bibliotekgruppe, kan du bruke feltet Bibliotek. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 41

54 His du skal elge et bestemt bibliotek fra en liste, trykker du F4 når markøren står i feltet Bibliotek. Den listen som blir ist, inneholder bare de bibliotekene du har autorisasjon til å bruke. His du trykker på F4 når feltet inneholder et biblioteknan, *LIBL eller er tomt, får du se bibliotekene i listen *LIBL. His du trykker på F4 og feltet inneholder et generisk biblioteknan eller en a spesialerdiene for biblioteker, får du se bibliotekgruppen denne erdien representerer. His du ikke ønsker eller trenger en bibliotekliste, oppgir du nanet på et bibliotek, et generisk biblioteknan (i formen ABC*) eller en a disse spesialerdiene: *CURLIB, *LIBL, *USRLIBL, *ALLUSR eller *ALL. Merk: His du skrier *CURLIB og du ikke har et gjeldende bibliotek, blir QGPL brukt. Når du har skreet inn en erdi i feltet Bibliotek, trykker du Enter. Da får du frem en liste oer filene du har autorisasjon til å bruke i dette biblioteket. His du har oppgitt et generisk biblioteknan eller *LIBL, får du frem kolonnen Bibliotek på skjermbildet. Her kan du finne ut hilket bibliotek som inneholder filen du er på jakt etter. Velge fil Bibliotek... CUST* Nan, *LIBL, F4 for liste Delsett Nan, generisk* Begynne fra..... Første tegn Skri alternati (og fil), og trykk på Enter. 1=Velge Alt Fil Bibliotek Alt Fil Bibliotek KUNDEMAL_1 KUNDFAK _ KUNDERJAN KUNDER _ KUNDEMAL_2 KUNDFAK _ KUNDERFEB KUNDER _ KUNDEMAL_3 KUNDFAK _ KUNDERMARS KUNDER _ EKSEMPFIL1 KUNDFAK _ EKSEMPFIL2 KUNDFAK _ FAKTMAL KUNDFAK _ TESTFIL_A KUNDFAK _ TESTFIL_B KUNDFAK F4=Forespørsel F11=Vis tekst F12=Abryt F24=Flere taster Slutt His kolonnen Bibliotek står på skjermbildet, kan du oppgi et biblioteknan, eentuelt et generisk biblioteknan eller en spesialerdi sammen med nummeret på et alternati og filnanet. His du oppga et generisk biblioteknan eller en spesialerdi i feltet Bibliotek, blir de behandlet som nanet på det første biblioteket (i den oppgitte bibliotekgruppen) som inneholder filen med det oppgitte nanet. His du il ha frem en mindre gruppe filnan, flytter du markøren til feltet Delsett, skrier inn de første tegnene etterfulgt a en stjerne (*) og trykker på Enter. Da får du frem alle filene i det oppgitte biblioteket eller bibliotekgruppen som begynner på disse tegnene. (His du ikke skrier *, får du bare frem filene med det oppgitte nanet.) His du il ha tilbake til den fullstendige listen med filnan, blanker du ut dette feltet (eller setter inn *) og trykker på Enter. For å flytte listen oer filnan slik at den begynner med et bestemt nan, flytter du markøren til feltet Begynne fra, skrier inn alle tegnene, eentuelt ett eller flere a de første tegnene i nanet på filene du il ha frem, og trykker på Enter. (Du må ikke tilføye noen stjerne etter de første tegnene i dette feltet.) His 42 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

55 du har oppgitt en a spesialerdiene i feltet Bibliotek, flytter Query listen slik at den første posisjonen iser det første filnanet som inneholder tegnene du skre inn. His det ikke finnes noe filnan som begynner med tegnene du har skreet inn, flytter Query listen frem til det nanet som likner mest. His du har skreet inn et generisk biblioteknan eller oppgitt en spesialerdi i feltet Bibliotek, blir listen bare flyttet his erdien i feltet Begynne fra er helt lik det fullstendige filnanet. Bruk F11 for å eksle mellom listen oer bare filnan og listen som inneholder både filnan og beskrielse a sele teksten i filene. Når du har funnet de filene du ønsker, skrier du 1 ed siden a her fil (his du kan oppgi flere), medregnet filnanet øerst på listen. Du kan elge opptil 32 filer medregnet dem du har algt tidligere for spørringen. Legg merke til at his du bruker logiske kombifiler, kan du elge mindre enn 32 filer fordi her enkelt kombifil blir regnet som en a de 32 filene. His du for eksempel kombinerer tre fysiske filer i en logisk fil, blir denne logiske filen regnet som tre filer, og ikke en. Når du har algt filer, trykker du Enter for å komme tilbake til skjermbildet Oppgi filalg. Alle filene du har algt, blir føyd til filalgene som ar der fra før. (Eentuelle filalg som du har blanket ut, blir fylt ut først, deretter blir de nye filalgene tilføyd på slutten.) Filene, som har sine egne erdier, blir tilføyd i samme rekkefølge som de stod på skjermbildet Velge fil. De får også tildelt fil-ider i samsar med antall filalg, eentuelt den laeste tilgjengelige erdien mellom T01 og T32. Denne IDen kan du endre etter beho. Velge filkomponenter på skjermbildet Velge komponent Du får frem dette skjermbildet ed å plassere markøren i feltet Komponent og trykke på F4 (Forespørsel) på et skjermbilde. På dette skjermbildet kan du elge komponenten som spørringen skal hente data fra eller komponenten som du il skal motta resultatet fra spørringen. Dette skjermbildet kan du bare få frem når du lager eller endrer en definisjon a en spørring. Fil-ID...: T01 Fil...: EKSEMPFIL1 Bibliotek...: KUNDFAK Velge komponent Skri alternati (og komponent), og trykk på Enter. 1=Velge Alt Komponent EKSEMPBR1 EKSEMPBR2 EKSEMPBR3 Slutt F11=Vis tekst F12=Abryt His du kom hit fra skjermbildet Oppgi filalg eller Oppgi kalifikatorer for ahengig erdi, kan du oppgi hilken komponent du skal hente dataene fra. His du kom hit fra skjermbildet Definere utdata til databasefil, kan du oppgi hilken komponent du il at spørredataene skal legges i. His du kom hit fra skjermbildet Oppgi filalg, får du frem feltet Fil-ID øerst på skjermbildet. Denne fil-iden betegner filen som står i feltet Fil, og det er denne filen du skal elge komponent for. I feltet Bibliotek finner du biblioteket der filen ligger. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 43

56 Nanene på komponentene som for øyeblikket finnes i filen øerst på bildet, står i kolonnen Komponent. Du elger komponent enten ed å skrie 1 i kolonnen Alt til enstre for komponenten, eller ed å skrie inn komponentnanet (og 1 i kolonnen Alt ed siden a det) i første posisjon på listen. His du skrier inn et komponentnan i første posisjon, må denne komponenten finnes. His du skrier *FIRST eller *LAST, blir komponentnanet på det forrige skjermbildet endret til denne erdien. Da blir enten den første eller den siste komponenten i filen brukt når spørringen blir kjørt. His du kom hit fra skjermbildet Definere utdata til databasefil, kan du også skrie *FILE i første posisjon på listen. Du kan bruke F11 for å eksle mellom å ise en liste med bare komponentnan og en liste med både komponentnan og beskrielse a komponenten. Når du trykker på Enter på skjermbildet Velge komponent, iser feltet Komponent på skjermbildet du ender tilbake til, nanet på den komponenten du har algt. His du ender tilbake til det forrige skjermbildet uten å elge eller oppgi et komponentnan, blir ikke denne erdien endret. Velge postformater på skjermbildet Velge postformat Du får frem dette skjermbildet ed å plassere markøren i feltet Format på skjermbildet Oppgi filalg og trykke på F4 (Forespørsel). Skjermbildet inneholder en liste oer postformatene du kan elge at spørringen skal bruke på filkomponenten du har algt. Dette skjermbildet kan du bare få frem når du lager eller endrer en definisjon. Fil-ID : T01 Fil...: EKSEMPFIL1 Bibliotek.... : KUNDFAK Velge postformat Skri alternati (og format), og trykk på Enter. 1=Velge Alt Format EKSEMFMT1 EKSEMFMT2 EKSEMFMT3 Slutt F11=Vis tekst F12=Abryt F23=Lang beskrielse I feltet Fil-ID øerst på skjermbildet står IDen til filen i feltet Fil. Det er denne filen du skal elge postformat for. I feltet Bibliotek finner du biblioteket der filen ligger. I kolonnen Format står postformatene du kan elge mellom for filen som er ist øerst på skjermbildet. Du elger et postformat enten ed å skrie 1 i kolonnen Alt til enstre for postformatet, eller ed å skrie inn nanet på postformatet (og 1 i kolonnen Alt ed siden a) i første posisjon på listen. His du oppgir nanet på postformatet i første posisjon, må dette postformatet finnes. His du oppgir *FIRST, blir formatnanet på det forrige skjermbildet endret til det faktiske nanet på det første postformatet i filen. Det er mulig at noen postformater ikke kan brukes sammen med enkelte filkomponenter, men det får du ikke ite før opplysningene på skjermbildet Oppgi filalg er behandlet. Du kan bruke F11 for å eksle mellom en liste oer bare nan på postformatene og en liste som iser både nanene og en beskrielse. 44 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

57 Når du trykker på Enter, kommer du tilbake til skjermbildet Oppgi filalg, og nanet du skre inn, står i feltet Format. His du går tilbake til det forrige skjermbildet uten å elge eller oppgi noe nan, blir ikke det forrige postformatet endret. Vise alle algte filer på skjermbildet Vise filalg His du trykker F18 (Filer) på et a skjermbildene der denne tasten finnes, får du frem skjermbildet Vise filalg. På dette skjermbildet ser du alle filene du har algt, og som skal brukes i spørringen. Du finner også fil-iden, biblioteket som inneholder filen, filkomponenten og postformatet som skal brukes, til her enkelt fil. Opplysningene på dette skjermbildet kan ikke endres. Vise filalg ID Fil Bibliotek Komponent Format T01 EKSEMPFIL1 KUNDFAK *FIRST EKSEMPFIL1 T02 EKSEMPFIL2 KUNDFAK *FIRST EKSEMPFIL2 Trykk på Enter for å ise kombineringstestene Slutt F12=Abryt His du får frem flere filer, kan du trykke på Enter for å ise kombineringstype og alle kombineringstestene for disse filene. His du kom til dette skjermbildet fra skjermbildene Oppgi filalg, Endre filalg, Oppgi type kombinering eller Oppgi hordan filer skal kombineres, kommer du tilbake til forrige skjermbilde ed å trykke på Enter. His du skal eksle mellom skjermbildet Vise kombineringstester og dette skjermbildet, kan du trykke på F12 og Enter (ikke F18). Kombinere filer Når du har algt alle filene du skal bruke i spørringen, på skjermbildet Oppgi filalg og du skal bruke flere filer, må du fortelle Query hordan du il at filene skal kombineres når de skal brukes til å hente data fra feltene. Du bruker to skjermbilder for å oppgi kombineringene som skal brukes i spørringen. Skjermbildet Oppgi type kombinering iser hilke kombineringer du kan bruke. Det finnes tre måter å kombinere filer på for å elge de postene du skal bruke i spørringen. Skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres bruker du for å ise hilke felt i filene som skal brukes i kombineringen. Du oppgir hilke felt som skal brukes, og hordan de skal sammenliknes med feltene i de andre filene. For at en post skal elges, må kombineringsspesifikasjonene for alle filene brukes for å agjøre om det finnes en samsarende post i filene som kombineres i spørringen. Postene er samsarende når innholdet i feltene er likt testbetingelsene som er oppgitt på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. Ahengig a om det er funnet samsarende poster og hilken type kombinering som er oppgitt på dette skjermbildet, blir postene så algt ut og brukt i samsar med de andre kombineringsspesifikasjonene på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres, og spesifikasjonene for postalg på skjermbildet Velge poster. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 45

58 Når Query fastslår at en post skal elges fra de oppgitte filene, bruker det dataene i alle feltene og filene som skal brukes i spørringen, for å lage en enkelt utdatapost. Denne utdataposten blir lagt inn i spørrerapporten eller i en databasefil. Forskjellige typer kombinering Velg og trykk på Enter. Oppgi type kombinering Type kombinering =Samsarende poster 2=Samsarende poster med primærfil 3=Ikke samsarende poster med primærfil F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Det finnes tre måter å kombinere filer på eller tre metoder for å elge samsarende eller ikke samsarende poster fra oppgitte filer. Du kan: Velge bare poster som har samsarende poster i alle de kombinerte filene. Velge alle primærpostene og legge inn alle samsarende sekundærposter. Primærposter ligger i primærfilen, og primærfilen er den første filen du elger på skjermbildet Oppgi filalg. Sekundærpostene ligger i sekundærfiler, og sekundærfiler er alle de filene du har algt etter at du har algt primærfilen på skjermbildet Oppgi filalg. Når kombineringen er ferdig blir eentuelle postutelgelsestester brukt til å registrere postene som er algt. Velge bare primærposter som har en eller flere ikke samsarende sekundærposter, og inkludere alle sekundærpostene som er samsarende. I alle disse tre typene bruker du samme kombineringsfelt og kombineringstester. Du elger dem på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. Alle typene bruker også de andre spesifikasjonene i definisjonen a spørringen på samme måte for å elge ut poster og for å lage de ønskede utdataene. Bruk kombineringstype 2 his du skal bruke alle postene i primærfilen, uahengig a om den har samsarende poster i sekundærfilen(e). Bruk kombineringstype 3 his du ønsker å se hilke poster i primærfilen som ikke har samsarende poster i sekundærfilen(e). Slik kombinerer du filer Bruk skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres for å fortelle programmet hilke tester som er nødendige når du har algt flere filer til spørringen. På dette skjermbildet oppgir du hordan filer og postformater skal kombineres, ed at du elger feltene paris med en testerdi. Her testerdi iser hordan feltene skal sammenliknes før Query kan elge ut denne posten. Resultatet a her enkelt test må ære sann før de samsarende postene i her a filene blir kombinert i en post som skal brukes i postutelgelsestesten nedenfor. 46 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

59 Når du sammenlikner tegnerdier, må alle erdier merkes med kompatible CCSIDer. Når du sammenlikner SBCS-tegnerdier, må alle erdier og eentuelle rangfølger som skal brukes, også merkes med kompatible CCSIDer. Merk: Under CCSIDer og kombineringstester på side 258 kan du se hordan CCSIDer kan påirke kombineringsalgene dine. Oppgi hordan filer skal kombineres Skri sammenlikninger for å ise hordan filalg hører sammen, trykk på Enter. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT Felt Test Felt Slutt Felt A.NR A.NAVN A.ADR A.KODE B.NR Felt B.NAVN B.TELEF B.SERIENR F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F24=Flere taster Slutt For her test oppgir du hilke to felt som skal testes, og hilken testerdi som skal brukes. Se etter et felt i en fil som inneholder de samme (eller liknende) opplysningene som et felt i den andre filen, for eksempel et nan eller ID-nummer. Oppgi nanene på feltene (inkludert fil-idene his det er nødendig) på her side a testerdien. His du for eksempel oppgir testerdien EQ (lik) mellom to felt, er testresultatet sant his begge feltene inneholder samme erdi. (Verdien EQ er den anligste.) Felt Test Felt A.NAVN EQ B.NAVN I dette eksempelet heter begge feltene NAVN, derfor er fil-idene (A og B) lagt inn sammen med feltnanene. Regler for kombinering a filer Merk: His du ikke il oppgi kombineringstester, kan du bruke *ALL. Alle postene fra den ene filen blir kombinert med alle postene i den andre filen eller de andre filene uten noen form for utalg. Nedenfor følger reglene for kombinering: For at to filer skal kunne kombineres må de ha minst ett felt som er likt i begge filene. (Legg merke til at sel om de har et felt felles, betyr ikke det at feltnanene er de samme.) Dette gjelder også for logiske databasefiler, sel om de kan ære basert på felt med forskjellige nan i den fysiske filen som den logiske filen er opprettet. His du elger alternati 2 (Samsarende poster med primærfil) eller alternati 3 (Ikke samsarende poster med primærfil) på skjermbildet Oppgi type kombinering, må den samlede lengden på feltene som blir brukt i kombineringstesten ære 2000 byte eller mindre. I DBCS-felt teller hert DBCS-tegn som to byte. I felt som inneholder data a typen klamme-dbcs, teller skifttegnene med i lengden. Du kan bare bruke testerdien EQ for å kombinere den eller de filene du har algt ut med en logisk kombifil. Feltene i her enkelt kombineringstest må komme fra forskjellige filer. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 47

60 Du kan bruke mer enn en test for et oppgitt filpar. His du elger alternati 2 eller 3 (begge med primærfil) i feltet Type kombinering, må testerdiene ære de samme for alle testene som blir brukt i dette filparet. His et feltnan er brukt i mer enn en fil som skal brukes i spørringen, må du bruke en fil-id foran feltnanet. Denne fil-iden kan bestå a opptil tre tegn. Du kan oppgi opptil 100 kombineringstester. His ett eller begge feltene i en kombineringstest med samsarende poster er null, blir ikke postene kombinert. Dataene i feltene i en kombineringstest må ære a samme type (for eksempel tegn i begge). Dato-, klokkeslett- og systemtidfeltene kan også sammenliknes med felt for SBCS-tegn, DBCS-enten og DBCS-åpen som inneholder en korrekt fremstilling a dato, klokkeslett eller systemtid. Datoer i tegnfelt må ha datoformatet til spørringen eller et SAA-format (SAA-formatet anbefales). Dato-, klokkeslett- og systemtidfelt kjennetegnes henholdsis a L, T eller Z i Des-kolonnen i feltlisten. Merk: Når du sammenlikner dato-, klokkeslett- eller systemtidfelt med et tegnfelt for SBCS, DBCS-enten eller DBCS-åpen, må du bruke et tegnfelt som gjør at her erdi blir gjenkjent som en SAA-formatert dato, klokkeslett eller systemtid. His tegnfeltet inneholder en korrekt fremstilling a dato, klokkeslett eller systemtid i et annet format enn SAA-formatet, kan du få uentede resultater. His du kjører en spørring som ikke bruker SAA-format for dato-, klokkesletteller systemtiderdier i tegnfelt, og spørringen ikke har en innstilling for en konstant datoerdi som ikke følger SAA, kan du bruke CHGJOB-kommandoen til å sikre at datoformatet og skilletegnet til jobben stemmer med formatet og skilletegnet i tegnfelterdiene. His noen a feltene inneholder dobbeltbytetegn i klammer, kan du bruke disse DBCS-feltene for begge feltene, eller du kan bruke et SBCS-tegnfelt for ett felt og et felt for DBCS-enten eller DBCS-åpen for det andre feltet. Klamme-DBCS kjennetegnes ed at det står J, O eller E i kolonnen Des i feltlisten. Trykk på F11 for å få hente frem kolonnen Des his den ikke står på skjermbildet. Et felt for DBCS-grafisk kan bare sammenliknes med et annet felt for DBCS-grafisk. Felt for DBCS-grafisk identifiseres ed en G i kolonnen Des. Rangfølger blir ikke brukt på felt for DBCS-grafisk i sammenlikninger med kombinering. Listen nedenfor iser de gyldige sammenlikningene for kombineringstester: Numeriske felt med numeriske felt SBCS-tegnfelt med - SBCS-tegn - dato - tid - systemtid - DBCS-enten - DBCS-åpen Datofelt med - dato - SBCS-tegn - DBCS-enten - DBCS-åpen Klokkeslettfelt med - klokkeslett - SBCS-tegn - DBCS-enten 48 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

61 - DBCS-åpen Systemtidfelt med - systemtid - SBCS-tegn - DBCS-enten - DBCS-åpen Felt for DBCS-enten med - SBCS-tegn - dato - klokkeslett - systemtid - DBCS-enten - DBCS-åpen - DBCS-bare Felt for DBCS-åpen med - DBCS-tegn - dato - klokkeslett - systemtid - DBCS-enten - DBCS-åpen - DBCS-bare Felt for DBCS-bare med - DBCS-enten - DBCS-åpen - DBCS-bare Felt for DBCS-grafisk med - DBCS-grafisk Felt for UCS2-grafisk med - UCS2-grafisk Bare de datafeltene som er oppgitt i kombineringsspesifikasjonene for her fil, blir brukt ed feltkombinering. Når du skal kombinere filene, blir de andre feltene i filene oersett. Tegnfelt med forskjellig lengde kan kombineres. Et tegnfelt med fast lengde kan sammenliknes med et tegnfelt med ariabel lengde. Felt med ariabel lengde kjennetegnes med en V i kolonnen Des i feltlisten. His du har algt alternati 1 (Samsarende poster) på skjermbildet Oppgi type kombinering, skrier du *ALL i de fire første posisjonene i feltet til enstre, men bare i første feltnanposisjon. Du oppgir ikke noen kombineringstest. His *ALL blir brukt, blir her post i den første filen kombinert med her post i de andre filene. His for eksempel en fil som består a 2000 poster blir kombinert med en annen fil som består a 3000 poster med *ALL, blir resultatet en kombifil med poster. His du bruker *ALL, kan det derfor redusere ytelsen betraktelig. His det ikke er oppgitt noen kombineringstest mellom noen a filene, blir de kombinert med *ALL. Merk: Feltene du bruker ed filkombinering, må ikke nødendigis ære inkludert i spørrerapporten eller ære brukt til å elge ut postene. Du kan bruke de samme feltene på andre måter i definisjonen a spørringen, for eksempel ed utalg a poster eller som en del a spørreresultatet. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 49

62 Eksempler på kombinering a filer Tenk deg et tilfelle hor du ønsker å kombinere en primærfil som inneholder nan og adresser, kalt BEBOERE, med en fil som inneholder nan og telefonnumre, kalt TELEFON. BEBOERE-filen (Fil A) TELEFON-filen (Fil B) NR NAVN ADR 1 Ruth A. Andersen Konalln 42 2 Jane L. Johnsen Duen Soleig Jonsen Måken 3 4 Richard A. Kongmo Lyngn 65 5 Jens A. Mo Tytteb.st. 1 6 Ole K. Nilsen Strandgt 15 NR NAVN TLF 1 Ruth A. Andersen Soleig Jonsen Richard A. Kongmo Richard A. Kongmo Jens A. Mo RBAF Ved å bruke forskjellige kombineringstester og alternatier på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres, kan du få forskjellige resultater a en filkombinering. På neste side står det noen eksempler på hordan du kan bruke de tre forskjellige typene kombinering. Alle eksemplene forutsetter at du har oppgitt A.NAVN EQ B.NAVN på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. Eksempel: Velge samsarende poster fra alle algte filer i en spørring Skri 1 his du il at postene skal elges bare his de er samsarende med minst n post i her a de andre algte filene. Det il si at his en post skal bli algt, må alle filene ha en samsarende post slik det er oppgitt i kombineringsspesifikasjonene. Poster er samsarende når innholdet a feltet som skal sammenliknes, er i samsar med testbetingelsene som er oppgitt på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. I denne typen kombinering (alternati 1) gis det ingen primær- eller sekundærfiler, alle filer behandles likt. His du bruker det forrige eksempelet og kombinerer filene A og B med alternati 1 (Samsarende poster), ille spørrerapporten inneholde postene nedenfor. (Felt og oppsett er ikke iktig i denne sammenhengen.) BEBOERE-filen (Fil A) TELEFON-filen (Fil B) NR NAVN ADR 1 Ruth A. Andersen Konalln 42 2 Jane L. Johnsen Duen Soleig Jonsen Måken 3 4 Richard A. Kongmo Lyngn 65 5 Jens A. Mo Tytteb.st. 1 6 Ole K. Nilsen Strandgt 15 NR NAVN TLF 1 Ruth A. Andersen Soleig Jonsen Richard A. Kongmo Richard A. Kongmo Jens A. Mo Samsarende poster Utdatafil (Fil X) NR NAVN ADR PHONE 1 Ruth A. Andersen Konalln Soleig Jonsen Måken Richard A. Kongmo Lyngn Richard A. Kongmo Lyngn Jens A. Mo Tytteb.st RBAF Eksempel: Velge samsarende poster ed hjelp a en primærfil i en spørring Skri 2 his du il at alle postene i primærfilen og eentuelt alle samsarende poster i sekundærfilen skal ære med i spørringen. Det betyr at alle postene i primærfilen blir algt uahengig a om den inneholder 50 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

63 samsarende poster. (Primærfilen er den du algte først da du laget definisjonen a spørringen.) Unntak: His et felt i primærfilen som blir brukt i en kombineringstest inneholder erdien null, blir ikke posten fra primærfilen algt. BEBOERE-filen (Primærfil A) TELEFON-filen (Sekundærfil B ) Samsarende poster med primærfil Utdatafil (Fil Y) NR NAVN ADR TLF 1 Ruth A. Andersen Konalln Jane L. Johnsen Duen Soleig Jonsen Måken Richard A. Kongmo Lyngn Richard A. Kongmo Lyngn Jens A. Mo Tytteb.st Ole K. Nilsen Strandgt 15 RBAF I dette eksempelet er filen BEBOERE primærfilen slik at alle postene i denne filen (1 til 6) blir lagt inn i spørrerapporten (forutsatt at alle postene oppfyller utalgskriteriene på skjermbildet Velge poster. Filen TELEFON er den eneste sekundærfilen som blir brukt, og den setter inn et telefonnummer for her samsarende primærpost. Feltet NAVN blir brukt som testfelt i begge filene. Legg også merke til at post 4 er lagt inn to ganger i rapporten fordi Ricard A. Kongmo har to forskjellige telefonnumre og derfor har to poster i sekundærfilen. His en sekundærfil ikke inneholder noen poster som samsarer med kombineringsspesifikasjonene for postene i primærfilen, blir det brukt blankfelt (for tegn), nuller (for numeriske felt) eller Januar 1, 0001 (for datofelt) som data for de algte postene i sekundærfilen. His disse feltene også blir lagt inn som felt i spørrerapporten, blir erstatningstegnene og -erdiene satt inn. I eksempelet iser feltet TLF blankfelt fordi det ble kodet som et tegnfelt. His et felt kan inneholde en nullerdi, blir standarderdiene som er oppgitt, brukt som data for de algte postene i sekundærfilen. His det ikke er oppgitt en standarderdi, blir en nullerdi ist som en tankestrek (-). Merk: His sekundærfilen er definert med DDS, kan det brukes andre erdier enn blankfelt, nuller og Januar 1, 0001 his DFT-nøkkelordet er brukt til å definere standarderdier for felt. His DFT-nøkkelordet iser en standarderdi for et felt i spørrerapporten, blir standarderdien erstattet i rapporten når sekundærfilen ikke har en samsarende post. Eksempel: Velge ikke samsarende poster med primærfil Skri 3 his du skal elge bare de postene i primærfilen som mangler samsarende poster i minst en sekundærfil. Det il si at du ønsker å elge postene i primærfilen som ikke har en samsarende post i alle sekundærfilene. Sett at fire filer ble kombinert og bare to a tre sekundærfiler har samsarende poster med primærfilen. Da blir en post som inneholder den algte informasjonen i primærfilen og de to samsarende sekundærfilene (og eentuelle standarderdier fra den siste sekundærfilen), lagt inn som en enkelt post i resultatet a spørringen. Denne typen kombinering lager en liste oer poster som mangler i en eller flere a sekundærfilene. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 51

64 BEBOERE-filen (Primærfil A) TELEFON-filen (Sekundærfil B ) Ikke samsarende poster med primærfil Utdatafil (Fil Z) Nr NAVN ADR TLF 2 Jane L. Johnsen Duen Ole K. Nilsen Strandgt 15 RBAF I dette eksempelet er BEBOERE-filen fremdeles primærfilen slik at bare poster som ikke har en samsarende post i sekundærfilen blir lagt inn i spørrerapporten. Filen TELEFON har to slike ikke samsarende poster. Beboerne under punkt 2 og 6 har ikke telefon, og derfor finnes det ikke noen poster for dem i sekundærfilen. (Feltet NAVN blir igjen brukt som testfelt for sammenlikning i begge filer.) På samme måte som i den forrige typen kombinering blir det lagt inn blankfelt (for tegnfelt) eller nuller (for numeriske felt) der hor det mangler poster i sekundærfilen. His det er brukt DFT-nøkkelord i DDS for å definere standarderdier, blir disse erdiene brukt i stedet. (I dette eksempelet er feltet TLF tomt fordi det ble kodet som et tegnfelt og det ikke er definert noe DFT-nøkkelord for feltet TLF.) Oppgi rekkefølgen a sekundærfiler i kombinering med primærfil I noen kombineringer er det iktig hordan du har oppgitt rekkefølgen a sekundærfilene på skjermbildet Oppgi filalg. Denne rekkefølgen er spesielt iktig i tilfeller der alle disse betingelsene er til stede: Du har algt kombineringstype 2 (Samsarende poster med primærfil) eller 3 (Ikke samsarende poster med primærfil). Begge disse typene har en primærfil etterfulgt a sekundærfiler. Spørringen oppgir tre eller flere filer totalt. En eller flere a sekundærfilene har ikke kombineringstester som knytter dem til primærfilen. His disse punktene gjelder for din spørring, må du følge reglene under for rekkefølgen a sekundærfiler: Bruk kombineringstester for å knytte her sekundærfil til en a filene som er oppført oer den på skjermbildet Oppgi filalg. Når du for eksempel skal kombinere fire filer, bør du bruke en kombineringstest for å knytte den andre filen til den første, og en annen test for å knytte den tredje filen til den første eller andre. Den fjerde filen kan knyttes til hilken som helst a de andre filene. Eksempel: Rekkefølgen a sekundærfiler I eksempelet nedenfor iser i hordan du skal bruke reglene for rekkefølgen a sekundærfiler for å få det ønskede resultatet, når du kombinerer mer enn to filer. Eksempelet benytter tre filer og kombinerer dem på to måter, riktig og galt. Den første og riktige metoden, gir 5 poster som resultat når filene blir kombinert, mens den gale gir 15. Den eneste forskjellen mellom disse to metodene er at rekkefølgen a andre og tredje fil er endret. I kombinering a primærfiler bruker Query den rekkefølgen som er oppgitt på skjermbildet Oppgi filalg, ikke rekkefølgen som er oppgitt i kombineringstestene. Filene som skal kombineres, er KUNDE, VARE og BESKRIVELSE, og de blir brukt til å lage en rapport som iser kundens nan og by, ha slags are kunden har kjøpt (en are per linje i rapporten) og en beskrielse a aren. (His for eksempel Monique Pottier har kjøpt tre areslag, inneholder rapporten tre linjer for henne. Her linje inneholder nan, by, areslag og beskrielse.) Riktig måte: 52 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

65 På skjermbildet Oppgi filalg skrier du filnanet KUNDE først, deretter VARE og til slutt BESKRIVELSE. Oppgi fil-idene, henholdsis A, B og C. Kombineringstype er 2 (Samsarende poster med primærfil). Kombineringstestene er: A.NAVN EQ B.NAVN B.VARE EQ C.VARE KUNDE-filen (Fil A) NR NAVN BY 1 Ho Tokyo 2 Martinez Miami 3 Pottier Paris VARE-filen (Fil B) NR NAVN VARE 1 Ho 222-B1 2 Pottier 222-B1 3 Pottier 499-D3 4 Pottier 501-XX BESKRIVELSE-filen (Fil C) NR VARE BESKRIVELSE A1 Bord B1 Bolle C1 Klokke D3 Hatt XX Stol Kombinere fil A med fil B Kombifil AB NR NAVN BY NAVN VARE 1 Ho Tokyo Ho 222-B1 2 Martinez Miami 3 Pottier Paris Pottier 222-B1 4 Pottier Paris Pottier 499-D3 5 Pottier Paris Pottier 501-XX Kombinere fil AB med fil C Riktig resultat etter kombinering a filene A, B og C. NR NAVN BY NAVN VARE VARE BESKRIVELSE 1 Ho Tokyo Ho 222-B1 222-B1 Bolle 2 Martinez Miami 3 Pottier Paris Pottier 222-B1 222-B1 Bolle 4 Pottier Paris Pottier 499-D3 499-D3 Hatt 5 Pottier Paris Pottier 501-XX 501-XX Stol RBAF Query utfører kombineringen i to trinn: Trinn 1: Kombinere de to første filene, A og B. Query kombinerer filene i den rekkefølgen de er satt opp på listen, og begynner med fil A (KUNDE) ogfilb (VARE). Query kombinerer her enkelt post i fil A med her enkelt post i fil B så sant feltene NAVN i både A og B er like. Fordi du bruker kombineringstype 2 (Samsarende poster med primærfil) blir alle postene i primærfilen A lagt inn i kombineringen. His programmet kommer oer en post i A (for eksempel Martinez) som ikke samsarer med noen post i B, blir det laget en standardpost for B, som er tom. Resultatet a trinn 1 blir en fil kalt AB. (Legg merke til at AB er en arbeidsfil som blir brukt til å bygge kombifilen du skal ha i rapporten. Du får ikke se filen AB.) Trinn 2: Kombinere fil AB med fil C. Query kombinerer her post i filen AB med her post i BESKRIVELSE-filen C, der hor B.VARE er lik C.VARE. His en post i AB (for eksempel Martinez) ikke samsarer med noen poster i C, blir det laget en standardpost for C, som også er tom. Dermed er kombineringen utført. Her enkelt post i primærfilen A er representert en eller flere ganger i de fem postene. Gal måte: På skjermbildet Oppgi filalg skrier du filnanet KUNDE først og oppgir fil-iden A. Skri filnanet BESKRIVELSE som andre fil (fil C) ogvare som tredje fil (fil B), som er motsatt rekkefølge a den riktige måten. Legg merke til at filene har samme fil-id som tidligere. Oppgi type kombinering og kombineringstester på samme måte som før. Denne metoden følger ikke reglene for rekkefølgen a sekundærfiler fordi fil C ikke er knyttet til filen oer (A) med en kombineringstest. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 53

66 KUNDE-filen (Fil A) NR NAVN BY 1 Ho Tokyo 2 Martinez Miami 3 Pottier Paris BESKRIVELSE-filen (Fil C) NR VARE BESKRIVELSE A1 Bord B1 Bolle C1 Klokke D3 Hatt XX Stol VARE-filen (Fil B) NR NAVN VARE 1 Ho 222-B1 2 Pottier 222-B1 3 Pottier 499-D3 4 Pottier 501-XX Kombifil AC Kombinere fil A med fil C. NR NAVN BY VARE BESKRIVELSE 1 Ho Tokyo 123-A1 Bord 2 Ho Tokyo 222-B1 Bolle 3 Ho Tokyo 300-C1 Klokke 4 Ho Tokyo 499-D3 Hatt 5 Ho Tokyo 501-XX Stol 6 Martinez Miami 123-A1 Bord 7 Martinez Miami 222-B1 Bolle 8 Martinez Miami 300-C1 Klokke 9 Martinez Miami 499-D3 Hatt 10 Martinez Miami 501-XX Stol 11 Pottier Paris 123-A1 Bord 12 Pottier Paris 222-B1 Bolle 13 Pottier Paris 300-C1 Klokke 14 Pottier Paris 499-D3 Hatt 15 Pottier Paris 501-XX Stol Kombinere fil AC med fil B. Gale resultater a kombinering a filene A, C og B. NR NAVN BY VARE BESKRIVELSE NAVN VARE 1 Ho Tokyo 123-A1 Bord 2 Ho Tokyo 222-B1 Bolle Ho 222-B1 3 Ho Tokyo 300-C1 Klokke 4 Ho Tokyo 499-D3 Hatt 5 Ho Tokyo 501-XX Stol 6 Martinez Miami 123-A1 Bord 7 Martinez Miami 222-B1 Bolle 8 Martinez Miami 300-C1 Klokke 9 Martinez Miami 499-D3 Hatt 10 Martinez Miami 501-XX Stol 11 Pottier Paris 123-A1 Bord 12 Pottier Paris 222-B1 Bolle Pottier 222-B1 13 Pottier Paris 300-C1 Klokke 14 Pottier Paris 499-D3 Hatt Pottier 499-D3 15 Pottier Paris 501-XX Stol Pottier 501-XX RBAF Query utfører kombineringen i to trinn: Trinn 1: Kombinere de to første filene, A og C. Query kombinerer filene i den rekkefølgen de er satt opp på listen, og begynner med fil A (KUNDE) ogfilc (BESKRIVELSE). Men det finnes ingen kombineringstest som sammenlikner felt i A med et felt i C. Query kombinerer alle postene i fil A (en post om gangen) med her post i fil C. Siden det finnes tre poster i A og fem poster i C, blir resultatet 15 poster. Kombineringstester blir ikke brukt i dette trinnet. Resultatet a trinn 1 denne gangen er filen AC. Trinn 2: Kombinerer fil AC med fil B. Query kombinerer her enkelt post i AC med her post i VARE-filen B, der A.NAVN er lik B.NAVN og B.VARE er lik C.VARE. His en post i AC (for eksempel Martinez) ikke samsarer med noen post i B, blir det laget en standardpost for B, som er tom. Dermed er kombineringen utført. His du utfører kombinering a filer på gal måte, får du 15 poster som resultat, ds. 10 for mange. Her kunde har fem poster, sel om kunden ikke har kjøpt noe. Legg merke til at his BESKRIVELSE-filen har 54 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

67 1000 poster i stedet for fem, elges fremdeles fem poster his du gjør det på den riktige måten, mens his du gjør det på den gale måten, får du 3000 poster som resultat. Feltene VARE og BESKRIVE for Martinez er heller ikke tomme, slik de skulle ære. Dette problemet eksisterer ikke for spørringer som har kombineringstype 1 (Samsarende), spørringer som bare inneholder to filer, eller spørringer som tar i bruk primærfilen i her enkelt kombineringstest. I dette tilfellet er den logiske rekkefølgen for å oppgi filer KUNDE, VARE og BESKRIVELSE, med VARE i midten fordi den utgjør leddet som knytter sammen filene KUNDE og BESKRIVELSE. Denne logiske måten er også den korrekte måten. Vise alle kombineringstester Når du trykker på Enter på skjermbildet Vise filalg (slå opp på Vise alle algte filer på skjermbildet Vise filalg på side 45), får du frem skjermbildet Vise kombineringstester. Det du kan lese på dette skjermbildet er bare til informasjon, du kan ikke endre noen a postene her. Skjermbildet nedenfor iser eksempler på ha slags informasjon du får frem. Vise kombineringstester Typekombinering...: Samsarende poster Felt Test Felt A.NAVN EQ B.NAVN Trykk på Enter for å fortsette. Slutt F12=Abryt Dette skjermbildet iser: Ha slags type kombinering som er brukt for å kombinere alle filene i spørringen. Du kan oppgi samsarende poster samsarende poster med primærfil ikke samsarende poster med primærfil Primærfilen (i de to siste typene) er den første filen som er oppført på skjermbildet Vise filalg. His du ønsker mer informasjon, kan du trykke Help, deretter F11 (Søk i stk.reg.) His du ønsker mer informasjon, kan du trykke på F11 (Søk i stk.reg.), skrie kombinere filer som stikkord og trykke på Enter. Ha slags kombineringstester som blir brukt for å kombinere filene. Kolonnen Felt iser hilke felt som blir brukt for å kombinere filene. Hert feltnan kan bestå a to deler: fil-id og nanet på feltet, atskilt med et punktum. His for eksempel feltnanet KUNDENR ligger i filene T01 og T02 som er brukt i spørringen, il de stå som T01.KUNDENR og T02.KUNDENR. For å finne hilke filer som er tilknyttet fil-idene (for eksempel T01), kan du trykke på F12 for å få frem skjermbildet Vise filalg. Kolonnen Test iser hilken testerdi som blir brukt for å agjøre hordan filene skal kombineres. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 55

68 Felt som mangler His det mangler rapportfelt fra filalget som ar med i spørringen, får du frem skjermbildet Felt som mangler i fildefinisjonen. Feltene som mangler på skjermbildet Fildefinisjon, blir ist når rapportfelt som ar i et filutalg spørringen brukte, nå mangler i dette filutalget. Rapportfelt er felt som blir brukt i rapporten. Felt som mangler i filer som opprinnelig ble algt i en spørring, kan forårsake feil eller gi dårlige resultater når spørringen blir kjørt. De kan for eksempel ha blitt brukt til å definere resultatfelt eller til å elge og sortere poster i tillegg til å ære algt for utdata. Felt som mangler i fildefinisjonen Spørring...: SPR1 Alternati...:Endre Bibliotek.. : BIB1 Fil...: FILA Bibliotek... : BIBA Format..... : FMT1 Fil-ID..... : T01 Følgende felt kan ha ært brukt i spørringen og ar entet i denne fildefinisjonen, men ble ikke funnet. Felt NAVN ADR TLF SERIENR Trykk på Enter for å fortsette gjenopprettingen a definisjonene a spørringene. F12=Abryt Dette skjermbildet blir ist minst en gang for hert filalg som har felt som mangler. Når du et at det mangler felt, kan du trykke på F12 his du ikke ønsker å se flere skjermbilder med felt som mangler. His du ønsker å se hilke a de andre filalgene som mangler felt, kan du trykke på Enter. (Du kan også ende tilbake til et tidligere skjermbilde og trykke på F5 (Rapport) for å kjøre spørringen og se hordan rapporten blir berørt a de feltene som mangler.) Du må enten fjerne feltene fra definisjonen a spørringen, eller elge andre filer eller formater som inneholder disse feltene. Du kan eentuelt aslutte Query og kontrollere filene eller formatene sel. His du fikk frem dette skjermbildet da du skulle endre eller ise en spørring, må det ha skjedd noe med filene eller formatene siden de ble laget eller endret. En postformatdefinisjon kan for eksempel ha fått slettet ett eller flere a feltene, eller en IDDU-definert fil kan ha ært lenket til en katalogdefinisjon, men er nå fralenket eller lenket til en annen definisjon. Du kan få frem dette skjermbildet: Når du oppgir et annet filalg. Det kan skje når du endrer en spørring eller definerer en ny spørring hor det allerede er oppgitt filalg. I det du begynner å endre eller ise en eksisterende definisjon a en spørring. Når du elger filer Da du skulle endre en spørring eller definere en ny spørring der filalgene allerede ar definert, algte du definisjonstrinnet Oppgi filalg på skjermbildet Definere spørringen. På skjermbildet Oppgi filalg algte du så en fil eller et format som ikke inneholdt alle rapportfeltene som det første alget inneholdt. Som resultat fikk du frem et skjermbilde med felt som mangler. 56 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

69 His du trykker på F12 eller Enter, kommer du tilbake til skjermbildet Oppgi filalg uten at det berører de forrige fil- og formatalgene. Når du er kommet hit, kan du fremdeles bekrefte filalgene og fortsette ed å trykke på Enter (sel om Query har funnet felt som mangler). Du kan oppgi en annen fil på skjermbildet og trykke på Enter, eller du kan trykke på F12 for å la filalgene ære uendret og deretter aslutte Query for å arbeide med definisjonene a filer eller formater. His du trykte på Enter da du kom tilbake til skjermbildet Oppgi filalg for å bekrefte at du ønsket å bruke de gjeldende filalgene, bruker Query så mye a informasjonen om filalg, format og felt som mulig for filalgene i denne spørringen. Programmet fjerner alle de feltene som mangler i definisjonen a spørringen for noen a definisjonstrinnene, for eksempel Velge felt og oppgi rekkefølge og Velge sorteringsfelt. Når du elger en logisk fil som du skal bruke sammen med Query eller DB2 UDB for iseries uten at du oppgir et sorteringsfelt, kan du få uentede resultater. Det er mulig du ikke il kunne se det logiske oppsettet a den fysiske filen. Når Query har utført det som er mulig, får du frem skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres his spørringen bruker flere filer og det finnes feil som skyldes felt som mangler. Ellers fortsetter programmet med definisjonstrinnene du algte på skjermbildet Definere spørringen, eller du kommer tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Her får du se i omendt kontrast hilke definisjonstrinn som er påirket a feltene som mangler. Du må elge disse trinnene, for eksempel Definere resultatfelt og Velge poster, og rette problemene som har oppstått. På definisjonsbildene for disse trinnene blir uttrykkene eller utelgelsestestene som bruker feltene som mangler, fremheet. Når du begynner å endre eller ise en spørring Da du begynte å endre eller ise en eksisterende spørring (ed å oppgi alternati 2 eller 5 på skjermbildet Arbeide med spørringer), skjedde noe a dette: Query fant ut at et eller flere rapportfelt ikke lenger finnes i filen eller formatet som spørringen bruker. Feltene er blitt fjernet siden forrige gang spørringen ble definert eller endret sist. Query fant en fil som ikke kan brukes (for eksempel his spørringen, men ikke filen som inneholdt feltene, ble flyttet fra et annet system), og du fikk frem skjermbildet Endre filalg. På det skjermbildet algte du en annen fil for å rette feilen, men postformatet for denne filen inneholder ikke alle feltene som det første filalget gjorde. I disse to situasjonene har du to muligheter når du får frem skjermbildet Felt som mangler i fildefinisjonen. Du kan enten trykke på F12 eller Enter. His du trykker på Enter, er det mulig at du får frem skjermbildet Felt som mangler i fildefinisjonen på nytt, his flere felt mangler i denne eller i en annen fil. His ikke, bruker Query så mye a informasjonen om filalg, format og felt som mulig for filalgene i denne spørringen. Programmet fjerner alle de feltene som mangler i definisjonen a spørringen for noen a definisjonstrinnene, for eksempel Velge felt og oppgi rekkefølge og Velge sorteringsfelt. Når du elger en logisk fil som du skal bruke sammen med Query eller DB2 UDB for iseries uten at du oppgir et sorteringsfelt, kan du få uentede resultater. Det er mulig du ikke il kunne se det logiske oppsettet a den fysiske filen. Når Query har utført det som er mulig, får du frem skjermbildet Definere spørringen. Her får du se i omendt kontrast hilke definisjonstrinnene som mangler. Du må elge disse trinnene, for eksempel Oppgi filalg, Definere resultatfelt og Velge poster, og rette problemene som har oppstått. Du må også kontrollere at ingen a feltene ble brukt som testerdier på skjermbildet Formatere rapportbrudd. På definisjonsbildene for disse trinnene blir uttrykkene eller utelgelsestestene som bruker feltene som mangler, fremheet. His du trykker på F12, kommer du tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer uten at tidligere fil- og feltalg blir berørt. Trykk på Enter for å komme tilbake skjermbildet Endre filalg (forutsatt at du har ært på dette skjermbildet før) og elge en annen fil. Du kan også trykke på F3 for å slutte å arbeide med spørringer og så endre filene eller formatene. Kapittel 4. Oppgi filalg for en spørring 57

70 58 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

71 Kapittel 5. Definere resultatfelt Dette kapittelet beskrier hordan du definerer resultatfelt. His informasjon du skal ha med i rapporten ikke finnes som felt i filen(e) du har algt, må du definere disse feltene når du definerer spørringen. His du for eksempel il at rapporten skal ise antall dager, mens databasen bare har felt for antall uker, kan du definere et resultatfelt som inneholder antall dager. Det gjør du ed å lage et uttrykk som beregner dager med utgangspunkt i antall uker. Når du har definert et resultatfelt, kan du bruke det akkurat som du bruker de andre feltene i de algte filene. Du kan legge resultatfeltet inn i utdataene, du kan bruke det til å definere et annet resultatfelt eller bruke det som et sorteringsfelt, os. Når du definerer resultatfelt, får du frem en liste nederst på skjermen. Her står feltnanene i filene du har algt for spørringen. His du ønsker mer informasjon om hert enkelt felt, for eksempel en beskrielse, lengde på feltet og antall desimaler, kan du trykke på F11 (Vis tekst) for å eksle mellom lister med flere kolonner og lister med enkeltkolonner. Disse opplysningene er nyttige når du skal sette nan på et resultatfelt eller bygge opp uttrykk. His du il ite mer om hordan du bruker F11, kan du lese asnittet Bruke F11 for å ise tilleggsinformasjon på side 20. I de fleste tilfellene blir resultatfeltene du definerer, ist i resultatet a spørringen. Dette er imidlertid algfritt fordi enkelte resultatfelt bare er nødendige his du il ha et sluttresultat. Du kan for eksempel definere et resultatfelt bare for å elge ut poster, men du il ikke at resultatfeltet skal ises i rapporten. Lage resultatfelt His du har skreet 1 ed siden a feltet Definere resultatfelt på skjermbildet Definere spørringen, får du frem skjermbildet Definere resultatfelt. Du bruker dette skjermbildet når du skal lage resultatfeltene du skal bruke i spørringen. På skjermbildet nedenfor står det noen eksempler på forskjellige felt. Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des Slutt Felt Felt Felt Felt KONTONR GATEADR TELEFONNR DATOSISTBT ETTERNAVN BY KRGRENSE INIT KODE SALDO FIRMA LAND FORFALL Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Når du skal definere et resultatfelt, må du oppgi et entydig nan i kolonnen Felt på dette skjermbildet. Du kan ikke skrie nanet på et felt som finnes blant de utalgte filene. Listen nederst på skjermbildet iser disse feltnanene. For å bla gjennom feltlisten plasserer du markøren på listen og bruker blatastene. (Nederst til høyre på skjermbildet får du beskjed om hor i listen du befinner deg. Mer... betyr at det kommer flere poster før eller etter disse du ser her. Slutt betyr at du er på slutten a listen, men at det kan ære flere poster foran dem du ser.) Bruk F19 (Neste gruppe) for å flytte listen til begynnelsen a den Copyright IBM Corp. 2000,

72 neste logiske gruppen med felt (markøren kan stå hor som helst når du trykker F19). Den første gruppen består a eentuelle utalgte felt, og den andre a eentuelle sorteringsfelt. His det ikke finnes noen utalgte felt, er feltene gruppert etter filer og ført opp i den rekkefølgen som er oppgitt i fildefinisjonen, innenfor her filgruppe. Du kan definere lengden og antall desimaler for et numerisk resultatfelt ed å fylle ut forespørslene Len og Des på dette skjermbildet. His du ikke fyller ut feltene, bestemmer Query lengden og antall desimaler. Du kan definere en kolonneoerskrift for et hilket som helst resultatfelt. His du ikke fyller ut feltet, blir nanet på resultatfeltet brukt som kolonneoerskrift på resultatfeltdefinisjonen. Nan på resultatfelt Nanginingsreglene for resultatfelt i Query er de samme som for databasefelt: Begynn nanet med en boksta (A til Å), og ikke bruk mer enn ni alfanumeriske tegn (A til Å, 0 til 9 eller understrekingstegn) i resten a nanet. Du kan ikke bruke blankfelt i nanet. Merk: Bruk A-Z eller 1-9 his spørringen skal sendes til andre systemer eller blir brukt i et flerspråklig miljø. Ikke bruk nan fra listen nederst på skjermbildet eller samme nan som et annet resultatfelt. Oppgi et uttrykk som lager den erdien du il at resultatfeltet skal inneholde. Uttrykk I Query/400 r et uttrykk en representasjon a en erdi med feltnan, konstanter, funksjoner eller nøkkelord alene eller sammen med andre operatorer. Verdien kan bestå a et numerisk uttrykk eller tegnuttrykk (SBCS eller DBCS) eller et dato-, klokkeslett- eller systemtiduttrykk. Et numerisk uttrykk utfører en beregning a tall eller en tildeling a tall. Numeriske uttrykk kan inneholde disse operatorene: + (addisjon) (subtraksjon) * (multiplikasjon) / (diisjon) Et tegnuttrykk utfører en operasjon på tegn eller en tildeling a tegn. Tegnuttrykk kan inneholde disse operatorene eller funksjonene: (sammenkjedingsoperator) SUBSTR (delstrengfunksjon) VALUE (erdifunksjon) DIGITS (sifferfunksjon) Merk: Se i CCSIDer og uttrykk i resultatfelt på side 258 his du il ite hordan CCSIDer blir behandlet for sammenkjedingssymbolet. Et datouttrykk utfører en operasjon på en dato. Datouttrykk kan inneholde disse operatorene eller funksjonene: + (addisjon) (subtraksjon) CHAR DATE DAY DAYS MONTH 60 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

73 YEAR Et klokkeslettuttrykk utfører en operasjon på et klokkeslett. Klokkeslettuttrykk kan inneholde disse operatorene eller funksjonene: + (addisjon) (subtraksjon) CHAR TIME HOUR MINUTE SECOND MICROSECOND Et systemtiduttrykk utfører en operasjon på en systemtid. Systemtiduttrykk kan inneholde disse operatorene eller funksjonene: + (addisjon) (subtraksjon) CHAR TIMESTAMP His et argument kan ære null, kan resultatfeltet også ære null. His et argument er null, er resultatet null. Numeriske uttrykk Når du skal definere et numerisk resultatfelt (ds. et resultatfelt som inneholder tall) i spørringen må du følge reglene for å lage slike uttrykk. Et numerisk uttrykk for et resultatfelt kan inneholde nan og konstanter (her for seg eller i kombinasjon): Nan på numeriske felt (nan på felt som inneholder tall). Du kan bruke nanene som står nederst på skjermbildet (i numeriske felt står det tall i kolonnene Len og Des) og nanene på tidligere definerte numeriske resultatfelt. Du kan for eksempel multiplisere to numeriske felt og legge saret i et resultatfelt som du kaller BELØP: BELØP = MENGDE * PRIS Numeriske konstanter (alle tall, for eksempel 4 eller 12,5). Reglene for bruk a numeriske konstanter er: Den totale lengden kan ikke bestå a mer enn 31 sifre. (For enkeltpresisjon flytetall, kan ikke lengden bestå a mer enn 9 sifre. For dobbeltpresisjon flytetall kan den bare bestå a opptil 17 sifre.) Det omfatter sifrene både til enstre og høyre for desimaltegnet, men ikke sele desimaltegnet. Alle sifrene kan også stå til høyre for desimaltegnet. Oppgi riktig desimaltegn. Trykk F17 his du il se hilket desimaltegn du må bruke (se under asnittet Vise format for konstanter i Query/400 på side 21). Ikke bruk alutategn (for eksempel $5000) eller tusen-skilletegn (5.000). Numeriske funksjoner. VALUE-funksjonen gir den første erdien som ikke er null. Se VALUE-funksjonen på side 64. Andre eksempler på numeriske uttrykk for feltet BELØP er: MENGDE MENGDE His du utfører flere beregninger i et numerisk uttrykk, må du bruke parenteser for å fortelle Query i hilken rekkefølge programmet skal utføre beregningene, og for å gjøre dem lettere å forstå. His du bruker nestede parenteser, for eksempel 60*(A (B+C)), blir uttrykket i den innerste parentesen Kapittel 5. Definere resultatfelt 61

74 behandlet først (i dette eksempelet B+C), deretter den nest innerste, os. His du ikke bruker parenteser, utfører Query først multiplikasjon og diisjon fra enstre mot høyre, og deretter addisjon og subtraksjon, også fra enstre mot høyre, for eksempel slik: (5+4)*2= 18, men 5+4*2= 13. Vær oppmerksom på at resultatet a et numerisk uttrykk, spesielt et som inneholder multiplikasjons- og diisjonstegn, blir kuttet eller arundet, ahengig a ha du har oppgitt på skjermbildet Oppgi behandlingsalg (slå opp på Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg). His du diiderer med null, er det ikke sikkert at spørringen blir kjørt. Tegnuttrykk Når du skal definere et resultatfelt for tegn (ds. et resultatfelt som inneholder SBCS- eller DBCS-tegn) for spørringen må du følge reglene for å lage slike uttrykk. Et tegnuttrykk for et resultatfelt kan inneholde nan og konstanter (her for seg eller i en kombinasjon): Nan på tegnfelt (nan på felt som inneholder SBCS- eller DBCS-tegn). Du kan bruke de SBCS- eller DBCS-tegnfeltene som er oppført nederst på skjermen (i kolonnen Des har SBCS-tegnfelt blankfelt eller Vs (his det er felt med ariabel lengde), felt a typen DBCS-bare har J-er, felt a typen DBCS-åpen har O-er, felt a typen DBCS-enten har E-er og felt a typen DBCS-grafisk har G-er) og nan på resultatfelt for SBCS- eller DBCS-felt som allerede er definert. Tegnkonstanter (SBCS- eller DBCS-tegn i enkeltanførselstegn, for eksempel 'ABCdef123' eller 'Denne teksten inneholder blanktegn og tegnene **ÅÅ'). Disse reglene gjelder for bruk a tegnkonstanter: Tegnkonstanten må stå i enkeltanførselstegn. Du kan bruke alle kombinasjoner a bokstaer og tall. His du bruker to enkeltanførselstegn inne i en tegnstreng, blir de til ett enkeltanførselstegn i utdataene. For eksempel blir 'Jens'' bestilling' til Jens' bestilling. Ord med store og små bokstaer brukes nøyaktig slik de blir skreet. His en tegnkonstant representerer gyldig dato, klokkeslett eller systemtid og brukes i et felt for dato, klokkeslett eller systemtid, regnes den som en dato-, klokkeslett- eller systemtidkonstant. En DBCS-tegnkonstant må inneholde DBCS-skiftuttegn og -skiftinntegn, ds. tegnene < og >, for eksempel '<D1D2D3>'. Du må oppgi en stor eller liten G foran en tegnkonstant a typen DBCS-grafisk, for eksempel G'<D1D2D3'. Tegnoperatorer og funksjoner (en eller flere a sammenkjedingsoperatorene og tegnfunksjonene SUBSTR, DIGITS og VALUE. Se under asnittet Tegnfunksjoner på side 63). Sammenkjedingsoperasjon Tegnuttrykk kan inneholde en eller flere sammenkjedingsoperasjoner. Du må oppgi sammenkjedingsoperasjoner slik: erdi-1 erdi-2 Verdi-1 og Verdi-2 er de tegnfeltene eller tegnkonstantene som skal sammenkjedes. Du kan bruke nan på SBCS- og DBCS-tegnfelt (også resultatfelt for tegn) og tegnkonstanter (inkludert konstanter a typen DBCS-åpen, DBCS-bare og DBCS-grafisk). Et felt a typen DBCS-grafisk kan bare sammenkjedes med et annet felt eller konstant a samme type. To logiske OR-symboler ( ) er sammenkjedingsoperatoren som brukes til å kombinere de to erdiene. (Se under asnittet CCSIDer og uttrykk i resultatfelt på side 258 his du il ite hordan CCSIDer blir behandlet for sammenkjedingssymbolet.) His du for eksempel skal sammenkjede tegnkonstanten 'Dr. ' med tegnfeltet ETTERNAVN som inneholder erdien Jensen, blir resultatet et felt som inneholder erdien Dr. Jensen. Nedenfor finner du noen andre eksempler på tegnuttrykk: 62 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

75 NAVN 'herr' 'herr' NAVN FORNAVN ETTERNAVN His et felt kan inneholde en nullerdi, kan resultatfeltet inneholde en nullerdi. His et felt i en sammenkjeding er null, blir uttrykket null. His alle sammenkjedede erdier består enten a felt med fast lengde eller konstanter, blir resultatet et felt med fast lengde. Dette gjelder ikke his det er to felt a typen DBCS-åpen. Sammenkjedingen a to felt a typen DBCS-åpen resulterer i et felt a typen DBCS-åpen som tar hensyn til de arierende lengdene som kan følge a sammenkjedingen. His et a feltene har ariabel lengde, blir resultatet et felt med ariabel lengde. Et UCS2-grafikkfelt kan bare sammenkjedes med et annet UCS2-grafikkfelt. Slik blir CCSIDen til resultatet: CCSIDen his et felt eller en konstant har CCSIDen Blandet CCSID his et felt har en blandet CCSID. CCSIDen til et filfelt har prioritet fremfor resultatfelt eller konstanter. CCSIDen til resultatfelt har prioritet fremfor konstanter. CCSIDen til resultatet blir CCSIDen til den første a de to erdiene his begge de sammenkjedede erdiene er felt fra filen, eller his begge erdiene er resultatfelt. CCSIDen blir tildelt til en konstant a typen DBCS-grafisk his jobbens CCSID er en enkeltbyte-ccsid som ikke har en tilknyttet CCSID for DBCS. Tegnfunksjoner Tegnuttrykk kan inneholde tegnfunksjonene SUBSTR, DIGITS og VALUE. SUBSTR-funksjonen SUBSTR-funksjonen gir en del a en tegnerdi. Slik er formatet: SUBSTR ( erdi, posisjon ),lengde Verdi er nanet på tegnfeltet (inkludert resultatfelt som allerede er definert), et tegnuttrykk eller en tegnkonstant. Verdien kan bestå a et SBCS- eller DBCS-felt, en SBCS-konstant eller a en konstant a typen DBCS-åpen, DBCS-bare eller DBCS-grafisk. En SUBSTR-operasjon på et felt a typen DBCS-bare eller DBCS-enten genererer datatypen SBCS-tegn. En SUBSTR-operasjon på et felt a typen DBCS-åpen genererer datatypen DBCS-åpen. En SUBSTR-operasjon på et felt a typen DBCS-grafisk genererer datatypen DBCS-grafisk. His Verdi er et felt, får resultatet samme CCSID som CCSIDen til feltet. His Verdi er en konstant, får resultatet samme CCSID som CCSIDen til jobben til brukeren som lager spørringen (eller til brukeren som endrer spørringen his den opprinnelige CCSIDen ar 65535). Posisjon iser første tegnposisjon i feltet eller tegnkonstanten. Du kan også oppgi et uttrykk for posisjonen. Lengde er antall tegn som utgjør delstrengen. Du kan oppgi et uttrykk for lengden. Du kan oppgi et uttrykk for lengden. Du trenger ikke å oppgi lengden. His du ikke gjør det, utgjør lengden på delstrengen hele feltet eller tegnkonstanten fra erdien du har oppgitt for Posisjon, og frem til slutten. Du må sette komma mellom delstrengelementene. Det er tillatt med blankfelt etter kommaet. His du skal sende en spørring i land som bruker komma som desimaltegn, må du sette et blankfelt etter kommaet for å skille mellom posisjon og lengde. Kapittel 5. Definere resultatfelt 63

76 Eksempel på en delstreng i et tegnfelt: His tegnfeltet ALPHA inneholder erdien ABCDEFGHI og brukes i SUBSTR(ALPHA,4,3), blir resultatet et tegnfelt som inneholder DEF. His du ikke oppgir en erdi for Lengde, blir resultatet DEFGHI. His erdiene du har oppgitt for Posisjon og Lengde forårsaker at delstrengen går ut oer høyre kanten a feltet, får du en feilmelding. His et argument kan ære null, kan resultatfeltet også ære null. His et argument er null, er resultatet null. His et felt med ariabel lengde brukes for Verdi, blir resultatet et felt med ariabel lengde. His Posisjon eller Lengde er et uttrykk, blir resultatet et felt med ariabel lengde. For felt a typen SBCS, DBCS-åpen, DBCS-bare og DBCS-enten iser Posisjon og Lengde til byte, inkludert skiftut- og skiftinntegn. His for eksempel FIELD1 inneholder strengen <A1B1C1D1E1F1>, resulterer operasjonen SUBSTR(FIELD1,2,3) i et tegnfelt som inneholder A1B. For felt a typen DBCS-grafisk iser Posisjon og Lengde til antall dobbeltbytetegn. Skiftut- og skiftinntegn i en grafisk konstant blir oersett. Operasjonen SUBSTR(G <A1B1C1D1E1F1>,2,3) resulterer for eksempel i et grafisk felt som inneholder B1C1D1. DIGITS-funksjonen DIGITS-funksjonen gir en tegnstrengrepresentasjon a et tall. Slik er formatet: DIGITS ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a et heltall eller a en desimalerdi. Resultatet blir en tegnstreng på en bestemt lengde. CCSIDen til strengen er CCSIDen til enkeltbytetegnsettet, som er standard på applikasjonstjeneren. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His et argument er null, er resultatet null. Resultatet er en sifferstreng som representerer den absolutte erdien til argumentet. Resultatet inneholder ikke fortegn eller desimaltegn. Resultatet inneholder eentuelle nødendige foranstilte nuller slik at strenglengden er 5 his argumentet består a en liten binærerdi uten desimaler 10 his argumentet består a en stor binærerdi uten desimaler lengden på argumentet his erdien er et pakket, sonet eller binært felt uten desimaler Eksempel: DIGITS(JOBBKODE) VALUE-funksjonen Du kan bruke VALUE-funksjonen i tegnuttrykk, numeriske uttrykk og i dato-, klokkeslett- eller systemtiduttrykk. VALUE-funksjonen, VALUE(x,y), returnerer det første argumentet som ikke er null. Argumentene blir beregnet etter den rekkefølgen du oppgir dem i. Argumentene må ære kompatible. Tegnargumenter er for eksempel ikke kompatible med tall. X er et felt, og Y kan ære et felt, en erdi eller en liste oer felt eller erdier. X kan bestå a alle datatyper og kan ære et resultatfelt som allerede er definert, eller et filfelt. Resultatet kan bare bli null his argumentene kan ære null. Resultatet blir null bare his alle argumentene er null. X-erdien blir ikke kontrollert om den kan inneholde null. Eksempel: VALUE(renter, 0) His erdien for renter er null, blir resultatet Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

77 Merk: His du sender en spørring i land som bruker komma som desimaltegn, må du sette et blanktegn etter hert komma for å skille erdiene i en liste med numeriske erdier. His det er nødendig, blir de algte argumentene konertert til attributtene til resultatet. Attributtene til resultatet blir bestemt på denne måten: His argumentene består a datoer, blir resultatet en dato. His argumentene består a klokkeslett, blir resultatet et klokkeslett. His argumentene består a systemtider, blir resultatet en systemtid. His argumentene består a konstanter, blir CCSIDen til resultatet den samme CCSID som ille blitt resultatet his argumentet hadde ært sammenkjedet. His alle argumentene har fast lengde, blir resultatet en fast lengde på n, der n er lengden på det lengste argumentet. His et argument har ariabel lengde, blir resultatet en ariabel lengde med et lengdeattributt på n, der n er lengdeattributtet til argumentet med det høyeste lengdeattributtet. His argumentene består a tall, blir datatypen på resultatet den samme datatypen som ille blitt resultatet his argumentene hadde ært addert. His alle argumentene er a typen DBCS-bare, blir resultatet DBCS-bare. His argumentene består a en kombinasjon a DBCS-tegn i parentes, blir resultatet DBCS-åpen. His argumentene består a typen DBCS-grafisk, blir resultatet DBCS-grafisk. His X er et felt a typen DBCS-grafisk, må alle Y-felt og konstanter bestå a DBCS-grafisk. His X ikke er et felt a typen DBCS-grafisk, behøer ingen Y-felt eller konstanter ære DBCS-grafisk. Slik blir CCSIDen til resultatet: CCSIDen his et felt eller en konstant har CCSIDen Blandet CCSID his et felt har en blandet CCSID. CCSIDen til et filfelt har prioritet fremfor resultatfelt eller konstanter. CCSIDen til resultatfelt har prioritet fremfor konstanter. CCSIDen til resultatet blir CCSIDen til den første a de to erdiene his begge de sammenkjedede erdiene er felt fra filen, eller his begge erdiene er resultatfelt. CCSIDen blir tildelt til en konstant a typen DBCS-grafisk his jobbens CCSID er en enkeltbyte-ccsid som ikke har en tilknyttet CCSID for DBCS. VARCHAR-funksjonen VARCHAR-funksjonen gir en tegnstreng med arierende lengde som representerer en streng. VARCHAR støtter konertering fra CHARACTER til VARCHAR og UCS-2 GRAPHIC til VARCHAR. Konertering a numeriske data støttes ikke. VARCHAR ( uttrykk, lengde DEFAULT, CCSID ) Det første argumentet må ære et strenguttrykk. Det må ikke ære DBCS-grafikkdata. Det andre argumentet, his det oppgis som en lengde, er lengdeattributtet til strengen med arierende lengde. Det andre argumentet må ære en heltallskonstant mellom 1 og his det første argumentet ikke kan ha nullerdier, eller mellom 1 og his det første argumentet kan ha nullerdier. His det første argumentet består a blandede data, kan ikke det andre argumentet ære mindre enn 4. His det andre argumentet ikke er oppgitt, eller his det er oppgitt DEFAULT, blir resultatlengden beregnet slik det er ist nedenfor, der n er lengdeattributtet til det første argumentet. His det første argumentet er SBCS eller blandede data, blir resultatlengden n. His det første argumentet er UCS2-grafikkdata og resultatet er SBCS-data, blir resultatlengden n. Kapittel 5. Definere resultatfelt 65

78 His det første argumentet er UCS2-grafikkdata og resultatet er blandede data, blir resultatlengden (2.5*(n-1)) + 4. His du oppgir det tredje argumentet, må det ære en gyldig CCSID for SBCS eller blandede data. His det er en CCSID for SBCS, kan ikke det første argumentet ære en streng med DBCS-enten eller DBCS-bare. Resultatet a funksjonen er tegnstrengen som ille blitt resultatet dersom tegnstrenguttrykket ble tildelt en ertsariabel med arierende lengde med lengdeattributtet n, der n er lengdeattributtet til resultatet. His lengdeattributtet til argumentet er større enn lengdeattributtet til resultatet, blir det kuttet a uten at du får noen adarsel. Typen resultatdata er VARCHAR. His CCSID (det tredje argumentet) ikke er oppgitt: His det første argumentet er SBCS-tegn, blir resultatet SBCS-tegn. CCSIDen for resultatet er den samme som CCSIDen for det første argumentet. His det første argumentet er blandet (DBCS-åpen), DBCS-bare eller DBCS-enten, blir resultatet blandet. CCSIDen for resultatet er den samme som CCSIDen for det første argumentet. His det første argumentet ikke er UCS2-grafisk, blir resultatet blandet. CCSIDen for resultatet er den tilhørende blandede CCSIDen for DBCS-CCSIDen. His det første argumentet er UCS2, blir CCSIDen for resultatet jobb-ccsiden. His jobb-ccsiden er blandet, blir resultattypen blandet. His jobb-ccsiden er SBCS, blir resultatet SBCS-tegn. His CCSID er oppgitt: Resultatet er ahengig a CCSIDen som er oppgitt. His CCSID er en SBCS-CCSID, blir resultattypen SBCS-tegn. His CCSID er en blandet CCSID, blir resultattypen blandede tegn. CCSIDen for resultatet er CCSID. His det første argumentet kan ære null, kan resultatet ære null. His det første argumentet er null, blir resultatet nullerdien. Her er eksempler på å bruke VARCHAR til å konertere CHARACTER til VARCHAR og UCS-2 GRAPHIC til VARCHAR: RESCHAR archar(char1,10,37) der char1 er et tegnfelt som skal konerteres 10 er lengden på utdataariabelen 37 er CCSIDen på utdataariabelen RESUCS2 archar(ucs2,8,37) der ucs2 er et UCS-2 grafisk felt som skal konerteres 8 er lengden på utdataariabelen 37 er CCSIDen på utdataariabelen VARGRAPHIC-funksjonen VARGRAPHIC-skalarfunksjonen gjør det mulig å konertere tegndata (SBCS og blandet) til DBCS-grafisk. tegndata (SBCS og blandet) til UCS2-grafisk. UCS2-grafisk til UCS2-grafisk. DBCS-grafisk til UCS2-grafisk. 66 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

79 VARGRAPHIC ( uttrykk, lengde DEFAULT,CCSID ) VARGRAPHIC-funksjonen returnerer en streng som representerer et strenguttrykk. Det første argumentet må ære et strenguttrykk, og ikke data i form a biter. Det andre argumentet, his det oppgis som en lengde, er lengdeattributtet til resultatet og må ære en heltallskonstant mellom 1 og his det første argumentet ikke kan ha nullerdier, eller mellom 1 og his det første argumentet kan ha nullerdier. His det andre argumentet ikke er oppgitt, eller his det er oppgitt DEFAULT, er lengdeattributtet til resultatet det samme som lengdeattributtet til det første argumentet. I reglene nedenfor står S for disse erdiene: His strenguttrykket er en ertsariabel som inneholder data i en fremmed omkodingsliste, er S resultatet a uttrykket etter at dataene er konertert til en CCSID i en nasjonal omkodingsliste. His strenguttrykket er data i en nasjonal omkodingsliste, er S det strenguttrykket. Det tredje argumentet er CCSIDen for resultatet his argumentet er oppgitt. Det må ære en CCSID for SBCS eller UCS2. CCSIDen kan ikke ære His det tredje argumentet ikke er oppgitt, blir CCSIDen til resultatet beregnet ut fra en blandet CCSID. I eksemplene nedenfor står M for den blandede CCSIDen. M blir beregnet på denne måten: His CCSIDen for S er en blandet CCSID, er M den CCSIDen. His CCSIDen for S er en SBCS-CCSID: His CCSIDen for S har en tilhørende blandet CCSID, er M den sistnente CCSIDen. I andre tilfeller er ikke operasjonen tillatt. M Resultat-CCSID Beskrielse DBCS-erstatningstegn Japansk EBCDIC X FEFE Koreansk EBCDIC X FEFE F-kinesisk EBCDIC X FEFE T-kinesisk EBCDIC X FEFE Japansk EBCDIC X FEFE Japansk EBCDIC X FEFE Japansk EBCDIC X FEFE Resultatet a funksjonen er en grafisk streng med arierende lengde. His uttrykket kan ære null, kan resultatet ære null. His uttrykket er null, blir resultatet nullerdien. His uttrykket er en tom streng eller EBCDIC-strengen X 0E0F, blir resultatet en tom streng. Den faktiske lengden på resultatet er ahengig a antall tegn i argumentet. Hert tegn i argumentet bestemmer et tegn i resultatet. Uansett CCSID blir her dobbeltbytekode i argumentet ansett som et DBCS-tegn, og her enkeltbytekode i argumentet blir ansett som et SBCS-tegn, unntatt EBCDIC-skiftkodene X 0E og X 0F for blandede data. His det n te tegnet i argumentet er et DBCS-tegn, blir det DBCS-tegnet det n te tegnet i resultatet. His det n te tegnet i argumentet er et SBCS-tegn med et tilsarende DBCS-tegn, blir det tilsarende DBCS-tegnet det n te tegnet i resultatet. His det n te tegnet i argumentet er et SBCS-tegn som ikke har noe tilsarende DBCS-tegn, blir DBCS-erstatningstegnet det n te tegnet i resultatet. Kapittel 5. Definere resultatfelt 67

80 Graden a samsar mellom SBCS- og DBCS-tegn er ahengig a M. His resultatet er UCS2, bestemmer hert tegn i argumentet et tegn i resultatet. Det n te tegnet i resultatet er det tilsarende UCS2-tegnet for det n te tegnet i argumentet. Uttrykk for dato, klokkeslett og systemtid Datatyper og erdier for dato, klokkeslett og systemtid kan tildeles resultatfelt. Et dato-, klokkeslett- eller systemtiduttrykk for et resultatfelt kan inneholde disse erdiene (alene eller i kombinasjon): Feltnan for dato, klokkeslett og systemtid (nan på felt som inneholder dato, klokkeslett eller systemtid) Tegnkonstanter (SBCS- eller DBCS-tegn i enkeltanførselstegn, se eksempler og regler under Tegnuttrykk på side 62) Funksjoner og operasjoner for dato, klokkeslett og systemtid (en eller flere a disse funksjonene og aritmetiske operasjonene): + (addisjon) (subtraksjon) CHAR CURRENT VALUE DATE DAY DAYS MONTH YEAR TIME HOUR MINUTE SECOND MICROSECOND TIMESTAMP Varigheter (en tidslengde representert a en merket arighet, datoarighet, klokkeslettarighet eller systemtidarighet, se under Varigheter på side 75) Tegnkonstanter kan representere dato, klokkeslett eller systemtid når de brukes i felt eller funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid. De kan brukes i uttrykk og behandles som en dato, et klokkeslett eller en systemtid. Du kan for eksempel subtrahere en datokonstant fra et datofelt. Et dato-, klokkeslett- eller systemtiduttrykk for resultatfelt kan inneholde dato, klokkeslett og systemtid (her for seg eller i kombinasjon): Dato Et datouttrykk er en tredelt erdi (dag, måned og år) som iser et tidspunkt i den gregorianske kalenderen. 1 Verdiområdet for årstall er fra 0001 til Verdiområdet for måneder er fra 1 til 12, og for dager er det fra 1 til x der x er 28, 29, 30 eller 31, ahengig a hilken måned det er. En dato begynner med et siffer og har minimum seks tegn. Du kan ta med blanktegn. Foranstilte nuller kan utelates fra måneds- og dagdelen. Du finner en oersikt oer gyldige formater i tabell 1 på side Historiske datoer følger ikke alltid den gregorianske kalenderen. Datoer mellom 4.oktober 1582 og 15.oktober 1582 godtas som gyldige datoer sel om de aldri har eksistert i den gregorianske kalenderen. 68 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

81 Hert format oppgis med nan og forkortelse (som brukes a CHAR-funksjonen), og med et eksempel på bruken a formatet. Tabell 1. Datoformater Nan på format Forkortelse Datoformat Eksempel Den internasjonale ISO åååå-mm-dd standardiseringsorganisasjonen IBM amerikansk standard USA mm/dd/åååå 10/12/1987 IBM europeisk standard EUR dd.mm.åååå Japansk industristandard JIS åååå-mm-dd (år tidsregning) AS/400-format DMY YMD MDY JUL DD/MM/ÅÅ ÅÅ/MM/DD MM/DD/ÅÅ ÅÅDDD ÅÅÅÅDDD 12/10/87 87/12/10 12/10/87 87/ /344 For datoformater på AS/400 kan datoskilletegnet ære punktum (.), skråstrek (/), komma (,), bindestrek (-) eller blanktegn. Merknad ed bruk a SAA-datoformat: For å forhindre forirring om datoerdien, bør du bruke SAA-datoformatene (ISO, USA, EUR eller JIS) når du oppgir datokonstanter i et flerspråklig miljø eller når forskjellige personer skal ise eller endre en spørring. His du bruker det tosifrede årsformatet på AS/400, ligger interallet for datoer fra 1940 til Systemet går ut fra at et årstall fra 40 til 99 har århundret 19. Systemet går ut fra at årstall fra 00 til 39 har århundret 20. His en erdi utenfor interallet er i et felt med et tosifret årsformat, blir det ist i en rapport som plusstegn (+). Bruk CHAR-funksjonen på det feltet og oppgi et SAA-datoformat. Velg deretter resultatfeltet for rapporten. Klokkeslett Et klokkeslettuttrykk er en tredelt erdi (time, minutter og sekunder) som iser klokkeslettet i 24-timers format. Verdiområdet for klokkeslett er fra 0 til 24 mens for minutter og sekunder er det fra 0 til 59. His timedelen er 24, iser både minutt- og sekunddelen null. Klokkeslett begynner med et siffer og har minimum fire tegn. Du kan ta med blanktegn. Foranstilte nuller kan utelates fra timedelen a klokkeslettet, og sekunder behøer du ikke å ta med i det hele tatt. His du il utelate sekunder, er 0 standarderdi er derfor det samme som Du finner en oersikt oer gyldige klokkeslettformater i tabell 2. Hert format oppgis med nan og forkortelse (som brukes a CHAR-funksjonen), og med et eksempel på bruken a formatet. Tabell 2. Klokkeslettformater Nan på format Forkortelse Kl.slettformat Eksempel Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO tt.mm.ss IBM amerikansk standard USA tt:mm am eller pm 1:30 pm IBM europeisk standard EUR tt.mm.ss Kapittel 5. Definere resultatfelt 69

82 Tabell 2. Klokkeslettformater (fortsettelse) Nan på format Forkortelse Kl.slettformat Eksempel Japansk industristandard (år JIS tt:mm:ss 13:30:05 tidsregning) AS/400-format - TMS 13:30:05 Merk: Skilletegnet for klokkeslett kan ære punktum (.), skråstrek (/), komma (,), bindestrek (-) eller blanktegn. Bruk CHGJOB-kommandoen his du il endre skilletegnene for dato- og klokkeslettformater på AS/400. His du bruker klokkeslettformatet for USA, kan ikke timedelen ære større enn 12, og den kan ikke ære 0, unntatt i spesialtilfellet 00:00 AM. His du bruker ISO-formatet for 24-timers klokken, er samsaret mellom USA-formatet og 24-timers klokken slik: USA-format 24-timers klokke 12:01 am til 12:59 am til :00 am til 11:59 am til :00 pm (formiddag) til 11:59 pm til :00 am (midnatt) :00 am (midnatt) Systemet bruker alltid Det er bare brukeren som kan oppgi Systemtid Et systemtiduttrykk er en sjudelt erdi (år, måned, time, dag, minutt, sekund og mikrosekund) som iser datoen og klokkeslettet slik det er definert tidligere. Timedelen inneholder en spesifikasjon a mikrosekunder. En systemtid begynner med et siffer og har minimum 16 tegn. Den fullstendige representasjonen a en systemtid har formatet åååå-mm-dd-tt.mm.ss.nnnnnn. Du kan ta med blanktegn. Foranstilte nuller kan utelates fra måneds-, dag- og timedelen a systemtiden. Asluttende nuller kan akuttes eller utelates fullstendig fra mikrosekunddelen. Du trenger ikke å oppgi mikrosekunder. Systemtiden ååå-mm-dd-tt.mm.ss er gyldig. His du il utelate et siffer fra mikrosekunddelen, blir det tatt med en 0. Derfor er det samme som Et systemtiduttrykk som iser klokkeslettet , godtas. Vise konstantformater Skjermbildet Vise konstantformater iser hilke dato- eller klokkeslettformater du må bruke his du ikke bruker et SAA-format. 70 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

83 Vise konstantformater Spørring..... : SPØRR1 Alternati....: CHANGE Bibliotek... : QGPL CCSID...: Oppgi en dato- eller klokkeslettkonstant i SAA-format eller elg et a formatene nedenfor. Bruk desimaltegnet som ises. Definisjonserdier i Query: Datoformat...: *MDY Datoskilletegn.. : / Klokkeslettformat. : *HMS Skilletegn for kl.sl:. Desimaltegn...:, Trykk på Enter for å fortsette. F12=Abryt Skjermbildet Vise konstantformater blir ist i disse tilfellene: Når du endrer en spørring på skjermbildet Arbeide med spørringer og det finnes minst en dato- eller klokkeslettkonstant i definisjonen a spørringen som er oppgitt i et annet AS/400-format enn jobbformatet. Når du henter frem en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du elger alternatiet for å elge poster ed kjøring med RUNQRY-kommandoen og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du elger alternatiet for å elge poster ed kjøring med QRYRUN-kommandoen og jobbformatet for datoen og klokkeslettet er forskjellig fra AS/400-formatet som er definert i definisjonen a spørringen. Når du trykker F17 på skjermbildet Velge poster. Når du trykker F17 på skjermbildet Definere resultatfelt. Gyldige datoformater på AS/400 er MDY, YMD, DMY og JUL. Gyldig klokkeslettformat på AS/400 er TTMMSS. Aritmetiske operasjoner på dato, klokkeslett og systemtid Du kan utføre addisjoner og subtraksjoner for erdier for dato, klokkeslett og systemtid for å bestemme erdien på et resultatfelt. Merk: His den ene addisjonsoperanden er en dato-, klokkeslett- eller systemtiderdi, må den andre ære en arighet. Reglene nedenfor gjelder for addisjon med dato, klokkeslett og systemtid. His den ene operanden er en dato, må den andre ære en datoarighet eller en fast arighet som består a år, måneder eller dager. His den ene operanden er et klokkeslett, må den andre ære en klokkeslettarighet eller en fast arighet som består a timer, minutter eller sekunder. His den ene operanden er en systemtid, må den andre ære en arighet. Alle typer arigheter er gyldige. Kapittel 5. Definere resultatfelt 71

84 Subtraksjonsreglene er forskjellige fra addisjonsreglene, fordi en dato-, klokkeslett- eller systemtiderdi ikke kan subtraheres fra en arighet. Å subtrahere to dato-, klokkeslett- eller systemtiderdier er ikke det samme som å subtrahere en arighet fra en dato-, klokkeslett- eller systemtiderdi. Reglene nedenfor gjelder for subtraksjon med dato, klokkeslett og systemtid. His den første operanden er en dato, må den andre ære en dato en datoarighet en tegnrepresentasjon a en dato en fast arighet som består a år, måneder eller dager His den andre operanden er en dato, må den første operanden ære en dato en tegnrepresentasjon a en dato His den første operanden er et klokkeslett, må den andre ære et klokkeslett en klokkeslettarighet en tegnrepresentasjon a et klokkeslett en fast arighet som består a timer, minutter eller sekunder His den andre operanden er et klokkeslett, må den første ære et klokkeslett en tegnrepresentasjon a et klokkeslett His den første operanden er en systemtid må den andre ære en systemtid en tegnrepresentasjon a en systemtid en arighet His den andre operanden er en systemtid, må den første ære en systemtid en tegnrepresentasjon a en systemtid Aritmetiske operasjoner på dato Du kan subtrahere datoer fra herandre, eller du kan øke og minske datoer. Subtrahere datoer Når du subtraherer en dato (DATO2) fra en annen (DATO1), blir resultatet en datoarighet som iser antall år, måneder og dager mellom de to datoene. Datatypen på resultatet er en pakket numerisk desimal. His DATO1 er større enn eller lik DATO2, blir DATO2 subtrahert fra DATO1. His DATO1 er mindre enn DATO2, blir DATO1 subtrahert fra DATO2, og resultatet får et negatit fortegn. Forklaringen nedenfor iser de forskjellige trinnene i operasjonen RESULTAT = DATO1 - DATO2. If DAY(DATO2) < = DAY(DATO1) then DAY(RESULTAT) = DAY(DATO1) - DAY(DATO2). If DAY(DATO2) > DAY(DATO1) then DAY(RESULTAT) = N + DAY(DATO1) - DAY(DATO2) where N = den siste dagen i MONTH(DATO2). MONTH(DATO2) blir økt med 1. If MONTH(DATO2) < = MONTH(DATO1) then MONTH(RESULTAT) = MONTH(DATO1) - MONTH(DATO2). If MONTH(DATO2) > MONTH(DATO1) 72 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

85 then MONTH(RESULTAT) = 12 + MONTH(DATO1) - MONTH(DATO2). YEAR(DATO2) blir økt med 1. YEAR(RESULTAT) = YEAR(DATO1) - YEAR(DATO2). Resultatet a for eksempel DATE( ) er 215 eller en arighet på 0 år, 2 måneder og 15 dager. Øke og minske datoer Når du adderer eller subtraherer en arighet fra en dato, blir resultatet i seg sel en dato. Datoen må ære mellom 1.januar (0001) og 31.desember (9999). His du adderer eller subtraherer en årsarighet, får det irkning bare for årsdelen a datoen. His du adderer eller subtraherer en månedsarighet, får det irkning bare for måneds- og årsdelen i datoen. Dagdelen blir ikke endret, med mindre resultatet er ugyldig (for eksempel 31.september). His du adderer eller subtraherer en dagarighet, får det irkning for dagdelen og muligens for måneds- og årsdelen. Det er mulig å addere eller subtrahere datoarigheter (positie eller negatie) fra datoer. Resultatet blir en dato som er økt eller minsket med et oppgitt antall år, måneder og dager. Når du adderer arigheter med datoer og du tilføyer en måned til en bestemt dato, blir resultatet den samme datoen en måned senere med mindre denne datoen ikke eksisterer. His datoen ikke eksisterer, blir datoen den siste dagen i den neste måneden. 28.januar pluss en måned gir resultatet 28.februar. 29., 30. eller 31.januar pluss en måned gir resultatet 28.februar eller eentuelt 29.februar i et skuddår. Merk: His du tilføyer en eller flere måneder til en bestemt dato og du trekker fra det samme antallet måneder fra resultatet, blir ikke sluttdatoen nødendigis lik den opprinnelige datoen. Konertere numeriske felt til datofelt Nedenfor finner du en forklaring på hordan du konerterer et numerisk felt som inneholder en dato, til et datofelt. I dette eksempelet datoformatet på jobben ÅMD, og datoskilletegnet for jobben er /. En fil inneholder det numeriske datofeltet NUMDATO med en lengde på 6. Feltet inneholder datoer i formatet MDÅ (måned, dag, år). Den første erdien i NUMDATO er Lag disse resultatfeltene: TEGNDATO TEGNDAT2 NYDATO DIGITS(NUMDATO) SUBSTR(TEGNDATO,5,2) '/' SUBSTR(TEGNDATO,1,2) '/' SUBSTR(TEGNDATO,3,2) DATE(TEGNDAT2) NYDATO inneholder den interne fremstillingen a året 1992, måned 01, dag 13. His datoen blir ist i rapporten, blir den ist som 92/01/13. Merk: His den resulterende datoerdien ligger utenfor interallet fra 1940 til 2039, blir den ist som plusstegn (+) i rapporten. Bruk CHAR-funksjonen for å se den riktige erdien. Numeriske datoer His du bruker numeriske felt til å ise datoer, kan du bruke aritmetiske operasjoner for å endre datoene uten å bruke datofunksjonene i Query. Eksempel 1 iser hordan du kan konertere et numerisk felt som inneholder en dato, fra MMDDÅÅ-format til ÅÅMMDD-format. Eksempel 2 iser hordan du kan konertere fra ÅÅMMDD-format til MMDDÅÅ-format. Kapittel 5. Definere resultatfelt 73

86 Eksempel 1: Arbeide med numeriske datoer: Spørringen nedenfor definerer at et numerisk felt med formatet MMDDÅÅ skal konerteres til et numerisk felt med formatet ÅÅMMDD. Dette passer bedre når systemet skal sortere eller elge etter et bestemt årstall, måned og dag. Linjene som er merket med en stjerne (*), er nødendige, og du får en utalgsrapport. His du il ha arunding a felt i rapporten (i stedet for akutting), kan du føye -0.5 til hert a de midterste uttrykkene på denne måten: MM = (MMDDÅÅ/10000)-0.5. Eksempel QU1 R03 M IBM AS/400 Query 10/04/90 14:17:45 Side 1 Spørring....ÅÅMMDD02 Bibliotek...CRP Tekst for spørring....mmddåå til ÅÅMMDD Rangfølge...Heksadesimal Behandlingsalg * Bruke arunding...no Oerse feil i desimaldata...no (standard) Valgte filer ID Fil Bibliotek Komponent Post Format T01 MMDDÅÅ QTEMP MMDDÅÅ MMDDÅÅ Resultatfelt Nan Uttrykk Kolonneoerskr. Len Des * MM (mmddåå/10000) 2 0 * DD (mmddåå/100 - (mm * 100)) 2 0 * YY (mmddåå - (mm* dd*100)) 2 0 * ÅÅMMDD (åå*10000)+(mm*100)+dd 6 0 ***** SLUTT PÅ SPØRREUTSKRIFT **** MM DD ÅÅ ÅÅMMDD MMDDÅÅ *** SLUTT PÅ RAPPORT *** Eksempel 2: Arbeide med numeriske datoer: Dette eksempelet iser motsatt konertering konertering fra ÅÅMMDD til MMDDÅÅ. Linjene som er merket med en stjerne (*), er nødendige, og du får en utalgsrapport. Eksempel 2 Spørring....ÅÅMMDD01 Bibliotek...CRP Tekst for spørring....ååmmdd til MMDDÅÅ Rangfølge...EBCDIC Behandlingsalg * Bruke arunding...no Oerse feil i desimaldata...no (standard) Spesielle betingelser *** Alle poster algt etter standard *** Valgte filer ID Fil Bibliotek Komponent Post Format T01 ÅÅMMDD QGPL JUNK YÅÅMDD Resultatfelt Nan Uttrykk Kolonneoerskr. Len Des * ÅÅ (ååmmdd/10000) 2 0 * MM (ååmmdd/100 - (åå * 100)) 2 0 * DD (ååmmdd - (åå* mm*100)) 2 0 * MMDDÅÅ (mm*10000)+(dd*100)+åå 6 0 ***** SLUTT PÅ SPØRREUTSKRIFT **** MM DD ÅÅ MMDDÅÅ ÅÅMMDD *** SLUTT PÅ RAPPORT *** 74 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

87 Aritmetiske operasjoner på klokkeslett Du kan subtrahere klokkeslett, og du kan øke eller minske klokkeslett. Når du subtraherer et klokkeslett (KL.2) fra et annet (KL.1), blir resultatet en klokkeslettarighet som iser antall timer, minutter og sekunder mellom de to klokkeslettene. Resultatet a for eksempel TIME(' ') (' ') blir 2930 eller en arighet på 0 timer, 29 minutter og 30 sekunder. Øke og minske klokkeslett Når du adderer en arighet med et klokkeslett eller subtraherer en arighet fra et klokkeslett, blir resultatet et klokkeslett. His du tilføyer eller trekker fra en klokkeslettarighet, får det bare irkning for timedelen a klokkeslettet. Minutt- og sekunddelen endres ikke. His du tilføyer eller trekker fra en minuttarighet, får det irkning for minuttdelen og muligens for timedelen. His du tilføyer eller trekker fra en sekundarighet, får det irkning for sekunddelen og muligens for minutt- og timedelen. Aritmetiske operasjoner på systemtid Du kan subtrahere systemtider fra herandre, og du kan øke eller minske systemtider. Når du adderer en arighet med en systemtid eller subtraherer en arighet fra en systemtid, blir resultatet en systemtid. Beregningen a dato og klokkeslett blir utført slik det er definert, med unntak a at oerflyt/underflyt på timer idereføres og påirker datodelen a resultatet. Varigheter En arighet representerer en tidsperiode. Det finnes fire typer arigheter fast arighet, datoarighet, klokkeslettarighet og systemtidarighet. Fast arighet En fast arighet representerer en bestemt tidsenhet i form a et tall etterfulgt a ett a disse nøkkelordene for arighet: YEAR, YEARS MONTH, MONTHS DAY, DAYS HOUR, HOURS MINUTE, MINUTES SECOND, SECONDS MICROSECOND, MICROSECONDS Du kan bare bruke en fast arighet som operand his den andre operanden er en dato, et klokkeslett eller en systemtid. Eksempel: LEIEDATO + 2 MONTHS + 14 DAYS er et gyldig uttrykk. LEIEDATO + (2 MÅNEDER + 14 DAGER) er ikke et gyldig uttrykk. I begge uttrykkene er de faste arighetene 2 MONTHS og 14 DAYS. Datoarighet En datoarighet representerer år, måneder og dager uttrykt som et tall i pakket format (8,0). Tallet må ha formatet ååååmmdd der åååå iser antall år, mm antall måneder og dd antall dager. His du subtraherer en datoerdi fra en annen, blir resultatet en datoarighet. Eksempel: LEIEDATO - FØDSDATO Kapittel 5. Definere resultatfelt 75

88 Klokkeslettarighet En klokkeslettarighet representerer timer, minutter og sekunder uttrykt som et tall i pakket format (6,0). Tallet må ha formatet ttmmss der tt iser antall timer, mm antall minutter og ss antall sekunder. His du subtraherer en klokkesletterdi fra en annen, blir resultatet en klokkeslettarighet. Systemtidarighet En systemtidarighet representerer år, måneder, dager, timer, minutter, sekunder og mikrosekunder uttrykt som et tall i pakket format (20, 6). Tallet må ha formatet ååååmmddttmmsszzzzzz, der åååå, mm, dd, tt, MM, ss og zzzzzz iser henholdsis antall år, måneder, dager, timer, minutter, sekunder og mikrosekunder. His du subtraherer en systemtiderdi fra en annen, blir resultatet en systemtidarighet. Funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid Du kan utføre disse funksjonene for dato-, klokkeslett- og systemtiderdier CHAR-funksjonen CHAR-funksjonen gir en tegnrepresentasjon a en dato-, klokkeslett- eller systemtiderdi. Det andre argumentet (som er algfritt), bestemmer SAA-format på resultatstrengen. Det første argumentet må ære en dato, et klokkeslett eller en systemtid. His du oppgir det andre argumentet, må det ære et tegnformat. Slik er formatet: CHAR ( uttrykk ),ISO,USA,EUR,JIS Resultatet a funksjonen blir en tegnkonstant med en fast lengde. His det første argumentet kan ære null, kan resultatet ære null. His det første argumentet er null, er resultatet null. Reglene nedenfor gjelder ahengig a datatypen på det første argumentet. His det første argumentet er en dato, må du oppgi et format his - spørringen skal brukes a forskjellige brukere - spørringen skal sendes til en annen maskin - en dato har et tosifret årsformat, og erdiene ikke er innenfor interallet fra 1940 til Bruk denne funksjonen his du il se datoen i et firesifret SAA-format. er formatet på strengen det samme som jobbformatet his du har utelatt det andre argumentet ises datoen i formatet som er oppgitt i det andre argumentet blir resultatlengden 10 his du har oppgitt format, og 8 his du ikke har oppgitt et format His det første argumentet er et klokkeslett, er formatet på strengen det samme som jobbformatet his du har utelatt det andre argumentet ises et klokkeslett i formatet som er oppgitt i det andre argumentet blir resultatlengden 8 His det første argumentet er en systemtid, må duikke oppgi det andre argumentet ises en tegnstrengrepresentasjon a en systemtid blir resultatlengden 26 Eksempel: CHAR(LEIEDATO,USA) 76 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

89 DATE-funksjonen DATE-funksjonen gir en dato ut fra en erdi. Slik er formatet: DATE ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en systemtid en dato et positit tall eller uttrykk på mindre enn en gyldig tegnrepresentasjon a en dato en tegnstrengrepresentasjon med en lengde på sju tegn His argumentet er en tegnrepresentasjon med en lengde på sju tegn, må argumentet bestå a en gyldig dato i formatet åååånnn, der ååå iser årstallet og nnn iser dag (fra 001 til 366). Resultatet a denne funksjonen er en dato. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en systemtid, blir resultatet datodelen a systemtiden. His argumentet er en dato, blir resultatet denne datoen. His argumentet er et tall, blir resultatet datoen n 1 dager etter 1. januar (0001), der n er tallet som ille bli resultatet his du brukte INTEGER-funksjonen på argumentet. His argumentet er en tegnerdi, blir resultatet datoen representert a tegnstrengen. Merk: His du bruker det tosifrede årsformatet på AS/400, ligger interallet for datoer fra 1940 til Systemet går ut fra at et årstall fra 40 til 99 har århundret 19. Systemet går ut fra at årstall fra 00 til 39 har århundret 20. His en erdi utenfor interallet er i et felt med et tosifret årsformat, blir det ist i en rapport som plusstegn (+). Bruk CHAR-funksjonen på det feltet og oppgi et SAA-datoformat. Velg deretter resultatfeltet for rapporten. Eksempel: DATE(STRDATO) DAY-funksjonen DAY-funksjonen gir dagdelen a en erdi. Slik er formatet: DAY ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en dato en systemtid en datoarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en dato eller systemtid, blir resultatet dagdelen a erdien, som er et binært felt med en erdi mellom 1 og 31. Kapittel 5. Definere resultatfelt 77

90 His argumentet er en datoarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet dagdelen a erdien, som er et binært felt med en erdi mellom 99 og 99. Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. Eksempel: RESULT(DAG) = DAY(LEIEDATO) RESULT(DAG) il ære lik en erdi mellom 1 og 31. DAYS-funksjonen DAYS-funksjonen gir en numerisk representasjon a en dato. Slik er formatet: DAYS ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en dato en systemtid en gyldig tegnrepresentasjon a en dato Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. Resultatet il bestå a n dager mer enn antall dager fra 1.januar (0001) til D, der D er datoen som ille bli resultatet his du brukte DATE-funksjonen på argumentet. Eksempel: RESULT(DAG) = DAYS(GJELDATO) - DAYS(LEIEDATO) RESULT(DAG) er lik et tall som representerer antall dager mellom disse to datoene. HOUR-funksjonen HOUR-funksjonen gir timedelen a en erdi. Slik er formatet: HOUR ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a et klokkeslett en systemtid en klokkeslettarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er et klokkeslett eller en systemtid, blir resultatet timedelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 0 og 24. His argumentet er en klokkeslettarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet timedelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 99 og 99. Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. 78 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

91 Eksempel: HOUR(KL.) where KL. = 12:11:22 Resultatet a HOUR-funksjonen il ære 12. MICROSECOND-funksjonen MICROSECOND-funksjonen gir mikrosekunddelen a en erdi. Slik er formatet: MICROSECOND ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en systemtid en systemtidarighet en gyldig tegnrepresentasjon a en systemtid Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en systemtid, blir resultatet mikrosekunddelen a systemtiden, som er et binærfelt med en erdi mellom 0 og His argumentet er en systemtidarighet, blir resultatet mikrosekunddelen a systemtidarigheten, som er et binærfelt med en erdi mellom og Eksempel: MICROSECOND(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a MICROSECOND-funksjonen blir MINUTE-funksjonen MINUTE-funksjonen gir minuttdelen a en erdi. Slik er formatet: MINUTE ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a et klokkeslett en systemtid en klokkeslettarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en klokkeslettarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet minuttdelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 99 og 99. Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. Eksempel: MINUTE(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a MINUTE-funksjonen er 15. Kapittel 5. Definere resultatfelt 79

92 MONTH-funksjonen MONTH-funksjonen gir månedsdelen i en erdi. Slik er formatet: MONTH ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en dato en systemtid en datoarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en datoarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet månedsdelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 99 og 99. Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. Eksempel: MONTH(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a MONTH-funksjonen er 10. SECOND-funksjonen SECOND-funksjonen gir sekunddelen a en erdi. Slik er formatet: SECOND ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a et klokkeslett en systemtid en klokkeslettarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er et klokkeslett eller en systemtid, blir resultatet sekunddelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 0 og 59. His argumentet er en klokkeslettarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet sekunddelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 99 og 99. Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. Eksempel: SECOND(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a SECOND-funksjonen er Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

93 TIME-funksjonen TIME-funksjonen gir et klokkeslett fra en erdi. Slik er formatet: TIME ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a et klokkeslett en systemtid en gyldig tegnrepresentasjon a et klokkeslett Funksjonen resulterer i en klokkesletterdi. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en systemtid, blir resultatet timedelen a systemtiden. His argumentet er et klokkeslett, blir resultatet dette klokkeslettet. His argumentet er en tegnstreng, blir resultatet klokkeslettet som tegnstrengen representerer. Eksempel: TIME(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a TIME-funksjonen er TIMESTAMP-funksjonen TIMESTAMP-funksjonen gir en systemtid ut fra en erdi eller fra et sett med erdier. Slik er formatet: TIMESTAMP ( uttrykk ) uttrykk Reglene for argumenter ahenger a om du oppgir det andre argumentet. His du oppgir bare ett argument, kan argumentet ære en systemtid en gyldig tegnrepresentasjon a en systemtid en tegnstrenglengde på 14 Merk: En tegnstrenglengde på 14 må bestå a en streng med sifre som representerer en gyldig dato og et klokkeslett i formatet ååååmmddttmmss, der åååå er årstallet, MM er måned, dd er dag, tt er time, mm er minutt, og ss er sekunder. His du oppgir begge argumentene, må det første argumentet ære en dato eller en gyldig tegnrepresentasjon a en dato. Det andre argumentet må ære et klokkeslett eller en gyldig tegnrepresentasjon a et klokkeslett. Funksjonen resulterer i en systemtid. His begge argumentene kan ære null, kan resultatet ære null. His begge argumentene er null, blir resultatet null. His du oppgir begge argumentene, blir resultatet en systemtid der datoen er oppgitt i det første argumentet og klokkeslettet er oppgitt i det andre. Mikrosekunddelen a systemtiden iser null. His du oppgir bare ett argument og det er en systemtid, blir resultatet denne systemtiden. His du oppgir bare ett argument og det er en tegnstreng, blir resultatet systemtiden som denne tegnstrengen representerer. Mikrosekunddelen i en systemtid som representeres a en strenglengde på 14, iser null. Kapittel 5. Definere resultatfelt 81

94 Eksempel: RESULT(x) = TIMESTAMP(DATEFRNK,TIMEFRNK) YEAR-funksjonen YEAR-funksjonen gir en numerisk fremstilling a årsdelen i en erdi. Slik er formatet: YEAR ( uttrykk ) Argumentet kan bestå a en dato en systemtid en datoarighet en systemtidarighet Funksjonen resulterer i et binærfelt. His argumentet kan ære null, kan resultatet bli null. His argumentet er null, blir resultatet null. His argumentet er en dato eller en systemtid, blir resultatet årsdelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 1 og His argumentet er en datoarighet eller en systemtidarighet, blir resultatet årsdelen a erdien, som er et binærfelt med en erdi mellom 9999 og Et resultat som er forskjellig fra null, har samme fortegn som argumentet. Eksempel: YEAR(SYSTEMTID) where SYSTEMTID = Resultatet a YEAR-funksjonen er den numeriske erdien Andre funksjoner for dato, klokkeslett og systemtid På grunnlag a systemtiden gir CURRENT-funksjonen sammen med DATE, TIME, TIMESTAMP eller TIMEZONE den gjeldende systemerdien ut fra hilken funksjon du brukte. Med TIMEZONE-funksjonen kan du konertere til Greenwich Mean Time (GMT) ed å subtrahere CURRENT(TIMEZONE) fra en lokal klokkesletterdi. Merk: His du bruker disse funksjonene flere ganger i en definisjon a en spørring, blir alle erdiene gitt ut fra ett bestemt klokkeslett. His jobbdatoformatet er forskjellig fra formatet i spørringen, bruker Query/400 jobbdatoformatet. His du bruker CURRENT(DATE) som et bruddfelt, kan du få uentede resultater his formatet til jobbdatoen og spørringen er forskjellig. Eksempel: CURDAT = CURRENT(DATE) CURTSP = CURRENT(TIMESTAMP) Konertere datoformater Enkelte ganger kan det ære beho for å generere en rapport med et annet datoformat enn det som ble definert da filen ble opprettet. 82 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

95 Konertere datoen for utdata til en databasefil For å kunne konertere et datofelt til et annet format enn det som er brukt i inndatafilen, må du definere utdatafilen eksternt med DDS og oppgi datoformatet for datofeltet til utdataene. Konerteringen blir gjort automatisk. Konertere datoen for utdata til en skjerm eller skrier Du kan bruke datofunksjonen til å konertere et datofelt for inndata til et annet format. Eksempel 1 og 2 iser to metoder for å konertere et datofelt fra formatet MMDDYY til YYDDD. Eksempel 3 og 4 iser konertering fra YYDDD til MMDDYY. Merk: For å gjøre det enklere å lese skjermbildene, er flere bilder slått sammen til ett bilde. Eksempel 1 Konertere fra MMDDYY til YYDDD Skjermbildet Definere resultatfelt nedenfor definerer en konertering fra MMDDYY til YYDDD. Konerteringen gjøres helt ferdig i skjermbildet. Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des YY SUBSTR(CHAR(MMDDYY),7,2) CHARJAN01_ '01/01/' YY JAN01 DATE(CHARJAN01) DDD SUBSTR(DIGITS(DAYS(MMDDYY)-DAYS(J AN01)+1),10,3) YYDDD YY_ _'/'_ _DDD Felt Tekst Len Des MMDDYY Datofelt i MMDDYY-format 8 L Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Eksempel 2 Konertere fra MMDDYY til YYDDD Dette eksempelet iser en alternati metode for den samme konerteringen som ble utført i eksempel 1. Konerteringen gjøres helt ferdig i skjermbildet. Metoden kreer at datoformatet for gjeldende jobb settes til YYDDD. Når det er gjort, il DATE-funksjonen automatisk utføre konerteringen. Kapittel 5. Definere resultatfelt 83

96 Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des YYDDD DATE(MMDDYY) Slutt Felt Tekst Len Des MMDDYY Datofelt i MMDDYY-format 8 L Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Kommandoene for å kjøre spørringen i eksempel 3, er: CHGJOB DATFMT(*JUL) RUNQRY QRY(YYDDD) Eksempel 3 Konertere fra YYDDD til MMDDYY Skjermbildet Definere resultatfelt nedenfor definerer en konertering fra YYDDD til MMDDYY. Konerteringen gjøres helt ferdig i skjermbildet. Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des YY SUBSTR(DIGITS(YEAR(YYDDD)),9,2) MM SUBSTR(DIGITS(MONTH(YYDDD)),9,2) DD SUBSTR(DIGITS(DAY(YYDDD)),9,2) MMDDYY MM_ _'/'_ _DD_ _'/'_ _YY Felt Tekst Len Des YYDDD Datofelt i YYDDD-format 8 L Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Eksempel 4 Konertere fra MMDDYY til YYDD Dette eksempelet iser en alternati metode for den samme konerteringen som ble utført i eksempel 3. Konerteringen gjøres helt ferdig i skjermbildet. Metoden kreer at datoformatet for gjeldende jobb settes til MMDDYY. Når det er gjort, il DATE-funksjonen automatisk utføre konerteringen. 84 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

97 Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des MMYYDD DATE(YYDDD) Slutt Felt Tekst Len Des YYDDD Datofelt i YYDDD-format 8 L Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Kommandoene for å kjøre spørringen i eksempel 4, er CHGJOB DATFMT(*MDY) RUNQRY QRY(MMDDYY) Generelle regler for å lage uttrykk Du bør følge reglene nedenfor når du skal lage uttrykk. Tegnkonstanter som representerer datoer, blir beregnet i det datoformatet som er lagret i definisjonen a spørringen. Uttrykket kan bestå a en enkelterdi eller a så mange operander og operatorer som du kan få plass til på de tre linjene du har til rådighet på skjermbildet Definere resultatfelt. Ikke bruk et resultatfelt i postutelgelsestester eller som sorteringsfelt his resultatet kan bli diisjon med null eller oerflyt. Slik kan du unngå å diidere med null: Velg bare poster som ikke resulterer i en diisjon med null, enten i en logisk fil for å elge/utelate eller i postutelgelsestester på andre felt enn resultatfeltet. His en diidend i en resultatfeltdefinisjon alltid il ære null, kan du endre uttrykket slik: Opprinnelig uttrykk--> FELT =P/X Endret uttrykk > S = FELT=P/(X+S) Merk: I uttrykket S må det ære to nuller mer før 1-tallet enn antall desimaler i det opprinnelige uttrykket. His en diidend i en resultatfeltdefinisjon ikke er null når diisoren er null, kan du endre uttrykket på denne måten for å forhindre oerflyt: Opprinnelig uttrykk--> FELT =P/X Endret uttrykk > S = FELT = (P*X) / ((X*X) + S) Kapittel 5. Definere resultatfelt 85

98 His uttrykket er en diisjon, må du passe på at du ikke diiderer med null. Dette kan du unngå ed å definere neneren som resultatfelt rett foran resultatfeltet for diisjon. For alle logiske OR-grupperinger for postutelgelse må du tilføye en logisk AND-test som sier at neneren ikke må ære lik null. På de tre linjene du har til rådighet, kan du dele opp et feltnan, en numerisk konstant eller tegnstreng på slutten a en linje og fortsette på begynnelsen a neste. Når du deler opp et feltnan eller en numerisk konstant, må du ikke legge inn mellomrom på slutten a første linje eller på begynnelsen a neste, for da behandler Query dette som to feltnan eller numeriske konstanter. Tegnkonstanter (ds. tegn som står i enkeltanførselstegn) kan deles hor som helst. Du kan dele en DBCS-tegnkonstant ed å sette et skiftinntegn i den siste posisjonen på den øerste linjen og et skiftuttegn i den første posisjonen på den nederste linjen. Når du bruker et felt til en diisjon, må du som første alg elge at det feltet skal ære forskjellig fra null, før noen andre resultatfelt blir behandlet, som i dette eksempelet: 1. AND/OR Felt Test Verdi 2. ODQYSD NE 0 3. AND OMCRMM EQ 0 4. AND OMSTAT EQ AND ODSTAT NE AND PCT LT AND PCT LT AND OMUSOR LIST DT ET SR RT For å gjøre uttrykkene enklere å lese kan du legge inn blankfelt mellom feltnanene og operatorene. Du kan lage opptil 100 resultatfelt. Du kan ikke utføre delstreng- eller sammenkjedingsoperasjoner med dato-, klokkeslett- og systemtidfelt eller med numeriske felt. For å unngå dette bør du bruke CHAR-funksjonen på dato-, klokkeslett- og systemtidfelt og DIGITS-funksjonen på numeriske felt. Slik bestemmer Query datatypen på resultatfeltene: His den første erdien i uttrykket er et numerisk feltnan, en numerisk konstant (som tallet7 eller 14) eller en funksjon som gir en numerisk erdi, blir resultatfeltet numerisk. His du bruker SUBSTR-funksjonen, blir resultatfeltet et SBCS-tegnfelt his erdien er a typen SBCS, DBCS-bare eller DBCS-enten. Resultatfeltet er et felt a typen DBCS-åpen his erdien er DBCS-åpen. Resultatfeltet er et felt a typen DBCS-grafisk his erdien er DBCS-grafisk. En delstreng a et felt med fast lengde kan ære et felt med ariabel eller fast lengde, ahengig a hordan du definerer lengde og posisjon. His uttrykket er en konstant, et felt eller en funksjon, blir datatypen på resultatfeltet lik datatypen på konstanten, feltet eller erdien som funksjonen gir. His du bruker sammenkjedingsoperasjonen, og alle erdiene som blir sammenkjedet er a typen DBCS-bare, blir resultatfeltet et felt bare for DBCS-tegn. His du bruker sammenkjedingsoperasjonen, og alle erdiene som skal sammenkjedes er a typen DBCS-grafisk, blir resultatfeltet et felt for grafiske DBCS-tegn. His du bruker sammenkjedingsoperasjonen, og en a erdiene er a typen DBCS-enten eller his uttrykket inneholder både SBCS-tegn og DBCS-felt eller konstanter i parentes, blir resultatfeltet et felt a typen DBCS-åpen. His du sammenkjeder et felt med ariabel lengde med et felt med fast eller ariabel lengde, er resultatfeltet et felt med ariabel lengde. His du sammenkjeder ett eller flere felt med fast lengde, blir resultatet et felt med fast lengde. His du sammenkjeder to DBCS-felt med fast lengde, blir resultatet et felt med ariabel lengde. 86 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

99 Kolonneoerskrifter His du ønsker å oppgi en kolonneoerskrift for et resultatfelt, skrier du inn oerskriften på tre linjer på skjermbildet som hører til resultatfeltet (opptil 20 tegn på her). Oerskriften il se ut nøyaktig slik du skrier den inn. His du ikke ønsker å ha noen oerskrift i et resultatfelt, skrier du *NONE i de første fem posisjonene på den første linjen for feltet. (Du må bruke store bokstaer, og resten a linjen og de to neste linjene må ære tomme.) His du ikke oppgir en oerskrift eller *NONE, bruker Query nanet på resultatfeltet som kolonneoerskrift. Lengde og antall desimaler For resultatfelt for tegn (SBCS og DBCS), dato, klokkeslett og systemtid skal du ikke fylle ut feltene Len og Des. His du ikke oppgir noe i disse feltene når du definerer et resultatfelt, bestemmer Query lengden på resultatfeltet. Når Query bestemmer disse erdiene, er det enklere for deg når du il endre uttrykkene. His du il ite lengden på resultatfeltet, trykker du F13 for å se oppsettet på rapporten og tell antall 9-tall (numeriske felt) og X-er (SBCS-tegnfelt). His du bruker en DBCS-skjerm og har DBCS-data, må du telle antall dobbeltbyte J-er, som representerer data a typen DBCS-bare dobbeltbyte O-er, som representerer data a typen DBCS-åpen (blandet) dobbeltbyte E-er, som representerer data a typen DBCS-enten dobbeltbyte G-er, som representerer data a typen DBCS-grafisk Når det gjelder dato-, klokkeslett- og systemtidfelt, må du se på lengden på gjeldende dato, klokkeslett eller systemtid i resultatfeltet. For numeriske resultatfelt er lengden det totale antallet sifre i feltet. Den omfatter sifrene til enstre og høyre for desimaltegnet, men ikke sele desimaltegnet. Desimaler er antall desimaler til høyre for desimaltegnet. His du il legge inn din egen erdi for lengde, bør du, for å unngå uentede resultater, først lese asnittet Lengde og antall desimaler på side 124 og Lengde og antall desimaler i resultatfelt på side 194. Legg også merke til disse punktene: His du oppgir en erdi for Len, må du også oppgi en erdi for Des (antall desimaler). His du øker eller reduserer erdien i feltet Des, må du øke eller redusere erdien i feltet Len tilsarende. Det er også mulig at du trenger å endre disse erdiene senere his du foretar endringer i det numeriske uttrykket. His du lar feltene Len og Des stå åpne, endrer Query erdien his uttrykket blir endret. His du skal lage resultatfelt ed hjelp a en multiplikasjon eller en diisjon, kan du redusere lengden his de faktiske dataene i filene ikke kreer maksimumsstørrelse på feltet, slik det er oppgitt a Query. En hoedfil som inneholder en oersikt oer inentar, inneholder for eksempel et felt for PRIS og et felt for MENGDE. Begge disse feltene må ha tilstrekkelig lengde for å kunne behandle høyest mulig erdi. Når disse to feltene blir multiplisert med herandre for å lage resultatfeltet VERDI, er maksimumslengde lik summen a lengden på begge disse feltene. Siden arer med høy pris anligis oppbeares i små mengder, er sannsynligis maksimal feltstørrelse for VERDI større enn det som er praktisk å arbeide med (for eksempel i en rapport). Merk: His du ønsker å redusere feltlengden fordi du bare skal ise et bestemt antall posisjoner i en rapport, må du ikke endre feltlengden på skjermbildet Definere resultatfelt, men på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner. His du oppgir feltlengden på skjermbildet Definere resultatfelt, kan resultatet a et numerisk uttrykk bli akuttet eller arundet, ahengig a ha du oppgir på skjermbildet Oppgi behandlingsalg. Kapittel 5. Definere resultatfelt 87

100 Eksempel på hordan du definerer et resultatfelt På neste skjermbilde ser du et eksempel på hordan du lager det numeriske resultatfeltet DAGER ed hjelp a uttrykket UKER * 7 og bruker kolonneoerskriften ANTALL DAGER. Området nedenfor iser hordan du definerer et resultatfelt for tegnene HILSEN, med erdien Ha en fin dag og ingen kolonneoerskrift. Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des DAGER UKER * 7 Total Dager HILSEN 'Ha en fin dag' *NONE Slutt Felt MÅNEDER UKER ÅR Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Merk: Se i CCSIDer og uttrykk i resultatfelt på side 258 his du il ite mer om hilken irkning CCSIDer har på resultatfelt. Tilføye eller fjerne resultatfelt His du skal tilføye et resultatfelt til definisjonen a spørringen, må du sette markøren i den øerste haldelen a skjermbildet og trykke på F9 for å legge inn et nytt sett med linjer der du kan definere resultatfelt. Når du har skreet inn den nødendige informasjonen for å definere ett eller flere resultatfelt, blir de satt inn etter der hor markøren ar plassert da du trykte på F9. Legg merke til at et resultatfelt må ære definert før det kan brukes som del a et uttrykk for å lage et annet resultatfelt. Når du har plassert markøren i den øerste haldelen a skjermbildet, kan du bruke blatastene for å få se de to neste eller de to forrige feltdefinisjonene på listen, frem til slutten eller begynnelsen. His du il fjerne et resultatfelt, kan du blanke ut alle henisninger til feltet og til feltdefinisjonene på skjermbildet Definere resultatfelt. Du må fjerne alle forekomster a resultatfeltet fra spørringen, men Query iser deg andre uttrykk eller andre deler a definisjonen a spørringen der resultatfeltet forekommer. 88 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

101 Kapittel 6. Velge felt og oppgi rekkefølge Dette kapittelet beskrier hordan du elger ut feltene du skal ha med i spørrerapporten og hordan du oppgir rekkefølgen a dem. De står i spørrerapporten fra enstre mot høyre, ahengig a sekensnummeret du oppgir for de enkelte feltene. Du har mulighet til å elge felt fra alle filene du har algt, og fra alle resultatfeltene som er definert i spørringen. La Query/400 elge felt og oppgi rekkefølge His du ikke har oppgitt 1 i feltet Velge felt og oppgi rekkefølge på skjermbildet Definere spørringen, il Query sel elge og oppgi rekkefølge for de første 500 feltene i spørringen. His filene du har algt, bare inneholder noen få felt som ikke opptar mer enn 132 posisjoner som er standardbredde på utskriften, og du ikke har beho for å oppgi en spesiell rekkefølge på feltene, kan du spare tid på å la Query gjøre jobben. His du elger bare de feltene som skal ære med i spørringen, øker du ytelsen når spørringen blir kjørt. His du har oppgitt 1 i feltet Velge felt og oppgi rekkefølge på skjermbildet Definere spørringen, får du frem bildet Velge felt og oppgi rekkefølge når du definerer spørringen. His du ombestemmer deg og heller il at Query skal elge feltene, kan du trykke på F12 (Annuller) for å komme tilbake til det forrige skjermbildet. (Det du eentuelt har skreet inn på skjermbildet, blir oersett.) Hordan du elger felt og oppgir rekkefølge Nedenfor ser du skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge med eksempler fra en kundefil i kolonnen Felt. Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek. Felt Sek. Felt KONTONR FORFALL FIRMA DATOBET FORNAVN DATO MELLOMNAVN MÅNED ETTERNAVN ÅR GATEADR POSTNR BY LAND TELEFONNR KRGRENSE SALDO Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster Du elger ed å skrie et sekensnummer fra 0 til 9999 foran feltet du skal elge. Oppgi tallene i stigende rekkefølge. Feltet med det laeste nummeret blir plassert lengst til enstre i utdataene (eller er i det første feltet i databasefilen). His du ombestemmer deg med hensyn til hilke felt du har algt, kan du slette et felt fra utdataene ed å fjerne nummeret du har oppgitt foran feltet. His du il endre rekkefølgen på feltene du har algt, endrer du bare numrene. Når du har algt nye felt eller endret rekkefølgen a gamle, trykker du Enter slik at de blir ordnet på skjermen i ny rekkefølge. Du kan deretter omnummerere dem med nye sekensnumre, 10, 20, 30 os. ed å trykke F20. Denne funksjonen gjør det enklere his du skal føye til et felt senere. Copyright IBM Corp. 2000,

102 Bare feltene du har algt til nå, blir ist i utdataene. His du også il ha med resten a feltene (de som ikke er merket med noe sekensnummer), men ikke bryr deg om rekkefølgen a dem, kan du trykke F21 (Velg alle). Da ordner Query listen, og begynner med feltene du har algt, og setter inn sekensnummer for de andre feltene i den rekkefølgen de står på listen. (Du kan bare bruke F21 his du lager eller endrer en definisjon a en spørring.) Når du elger felt eller endrer rekkefølgen a dem og så trykker på Enter, omorganiserer Query feltene slik at det er samsar med den rekkefølgen du har algt. Du får så meldingen Trykk på Enter for å bekrefte. frem på skjermen. His du er fornøyd med algene og rekkefølgen, trykker du Enter på nytt for å aslutte feltalget. His du foretar endringer før du trykker på Enter, får du frem meldingen igjen, og du må trykke på Enter enda en gang for å kunne fortsette. Feltene blir ist på skjermen i denne rekkefølgen: 1. Alle feltene du har algt på dette skjermbildet, i den oppgitte rekkefølgen. His du ikke har algt noen felt, blir feltene som er oppgitt som sorteringsfelt, oppført først i den prioritetsrekkefølgen som er oppgitt på skjermbildet Velge sorteringsfelt. (Se Kapittel 8. Velge sorteringsfelt.) 2. Eentuelle resultatfelt som er definert for denne spørringen, men som ikke er algt. 3. Alle andre felt i den rekkefølgen de har i postformatdefinisjonene for de utalgte filene. Felt som ikke blir algt fra den første filen, blir ist først, deretter de i den andre filen os. Nedenfor finner du et eksempel på hordan du kan elge felt og oppgi rekkefølgen på dem slik at en spørring på kundefilen gir en rapport som iser FIRMA, KONTONR og FORFALL i denne rekkefølgen. Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek. Felt Sek. Felt 2 KONTONR 3 FORFALL 1 FIRMA DATOBET FORNAVN DATO MELLOMNAVN MÅNED ETTERNAVN ÅR GATEADR POSTNR BY LAND TELEFONNR KRGRENSE SALDO Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster His du så trykte på Enter, ordner Query feltene slik at FIRMA kommer i første posisjon på listen, KONTONR kommer i andre og FORFALL kommer i tredje. Du kan også trykke F20 slik at de algte feltene blir omnummerert (hert felt økes med 10). 90 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

103 Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek. Felt Sek. Felt 10 FIRMA SALDO 20 KONTONR DATOBET 30 FORFALL DATO FORNAVN MÅNED MELLOMNAVN ÅR ETTERNAVN GATEADR POSTNR BY LAND TELEFONNR KRGRENSE Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster His du også il ha med de andre feltene i rapporten, kan du trykke F21 (Velg alle). Query elger og setter et sekensnummer på resten a feltene i den rekkefølgen de er oppført på listen. Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek. Felt Sek. Felt 10 FIRMA 130 SALDO 20 KONTONR 140 DATOBET 30 FORFALL 150 DATO 40 FORNAVN 160 MÅNED 50 MELLOMNAVN 170 ÅR 60 ETTERNAVN 70 GATEADR 80 POSTNR 90 BY 100 LAND 110 TELEFONNR 120 KRGRENSE Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster En annen måte å elge felt på er først å oppgi det samme sekensnummeret (for eksempel et 1-tall) for alle feltene du skal elge. Når du trykker på Enter, flytter Query alle disse feltene øerst på listen. Du kan deretter oppgi nye sekensnumre for rekkefølgen a feltene i rapporten. Denne måten er spesielt nyttig når det er for mange felt til at de får plass på et enkelt skjermbilde. I Query kan du også få se tilleggsinformasjon om feltene på listen. His du bare ser sele feltnanene på listen og du trykker på F11, får du frem en beskrielse a feltene, lengden og antall desimaler. His du il ite mer om hordan du bruker F11, kan du lese asnittet Bruke F11 for å ise tilleggsinformasjon på side 20. Du kan også få frem en lengre beskrielse a et felt (his den finnes), eller uttrykket som definerer et resultatfelt, ed å flytte markøren til det aktuelle feltet og trykke F23. Kapittel 6. Velge felt og oppgi rekkefølge 91

104 Når du har bekreftet hilke felt du il bruke ed å trykke på Enter to ganger uten å foreta endringer i rekkefølgen, fullfører Query dette trinnet, og du kommer tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Her kan du fortsette med andre oppgaer. His du tidligere har algt flere alternatier på dette skjermbildet, får du frem det første skjermbildet for neste alternati. 92 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

105 Kapittel 7. Velge poster Dette kapittelet beskrier hordan du utfører postutelgelsestester slik at rapporten eller resultatet a spørringen bare inneholder de postene du har algt, ds. poster hor erdien a et felt skal ære lik en erdi du har oppgitt. Det er for eksempel mulig at du skal finne informasjon i en fil om ansatte som er oer 21 år. Ved hjelp a spesielle tester kan du elge bare disse postene fra filen (og dered utelukke dem som er yngre enn 21 år). Denne rutinen kreer sammenlikningstester som Query bruker for å elge ut de ønskede postene. Du kan oppgi opptil 100 tester. His resultatet a testen eller det kombinerte resultatet a flere tester er sant, blir posten algt ut og lagt inn i resultatet a spørringen. La Query/400 elge poster His du ikke har oppgitt 1 for alternatiet Velge poster på skjermbildet Definere spørringen, blir alle postene fra filene du har algt, tatt med i spørreresultatet. His du har oppgitt 1 for Velge poster på skjermbildet Definere spørringen får du frem skjermbildet Velge poster når du arbeider med definisjonen a spørringen. His du ombestemmer deg slik at du nå ønsker å legge alle postene inn i utdataene, kan du trykke på F12 (Forrige). Da kommer du tilbake til det forrige skjermbildet du arbeidet med (og det du har skreet inn på dette skjermbildet blir oersett). Hordan du elger poster Vanligis består rapportene dine a poster med felles egenskaper, for eksempel en lagerliste som bare inneholder aretyper som mangler på lager. Ved hjelp a sammenlikningstester kan du oppgi at postene skal/ikke skal inneholde en bestemt type informasjon, i dette tilfellet er det arer som må bestilles. Du kan for eksempel oppgi arer der lagermengden er under et bestemt niå. Denne typen rapport er ofte nyttigere og lettere å bruke enn en rapport som inneholder alle postene i en fil. For å elge ut en post sammenlikner du innholdet i et eller flere felt (inkludert resultatfelt) med en eller flere oppgitte erdier, for å se om en betingelse eller en test er sann. His du for eksempel ønsker å lage en rapport oer alle personer med etternanet (ETTERNA) 'Berg', ser den slik ut: Test Felt Verdi ENAVN EQ 'BERG' På skjermbildet Velge poster kan du oppgi felt (også resultatfelt), og du blir bedt om å oppgi sammenlikninger. Nedenfor ser du dette skjermbildet med eksempler fra en kundefil i kolonnen Felt. Copyright IBM Corp. 2000,

106 Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') Slutt Felt Felt Felt Felt KONTONR GATEADR KRGRENSE MÅNED FIRMA POSTNR SALDO ÅR FORNAVN BY FORFALL MELLOMNAVN LAND DATOBET ETTERNAVN TELEFONNR DATO Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Merk: Verdien er ikke begrenset til linjelengden på skjermbildet. His du trenger mer plass, kan du fortsette på neste linje. Du må skille alle erdiene med mellomrom. His en erdi stopper på slutten a linjen, og du fortsetter på neste linje, må du sette inn et mellomrom foran erdien på den neste linjen. Du kan dele opp DBCS-tegnkonstanter ed å sette et DBCS-skiftinntegn i den siste posisjonen på den første linjen og et DBCS-skiftuttegn i den første posisjonen på den neste linjen. En sammenlikning inneholder et felt som skal sammenliknes en test en eller flere erdier som feltet skal sammenliknes med Du kan oppgi opptil 100 sammenlikninger. Her sammenlikning kan ha så mange linjer som nødendig (med opptil 30 tegn per linje). Alle sammenlikningene kan totalt bestå a 100 linjer. På skjermbildet Velge poster får du frem seks innskriftslinjer om gangen. His du trenger flere, kan du bruke blatastene slik at du får frem flere linjer. His markøren er plassert på en a innskriftslinjene (uansett om du har skreet inn en sammenlikning eller ikke), kan du bruke blatastene for å ise alle de sammenlikningene du har oppgitt. Sammenlikningsfelt For at et felt skal kunne testes må det ære: Et felt som finnes i filen(e) du har algt. Dette kan ære et hilket som helst felt, inkludert felt som du ikke har algt å legge inn blant utdataene. Et resultatfelt som er definert i denne spørringen. Når du oppgir et felt i en sammenlikning, må du sette fil-iden etterfulgt a et punktum foran alle feltnanene som er brukt i flere enn en fil på listen. His for eksempel feltet KONTONR finnes i to a filene du har algt og filene har IDene T01 og T02, må du oppgi T01.KONTONR eller T02.KONTONR. His du ikke har oppgitt fil-iden, et ikke programmet hilken fil det skal hente kontonummeret til sammenlikningen fra. His du il ha frem en liste oer filnan du har algt, med tilhørende fil-id, kan du trykke F18 (Filer). 94 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

107 Sammenlikningserdier Verdien du kan sammenlikne feltet med kan ære et annet felt en numerisk konstant en tegnkonstant (SBCS eller DBCS) en datokonstant en klokkeslettkonstant en systemtidkonstant Feltet og erdien du sammenlikner, må ære a samme datatype. Dette er en liste oer gyldige sammenlikninger for postutelgelsestester: SBCS-tegnfelt med SBCS-tegn DBCS-enten DBCS-åpen Felt for DBCS-enten med SBCS-tegn DBCS-enten DBCS-åpen DBCS-bare Felt for DBCS-åpen med SBCS-tegn DBCS-enten DBCS-åpen DBCS-bare Felt for DBCS-bare med DBCS-enten DBCS-åpen DBCS-bare Felt for DBCS-grafisk med DBCS-grafisk Felt for UCS2-grafisk med UCS2-grafisk Numeriske felt med et numerisk felt Datofelt med SBCS-tegn dato DBCS-enten DBCS-åpen Klokkeslettfelt med SBCS-tegn klokkeslett DBCS-enten DBCS-åpen Systemtidfelt med Kapittel 7. Velge poster 95

108 SBCS-tegn systemtid DBCS-enten DBCS-åpen Du kan sammenlikne alle felt med nøkkelordet NULL ed å bruke IS- eller ISNOT-testen til å fastslå om en felterdi er lik null eller ikke. Merk: Når du sammenlikner dato-, klokkeslett- eller systemtidfelt med et tegnfelt for SBCS, DBCS-enten eller DBCS-åpen, må du bruke et tegnfelt som gjør at her erdi blir gjenkjent som en SAA-formatert dato, klokkeslett eller systemtid. His tegnfeltet inneholder en korrekt fremstilling a dato, klokkeslett eller systemtid i et annet format enn SAA-formatet, kan du få uentede resultater. His du kjører en spørring som ikke bruker SAA-format for dato-, klokkeslett- eller systemtiderdier i tegnfelt, og spørringen ikke har en innstilling for en konstant datoerdi som ikke følger SAA, kan du bruke CHGJOB-kommandoen til å sikre at datoformatet og skilletegnet til jobben stemmer med formatet og skilletegnet i tegnfelterdiene. Vanligis oppgir du bare en erdi for her sammenlikning. Unntakene blir beskreet i asnittet Sammenlikningstester på side 97. Felt som erdier His du bruker et felt som erdi (ds. i kolonnen Verdi på skjermbildet), kan du elge felt fra listen nederst på skjermen. Du bruker for eksempel felt som erdi his du bare il få frem de postene i en kundefil, der kredittsaldoen (i feltet SALDO) er større enn kredittgrensen (i feltet KRGRENSE). I dette eksempelet sammenlikner du feltet (SALDO) med et annet felt (KRGRENSE). Feltene som skal sammenliknes, behøer ikke å ha samme lengde, og numeriske felt behøer ikke å ha samme antall desimaler. Tegnkonstanter som erdier En tegnkonstant er et tegn som står i enkeltanførselstegn (for eksempel 'xxx'). Enkeltanførselstegnene er iktige fordi Query går ut fra at tegnstrenger som ikke står i enkeltanførselstegn, er feltnan. I DBCS-tegnkonstanter må DBCS-data stå i skiftuttegn og skiftinntegn innenfor enkeltanførselstegnene. Foran tegnkonstanter a typen DBCS-grafisk må det stå en liten eller stor G. His du for eksempel bare skal hente frem postene for Jan Andersen, sammenlikner du feltet NAVN med 'Jan Andersen'. Legg merke til at his du ikke bruker anførselstegnene, får du meldingen: Bare en erdi er tillatt for testen. Tegnene i konstanten kan ære en hilken som helst kombinasjon a bokstaer, tall eller spesialtegn (for eksempel * eller?) som kan finnes i feltet som blir testet. En tegnkonstant skal stå i enkeltanførselstegn sel om den bare inneholder tall. Du må også skrie inn små eller store bokstaer nøyaktig slik du il ha dem. Spesialtegnene for understreking (_) og prosent (%) har spesiell betydning når de blir brukt i en LIKE-test. His tegnkonstanten du oppgir, inneholder en apostrof, må du føye til en apostrof og sette strengen i enkelt anførselstegn slik at ikke Query tror at apostrofen oppgir slutten på konstanten. His du for eksempel ser etter poster som inneholder gateadressen Granger s Circle, må du skrie den som 'Granger''s Circle'. Query teller dobbelt anførselstegn som enkelt i en konstant. Numeriske konstanter som erdier Du må ikke sette numeriske konstanter i anførselstegn. En numerisk konstant kan bestå a opptil 31 sifre. Du må ikke bruke alutategn (for å oppgi en bestemt alutasort) eller tusenskilletegn (for å oppgi tusener, millioner os.) i en numerisk konstant. 96 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

109 Merk: His du skal sende en spørring til land som bruker komma som desimalskilletegn, må du sette et blanktegn etter hert komma for å skille posisjon og lengde i SUBSTR-funksjonen og mellom numeriske erdier i en liste i VALUE-funksjonen. Trykk F17 his du il se hilke desimalskilletegn du kan bruke i spørringen (se under Vise format for konstanter i Query/400 på side 21). Dato-, klokkeslett- og systemtidkonstanter som erdier Dato-, klokkeslett- eller systemtidkonstanter er de samme som konstantene som blir brukt på skjermbildet Definere resultatfelt. Se Uttrykk for dato, klokkeslett og systemtid på side 68. Du kan se hilke dato- og klokkeslettformat og skilletegn som er gyldige på AS/400, ed å trykke F17 (se Vise format for konstanter i Query/400 på side 21). Nullerdier Null er en gyldig erdi for alle datatyper i postutelgelse. IS og ISNOT er gyldige tester for nøkkelordet NULL. Sammenlikningstester Du kan bruke disse testene i sammenlikninger: Test Beskrielse EQ Lik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er lik erdien. NE Ulik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er forskjellig fra erdien. GT Større enn. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er større enn erdien. LT Mindre enn. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er mindre erdien. GE Større enn eller lik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er større enn eller lik erdien. LE Mindre enn eller lik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er mindre enn eller lik erdien. RANGE Verdiområde. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er innenfor det området som er oppgitt for erdien. LIST Liste. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er lik en a erdiene i en liste. NLIST Ikke liste. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er ulikt noen a erdiene i en liste. LIKE Lik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet har et mønster som er lik erdien. NLIKE Ikke lik. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet har et mønster som ikke er likt erdien. IS Er. Bruk denne testen for å agjøre om et felt er lik null. Gyldige erdier er NULL eller null. ISNOT Er ikke. Bruk denne testen for å agjøre om innholdet i feltet er forskjellig fra null. For alle testene bortsett fra LIKE, NLIKE, IS og ISNOT blir tegnfelt og konstanter sammenliknet tegn for tegn. His to felt, eller et felt og en konstant, som blir sammenliknet, ikke er like lange, føyer Query blankfelt til det korteste feltet slik at begge feltene blir like lange. Rangfølgen agjør betingelsene større enn og mindre enn (for GT-, GE-, LT-, LE- og RANGE-sammenlikninger). His du il ite mer om rangfølger, kan du slå opp i Kapittel 9. Velge rangfølge. Kapittel 7. Velge poster 97

110 Sammenlikninger a dato, klokkeslett eller systemtid En dato-, klokkeslett- eller systemtiderdi kan sammenliknes med en annen erdi a samme datatype eller med en tegnrepresentasjon a den datatypen. Alle sammenlikninger er kronologiske. Jo lengre et tidspunkt er fra 1. januar 0001, desto høyere er erdien a det tidspunktet. Sammenlikning a klokkesletterdier og tegnrepresentasjoner a klokkesletterdier omfatter alltid sekunder. His tegnrepresentasjonen utelater sekunder, blir null sekunder antatt. En klokkeslett- eller systemtiderdi som inkluderer 24:00:00 er ikke det samme som 00:00:00. Teste for lik (EQ) og ulik (NE) Du bruker testene for lik og ulik for å agjøre om innholdet i et felt er likt eller ulikt erdien du oppgir. His du elger testen EQ, blir postene bare algt ut his feltet inneholder data som er nøyaktig like den oppgitte erdien. His for eksempel den eneste sammenlikningen er INTRAT EQ 18 blir postene algt bare his INTRAT, som er et numerisk felt, inneholder erdien 18. INTRAT kan for eksempel inneholde 18., 18.00, 00018, og så idere. His du elger testen NE, blir postene bare algt ut his feltet inneholder data som er forskjellige fra den oppgitte erdien. His du for eksempel ønsker å elge poster som inneholder alt annet enn erdien BERG i feltet NAVN, oppgir du NAVN NE 'BERG' Det betyr ikke noe for Query om feltet NAVN er definert for flere enn fire tegn. Query ser etter alle postene som ikke er nøyaktig lik BERG. BERGE, Berg og BERGENDAL blir alle algt ut som nan som ikke er lik BERG. Teste for IS Null (IS) og ISNOT Null (ISNOT) Du bruker IS- og ISNOT-tester for å agjøre om innholdet i et felt er likt eller ulikt null. Du kan sammenlikne alle felt med null ed å bruke IS- eller ISNOT-testen. Nedenfor ser du eksempler på IS og ISNOT. NAVN IS NULL Postene blir algt his feltet NAVN inneholder en nullerdi. NAVN ISNOT NULL Postene blir algt his feltet NAVN ikke inneholder en nullerdi. Teste for større enn (GT eller GE), mindre enn (LT eller LE) og erdiområde (RANGE) Du bruker testene for større enn og mindre enn for å agjøre om innholdet i et felt er større enn, større enn eller lik, mindre enn eller mindre enn eller lik erdien som er oppgitt. Du bruker erdiområdetesten for å agjøre om innholdet i et felt ligger innenfor erdiområdet som er oppgitt. Du kan teste både numeriske og alfabetiske data. Nedenfor følger noen eksempler på tester for større enn og mindre enn: NAVN GT 'BERG' Postene blir algt his feltet NAVN inneholder en erdi i rangfølgen som er større enn BERG. INTRAT GE 18 Postene blir algt his feltet INTRAT inneholder en erdi som er større enn eller lik 18. SALDO LT KRGRENSE Postene blir algt his dataene i feltet SALDO er mindre enn dataene i feltet KRGRENSE. SALDO LE KRGRENSE Postene blir algt his dataene i feltet SALDO er mindre enn eller lik dataene i feltet KRGRENSE. 98 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

111 Når du tester på RANGE (erdiområde), må innholdet a feltet ære innenfor to oppgitte erdier (større enn eller lik den første erdien, men mindre enn eller lik den andre) for at postene skal elges. På bildet Velge poster må du oppgi to erdier i kolonnen Verdi. Du må skille dem med et blanktegn. His den første erdien for en post er høyere enn den andre, blir ikke den posten algt. Du ønsker for eksempel å elge poster bare for månedene februar til august. Feltet MÅNED er et numerisk felt og inneholder et 1-tall for januar, et 2-tall for februar, et 3-tall for mars os. På skjermbildet Velge poster oppgir du: Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') MÅNED RANGE 2 8 For å kunne bruke GT, GE, LT, LE og RANGE for SBCS-tegnfelt og -erdier, bør du kjenne rangfølgen. Rangfølgen bestemmer hilke tegn som er større eller mindre enn andre. His du ikke elger en bestemt rangfølge, blir den heksadesimale rangfølgen brukt og de fleste spesialtegnene har laere erdi enn bokstaer små bokstaer har laere erdi enn store bokstaer har laere erdi enn tall Tegnene A, 8, & og b blir sortert slik i stigende rekkefølge: & b A 8 His du il lese mer om hordan du elger eller definerer en rangrekkefølge, kan du lese Kapittel 9. Velge rangfølge. Teste for erdier i en liste (LIST NLIST) Du kan bruke LIST- og NLIST-testen for å agjøre om innholdet i et felt er likt eller ulikt en a erdiene du fører opp i kolonnen Verdi på skjermbildet Velge poster. Merk: Under CCSIDer og postutelgelsestester på side 258 finner du opplysninger om CCSIDer og hordan de påirker skjermbildet Velge poster. Når du sammenlikner et felt med en liste, blir postene algt his innholdet i feltet er nøyaktig likt en a erdiene du har oppgitt. Verdiene du oppgir i listen må ære numeriske konstanter his du skal sammenlikne dem med et numerisk felt må ære SBCS-tegnkonstanter his du skal sammenlikne et SBCS-tegnfelt med dem må ære SBCS-tegnkonstanter eller konstanter a typen DBCS-bare eller DBCS-åpen his du skal sammenlikne dem med et DBCS-felt i parentes. (His feltet du tester, er et felt a typen DBCS-bare, kan konstanten bare ære en konstant a typen DBCS-bare.) må ære tegnkonstanter a typen DBCS-grafisk his du skal sammenlikne dem med et tegnfelt a typen DBCS-grafisk må ære skilt med blanktegn kan ikke ære feltnan Kapittel 7. Velge poster 99

112 må ære datokonstanter his du skal sammenlikne med et datofelt. His listen inneholder en riktig fremstilling a en dato, men i et annet format enn SAA, kan du få uentede resultater. Listen bør ha SAA-format slik at det ikke oppstår forirring. må ære klokkeslettkonstant his du skal sammenlikne dem med et klokkeslettfelt. His listen inneholder en riktig fremstilling a et klokkeslett, men i et annet format enn SAA, kan du få uentede resultater. Listen bør ha SAA-format slik at det ikke oppstår forirring. må ære systemtidkonstanter his du skal sammenlikne dem med et systemtidfelt Listen må inneholde minst to erdier, men de behøer ikke stå i noen bestemt rekkefølge. His du ikke får plass til alle erdiene på listen på en linje, kan du fortsette på linjen under. Her tegnkonstant må settes i enkeltanførselstegn. Der hor tegnkonstanten inneholder en apostrof, må du føye til en apostrof og sette strengen i enkeltanførselstegn. His alle erdiene i listen ikke får plass på en linje, kan du fortsette på neste linje under Verdi. His en erdi slutter på den siste posisjonen på en linje og du fortsetter på neste linje, må du sette et mellomrom foran erdien på den neste linjen. Du kan dele opp DBCS-tegnkonstanter ed å sette et DBCS-skiftinntegn i den siste posisjonen på den første linjen og et DBCS-skiftuttegn i den første posisjonen på den neste linjen. Eksempel 1: Teste for erdier i en liste (LIST NLIST): His du bare il elge poster som har 04567, og i feltet STKNR, fyller du ut slik som på dette bildet: Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, NLIST, LIKE, NLIKE, IS,ISNOT AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') STKNR LIST Eksempel 2: Teste for erdier i en liste (LIST NLIST): ETTERNAVN for forskjellige etternan: Bildet nedenfor iser hordan du tester feltet Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ETTERNAVN LIST 'Stang' 'Thorsen' 'Sunde' 'Jensen' 'Alison' 'O''Grady' Teste for like erdier (LIKE NLIKE) Du kan bruke LIKE-testen til å agjøre om et felt har et mønster som er likt testmønsteret du oppgir. Du kan bruke NLIKE-testen til å agjøre om et felt ikke er likt testmønsteret du oppgir. Du kan bruke LIKE-sammenlikninger for SBCS- og DBCS-tegnfelt, men his du oppgir en LIKE- eller NLIKE-sammenlikning i et annet felt, får du en feilmelding. Når du bruker en LIKE-test, blir postene algt his en del a feltet inneholder samme tegn som testmønsteret du har oppgitt som sammenlikningserdi. Du bruker for eksempel LIKE-testen his du ønsker å finne alle postene som har etternan som begynner på A. Testmønsteret må stå i enkeltanførselstegn, og der hor sele testmønsteret inneholder en apostrof, føyer du til en ekstra apostrof. His testmønsteret består a to apostrofer alene (''), blir det behandlet som en tom streng. 100 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

113 Du kan bruke forskjellige spesialtegn for å oppgi de posisjonene i feltet som er likegyldige: Et understrekingstegn (_) betyr at programmet skal hoppe oer ett tegn i denne posisjonen og ikke teste på dette tegnet. Hert understrekingstegn tar opp en posisjon i feltet. Et prosenttegn (%) betyr at programmet skal hoppe oer så mange tegn som nødendig for å komme til slutten a feltet eller til neste tegn som er oppgitt. Hert prosenttegn erstatter null eller flere tegn i feltet. (Du behøer ikke å skrie et testmønster som består a 32 tegn sel om feltet består a 32 posisjoner.) Et testmønster kan ære like langt, men ikke lengre enn sele feltet. Query teller ikke % som tegn og teller to apostrofer innen en konstant som ett tegn når programmet kontrollerer mønsterlengden. His du for eksempel tester på en A i første posisjon a feltet ETTERNAVN, og his feltlengden er 1, kan du oppgi A feltlengden er 3, kan du oppgi A feltlengden er minst 1, kan du oppgi A% Du skrier dem inn på skjermbildet slik: Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ETTERNAVN LIKE 'A%' His du tester på en A i siste posisjon i feltet, kan du oppgi %A. Legg imidlertid merke til at his et felt på 8 tegn inneholdt 'ANNA ', er LIKE-testen mislykket fordi den siste posisjonen i feltet er et blanktegn. His du tester på en E etterfulgt a en A to posisjoner etter og feltlengden er minst 3, kan du oppgi '%E_A%' Legg merke til at LIKE-testen er sann his et felt på 8 tegn inneholdt noen a disse erdiene: 'ANNE A. ' 'EVAN E. ' 'ANNE EVA' Merk: Du kan ikke bruke testene LIKE og NLIKE for dato-, klokkeslett- eller systemtidfelt. Bare tegnkonstanter er tillatt for LIKE og NLIKE. Du kan omgå dette problemet ed å opprette et resultatfelt og bruke CHAR-funksjonen på dato-, klokkeslett- eller systemtidfelt. Bruk deretter resultatfeltet på skjermbildet Velge poster. Teste for DBCS LIKE (lik) og NLIKE (ikke lik) Du kan bruke DBCS LIKE- eller NLIKE-tester i kolonnen Verdi på skjermbildet Velge poster for å elge poster. Du kan bruke disse typene LIKE-mønstre i DBCS-felt som skal testes: standard SBCS-tegnkonstanter, tegnkonstanter a typen DBCS-bare, tegnkonstanter a typen DBCS-åpen og tegnkonstanter a typen DBCS-grafisk. LIKE- og NLIKE-mønster (ikke lik) for ikke-dbcs-tegn: Dette mønsteret som ikke inneholder DBCS-data, kan brukes til å teste et felt a typen DBCS-enten og DBCS-åpen. Bruk et prosenttegn (%) for å hoppe oer tegn eller ingen tegn. Bruk et understrekingstegn (_) for å oppgi ett enkelt SBCS-tegn. Sel om LIKE-mønsteret inneholder bare SBCS-tegn, kan det teste felt a typen DBCS-åpen som inneholder både DBCS-data og SBCS-data, fordi du kan bruke et prosenttegn (%) til å hoppe oer begge typer data. LIKE- og NLIKE-mønster (ikke lik) for DBCS-bare: Dette mønsteret som inneholder bare dobbeltbytetegn, kan brukes på alle DBCS-felt i parentes, men ikke for et felt a typen DBCS-grafisk. Start mønstret med et skiftuttegn og aslutt det med et skiftinntegn. Bruk DBCS-prosenttegnet (%%) for å hoppe Kapittel 7. Velge poster 101

114 oer tegn eller ingen tegn. Bruk DBCS-understrekingstegnet ( ) for å oppgi at et hilket som helst dobbeltbytetegn kan brukes i denne posisjonen. Sel om LIKE-mønstre inneholder bare dobbeltbytetegn, kan det teste felt a typen DBCS-åpen som inneholder både dobbeltbytetegn og alfanumeriske data, fordi et %%-tegn kan hoppe oer begge typer data. LIKE- og NLIKE-mønster (ikke lik) for DBCS-åpen: Dette mønsteret som inneholder både DBCS- og SBCS-data, kan bare brukes for felt a typen DBCS-åpen. Prosenttegnet (%) hopper oer SBCS-tegn eller dobbeltbytetegn eller ingen i det hele tatt. Prosenttegnet oerser skiftut- og skiftinntegn. DBCS-prosenttegnet (%%) irker på samme måte som standard prosentegn (%). Understrekingstegnet (_) representerer ett SBCS-tegn. Det representerer ikke et dobbeltbytetegn, skiftut- eller skiftinntegn. DBCS-understrekingstegnet ( ) representerer ett dobbeltbytetegn. Det kan ikke representere et alfanumerisk tegn, skiftut- eller skiftinntegn. LIKE- og NLIKE-mønster (ikke lik) for DBCS-grafisk: Dette mønsteret som inneholder bare dobbeltbytetegn, kan bare brukes for et felt a typen DBCS-grafisk. Du må sette en stor eller liten G foran enkeltanførselstegnet for et testmønster for et felt a typen DBCS-grafisk. Innen enkeltanførselstegnene må mønsteret begynne med et skiftuttegn og slutte med et skiftinntegn. Bruk DBCS-prosenttegnet (%%) for å hoppe oer tegn eller ingen tegn. Bruk DBCS-understrekingstegnet ( ) for å oppgi at et hilket som helst dobbeltbytetegn kan brukes i denne posisjonen. Eksempler: I eksemplene nedenfor representerer %% DBCS-prosenttegnet, DBCS-understrekingstegnet, s/o skiftuttegnet og s/i skiftinntegnet, og et par med samme SBCS-tegn, for eksempel DD, representerer ett enkelt DBCS-tegn. Eksempel 1: DBCSFLT1 LIKE 's/o DD %%HH%%s/i' Eksempel 1 elger bare poster der det andre tegnet i feltet DBCSFLT1 er DD, det første og tredje tegnet er dobbeltbytetegn og minst ett tegn fra det fjerde til det siste er HH. Denne testen kan brukes for alle DBCS-felt i parentes som består a minst 10 tegn. Testen kan også brukes for felt a typen DBCS-grafisk ed at du setter en G foran testmønsteret, slik: G's/o DD %%HH%%s/i' His DBCSFLT1 er et felt a typen DBCS-åpen, kan testen elge data som har alfanumeriske tegn, for eksempel s/oxxddmms/ianns/ogghhs/i der DBCS-prosenttegnet hopper oer både dobbeltbytetegn og alfanumeriske tegn før HH. Eksempel 2: DBCSFLT2 LIKE 's/o%% %%s/i' Eksempel 2 elger bare poster der feltet DBCSFLT2 inneholder minst ett dobbeltbytetegn. Du kan bruke DBCS-understrekingstegnet ( ) for et dobbeltbytetegn, men ikke for et alfanumerisk tegn. Verdien %_% elger poster som inneholder minst ett alfanumerisk tegn. Verdien s/o s/i elger poster som inneholder bare dobbeltbytetegn i et felt som består a ti tegn. Eksempel 3: DBCSFLT3 LIKE 's/oyy%%s/i A_o' Eksempel 3 elger alle poster der feltet DBCSFLT3 begynner med dobbeltbytetegnet YY og slutter med alfanumeriske tegn der det første er et blanktegn, det andre er A, og det fjerde er o. Denne testen elger for eksempel feltene s/oyys/i Amo, s/oyyzzxxs/imary Abo, og s/oyys/iabcs/ottwws/im Aro. Det har ingen ting å si at prosenttegnet mellom dobbeltbytetegnet og de alfanumeriske tegnene i erdien er et DBCS-prosenttegn. Disse to erdiene er lik den som ble brukt: s/oyy%s/i A_o og s/oyy%%s/i% A_o. His testmønsteret består a to enkeltanførselstegn alene ('' eller G''), eller his det er bare DBCS-skiftuttegn og -skiftinntegn som står i enkeltanførselstegn ('s/os/i' eller G's/os/i'), blir testmønsteret behandlet som en tom streng. Disse mønstrene elger poster der feltet inneholder en tom streng. 102 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

115 Bruke flere sammenlikningstester Når du skal bruke flere sammenlikningstester, må du fortelle Query hordan de skal kombineres. Det gjør du i kolonnen AND/OR. De to kombinasjonstypene er AND-kombinasjoner OR-kombinasjoner His du ikke oppgir noe i kolonnen AND/OR mellom sammenlikningene, går Query ut fra at du skal bruke AND. Alle sammenlikningene som blir kombinert med AND, må ære sanne for at posten skal elges a den sammenlikningsgruppen. His du for eksempel skal hente ut alle postene som omhandler kunder med etternanet 'Larsen' som bor i Oslo, må du bruke AND: Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ETTERNAVN EQ 'Larsen' AND BY EQ 'Oslo' Slutt KONTONR GATEADR KRGRENSE MÅNED FIRMA POSTNR SALDO ÅR FORNAVN BY FORFALL MELLOMNAVN LAND DATOBET ETTERNAVN TELEFONNR DATO Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Sel om dette eksempelet iser AND i kolonnen AND/OR, er det ikke påkred å skrie noe her. (His kolonnen AND/OR er tom, går Query ut fra at det er en AND-kombinasjon.) Sammenlikninger som er knyttet sammen med en eller flere kombinasjoner med AND, blir betraktet som en gruppe. Den andre måten å knytte sammen sammenlikninger på, er å bruke OR. Det il si at en eller flere a sammenlikningene (eller grupper med sammenlikninger) må ære sanne for at posten skal elges ut. Fordi Query går ut fra at kombinasjonene er a typen AND med mindre du oppgir noe annet, må du oppgi OR i kolonnen AND/OR når du ønsker en OR-kombinasjon. His du for eksempel skal elge poster der etternanet er Kongsbakk eller kredittgrensen er større enn eller lik kr 5 000, må du bruke en OR-kombinasjon: Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ETTERNAVN EQ 'Kongsbakk' OR KRGRENSE GE 5000 Kapittel 7. Velge poster 103

116 His du il begrense ytterligere hilke poster du skal ha med i rapporten, kan du bruke AND- og OR-kombinasjoner sammen. I eksempelet nedenfor elger du ut poster for kunder som har sendt inn bestillinger fra noember 1986 til januar Legg merke til at numeriske konstanter representerer månedene. Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') MÅNED LIST AND ÅR EQ 86 OR MÅNED EQ 1 AND ÅR EQ 87 På utskriften ser eksempelet oenfor slik ut: (MÅNED LIST 11,12 AND ÅR EQ 86) OR (MÅNED EQ 1 AND ÅR EQ 87) Fordi det kan ære forirrende å bruke både AND og OR, bør du trykke på F5 for å se på rapporten og forsikre deg om at sammenlikningene irker slik de skal. His du skal arbeide med AND- og OR-kombinasjoner som er kompliserte, bør du se nøye på sammenlikningene for å kontrollerer om du muligens kan bruke færre kombinasjoner og fremdeles få frem de samme postene. Nedenfor ser du et eksempel på to forskjellige måter å elge ut poster på for kunder på Lyngøy som har en saldo på mellom 900 og 1000 kroner i 1986 eller Den første metoden tar i bruk både AND- og OR-kombinasjoner. Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') SALDO RANGE AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR EQ 86 OR SALDO RANGE AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR EQ 87 På utskriften ser eksempelet oenfor slik ut: (SALDO RANGE 900,1000 AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR EQ 86) OR (SALDO RANGE 900,1000 AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR EQ 87) I den andre testen brukes LIST-testen og AND-kombinasjoner. Den elger ut de samme postene, men kreer færre linjer og er enklere å lese: 104 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

117 Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') SALDO RANGE AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR LIST Slutt På utskriften ser eksempelet oenfor slik ut: (SALDO RANGE 900,1000 AND BY EQ 'Lyngøy' AND ÅR LIST 86,87) Merk: CCSIDer kan påirke hordan poster blir algt ut. Under CCSIDer og postutelgelsestester på side 258 finner du opplysninger om CCSIDer og hordan de påirker postutelgelse. Tilføye og fjerne sammenlikninger På den øerste haldelen a skjermbildet Velge poster kan du bare se seks sammenlikninger om gangen. Du kan bruke blatastene for å få frem flere linjer etter den siste du skre inn. Når du har oppgitt flere enn seks sammenlikninger, kan du bruke blatastene (Page Up) for å få frem dem du har oppgitt lenger oppe. His du skal tilføye en ny sammenlikning mellom to a dem som allerede står der, kan du trykke på F9 for å sette inn en tom linje der du har beho for den, slik at du ikke behøer å skrie inn alt på nytt. Den nye linjen blir lagt inn etter den linjen som markøren ar plassert på da du trykte på F9. Du kan også trykke på F9 i stedet for blatastene for å legge inn nye linjer for sammenlikninger. His du ombestemmer deg m.h.t til en sammenlikning og il fjerne den fra gruppen, bruker du ganske enkelt mellomromstasten eller Field Exit for å blanke den ut. His du ombestemmer deg og ønsker å slette alle sammenlikningene, kan du trykke på F12 (Abryt). Da blir alt det du har skreet inn på skjermbildet Velge poster, oersett. His du har blanket ut en linje eller to og står på den siste tomme linjen du har og trenger flere, kan du trykke F20 for å omorganisere linjene. Query flytter de blanke linjene til slutten a sammenlikningene. Du får se de første seks linjene på skjermbildet og må bruke bla-tastene for å komme til de tomme linjene eller til stedet du il sette inn en ny linje. His du slipper opp for plass, men ikke har noen tomme linjer du kan bruke, må du organisere sammenlikningene på en annen måte slik at de ligger under grensen på 100. Velge poster for en ahengig kolonneliste i OfficeVision En ahengig spørring blir brukt til samkjøre tekst og data for å knytte en kolonneliste til et standardbre i OfficeVision. Denne typen spørring kan bare brukes til dette ene formålet. Du kan ikke ise eller skrie ut en rapport med en ahengig spørring. I Eksempel på samkjøring a en ahengig kolonneliste på side 106 blir en ahengig spørring brukt til å skrie ut et standardbre til kundene, med en oersikt oer det de har kjøpt i løpet a året. Det som er spesielt med en ahengig spørring, er skjermbildet Velge poster. En eller flere a erdiene på dette skjermbildet har et kolon foran feltnanet, slik: KUNDENA EQ :NAVN Kolon oppgir at spørringen er ahengig. Det oppgir også at feltet NAVN, ds. den ahengige erdien, ligger i en annen spørring eller fil (dera nanet ahengig). His du trykker på Enter på skjermbildet Velge poster når det inneholder et kolon, får du frem skjermbildet Oppgi kalifikatorer for ahengig erdi. På dette Kapittel 7. Velge poster 105

118 skjermbildet kan du oppgi nanet på filen eller spørringen som inneholder den ahengige erdien, biblioteket eller filen som filen eller spørringen oppbeares i, og his den ahengige erdien ligger i en fil, nanet på komponenten. Eksempel på samkjøring a en ahengig kolonneliste Et firma sender ut bre til kunder som har en kredittgrense på mer enn Hert bre skal inneholde en liste oer arene kunden har kjøpt og prisene på dem. Dokumentet begynner med Til: etterfulgt a en instruksjon for likelydende dokumenter for kundens nanefelt. Dette nanefeltet, NAVN, er hentet fra en spørring kalt SPR1 i biblioteket KUND. (SPR1 er basert på kredittinformasjonsfilen, KUN89. SPR1 elger bare ut poster som har en kredittgrense på mer enn 5000 kroner.) I sele breet ser du linjen Dette har du kjøpt: Under denne linjen er det kolonnelisteinstruksjoner for to felt, en for aretype og en for pris. Begge instruksjonene refererer til SPR2 som ligger i biblioteket KUND. På det tilhørende skjermbildet Velge poster har SPR2 sammenlikningen KUNNAVN EQ :NAVN. KUNNAVN er nanefeltet i filen som inneholder en kundeliste som blir brukt i SPR2. På det tilhørende skjermbildet Oppgi kalifikatorer for ahengig erdi, oppgir SPR2 at feltet NAVN ligger i spørringen SPR1, som også ligger i biblioteket KUND. Det blir laget ett bre for her post som blir algt ut a SPR1, ds. for her kunde som har en kredittgrense på oer 5000 kroner. Breet blir adressert til kunden med nanet som står i feltet NAVN i denne posten. Det kan ære enklere å forstå hordan en ahengig erdi irker ed å illustrere det med et bre, for eksempel breet til J.S.Andersen. For dette breet er sammenlikningen KUNNAVN EQ :NAVN i realiteten KUNNAVN EQ 'J. S. Alison'. For her post i kundelisten der KUNNAVN har erdien J.S. Andersen blir aretype og pris satt inn i breet. I breet kan det ære oppført flere aretyper og priser. His kunden ikke har kjøpt noe, blir det ikke sendt noe bre. Denne instruksjonen gjelder for likelydende dokumenter og refererer til spørringen QRY1 i biblioteket CUST. Til: &NAVN Takk for handelen. Mange a åre kunder setter pris på en årsoersikt. Dette har du kjøpt i år: Varetype Pris &ITEM &PRICE Begge disse instruksjonene er kolonnelister og refererer til spørringen QRY2 i biblioteket CUST. RBAF Når breet blir skreet ut, ser det slik ut: 106 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

119 Til: J. S. Andersen Takk for handelen. Mange a åre kunder setter pris på en årsoersikt. Dette har du kjøpt i år: Varetype Pris Håndkle 7.00 Vaskeklut 2.50 Såpeskål 2.99 RBAF Nedenfor følger en urdering a dette eksempelet: Instruksjonen for likelydende dokumenter, &NAME, og den ahengige erdien, NAVN (fra SPR1 i biblioteket KUND) refererer til den samme spørringen, SPR1. Den ahengige erdien blir brukt til å sammenlikne nanefeltene fra to filer, kredittfilen og kundefilen. Generelt kan det sies at feltnanene kan ære forskjellige (NAVN og KUNNAVN) eller like. Men feltene må alltid ære sammenliknbare. Du kan for eksempel ikke sammenlikne feltene his et begynner med fornan og et annet begynner med etternan. Feltet NAVN blir brukt både som instruksjon for likelydende dokumenter og som del a den ahengige erdien. Det er ikke nødendig. Den ahengige sammenlikningen kunne ha sammenliknet for eksempel kundenumre i stedet for nan. His breene skulle adresseres til alle kundene i kundefilen KUN89, ille instruksjonen for likelydende dokumenter NAVN henise til filen KUN89 i stedet for spørringen SPR1, og den ahengige sammenlikningen ille ære KUNNAVN EQ :NAVN. I dette tilfellet ille SPR2 ære nødendig, men ikke SPR1. SPR1 kan kjøres som en anlig spørring, men det kan ikke SPR2 fordi den har en ahengig erdi. Regler og retningslinjer for samkjøring a likelydende dokumenter med ahengige kolonnelister Dette er en liste oer regler og retningslinjer for flere dokumenter med ahengig kolonneliste. Noen a kolonnelisteinstruksjonene må henise til en spørring som inneholder en ahengig erdi. Instruksjoner for kolonnelister kan ikke henise til flere spørringer som inneholder en ahengig erdi i samme dokument. Du må ha minste n instruksjon for likelydende dokumenter foran alle ahengige instruksjoner for kolonnelister. De ahengige erdiene i spørringen må henise til den samme filen eller spørringen som instruksjonen for likelydende dokumenter heniser til. Et dokument som inneholder instruksjoner for ahengige kolonnelister kan også inneholde faste data og anlige instruksjoner for kolonnelister (ds. instruksjoner for kolonnelister som ikke er tilpasset). Spørringen det refereres til i en ahengig erdi, kan ikke sel inneholde en ahengig erdi. Du kan bruke en spørring med en ahengig erdi bare for tekstinstruksjoner i kolonnelister. På skjermbildene Arbeide med spørringer eller Aslutte samkjøring a data/tekst, må du bare elge alternati 7 (Kolonnelister) for en spørring med en ahengig erdi, ikke alternatiene 6 eller 8. Du må lagre en spørring med en ahengig erdi slik at du senere kan bruke denne spørringen i dokumenter i OfficeVision. Du kan ikke kjøre spørringen uten å behandle dokumentet som skal bruke dataene. Dette betyr at du ikke kan trykke på F5 for å se på en rapport, men du kan trykke F13 for å se på oppsettet. Kapittel 7. Velge poster 107

120 Du bør kontrollere nøye de nanene du skrier i kolonnen Verdi på skjermbildet Velge poster, når du bruker en ahengig erdi, fordi eentuelle feil blir ikke funnet før spørringen skal brukes i OfficeVision. 108 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

121 Kapittel 8. Velge sorteringsfelt Dette kapittelet beskrier hordan du elger sorteringsfelt for å styre hordan dataene blir ordnet i resultatet a spørringen. I Query blir sorteringsfelt brukt til å sortere poster i en bestemt rekkefølge. His du ønsker å bruke en kundefil til å få frem en liste oer alle kundene hor de står oppført i en oppgitt rekkefølge, for eksempel alfabetisk på etternan og deretter by, eller alfabetisk først på by og deretter etternan, må du oppgi ett eller flere sorteringsfelt for å forsikre deg om at resultatet blir som du ønsker. La Query/400 agjøre rekkefølgen a postene Du kan la Query hente dataene direkte fra databasen og legge dem i spørringen uten å sortere dem. His rekkefølgen på dataene i rapporten ikke er iktig, behøer du ikke å elge sorteringsfelt. Når du kjører en spørring som du ikke har oppgitt sorteringsfelt for, kan ikke rekkefølgen som postene hentes i, garanteres. His rekkefølgen er iktig, må du definere et sorteringsfelt i spørringen. Du må ha en grundig kunnskap om databaser, inkludert filtyper og tilgangsbaner, his du skal kunne forutse rekkefølgen på dataene i resultatet. Merk: Når du elger en logisk fil som du skal bruke sammen med Query eller DB2 UDB for iseries uten at du oppgir et sorteringsfelt, kan du få uentede resultater. Det er mulig du ikke il kunne se det logiske oppsettet a den fysiske filen. His du ikke har oppgitt Velge sorteringsfelt på skjermbildet Definere spørringen, får du ikke frem skjermbildet Velge sorteringsfelt når du arbeider med definisjonen a spørringen, og dataene blir ikke sortert når du kjører spørringen. His du derimot har oppgitt Velge sorteringsfelt på skjermbildet Definere spørringen, får du frem dette skjermbildet når du arbeider med spørringen. Trykk på F12 (Abryt) for å komme tilbake til det forrige skjermbildet, his du ombestemmer deg og ikke ønsker å elge sorteringsfelt. (Det du eentuelt har skreet inn på skjermbildet, blir oersett.) Hordan du elger sorteringsfelt På skjermbildet Velge sorteringsfelt (ist nedenfor) elger du de sorteringsfeltene du ønsker ed å oppgi et tall i kolonnen Sort-prio. Du kan elge opptil 32 sorteringsfelt fra listen. (Listen på dette skjermbildet iser bare de feltene som ble algt på skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge. His du ikke algte noen felt der, blir alle feltene ist.) Den totale lengden på alle sorteringsfeltene må ikke oerstige tegn (ds. at his du legger sammen lengdene på alle sorteringsfeltene, kan ikke totalsummen oerstige tegn). I henhold til de tallene du har oppgitt for de forskjellige sorteringsfeltene lager Query en rekkefølge. Du kan bruke alle tall fra 0 til 999, bruk laeste tall for feltet som skal ha høyeste prioritet. His du for eksempel bruker tallene 10, 20, 30 os., er det enkelt å føye til et nytt sorteringsfelt senere. Du kan også oppgi om du il at sorteringsfeltene skal sorteres i stigende eller synkende rekkefølge, ed å skrie A (for stigende) eller D (for synkende) i kolonnen A/D. (His du ikke fyller ut kolonnen A/D, blir dataene sortert i stigende rekkefølge.) Copyright IBM Corp. 2000,

122 Velge sorteringsfelt Skri sorteringsprioritet (0-999) og A (stigende) eller D (synkende) for nan på opptil 32 felt, og trykk på Enter. Sortprio A/D Felt KONTONR 30 _ INIT 20 _ ETTERNAVN GATEADR POSTNR BY LAND 10 D KRGRENSE Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F20=Omnummerer F24=Flere taster Når du trykker på Enter etter at du har skreet inn numrene for prioritet, omorganiserer Query feltene på skjermbildet i denne rekkefølgen: His du algte feltene på skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge, kommer de frem i denne rekkefølgen: 1. Alle sorteringsfeltene du eentuelt har algt tidligere på dette skjermbildet, i den rekkefølgen du har oppgitt. 2. Felt som er algt ut for spørringen, men ikke som sorteringsfelt. Disse feltene blir satt opp i den rekkefølgen de ble oppgitt på skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge. His du ikke algte noen felt på skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge, blir feltene på dette skjermbildet ist i denne rekkefølgen: 1. Alle sorteringsfeltene du eentuelt har algt tidligere på dette skjermbildet, i den rekkefølgen du har oppgitt. 2. Eentuelle felt som er definert for denne spørringen, men som ikke er algt. 3. Alle andre felt i den rekkefølgen de har i postformatdefinisjonene for de utalgte filene. Felt fra den første filen, er satt opp først, deretter feltene i den andre filen, os. Query iser meldingen Trykk på Enter for å bekrefte. slik at du har en mulighet til å gå gjennom sorteringsfeltene og endre dem his du har beho for det. For å fjerne et sorteringsfelt blanker du bare ut nummeret foran feltnanet. Det er ikke nødendig å omnummerere de andre feltene. For å endre prioriteten a sorteringsfeltene behøer du bare å endre numrene. His du foretar endringer, må du trykke på Enter på nytt. Da får du frem en endret liste oer feltnanene. Sorteringsfeltene står først, i den rekkefølgen du har oppgitt, etterfulgt a de andre feltene du har algt. His du ønsker å omnummerere feltene med en økning på 10 (10, 20, 30 os), trykker du F20. Når du er sikker på at sorteringsfeltene er riktige, trykker du Enter en gang til for å aslutte alg a sorteringsfelt. Nedenfor ser du et eksempel på hordan du kan oppgi sorteringsprioritet. 110 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

123 Tenk deg at du er økonomisjef i den norske adelingen a et internasjonalt postordrefirma og du ønsker en rapport oer kundenan og -adresser som er organisert slik: Kundene som har høyeste kredittgrense, skal stå først, deretter de med nest høyest kredittgrense, os. His to eller flere kunder har samme kredittgrense, skal kundene føres opp etter by. Byene og deretter kundene i her enkelt by skal stå i alfabetisk rekkefølge. For å få den rekkefølgen du ønsker, elger du kredittgrense (KRGRENSE) i synkende rekkefølge som første sorteringsfelt, det andre sorteringsfeltet er by (BY), det tredje sorteringsfeltet er etternan (ETTERNAVN) og det siste er fornan (INIT). Da kan du fylle ut skjermbildet Velge sorteringsfelt slik: Velge sorteringsfelt Skri sorteringsprioritet (0-999) og A (stigende) eller D (synkende) for nan på opptil 32 felt, og trykk på Enter. Sortprio A/D Felt Tekst Len Des KONTONR Kontonummer 6 40 _ INIT Kundens initialer (fornan og mellomnan) 2 30 _ ETTERNAVN Kundens etternan 20 GATEADR Gateadresse 20 POSTNR Postnummer 4 20 _ BY Bynan D KRGRENSE Kundens kredittgrense 7 2 F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F20=Omnummerer F24=Flere taster Slutt Legg merke til at det står en D i kolonnen A/D for feltet KRGRENSE. Feltene BY, ETTERNAVN og INIT blir sortert i stigende rekkefølge (som du har bedt om). Legg også merke til at dette skjermbildet inneholder tilleggsopplysninger om hert felt og lengde og antall posisjoner for hert felt. Mens du elger sorteringsfelt, kan du trykke på F11 for å eksle mellom bare å ise nanene på feltene eller å ise både nanene og tilleggsopplysningene. His du il ite mer om hordan du bruker F11, kan du lese asnittet Bruke F11 for å ise tilleggsinformasjon på side 20. Når du har trykt på Enter, får du frem skjermbildet Velge sorteringsfelt på nytt, men denne gangen er de feltene som har høyest prioritet, ført opp først i den oppgitte rekkefølgen. Feltene som ikke er oppgitt som sorteringsfelt, er flyttet nederst på listen. Kapittel 8. Velge sorteringsfelt 111

124 Velge sorteringsfelt Skri sorteringsprioritet (0-999) og A (stigende) eller D (synkende) for nan på opptil 32 felt, og trykk på Enter. Sortprio A/D Felt Tekst Len Des 10 D KRGRENSE Kundens kredittgrense A BY Bynan A ETTERNAVN Kundens etternan A INIT Kundens initialer (fornan og mellomnan) 2 KONTONR Kontonummer 6 GATEADR Gateadresse 20 POSTNR Postnummer 4 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F20=Omnummerer Legg merke til at fordi du lot kolonnen A/D stå åpen i feltene BY, ETTERNAVN og INIT, setter Query inn en A for å ise at programmet sorterer i stigende rekkefølge. Resultatet a dette eksempelet er en rapport som likner denne: Konto- Etter- Gate- Post- Kredittnummer Init nan adresse nummer By grense CA Johnsen Bergen 10000, GF Abrahamsen Oslo 10000, NO Thomassen Oslo 10000, JS Andersen Oslo 8000, EJ Henningsen Oslo 8000, MA Brun Bergen 7000, OS Tyberg Bergen 6500, MA Dal Oslo 6500, BJ Holmen Bodø 1500, CE Vik Hamar 1500, LL Vike Molde 1000, RS Stenersen Alta 500, AC Jonsen Bergen 500, JS Jonsen Bergen 500,00 De høyeste kredittgrensene (10000,00) står øerst på listen, etterfulgt a den nest høyeste os. Innenfor her gruppe med kredittgrenser blir postene ført opp alfabetisk etter etternan (for eksempel Brun og Tyberg i Bergen og Dal og Henningsen i Oslo). His to eller flere kunder har samme etternan, bor i samme by og har samme kredittgrense, blir rekkefølgen agjort a initialene for fornan og mellomnan (for eksempel AC Jonsen og JS Jonsen i Bergen). Andre hensyn Numeriske felt blir sortert etter aritmetisk erdi. 112 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

125 SBCS-tegndata i felt a typen SBCS, DBCS-åpen og DBCS-enten, blir sortert etter den heksadesimale representasjonen til tegnene. His du il ite mer om rangfølger, kan du slå opp i Kapittel 9. Velge rangfølge. DBCS-tegnfelt blir sortert etter den binære representasjonen til dataene. Rangfølge blir ikke brukt i DBCS-tegnfelt. UCS2-grafikkdata blir sortert etter den heksadesimale representasjonen til dataene. Rangfølge blir ikke brukt i UCS2-grafikkfelt. Dato-, klokkeslett- og systemtidfelt sorteres i kronologisk rekkefølge. For alle datatyper blir nullerdier sortert til slutt his sorteringen er i synkende rekkefølge og ises med en tankestrek (-), for eksempel felt1 erdi post 1 B 3 A 2 nullerdi 4 nullerdi Slik ser den sorterte rapporten ut: A B - - Kapittel 8. Velge sorteringsfelt 113

126 114 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

127 Kapittel 9. Velge rangfølge Dette kapittelet forklarer hordan du elger rangfølgen som skal brukes i spørringen. Rangfølgen blir brukt i forbindelse med bestemte operasjoner (for eksempel sortering, sammenlikning og ealuering) der SBCS-tegndata i tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen og DBCS-enten blir brukt. En rangfølge tildeler en prioritet til alle alfanumeriske tegn og spesialtegn slik at programmet et hordan det skal utføre operasjoner på SBCS-tegnfelt og konstanter. Rangfølgen blir bare brukt for SBCS-tegndata i felt a typen SBCS, DBCS-åpen og DBCS-enten. Den brukes ikke for numeriske data eller for data a typen dato, klokkeslett, systemtid, DBCS-bare, DBCS-grafikk eller UCS2-grafikk. Merk: For å oppnå det resultatet du il ha, uahengig a den heksadesimale representasjonen a tegn i dataene, blir CCSIDer (ID for kodet tegnsett) lagret med rangfølge når du lagrer dem. His du il ite mer om CCSIDer og hordan de påirker rangfølgen du har algt, kan du slå opp i CCSIDer og rangfølger på side 253. La Query/400 elge en rangfølge His du ikke har skreet 1 ed siden a Velge rangfølge på skjermbildet Definere spørringen, bruker Query/400 standard rangfølge. His du ikke har lagret noen standarderdi for rangfølge, blir heksadesimal rangfølge brukt for nye spørringer. Oppgi standard rangfølge Vanligis brukes den samme rangfølgen for alle spørringer. De fleste brukere trenger bare norsk rangfølge. His du elger alternatiet Velge rangfølge på skjermbildet Definere spørringen når du lager eller endrer en spørring, og lagrer denne rangfølgen som standard i spørreprofilen, kan alle spørringene bruke denne rangfølgen uten at du behøer å oppgi det her gang. (Det betyr ikke at du må bruke den samme rangfølgen for alle definisjonene a spørringer. Det betyr bare at his du har lagret dette alternatiet, behøer du ikke å elge alternatiet Velge rangfølge for her spørring du lager, men bare his du il bruke en annen rangfølge.) Når du har algt den rangfølgen du ønsker på skjermbildet Velge rangfølge, kan du lagre alget som standarderdi i spørreprofilen ed å trykke F23 (Lagre som standard), mens du fremdeles har skjermbildet fremme på skjermen. His du il definere rangfølgen sel (alternati 3 på skjermbildet Velge rangfølge), kan du lagre rangfølgen som standard ed å trykke F23 på skjermbildet Definere rangfølge. CCSIDen til rangfølgen, som er den samme som CCSIDen til jobben, blir lagret sammen med profilen. Formålet med rangfølgen En rangfølge agjør hilke tegn som skal komme foran andre når det utføres en operasjon for tegnfelt. Det kan ære å elge poster kombinere filer sortere poster beregne minimums- og maksimumserdier i et felt agjøre når det forkommer rapportbrudd Copyright IBM Corp. 2000,

128 Å oppgi rangfølge il si å legge postene i en bestemt rekkefølge, eller kontrollere at rekkefølgen er riktig. I Query/400 gjelder rangfølgen bare for SBCS-tegndata i felt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten, ikke for numeriske felt, dato-, klokkeslett- eller systemtidfelt eller felt a typen DBCS-bare eller DBCS-grafikk. Du kan elge norsk rangfølge, oppgitt a Query/400 definere din egen rangfølge elge en konerteringstabell som er opprettet a CRTTBL-kommandoen (lage tabell), fra et a bibliotekene elge en a sorteringsrekkefølgene som følger med systemet. For alle språkene det er støtte for, har systemet en tabell der tegnene har forskjellig prioritet, og en annen tabell der tegnene har samme prioritet. His du ikke elger en annen rangfølge, brukes den samme rangfølgen som for de heksadesimale erdiene som representerer tegnene. Rangfølge og CCSIDer Du kan definere en annen rangfølge ed å tildele et sekensnummer for hert tegn i en liste. Etter omnummerering i steg på 10 med start fra 64 ( 40 X), blir nummeret lagret i tabellposten på en byte i den posisjonen som samsarer med den numeriske erdien til den heksadesimale representasjonen a tegnet. Du kan bruke den heksadesimale representasjonen senere til å hente tilbake prioriteten slik at du kan sammenlikne data. En CCSID blir lagret med en rangfølge slik at den kan konerteres og brukes i et annet kodesett. Å konertere en rangfølge il si å ordne numrene i tabellen slik at hert tegn får den riktige prioriteten. Hordan rangfølgen irker inn på Query/400 I flere a definisjonstrinnene i Query/400 brukes den algte rangfølgen for å agjøre det endelige resultatet når spørringen blir kjørt. Rangfølgen blir brukt når du kombinerer filer ed å sammenlikne et tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten i en fil med et tegnfelt i en annen fil ed hjelp a testene EQ (lik) NE (ulik) GT (større enn) LT (mindre enn) GE (større enn eller lik) LE (mindre enn eller lik) bruker sammenlikningstestene EQ, NE, GT, LT, GE, LE, LIKE, NLIKE, LIST, NLIST eller RANGE til å elge poster på grunnlag a erdier i tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten Merk: Query/400 bruker ikke rangfølge til sammenlikninger a typen EQ, NE, LIST, NLIST, LIKE eller NLIKE, eller for SBCS-tegn i DBCS-felt og konstanter, når alget Bruke rangfølge for alle sammenlikninger a tegn er satt til Nei (standarderdi for spørringer i utgaer tidligere enn ersjon 2, utgae 3) på skjermbildet Oppgi behandlingsalg. oppgir sorteringsfelt for et tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten definerer minimums- og maksimumserdier for tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten definerer rapportbrudd for tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten 116 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

129 Hordan du elger en rangfølge Når du skal elge en rangfølge, må du forstå hordan dataene er representert i filene. His du for eksempel har både store og små SBCS-tegn i tegnfelt, må du bestemme om begge typer skal behandles likt. Når du har agjort det, kan du elge den rangfølgen som gir de resultatene du ønsker, eller du kan definere din egen rangfølge. Velge rangfølge Den algte rangfølgen il bli benyttet med tegnfelt ed sortering, alg a poster, kombinering a filer, når du skal finne minimums- og maksimumserdier og til å agjøre når det har forekommet et styrt abrudd. Velg og trykk på Enter. Velge rangfølge =Heksadesimal 2=QUERY/400 Norsk 3=Definere rangfølge 4=Konerteringstabell 5=Systemets sorteringsrekkefølge For alg 4=Konerteringstabell: Tabell..... Nan, F4 for liste Bibliotek.... Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F17=Jobbrekkefølge F24=Flere taster Bruke heksadesimal rangfølge Heksadesimal rangfølge er standard. Alle tegn (alfanumeriske tegn og spesialtegn) i tegnsettet til en CCSID blir tildelt en heksadesimal erdi. Tegnene og de tilhørende heksadesimale erdiene kalles et kodesett. Et kodesett blir ist i en 16 x 16-matrise slik du ser i tabell 3. Tabell 3. Eksempel på oppsettet i en kodesettabell. Verdien i enstre kolonne er første haldel a den heksadesimale erdien. Verdien oer her kolonne er annen haldel a den heksadesimale erdien. Liten a i denne tabellen har erdien 81 X og stor A har erdien C1 X. Dette er bare et eksempel. En irkelig tabell inneholder alle bokstaer og spesialtegn A B C D E F 8 a 9 A B C A Kapittel 9. Velge rangfølge 117

130 Tabell 3. Eksempel på oppsettet i en kodesettabell (fortsettelse). Verdien i enstre kolonne er første haldel a den heksadesimale erdien. Verdien oer her kolonne er annen haldel a den heksadesimale erdien. Liten a i denne tabellen har erdien 81 X og stor A har erdien C1 X. Dette er bare et eksempel. En irkelig tabell inneholder alle bokstaer og spesialtegn. D E F A B C D E F Når du bruker en heksadesimal rangfølge, blir tegnene i kodesettabellen sortert etter stigende heksadesimale erdier. En a fordelene ed heksadesimal rangfølge er at den skiller mellom store og små bokstaer. Slik er den heksadesimale rangfølgen for CCSID 37 (standard for engelsk språk): blanktegn forskjellige spesialtegn, for eksempel. +&%) a-r (tilde) s-z { A-I } J-R \ S-Z 0-9 His du il se hordan en heksadesimal rangfølge ser ut, kan du elge alternati 3 (Definere en rangfølge) på skjermbildet Velge rangfølge og trykke på Enter. Da får du frem skjermbildet Definere rangfølge. His du nå trykker på F14 (Heksadesimal rangfølge), iser Query/400 tegnene med tilhørende sekensnumre i heksadesimal rangfølge. Alle tegn med heksadesimal erdi mellom 40 X og FE X er med på listen. Bruk blatastene til å bla gjennom hele listen. Trykk på F11 his du ønsker å se den heksadesimale erdien for hert tegn i kolonnen Heks. Bruk F12 for å komme tilbake til skjermbildet Velge rangfølge. His du elger heksadesimal rangfølge, kan minimums- og maksimumserdiene som er lagret i et resultat med bare utregninger i en databasefil, ære forskjellig fra de samsarende erdiene i en rapport som du har skreet ut, eller som du iser på skjermen. Dette kan skje sel om jobbens CCSID er den samme som blir brukt til å kjøre spørringen. Dette skjer bare his erdier i et minimums- eller maksimumsfelt blir konertert til jobb-ccsiden for å bli skreet ut eller ist på skjermen. Bruke norsk rangfølge Det kan ære lurt å bruke den norske rangfølgen som er definert i Query/400, slik at dataene blir sortert på en hensiktsmessig måte. I Norge blir det brukt norsk rangfølge (i tillegg til heksadesimal). Med norsk rangfølge blir SBCS-tegndataene sortert på en annen måte enn ed heksadesimal rangfølge fordi tegnene har andre sekensnumre. Når du bruker norsk rangfølge, blir tegnfelt som begynner med liten a eller stor A, sortert sammen fordi tegnene har samme sekensnummer i rangfølgen. His flere SBCS-tegn har samme sekensnummer, blir de sortert sammen. 118 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

131 Den norske rangfølgen blir ikke lagret i definisjonen a spørringen. His du lagrer en spørring og bruker den på et system som benytter et annet språk, brukes rangfølgen for det andre språket. His du il lagre hilket språk som er brukt for rangfølgen, elger du alternati 3 (Definere rangfølge) på skjermbildet Velge rangfølge og trykker F15. Definere din egen rangfølge Det er mulig at du ønsker å definere din egen rangfølge slik at dataene blir sortert slik du ønsker. Du har for eksempel et tosifret felt for kundenummer som har oersteget maksimumserdien på 99, og postene i dette feltet etter 99 er alfabetiske (A1, A2, os.). Du il at de alfabetiske postene skal sorteres slik at de kommer etter de numeriske. Det gjør du ed å definere din egen rangfølge. Når du skal definere din egen rangfølge, skrier du et 3-tall i feltet Velge rangfølge på skjermbildet Velge rangfølge og trykker på Enter. Velge rangfølge Den algte rangfølgen il bli benyttet med tegnfelt ed sortering, alg a poster, kombinering a filer, når du skal finne minimums- og maksimumserdier og til å agjøre når det har forekommet et styrt abrudd. Velg og trykk på Enter. Velge rangfølge =Heksadesimal 2=QUERY/400 Norsk 3=Definere rangfølge 4=Konerteringstabell 5=Systemets sorteringsrekkefølge Skjermbildet Definere rangfølge er det neste skjermbildet du får frem. Definere rangfølge CCSID...: 37 Begynnefra... _ Tegn Skri sekensnummer (0-9999) for hert tegn og trykk på Enter. (Bruk det samme sekensnummeret for tegn som skal rangeres likt.) Sek.nr. Tegn Heks. Sek.nr. Tegn Heks. Sek.nr. Tegn Heks c h C C3 140 H C8 30 E1 100 d i D C4 150 I C9 50 ' 7D 110 e J D CA 110 E C5 160 j a f K D2 70 A C1 120 F C6 170 k b g L D3 80 B C2 130 G C7 180 l 93 Mer... F3=Aslutt F11=Bare tegn F12=Abryt F14=Heksadesimal F15=Norsk rangfølge F16=Bruk standard F20=Omnummerer F24=Flere taster Norsk rangfølge er klargjort. CCSIDen til rangfølgen ises øerst og er alltid den samme som CCSIDen til jobben. His CCSIDen til rangfølgen ikke er lik CCSIDen til jobben, blir rangfølgen som ble oppgitt forrige gang, eller standard rangfølge, konertert før den blir ist på skjermbildet Definere rangfølge. His du il ite mer om hordan CCSIDer påirker rangfølgen, kan du slå opp i CCSIDer og rangfølger på side 253. Kapittel 9. Velge rangfølge 119

132 Du får frem en liste oer tegn med de sekensnumrene du har tildelt. Tegnene får sekensnumrene som begynner med 10, og de økes med 10 i stigende rekkefølge. Nederst på skjermen får du en melding om hilken rangfølge du bruker. Du kan bruke rangfølgene nedenfor som utgangspunkt når du definerer din egen rangfølge. Heksadesimal rangfølge Query/400 norsk rangfølge Standard rangfølge som er lagret for din bruker-id Systemets rangfølge Du elger ed å trykke F14 (Heksadesimal rangfølge), F15 (Norsk rangfølge), F16 (Bruk standard) eller F17 (Jobbrekkefølge). Bla gjennom listen med tegn med blatastene. På noen terminaler er det enkelte tegn som ikke kan ises. Derfor er det mulig at noen sekensnumre ikke har tilhørende tegn. His du trykker på F11 får du frem den heksadesimale erdien for tegnene, sel om ikke du kan få dem frem på din terminal. Du kan også bruke feltet Begynne fra for å finne et bestemt tegn i listen på en raskere måte. (Du kan skrie inn enten den heksadesimale erdien, his du kjenner den og his tastbordet har denne funksjonen, eller du kan skrie inn sele tegnet.) Når du skal definere din egen rangfølge, endrer du sekensnummeret ed siden a de tegnene du skal endre rangfølgen på. Alle tegnene må ha et sekensnummer, men det er fullt mulig å oppgi samme sekensnummer for to eller flere tegn. Disse tegnene blir da behandlet likt når det utføres operasjoner for dem. Når du har omnummerert tegnene i den rangfølgen du ønsker, trykker du Enter. Da får du frem en liste oer den nye rangfølgen. Kontroller at blanktegnet ( 40 X) fortsatt er først. His du skal omnummerere tegnene i denne rangfølgen ed å øke med 10, trykker du F20. Denne måten å nummerere på gjør det enklere his du skal oppgi en ny rangfølge senere. Du må trykke på Enter en gang til for å bekrefte at dette er den rangfølgen du skal bruke. Når du går ut a dette skjermbildet, blir tegnene omnummerert og økt med 10. Du kan også lagre rangfølgen som standard ed å trykke F23 på dette skjermbildet. Velge en konerteringstabell His spørringen kreer en rangfølge som ikke finnes i de tilgjengelige alternatiene, eller en brukerdefinert rangfølge ikke gir de ønskede resultatene, er det mulig at en konerteringstabell er løsningen for spørringen du holder på med. Konerteringstabeller, som likner brukerdefinerte rangfølger, blir laget for å oersette data. CCSIDen til en konerteringstabell som er laget i tidligere utgaer enn ersjon 2, utgae 3, er His du skal bruke en konerteringstabell, elger du alternati 4 på skjermbildet Velge rangfølge. Skri inn et tabellnan og biblioteket som inneholder den tabellen du skal bruke. His du il ha frem en liste oer hilke tabeller som finnes, kan du plassere markøren ed feltet Tabell og trykke på F4. Nedenfor ser du et eksempel på skjermbildet Velge konerteringstabell. 120 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

133 Velge konerteringstabell Bibliotek... *LIBL Nan, *LIBL, F4 for liste Delsett... Nan, generisk* Begynnefra... Første tegn Skri alternati (og tabell og bibliotek) og trykk på Enter. 1=Velge Alt Tabell Bibliotek Tekst QASCII QSYS EBCDIC TO ASCII TRANSLATE TABLE _ QEBCDIC QSYS ASCII TO EBCDIC TRANSLATE TABLE _ QLA10025S QSYS LATIN1 CCSID 37 SHARED WEIGHTED _ QLA10025U QSYS LATIN1 CCSID 37 UNIQUE WEIGHTED _ QRMASCII QSYS EBCDIC TO ASCII TRANSLATE TABLE FOR RM/COBOL _ QRMEBCDI QSYS ASCII TO EBCDIC TRANSLATE TABLE FOR RM/COBOL _ QSYSTRNTBL QSYS LOWER TO UPPER CASE TRANSLATE TABLE _ QA3BA69A3R QUSRSYS CHRID(*N 1009) TO CHRID( ) TRANSLATE F4=Forespørsel F11=Vis bare nan F12=Abryt F19=Neste gruppe Mer... His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du slå opp i Bruke lister på side 13. Velge systemets sorteringsrekkefølge Du kan oppgi at spørringen skal bruke systemets sorteringsrekkefølge for et bestemt språk. Det er to sorteringsrekkefølger for hert språk: En med samme prioritet for hert tegn i tabellen. En med forskjellig prioritet for hert tegn i tabellen. Merk: Systemet har definert disse sorteringsrekkefølgene som konerteringstabeller i biblioteket QSYS. Du kan også elge nanet på tabellene ed hjelp a alternati 4 (Konerteringstabell) på skjermbildet Velge rangfølge. Systemets sorteringsrekkefølger er forskjellig fra de forskjellige språkenes rangfølger i Query/400 (alternati 2 på skjermbildet Velge rangfølge). Språkenes rangfølger i Query/400 er ikke eksterne objekter og kan bare brukes med definerte Query/400-objekter. Query/400-rangfølgen for et språk gir heller ikke samme resultat som systemets to sorteringsrekkefølger for det språket. I de norske tabellene ser du ha som er forskjellene. Som oftest ligger forskjellen i sorteringen a nummertegn. Du får frem skjermbildet Velge systemets sorteringsrekkefølge ed å elge alternati 5 på skjermbildet Velge rangfølge og trykke på Enter. Merk: I tillegg til 2 (Forskjellig) og 3 (Samme) kan du oppgi *HEX eller en bestemt tabell med SRTSEQ-parameteren for jobben din. Kapittel 9. Velge rangfølge 121

134 Velg og trykk på Enter. Velge systemets sorteringsrekkefølge Sorteringsrekkefølge. 1 1=Jobbkjøring 2=Forskjellig 3=Samme Språk-ID...*JOBRUN *JOBRUN, språk-id, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lagre som standard Jobbkjøringen og *JOBRUN bruker sorteringsrekkefølgen (SRTSEQ-nøkkelordet) og språk-iden (LANGID-nøkkelordet) fra jobben til brukeren når spørringen kjøres. Dette er standarderdiene for rangfølgealternati 5 his det ikke er lagret sorteringsrekkefølge og språk-id i brukerprofilen for spørringen. Språk-IDen brukes ikke når du elger Jobbkjøring som sorteringsrekkefølge, og sorteringsrekkefølgen til jobben ed kjøring er *HEX eller en nangitt konerteringstabell. Alternatiet Forskjellig betyr at alle tegn har forskjellig prioritet. Samme betyr at noen tegn har samme prioritet. For eksempel har stor A og liten a samme prioritet på norsk. Merk: His en konerteringstabell eller sorteringsrekkefølge som du algte med alternati 4 eller 5, blir endret, blir den nye ersjonen brukt neste gang du endrer eller iser spørringen. Den endrede tabellen brukes også his du enter med å elge til du skal kjøre spørringen. His du il knytte en bestemt konerteringstabell eller sorteringsrekkefølge til spørringen permanent, må du bruke alternati 3 på skjermbildet Velge rangfølge. Sett SRTSEQ-parameteren for jobben til den tabellen du il bruke, og start en Query/400-sesjon for å opprette eller endre spørringen. Bruk alternati 3 til å få frem skjermbildet Definere rangfølge og trykk så F17. Ved hjelp a F23 kan du knytte tabellen permanent til alle nye spørringer du oppretter. 122 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

135 Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner Første delen a dette kapittelet beskrier hordan du styrer formatet for resultatet a spørringen. Du kan for eksempel endre kolonneastand, kolonneoerskrifter og lengden på feltene i rapporten. I den andre delen a kapittelet forklarer i hordan du redigerer numeriske felt. Fordi numeriske felt blir lagret uten skilletegn i databasefiler, kan du redigere dem slik at de blir lettere å lese når du bruker dem i en spørrerapport eller skal lese dem på skjermen. Formatere kolonnene i spørrerapporten Merk: Første gang du elger alternatiet Oppgi formatering a rapportkolonner, blir informasjonen for kolonneoerskrifter, feltlengde og antall desimaler hentet fra definisjonene a felt og resultatfelt. His det er definert kolonneoerskrifter for feltene, blir de ist. His ikke, blir sele feltnanene brukt som kolonneoerskrifter. Du kan gi sel gi retningslinjene for hordan kolonnene skal se ut i utskriften eller på skjermen. Du kan definere antall mellomrom mellom kolonnene kolonneoerskriftene lengden på feltene i kolonnene Query oerser eentuelle kolonneformater som du har oppgitt når du sender data til en databasefil. His du bruker spørringen i en rapport senere, brukes imidlertid det kolonneformatet du har oppgitt. Query bruker den kolonneoerskriften (bare for bruddfelt), redigeringsstørrelsen og feltlengden du har oppgitt for spørringen, når du sender bare utregninger til en database. Utdata a typen utregning blir beskreet nærmere i Kapittel 13. Velge type og form på utdata. Kolonneastander His du ønsker å endre kolonneastanden for et felt, skrier du inn et tall fra 0 til 99 som angir antall mellomrom du il ha til enstre for denne kolonnen. His du ikke endrer kolonneastanden, setter ikke Query inn noe mellomrom foran den første kolonnen, men setter inn to mellomrom foran alle de andre kolonnene i rapporten. Før du oppgir noen erdi, bør du ite hordan endringene kommer til å irke. His du for eksempel oppgir flere mellomrom foran alle feltene, er det mulig at den nye bredden på rapporten går ut oer skrielinjen på skrieren, slik at rapporten blir kuttet a. His det skjer, kan du enten oppgi færre mellomrom mellom feltene, eller du kan oppgi Y (Ja) i feltet Linjeflytting på skjermbildet Velge type og form på utdata (se Kapittel 13. Velge type og form på utdata). Merk: His du elger alternatiet for direkte samkjøring på skjermbildet Arbeide med spørringer for å samkjøre spørredata inn i et tekstbehandlingsdokument, er det mulig at redigeringsprogrammet i OfficeVision/400 endrer astanden for den første kolonnen. His du oppgir en kolonneastand på mindre enn fem for det første feltet i rapporten, oerser redigeringsprogrammet astanden du har oppgitt, og setter inn to blanktegn til enstre i den første kolonnen. Kolonneoerskrifter His du har definert en kolonneoerskrift for et felt i feltdefinisjonen (for eksempel i feltdefinisjonene i IDDU) blir denne oerskriften brukt his du ikke endrer den. I resultatfelt brukes de kolonneoerskriftene som er oppgitt på skjermbildet Definere resultatfelt. I felt der du ikke har definert noen oerskrifter, blir feltnanene brukt som kolonneoerskrifter (på oerskriftslinje 1) med mindre du oppgir *NONE. His du Copyright IBM Corp. 2000,

136 oppgir *NONE, må oerskriften begynne i første posisjon på den første oerskriftslinjen, og må stå med store bokstaer. Resten a oerskriftslinjen må ære tom. Kolonneoerskriftene blir ist i rapporten nøyaktig slik som du skre dem inn. Her oerskrift kan bestå a tre linjer, her på 20 tegn, og du kan bruke alle mulige tegn (se oerskriften for INIT-feltet på skjermbildet nedenfor). Oppgi formatering a rapportkolonner Skri informasjonen og trykk på Enter. Kolonneoerskrifter: *NONE justere tekstlinjer Kolonne- Felt astand Kolonneoerskrift Len Des Red ETTERNAVN 0 ETTERNAVN 30 INIT 2 Initialer for 2 for- og mellomnan STARTTID 2 6 * Starttid Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Rediger F18=Filer F23=Lang beskrielse His du for eksempel il at alle kolonneoerskriftene skal slutte på samme (nederste) linje, må du skrie dem inn slik på skjermbildet. His du har endret en kolonneoerskrift, men bestemmer deg for å bruke den du hadde allikeel, kan du bare blanke ut det du har skreet. Den opprinnelige (standard) oerskriften blir brukt i rapporten neste gang du kommer tilbake til dette skjermbildet. His du il endre oerskriften for et resultatfelt, kan du endre den på skjermbildet Definere resultatfelt, som beskreet i Kapittel 5. Definere resultatfelt. Lengde og antall desimaler Lengden som blir ist først for et felt i en fil, er den lengden som er definert i feltdefinisjonen. Lengden som blir ist først for et resultatfelt, er den lengden som Query beregner for deg, eller den erdien du har oppgitt i kolonnen Len på skjermbildet Definere Resultatfelt. Lengde har forskjellig betydning for her datatype: For SBCS-tegnfelt består lengden a det totale antall tegn i feltet. For felt a typen DBCS-bare, DBCS-åpen eller DBCS-enten består lengden a det totale antall byte i feltet, inkludert skiftuttegn og skiftinntegn. For grafiske SBCS-felt består lengden a totalt antall DBCS-tegn i feltet. Skiftuttegn og skiftinntegn som brukes når feltet blir ist eller skreet ut, er ikke inkludert i erdien i Len. For numeriske felt består lengden a antall sifre til enstre og høyre for desimaltegnet, men inkluderer ikke sele desimaltegnet eller andre redigeringstegn (som alutategn). For dato-, klokkeslett- og systemtidfelt består lengden a antall tegn i den formaterte erdien, inkludert skilletegn og andre tegn som er nødendige for formatet (som 12:15 am). Systemtid består alltid a 26 tegn. His du endrer erdien for lengde (Len) på dette skjermbildet, har det bare betydning for hordan feltet ser ut i denne spørringen. Den faktiske lengden blir ikke endret i feltdefinisjonen, og den lengden som er 124 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

137 oppgitt der, blir brukt i all annen feltbehandling, for eksempel i sortering, rapportbrudd, os. His du ønsker å endre den faktiske lengden for et resultatfelt, må du gjøre endringene på skjermbildet Definere resultatfelt og ikke under sele formateringen. His du oppgir en lengde, er dette gyldige lengdeerdier: 0 til for SBCS-tegnfelt 0 til 31 for numeriske felt i pakket, sonet eller binær form 0 til 9 (enkeltpresisjon) eller 0 til 17 (dobbeltpresisjon) for flytetallfelt I felt for dato, klokkeslett og systemtid og DBCS-felt kan ikke lengde ære noe annet enn 0, som utelater feltet fra rapporten. His du øker eller minker erdien i kolonnen Des for numeriske felt, må du øke eller minke erdien i kolonnen Len tilsarende. His du endrer erdien i Len eller Des, men allikeel il bruke den opprinnelige feltdefinisjonserdien, kan du blanke ut det du har skreet inn. His det står en erdi i kolonnene Len eller Des for samme feltet, må du blanke ut den også. His du blanker ut disse erdiene, blir de opprinnelige erdiene for lengde og desimaler brukt i rapporten. Den første erdien for lengde og antall desimaler som blir ist for hert numerisk felt i en fil, er lik den som er definert i feltdefinisjonen. Den første erdien for lengde og antall desimaler som blir ist først for hert resultatfelt, er den erdien som Query har beregnet, eller erdien du oppga i kolonnene Len og Des på skjermbildet Definere Resultatfelt. I numeriske felt iser tallet i kolonnen Des antall desimaler til høyre for desimaltegnet. I ikke-numeriske felt blir felttypen ist i kolonnen Des. Disse erdiene kan du ikke endre: Blanktegn i kolonnen Des angir et SBCS-tegnfelt med fast lengde V betyr ariabel lengde J betyr DBCS-bare O betyr DBCS-åpen (blandet) E betyr DBCS-enten G betyr DBCS-grafisk L betyr dato T betyr klokkeslett Z betyr systemtid His du endrer erdien i feltet Des, har det bare betydning for hordan feltet ser ut i resultatet a spørringen. Den faktiske erdien i sele feltdefinisjonen blir ikke endret. His du skal endre det faktiske antall desimaler i et resultatfelt, må du gjøre disse endringene på skjermbildet Definere resultatfelt. I numeriske felt kan du skrie inn din egen erdi (0 til 31) for antall desimaler, men du kan ikke oppgi en erdi i feltet Des som er større enn lengden på feltet. Utelate felt fra en rapport Du kan lage forskjellige utgaer a den samme spørrerapporten ed å elge alle de feltene du il legge inn i rapporten når du elger felt og oppgir rekkefølge, og deretter utelate enkelte a feltene når du formaterer, ed å legge inn en null i lengdefeltet på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner. Her enkelt a disse ersjonene kan lagres og kjøres som uahengige spørringer. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 125

138 Det kan også ære lurt å bruke et felt som ikke skal ære med i spørrerapporten, til sortering eller rapportbrudd. His du endrer feltlengden (Len) på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner til null, blir ikke feltet skreet ut, ist eller sendt som utregninger til en databasefil. Feltet blir allikeel brukt til bruddtekst (se andre kapitler). His du skrier 0 i kolonnen Len og det står et tall i kolonnen Des for samme feltet, må du endre den til 0, slik at begge er like. Merk: Du kan ikke endre rekkefølgen a feltene i rapporten under formateringen. His du finner ut at du må endre rekkefølgen, må du gå tilbake til skjermbildet Definere spørringen og elge alternatiet Velge felt og oppgi rekkefølge (slå opp på Kapittel 6. Velge felt og oppgi rekkefølge). Redigere numeriske felt Den enkleste måten å redigere numeriske felt på, er å ikke oppgi noen redigeringsalg, men å la Query ta alle agjørelsene for deg. His denne metoden ikke gir de resultatene du ønsker, kan du imidlertid bruke et a de fire redigeringsalternatiene som blir beskreet i dette kapittelet. Kolonnen Red på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner blir brukt a Query for å oppgi om det er definert redigering a numeriske felt for noen a de numeriske feltene i spørringen. His det står en stjerne (*) ed siden a et felt, betyr det at det er oppgitt oerstyringserdier for redigering i definisjonen a spørringen for feltet. Felterdiene i rapporten blir redigert med disse erdiene. Kolonnen står tom for tegnfelt og for numeriske felt som bare skal redigeres med standarderdier. (Standarderdiene kan ligge i fildefinisjonene eller i standarderdiene for systemet.) His du skal redigere et numerisk felt, ds. oppgi redigeringserdier for numeriske felt som skal ære del a definisjonen a spørringen, plasserer du markøren på det aktuelle feltet og trykker på F16 (Rediger) for å komme til skjermbildet Definere redigering a numeriske felt. Du får så frem et skjermbilde hor du kan beskrie resten a redigeringsdefinisjonen, ahengig a de algene du har gjort på skjermbildet Definere redigering a numeriske felt. His du ikke har lagret noen oerstyringserdier for redigering a numeriske felt i definisjonen, blir feltene først redigert i henhold til erdiene i feltdefinisjonene, eller sist, fra standarderdier fra systemet. Merk: His du il fjerne alle oerstyringserdier for et bestemt felt (slik det er definert i spørringen), trykker du på F16 for å komme tilbake til skjermbildet Definere redigering a numeriske felt, og deretter på F16 igjen (F16 er her Fjern red.). Når du trykker på F16 for å fjerne redigering, blir alle redigeringsdefinisjonene for alle fire redigeringsalternatiene som er definert for feltet, fjernet. Definere redigering a numeriske felt På skjermbildet Definere redigering a numerisk felt kan du redigere alle de numeriske feltene, ett om gangen. Flytetallfelt kan imidlertid ikke redigeres. 126 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

139 Definere redigering a numerisk felt Felt...:KRGRENSE Tekst...:KUNDENSKREDITTGRENSE Oerskrift1...:KREDITT- Oerskrift2...:GRENSE Oerskrift3...: Lengde...:7 Desimal...:2 Eksempel...:99.999,99 Velg og trykk på Enter. Redigeringsalternati. 1 1=Numeriske redigeringsalg 2=Redigeringsalg for dato eller klokkeslett 3=Redigeringskode 4=Redigeringsord F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandling/forrige F11=Endre eksempel F12=Abryt F13=Oppsett F16=Fjern red. F18=Filer På skjermbildet Definere redigering a numerisk felt kan du oppgi ha slags type redigering du skal bruke. Denne redigeringen agjør hordan erdiene i et felt skal se ut i spørrerapporten. Dette er det første a to skjermbilder som blir brukt til å definere redigeringen. Det neste skjermbildet som blir ist er ahengig a hilket redigeringsalternati (1 til 4) du elger på dette skjermbildet. His du for eksempel elger alternati 2, får du frem et skjermbilde hor du kan oppgi ha slags skilletegn du skal bruke i datofeltet. På skjermbildet Definere redigering a numerisk felt ser du og så nanet på det numeriske feltet som skal redigeres, opplysninger som henger sammen med rapporten og eksempel på hordan en redigert erdi il se ut i rapporten his du bruker de redigeringserdiene som er definert for øyeblikket. Dette feltet er det som markøren ar plassert ed på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner da du trykte F16. Nedenfor følger en beskrielse a hert a redigeringsalgene: 1=Numeriske redigeringsalg Viser skjermbildet Beskrie redigering a numeriske felt, hor du kan beskrie forskjellige redigeringsattributter for feltet. Du kan elge tegnene som skal brukes som desimaltegn, tusen-skilletegn, negatit tegn og alutasymbol. Du kan også oppgi hordan nullerdier og foranstilte nuller skal behandles. 2=Redigeringsalg for dato eller klokkeslett Viser skjermbildet Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett. På dette bildet elger du hilket skilletegn du il bruke i felt for dato og klokkeslett. 3=Redigeringskode Viser skjermbildet Oppgi redigeringskode, hor du kan elge redigeringskode og eentuelt alternati redigeringskode som skal brukes for å redigere feltet. 4=Redigeringsord Viser skjermbildet Oppgi redigeringsord hor du kan definere dine egne redigeringsord (erdier) som skal brukes i feltet. His det stod en stjerne (*) i kolonnen Red på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner, er det allerede definert oerstyringserdier for redigering a feltet i denne spørringen. Stjernen angir også at resultatet a redigeringen som gjelder, blir ist i feltet Eksempel på skjermbildet, og ha slags redigering som er i bruk, blir ist i feltet Redigeringsalternati. His det ikke står noen stjerne der, blir feltet redigert i henhold til det redigeringsalternatiet som er oppgitt i feltdefinisjonen eller i standarderdiene på systemet. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 127

140 His du trykker på F11, kan du endre erdien i redigeringseksempelet. Her gang du trykker på F11, får du se enten det høyeste tallet som er mulig (i 9-tall), null (0) eller negati 1 ( 1). Du kan endre redigeringsalternati og trykke på F11 samtidig for å se oerstyringserdiene for redigering eller standarderdiene. His du endrer redigeringsalternati og trykker på Enter, kommer du til skjermbildet for dette alternatiet og der kan du se på eller endre definisjonene a alternatiet. Når du trykker på F10 (Behandle/forrige) for å gå tilbake, iser redigeringseksempelet resultatet a redigeringsalgene. His du ønsker å se redigeringen for utregnede summer, his det finnes noen, kan du trykke på F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett). Første gang du får frem skjermbildet Definere redigering a numeriske felt: Verdiene i feltene Tekst til Desimaler er de samme som på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner for dette numeriske feltet. Eksempelet iser den gjeldende redigeringsdefinisjonen for feltet, med høyeste positie erdi (9-tall) som feltet kan inneholde. Eksempelet iser også hordan tallet skal se ut når det er redigert i henhold til det redigeringsalternatiet som er algt (alternati 1 til 4 oppgitt i feltet Redigeringsalternati). His det oppstår en feil i feltet som blir redigert, blir eksempelet redigert med redigeringskode J, og du får frem en feilmelding sammen med det redigerte eksempelet. Verdien for Redigeringsalternati er den erdien som er oppgitt sist i definisjonen a spørringen, erdien som er tilknyttet feltdefinisjonen i fildefinisjonen (his dette er et felt i en fil) eller 1, his ingen a de to første oppgir noen erdi. Første gang du kommer til de andre fire skjermbildene for redigering a numeriske felt (som er oppgitt i feltet Redigeringsalternati på skjermbildet Definere redigering a numeriske felt), blir erdiene hentet fra erdiene som er oppgitt i definisjonen a spørringen, feltdefinisjonen i filen og fra standarderdiene i systemet (i denne rekkefølgen). Query bruker redigeringskode J som standard for redigeringsalternati 3 og tomme redigeringsord for alternati 4. Beskrie redigering a numeriske felt His Query utfører redigeringen for deg og du ikke får de resultatene du ønsker, kan du oppgi dine egne redigeringsattributter. Det gjør du på skjermbildet Beskrie redigering a numeriske felt. Felt...: Velg og trykk på Enter. Beskrie redigering a numeriske felt Desimaltegn... _ 1=. 2=, 3=: 4=Å 5=Ingen Tusen-skilletegn _ 1=. 2=, 3=' 4=Blanktegn 5=Ingen Vise negatit fortegn... _ Y=Ja, N=Nei Negatit tegn til enstre. Negatit tegn til høyre.. Visealutategn... _ Y=Ja, N=Nei Valutategn til enstre (Eks.NOK) Valutategn til høyre (Eks.NOK) Skrie ut nullerdi..... _ Y=Ja, N=Nei Erstatte foranstilte nuller. _ Y=Ja, N=Nei Erstattemed... _ 1=Blanktegn 2=Stjerner 3=Flyttbart alutategn Enkel foranstilt null... _ Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Fjern red. F18=Filer På dette skjermbildet kan du oppgi hordan du il at numeriske felt skal redigeres. Redigeringen agjør hordan erdiene skal se ut i spørrerapporten (his du kjører rapporten og redigeringsalternatiet for feltet er 1). Du kan elge ha slags tegn du il bruke som desimaltegn, tusenskilletegn, negatit tegn og 128 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

141 alutasymbol(er). Du kan oppgi egne negatie tegn og alutategn, og elge om de skal ære plassert til høyre eller enstre for erdiene. Du kan også oppgi om du skal skrie ut nullerdier og hordan foranstilte nuller skal behandles. På skjermbildet finner du nanet på det numeriske feltet som skal redigeres, og oerstyrings- og standarderdiene for redigering a numeriske felt, som skal brukes i rapporten. Redigeringserdiene som er ist her er hentet fra IDDU eller en standard redigeringsbeskrielse som ligger inne på systemet. His du blanker ut alle erdiene på dette skjermbildet og trykker på Enter, brukes alle standarderdiene som ligger inne på systemet. Disse erdiene er de samme standarderdiene som blir brukt i resultatfelt første gang de ble definert. På denne måten kan du oppgi samme type redigering for (anlige) felt fra en databasefil som for resultatfelt slik at redigeringen i rapporten blir ensartet. His du il fjerne alle oerstyringserdiene for dette numeriske feltet, kan du trykke på F16 (Fjern red.). Da forsinner stjernen (*) fra kolonnen Red på skjermbildet Oppgi redigering a rapportkolonner, og redigeringserdiene som skal brukes i dette feltet i spørrerapporten blir hentet fra feltdefinisjonene, eller fra standarderdiene på systemet. Desimaltegn Skri alternatinummeret for det tegnet du il bruke som desimaltegn i dette feltet. Nedenfor ser du en liste oer alternatinumre og tegn sammen med eksempler på redigeringsresultatet a den numeriske erdien 245,87. Alternati Eksempel Beskrielse 1= Desimaltegnet er et punktum 2=, 245,87 Desimaltegnet er et komma 3= : 245:87 Desimaltegnet er et kolon 4= Å 245Å87 Desimaltegnet er en Å 5=Ingen Desimaltegn blir ikke brukt Tusenskilletegn Skri alternatinummeret for det tegnet du il bruke som tusenskilletegn i dette feltet. Nedenfor ser du en liste oer alternatinumre og tegn sammen med eksempler på redigeringsresultatet a den numeriske erdien Alternati Eksempel Beskrielse 1= Skilletegnet er et punktum 2=, 1,515,109 Skilletegnet er et komma 3= ' 1'515'109 Skilletegnet er en apostrof 4=Blanktegn Skilletegnet er et blanktegn 5=Ingen Skilletegn er ikke brukt Vise negatit fortegn Skri Y eller N for å oppgi om du skal bruke negatit fortegn i dette feltet. Y=Ja Du il ise et negatit fortegn når erdien i feltet er negati. Tegnet kan stå til enstre eller høyre (eller på begge sider) a erdien, og det kan ære definert forskjellig for her side. Alle negatie fortegn tar opp plass i rapporten. Bruk de to neste feltene til å definere fortegnet. Du kan bruke opptil seks posisjoner. (Du kan også la ett felt stå åpent. Da blir det ikke ist noe fortegn på den siden a feltet, og det blir ikke tatt opp plass i rapporten.) N=Nei Du il ikke ise noe negatit fortegn sel om erdien i feltet er negati. His de to neste feltene inneholder definisjoner for negatie fortegn, blir de lagret i denne spørringen, men de blir ikke brukt. Negatit tegn til enstre Oppgi ha slags tegn du skal bruke som negatit fortegn til enstre for den negatie erdien i dette feltet. Du kan bruke opptil seks posisjoner. Du kan bruke alle tegn som du kan skrie ut eller ise skjermen. Du kan også bruke blanktegn eller understreking (_) i tegnstrengen, men his du il ha blanktegn til høyre for det negatie tegnet, må du bruke understreking. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 129

142 Nedenfor ser du noen eksempler på negatie fortegn til enstre for den negatie erdien a 27,03: Tegn Redigert negati erdi - -27,03 CRBEL CRBEL27,03 CR BEL CR BEL27,03 CRDT:_ CRDT: 27,03 Kodingen i det siste eksempelet må inneholde en understreking på grunn a blanktegnet til høyre i tegnrekken. Plasseringen a det negatie fortegnet til enstre er ahengig a erdien som er oppgitt i feltet Erstatt med, his foranstilte nuller skal erstattes. His du oppgir alternati 1 (Blanktegn) eller 2 (Stjerner), står det negatie tegnet fast og blir alltid plassert helt til enstre i feltet, til enstre for alle stjernene som erstatter alle foranstilte nuller. I et felt som inneholder åtte sifre, blir for eksempel den redigerte erdien for 27,03, -****27,03 eller 27,03 His du oppgir alternati 3 (Flyttbart alutategn), flytter det negatie tegnet seg i forhold til antall foranstilte nuller som blir erstattet, slik at det står rett til enstre for det første sifferet i erdien (for eksempel 27,03), eller rett til enstre for alutategnet til enstre (for eksempel K27,03). Negatit tegn til høyre Oppgi ha slags tegn du skal bruke som negatit fortegn til høyre for den negatie erdien i dette feltet. Du kan bruke alle tegn som du kan skrie ut eller ise på skjermen. Du kan også bruke blanktegn eller understreking (_) i tegnstrengen, men his du il ha blanktegn til høyre for det negatie tegnet, må du bruke understreking. Eksempler på negatie fortegn til høyre er 27,03, 27,03CR AMT og 27,03 CRDT. Vise alutategn Skri Y eller N for å oppgi om du skal bruke alutategn i dette feltet. Y=Ja Du skal bruke et alutategn sammen med erdien i dette feltet. Tegnet kan stå til høyre eller enstre for (eller på begge sider a) erdien, og det kan defineres forskjellig på her side. His du ikke har algt alternati 3 (Flyttbart alutategn) i kolonnen Erstatt med (for foranstilte nuller), blir alutategnet satt til enstre i en fast posisjon i feltet. His du imidlertid elger alternati 3, blir ethert alutategn til enstre et flyttbart tegn, ahengig a hor mange foranstilte nuller det erstatter. Bruk de to feltene nedenfor for å definere alutategnet. Du kan bruke opptil seks tegn. N=Nei Du skal ikke bruke noe alutategn sammen med erdien i dette feltet. His de to feltene nedenfor på skjermbildet inneholder definisjoner a alutategn, blir de lagret i denne spørringen, men de blir ikke brukt. Valutategn til enstre Oppgi ha slags tegn du skal bruke som alutategn til enstre for erdien i dette feltet. Du kan bruke opptil seks tegn. Du kan bruke alle tegn som du kan skrie ut eller ise på skjermen, men du bør ikke bruke en stjerne (*), en null, eller den erdien som du har definert som desimaltegn (for eksempel komma). Du kan også bruke blanktegn eller understreking (_) i tegnstrengen, men his du il ha blanktegn til høyre for strengen som oppgir symbolet, må du bruke understreking. Nedenfor ser du noen eksempler på alutategn til enstre for erdien 45,5: Symbol Redigert resultat Mulig bruk L. L.45,5 Italia Kr Kr45,5 Norge $ $45.5 USA THOUS_ THOUS 45.5 USA Denne strengen blir plassert slik som du skre den inn, med mindre du elger å erstatte de foranstilte nullene med det flyttbare alutategnet. I det tilfellet blir denne strengen flyttet rett til enstre for det første sifferet. 130 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

143 Valutategn til høyre Oppgi ha slags tegn du skal bruke som alutategn til høyre for erdien i dette feltet. Du kan bruke opptil seks tegn. Du kan bruke alle tegn som du kan skrie ut eller ise på skjermen, men du bør ikke bruke en stjerne (*), en null, eller den erdien som du har definert som desimaltegn (for eksempel komma). Du kan også bruke blanktegn eller understreking (_) i tegnstrengen, men his du il ha blanktegn til høyre for strengen som oppgir symbolet, må du bruke understreking. Nedenfor ser du noen eksempler på alutategn til høyre for erdien 123,45: Symbol Redigert resultat Mulig bruk BF 123,45 BF Belgia F 123,45 F Frankrike $ $ USA THOUS THOUS USA > > USA Valutategn til høyre har alltid en fast posisjon. Skrie ut nullerdi Skri Y eller N for å oppgi, i de tilfellene hor feltet inneholder den numeriske erdien 0, om null skal ises eller om feltet skal stå tomt. Y=Ja Når 0 forekommer, skal den ises. N=Nei 0 skal ises som blanktegn. Det skal ikke stå 0 i dette feltet. Erstatte foranstilte nuller Skri Y eller N for å oppgi om eentuelle foranstilte nuller skal erstattes med andre tegn. Foranstilte nuller er de nullene som står rett til enstre for det første sifferet (1 til 9) i den numeriske erdien, eller til enstre for desimaltegnet his den numeriske erdien er mindre enn 1. Det er for eksempel fire foranstilte nuller i det åttesifrede feltet ,03 og seks i det åttesifrede feltet ,03. Y=Ja Foranstilte nuller skal erstattes med andre tegn (blanktegn eller stjerner), eller med et flyttbart alutategn. N=Nei Alle foranstilte nuller skal ises. (His feltene Erstatte foranstilte nuller og Erstatte med inneholder erdier, blir de lagret i denne spørringen, men de blir ikke brukt.) Erstatte med His du har oppgitt Y i feltet Erstatte foranstilte nuller, skrier du inn nummeret eller symbolet som skal erstatte eentuelle foranstilte nuller i erdiene i dette feltet. 1=Blanktegn Blanktegn skal brukes for å erstatte foranstilte nuller ( 27,03 og,03). 2=Stjerner Stjerner (*) skal brukes for å erstatte foranstilte nuller (****27,03 og ******,03). 3=Flyttbart alutategn Valutategn kan også brukes til å erstatte foranstilte nuller. Tegnet flytter seg slik at det blir stående rett til enstre for det første tegnet i den numeriske erdien (for eksempel K27,03 og K,03). Enkel foranstilt null Skri Y eller N for å oppgi om det skal ises en enkelt foranstilt null til enstre for desimaltegnet når den numeriske erdien er mindre enn 1. Verdien i dette feltet blir bare brukt his det er oppgitt Y i feltet Erstatte foranstilte nuller. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 131

144 Y=Ja Du il plassere en enkelt foranstilt null til enstre for desimaltegnet når erdien er mindre enn 1, forutsatt at lengden er større enn antall desimaler (for eksempel 0,03 for resultatet 3/100). N=Nei Du il ikke plassere en null til enstre for desimaltegnet når erdien er mindre enn 1 (for eksempel,,03 for resultatet 3/100). Skjermbildet Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett His du har algt ut numeriske felt i spørringen som inneholder erdier med dato eller klokkeslett, har Query en enkel metode for å oppgi eller endre skilletegnet som skal brukes i redigeringen. På skjermbildet Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett kan du oppgi ha slags skilletegn du il bruke. Redigeringserdien agjør hordan feltene med dato eller klokkeslett skal se ut i spørrerapporten (his du har algt alternati 2 som redigeringsalternati for dette feltet). Felt...: Velg og trykk på Enter. Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett Skilletegn for dato/klokkeslett _ 1=. 2=/ 3=: 4=- 5=, F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Fjern red. F18=Filer Første gang du får frem dette skjermbildet, er redigeringserdien du ser enten den som tidligere ble lagret i spørringen, erdien fra feltdefinisjonen i filbeskrielsene eller standarderdien på systemet. Du kan elge om du il endre denne redigeringserdien, eller om du il blanke den ut. His du blanker den ut, brukes skilletegnet som ligger inne som standard på systemet (i QDATSEP), og den blir ist his du går tilbake til dette skjermbildet. For å kunne bruke denne redigeringserdien må du ha oppgitt alternati 2 på skjermbildet Definere redigering a numeriske felt. Alle tall som består a mindre enn seks sifre blir kuttet på enstre side og nuller blir blanktegn. His det første sifferet til enstre er null, blir det erstattet med et blanktegn. (His for eksempel skilletegnet for dato og klokkeslett er en skråstrek, blir erdien skreet som 0/08/29). His du il ise datoer der den første nullen ikke blir akuttet, må du bruke alternatiet for redigeringsord og oppgi en foranstilt null eller stjerne. Når du redigerer dato eller klokkeslett, blir bare de siste seks sifrene i et numerisk felt ist. (His for eksempel skilletegnet for dato og klokkeslett er en skråstrek, blir erdien skreet som 63/10/01.) His du il ise årstallet med fire sifre, må du bruke alternatiet for redigeringsord. 132 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

145 Skilletegn for dato/klokkeslett Skri alternatinummeret for det tegnet du il bruke som skilletegn for dato eller klokkeslett i dette feltet. Nedenfor ser du en liste oer alternatinumre og tegn sammen med eksempler på redigeringsresultatet a den numeriske erdien Alternati Eksempel Beskrielse 1= Skilletegnet er et punktum 2= / 10/08/63 Skilletegnet er en skråstrek 3= : 10:08:63 Skilletegnet er et kolon 4= Skilletegnet er en bindestrek 5=, 10,08,63 Skilletegnet er et komma His du il fjerne alle redigeringserdier som er definert a spørringer, for dette numeriske feltet (for dette redigeringsalternatiet og alle andre), trykker du F16 (Fjern red.) Oppgi en redigeringskode På skjermbildet Oppgi redigeringskode kan du definere hilken redigeringskode eller brukerdefinert redigeringsbeskrielse du skal bruke for å redigere de enkelte erdiene i et numerisk felt. Koden eller beskrielsen du elger, agjør hordan erdiene for hert felt skal se ut i spørrerapporten (his du har algt redigeringsalternatiet 3). For enkelte redigeringskoder har du også muligheten til å oppgi en alternati redigeringskode. De kodene som er tilgjengelige, likner de kodene som brukes a RPG/400-programmerere. His du il fjerne alle redigeringserdier som er definert a spørringer, for dette numeriske feltet (for dette redigeringsalternatiet og alle andre), trykker du F16 (Fjern red.) Felt...: Velg og trykk på Enter. Oppgi redigeringskode Redigeringskode... _ 1-4, A-D, J-Q, W-Z, brukerdefinert 5-9 Alternati redigeringskode.... _ 1=Stjerner 2=Flyttbart alutategn F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Fjern red. F18=Filer Redigeringskode Skri inn tegnet som oppgir redigeringskoden eller -beskrielsen som du il bruke for å redigere erdiene i dette feltet. Du kan oppgi disse tallene eller bokstaene som redigeringskoder: 1 til 4, A til D, J til Q eller W til Z. Du kan også oppgi en a de brukerdefinerte redigeringsbeskrielsene fra 5 til 9. Neste tabell inneholder de fleste redigeringskodene. De andre kodene (W, X, Y og Z) og de brukerdefinerte beskrielsene (5 til 9) blir beskreet etter tabellen. -- Verdi i QDECFMT-systemerdi: -- Red. Skri Negatit Blank- I J kode desm.t tegn tegn erdi erdi Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 133

146 1 Ja Ingen.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 2 Ja Ingen Blanktegn Blanktegn Blanktegn 3 Nei Ingen.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 4 Nei Ingen Blanktegn Blanktegn Blanktegn A Ja CR.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 B Ja CR Blanktegn Blanktegn Blanktegn C Nei CR.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 D Nei CR Blanktegn Blanktegn Blanktegn J Ja -.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 K Ja - Blanktegn Blanktegn Blanktegn L Nei -.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 M Nei - Blanktegn Blanktegn Blanktegn N Ja -.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 O Ja - Blanktegn Blanktegn Blanktegn P Nei -.00 eller 0,00 eller 0 0,00 eller 0 Q Nei - Blanktegn Blanktegn Blanktegn Merk: I alle disse redigeringskodene blir desimaltegnene alltid ist og foranstilte nuller alltid utelatt. Redigeringskoden J blir brukt som standard når det oppstår en feil under redigering a numeriske felt, eller når det ikke er oppgitt noen andre redigeringserdier. His det oppstår feil, får du frem en feilmelding sammen med resultatet a redigeringen som er utført med redigeringskoden J. I felt som ikke har fått oppgitt noen redigeringskode i definisjonen, blir J ist som standard første gang du får se dette skjermbildet for feltet. Dette er de andre redigeringskodene og -beskrielsene: Redigeringskode W utelater de tre nullene lengst til enstre i et datofelt som består a mellom seks og åtte sifre, og utelater nullen lengst til enstre i et datofelt som består a fem sifre. Den setter inn skråstreker (/) mellom året, måneden og dagen. Plasseringen a skråstrekene er ahengig a antall sifre i feltet: nn/nnn, nnnn/nn, nnnn/nnn og nnnn/nn/nn. Redigeringskode X iser erdiene i uredigert form. For eksempel blir erdien 12 ist som 1K. Dukan tenke på den uredigerte formen som tegnfremstillingen a den heksadesimale strengen som utgjør den sonede fremstillingen i titallssystemet a den numeriske erdien. I tabell 4 ser du den uredigerte og den interne fremstillingen a tall i sonet, pakket eller binært format. Tabell 4. Eksempler på redigeringskode X Format Lengde/ antall des. Faktisk erdi Uredigert fremstilling Intern fremstilling (blir lagret slik) Sonet X F0F5F4F9F1F3F4 Pakket X F Binært X E Sonet 5/ N X F3F1F9F4D5 Pakket 5/ N X 31945D Binært 5/ N X 000F8337 Redigeringskode Y utelater nullen lengst til enstre i et datofelt som består a mellom tre og seks sifre, og utelater de to nullene lengst til enstre i et datofelt som består a sju sifre. Den setter inn skråstreker (/) mellom dagen, måneden og året. Plasseringen a skråstrekene er ahengig a antall sifre i feltet: nn/n, nn/nn, nn/nn/n, nn/nn/nn og nnn/nn/nn og nn/nn/nnnn. Redigeringskode Z fjerner eentuelle pluss- eller minustegn fra et numerisk felt og utelater foranstilte nuller. Redigeringsbeskrielse 5 til 9 er brukerdefinerte redigeringskoder. De kan defineres til å bruke andre tegn eller kombinasjoner a tegn som skal brukes i redigeringen a numeriske felt. 134 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

147 Det negatie tegnet står til enstre for redigeringskodene N til Q, og til høyre for de andre redigeringskodene og -beskrielsene. Enten må du oppgi en redigeringskode her, eller du må trykke på F12 for å komme tilbake til skjermbildet Definere redigering a numeriske felt. (Der kan du for eksempel oppgi 4 som Redigeringsalternati og så definere dine egne redigeringsord på skjermbildet Oppgi redigeringsord.) Det eneste alutategnet som kan brukes sammen med disse redigeringskodene, er det som er definert i systemerdien QCURSYM. His du har satt redigeringskoden for dato/klokkeslett til Y, må feltet bestå a mellom 3 og 8 sifre. His definisjonen a en redigeringskode blir endret (utenfor Query), il disse endringene gjenspeiles i alle spørrerapporter som tar i bruk denne redigeringskoden. Alternati redigeringskode Skri inn tegnet som du il bruke som alternati redigeringskode. His du har oppgitt redigeringskodene W til Z eller en a redigeringsbeskrielsene 5 til 9 i feltet Redigeringskode, har du ikke muligheten til å oppgi noen alternati redigeringskode i dette feltet. 1=Stjerner Stjerner (*) brukes som fylltegn som skal erstatte foranstilte nuller i dette feltet, for eksempel ****27,03. 2=Flyttbart alutategn Valutategnet som er oppgitt i systemerdien QCURSYM skal brukes som alternati redigeringskode i dette feltet. Et eksempel på dette er alutategnet for kroner (NOK), slik: NOK27,03. Oppgi redigeringsord Du kan også definere numerisk redigering på ed å oppgi eller lage et annet redigeringsord. Du bør urdere dette alternatiet når de tre andre metodene ikke gir de resultatene du ønsker. På skjermbildet Oppgi redigeringsord kan du oppgi eller endre redigeringsordet(ene) som du il bruke for å redigere et numerisk felt. Et redigeringsord agjør hordan alle erdiene i det oppgitte feltet skal se ut i spørrerapporten når du har oppgitt alternati 4 (Redigeringsord) som redigeringsalternati. Du kan bruke ett redigeringsord for å redigere alle detaljerte erdier for feltet og et annet for å redigere erdiene for utregnede summer for feltet, his du har oppgitt at du skal bruke utregningsfunksjonen for sum. En tom streng i anførselstegn ises som standard for erdiene for redigeringsordet for et felt som det ikke er definert noe redigeringsord for i definisjonen. His du bare il fjerne redigeringsordet som blir brukt i feltet for utregnede summer, kan du blanke ut ordet som er oppgitt i feltet Redigeringsord for utregnet sum. His du ønsker å fjerne begge redigeringsordene som er definert for dette feltet, kan du trykke på F16 (Fjern red.). Legg merke til at F16 fjerner alle redigeringserdiene som er definert i alle de fire redigeringsalternatiene, ikke bare dette ene. I feltet Redigeringsord må du enten oppgi et redigeringsord eller trykke på F12 for å ende tilbake til skjermbildet Definere redigering a numeriske felt. Du kan ikke la feltet Redigeringsord stå åpent. His det oppstår en feil under redigering a et felt, blir feltet redigert med koden J, og erdien blir ist i redigert form sammen med en feilmelding. Redigeringsord Skri inn tegnstrengen som du skal bruke som redigeringsord for dette feltet. Tegnstrengen må stå i enkeltanførselstegn, og det må ære like mange blanktegn i redigeringsordet som antall sifre i feltet, slik det er definert a lengdefeltet på skjermbildet. Sett inn en null eller stjerne som første tegn i redigeringsordet his du il unngå akutting a foranstilte nuller. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 135

148 His for eksempel redigeringsordet er '0 / / ' blir erdien ist som 01/25/1960. His du ikke oppgir null eller stjerne som første tegn, blir ist som 1/25/1960. His du il oppgi et blanktegn i rapportresultatet, må du bruke et-tegnet (&). Oppgi redigeringsord Felt......: KRGRENSE Oerskrift 1..: KREDITT- Lengde.... : 7 Oerskrift 2..: GRENSE Desimaler... : 2 Oerskrift 3..: Skri inn data og trykk på Enter. (Sett redigeringsordene i enkeltanførselstegn). (Hert blanktegn erstattes med et tall og her '&' med et blanktegn.) Redigeringsord... ',, 0. -' (Disse er bare EKSEMPLER, IKKE standarder) Redigeringsord for utregnet sum.. ',,, 0. -' F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Fjern red. F18=Filer His du for eksempel ønsker å definere et redigeringsord for innholdet i et 11-sifret felt uten desimaler, og du ønsker å bruke punktum som tusenskilletegn og CR for negatie erdier, ille redigeringsordet se slik ut: '... &CR', og erdien i rapporten ille se slik ut: CR his det ar en negati erdi. Du kan for eksempel oppgi '0( )& - ' som redigeringsord for et 10-sifret telefonnummer som er formatert for 10 eller 11 sifre, på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner. Det 10-sifrede nummeret il se slik ut: (507) Redigeringsordet kan også ære ' - ' for et 11-sifret fødsels- og personnummer, slik: ' '. Dette bør du ta i betraktning når du definerer et redigeringsord: Hert redigeringsord er merket med CCSIDen (ID for kodet tegnsett) til jobben som er brukt for å definere redigeringsordet. Det gjør det mulig å konertere redigeringsordet slik at det kan brukes i en jobb med en annen CCSID. Se i CCSIDer og formatering og redigering a kolonner på side 259 his du il ite mer om hordan CCSIDer påirker redigeringsord. His du oppgir alternati 1 (Sum) på skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport for å få utregnede summer for feltet, blir redigeringskoden J brukt for å redigere feltet his du ikke oppgir noe redigeringsord i feltet Redigeringsord for utregnet sum. His redigeringsordet for utregningsfunksjoner for sum blir brukt, må det inneholde tre blanktegn i tillegg til feltlengden, men lengden må totalt ikke oerstige 31 sifre. Redigeringsposisjonene som for eksempel inneholder punktum som tusenskilletegn og komma som desimaltegn, kommer i tillegg til disse 31 sifrene. Når du oppgir et redigeringsord, blir lengden på ordet brukt a Query for å fastsette kolonnebredden for dette feltet i rapporten. His det for eksempel er oppgitt et redigeringsord for utregnet sum, men det ikke er definert noen utregnet sum for dette feltet, blir lengden på dette ordet oersett når Query skal fastsette kolonnebredden for detaljerte utdata. 136 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

149 His du har oppgitt og brukt begge redigeringsordene, blir det antatt at begge skal høyrejusteres i forhold til det siste tegnet i her streng. His de ikke blir justert, kan du bruke et-tegnet (&) for å tilføye blanktegn til en a tegnstrengene i redigeringsordet slik at de blir justert. His ordet som skal brukes som redigeringsord, er kortere enn kolonneoerskriftene, blir kolonneoerskriftene midtstilt. Ellers blir oerskriftene høyrejustert i forhold til redigeringsordet. His du skal ha et enkeltanførselstegn i det redigerte resultatet, må du bruke to enkeltanførselstegn (') i redigeringsordet. Et redigeringsord må ikke nødendigis ha en desimalposisjon (til høyre for desimaltegnet) for hert desimalsiffer i feltet. Det er bare den totale lengden som har betydning. Query kontrollerer ikke de to redigeringsordene for å se om de har samme antall desimaler. Bare det systemdefinerte alutategnet (lagret i systemerdien QCURSYM) kan brukes som flyttbart alutategn. Eentuelle andre alutategn il ikke flytte seg, men stå fast i en posisjon. His lengden på feltet eller erdien for antall desimaler blir endret, er det mulig at redigeringsordet ikke lenger er aktuelt. I slik tilfeller bruker Query redigeringskoden J for å redigere feltet. Redigeringsord for utregnet sum His du har algt alternati 1 (Sum) på skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport for å få utregnede summer for dette feltet, må du skrie inn tegnstrengen som du il bruke som redigeringsord for utregnet sum i dette feltet. Tegnstrengen må stå i anførselstegn og må ha et blanktegn for hert siffer i feltet, pluss tre blanktegn flere enn det som feltlengden øerst på skjermbildet iser. Strengen kan imidlertid ikke bestå a flere enn 31 posisjoner. His du il oppgi et blanktegn i rapportresultatet, må du bruke et-tegnet (&). His du for eksempel ønsker å definere et redigeringsord for den utregnede summen i et 11-sifret felt uten desimaler, og du ønsker å bruke punktum som tusenskilletegn og CR for negatie erdier, ille redigeringsordet se slik ut: '... &CR', og erdien i rapporten ille se slik ut: CR his det ar en negati erdi. His du ikke oppgir et redigeringsord her, og du oppgir på skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport at feltet skal summeres, brukes redigeringskoden J til å redigere utregnede summer. Kapittel 10. Oppgi formatering a rapportkolonner 137

150 138 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

151 Kapittel 11. Velge utregningsfunksjoner for rapporter Dette kapittelet beskrier hordan du oppgir utregningsfunksjoner for hert a de algte feltene i resultatet a spørringen. Ahengig a felttypen kan du oppgi en eller flere a de forskjellige utregningsfunksjonene for hert felt i rapporten: sum, gjennomsnitt, minimumserdi, maksimumserdi og antall. Alle sammen kan brukes i numeriske felt, og alle unntatt sum og gjennomsnitt kan brukes i tegnfelt (SBCS og DBCS) og felt for dato, klokkeslett og systemtid. For hert felt hor du har oppgitt utregningsfunksjoner, beregner Query utregningserdier og legger dem inn i rapporten. Disse erdiene blir beregnet ed hert rapportbrudd (niå 1 til 6) som er definert i spørringen, og på slutten a rapporten (bruddniå 0). Her enkelt utregning blir ist på en egen linje i rapporten, med en beskriende forkortelse til enstre for erdiene (slå opp på Kapittel 12. Definere rapportbrudd). Sett for eksempel at spørringen har et numerisk resultatfelt kalt TOTAL, som blir definert ed hjelp a uttrykket ANTALL * STYKKPRIS (to numeriske felt som skal multipliseres). Disse to feltene blir brukt til å beregne prisen på her enkelt are i feltet VARE. Du kan for eksempel definere følgende utregningsfunksjoner: antall for feltet VARE, sum og maksimum for feltet ANTALL, maksimum for feltet STYKKPRIS og sum og maksimum for feltet TOTAL. Nedenfor følger et eksempel på hordan deler a en rapport kan se ut for A B Andersen: VARE ANTALL STYKKPRIS TOTAL Mutter 12,75 9,00 Hammer 2 15,00 30,00 Linjal ,00 Skrue 6,50 3,00 TotaltbeløpforABAndersen TOTAL 21 51,00 MAKS. 2 15,00 30,00 ANTALL 4 Resultatet a utregningsfunksjonen for hert enkelt felt (kolonne) blir beregnet og en utregningserdi (i likhet med en delsum) blir lagt inn både ed hert rapportbrudd, og som en sluttsum i slutten a rapporten. (His du bruker skjermbildet Definere rapportbrudd, kan du formatere et bestemt bruddniå for å utelate utregningsinformasjonen. I dette tilfellet blir det brukt en blank linje og muligens bruddtekst med brudderdier, his de er definert.) Resultatet a utregningsfunksjonen, his det er definert, kan ises på skjermen, skries ut eller legges i en database, og ises enten i detaljert form eller bare som utregninger. Det er bare ett unntak: Resultatet kan ikke inkluderes his rapporten skal legges i en databasefil i detaljert form. Forskjellige typer utregningsfunksjoner På skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport kan du skrie et alternatinummer for flere utregningsfunksjoner som du il bruke i feltene. Du kan oppgi så mange alternatier for så mange felt du il, så lenge de er gyldige for denne felttypen. His du oppgir flere alternatier for et felt, kan du skrie dem i en hilken som helst rekkefølge. Rekkefølgen på utregningene i rapporten il imidlertid ære som her, og du kan ikke endre den. 1=Sum Viser summen a erdiene i feltet for bruddniå eller for hele kolonnen (bare numeriske felt). Nullerdier blir oersett med mindre alle erdiene er null. Da blir summen null. 2=Gjennomsnitt Viser gjennomsnittet a erdiene i feltet for bruddniå eller for hele kolonnen (bare numeriske felt). Copyright IBM Corp. 2000,

152 Gjennomsnittet er summen diidert på antall (antall erdier som ikke er nullerdier, og som er brukt til å finne summen). His summen er null, er gjennomsnittet null. 3=Minimum Viser den laeste tegnerdien eller numeriske erdien i feltet for bruddniå eller for hele kolonnen. Minimumserdiene eller erdiene for dato, klokkeslett og systemtid blir ist i kronologisk rekkefølge. Nullerdier blir oersett med mindre alle er null. I så tilfellet er minimumserdien null. 4=Maksimum Viser den høyeste tegnerdien eller numeriske erdien i feltet for bruddniå eller for hele kolonnen. Maksimumserdien for dato-, klokkeslett- og systemtiderdier blir ist i kronologisk rekkefølge. Nullerdier blir oersett med mindre alle erdiene er null. I så tilfellet er maksimumserdien null. 5=Antall Viser det totale antallet erdier som ikke er nullerdier, i feltet for hert bruddniå eller for hele rapporten. Når utregningserdiene for utregningsfunksjonene for sum, gjennomsnitt, minimumserdi og maksimumserdi blir beregnet, brukes de opprinnelige erdiene for lengde og antall desimaler (i feltdefinisjonen) for feltberegninger og ikke erdiene som er oppgitt i kolonnene Len og Des på skjermbildet Oppgi formatering for rapportkolonner. Arunding og akutting blir gjort i disse beregningene, ahengig a ha du oppgir på skjermbildet Oppgi behandlingsalg (se Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg). Velge utregningsfunksjoner for rapport Velg og trykk på Enter. 1=Sum 2=Gjennomsnitt 3=Minimum 4=Maksimum 5=Antall ---Alternatier--- Felt 5 VARE 1 4 _ ANTALL 4 STYKKPRIS 1 4 _ TOTAL Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Dette skjermbildet iser alle feltene (inkludert resultatfelt) som kan brukes i rapporten. Feltene er satt opp i den rekkefølgen de blir ist i rapporten. His du algte felt på skjermbildet Velge felt og oppgi rekkefølge, blir de ist i listen i den rekkefølgen de ble oppgitt (inkludert resultatfelt). His du ikke algte noen felt, blir alle feltene i spørringen ist i denne rekkefølgen: 1. Alle eentuelle sorteringsfelt etter sorteringsprioritet. 2. Eentuelle resultatfelt som ikke er algt som sorteringsfelt. 3. Alle andre felt i den rekkefølgen de har i postformatdefinisjonen som er brukt i de algte filene. Felt fra den første filen, er satt opp først, deretter feltene i den andre filen, os. Du kan oppgi utregningsfunksjoner for så mange a disse feltene du ønsker, så lenge funksjonen er gyldig for felttypen. 140 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

153 Utregning a kolonner Hilken rangfølge du elger for spørringen (se Kapittel 9. Velge rangfølge) har betydning for forskjellige deler a definisjonen a spørringen. His du elger minimum eller maksimum for ett eller flere a tegnfeltene a typen SBCS, DBCS-åpen eller DBCS-enten i spørringen, brukes den rangfølgen du har algt, til å definere de erdiene som blir tatt med i rapporten. I enkelte tilfeller består minimums- eller maksimumserdien a blanktegn (his en post ikke inneholder data, men blanktegn i dette feltet) og brukes i resultatet a spørringen. En CCSID er tilknyttet en rangfølge. Forskjellige CCSIDer kan forårsake ulike resultater når du beregner MINIMUM og MAKSIMUM. Slå opp i CCSIDer og utregningsfunksjoner på side 258 his du il ite mer om hordan CCSIDer påirker utregningsfunksjoner. Plassering a utregningserdier i kolonner I en rapport som iser detaljert informasjon fra spørringen, blir utregningserdiene ist rett under kolonnen(e) de er oppgitt for, enten på slutten a rapporten og/eller etter hert rapportbrudd. I en rapport med bare utregninger ises utregningserdiene under kolonneoerskriftene etter et hilket som helst bruddfelt for rapportbrudd. Slå opp i Kapittel 13. Velge type og form på utdata his du il ite hordan du skal oppgi om du il ha detaljert informasjon eller utregningsinformasjon. Her enkelt utregning blir ist på en egen linje. Forkortelsene (SUM, GJS, MIN, MAKS eller ANTALL) for her utregning blir plassert til enstre for utregningserdiene med minst ett mellomrom foran erdien. (Du kan ikke endre plasseringen a denne informasjonen eller rekkefølgen som utregningene blir ist i.) His du har resultatfeltet TOTUTE og du il ha med total- og maksimumserdien for dette feltet og en oersikt oer alle postene i rapporten, il rapporten se omtrent slik ut: Oersikt oer utestående NAVN UTESTÅENDE Jonsen B D 75,00 Krag R L 110,45 Vike S S,00 Berg J A 220,35 Andersen J S 350,20 Henning G K 4.320,00 Stenberg K L 190,00 Wilby T N 1.640,00 Dal J W,00 SLUTTSUMMER SUM MAKS 4.320,00 ANTALL 9 Verdiene for GJS, MIN og MAKS blir redigert på samme måte som kolonnen de ises i. Kapittel 11. Velge utregningsfunksjoner for rapporter 141

154 142 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

155 Kapittel 12. Definere rapportbrudd I dette kapittelet forklarer i hordan du definerer de rapportbruddene du il ha med i spørrerapporten. Rapportbrudd blir brukt til å dele rapporten opp i grupper med poster (eller linjer) her gang erdien for et rapportbruddfelt blir endret. Den andre delen a dette kapittelet tar for seg hordan du kan styre formateringen a rapportbrudd og definere bruddtekst. Den største fordelen med å definere rapportbrudd er at du får et grunnlag som Query kan bruke til å beregne delsummer for her logiske postgruppe. Timelister for en ansatt eller for en adeling, eller en salgsoersikt for en bestemt aretype, er eksempler på slike logiske grupper. His det lages daglige timelister for her ansatt, kunne Query i slutten a arbeidsperioden behandle alle postene og lage to forskjellige delsummer. For å gjøre dette må du definere to felt for rapportbrudd (for eksempel (AVDNR og ANSNR) og elge de samme to feltene som sorteringsfelt. His du har oppgitt sorteringsprioriteten 10 for AVDNR og 20 for ANSNR, ordner Query postene i grupper slik at de i rapporten blir ist etter adelingsnummer og ansettelsesnummer (med det laeste ansettelsesnummeret i det laeste adelingsnummeret først, deretter de andre i stigende rekkefølge). His du også har definert AVDNR som bruddniå 1 og ANSNR som bruddniå 2, setter Query inn gruppe eller bruddniå og iser eller skrier ut delsummer for her gruppe, basert på det du har oppgitt som utregningsfunksjoner for rapporten (se Kapittel 11. Velge utregningsfunksjoner for rapporter his du trenger mer informasjon). His du bare il ha frem sluttsummer i rapporten, er det ikke nødendig å definere rapportbrudd i dette eksempelet. Når programmet kommer til et rapportbrudd for her a de algte gruppene, blir det først satt inn en blank linje, og deretter eentuell bruddtekst. Deretter følger en egen linje for her enkelt utregningsfunksjon. På denne linjen står nanet på sele utregningsfunksjonen og alle utregningserdiene som er beregnet ed dette rapportbruddet. Hordan du definerer et rapportbrudd På skjermbildet Definere rapportbrudd elger du de feltene du il bruke som bruddfelt, og oppgir bruddniå. Du kan definere opptil seks bruddniåer (fra 1 til 6), og du kan oppgi flere bruddfelt som kontrollerer bruddniåene, så lenge du ikke oppgir flere enn ni bruddfelt totalt. Du kan for eksempel ha: Bare ett bruddniå med alle ni feltene definert som bruddfelt, tre bruddniå med tre bruddfelt her, eller maksimalt seks bruddniå, med ett bruddfelt for her a de fem første bruddniåene og fire bruddfelt for det siste. His du definerer flere bruddfelt for samme bruddniå og gjør en endring i ett a bruddfeltene, oppstår det et bruddniå (eller endring a gruppe) i det oppgitte nummeret, og Query setter inn utregningserdiene. Brudd på ett niå forårsaker automatisk brudd i alle laere niåer (det laeste niået har det høyeste nummeret). His for eksempel alle seks bruddniåene er definert, il et bruddniå som kommer på niå 4, også forårsake brudd på niåene 5 og 6, og bruddteksten og utregningserdiene for hert a disse tre niåene (6 til 4) blir lagt inn på dette stedet i rapporten. Copyright IBM Corp. 2000,

156 Definere rapportbrudd Skri bruddniå (1-6) for opptil 9 feltnan og trykk på Enter. (Bruk så mange felt som nødendig for hert bruddniå.) Brudd- Sortniå prio. Felt 1 1 FIRMA 2 2 DIVISJON 3 3 REGION 4 4 AVDELING 5 5 ANSATT Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis tekst F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Et eksempel på når det kan ære nyttig å definere fem bruddniå, er his du skal sette opp en oersikt oer timelister for ansatte i en bestemt region, diisjon og firma. I dette tilfellet ille du oppgi følgende bruddniå: Bruddniå 1 = firma Bruddniå 2 = diisjon Bruddniå 3 = region Bruddniå 4 = adeling Bruddniå 5 = ansatt Du kan bruke et hilket som helst felt i denne listen for å definere rapportbrudd. I de fleste tilfeller bør du imidlertid bruke bare sorteringsfelt som bruddfelt. Generelt bør bruddniåene stå i samme rekkefølge som sorteringsprioriteten for feltene, ds. høyeste bruddniå (niå 1) bør tildeles en høy sorteringsprioritet (der 1 også er det høyeste), bruddniå 2 bør tildeles en laere sorteringsprioritet og det laeste bruddniået bør tildeles de laere sorteringsprioritetene. His du oppgir et felt som bruddfelt og det ikke er et sorteringsfelt, kan du få ekstra rapportbrudd. Dersom feltet ikke er en del a sorteringstrinnet, er det mulig at poster som hører sammen, ikke blir gruppert sammen. Dette forårsaker de ekstra bruddene. Bruddefinisjoner blir oersett for detaljerte utregninger til en databasefil. Du kan slå opp i Hordan du bygger en ny fildefinisjon for utdata på side 160 his du il ite mer om hordan bruddefinisjoner og utregningsfunksjoner brukes i resultater med bare utregninger. I resultater med bare utregninger som blir skreet ut eller ist på skjermen, blir det ist en linje med brudderdier i stedet for detaljlinjen for bruddgruppen. Etter hert rapportbrudd får du frem et a følgende: En blank linje som skiller utregningsinformasjonen fra dataene. Eentuell bruddtekst som er definert for dette bruddniået, inkludert brudderdier som er definert i denne teksten. Utregninger (sum, gjennomsnitt, minimums- og maksimumserdier og antall) som du har oppgitt på skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport. Kolonner uten brudd- eller utregningserdier som skal ises, blir utelatt. En ekstra blank linje. His rapporten skal skries ut, kan du også oppgi at du il begynne en ny side etter at utregningsinformasjonen er skreet ut. 144 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

157 His ingen bruddfelt blir algt, blir ingen utregningsfunksjoner algt og sluttutregninger blir utelatt. Systemet teller bare antall poster. I en nan- og adressefil kan du for eksempel oppgi at de to feltene BY og LAND skal defineres som bruddfelt. His BY ble definert som bruddfelt for bruddniå 1, LAND som bruddfelt for bruddniå 2 og begge feltene ble oppgitt som brudderdier i bruddteksten for sine respektie niåer, kan eksempelet se slik ut: Poster i fil: Linjer i rapport: ENAVN BY LAND LAND BY ENAVN Brun Bergen Norge Norge Bergen Brun Jonsen Bergen Norge Jonsen Storm Bergen Norge Storm Brukere i Bergen... Antall 3... Andik Oslo Norge Oslo Andik Brukere i Oslo... Antall 1... Alle brukere i Norge... Antall Carlsson Borås Serige Serige Borås Carlsson Dahl Borås Serige Dahl Larsson Borås Serige Larsson Brukere i Borås... Antall 3... Alle brukere i Serige... Antall 3 His du ikke oppgir rapportbrudd, skrier Query ut eller iser alle postene i rapporten, en etter en uten ekstra mellomrom eller tekst. I Query kan du også bruke bruddniå 0. Dette bruddniået, som bare kommer frem i slutten a rapporten, blir brukt når du skal skrie ut sluttsummer for alle de oppgitte utregningsfunksjonene. Bruddniå 0 har en standard bruddtekst (SLUTTSUM), men du kan endre teksten eller la feltet stå tomt. I rapporter som skal skries ut, utelater Query identisk feltinformasjon i felt som er definert som bruddfelt, ds. at når innholdet i et bruddfelt er det samme i en gruppe poster, blir feltet skreet ut med utgangspunkt i feltet i den første gruppen. Det samme feltet i de andre gruppene blir ikke skreet ut. Gå tilbake til eksempelet. Du il legge merke til at sel om alle postene inneholder en erdi i feltet LAND, blir denne erdien bare ist når den blir endret. Imidlertid blir all informasjon ist i første post øerst på her side. Dette gjør det enklere å lese rapporten. Query forutsetter at du il ha en blank linje etter en utregning, med mindre du oppgir ny side. His du bare skal ise informasjonen, men ikke skrie den ut, oerser Query anmodningen om ny side. Du kan utelate bruddfelt i rapportkolonnene og fremdeles bruke erdiene i rapportens bruddtekst, ds. his du oppgir 0 i kolonnen Len på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner, blir dataene for denne kolonnen utelatt i rapporten. Du kan imidlertid fremdeles oppgi at feltet skal brukes som bruddfelt, slik at erdien blir lagt inn i bruddteksten som er definert for dette bruddniået. Her er noen andre retningslinjer for rapportbrudd: Kapittel 12. Definere rapportbrudd 145

158 I tegnfelt a typen SBCS, DBCS-åpen og DBCS-enten, blir det ikke nødendigis satt inn et rapportbrudd sel om tegnene i et felt er forskjellige. His for eksempel rangfølgen oppgir samme erdi for store og små bokstaer (Aa, Bb, Cc og så idere), blir det ikke satt inn noe rapportbrudd his den eneste endringen i feltet for eksempel er fra A til a. (Rangfølger blir ikke brukt i DBCS-felt.) I numeriske felt brukes de faktiske dataene i feltene til å bestemme rapportbruddene, og ikke den redigerte formen a dataene. I felt for dato, klokkeslett og systemtid brukes den kronologiske rekkefølgen til å bestemme rapportbruddene. I både tegn- og numeriske felt blir den størrelsen som opprinnelig ble definert for hert felt brukt for å agjøre rapportbrudd, ikke eentuelle andre størrelser som er oppgitt på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner. His det blir oppdaget nullerdier, blir de gruppert sammen. Nedenfor ser du et utalg rapportbrudd med nullerdier: Tabell 5. Utalg a fildata Felt 1 Felt 2 1 AÅ 1 AÅ 2 XY 2 nullerdi 3 nullerdi nullerdi AB His du oppgir sorterings- og rapportbrudd i Felt 1 og MIN og MAKS i Felt 2, får du frem denne rapporten med bare utregninger: Tabell 6. Rapport med bare utregninger og med nullerdier Felt 1 Felt 2 1 MIN AÅ MAKS AÅ 2 MIN XY MAKS XY 3 MIN MAKS MIN MAKS SLUTTSUMMER MIN MAKS AB AB AB XY Definere formatering a rapportbrudd Skjermbildet Formatere rapportbrudd blir brukt til å formatere bruddniåene (fra 1 til 6) som du har definert på skjermbildet Definere rapportbrudd. Dette skjermbildet kommer frem en gang for hert bruddniå du har definert for spørringen. Du kan også oppgi noen egenskaper for formateringen a bruddniå 0, Sluttsummer, som er definert a Query. Niå 0 er den gruppen som inneholder alle de algte postene. Formateringsopplysningene på dette bildet berører bare utdata til skrier eller til skjerm. 146 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

159 For alle bruddniåene, bortsett fra 0, kan du oppgi om du il at rapporten skal fortsette på ny side etter at et bestemt bruddniå er satt inn. For hert bruddniå (1 til 6) kan du også oppgi om de utregnede erdiene skal utelates, eller du kan skrie inn eentuell bruddtekst som du il legge inn sammen med (eller i stedet for) utregningsinformasjon. Bruddteksten blir ist nedenfor kolonnene, foran utregningserdiene. Bruddniå...: 1 Formatere rapportbrudd Velg og trykk på Enter. (Skri &field i teksten for å sette inn brudderdier.) Gåtilnyside... N Y=Ja, N=Nei Utelate utregninger... N Y=Ja, N=Nei Bruddtekst... Firma Niå Felt Niå Felt 1 FIRMA 4 AVDELING 2 DIVISJON 5 ANSATT 3 REGION F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Hoppe til ny side Skri Y eller N for å oppgi om utskriften skal begynne på en ny side etter et bruddniå på dette niået. Eentuell utregningsinformasjon eller bruddtekst blir skreet ut før teksten fortsetter på neste side. Dette feltet er bare aktuelt for rapporter som skal skries ut, og blir oersett i rapporter som skal ises på skjermen. Ved bruddniå 0 blir ikke dette feltet ist. Y=Ja Query skal fortsette på ny side ed hert rapportbrudd på dette niået, etter at utregningserdiene er skreet ut på denne siden. N=Nei Query skal ikke fortsette på ny side når programmet kommer til et rapportbrudd på dette niået. I stedet skal det hoppe oer det antall linjer du har oppgitt på skjermbildet Definere utskrift, pluss en ekstra linje (se Kapittel 13. Velge type og form på utdata). Utelate utregninger Skri Y eller N for å oppgi om du il utelate utregningserdier (his du har algt utregningsfunksjoner) for dette bruddniået. His du ikke har beho for utregningserdiene på niå 0 (Sluttsummer), kan du utelate dem. N=Nei Utregningserdier skal ikke utelates. De skal inkluderes her gang det kommer et rapportbrudd på dette niået. Y=Ja Alle utregningserdiene skal utelates. De skal ikke inkluderes på dette niået. Bruddtekst Skri inn teksten du il bruke ed rapportbruddene på dette bruddniået. Du kan bruke opptil 40 tegn. Teksten kommer frem oer eentuelle utregningslinjer for dette bruddniået. Kapittel 12. Definere rapportbrudd 147

160 His du tar med &XXXXXX (der XXXXXX er et a de algte feltene i spørringen) i teksten, blir den gjeldende erdien satt inn i stedet for &XXXXXX i rapporten. His du for eksempel oppgir bruddteksten Sum for &BY &LAND kan du få Sum for Staanger NO His du skre inn bruddteksten &FINIT&MINIT &ENAVN kan du få AB Andersen Legg merke til at det bør stå et blanktegn etter et feltnan. Unntaket er at et annet feltnan skal følge rett etter det første. Det ser du i det andre eksempelet, der feltet for mellominitialen, &MINIT følger rett etter feltet for den første initialen, &FINIT. Du kan også bruke tegnene /, - eller : etter et feltnan, eller skrie inn tegn rett foran et feltnan. Du kan oppgi feltnanene med store eller små bokstaer eller en blanding: &ENAVN, &enan eller &Enan. Blanktegn på slutten a felterdiene, for eksempel Glenna, blir fjernet. Det samme skjer med blanktegn i begynnelsen a felterdiene. Merk: Lengdeerdier (unntatt 0) som du har oppgitt på skjermbildet formatering a rapportkolonner, blir brukt. His du imidlertid har oppgitt 0 for et felt (for å utelate feltet fra rapporten i kolonneformat), brukes den opprinnelige definerte lengden og antall desimaler. Verdien du setter inn, blir ist slik den ille se ut i en rapportkolonne. Eentuelle redigerings- eller formateringserdier du har oppgitt for numeriske felt, blir brukt. Nullerdier ises som en skråstrek (-). Erstatningstegn brukes for å ise at det har oppstått feil. His kolonnene ikke er brede nok for utskriften, skrier Query ut bare deler a rapporten. Felterdiene i bruddteksten blir imidlertid enten skreet inn fullstendig eller ikke i det hele tatt. His det ikke er nok plass til hele erdien, blir ikke noe skreet ut. His du il utelate utregninger for bruddniå 0 og forhindre at linjen for SLUTTSUMMER ises i rapporten, må du sare Y (Ja) på forespørselen Utelate utregninger. Du må også slette teksten i forespørselen for bruddniå Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

161 Kapittel 13. Velge type og form på utdata Dette kapittelet beskrier hordan du elger hor resultatet a spørringen skal ises, og i hilken form du il ha det. Du kan elge om du il ha resultatet ist på skjermen, skreet ut eller lagt i en databasefil. Du kan også oppgi om du il ha det ut i detaljert form eller bare som utregninger (som bare omfatter rapportbruddata. Les Kapittel 12. Definere rapportbrudd). His du ikke elger dette definisjonstrinnet når du definerer spørringen, får du frem resultatet på skjermen og i detaljert form. His du oppgir at du il ha resultatet skreet ut eller lagret i en databasefil, får du frem flere skjermbilder slik at du kan definere hilken skrier eller databasefil du skal bruke. Hordan du går frem for å elge type og form på utdata Du kan sel elge utdataenhet for spørringen ed å oppgi et a disse alternatiene: 1=Skjerm Resultatet a spørringen skal ises på skjermen, enten som utregninger eller i detaljert form. Resultatet er det samme som det du fikk frem da du trykte på F5 (Rapport) da du holdt på med definisjonen a spørringen. His du trenger mer informasjon om hordan du bruker skjermbildet Vise rapport, kan du trykke Help når du har resultatet a spørringen på skjermen. Merk: His du kjører en spørring satsis, blir utdataene sendt til skrieren sel om du har oppgitt at du il ise dataene på skjermen. 2=Skrier Resultatet a spørringen skal skries ut, enten som utregninger eller i detaljert form. His du elger dette alternatiet, får du frem skjermbildet Definere utskrift når du trykker på Enter. På dette skjermbildet kan du oppgi hilken skrier du skal bruke og andre retningslinjer for utskriften. Du får også frem andre skjermbilder som er knyttet til utskrift. Merk: His du kjører en spørring satsist, kan resultatet bli sendt til en annen skrier enn den du har oppgitt, ahengig a hilke skrierspesifikasjoner som er standard for satsis behandling. 3=Databasefil Resultatet a spørringen skal legges i en databasefil. His du elger dette alternatiet, får du frem skjermbildet Definere utdata til databasefil når du trykker på Enter. På dette skjermbildet kan du oppgi nanet på filen og komponenten hor filen skal lagres, og eentuelt om resultatet skal tilføyes til en fil eller en komponent, eller skal erstatte eksisterende data i filen eller komponenten. I dette tilfellet er resultatet, utregninger eller detaljert form, annerledes enn når det blir ist på skjermen eller skreet ut: For utdata i detaljert form som skal legges i en databasefil, blir både rapportbrudd og utregningsfunksjoner (his de er definert i spørringen) oersett. Bare de algte postene blir lagt i databasefilen. His du oppgir at resultatet skal legges i en databasefil, blir erdiene i feltene for linjeflytting oersett. Linjeflytting kan ikke brukes for poster som skal legges i databasefiler. Formatering a rapportkolonner blir oersett. For utregninger som skal legges i en databasefil, legger Query ut en post for hert rapportbrudd, inkludert ett for bruddniå 0. Redigeringserdiene i summeringsfeltene blir brukt. Legg merke til at utdata til en databasefil mangler enkelte egenskaper som blir brukt i rapporter som skal ises på skjermen eller skries ut: Kolonneoerskrifter, kolonneastand, linjeflytting, formatering a rapportbrudd eller opplysninger om utdata til skrier. His det ikke blir gjort noen feltalg, legger Query ut alle feltene i en databasefil. Resultatfeltene blir lagt sist, og ikke først som de gjør his de skal skries ut eller ises på en skjerm. Copyright IBM Corp. 2000,

162 Sel om disse egenskapene er definert i spørringen, blir de ikke brukt med mindre den Type utdata du elger, angir at resultatet skal ises på skjermen eller skries ut. (Siden definisjonen a spørringen kan inneholde definisjoner for alle tre typer utdata samtidig, har du muligheten til å bruke samme spørringen for flere alternatier. Du behøer bare å endre alternatiet og kjøre spørringen på nytt.) Velg og trykk på Enter. Velge type og form på utdata Typeutdata =Skjerm 2=Skrier 3=Databasefil Formpåutdata =Detaljert 2=Bare utregninger Linjeflytting..... N Y=Ja, N=Nei Grense for linjeflytting Blank, Post på en side... _ Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Form på utdata Velg et a alternatiene nedenfor. Du kan oppgi at utdataene for rapporten skal ære i detaljert form eller bare utregninger. Detaljert form il si at alle postene som ble algt i spørringen og eentuell utregningsinformasjon blir inkludert. Utregningsinformasjonen består a rapportbrudd, summer, gjennomsnitt, maksimums- og minimumserdier og antall. 1=Detaljert For data som skal ises på skjermen eller skries ut, skal rapporten inneholde både de algte datapostene og all utregningsinformasjon. I utdata til databasefil, blir bare de algte postene lagt inn i filen, ikke utregningsinformasjonen. 2=Bare utregninger Rapporten skal inneholde bare den utregningsinformasjonen som er oppgitt ed rapportbrudd og i slutten a rapporten (sluttsum(mer)). Linjeflytting Skri Y eller N for å oppgi om linjene i rapporten skal flyttes når ikke alle feltene får plass på en linje. Verdiene for linjeflytting blir brukt his rapporten skal ises på skjermen eller skries ut, men blir oersett når utdataene skal legges i en databasefil eller samkjøres med et dokument i OfficeVision eller DisplayWrite 4. Y=Ja Linjene i her enkelt post skal flyttes (fortsette på neste linje) når lengden går ut oer bredden på rapporten. His et felt ikke får plass på slutten a en linje, blir hele feltet flyttet til neste linje sammen med eentuelle felt som kommer etter. His den formaterte kolonnen for feltet som er flyttet, går ut oer grensen for linjeflytting, blir feltet utelatt fra rapporten med mindre feltet er et tegnfelt der minst en a erdiene (en byte for SBCS eller fire byte for DBCS) ises etter kolonnen har blitt akuttet. Når du bruker linjeflytting blir også feltoerskriftene flyttet. Resultatet i rapporten blir en feltoerskrift (eller flere) etterfulgt a en linje med data. 150 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

163 N=Nei Linjene i her enkelt post skal ikke flyttes når lengden går ut oer bredden på rapporten. I stedet blir de posisjonene som går ut oer den oppgitte bredden akuttet. His du skrier N, blir også de to neste forespørslene oersett. Grense for linjeflytting For utdata som skal ises på skjermen eller skries ut, kan du oppgi en erdi for maksimumsbredden på linjene i rapporten. Du kan oppgi fra 1 til 378 eller la feltet stå åpent. Merk: For grafiske DBCS-felt tilføyer Query DBCS-skiftuttegn og -skiftinntegn før feltene ises i en rapport på skjermen eller i en rapport du skrier ut. DBCS-erdier med ariabel lengde blir utidet til full feltlengde. His alle feltene i en post ikke får plass i den oppgitte linjebredden i rapporten, blir feltet som går ut oer linjebredden flyttet til neste linje. His du lar feltet stå åpent, blir linjene flyttet i de tilfellene hor rapporten går ut oer bredden på skjermen eller skrieren. His du oppgir for liten bredde, er det mulig at noen kolonneoerskrifter, felt eller utregningsfunksjoner blir akuttet eller utelatt fra rapporten. His dette problemet oppstår, kan du enten gjøre endringer her, eller i feltene Kolonneastand eller Kolonneoerskrift på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner. His du ønsker å se hilke felt det gjelder, kan du trykke F13 (Oppsett). Da får du frem eentuelle feilmeldinger for de feltene det er feil i. Post på en side Når du bruker linjeflytting, har du mulighet til å forhindre at postene blir delt oer flere sider. Skri Y eller N for å oppgi om du il at de enkelte postene ikke skal deles, men holdes på en side i rapporten. Y=Ja Her enkelt post skal holdes sammen på en side. His det ikke er nok plass til alle feltene i en post på en side, blir hele posten ist eller skreet ut på neste side. N=Nei Poster som begynner nær slutten a en side, blir delt og fortsetter øerst på neste side. Posten blir delt etter det siste fullstendige feltet som får plass på siden, resten a feltene blir flyttet til neste side. Vise grenser for linjeflytting Du kan bruke F13 (Oppsett) his du il se hordan de forskjellige grensene for linjeflytting irker. Du il se at linjeflytting ikke bare er å fortsette her formatert rapportlinje på den neste linjen når grensen er nådd. Sidelinjer, bruddlinjer og sluttekstlinjer blir ikke flyttet. De blir akuttet his grensen for linjeflytting er for liten. Kolonneoerskrifter flyttet som en enhet. Verdien i Kolonneastand, som er oppgitt på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner for det første feltet i utdataene, brukes til å rykke inn her linje som blir delt. Verdien i Kolonneastand kan muligens bli flyttet til neste linje slik det blir ist i eksempelet nedenfor. His et felt ikke får plass på slutten a en linje, blir hele feltet flyttet til neste linje sammen med eentuelle felt som kommer etter. Verdien for kolonneastand for et flyttet felt kan bli ist som blanktegn etter feltet på den forrige linjen, som blanktegn foran det flyttede feltet eller som en kombinasjon a dette. Eksempelet nedenfor iser den originale rapporten og rapporten når den iser hordan linjeflyttingen ser ut når grensen for linjeflytting er definert til 15. Original rapport: Begynne fra... Bytt til kolonne... Linje INTEGER CHAR DECIMAL NUMERIC Kapittel 13. Velge type og form på utdata 151

164 ,000,000,001 aaaaaaaaaa 11,111, ,111, Rapport som iser grense for linjeflytting på 15: Begynne fra... Bytt til kolonne... Linje INTEGER CHAR DECIMAL NUMERIC ,000,000, aaaaaaaaaa ,111, ,111, Justeringen på de flyttede feltene er ujen i dette eksempelet. Årsaken er at sel om linjeastandserdien for CHAR er 2, kommer det et blanktegn etter INTEGER-oerskriften og -feltet på den første linjen og et blanktegn foran CHAR-oerskriften og -feltet på den andre linjen. Linjeastandserdien for DECIMAL er også 2, men begge blanktegnene kommer etter CHAR på den andre linjen, og det kommer ingen blanktegn foran DECIMAL på den tredje linjen. En figur for utregningsfunksjoner brukes for her utregningslinje som er flyttet. Figurene kan ikke settes inn i noen a de innrykkede plassene. Når du formaterer disse figurene, kan du få større plass enn det du har oppgitt for kolonnene på linjen. His grensen for linjeflytting er for liten, kutter Query a eller sletter informasjon som ellers ille blitt ist i kolonnen (for eksempel en oerskriftslinje i en kolonne eller en utregning a antall). Query kan også utelate en hel kolonne fra rapporten. Verdiene for numeriske felt og felt for dato, klokkeslett og systemtid blir aldri ist bare delis. En kolonne blir heller fjernet fra rapporten i stedet for at den blir ist uten erdier. Merk: Du får se meldinger om akuttet og slettet informasjon når du iser en rapport eller his du trykker F13 (Oppsett). Du får ingen adarsler om at informasjon blir akuttet eller slettet når du skrier ut en rapport. Definere utskrift til skrier Skjermbildet Definere utskrift er det første a en rekke skjermbilder der du kan definere hor og hordan rapporten skal skries ut. På dette bildet definerer du ha slags skrier du skal bruke, og noen a egenskapene på papiret, inkludert lengde og bredde på papirformatet, første og siste skrielinje på her side og linjeastanden mellom postene. 152 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

165 Definere utskrift Velg og trykk på Enter. Skrier *PRINT *PRINT, nan Papirformat Lengde..... Blank, Bredde Blank, Førstelinje... Blank,1-255 Sistelinje... Blank,1-255 Linjeastand ,2,3 Skrie ut definisjon. N Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Du kan også elge om du il at definisjonen a spørringen skal skries ut sammen med rapporten. I så fall gjelder de erdiene som er oppgitt på dette skjermbildet både for utskrift a spørrerapporten og sele definisjonen. Verdiene er ikke gyldige his du skrier ut definisjonen med alternati 6 på skjermbildet Arbeide med spørringer (som bare skrier ut sele definisjonen), eller du oppgir både database og utskrift a definisjonen. Da blir rapporten lagt i databasefilen og definisjonen blir skreet ut. Skrier I dette feltet skrier du nanet på skrieren du skal bruke. His du oppgir *PRINT i dette feltet, blir systemskrieren brukt. His du ønsker å skrie ut rapporten på en annen skrier, må du oppgi nanet på den i dette feltet. Merk: His du kjører en spørring satsist, kan resultatet bli sendt til en annen skrier enn den du har oppgitt, ahengig a hilke skrierspesifikasjoner som er standard for satsis behandling. Papirformat I disse feltene definerer du lengden og bredden som spørrerapporten skal skries ut på. His du lar disse feltene stå åpne, brukes erdiene for lengde og bredde som er definert i skrierfilen QPQUPRFIL, som er den eneste skrierfilen Query bruker. Du kan ikke oerstyre denne filen. Papirlengde Skri enten et tall mellom 1 og 255 som angir antall linjer per side på det papiret du skal bruke, eller la feltet stå åpent. Lengden du oppgir her, er den totale lengden på papiret. Papirbredde Skri enten et tall mellom 1 og 378 som angir antall skrieposisjoner (tegn) per linje på det papiret du skal bruke, eller la feltet stå åpent. His du oppgir en bredde som er større enn bredden på papiret, skrier Query likeel ut rapporten, men kutter a feltene som går utenfor bredden på papiret. His du oppgir en rapportbredde i spørrerapporten på flere enn 132 tegn, formaterer Query automatisk utskriften til 15 tegn per tomme (cpi) og fonterdien for filen i skrierkø blir *CPI. Dette berører ikke rapportbredden som du ser på skjermbildet Vise rapport. His du il øke enstremargen i rapporten (når enstremargen er i skrieposisjon 1), kan du hente frem skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner og oppgi en høyere erdi i feltet Kolonneastand for det første feltet i rapporten. Kapittel 13. Velge type og form på utdata 153

166 Merk: For grafiske DBCS-felt tilføyer Query DBCS-skiftuttegn og -skiftinntegn før feltene ises i en rapport på skjermen eller i en rapport du skrier ut. DBCS-erdier med ariabel lengde blir utidet til full feltlengde. Første linje Skri et tall mellom 1 og 255 som angir hor den første linjen skal skries ut på sidene i rapporten. Ahengig a ha du har oppgitt andre steder i definisjonen a spørringen, blir første linjen i topptekstene, kolonneoerskriftene eller neste post skreet på denne første linjen. His du lar feltet stå åpent, blir første linje satt til 6. His du oppgir et tall for første linje, må det ikke ære høyere enn erdien for siste linje, og det må ære mindre enn eller lik erdien for papirlengden. Siste linje Skri et nummer mellom 1 og 255 som angir den siste skrielinjen på her side i rapporten. Ahengig a det du har oppgitt andre steder i definisjonen a spørringen, blir bunnteksten eller en post (eentuelt del a en post, his du bruker linjeflytting), skreet på denne linjen. His du oppgir et tall for siste linje, må det ære høyere enn erdien for første linje og mindre enn eller lik erdien for papirlengden. His erdien for siste linje er større enn papirlengden, skrier Query ut rapporten med en erdi for siste linje som er lik erdien for papirlengden. His du lar dette feltet stå åpent, brukes erdien som er oppgitt i skrierfilen QPQUPRFIL for siste linje. Linjeastand Skri et tall (1, 2 eller 3) som angir ha slags linjeastand du skal ha mellom postene i rapporten. Denne erdien styrer antall blanke linjer mellom skrielinjene (bortsett fra der du bruker linjeflytting, der blir det alltid brukt enkelt linjeastand). His du elger 2 eller 3, er det mulig at rapporten blir enklere å lese his du bruker linjeflytting. His du lar feltet stå åpent, blir standarderdien 1 brukt, og du får en rapport med enkelt linjeastand. 1 Skrier ut med enkelt linjeastand (ingen blanke linjer mellom utskriftslinjene) 2 Skrier ut med dobbelt linjeastand (en blank linje mellom utskriftslinjene) 3 Skrier ut med tredobbelt linjeastand (to blanke linjer mellom utskriftslinjene) Skrie ut definisjon Skri Y eller N for å oppgi om du il skrie ut definisjonen a spørringen sammen med spørrerapporten. N (Nei) er standard. Y=Ja Du skal skrie ut definisjonen a spørringen sammen med spørrerapporten. Definisjonen blir skreet ut rett foran rapporten. N=Nei Du skal ikke skrie ut definisjonen a spørringen sammen med rapporten. Definere oerstyringserdier for skrierkø På skjermbildet Legge i skrierkø kan du definere utskriften a spørrerapporten nærmere. Du kan oppgi ha slags papirtype du skal bruke i skrieren, og hor mange eksemplarer du il ha a rapporten. Du kan også definere køstyringen, om utdataene skal legges i kø, eller om de skal holdes i skrierkøen og skries ut senere. His du har oppgitt at du skal skrie ut både definisjonen a spørringen og -rapporten, gjelder erdiene på dette skjermbildet for begge. Sel om du har fylt ut feltene på dette skjermbildet, blir ikke rapporten kjørt eller skreet ut med en gang. Du må fremdeles bruke skjermbildet Aslutte denne spørringen (slå opp på Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring). 154 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

167 His du har lagt spørringen i skrierkøen og du skal arbeide med filen, kan du bruke skjermbildet Arbeide med filer i kø. (Du får frem skjermbildet ed å skrie kommandoen WRKSPLF på kommandolinjen.) His du trenger mer informasjon om filer i skrierkø og skrierfiler, kan du slå opp i boken Printer Deice Programming. His du il ha en nærmere forklaring på erdiene i dette skjermbildet, kan du lese beskrielsen a parameterne for CRTPRTF-kommandoen (lage skrierfil) i boken CL Reference. Velg og trykk på Enter. Legge i skrierkø Legge i skrierkø.... _ Blank, Y=Ja, N=Nei Papirtype Blank, nan, *STD Antall eksemplarer.. 1 Blank, Holdetilbake... _ Blank, Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Legge i skrierkø: Oppgi om du ønsker å legge rapporten i skrierkøen, ed å skrie Y eller N. His filen blir lagt i skrierkøen, foregår utskriften på et mest mulig hensiktsmessig tidspunkt. His du lar feltet stå åpent, brukes erdiene som er oppgitt i skrierfilen (QPQUPRFIL) for å agjøre om utdataene skal legges i skrierkø. Når spørringen er kjørt, blir rapporten laget og lagt som skrierfil i en utkø. Du kan sel elge om du il skrie den ut så fort som mulig, eller om du il holde den tilbake i utkøen og frigi den senere. Y=Ja Rapporten skal legges i skrierkø. Tidspunktet for når rapporten skal skries ut, blir styrt a erdien som er oppgitt i skrierfilen QPQUPRFIL. Utskriftskontrollen blir oppgitt i SCHEDULE-parameteren i, for eksempel, CRTPRTF-kommandoen (kommandoen for å lage skrierfil). N=Nei Rapporten skal ikke legges i kø. Den blir sendt direkte til skrieren for å bli skreet ut etter hert som postene blir tilgjengelige. Dette alternatiet (N=Nei) anbefales ikke. Det kan føre til feil his skrieren ikke er tilgjengelig når jobben skal kjøres. Papirtype: Du behøer sannsynligis ikke oppgi denne erdien for å skrie ut spørringen. His du lar feltet stå åpent, brukes erdien som er definert i skrierfilen QPQUPRFIL. Denne erdien agjør ha slags papir rapporten skal skries på. His du ønsker å skrie ut rapporten på et spesielt papir, skrier du nanet på papiret eller spesialerdien *STD. His du skrier nanet på en papirtype, må denne papirtypen allerede ære definert på systemet. Når spørringen er kjørt og rapporten skal skries ut, får du frem en melding på systemkonsollen som ber deg om å endre papiret i skrieren til den papirtypen du har oppgitt nanet på. His du skrier *STD, går systemet ut fra at standardpapiret allerede er satt i skrieren, og du får ikke frem noen melding. Antall eksemplarer: Skri et tall mellom 1 og 255 for å oppgi hor mange eksemplarer du il ha a rapporten. His du lar feltet stå åpent, agjør erdien som er definert i skrierfilen QPQUPRFIL, hor mange eksemplarer som skal skries ut. Kapittel 13. Velge type og form på utdata 155

168 Holde tilbake: Skri Y eller N for å oppgi om rapporten skal skries ut nå, eller om den skal holdes tilbake og skries ut senere. His du har oppgitt (eller standarderdi er) N i feltet Legg i skrierkø, blir denne erdien oersett. His du lar feltet stå åpent, blir erdien som er definert i skrierfilen brukt for å agjøre om rapporten skal holdes eller ikke. His du har oppgitt at resultatet a spørringen skal legges i kø når spørringen er kjørt, blir rapporten laget som en fil i skrierkøen. Du kan elge om du il at filen skal skries ut med en gang, eller om du il holde den tilbake i utkøen og frigi den senere. Y=Ja Rapporten skal holdes i skrierkøen eller utkøen. Rapporten blir ikke skreet ut før den blir frigitt. N=Nei Rapporten blir ikke holdt. De blir skreet ut fortløpende. Oppgi forside på utskriften På skjermbildet Oppgi forside kan du definere utskriften a spørrerapporten nærmere. Du kan bestemme om du skal ha en forside i rapporten, og du kan skrie opptil fire tekstlinjer som skal skries ut på forsiden. Velg og trykk på Enter. Oppgi forside Skrieutforside... Y Y=Ja, N=Nei Tittel på forsiden F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Skrie ut forside: Skri Y eller N for å oppgi om du il ha en forside i begynnelsen a rapporten. Y=Ja Du skal ha en forside. Den skal inneholde teksten som du skrier inn i feltet Tittel på forsiden, dato og klokkeslett for utskriften og opplysninger om spørringen (nan, biblioteknan, algte filer og eentuell tekst som beskrier spørringen). N=Nei Du skal ikke ha noen forside i rapporten. His du skrier inn tekst i feltet Tittel på forsiden, blir den lagret, men ikke brukt nå. Tittel på forsiden: Skri inn tittelen eller teksten som skal skries ut på forsiden a rapporten. Du kan skrie opptil fire tekstlinjer og bruke alle tegn (store og små) som skrieren du har definert på skjermbildet Definere utskrift kan skrie. His du trykker på F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett) for å ise rapporten eller oppsettet, blir ikke tittelen ist. 156 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

169 Oppgi topptekst og bunntekst Det siste skjermbildet du får opp når du definerer utskriften a rapporten, er skjermbildet Oppgi topptekst og bunntekst. På dette skjermbildet kan du elge om du il at alle sidene i rapporten (bortsett fra forsiden) skal inneholde topptekst og bunntekst. Du kan elge om du il bruke Querys standard topptekst, om du bare il skrie ut din egen topptekst, eller begge deler. Standard topptekst blir bare brukt på linje 1 på her side, og inneholder dato, klokkeslett og sidetall i tillegg til eentuell tekst som du sel legger inn for denne linjen. His du skal legge inn din egen topp- og/eller bunntekst, kan du bruke tre spesialkoder i topp- eller bunnteksten. Ved hjelp a disse kodene får du frem dato, klokkeslett og sidetall på nøyaktig det stedet du ønsker i teksten. Kodene er laget for at du skal kunne bruke dem i stedet for standard topptekster, og slik at du kan formatere dem på den måten du sel ønsker. &date Systemdatoen, skreet i jobbens standardformat for dato. &time Systemklokkeslettet, skreet i jobbens standardformat for klokkeslett. &page Sidetallet i rapporten, skreet uten tilhørende tekst (du kan legge inn din egen). Foranstilte nuller blir erstattet med blankfelt, og sidene blir skreet ut fra 1 til 9999 (uten tusenskilletegn). Siden sidefeltet bare består a fire posisjoner, blir foranstilte nuller bare ist etter 9999 (for å oppgi at det for eksempel står et 1-tall foran det firesifrede tallet. Eksempel: side blir ist som 0000, side blir ist som 0001, og så idere). Disse kodene kan brukes hor som helst i topp- og bunnteksten, og de kan også brukes flere ganger. Oppgi topptekst og bunntekst Velg og trykk på Enter. (Bruk &date, &time og &page, eller elg standard topptekst.) Skrie ut standard topptekst.... Y Y=Ja, N=Nei Topptekst Bunntekst F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Skrie ut standard topptekst: Skri Y eller N for å oppgi om du skal bruke standard topptekst på systemet på alle sidene i rapporten (bortsett fra forsiden). Du må skrie N his du ikke il bruke standarden. His du bruker kodene for dato, klokkeslett og sidetall, har det ingen innirkning på utskriften a denne standardinformasjonen. Når du oppgir standard topptekst, blir den formatert automatisk og iser dato og klokkeslett for utskriften, øerst til enstre sidetall med tilhørende tekst (for denne siden), øerst til høyre His du skrier Y i dette feltet og samtidig bruker din egen topptekst, skrier Query standardinformasjonen på samme sted på første linje og legger inn så mye a din egen topptekst som det er plass til. Din tekst Kapittel 13. Velge type og form på utdata 157

170 blir midtstilt mellom standardinformasjonen og blir akuttet på høyre side his det ikke er plass til hele teksten. De to andre linjene i toppteksten, his de er i bruk, blir også midtstilt og skries ut under den første linjen. Legg merke til at de to andre linjene blir midtstilt på linje 2 og 3, og ikke i forhold til toppteksten på linje 1. Den lengste a de to linjene blir midtstilt på linjen, og den korteste linjen begynner i samme posisjon som den lengste. Tekst som ikke passer inn på linjene, blir akuttet. Y=Ja Standard topptekst skal skries ut. Din egen topptekst, his du har noen, blir også skreet ut. N=Nei Standard topptekst skal ikke skries ut. Bare din egen topptekst, his du har noen, skal skries ut. His du lar feltet Topptekst stå åpent, blir det ikke skreet ut noen topptekst. Topptekst: Skri inn eentuell topptekst du il bruke øerst på alle sidene i rapporten, bortsett fra på forsiden. Du kan skrie opptil tre fulle linjer og du kan bruke alle tegnene (inkludert små og store bokstaer) som kan skries ut på den skrieren du har definert på skjermbildet Definere utskrift. Du kan også bruke spesialkodene &date, &time og &page der du ønsker dem i toppteksten. His du trykker på F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett) for å ise rapporten eller oppsettet, blir ikke toppteksten ist. Bunntekst: Skri inn eentuell bunntekst du il bruke nederst på alle sidene i rapporten, bortsett fra på forsiden. Du kan skrie inn en hel linje, og du kan bruke alle tegnene (inkludert små og store bokstaer) som kan skries ut på den skrieren du har definert på skjermbildet Definere utskrift. Du kan også bruke spesialkodene &date, &time og &page der du ønsker dem i bunnteksten. His du trykker på F5 (Rapport) eller F13 (Oppsett) for å ise rapporten eller oppsettet, blir ikke bunnteksten ist. Definere utdata til databasefil På skjermbildet Definere utdata til databasefil oppgir du hilken databasefil du skal bruke for å lagre resultatet a spørringen. Du får frem dette skjermbildet når du har algt alternati 3 (Databasefil) på skjermbildet Velge type og form på utdata. På dette skjermbildet oppgir du nanet på filen og komponenten. Du oppgir også om dataene i filen skal legges i en ny fil eller komponent, skal tilføyes en eksisterende komponent, eller erstatte en eksisterende fil eller komponent. Utdataene som skal lagres kan for eksempel ære poster som er algt a spørringen (his du har oppgitt detaljert form), utregningsinformasjonen fra rapportbrudd eller utregningserdier som er definert i spørringen. Du kan også oppgi om du skal skrie ut definisjonen a spørringen når resultatet a spørringen skal lagres. His utdataene skal legges i en databasefil, blir enkelte egenskaper oersett (sel om de er definert i denne definisjonen a spørringen). His du senere endrer type eller form på utdata på skjermbildet Velge type og form på utdata, kan du bruke disse egenskapene slik de er definert. Dataene fra spørringen blir lagret i databasefilen i den rekkefølgen som feltene er oppgitt i spørringen. His du har bedt om utdata i detaljert form, men ikke har algt felt for spørringen, blir alle feltene i de algte postene lagt i databasefilen, etterfulgt a eentuelle definerte resultatfelt. 158 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

171 Definere utdata til databasefil Velg og trykk på Enter. (Definisjonen som er skreet ut, iser postoppsett i utdatafilen.) Fil... QQRYOUT Nan, F4 for liste Bibliotek.... QGPL Nan, F4 for liste Komponent... *FILE Nan, *FIRST, *FILE, F4 for liste Data i filen =Ny fil 2=Erstatte fil 3=Ny komponent 4=Erstatte komponent 5=Tilføye til komponent Forennyfil: Autorisasjon... *LIBCRTAUT *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste Tekst Skrie ut definisjon. N Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Følg de neste punktene når du skal definere spørringen og agjøre om resultatet skal lagres i en databasefil: Med mindre du bruker lister for å elge dem, blir ikke nanene på fil og bibliotek, eller autorisasjonen til å bruke dem, kontrollert på dette skjermbildet. Programmet kontrollerer heller ikke om de faktisk finnes på systemet. De blir først kontrollert når spørringen blir kjørt, og da blir også filen kontrollert slik at det irkelig er en databasefil som blir brukt. Query/400 kan ikke legge data inn i en fil når det kjører en spørring som henter data fra denne filen. Sel om du kan oppgi en fil du har algt som inndatafil for denne spørringen, kan du ikke kjøre spørringen uten å oerstyre filalget. His du bare skal ha utregningene og det oppstår oerflyt i utregningene i et numerisk felt, blir det satt inn 9-tall i feltet i stedet for data. His feltet inneholder flytetalldata, blir det satt inn nuller (0). His feltet inneholder dato- eller systemtiddata, blir den siste erdien brukt. Oerflytindikatoren inneholder en stjerne (*) når det har oppstått oerflyt i et a utregningsfeltene. His du bare endrer erdien i feltet Bibliotek blir ikke opplysningene du har gitt på skjermbildet Definere utdata til databasefil, lagret når du definerer spørringen. His du kjører en spørring uten at du har oppgitt noen opplysninger, bruker Query det biblioteket som er oppgitt i profilen. Når du endrer erdien i feltet Bibliotek, blir brukerprofilen i Query/400 oppdatert. Query/400 bygger en ny fildefinisjon som samsarer med attributtene til spørredataene his en fil blir opprettet eller erstattet. I motsatt fall blir ikke fildefinisjonen endret, og spørredataene må kanskje konerteres når de legges i filen. Hordan du bruker en eksisterende fildefinisjon for utdata Verdiene i et felt som kan inneholde nullerdier, kan plasseres i et felt som ikke kan inneholde nullerdier. Den første nullen som blir oppdaget, forårsaker en feil som gjør at behandlingen a utdataene blir asluttet. Verdiene i felt for dato, klokkeslett eller systemtid kan plasseres i et felt som har den samme datatypen, uansett om formatene eller skilletegnene er forskjellige. Merk: Dette kan forårsake uentede resultater his en datoerdi utenfor erdiområdet fra 1940 til 2039 plasseres i et felt som har et tosifret årsformat. Verdien ises som plusstegn (++++++) i en rapport. For å unngå dette bør du bruke CHAR-funksjonene for å se dataene i et firesifret årsformat når du kjører en spørring, eller endre attributtene til feltet til et firesifret årsformat. Kapittel 13. Velge type og form på utdata 159

172 Postformatet som blir skreet ut på slutten a definisjonen a spørringen, iser feltegenskapene til den eksisterende utdatafilen. Hordan du bygger en ny fildefinisjon for utdata En del a informasjonen om formater og feltdefinisjoner i inndatafildefinisjonen blir kopiert uendret, en del brukes i algoritmer for å definere deler a utdatadefinisjonen, og en del a informasjonen blir oersett. Sel om spørringen sorterer og elger poster fra bare en fil, er det trolig at fildefinisjonen for utdata som Query/400 lager når en fil blir opprettet eller erstattet, er forskjellig fra fildefinisjonen for inndata. Query/400 oppretter bare fysiske filer og bruker ikke alt som står i her enkelt fildefinisjon for inndata når formatdefinisjonen bygges. En lang beskrielse blir for eksempel ikke hentet fra det feltet det blir referert til. Sel om et uttrykk for et resultatfelt består a et feltnan fra en enkelt fil, er utdatafeltet som er definert for resultatfeltet, forskjellig fra det som er definert for feltet det er referert til. Datatypestørrelse, tastbordskift (DBCS-undertype) og muligheten for nullerdier blir beskreet i instruksene som brukes til å lage resultatdefinisjonen. Kolonneoerskrifter, tekst, redigering og nullerdistandarder blir ikke oerført. Oerstyringer for formatering som er lagret i definisjonen a spørringen, brukes i definisjoner for utdata med bare utregninger. Kolonneoerskriften, størrelsen og uttrykket som er oppgitt for å definere et resultatfelt, brukes i definisjoner for detaljerte utdata (når de ikke blir oerstyrt) og for bruddfelt i definisjoner for utregningsinformasjon. Query/400 lager feltnan for å unngå duplikater og for å ise ha slags funksjon som er brukt i utregningsdataene. Tekst og kolonneoerskrifter for felt for utregningsfunksjoner blir laget ut fra nan på inndatafelt og fra oersettbare tekster for utregningsfunksjoner. CCSIDen som er tildelt, ahenger a hor nanet er hentet fra. CCSIDen til definisjonen a spørringen brukes for resultatfelt, og den riktige CCSIDen til filformatdefinisjonen brukes til filfelt. Å tildele attributter for resultatfelt og felt for utregningsfunksjoner er mer enn å bare kopiere informasjon fra et sammenliknbart felt for inndatafil. Det er imidlertid dette som gjøres med de fleste attributtene for detaljfelt og bruddfelt. Du kan bestemme enkelte attributter for resultatfelt (type, størrelse og redigering) og definere attributter for et felt for inndatafil mens du arbeider med definisjonen. Det kan du gjøre fordi attributtene blir ist i feltlister eller som standarder. Oppsettet du får se his du trykker F13, kan ære til hjelp. Husk at det iser egenskapene til utdata som ises på skjermen, eller som er skreet ut, og som iser resultatfeltene først (ikke sist) når du ikke har algt noen felt. Husk også at oppsettet ikke inneholder kolonner for erdier for utregningsfunksjoner, og at formatet blir oerstyrt til detaljert informasjon og til utregningsinformasjon. Postformatet du skrier ut ed hjelp a alternati 6 (Skrie ut definisjon), iser tilleggsinformasjon, for eksempel CCSID (ID for kodet tegnsett), om feltet kan inneholde nullerdier og datatypen på numeriske felt. I utregninger kan du se at bestemte felt (felt for sum, gjennomsnitt, antall, ikke-flytende numeriske brudd og minimums- og maksimumserdier) er sonede desimaler sel om det underliggende feltet er binært eller pakket. Du kan se hordan filen blir laget uten å måtte kjøre en spørring, ed å lage filen ed hjelp a postutelgelse. På denne måten blir ingen poster tilføyd. Du kan deretter ise formatdefinisjonen for den nye filen og eentuelt legge inn andre attributter. Dette er den eneste måten du kan se hilke attributter som er tildelt, for eksempel lengdeerdien for felt med ariabel lengde. Du må endre formatdefinisjonen for å oppgi bestemte attributter, for eksempel en bestemt standard for nullerdier. 160 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

173 Hordan du oppgir en databasefil for utdata Fil: Når du skal oppgi databasefilen der du il lagre spørreresultatene, kan du skrie filnanet, bruke nanet som blir ist, eller trykke på F4 (Forespørsel)..* Da får du frem en liste oer filer som finnes fra før. His du skal bruke en eksisterende fil, kan du elge den du skal bruke fra listen. His du il opprette en ny fil, må ikke filen du oppgir, allerede finnes i det biblioteket du il lagre den nye filen i. His du il ite mer, kan du lese Tillegg A. Forskjeller mellom Query/400 og Query/36. Velg ett a punktene nedenfor: Skri nanet på databasefilen som du il legge spørreresultatene i. Bruk filnanet som ises på skjermbildet. His nanet er QQRYOUT, kan det ære lurt å endre det fordi QQRYOUT er en fil som også andre kan bruke, og det kan lett skape forirring. Trykk på F4 (Forespørsel) når markøren står i feltet Fil på skjermbildet Velge fil. Da får du frem en liste oer alle filene som du har autorisasjon til å arbeide med i biblioteket eller biblioteklisten. His du skal bruke en eksisterende fil, kan du elge den du skal bruke fra listen. His du skal lage en ny fil, gjør du følgende: Du må passe på at nanet du il oppgi, ikke finnes i listen. (Legg merke til at du bare får se de filene du har autorisasjon til å bruke. Sel om det kan finnes en fil med dette nanet nå, kan den ha blitt opprettet før du faktisk kjørte denne spørringen. Når du kjører spørringen og filen finnes fra før i det biblioteket du har oppgitt, kan du få en feilmelding. Da må du endre denne definisjonen a spørringen og erstatte den eksisterende filen.) Filnanet må begynne med en boksta (A til Å) og kan etterfølges a opptil ni alfanumeriske tegn (A til Å, 0 til 9, punktum (.) eller understrekingstegn (_)), for eksempel NAVNADR eller LAGER_12. Fordi de fleste systemobjektene på AS/400 begynner på Q, bør ikke filnanene begynne med denne bokstaen. His du har systemer i land som bruker andre språk, bør du heller ikke bruke Æ, Ø og Å, fordi det er mulig disse tegnene konerteres til andre tegn på slike systemer. Bibliotek: Viser nanet på biblioteket som inneholder eller skal inneholde nanet på databasefilen den skal bruke. Biblioteknanet på dette skjermbildet er det gjeldende biblioteket (his det er oppgitt), eller QGPL his du ikke har brukt dette skjermbildet før og du ikke har et gjeldende bibliotek. His du skal bruke et annet bibliotek enn det som er ist på skjermbildet, kan du skrie inn et annet nan eller trykke på F4 (Forespørsel) for å få frem en liste oer biblioteknan. Velg ett a punktene nedenfor: Skri nanet på biblioteket som inneholder eller skal inneholde filen for resultatet a spørringen. His du oppgir et generisk biblioteknan (i formen ABC*) eller spesialerdien *LIBL, *USRLIBL, *ALL eller *ALLUSR og deretter trykker på F4 når markøren står i dette feltet, får du frem listen oer biblioteknan på skjermbildet Velge bibliotek. Når du har algt det biblioteket du ønsker fra listen og trykker på Enter, kommer du tilbake til dette skjermbildet. Nanene er da satt inn. Komponent: Skri nanet på komponenten i den databasefilen som du skal legge utdataene i. Du kan også oppgi *FILE (standarderdi), *FIRST eller *LAST, his du skal bruke en a dem. Komponentnanet blir endret når du kjører spørringen. Du kan også trykke på F4 med markøren i denne forespørselen for å få frem en liste oer hilke komponenter du kan elge. His du il opprette en ny komponent, må du oppgi et nan som ikke finnes i listen. His du oppgir *FILE, *FIRST, eller *LAST i denne forespørselen, blir det laget en komponent med det samme nanet som filen, så sant filen er opprettet eller erstattet eller ikke inneholder noen komponenter. His du oppgir *FIRST eller *LAST og at du il legge utdataene i en ny komponent i en fil som finnes fra før, får du en feilmelding. Du må annullere forespørselen eller oppgi en annen komponent. Kapittel 13. Velge type og form på utdata 161

174 Data i filen: Velg et a alternatiene nedenfor for å oppgi hordan filen og komponenten i feltet Fil og Komponent skal brukes (når spørringen blir kjørt): 1=Ny fil Lager en ny fil med filnanet som er oppgitt i feltet Fil og en komponent med nanet i feltet Komponent. His Query finner en fil med dette nanet i biblioteket som er oppgitt i feltet Bibliotek når spørringen blir kjørt, får du frem en melding. Da kan du skrie C for å annullere kjøringen eller G for å fortsette og dered oppgi at filen skal erstattes a dataene fra spørringen. 2=Erstatte fil Erstatter filen som er oppgitt i feltet Fil med dataene fra spørringen. Filen og alle komponentene i filen blir slettet, og dataene blir lagt inn i en ny komponent som får nanet som er oppgitt i feltet Komponent. 3=Ny komponent Lager en ny komponent med det samme nanet som er oppgitt i feltet Komponent. His Query finner en komponent med dette nanet eller en komponent a typen *FIRST eller *LAST i filen du har oppgitt i feltet Fil når spørringen blir kjørt, får du frem en melding. Da kan du skrie C for å annullere kjøringen eller G for å fortsette og dered oppgi at komponenten skal erstattes a dataene fra spørringen. 4=Erstatte komponent Erstatter komponenten som er oppgitt i feltet Komponent med dataene fra spørringen. Alle dataene i komponenten blir slettet, og de nye blir tilføyd. His programmet ikke finner noen komponent med dette nanet, blir en ny komponent laget og dataene lagt inn. 5=Tilføye til komponent Tilføyer dataene fra spørringen på slutten a dataene til komponenten oppgitt i feltet Komponent. His programmet ikke finner noen komponent med dette nanet, blir en ny komponent laget og dataene lagt inn. Når spørredataene blir lagt i en eksisterende fil og ikke blir erstattet, må formatet på spørredataene ære kompatible med postformatdefinisjonen i den eksisterende databasefilen. Dette må ære sant for at spørredataene skal ære kompatible: Formatene må ha likt antall felt. Samsarende felt i rekkefølge i formatene ( ds. det første, andre og tredje feltet os.) må ha feltdefinisjoner med samme datatype og må ha samme lengde, skala, presisjon og tastbordskift. Dette gjelder ikke felt for dato, klokkeslett og systemtid. Dato-, klokkeslett- og systemtidfelt trenger bare å ha samme datatype, for eksempel at begge feltene er datofelt. For alternatiene hor dataene skal erstatte data i eksisterende filer eller komponenter, gjelder reglene nedenfor. Data i en fil eller en komponent kan ikke erstattes his: Andre filer er ahengig a definisjonen i denne filen. Du kan for eksempel ikke erstatte dataene i en fysisk databasefil som er nødendig for andre logiske databasefiler. Du kan bruke kommandoen for å ise databaserelasjoner (DSPDBR) for å se forholdet mellom forskjellige filer. Du ikke har den nødendige autorisasjonen for å erstatte en fil med en annen. Filen er ikke en fysisk fil, eller den har flere formatdefinisjoner. Fil- eller komponentnanet er det samme som noen a de algte filene eller komponentene som er brukt i spørringen. His filen ikke finnes i det oppgitte biblioteket, forsøker Query å lage filen. Det gjelder for alle alternatiene. Autorisasjon: Oppgi hilken objektautorisasjon du il at andre skal ha til din databasefil. (Denne autorisasjonserdien brukes bare his spørringen oppretter en ny fil.) Du kan oppgi disse erdiene: *LIBCRTAUT Autorisasjon for å opprette bibliotek tildeler autorisasjonen fra erdien for 162 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

175 opprettelsesautorisasjonen (CRTAUT) i det biblioteket objektet blir opprettet i. Autorisasjonen kan ære *ALL, *CHANGE, *EXCLUDE, *USE eller et nan på en autorisasjonsliste. Muligheten du har til å bruke filen, ahenger a hilken autorisasjon du er tildelt. *CHANGE Endringsautorisasjon gir andre brukere rett til å utføre alle operasjoner på objektet, bortsett fra de som er begrenset til eieren eller styrt a objekteksistensiell autorisasjon og objektstyringsautorisasjon. En bruker kan utføre alle oppgaer i filen, bortsett fra å erstatte eller tilføye nye komponenter, slette filen eller oerføre den til en ny eier. *ALL Full autorisasjon gir andre brukere rett til å utføre alle operasjoner på objektet, bortsett fra de som er begrenset til eieren eller styrt a autorisasjonslistens styringsrettigheter. En bruker kan utføre alle oppgaer i filen (inkludert å slette den), bortsett fra å oerføre den til en ny eier. *EXCLUDE Ingen autorisasjon hindrer at andre brukere kan arbeide med filen. His det ikke er gitt en bestemt autorisasjon, kan ingen andre enn eieren arbeide med filen. *USE Bruksautorisasjon gjør det mulig for andre brukere å lese postene i filen. Nan på autorisasjonsliste His du oppgir nanet på en autorisasjonsliste, blir denne autorisasjonen brukt til å styre muligheten brukerne har til å bruke filen. Du finner flere opplysninger i boken iseries Security Reference. Tabellen nedenfor iser ha slags oppgaer en bruker kan utføre med filen, i henhold til hilken autorisasjon som er gitt: Type ' Lage Erstatte Tilføye Tilføye Erstatte autorisasjon ' ny fil filen ny komp. til komp. komp ' *ALL ' Ja Ja Ja Ja Ja *CHANGE ' Ja Nei Nei Ja Nei *USE ' Ja Nei Nei Nei Nei *EXCLUDE ' Ja Nei Nei Nei Nei Merk: His du oppgir *LIBCRTAUT som autorisasjon, brukes den erdien som ble tildelt da objektet ble laget. Tekst: Du kan lage en beskrielse (tekst) i denne forespørselen for å beskrie filen som Query/400 oppretter eller erstatter når spørringen kjøres. Du kan ikke bruke flere enn 50 tegn. Beskrielsen gjør det lettere å huske ha filen skal brukes til. Du il for eksempel se denne beskrielsen på skjermbildet Velge fil når kolonnen Tekst blir ist. Skrie ut definisjon: Skri en Y eller N for å oppgi om du il skrie ut definisjonen a spørringen når spørredataene blir lagret i databasefilen. N (Nei) er standard. Y=Ja Du skal skrie ut definisjonen a spørringen (og definisjonen a databasefilen) når resultatet a spørringen blir lagret i filen. N=Nei Du skal ikke skrie ut definisjonen a spørringen når spørringen blir kjørt. Legge bare utregninger i en databasefil Når du elger bare utregninger som form på utdata, blir dataene sendt til en databasefil i en a disse formene: His du ikke har oppgitt noen utregningsfunksjoner eller rapportbrudd, består utdataene a en enkelt post som inneholder en oersikt oer antallet poster som er algt a spørringen. Kapittel 13. Velge type og form på utdata 163

176 His du har algt noen utregningsfunksjoner, men ingen rapportbrudd, består utdataene a en enkelt post som inneholder utregningserdiene. His du har oppgitt rapportbrudd, men ingen utregningsfunksjoner, består utdataene a en enkelt post som inneholder erdiene for hert rapportbrudd. His du har oppgitt både utregningsfunksjoner og rapportbrudd, består utdataene a en enkelt post som inneholder erdiene for rapportbrudd og utregningsfunksjoner, både for hert enkelt rapportbrudd og for sluttsummene. For å få en bedre forståelse a dette kan du sammenlikne utregninger til en databasefil med en utskrift a en rapport fra den samme spørringen. Dataene som blir laget er de samme (his ingen utregninger er utelatt), men oppsettet er forskjellig. His du skrier ut en definisjon a en spørring når utdataene skal legges i en databasefil, blir oppsettet a postformatet annerledes. Informasjonen i postene med utregninger som blir lagt i en databasefil, har dette formatet: Første posisjon i her post inneholder et nummer for bruddniå. Andre posisjon i her post inneholder et oerflytmerke. Tredje posisjon og utoer inneholder data. Niåbrudd for utdataene til en post kan ære merket fra 0 til 6. Niåbrudd 0 angir en post for sluttsummer. Tallene 1 til 6 angir rapportbrudd og samsarer med niået som er tilknyttet rapportbruddet. Oerflytindikatoren iser når det er oerflyt i dataene i ett eller flere felt i denne posten. Indikatorposisjonen er tom his det ikke har oppstått oerflyt. His det oppstår oerflyt i et beregnet felt, blir det ist en stjerne (*). Feltet det er oerflyt i, blir fylt med maksimumserdien for et felt a samme type og størrelse (det blir ist en rekke stjerner (*****) for erdien i en rapport som du skrier ut eller iser på skjermen). Utdataene blir gruppert etter felt med erdiene for rapportbrudd etterfulgt a eentuelle erdier for utregningsfunksjoner for feltet. Bruddfelt med laere prioritet enn det gjeldende bruddniået er tomme. His det tilsarende feltet i utdatafilen ikke kan inneholde nullerdier, bruker Query/400 standardene for nullerdier (som blanktegn for tegndata). Utregningsdataene blir satt opp i denne rekkefølgen: sum, gjennomsnitt, minimum, maksimum og antall. His et felt blir summert, tilføyer programmet tre sifre til feltlengden for å få plass til sluttsummen (opptil 31 sifre). Utdatafeltet for beregning a antall kan bestå a sju tegn, og de må ære sonede desimaler. Brudd- og utregningserdier for pakkede- og binærdata blir konertert til sonet desimalformat når de blir lagret i en databasefil. Dato, klokkeslett og systemtid blir lagret i internt format. Grafiske DBCS-data blir lagret uten skiftut- og skiftinntegn. Et eksempel: Sett at du har en inndatafil som inneholder personalopplysninger om alle statsansatte. Du lager en spørring som ber om totale lønnsutbetalinger, lønnsgjennomsnitt og antall ansatte i her kommune og hert fylke. Query sorterer på to felt: KOMMUNE i FYLKE. Det blir definert rapportbrudd for disse feltene, og det blir beregnet sum, gjennomsnitt og antall ansatte for hert fylke. His du kjører denne spørringen og skal ha utdataene i form a bare utregninger, blir disse sju postene sendt til databasefilen: 2 Rogaland Staanger Rogaland Haugesund Rogaland Finnmark Nesseby Finnmark Nordkapp Finnmark Bruddniå-ID (1) Oerflytmerke (1) Total lønn (11.2) 164 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

177 Fylke (11) Gjennomsnittslønn (8.2) Kommune (10) Antall (7.0) Tallet i parentes som står etter forklaringen på feltet, iser lengden på utdatafeltet og antallet desimaler. En tom brudderdimarkeres med flere punktumer. Legg merke til at kolonnen for oerflytindikatoren tom. Dette betyr at alle dataene passer inn. Merk: Akutting og arunding a gjennomsnitt blir ikke regnet som oerflyt. Rapportbruddene for KOMMUNE (bruddniå 2) har brudderdier for både FYLKE og KOMMUNE. Rapportbruddene for FYLKE (bruddniå 1) har bare brudderdier for FYLKE. Det siste rapportbruddet (bruddniå 0) inneholder sluttsummene for utregningsfunksjonene og har ingen brudderdier. Blankfeltene mellom feltene er bare satt inn for at eksempelet skal ære lettere å lese. I eksempelet oenfor er det oppgitt både utregningsfunksjoner og rapportbrudd. His spørringen ikke inneholdt noen a delene, ille utdataene bestå a en enkelt post (bruddniå 0) som inneholdt det antall poster som spørringen algte ut. Eksempel: His det i denne spørringen ar oppgitt utregningsfunksjoner, men ingen rapportbrudd, ille utdataene ære en enkelt post (bruddniå 0) som inneholdt erdiene for utregningsfunksjoner for de postene som er algt ut a spørringen. Eksempel: His det i denne spørringen ar oppgitt rapportbrudd, men ikke noen utregningsfunksjoner, ille utdataene ære en post for hert enkelt rapportbrudd. I eksempelet oenfor ille dette ære de første seks postene, uten utregningsfunksjoner. Eksempel: 2 Rogaland Staanger 2 Rogaland Haugesund 1 Rogaland... 2 Finnmark Nordkapp 2 Finnmark Nesseby 1 Finnmark... Hordan du bruker en databasefil for utdata laget a Query/400 Du kan bruke en fil med spørredata akkurat som du bruker andre filer på systemet. Derfor kan du også elge denne filen på skjermbildet Oppgi filalg for en annen spørring. Da blir spørringen kjørt raskere fordi filen inneholder færre poster og datafelt filen er allerede sortert slik du ønsker filen skal ikke deles med andre brukere Kapittel 13. Velge type og form på utdata 165

178 166 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

179 Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg Dette kapittelet beskrier hordan du definerer behandlingsalg når du skal kjøre en spørring. Du kan oppgi om resultatet a beregningene i det numeriske feltet eller erdiene for feltlengden (endringer) skal arundes eller akuttes feil i numeriske felt skal oerses adarsler om erstatningstegn under CCSID-konertering skal oerses eller ikke rangfølge skal brukes for alle tegnsammenlikninger eller bare for de som er gjort i tidligere ersjoner a Query/400 Formålet med behandlingsalg Med de numeriske alternatiene på skjermbildet Oppgi behandlingsalg kan du styre presisjonen og nøyaktigheten på resultatet a spørringen. I noen tilfeller er det iktig at resultatet er helt nøyaktig, for eksempel his du skal beregne renter på kundens kreditt, mens i andre tilfeller er det ikke så iktig å ha et helt nøyaktig resultat. Det kan for eksempel ære når du skal beregne prosentis antall kunder som har handlet for oer kroner i ditt firma året før. His du jobber i et miljø der CCSID-konertering er nødendig og kanskje også inkluderer erstatning a tegn, kan du elge om du il se adarslene som gjelder erstatningstegn, ahengig a dataene og rapportene du trenger. Du kan elge å bruke den algte rangfølgen for alle tegnsammenlikninger. Query/400 Versjon 2, utgae 3 gjør rangfølgen tilgjengelig for alle sammenlikninger a SBCS-tegn. I tidligere utgaer brukte EQ-, NE-, LIST-, NLIST-, LIKE- og NLIKE-testene tegnerdien i stedet for rangen. (GT-, GE-, LT- og LE-testene har alltid brukt rangen når det har ært mulig.) I tidligere utgaer gjaldt også rangfølgen bare for SBCS-tegn i SBCS-felt og konstanter. Velg og trykk på Enter. Oppgi behandlingsalg Brukearunding... Blank, Y=Ja, N=Nei Oerse feil i desimaldata... Blank, Y=Ja, N=Nei Oerse adarsler om erstatningstegn... Y Y=Ja, N=Nei Bruke rangfølge for alle tegnsammenlikninger... Y Y=Ja, N=Nei F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer Copyright IBM Corp. 2000,

180 Arunde erdier i numeriske felt Du kan sel agjøre om du skal arunde eller kutte a resultatet a beregningene i numeriske felt, eller eentuelt endringene i feltlengden. His du skrier Y i feltet Arunding på skjermbildet Oppgi behandlingsalg, blir alle resultatene a beregningene i numeriske felt arundet når spørringen blir kjørt. His du skrier N i feltet, blir alle resultatene a beregningene i numeriske felt akuttet (his det er nødendig) når spørringen blir kjørt. Merk: His du har laget spørringen på AS/400, er Blank standarderdi. His Query finner ut at spørringen er oerført fra System/36, blir N brukt slik at spørringen kan bli behandlet slik som på System/36. Horidt du elger å arunde beregningene i numeriske felt, er ahengig a hor nøyaktig du ønsker at resultatet skal ære. Først bør du finne ut hordan arunding eller akutting berører resultatet. His spørringen bruker flere multiplikasjoner eller diisjoner, er det mulig at resultatet a beregningene i et numerisk felt blir helt forskjellige når resultatet blir arundet eller kuttet. Årsaken ti det er at feltet kan bli arundet eller kuttet flere ganger når mange operasjoner skal utføres. His du for eksempel skal multiplisere saldoen for en kunde med en bestemt rentesats, kan du få et resultat som inneholder flere desimaler enn det som er tillatt. His det er nødendig, blir resultatet arundet eller akuttet og du får en liten feil i resultatet. Sett at dette resultatet skal legges til liknende beregninger for andre kunder. Da adderes alle de små feilene til en større feil. Det er ikke sikkert at denne feilen har noen betydning, men resultatet kan altså bli forskjellig. Merk: His du laget et resultatfelt for et numerisk uttrykk som er for lite til at det kan inneholde heltallsdelen (tallene til enstre for desimaltegnet), kan ikke systemet beregne resultatet og det kan oppstå feil i desimaldata. Sel om du oppgir N i feltet Arunding og Y i feltet Oerse feil i desimaldata, abryter Query behandlingen his det oppstår en feil i desimaldata. Alternatiet for arunding og for å oerse feil i desimaldata gjelder bare for numeriske data som kan beregnes. His du il ite mer om dette, kan du slå opp i Oppgi behandlingsalg på side 244. Arunding eller akutting blir ikke bare brukt i resultatfelt, men også i utregningsfunksjonene for sum og gjennomsnitt på skjermbildet Oppgi formatering a rapportkolonner (hor du for eksempel endrer desimalposisjonene fra fem til tre). Du kan la Query agjøre om resultatet a beregningene i numeriske felt skal arundes eller akuttes når spørringen blir kjørt. His du lar feltet Bruke arunding stå åpent på skjermbildet Oppgi behandlingsalg, bestemmer Query om beregningene skal arundes eller akuttes, med utgangspunkt i miljøet spørringen blir kjørt i. His spørringen blir kjørt i et AS/400-miljø, blir resultatet arundet. His spørringen blir kjørt i et System/36-miljø, blir resultatet akuttet. Oerse feil i desimaldata Ved å skrie Y eller N i feltet Oerse feil i desimaldata kan du oppgi om du il at Query skal hoppe oer eentuelle feil i numeriske felt når spørringen blir kjørt. Et eksempel på en slik feil er en A (heks. C1) i et sonet eller pakket numerisk felt. His du har algt å oerse feil i numeriske felt, blir A endret til 1 (heks. F1). His du har oppgitt at feil i numeriske felt ikke skal oerses, får du enten frem en feilmelding, eller felterdien blir ist som plusstegn (++++). Feilen du får, er ahengig a hordan feltet blir brukt. Du kan la Query agjøre om eentuelle feil i numeriske felt skal oerses, når spørringen blir kjørt. His du lar feltet Oerse feil i desimaldata på skjermbildet Oppgi behandlingsalg stå åpent, agjør Query om feil i desimaldata skal oersees, med utgangspunkt i miljøet spørringen blir kjørt i. His den blir kjørt i AS/400-miljøet, blir ikke feilene oersett. His spørringen blir kjørt i et System/36-miljø, blir feilene oersett. Om du elger å oerse feil i desimaldata, er ahengig a om dataene inneholder erdier som forårsaker feil i desimaldata. His filene spørringen bruker inneholder sonede eller pakkede numeriske felt og inneholder data som ikke normalt blir tolket som sonede eller pakkede data, kan det ære nyttig å oerse 168 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

181 slike feil. Noen applikasjoner skrier for eksempel blank i et sonet felt når brukeren lar feltet stå åpent. Noen direktefiler setter dessuten alle poster til heksadesimal 40. His filen ikke inneholder slike data, bør du ikke oerse feil desimaldata, fordi det har betydning for ytelsen. His du definerer spørringen slik at den ikke oerser feil i desimaldata, kan den kjøres raskere. Merk: His du har laget spørringen på AS/400, er Blank standarderdi. His Query finner ut at spørringen er oerført fra System/36, blir Y brukt slik at spørringen kan bli behandlet slik som på System/36. Oerse adarselen om erstatningstegn. Oerse adarsler om erstatningstegn I feltet Oerse adarsler om erstatningstegn kan du oppgi om erstatningstegn skal oerses når data eller en rangfølge blir konertert fra en CCSID til en annen. Hert tegnfelt, her konstant og her rangfølge er tilknyttet en CCSID. På denne måten kan felt- og konstanterdier konerteres til en annen koderepresentasjon, og rangfølger kan konerteres slik at de kan brukes med data i en annen koderepresentasjon. His det er nødendig, skjer tegnkonertering automatisk og usynlig for brukeren. CCSID-konertering skjer anligis når brukeren kjører i et flerspråklig miljø. Et entydig tegn kan under tegnkonertering erstattes med et hilket som helst tegn i kildekoderepresentasjonen, som ikke samsarer med noe tegn i målkoderepresentasjonen. Y=Ja Tegnerstatning blir oersett og gir ingen feilmelding. La Y stå som standard his alle filene i systemet har den samme CCSIDen. His du har et primærspråk og et sekundærspråk (for eksempel norsk og engelsk), kan det tegnkonertering bli utført. La Y ære standard his erstatning ikke er mulig, eller his du ikke bryr deg om at erstatning blir utført. His filene har forskjellig CCSIDer og du oerser tegnerstatning, kan du få erstatningstegn i utdataene uentede samsar (når forskjellige tegn blir erstattet) N=Nei Du får en feilmelding his tegnerstatning blir utført eller kunne blitt utført under konertering fra en CCSID til en annen. Forespørselen som blir behandlet, blir asluttet sel om den ikke er fullført. Bruke rangfølge for alle sammenlikninger a tegn I feltet Bruke rangfølge for alle tegnsammenlikninger kan du oppgi om det skal ære begrensninger i bruken a den algte rangfølgen. Y=Ja Bruk den algte rangfølgen for alle tegnsammenlikninger. Når du elger dette, er A det samme som a his de har samme rang (prioritet), uansett test- eller datatypen. N=Nei Ikke bruk den algte rangfølgen for EQ-, NE-, LIST-, NLIST-, LIKE- og NLIKE-tester eller for SBCS-data i DBCS-felt eller konstanter. Dette er standarderdien for spørringer som er gjenopprettet fra tidligere utgaer enn ersjon 2, utgae 3, eller som er konertert fra System/36. Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg 169

182 170 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

183 Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring Dette kapittelet beskrier hordan du aslutter definisjonen a spørringen og forskjellige måter å kjøre spørringer på. Aslutte definisjon a spørring Når du har laget en spørring og trykt på F3 (Aslutt) på et a skjermbildene, får du frem ett a to skjermbilder. His du ikke kom til Query fra OfficeVision eller DisplayWrite 4, får du frem skjermbildet Aslutte denne spørringen. Velg og trykk på Enter. Aslutte denne spørringen Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring..... Nan Bibliotek.... QGPL Nan, F4 for liste Tekst Autorisasjon... *LIBCRTAUT *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F14=Definer spørringen His du kom til Query fra OfficeVision eller DisplayWrite 4 og du har laget eller endret en spørring, får du frem skjermbildet Aslutte samkjøring a data/tekst. Velg og trykk på Enter. Aslutte samkjøring a data/tekst Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Samkjøringsalternati 1 1=Arbeide med en annen spørring 6=Direkte samkjøring a data 7=Datainstruksjoner for kolonnelister 8=Datainstruksjoner for likelyd. dok. For en lagret definisjon: Spørring..... Nan Bibliotek.... QGPL Nan, F4 for liste Tekst Autorisasjon... *LIBCRTAUT *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F14=Definer spørringen Copyright IBM Corp. 2000,

184 Merk: Alternati 7 (Datainstruksjoner for kolonnelister) og alternati 8 (Datainstruksjoner for likelyd. dok.) står ikke på skjermbildet his du kom hit fra DisplayWrite 4. Du kan bruke begge disse skjermbildene his du skal lagre en ny spørring eller endringene i en eksisterende spørring. Lagre en definisjon a spørring Når du lagrer definisjonen a spørringen, blir alle erdiene som er definert, lagret sammen med den. Definisjonen blir lagret i det biblioteket du oppgir, under objekttypen *QRYDFN. His dette er et nytt objekt, er det du som er eieren, og du kan oppgi hilke andre brukere som skal ha autorisasjon til å arbeide med spørringen og på hilken måte. Du kan ise opplysningene om spørringen med DSPOBJD-kommandoen. Hordan du lagrer definisjonen På skjermbildene Aslutte denne spørringen og Aslutte samkjøring a data/tekst, er Y (Ja) standarderdi for feltet Lagre definisjon. Som regel il du lagre en ny spørring eller endringene i en som finnes fra før. Du behøer ikke nødendigis å lagre spørringen, men his du ikke gjør det og bestemmer deg for å kjøre den, mister du den nye definisjonen a spørringen eller eentuelle endringer du har gjort. Når du skal lagre en ny spørring, må du oppgi et nan i feltet Spørringog et biblioteknan i feltet Bibliotek, his du ikke allerede har gjort det på skjermbildet Arbeide med spørringer. His du il ha frem en bibliotekliste, kan du plassere markøren i feltet Bibliotek og trykke på F4 (Forespørsel). His du skal lagre endringene du har gjort i en eksisterende spørring, står disse nanene allerede på skjermbildet. His du skal endre enten spørrenanet eller biblioteket, lager du en ny spørring med det nye nanet slik at den opprinnelige spørringen blir uendret. Beskrie definisjonen Du kan lage en beskrielse a spørringen. Denne beskrielsen er en påminnelse om ha spørringen inneholder når du får den frem i en liste eller skreet ut på forsiden i en rapport. Teksten blir for eksempel ist på skjermbildet Arbeide med spørringer når du får frem kolonnen Tekst. Gi andre autorisasjon til definisjonen Du har også sel mulighet til å definere hilken autorisasjon andre brukere skal ha til definisjonen a spørringen. Det gjør du på skjermbildet Aslutte denne spørringen eller Aslutte samkjøring a data/tekst. Når du har laget en spørring og skal lagre den, er *LIBCRTAUT standardautorisasjon på disse to skjermbildene. Du kan oppgi disse erdiene: *LIBCRTAUT Autorisasjon for å opprette bibliotek tildeler autorisasjonen fra CRTAUT-erdien i det biblioteket objektet blir opprettet i. Autorisasjonen kan ære *ALL, *CHANGE, *EXCLUDE, *USE eller et nan på en autorisasjonsliste. Muligheten andre brukere har til å bruke filen, ahenger a ha slags autorisasjon de har. *CHANGE Endringsautorisasjon gir andre brukere rett til å utføre alle operasjoner på objektet, bortsett fra de som er begrenset til eieren eller styrt a objekteksistensiell autorisasjon og objektstyringsautorisasjon. En bruker kan endre eller bruke definisjonen a spørringen, men kan ikke kopiere, slette eller lagre den etter å ha endret den. *ALL Full autorisasjon gir andre brukere rett til å utføre alle operasjoner på objektet, bortsett fra de som er begrenset til eieren eller styrt a autorisasjonslistens styringsrettigheter. En bruker kan utføre alle operasjoner på spørringen (inkludert å slette den), bortsett fra å oerføre den til en ny eier eller endre autorisasjonstypen. 172 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

185 *EXCLUDE Ingen autorisasjon hindrer at andre brukere kan arbeide med definisjonen a spørringen. Med mindre en bruker har en bestemt autorisasjon, kan ikke andre enn eieren bruke definisjonen a spørringen. *USE Bruksautorisasjon gjør det mulig for andre brukere å kjøre spørringen eller ise eller skrie ut definisjonen a spørringen. En bruker kan ikke kopiere definisjonen a spørringen eller lagre definisjonen med endringer. Spørringen kan endres og lagres under et annet nan. Nan på autorisasjonsliste His du oppgir nanet på en autorisasjonsliste, blir denne autorisasjonen brukt til å styre muligheten brukerne har til å bruke spørringen. Når spørringen blir endret, får du frem spesialerdien for allmenn autorisasjon og ikke nanet på autorisasjonslisten. Du kan oppgi en autorisasjonsliste når du oppretter en spørring, men du kan ikke legge en autorisasjonsliste på en eksisterende spørring. Du finner flere opplysninger i boken iseries Security Reference. Tabellen nedenfor iser ha brukerne kan gjøre med en spørring, ut fra hilken autorisasjon de er tildelt. Type 'Endre Kopiere Slette Vise Skrie ut Kjøre Endre Aut. spørr. spørr. spørr. spørr. spørr.def. spørr. autorisasjon ' *ALL ' Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei *CHANGE ' Nei Nei Nei Ja Ja Ja Nei *USE ' Nei Nei Nei Ja Ja Ja Nei *EXCLUDE ' Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Merk: His du oppgir *LIBCRTAUT som autorisasjon, brukes den erdien som ble tildelt da objektet ble laget. Hensyn å ta ed samkjøring a tekst og data i en spørring His du ikke lagrer en spørring som du skal samkjøre med et dokument i OfficeVision eller DisplayWrite 4, skjer dette: Du mister den nye definisjonen a spørringen eller endringene dersom du oppgir 6 i feltet Samkjøringsalternati på skjermbildet Aslutte samkjøring a data/tekst. Du kan ikke oppgi 7 eller 8 i feltet Samkjøringsalternati for å sende tilbake datafeltinstruksjoner. Kjøre en spørring Når du skal kjøre en spørring, ber du Query om å bruke definisjonen a spørringen for å hente de dataene du skal ha fra de algte filene, for så å organisere dataene i et rapportformat og deretter enten ise rapporten, skrie den ut eller lagre den i en databasefil. For å kjøre en spørring kan du gjøre slik: Trykke på F5 når du lager, ser på eller endrer spørringen. Da blir spørringen kjørt, og rapporten blir ist. Velge alternati 2 (Kjøre en eksisterende spørring) på menyen Spørrefunksjoner. Skrie 1 (Kjøre interaktit) eller 2 (Kjøre satsist) i feltet Kjørealternati på skjermbildet Aslutte denne spørringen. Skrie 8 (Kjøre satsist) eller 9 (Kjøre) i feltet Alternati på skjermbildet Arbeide med spørringer. Bruke kommandoen for å kjøre Query (RUNQRY). Oppgi samkjøringsalternati for spørringer med samkjøring a tekst og data His du kom til Query fra OfficeVision eller DisplayWrite 4, kan du ikke kjøre en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer eller Aslutte samkjøring a data/tekst. (Du kan bruke F5 (Rapport) his det ikke er brukt ahengige erdier i postutelgelsestestene for spørringen.) Du kan imidlertid oppgi et Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring 173

186 samkjøringsalternati på skjermbildet Aslutte samkjøring a data/tekst. Dette alternatiet iser på hilken måte du il samkjøre spørredataene med dokumentet i OfficeVision eller DisplayWrite 4. Merk: His du har algt å ikke lagre spørringen, kan du ikke oppgi alternati 7 eller 8 i feltet for Samkjøringsalternati for å sende tilbake datafeltinstruksjoner. Skri nummeret på alternatiet som du il bruke når du aslutter denne definisjonen a spørringen. His du ikke skal samkjøre data nå, elger du alternati 1. Dermed kommer du tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer slik at du enten kan arbeide med an annen spørring, som skal brukes sammen med dokumentet, eller aslutte Query. Alternati 6 kjører spørringen, lager en spørrerapport og sender rapporten tilbake til deg i OfficeVision eller DisplayWrite 4. Deretter kan du kopiere rapporten inn i det dokumentet du arbeider med. Alternatiene 7 og 8 lager datafeltinstruksjoner for samkjøringen og sender instruksjonene til OfficeVision. Deretter kan du kopiere instruksjonene inn i dokumentet du arbeider med. Hordan du samkjører spørredata med et dokument i DisplayWrite 4, blir forklart i hjelpeteksten i DisplayWrite 4. Kjøre en spørring med funksjonstasten F5 His du ikke bruker ahengige erdier i postutelgelsestester, kan du kjøre en spørring når som helst ed hjelp a F5 (Rapport). Du kan bruke F5 når du lager, endrer eller iser en spørring. Da blir spørringen kjørt med en gang, og rapporten blir ist slik at du kan se hordan den ser ut med eentuelle endringer. Kjøre en spørring fra menyen Spørrefunksjoner Du kan kjøre en eksisterende spørring ed å elge alternati 2 (Kjøre en eksisterende spørring) på skjermbildet Spørrefunksjoner. Du får frem hjelpebildet for RUNQRY-kommandoen. His du il ha mer informasjon om hordan du bruker RUNQRY-kommandoen, kan du slå opp i boken CL Reference og i Kjøre en spørring med kommandoen RUNQRY på side 176 i denne boken. Kjøre en spørring fra skjermbildet Aslutte denne spørringen Når du har laget eller endret en spørring, får du frem skjermbildet Aslutte denne spørringen. Velg og trykk på Enter. Aslutte denne spørringen Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring... Nan Bibliotek.... QGPL Nan, F4 for liste Tekst... Autorisasjon... *LIBCRTAUT *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F14=Definer spørringen Query forutsetter at du skal lagre spørringen, slik at det som regel står Y (Ja) i feltet Lagre definisjon. Kjørealternati er et profilalg, og det du algte forrige gang du asluttet en spørring, er standarderdi inntil du elger en ny erdi. Query setter imidlertid 3 (Ikke kjøre) i feltet Kjørealternati his en a disse situasjonene oppstår: 174 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

187 Spørringen inneholder en feil. Spørringen inneholder ahengige erdier i postutelgelsestester. Denne spørringen kan bare brukes når du samkjører data og tekst i OfficeVision. Se i hjelpen til OfficeVision his du il ha flere opplysninger om hordan du samkjører tekst og data. Du kan kjøre en spørring og få ut en rapport uten å lagre definisjonen a spørringen bare his du kjører interaktit. (Spørringen må lagres for å kunne kjøres satsis.) Her er det imidlertid isse begrensninger: His du lager en spørring og ikke lagrer den, kan den bare kjøres en gang og deretter mister du den. For å lagre spørringen må du sette inn erdier i feltene Bibliotek og Spørring. Nanet på spørringen må ære forskjellig fra alle andre nan i dette biblioteket. His ikke, får du frem en melding med spørsmål om du skal erstatte en eksisterende spørring. His du kjører en spørring satsist, må du lagre spørringen i et annet bibliotek enn QTEMP før du kjører den. His du endrer en spørring og ikke lagrer den, blir den lagret uten endringene, og de nye erdiene blir bare brukt his du kjører spørringen nå. His du har endret en eksisterende definisjon, iser rapporten resultatet a endringene bare en gang. Neste gang rapporten blir kjørt, er resultatet basert på den opprinnelige definisjonen a spørringen. For å lagre en spørring du har endret er det ikke nødendig å oppgi nan på bibliotek og spørring.his du gjør det, blir den opprinnelige spørringen uendret, og det lages en ny spørring som inneholder de endringene du har gjort. Oppgi nanet på biblioteket som spørringen skal lagres i. Du kan bare oppgi et faktisk nan eller *CURLIB i feltet Bibliotek. His du ønsker å se en liste oer biblioteker som du kan elge mellom, gjør du slik: Flytt markøren til dette feltet, oppgi en a spesialerdiene for bibliotek (for eksempel *LIBL) eller et generisk biblioteknan (i formen ABC*) og trykk på F4 (Forespørsel). His du skal kjøre spørringen interaktit, skrier du 1 (Kjøre interaktit) i feltet Kjørealternati og trykker på Enter. Query iser rapporten på skjermen, skrier den ut, eller legger resultatet a spørringen i en databasefil. His du trenger mer informasjon om hordan du elger utdataenhet, kan du lese Kapittel 13. Velge type og form på utdata. His du il kjøre spørringen satsist, skrier du 2 (Kjøre satsist) i feltet Kjørealternati og trykker på Enter. Spørringen blir sendt til den jobbkøen som er oppgitt i jobbeskrielsen i brukerprofilen din. Du kan også kjøre en spørring som bruker en tom filkomponent. His du kjører spørringen, får du imidlertid ikke ut noen data i rapporten eller i en eentuell databasefil. Du kan trykke F13 (Oppsett) på skjermbildet Aslutte denne spørringen for å få frem og kontrollere oppsettet til rapporten. Kjøre en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer Fra skjermbildet Arbeide med spørringer kan du bare kjøre en spørring som er lagret tidligere. Spørringen blir kjørt nøyaktig slik den ble definert. His du ønsker å endre utdataenhet, må du først endre spørringen og deretter kjøre den. Merk: His du kom til dette skjermbildet fra OfficeVision eller DisplayWrite 4, kan du ikke bruke skriedefinisjonen eller kjørealternatiene. Slik går du frem for å kjøre en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer: 1. Velg alternati 8 (Kjøre satsist) his du skal sende spørringen til den jobbkøen som er oppgitt i jobbeskrielsen i din brukerprofil. 2. Velg alternati 9 (Kjøre) his du skal kjøre spørringen interaktit. 3. Oppgi nanet på spørringen. His du ikke et nanet, kan du slå opp i Velge en spørring fra en liste på side 19 for å finne ut hordan du får frem en liste oer spørrenan. 4. Oppgi nanet på biblioteket som spørringen er lagret i. Query forutsetter at den er lagret i biblioteket du brukte forrige gang du arbeidet med spørringer, eller i det gjeldende biblioteket. His du ikke har noe gjeldende bibliotek, forutsetter Query at det er QGPL. Du kan endre det tildelte biblioteket. His du Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring 175

188 ikke et nanet på biblioteket, kan du slå opp på Velge et bibliotek for spørringer på side 20 som forklarer hordan du får frem en liste oer biblioteknan. 5. Trykk på Enter. Velg og trykk på Enter. Arbeide med spørringer Alternati... _ 1=Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist, 9=Kjøre Spørring... Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan,*LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt Query iser eller skrier ut rapporten, eller legger dataene i en databasefil, ahengig a ha du har algt på skjermbildet Velge type og form på utdata. His du trenger mer informasjon om hordan du elger utdataenhet, kan du lese Kapittel 13. Velge type og form på utdata. Query bruker de siste dataene her gang en spørring blir kjørt. His for eksempel en kundes adresse blir endret i en fil, blir den nye adressen brukt i resultatet a spørringen. His datadefinisjonen er endret siden spørringen ble laget eller endret sist, er det ikke sikkert at rapporten iser endringene. His du for eksempel ønsker å kjøre en spørring som ikke inneholder kolonneoerskrifter, bruker Query de oerskriftene som er definert i IDDU. His disse er endret siden spørringen ble laget eller endret, er det ikke sikkert at spørringen bruker de nye oerskriftene. Når du endrer en spørring, oppdaterer Query spørringen ut fra de gjeldende IDDU-definisjonene. His du lagrer spørringen, blir eentuelle IDDU-endringer lagret sammen med den. Ved å elge alternati 2 (Endre) i stedet for alternati 9 (Kjøre) på skjermbildet Arbeide med spørringer, kan du forsikre deg om at du har de gjeldende definisjonene når du skal kjøre spørringen. Da kan du lagre spørringen uten at du behøer å gjøre noen endringer, his du trykker på F3 på skjermbildet Definere spørringen elger å lagre definisjonen og kjøre spørringen på skjermbildet Aslutte denne spørringen IDDU-definisjoner blir forklart i eiledningen for IDDU på systemet. Kjøre en spørring med kommandoen RUNQRY Du kan bruke RUNQRY-kommandoen for å kjøre en spørring. Resultatet kan ises på skjermen, skries ut eller lagres i en annen databasefil. His spørringen inneholder ahengige erdier, må du bruke alternatiet for å elge poster under kjøringen og oppgi erdiene som anligis kommer fra en post i en annen fil eller spørring. RUNQRY-kommandoen kan brukes på tre forskjellige måter: For å kjøre en eksisterende spørring, for å kjøre en eksisterende spørring med noen endrede definisjoner som du oppgir med denne kommandoen, eller for å kjøre en standard spørring basert på parametererdiene som er gitt med denne kommandoen. 176 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

189 (Parametererdiene gir Query den nødendige informasjonen, for eksempel nanet på spørringen, biblioteket som spørringen er lagret i, hor utdataene skal sendes, os.) His du trenger en mer detaljert beskrielse a RUNQRY-kommandoen, a parametere, a hordan kommandoen brukes og noen eksempler, kan du slå opp i boken CL Reference. Listen nedenfor beskrier tilfeller hor du kan bruke RUNQRY-kommandoen: His du skal bruke en eksisterende spørring uten å endre filen(e) som det skal spørres på, behøer du bare å oppgi nan på spørringen og biblioteket (uten nan på inndatafil). Da blir spørringen kjørt nøyaktig slik den ble definert. His du skal kjøre en standard spørring på en fil, behøer du bare å oppgi nanet på inndatafilen. Da får du en rapport som iser informasjonen i de første 500 feltene i her post. His du skal kjøre en endret ersjon a en eksisterende spørring, oppgir du nanet på spørringen med tilhørende parametere for å endre definisjonen slik du ønsker. Parametererdiene du oppgir på denne kommandoen, oerstyrer tilsarende erdier i den eksisterende definisjonen a spørringen, men bare når kommandoen er i bruk (ds. at endringene i definisjonen a spørringen ikke er permanente). His du oppgir både nan på spørring og nan på bibliotek, oerstyrer filene som er oppgitt i parameteren for inndatafilen filnan(ene) som er oppgitt i definisjonen a spørringen. His det er definert flere filer (og komponenter) i definisjonen a spørringen, og du ønsker å endre en eller to a dem, må du elge *SAME for filalgene som ikke skal endres, og oppgi erdiene for den eller de filene som skal oerstyres. Når du kjører en spørring du har lagret, får du kanskje ikke de forentede resultatene. Punktene på listen nedenfor kan dynamisk endre hordan en spørring blir kjørt eller hordan dataene blir formatert. Språk-IDen eller sorteringsrekkefølgen til jobben (his spørringen henter dette fra den aktie jobben) er forskjellig fra erdiene som ble brukt da spørringen ble definert. Formatet på jobbdatoen. Standarderdien for numerisk redigering som gjelder for språket. Systemerdien for behandling a antall desimaler. Valutategnet til systemet. Filoerstyring kan ære i funksjon. CCSIDen til jobben. Query/400-språket som er installert (his spørringen oppgir alternati 2 på skjermbildet Velge rangfølge). Definisjonen a skrierfilen. Attributtene som gjelder for arbeidsstasjonen du bruker til å ise rapporten. Kapittel 15. Aslutte og kjøre en spørring 177

190 178 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

191 Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer Dette kapittelet beskrier hordan du kan arbeide med spørringen når den er laget og lagret i et bibliotek. I tillegg til å kjøre spørringen kan du endre resultatet a spørringen ed å foreta endringer i definisjonen a spørringen kopiere definisjonen a spørringen til det samme biblioteket eller et annet bibliotek slik at andre brukere kan ha sin egen kopi som de kan arbeide med slette en eller flere a definisjonene a spørringer som du ikke lenger har beho for sette nytt nan på spørringen ed å gi den et nytt nan når du kopierer den, og sletter så den gamle spørringen ise definisjonen a spørringen uten at du kan foreta endringer i den skrie ut definisjonen a spørringen his du il ha en utskrift som dokumentasjon Endre en definisjon a en spørring Du kan endre en spørring som du har lagret, ed å elge alternati 2 (Endre) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Du kan sette inn nan på spørringen og biblioteket på dette skjermbildet, eller du kan elge en spørring fra en liste. (His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du lese Bruke lister på side 13.) Når du skal endre en spørring gjør du omtrent det samme som når du skal lage en spørring. Du elger definisjonene du skal endre på skjermbildet Definere spørringen. Når du får frem skjermbildene for de forskjellige trinnene, er feltene allerede fylt ut. His du skal endre spørringen, behøer du bare å endre eller slette erdiene som står der. Når du har endret en spørring, kan du kjøre, lagre, eller kjøre og lagre den, os. Begynne endringene med å kopiere en definisjon a en spørring Det kan ære nyttig å bruke alternati 3 (Kopiere) på skjermbildet Arbeide med spørringer, før du endrer spørringen. Ved å kopiere spørringen som du skal endre, beholder du den originale spørringen intakt. His du skulle bestemme deg for at du heller il ha spørringen slik den opprinnelig ble definert, behøer du ikke å endre alt tilbake igjen. Du kan slette den spørringen som er endret (som forklart lenger ut i dette kapittelet), og beholde originalen. His du imidlertid bestemmer deg for å beholde endringene etter at du har kjørt og testet spørringen, kan du i stedet slette originalen. Ha slags endringer du kan gjøre Det er anligis to typer endringer som er aktuelle å gjøre i en spørring. Du kan endre post- og/eller filalg for å få ut andre data egenskapene på rapporten (eller utdataene) ed å endre formatering, utregningsfunksjon eller rapportbrudd Begge disse endringene kreer sannsynligis at du må endre flere a definisjonstrinnene på skjermbildet Definere spørringen. Det gjør du ed å skrie 1 i kolonnen Alt ed siden a det aktuelle definisjonstrinnet. Copyright IBM Corp. 2000,

192 Definere spørringen Spørring..... : QRY1 Alternati.... : Endre Bibliotek...: QGPL CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen > Oppgi filalg _ Definere resultatfelt _ > Velge felt og oppgi rekkefølge _ Velge poster _ Velge sorteringsfelt _ Velge rangfølge _ > Oppgi formatering a rapportkolonner _ Velge utregningsfunksjoner for rapport _ Definere rapportbrudd _ Velge type og form på utdata _ Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle De alternatiene som for øyeblikket er definert for spørringen, er merket med tegnet > til enstre for alternatiet. Du kan endre disse og oppgi flere trinn, og du kan elge så mange alternatier som du har beho for på dette skjermbildet. Hert a alternatiene med tilhørende skjermbilder er forklart i tidligere kapitler i denne boken. Hert a alternatiene er tilknyttet et eller flere skjermbilder hor du kan foreta de endringene du ønsker. Skjermbildene for alternatiene du elger blir ist i den rekkefølgen de står oppført på dette skjermbildet. His du bestemmer deg for at du ikke ønsker et alternati som er definert, gjør du følgende: 1. Velg dette alternatiet på skjermbildet Definere spørringen. 2. Blank ut feltene som er fylt ut på det tilhørende skjermbildet. His du bestemmer deg for ikke å endre noe på et skjermbilde når du kommer til det, trykker du bare Enter og fortsetter. His du allerede har endret noe på skjermbildet og ombestemmer deg, trykker du F12 (Abryt). Sel om du trykker på F12 oppheer du ikke det du har lagret som standard ed å trykke F23. Du kan heller ikke annullere det du har gjort ed å trykke på F12, his du allerede har trykt på Enter (eentuelt F10 eller F3) for å komme til et annet skjermbilde. Alle andre endringer kan du annullere ed å trykke på F12. Nedenfor følger en oersikt oer noen tilfeller hor du kan annullere alle endringene du har gjort i en definisjon, ed å trykke på F12 etter at du kommer tilbake til skjermbildet som ar utgangspunktet for forespørslene: Kombineringstester blir erstattet ed filalg. Kalifikatorer for ahengig erdi blir erstattet ed postutelgelsestester. Redigeringsendringer blir erstattet ed formateringsendringer i kolonner. Formateringsendringer i bruddniåer blir erstattet ed alg a bruddfelt (niådefinisjoner). His du bestemmer deg for ikke å beholde endringene du har gjort på tidligere skjermbilder, kan du trykke på F3 for å aslutte endringene og skrie N (Nei) i feltet Lagre definisjon på skjermbildet Aslutte denne spørringen. Når du arbeider på et skjermbilde, kan du hele tiden trykke Help his du ønsker hjelpetekst. Denne teksten forklarer kort de forskjellige alternatiene. Du kan også trykke på F5 eller F13 for å se hilken effekt endringene har på rapporten. 180 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

193 Når du har gjort endringene på alle de aktuelle skjermbildene, kommer du tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Der ser du at de alternatiene du har algt nå, er merket med tegnet > til enstre for alternatiet. Her kan du enten elge flere definisjonstrinn eller trykke på F3 for å aslutte endringene. På skjermbildet Aslutte denne spørringen kan du gjøre ett a følgende (eller begge deler): Lagre definisjonen a spørringen med de endringene du har gjort. Kjøre spørringen med de endringene du har gjort. Velg og trykk på Enter. Aslutte denne spørringen Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring..... Nan Bibliotek.... Nan, F4 for liste Tekst... Autorisasjon... *LIBCRTAUT *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F13=Oppsett F14=Definer spørringen Du kan endre kombinasjonen a feltene Spørring, Bibliotek og Tekst. Nedenfor følger en oersikt oer hilken effekt det får å lagre definisjonen a spørringen. Endret spørre- og/eller biblioteknan Eksisterende spørring blir ikke endret Ny spørring med nytt nan og/eller i nytt bibliotek Tekst og autorisasjon gjelder ny spørring Uendret spørre- og/eller biblioteknan Eksisterende spørring blir endret Ny definisjonen a spørringen erstatter eksisterende definisjon Tekst og autorisasjon gjelder ny definisjonen a spørringen His du skal erstatte en spørring, kan du ikke oppgi en autorisasjonsliste. Du må bruke en a spesialautorisasjonene (*CHANGE, *ALL, *EXCLUDE eller *USE) eller blanktegn (ingen endring). His du elger ikke å lagre definisjonen a spørringen, har endringene disse effektene: Felt endret Spørring Bibliotek Tekst Autorisasjon Effekt Ingen Ingen Teksten skries ut på forsiden når du elger å kjøre spørringen og har algt skrier som utdataenhet. Ingen Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer 181

194 Hensyn å ta når du endrer en spørring His du skal endre en spørring, må du elge de riktige alternatiene på skjermbildet Definere spørringen. Du bør lese de aktuelle kapitlene og tilleggene for å få mer informasjon om hordan du skal elge en spørring. Her spørring blir lagret med en CCSID. Du kan ikke endre en spørring his jobb-ccsiden ikke er kompatibel med spørre-ccsiden (en a CCSIDene er eller de er like). Merk: I Endre en spørring på side 255 finner du flere opplysninger om hordan CCSIDer påirker behandlingen a en spørring. Endre rangfølge His du endrer rangfølgen, har det innirkning på kombinerings- og postutelgelsestestene og sortering a SBCS-data i tegnfelt a typen SBCS, DBCS-data og DBCS-enten. Hor stor innirkning det får, er ahengig a testen. His du endrer erdien til behandlingsalget Bruke rangfølge, kan resultatene bli endret. His du setter behandlingsalget til Ja, il testene EQ, NE, LIST, NLIST, LIKE og NLIKE sammenlikne sorteringserdiene til tegnene. Disse testene sammenlikner de heksadesimale tegnkodene his du elger Nei. Merk: Disse algene påirker ikke utdataene når rangfølgen er satt til *HEX. Testene LT, LE, GT, GE og RANGE sammenlikner rangfølgeerdier uansett ha behandlingsalget er. His du endrer rangfølge, blir postene som disse testene elger, endret. His du endrer rangfølge, kan det også få betydning for de maksimale og minimale utregningserdiene til spørringen, plasseringen a rapportbrudd og rekkefølgen til de algte postene (his du bruker et felt som inneholder SBCS-tegndata for sortering). Anta at du har 2 rangfølger. I den ene har tegnet E et høyere sekensnummer enn e, og i den andre har de to tegnene samme sekensnummer. I en post har feltet NAVN1 erdien LIE, og feltet NAVN2 har erdien Lie. I tabell 7 og tabell 8 ser du resultatene a sammenlikningen a strengene (NAVN1 og NAVN2) med forskjellige tester og en rangfølge der det er brukt forskjellig prioritet i alle testene det er brukt samme prioritet i alle testene det ikke er brukt forskjellig prioritet for EQ- og NE-testene det ikke er brukt samme prioritet for EQ- og NE-testene Det du ser i tabell 7, gjelder SBCS-data. Det du ser i tabell 8, gjelder når noen eller alle dataene er DBCS. Tabell 7. Virkningen a rangfølge og behandlingsalg. Både NAVN1 og NAVN2 er SBCS-data. Ja betyr at posten som testes, er algt. Nei betyr at posten ikke er algt. Test ColSeq=Ja Forskjellig prioritet ColSeq=Ja Samme prioritet ColSeq=Nei Forskjellig prioritet ColSeq=Nei Samme prioritet NAVN1 EQ NAVN2 Nei Ja Nei Nei NAVN1 GE NAVN2 Ja Ja Ja Ja NAVN1 GT NAVN2 Ja Nei Ja Nei NAVN1 NE NAVN2 Ja Nei Ja Ja NAVN1 LE NAVN2 Nei Ja Nei Ja NAVN1 LT NAVN2 Nei Nei Nei Nei 182 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

195 Tabell 8. Virkningen a rangfølge og behandlingsalg. NAVN1 og/eller NAVN2 er DBCS-data. Ja betyr at posten som testes, er algt. Nei betyr at posten ikke er algt. Test ColSeq=Ja Forskjellig prioritet ColSeq=Ja Samme prioritet ColSeq=Nei Forskjellig prioritet ColSeq=Nei Samme prioritet NAVN1 EQ NAVN2 Nei Ja Nei Nei NAVN1 GE NAVN2 Ja Ja Ja Ja NAVN1 GT NAVN2 Ja Nei Ja Ja NAVN1 NE NAVN2 Ja Nei Ja Ja NAVN1 LE NAVN2 Nei Ja Nei Nei NAVN1 LT NAVN2 Nei Nei Nei Nei Kopiere en definisjon a en spørring Det kan ære mange grunner til at du ønsker å kopiere en spørring. Dette er de anligste: Kopiere en spørring fra en annen brukers bibliotek inn i ditt eget. Kopiere en spørring du har i et testbibliotek for å eksperimentere med forskjellige filer, postformater eller spørringer. Når du har funnet den spørringen du skal arbeide med, kan du kopiere den inn i ditt eget bibliotek og beholde originalen i testbiblioteket. Kopiere en spørring slik at du kan endre den uten å endre originalen. Gi en spørring et nytt nan eller flytte den til et annet bibliotek ed å kopiere den og deretter slette spørringen fra det opprinnelige biblioteket. Du kan kopiere en spørring som du har lagret, ed å elge alternati 3 (Kopiere) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Du kan skrie nanet på spørringen (og biblioteket) på skjermbildet eller skrie tallet 3 ed siden a spørringen(e) du il kopiere på listen. (His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du lese Bruke lister på side 13.) Når du trykker på Enter, får du frem skjermbildet Kopiere spørringer. (På bildet nedenfor har i lagt inn et eksempel.) Kopiere spørringer Frabibliotek...: TESTBIB Velg og trykk på Enter. Tilbibliotek... Nan, F4 for liste Erstatte spørring.... N Y=Ja, N=Nei Endre nan under "Til spørr." for å gi den kopierte spørringen nytt nan. Fra spørr. Til spørr. INVENTFEB LØNNINGFEB POSTADR REGSKAPFEB F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt F20=Annuller kopiering Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer 183

196 His du skal legge kopien i et annet bibliotek enn det som inneholder originalen, skrier du inn nanet i feltet Til bibliotek. His du ikke et nanet på biblioteket hor du skal legge kopien, kan du trykke på F4 (Forespørsel) for å få frem en bibliotekliste. His du skal legge kopien i samme biblioteket som originalen, skrier du ikke inn noe i feltet Til bibliotek. Fyll ut feltet Erstatte spørring: Skri Y his du il at kopien skal erstatte en spørring med samme nan i biblioteket. La N bli stående his du skal kopiere spørringen til biblioteket, forutsatt at det ikke finnes en annen spørring med samme nan i biblioteket allerede. His du skal gi en spørring et nytt nan, skrier du det nye nanet inn i kolonnen Til spørring. His du legger kopien i samme biblioteket som originalen, må du gi kopien et annet nan. His du derimot legger kopien i et annet bibliotek, kan du elge om du il gi den et nytt nan eller bruke det opprinnelige. Når du har skreet inn alle nødendige opplysninger på skjermbildet Kopiere spørringer, trykker du Enter. His Query ikke finner noen feil under kopieringen, blir alle spørringene kopiert. His du ikke har algt andre alternatier på skjermbildet Arbeide med spørringer (for eksempel endre, slette, ise os.), kommer du tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer. His du algte spørringene som skulle kopieres fra en liste oer spørringer i et bestemt bibliotek og ikke har kopiert dem til et annet bibliotek, står både nanet på originalen og kopien på listen. His Query oppdager feil under kopieringen, får du opp en liste oer de spørringene som skal kopieres og en feilmelding nederst på skjermen. Spørringen som inneholder feil er fremheet og står øerst på listen. Eentuelle spørringer som stod foran denne på listen, er allerede kopiert. Du kan gjøre ett a følgende: Trykk på F9 (Tilbakestill) uten å trykke på Enter. Kopieringen blir annullert for de spørringene som gjenstår, inkludert den spørringen som har feil. Trykk F20 (Annuller kopiering) uten å trykke på Enter. Spørringen som har feil blir ikke kopiert. For å fortsette å kopiere de gjenstående spørringene trykker du på Enter. His Query finner feil igjen, får du frem en ny feilmelding og listen oer spørringer. Spørringen som er feil, er fremheet øerst på listen. Gi en definisjon a en spørring nytt nan His du skal gi en spørring nytt nan, må du 1. kopiere spørringen og gi kopien et nytt nan 2. slette den opprinnelige spørringen Disse oppgaene er alternatier på skjermbildet Arbeide med spørringer, og de blir beskreet i andre deler a dette kapittelet. Slette en definisjon a en spørring Når du ikke lenger har beho for en spørring, kan du slette den fra biblioteket. Når du har slettet en spørring, kan du ikke få den tilbake slik at det kan ære lurt å kontrollere definisjonen a spørringen før du sletter den. His du sletter en spørring fra skjermbildet Arbeide med spørringer, kan du bruke F11 for å ise beskrielsen a spørringen. His det ikke finnes noen beskrielse, eller den ikke er til hjelp, kan du ise definisjonen a spørringen på skjermen eller skrie den ut. Disse oppgaene blir beskreet senere i dette kapittelet. Du kan slette en spørring ed å bruke DLTQRY-kommandoen. His du il ha mer informasjon om hordan du bruker DLTQRY-kommandoen, kan du slå opp i boken CL Reference. 184 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

197 ed å elge alternati 3 (Slette spørring) på menyen Spørrefunksjoner. Da får du frem hjelpeteksten til DLTQRY-kommandoen. His du il ha mer informasjon om hordan du bruker DLTQRY-kommandoen, kan du slå opp i boken CL Reference. med alternati 4 (Slette) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Du kan skrie nanet på spørringen (og biblioteket) på skjermbildet eller skrie tallet 4 ed siden a spørringen(e) du il slette på listen. (His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du lese Bruke lister på side 13.) Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Bekrefte sletting a spørringer. Bekrefte sletting a spørring Fra bibliotek...: TESTBIB Trykk på Enter for å bekrefte at du algte 4=Slette. Trykk på F12 for å gå tilbake og endre algene. spørring INVENTJAN LØNNINGJAN POSTADR REGSKAPJAN TESTSPØRR1 TESTSPØRR2 F9=Tilbakestill F12=Abryt F20=Annuller sletting Dette skjermbildet iser de spørringene du skal slette. Skjermbildet oenfor iser eksempler på ha slags informasjon du får frem. Kontroller nanene. His du er sikker på at du il slette disse spørringene, kan du trykke på Enter. Spørringene blir slettet. His du har algt spørringene fra en liste, står ikke lenger disse nanene på listen når du kommer tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer. His du ombestemmer deg og ikke il slette en a spørringene på listen, kan du trykke på F12 for å komme tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer. Du får frem listen oer spørringer på nytt, og du kan endre algene du har gjort. His Query finner en feil under slettingen, får du frem listen oer de spørringene som skal slettes med en feilmelding nederst på skjermen. Spørringen som inneholder feil er fremheet og står øerst på listen. Spørringer som kom før denne på listen, er slettet allerede. Du kan gjøre ett a følgende: Trykk på F9 (Tilbakestill) uten å trykke på Enter. Slettingen blir annullert for alle de gjenstående spørringene, inkludert spørringen med feil. Trykke F20 uten å trykke på Enter. Spørringen med feil blir ikke slettet, men slettingen fortsetter for de gjenstående spørringene. His programmet finner flere feil under slettingen, får du en ny feilmelding og listen blir ist på nytt. Spørringen med feil er fremheet og står øerst på listen. Vise en definisjon a en spørring Når du ser på en spørring på skjermen, kan du ikke gjøre noen endringer. Her spørring blir lagret med en CCSID. Du kan ikke ise en spørring his jobb-ccsiden din ikke er kompatibel med spørre-ccsiden. De er kompatible his en CCSID er 65535, his CCSIDen til jobben og spørringen er den samme, eller his en a dem kan konerteres til den andre. Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer 185

198 Merk: Under Vise en spørring på side 255 finner du mer informasjon om CCSIDer og hordan de påirker behandlingen a en spørring. His du ser på en spørring og bestemmer deg for å endre den, må tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer og elge alternati 2 (Endre). Du kan skrie ut informasjonen du får frem når du ser på en spørring, men den il ha et annet format. Se Skrie ut en definisjon a en spørring. Det kan hende du kan skrie ut en definisjon a en spørring som du ikke kan endre eller ise. Du kan ise en spørring som du har lagret, ed å elge alternati 5 (Vise) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Du kan også skrie nanet på spørringen (og biblioteket) på skjermbildet, eller du kan skrie tallet 5 ed siden a spørringen du il ise. (His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du lese Bruke lister på side 13.) Når du trykker på Enter, får du frem skjermbildet Definere spørringen. Alle alternatiene som ble algt for denne spørringen, er merket med tegnet >. His du il se hordan alternatiene er definert, kan du gjøre ett a følgende: 1. Trykk F21 for å se på skjermbildene for alle definisjonstrinnene (inkludert de trinnene som ikke er algt for denne spørringen). 2. Skri 1 i kolonnen Alt ed siden a de alternatiene du il se på. His du il se hordan rapporten ser ut dersom du kjører den og ser på den på skjermen eller tar en utskrift, kan du trykke på F5. Merk: I enkelte tilfeller il skjermbildet du ser når du trykker på F5, ære forskjellig fra skjermbildet du ser under en anlig kjøring a spørringen. His for eksempel sorteringstabellen du algte for alternati 4, er endret siden spørringen ble lagret, il F5-skjermbildet ise endringen, mens RUNQRY-skjermbildet ikke il ise endringen. Når du er ferdig med skjermbildene for ett definisjonstrinn og klar til å fortsette med det neste, trykker du Enter. Når du har sett alle bildene, kommer du tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Da kan du enten se på de samme skjermbildene på nytt, eller elge andre. Når du er ferdig med denne definisjonen a spørringen, kan du 1. trykke på F12 så mange ganger som nødendig for å komme tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer, eller 2. trykke på F3 for å fortsette arbeidet med de andre spørringene, his du algte flere enn en fra listen på skjermbildet Arbeide med spørringer. Når du er ferdig med arbeidet, kommer du tilbake til skjermbildet Arbeide med spørringer igjen. Merk: Dersom fildefinisjonen er endret siden forrige gang spørringen ble brukt eller ist, er det ikke sikkert at det er mulig å ise spørringen. Det kan også ære begrensninger i bruken a enkelte kommandoer og funksjonstaster når du ser på en spørring. Det er fordi de bare kan brukes når du lager eller endrer spørringen. Skrie ut en definisjon a en spørring Du kan skrie ut definisjonen a spørringen. A utskriften kan du lese hilke opplysninger spørringen bruker for å klargjøre en rapport eller en fil. Du kan få frem de samme opplysningene på skjermen ed å elge alternati 5 (Vise) på skjermbildet Arbeide med spørringer, men opplysningene har da en annen form. Du kan skrie ut definisjonen a spørringen på flere måter: Bruk alternati 6 (Skrie ut definisjon) på skjermbildet Arbeide med spørringer. Du kan skrie nanet på spørringen (og biblioteket) på skjermbildet, eller du kan skrie tallet 6 ed siden a spørringen du il skrie ut definisjonen for. (His du il ite mer om hordan du bruker lister, kan du lese Bruke lister på side 13.) 186 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

199 Oppgi at du skal skrie ut definisjonen enten på skjermbildet Definere utskrift eller Definere utdata til databasefil, og kjør spørringen. Disse skjermbildene blir beskreet i kapittel 13. Oppgi at du ska skrie ut definisjonen når du bruker RUNQRY-kommandoen. His du il ha mer informasjon om hordan du bruker RUNQRY-kommandoen, kan du slå opp på Kjøre en spørring med kommandoen RUNQRY på side 176. Når du elger alternati 6 (Skrie ut definisjon) på skjermbildet Arbeide med spørringer og trykker på Enter, blir definisjonen a spørringen skreet ut med en gang. Innholdet i en definisjon a en spørring Utskriften inneholder disse opplysningene: En topptekst øerst på her side. Denne toppteksten inneholder opplysninger om systemet du arbeider på og tidspunktet for utskriften. Spørringens nan og CCSID. Biblioteknanet. Eentuell tekst til spørringen. Konstantattributter (desimalskilletegn, datoformat og -skilletegn og klokkeslettformat og -skilletegn). Behandlingsalg. Opplysninger om rangfølge. Dierse adarsler. Fil-IDer. For her fil-id inneholder utskriften disse opplysningene: filnanet biblioteknanet filkomponenten postformatet for filen Kombineringstesten, his du bruker flere enn en fil, og ha slags type kombinering som er brukt. Eentuelle resultatfelt, med uttrykk, lengde, antall desimaler og kolonneoerskrifter. Postutelgelsestester. Valgte felt, rekkefølge, sorteringsprioritet og -type sammen med eentuell tekst. Kolonneformatering og utregningsfunksjoner. Eentuelle rapportbrudd. Type utdata: His rapporten skal skries ut, får du frem informasjon om skrieren. His utdataene skal legges i en databasefil, får du frem informasjon om databasefilen og oppsettet i feltene. Form på utdataene, om du il ha detaljert form eller bare utregninger og spesifikasjoner for linjeflytting. His du skrier ut definisjonen med alternati 6 (Skrie ut definisjon) på skjermbildet Arbeide med spørringer, inneholder utskriften også opplysninger om ha slags type utdata du har algt for spørringen. His du algte utdata til databasefil da spørringen ble laget, og spørringen senere ble endret slik at utdataene skal skries ut, inneholder utskriften a definisjonen a spørringen opplysninger om både databasefilen og skrieren. His du skrier ut definisjonen på andre måter, blir bare de opplysningene som gjelder, skreet ut. His du skrier ut definisjonen a spørringen med RUNQRY-kommandoen (ed å oppgi parameteren PRTDFN(YES)), får du også skreet ut midlertidige endringer du har lagt inn med parameterne for RUNQRY, eller som alg som Query/400 behandler under kjøring. Det er for eksempel mulig at du oppgir et annet nan på en inndatafil, gjør endringer i postutelgelsestestene, oppgir en annen type utdata eller definerer at spørringen skal bruke sorteringsrekkefølgen til jobben som kjøres. Det kan hende at det Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer 187

200 mangler informasjon, his du sammenlikner med en utskrift der det er brukt alternati 6, siden Query/400 ikke trenger å bruke alle de algte feltene for å kjøre spørringen. His spørringen lager utdata til en databasefil, får du også ut en beskrielse a postformatoppsettet i tillegg til opplysningene om definisjonen a spørringen. Eksempel på utskrift a opplysninger om postformat for en spørring Nedenfor følger et eksempel på en del a definisjonen a spørringen (oppsettet i postformatet for utdataene til databasefil) som kan skries ut når spørringen blir kjørt. Disse opplysningene blir bare skreet ut his spørringen er definert for utdata til databasefil og, i dette tilfellet, når det bare skal sendes utregninger til databasefilen. IBM Query/ Postformat for utdatafil Postlengde CCSID-erdi for utdata Feltliste: Felt Begynn Len Des Null Datatype Tekst BREAKLVL 1 1 Tegn BRUDDNIVÅ OVERFLOW 2 1 Tegn OVERFLYTMERKE TM1USA 3 8 T Klokkeslett FMT SYS DT1EUR 6 10 L Dato FMT SYSTEM TS Z Systemtid FMT SYSTEM PK Sonet desimal ZD Sonet desimal ID Tegn ID-FELT VC V Y Variabeltegn ' TOMSTRENG DFT C Y Tegn CHAR DFT *NULL DBCSOPEN 59 8 O Godtar DBCS DBCS-ÅPEN DBCSEITH 67 8 E Godtar DBCS DBCS-ENTEN DBCSONLY 75 8 J Godtar DBCS DBCS-BARE DBCSGRPH 83 8 G Grafisk DBCS-GRAFISK DBCVOPEN 89 8 OV Variable DBCS DBCS-ÅPENVAR. DBCVEITH 99 8 EV Variable DBCS DBCS-ENTENVAR. DBCVONLY JV Variable DBCS DBCS-BAREVAR. DBCVGRPH GV Variable grafiske DBCS-GRAFISK CCSID-erdi for utdata er CCSIDen til hele spørringen. Linjen blir ikke skreet ut his CCSIDen er His spørringen har flere CCSIDer, iser en CCSID-kolonne CCSIDen til hert felt. I kolonnen Felt står feltene i postene. Hert datafelt i posten blir tildelt et nan som er det samme som feltnanet i definisjonen a spørringen. His to eller flere felt i postene har samme nan (det kan skje his du oppgir en eller flere utregningsfunksjoner for et felt eller når filer blir kombinert), blir de seks første tegnene i feltnanet brukt pluss et tosifret tall som betegner utregningsfunksjonen (01=Sum, 02=Gjennomsnitt, 03=Minimum, 04=Maksimum og 05=Antall). His du oppga minimums- og maksimumserdier for utregningsfunksjoner i definisjonen a spørringen for feltet FMT, får du frem feltene FMT03 og FMT04 i utdataene. De il inneholde minimumserdien for feltet FMT (FMT03) og maksimumserdien for feltet FMT (FMT04). Dette gjelder bare i dette tilfellet. De faktiske nanene arierer i de forskjellige spørringene. Kolonnen Begynn iser startbyten som feltet har i posten. For eksempel starter feltnanet ZD3 på byte 28. Kolonnene Len og Des iser lengden og antall desimaler for hert felt. For eksempel har feltnanet PK2 en lengde på åtte posisjoner og to desimaler. Merk: Rapporten iser lengden på utskriftsdataene etter formatering og ikke feltlengden i den interne databasen. Du kan ikke tilføye lengden til startposisjonen og få startposisjonen til det neste feltet. For ikke-numeriske felt, iser kolonnen Des hilken datatype kolonnen inneholder: Blank betyr tegn med fast lengde V betyr tegn med ariabel lengde (SBCS eller DBCS) 188 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

201 J betyr DBCS-bare O betyr DBCS-åpen (blandet) E betyr DBCS-enten G betyr DBCS-grafisk L betyr dato T betyr klokkeslett Z betyr systemtid Kolonnen Null iser om feltet kan inneholde nullerdier (Y) eller ikke (blank). Kolonnen Datatype iser datatypen for hert felt. Kolonnen Tekst iser eentuelle kommentarer for feltene. His feltet for eksempel inneholder utregningsfunksjoner, iser denne kolonnen feltnanet (uten tilleggstallene) etterfulgt a type utregningsfunksjon. Kolonnen CCSID ises (eentuelt) når det finnes flere CCSIDer. Kolonnen iser da CCSIDen for hert felt. Kapittel 16. Arbeide med definisjoner a spørringer 189

202 190 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

203 Del 3. Tilleggsinformasjon om Query/400 Kapittel 17. Tilleggsinformasjon til programmerere Filer med andre postformater Fildeling Oerstyre databasefiler DBCS-felt og resultatfelt Kombinere filer Bruke *ALL Bruke andre felt enn sorteringsfelt for rapportbrudd Lengde og antall desimaler i resultatfelt Tips for hordan du behandler lengde og desimaler Lengde og antall desimaler som brukes i interne numeriske beregninger Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon Diisjon Eksempel på hordan du øker desimalpresisjonen for resultatfelt Velge poster (ikke skille mellom store og små bokstaer i felt) Copyright IBM Corp. 2000,

204 192 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

205 Kapittel 17. Tilleggsinformasjon til programmerere I dette kapittelet finner du tilleggsinformasjon som kan ære a interesse for programmererne. Filer med andre postformater Du kan arbeide med filer som har mer enn ett postformat, men du kan bare bruke ett format om gangen. His du lager et brukerprogram der det er nødendig med parallell behandling a forskjellige postformater i samme fil, bør du kanskje bruke et annet programmeringsspråk, for eksempel RPG/400 eller COBOL/400. His for eksempel kundenanene er i ett postformat og beløpet her enkelt kunde skylder i et annet, men i samme fil, kan du ikke få ut nanene på alle kundene som skylder mer enn kroner med en spørring. For at Query skal kunne elge poster fra begge postformatene, må algerdiene, kundens nan og skyldig beløp, ære i samme format (det il si at den fysiske posten må inneholde både kundens nan og skyldig beløp). Merk: Dette kan du oppnå med en enkelt spørring ed å kombinere filen med seg sel. De forskjellige postformatene må imidlertid inneholde et felles felt. His du il ite mer om hordan du kombinerer filer, kan du lese Kombinere filer på side 45. Fildeling Andre brukerprogrammer kan lese og oppdatere en fil samtidig som Query lager en rapport fra denne filen. Det er også mulig å ha to eller flere definisjoner a spørringer som refererer til den samme filen, samtidig. Oerstyre databasefiler His du bruker kommandoen for å oerstyre med databasefil (OVRDBF), kan det ære anskelig å forutsi resultatet a en spørring. Det er fullt mulig å bruke denne kommandoen, men det kan oppstå problemer his postformater og filkomponenter som er algt for filen som skal oerstyres, ikke er de samme som i den nye filen. DBCS-felt og resultatfelt His du bruker SUBSTR-funksjonen på et felt a typen DBCS-bare eller DBCS-enten, blir resultatfeltet et SBCS-tegnfelt. His du bruker SUBSTR-funksjonen på et felt a typen DBCS-grafikk, blir resultatfeltet DBCS-grafikk. Med et felt a typen DBCS-åpen blir resultatet DBCS-åpen. His du sammenkjeder felt for DBCS-bare eller konstanter for DBCS-bare (eller begge deler), blir resultatfeltet et felt for DBCS-bare med ariabel lengde. His du sammenkjeder felt for DBCS-åpen, blir resultatfeltet et felt for DBCS-åpen med ariabel lengde. His du sammenkjeder felt eller en konstant a typen DBCS-bare, DBCS-åpen eller DBCS-enten med et SBCS-tegnfelt eller -konstant, blir resultatfeltet et felt a typen DBCS-åpen med ariabel lengde. His du bruker grafiske DBCS-felt eller konstanter i en sammenkjeding, må alle felt og konstanter ære a typen DBCS-grafisk. His du bruker grafiske UCS2-felt i en sammenkjeding, må alle felt ære a typen UCS2-grafisk. Copyright IBM Corp. 2000,

206 Kombinere filer Forskjellige typer kombinering: Type 1 er den samme som for Query/36 (System/36). Type 2 elger alle postene i primærfilen og postene i sekundærfilene som samsarer med postene i primærfilen (den elger alle samsarende poster). Type 3 elger bare postene i primærfilen som ikke har noen samsarende poster i sekundærfilene (den elger unntakene). Kombinere filer på side 45 inneholder en beskrielse med eksempler på forskjellige typer kombineringer. Bruke *ALL Du bør ære oppmerksom på at his du bruker *ALL i kombineringen, kan du få et stort antall poster. His du il ite mer om dette, kan du lese Kombinere filer på side 45. Du kan bruke *ALL i kombineringen his du skal lage en databasefil med feltutidelse ed bruk a en hjelpefil, eller his filene som skal kombineres inneholder få poster og du ønsker å kombinere alle formatene. Bruke andre felt enn sorteringsfelt for rapportbrudd Det er mulig at de feltene du bruker til sortering, ikke gir noen mening i en rapport, slik at du ønsker å bruke andre felt som bruddfelt. Et felt som inneholder nanet på kunden som del a en etikett, kan bli brukt som bruddfelt, mens en tilfeldig kunde-id blir brukt til sortering. Siden kundenanet utgjør bruddfeltet, kan du sette det inn i bruddteksten eller legge det i en databasefil med bare utregninger. Lengde og antall desimaler i resultatfelt Når Query lager resultatfelt som skal ære med i en rapport, fastsetter programmet sel presentasjonslengden på resultatfeltet og antallet desimaler. Disse erdiene er som regel tilfredsstillende. Asnittet nedenfor beskrier når og hordan brukeren sel bør oppgi lengde og antall desimaler. Du finner flere opplysninger i Lengde og antall desimaler på side 124 og Lengde og antall desimaler på side 87. Tips for hordan du behandler lengde og desimaler I enkelte situasjoner er lengden som Query oppgir for resultatfeltet, større enn det som er nødendig. For eksempel, i resultatfeltet RESULT10: Resultatfelt --- Verdier og operander --- Oppsett RESULT Query gir resultatfeltet RESULT10 lengden 6. Siden resultatet bare blir 45, er det bare beho for lengden 2. Da kan du oppgi 2 i kolonnen Len og 0 i kolonnen Des på skjermbildet Definere resultatfelt. Et liknende eksempel er resultatfeltet RESULT11: Resultatfelt --- Verdier og operander --- Oppsett RESULT11 N1 + N2 + N3 + N5 + N His feltene N1 til N5 her har en lengde på 1, gir Query feltet RESULT11 en lengde på 5, sel om 2 er tilstrekkelig. I beregninger med mange store felt kan du lettere styre resultatet his du deler opp uttrykket og behandler her del som et eget resultatfelt. Deretter kan du bruke disse resultatfeltene i et uttrykk for å beregne det endelige resultatfeltet. Du kan oppgi lengde og desimaler for de foreløpige resultatfeltene for å gjøre lengden på det endelige resultatfeltet kortest mulig. 194 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

207 Eksempel: X12 = (1,2998 P Q)/((R + S) * (T U)) + 6 I stedet for å definere resultatfeltet X12 i ett trinn, slik som oenfor, kan du dele uttrykket opp i tre: X12DEL1 = 1,2998 P Q X12DEL2 = (R + S) * (T U) X12 = X12PART1/X12PART2 + 6 His du et at X12DEL1 alltid er et tall mellom 0 og 1,2998, kan du oppgi 5 i kolonnen Len og 4 i kolonnen Des (på skjermbildet Definere resultatfelt) for feltet X12DEL1. Dette reduserer lengden på X12. Lengde og antall desimaler som brukes i interne numeriske beregninger Formlene nedenfor definerer maksimumslengde og maksimalt antall desimaler som brukes internt a Query til desimalberegninger for numeriske resultatfelt. Maksimumslengde og maksimalt antall desimaler tilsarer ikke nødendigis presentasjonslengden og desimalene som tildeles a Query. Symbolene p og d står for lengden og antall desimaler for den første operanden. Symbolene p 1 og d 1 står for lengden og antall desimaler for den andre operanden. Addisjon og subtraksjon Maksimumslengde på resultatfeltet: min(31,maks(p-d,p 1 -d 1 )+maks(d,d 1 )+1). Maksimalt antall desimaler: maks(d,d 1 ). Multiplikasjon Maksimumslengde på resultatfeltet: min(31,p+p 1 ) Maksimalt antall desimaler: min(31,d+d 1 ). Diisjon Maksimumslengde på resultatfeltet: 31 Maksimalt antall desimaler: 31-p+d-d 1. Eksempel på hordan du øker desimalpresisjonen for resultatfelt I figur 7 på side 196 ises det et resultatfelt med en gjeldende maksimumslengde på 31 og maksimalt antall desimaler på 2. Desimalpresisjonen ble utledet a beregningen Kapittel 17. Tilleggsinformasjon til programmerere 195

208 Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des RESULTA PRN299A/PRN299B Slutt Felt Tekst Len Des PRN299A Felt med presisjon på 29, PRN299B Felt med presisjon på 29, Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Figur 7. Desimalpresisjon med standarderdier Merk: Presentasjonslengden på RESULTA blir 31,9. Du kan se dette ed å trykke F13=Oppsett. Slik øker du desimalpresisjonen for resultatfeltet (RESULTA): 1. Tilføy hert inndatafelt (PRN299A, PRN299B) direkte til et resultatfelt. 2. Erstatt inndatafeltene som ble brukt i det opprinnelige resultatfeltuttrykket, med de nye resultatfeltene (RESULT269, RESULT295). 3. Endre erdiene for lengde (Len) og antall desimaler (Des) for de nye resultatfeltene slik at du får tilstrekkelig antall desimaler (se formlene oenfor) i det opprinnelige resultatfeltet (RESULTA). I figur 8 på side 197 er antall desimaler for RESULTA endret fra 2 til 9. Den nye desimalpresisjonen ble utledet fra beregningen Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

209 Definere resultatfelt Skri definisjoner med feltnan eller konstanter og operatorer og trykk på Enter. Operatorer: +, -, *, /, SUBSTR,, DATE... Felt Uttrykk Kolonneoerskrift Len Des RESULT269_ PRN299A 26 _9 RESULT295_ PRN299B 29 _5 RESULTA RESULT269/RESULT295 Slutt Felt Tekst Len Des PRN299A Felt med presisjon på 29, PRN299B Felt med presisjon på 29, Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Figur 8. Endre desimalpresisjon Velge poster (ikke skille mellom store og små bokstaer i felt) His du il elge poster uten å skille mellom store og små bokstaer, må du følge ett a disse løsningsforslagene: Definer din egen rangfølge der den store og den lille bokstaen har samme prioritet. Bruk en sorteringsrekkefølge på systemet med samme prioritet. Du må også oppgi Ja i feltet Bruke rangfølge for alle sammenlikninger a tegn på skjermbildet Velge behandlingsalg. His du ikke kan definere dette a en eller annen grunn, må du bruke en EQ-test (lik) som for eksempel RANGE, eller en kombinasjon a LE (mindre enn eller lik) og GE (større enn eller lik). (Dette fungerer bare his det ikke er DBCS-data inolert.) Merk: His du endrer rangfølgen, får dette irkning for sorteringen, minimums- og maksimumserdier og for rapportbrudd. Se CCSID-konerteringer for alternatier og funksjoner på side 255 his du il ite mer om hordan CCSIDer påirker disse erdiene. Kapittel 17. Tilleggsinformasjon til programmerere 197

210 198 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

211 Del 4. Tillegg Copyright IBM Corp. 2000,

212 200 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

213 Tillegg A. Forskjeller mellom Query/400 og Query/36 Dette tillegget beskrier forskjellene mellom Query/400 og Query/36. Tillegget beskrier bare de forskjellene som du må kjenne til før du begynner å arbeide med Query/400, for eksempel begreper bruk kommandoer migrering Begreper Disse begrepene er forskjellige på de to systemene: Delrutiner På System/36 ar spørringene delrutinekomponenter i et bibliotek. På AS/400 utgjør spørringene en egen objekttype som blir kalt en definisjon a spørring (*QRYDFN), og som er lagret i et bibliotek. Det er iktig at du forstår denne forskjellen fordi det er mulig at enkelte S/36-kommandoer som brukes med delrutiner, ikke fungerer på AS/400. Filer På AS/400 blir filene lagret i bibliotek slik at du må oppgi et biblioteknan for at Query/400 skal kunne finne en fil. På System/36 ble ikke filene lagret i biblioteker. Bruk Dette er funksjoner som er forskjellig på AS/400: Lenkede filer His en IDDU-definert fil som er migrert fra System/36, ikke er lenket, kan du allikeel kjøre en spørring på filen. Filen blir ist som en fil med ett felt (his du skal kjøre en standard spørring på filen, il filen se ut som om alle feltene blir kjørt sammen). Fil-IDer I Query/36 er fil-ider oppgitt med en a bokstaene fra A til E. His en spørring i Query/36 blir flyttet til et AS/400-system, er alle fil-idene for de algte filene uendret. Alle filene som er algt i Query/400, har en fil-id på opptil 3 tegn som du definerer, eller har standarden Tnn, der nn kan ære et tall fra 01 til 32. Kombinere filer I Query/36 kan du kombinere opptil fem filer, og bare en kombineringstype (samsarende poster) er tillatt. I Query/400 kan du kombinere opptil 32 filer, og du kan bruke tre forskjellige kombineringstyper: samsarende poster samsarende poster med primærfil ikke samsarende poster med primærfil I Query/36 er den maksimale tegnfeltlengden for å kombinere filer 120. I Query/400 er lengden Rapportbrudd Rapportbruddene i utskriften kan ha forskjellig linjeastand. I Query/36 hopper rapporten oer en linje ed rapportbrudd his du ikke har oppgitt at rapporten skal begynne på ny side, eller at den skal bruke dobbelt eller tredobbelt linjeastand. I Query/400 hopper rapporten oer en ekstra linje ed rapportbrudd his det ikke er oppgitt at den skal begynne på ny side. Det betyr at den første linjen etter et niåbrudd får en ekstra, tom linje mellom seg og teksten. Copyright IBM Corp. 2000,

214 Tegnfelt I Query/36 ble tegnfelt som ar definert i IDDU, og som bestod a mer enn 256 byte, kuttet a. I Query/400 kan du definere tegnfelt på opptil byte. Postutelgelsestester som bruker disse feltene, bruker nå hele feltet for sammenlikningen i stedet for bare de første 256 byte. Sorteringsrekkefølge His du ikke har oppgitt sortering for spørringen, er det mulig at rekkefølgen a postene som blir skreet ut i rapporten, er forskjellig fra Query/36. His du oppgir sortering, men feltene som skal sorteres inneholder samme erdi i flere poster, er det mulig at du får en annen rekkefølge enn i Query/36. Resultatfelt Resultatfelt som inneholder multiplikasjoner eller diisjoner i Query/400, kan muligens inneholde litt forskjellige resultater fra Query/36. Forskjellene ises i desimalene lengst til høyre fordi Query/400 utfører diisjon og multiplikasjon med mye større presisjon. Resultat a beregninger Resultatet a multiplikasjoner og diisjoner blir akuttet i forhold til feltlengden for spørringer som er migrert fra System/36. For spørringer som er definert i Query/400, kan du elge om du il at resultatet skal arundes eller kuttes. Utdata til fil Når resultatet a en spørring blir sendt til en fil, bygger Query/400 filen som en databasefil med en definisjon. Det er ikke nødendig å bygge IDDU-definisjonen og lenke denne definisjonen til filen slik som i Query/36, his ikke QRY- eller QRYRUN-prosedyren ble brukt for å kjøre spørringen. Bare utregninger Når du sender utdata i form a bare utregninger til en fil i Query/400, inneholder alle bruddfelt som har høyere bruddniå enn bruddniået som denne posten ble laget for, blanktegn for tegnfelt og nuller for numeriske felt. På system/36 inneholdt disse feltene binære nuller. Ved at AS/400 fungerer på denne måten, unngår du å legge feil data i numeriske felt. Standard bibliotek Standard bibliotek for inndatafilen på skjermbildet Oppgi filalg, og for utdatafilen på skjermbildet Definere utdata til databasefil, er det biblioteket som ble laget under konfigureringen for filene for et System/36-miljø. Desimaldata I Query/36 ble feil i desimaldata akseptert. I hilken grad feil i desimaldata blir akseptert når du kjører en spørring i Query/400, er ahengig a erdien som er oppgitt på skjermbildet Behandlingsalg. For standardspørringer og spørringer hor ikke den oppgitte erdien er spesifisert på skjermbildet, aksepterer Query feil i desimaldata når spørringen blir kjørt i et System/36-miljø, men ikke når den blir kjørt i AS/400-miljøet. His du il ite mer, kan du lese Kapittel 14. Oppgi behandlingsalg. Meldingssar På System/36 kunne brukeren ha en automatisk sarfil for å behandle meldinger i Query/36. En slik fil kan ikke behandle meldinger i Query/400. Utskrift Utskrift med køstyringen satt til N=Nei irker ikke på samme måte på AS/400 som på System/36. Du finner flere opplysninger i boken Printer Deice Programming. Kommandoer Tabellen nedenfor inneholder kommandoene i Query/36 med tilsarende kommandoer i AS/400 (his de finnes) i tillegg til noen systemkommandoer som kan brukes i spørringer: System/36 AS/400 QRY WRKQRY 202 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

215 QRYRUN RUNQRY REMOVE DLTQRY FROMLIBR SAVOBJ HELP QUERY STRQRY LIBRLIBR CRTDUPOBJ TOLIBR RSTOBJ Migrering Det er ikke mulig å migrere eller oerføre definisjoner fra Query/400 til System/36. Tillegg A. Forskjeller mellom Query/400 og Query/36 203

216 204 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

217 Tillegg B. Øelser i Query/400 For å kunne gjøre øelser med spørringer må du først lage en fil som inneholder en del data. I denne øelsen skal du gjøre følgende før du lager sele spørringen: Lage en IDDU-definisjon. Lage en databasefil. Skrie inn data. His du allerede har en fil på systemet som inneholder data du kan bruke, kan du fortsette med asnittet som omhandler hordan du lager en spørring. His det ikke har noen betydning ha slags data du skal arbeide med, kan du lage en spørring med data fra biblioteket QGPL. Denne øelsen blir beskreet i siste asnitt i dette tillegget, Query/400-øelse: Lage en aansert spørring på side 221. Query/400-øelse: Lage en IDDU-definisjon I eksempelet nedenfor forklarer i hordan du lager definisjoner for en nan- og adressefil. Definisjonene er organisert slik at du kan bruke dem i oppgaene i DFU i boken ADTS/400: Data File Utility. 1. Du kan skrie STRIDD (kommandoen for å starte IDDU) på en hilken som helst kommandolinje. Du kan også begynne på hoedmenyen i IDDU ed å elge alternatiet IDDU fra menyen Filer eller Beslutningsstøtte. Menyen Beslutningsstøtte får du frem når du elger alternati 2 (Oppgaer i OfficeVision) på AS/400 - Hoedmeny og deretter alternati 3 (Beslutningsstøtte) på menyen Oppgaer i OfficeVision. 2. Du kan lage en datakatalog ed å elge alternati 2 (Arbeide med datakataloger) på IDDU-menyen og trykke på Enter. (Du behøer ikke å gjøre dette his det allerede finnes en du kan bruke i biblioteket. I så fall kan du fortsette med trinn 6.) 3. Du kan elge alternati 1 (Lage) på skjermbildet, skrie nanet på biblioteket hor katalogen skal ligge og trykke på Enter. His du prøer å lage en datakatalog og nanet på biblioteket ikke finnes, får du frem meldingen Biblioteket ble ikke funnet. Trykk på Enter for å lage. His du trykker på Enter, får du frem skjermbildet Opprette bibliotek. På dette skjermbildet kan du opprette det biblioteket som skal inneholde datakatalogen. Når du har opprettet et bibliotek, fortsetter du med skjermbildet Opprette datakatalog. 4. På skjermbildet Opprette datakatalog står nanet på biblioteket som nanet på katalogen. Senere i denne øelsen kommer i til å bruke katalognanet TROND. Du kan imidlertid godt bytte ut nanet TROND med nanet på en annen datakatalog. 5. Du kan bruke standarderdiene på systemet og trykke på Enter. Du kan også legge inn en kort beskrielse i feltet Tekst og elge å legge inn en lang kommentar. His du skrier 1 (Velge) i feltet Lang kommentar, får du frem skjermbildet Redigere lang kommentar hor du skrier inn detaljert informasjon om katalogen. Når du har fylt ut de nødendige feltene på dette skjermbildet og trykker på Enter, blir datakatalogen opprettet. Det er mulig at det tar litt tid å lage en slik katalog på AS/400. Når katalogen er laget, får du en melding om det. Da trykker du F12 (Abryt) på skjermbildet Arbeide med datakatalog slik at du kommer tilbake til hoedmenyen for IDDU. 6. Velg alternati 1 (Arbeide med datadefinisjoner) på hoedmenyen i IDDU. IDDU Interactie Data Definition Utility (IDDU) Velg ett alternati: 1. Arbeide med datadefinisjoner Copyright IBM Corp. 2000,

218 Trykk på Enter. 7. Du setter først nan på definisjonen, så elger du alternati 3 (Fil). (Nanet TROND kommer frem i feltet Datakatalog på neste skjermbilde. Det som kommer frem på skjermbildet er enten nanet på datakatalogen du akkurat har laget, eller nanet på datakatalogen du brukte sist. Du kan endre datakatalog etter beho.) Velg og trykk på Enter. Velge definisjonstype Definisjonstype =Felt 2=Postformat 3=Fil Datakatalog... TROND Nan, F4 for liste Trykk på Enter. 8. Når du får frem skjermbildet Arbeide med fildefinisjoner, elger du alternati 1 (Lage) og gir fildefinisjonen et nan. (Vi har gitt den nanet KUNDER som eksempel.) Arbeide med fildefinisjoner Datakatalog...: TROND Begynne fra... Første tegn Skri alg (og fildefinisjon) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Endre 3=Kopiere 4=Slette 6=Skrie ut 7=Endre nan 8=Vise hor den brukes Alt Fildefinisjon Trykk på Enter. 9. Når du får frem skjermbildet Arbeide med fildefinisjoner, elger du alternati 2 (Lage standardformat og elge felt) og bruker nanet på postformatet som er standard på systemet. (Systemet bruker nanet på fildefinisjonen og tilføyer en R på slutten.) Du kan lage en kort beskrielse i feltet Tekst slik i har gjort. Ikke skri noe i feltet Lang kommentar. Lage fildefinisjon Definisjon....: KUNDER Datakatalog...:TROND Velg og trykk på Enter. Valg for postformat =Lage og/eller endre format 2=Opprette standardformat og elge felt For alg 2=Lage standardformat: Format... KUNDERR Nan Velg sekens for nøkkelfelt.... N Y=Ja, N=Nei Lang kommentar.... _ 1=Velge, 4=Fjerne Tekst... Øelsesdefinisjon for DFU og Query 206 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

219 Trykk på Enter. 10. Nå lager du feltdefinisjonene som skal brukes a definisjonene for postformat, som du akkurat har satt nan på. Sett nan på den første feltdefinisjonen ed å skrie inn ETTERNAVN i Felt. Bruk sekenstallet 10 som allerede står på skjermbildet. Ikke trykk på Enter ennå. Lage og elge feltdefinisjoner Definisjon....: KUNDERR Datakatalog...:TROND Begynne fra.... Felt, sekens ( ) Skri sekensnummer ( ), (og felt) og trykk på Enter. Skri felt og trykk på F6 for å lage. Sek Felt Slutt Sek Felt Slutt Sek Felt Slutt 10 ETTERNAVN Trykk på F6. På neste skjermbilde lager du beskrielsen a feltdefinisjonen ETTERNAVN (samtidig som du setter nan på og beskrier resten a feltdefinisjonene). 11. Fyll ut feltdefinisjonen ETTERNAVN med type, størrelse og eentuelle andre kjennetegn, slik som i tabellen nedenfor. Deretter setter du nan på og beskrier de andre feltdefinisjonene. Feltnan Felttype Størrelse Tekst ETTERNAVN Tegn 15 Etternan FORNAVN Tegn 10 Fornan ADRESSE Tegn 20 Adresselinje POSTNR Tegn 15 Postnummer STED Tegn 4 Sted BELØP Numerisk, 2 desimaler 6 Beløp Lage feltdefinisjoner Fyll ut feltene og trykk på Enter. Felttype (størrelse):1=tegn( ) 2=Numerisk (1-31, antall desimaler 0-31) 3=DBCS ( , blandet, , grafisk) 4=Dato/klokkeslett (ingen størrelse) Flere alternatier. :Y=Ja Felt Ant Flere Nan Type Str. des alt Tekst ETTERNAVN 1 15 Etternan FORNAVN 1 10 Fornan ADRESSE 1 20 Adresselinje STED 1 15 Sted POSTNR 1 4 Postnummer BELØP Beløp 12. Når du har fylt ut alle feltene, trykker du Enter. Da får du frem bildet Lage feltdefinisjoner på nytt, og feltene er laget. Tillegg B. Øelser i Query/

220 Lage feltdefinisjoner Fyll ut feltene og trykk på Enter. Felttype (størrelse):1=tegn( ) 2=Numerisk (1-31, antall desimaler 0-31) 3=DBCS ( , blandet, , grafisk) 4=Dato/klokkeslett (ingen størrelse) Flere alternatier. :Y=Ja Felt Ant Flere Nan Type Str. des alt Tekst Trykk på Enter uten å gjøre noen endringer på skjermbildet. 13. Når du får frem skjermbildet Lage og elge feltdefinisjoner, Lage og elge feltdefinisjoner Definisjon...: KUNDERR Datakatalog...: TROND Begynne fra.... Felt, sekens ( ) Skri sekensnummer ( ), (og felt) og trykk på Enter. Skri felt og trykk på F6 for å lage. Sek Felt Slutt Sek Felt Slutt Sek Felt Slutt Sek Felt Slutt 10 ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE STED POSTNR BELØP 95 bør du kontrollere at feltnanene er oppført i riktig rekkefølge. (His sekensnumrene er de samme, er ordningen a feltnanene på skjermbildet agjørende for rekkefølgen som blir brukt i posten.) His et a feltene er plassert feil, skrier du inn det nødendige sekensnummeret for å oppgi riktig plassering og trykker på Enter. Når feltene har riktig rekkefølge, trykker du Enter uten å gjøre flere endringer på bildet. 14. Du får frem skjermbildet Arbeide med fildefinisjoner. Arbeide med fildefinisjoner Datakatalog...: TROND Begynne fra... Første tegn Skri alg (og fildefinisjon) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Endre 3=Kopiere 4=Slette 6=Skrie ut 7=Endre nan 8=Vise hor den brukes Alt Fildefinisjon 208 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

221 Her trykker du funksjonstasten for å gå ut uten å gjøre noen endringer på skjermbildet. Du har nå laget de definisjonene som beskrier en databasefil. I asnittene nedenfor beskrier i hordan du lager filen og skrier inn data. Query/400-øelse: Lage en databasefil Når du har laget de nødendige fildefinisjonene, kan du lage sele databasefilen med skjermbildet Arbeide med databasefiler. Du kan hente frem dette skjermbildet enten fra hoedmenyen i IDDU eller ed hjelp a WRKDBFIDD-kommandoen. Du kan lage så mange filer du har beho for ed å skrie inn et nytt nan her gang du kommer tilbake til dette skjermbildet. Det er mulig at disse filene allerede har et autorisasjonsniå (autorisasjonsholder). Det har innirkning på hilken autorisasjon du gir filen. Slik lager du en databasefil: 1. Velg alternati 3 (Arbeide med databasefiler) fra IDDU-menyen (eller skri WRKDBFIDD på kommandolinjen). 2. På skjermbildet Arbeide med databasefiler elger du alternati 1 (Lage), nanet på den nye filen og nanet på biblioteket den skal oppbeares i. Arbeide med databasefiler Bibliotek... Nan,F4 for liste Begynnefra... Første tegn Skri alg (og databasefil) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Skrie inn data Database Database Database Database Alt fil Alt fil Alt fil Alt fil 3. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Opprette databasefil med nanet på den nye filen og biblioteket. På dette skjermbildet oppgir du KUNDER som fildefinisjon, TROND som datakatalog (eller nanet på datakatalogen du laget i forrige asnitt a dette tillegget) og *CHANGE som autorisasjonen andre brukere skal ha til denne filen. Opprette databasefil Fil.... : KUNDER Bibliotek...: TROND Velg og trykk på Enter. Annen informasjon om definisjonen: Fildefinisjon..... KUNDER Nan, F4 for liste Datakatalog... TROND Nan, F4 for liste Autorisasjon... *CHANGE *LIBCRTAUT, *ALL, *CHANGE *USE, *EXCLUDE Nan på autorisasjonsliste 4. Trykk på Enter for å lage filen. Når den er laget, kobler systemet den automatisk sammen med fildefinisjonen. Trykk på F3 (Aslutt) for å komme tilbake til IDDU-menyen. Tillegg B. Øelser i Query/

222 Query/400-øelse: Skrie inn data Slik skrier du inn data i filen: 1. Velg alternati 3 (Arbeide med databasefiler) fra IDDU-menyen (eller skri WRKDBFIDD på kommandolinjen). 2. På skjermbildet Arbeide med databasefiler elger du alternati 2 (Skrie inn data), oppgir KUNDER som filnan og nanet på ditt bibliotek. Arbeide med databasefiler Bibliotek Nan,F4 for liste Begynnefra... Første tegn Skri alg (og databasefil) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Skrie inn data Database Database Database Database Alt fil Alt fil Alt fil Alt fil 3. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Work with data in a file. WORK WITH DATA IN A FILE Mode...: ENTRY Format...: KUNDERR File...: KUNDERR ETTERNAVN: FORNAVN: ADRESSE: STED: POSTNR: BELØP: F3=Exit F5=Refresh F6=Select format F9=Insert F10=Entry F11=Change 4. Skri inn informasjonen på neste side, men ikke trykk på Enter. Når du har skreet inn beløpet, trykker du først Field Exit og deretter Enter. 210 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

223 WORKWITHDATAINAFILE Mode...: ENTRY Format.... : KUNDERR File...: KUNDERR ETTERNAVN: SVENDSEN FORNAVN: FRANK ADRESSE: BLÅBÆRSTIEN 14 STED: SANDEFJORD POSTNR: 3200 BELØP: 9998 F3=Exit F5=Refresh F6=Select format F9=Insert F10=Entry F11=Change 5. Du får frem skjermbildet Work with data in a file på nytt, men feltene er tomme slik at du kan skrie inn flere data. 6. Legg inn disse dataene på skjermbildet: ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE STED POSTNUMMER BELØP DALEN BJØRN ALMEVEIEN TRONDHEIM 100 SVENDBERG LILLIAN PARKVEIEN TRONDHEIM 100 LIEN SOLVEIG JEGERVEIEN 5000 BERGEN PETTERSEN TORA OSKARSGATE 5000 BERGEN SKAGEN LINDA RIGGEN KRISTIANSAND 2000 SANDBAKKEN LINE LEIDEREN TROMSØ 200 BERG ROGER STORE RINGV TROMSØ PETTERSEN SEBASTIAN DUEVEIEN BERGEN 45 SKAGEN RAGNAR ASPEVEIEN KRISTIANSAND Når du har skreet inn alle dataene og du får frem skjermbildet Work with data in a file med tomme felt, trykker du F3 (Aslutt). Du får frem skjermbildet End Data Entry. Number of records processed Added....: 10 Changed...: 0 Deleted...: 0 End Data Entry Type choice, press Enter. Enddataentry... Y Y=Yes, N=No Du behøer ikke å endre noe på dette skjermbildet. Trykk på Enter. 8. Du får frem skjermbildet Arbeide med databasefiler. Tillegg B. Øelser i Query/

224 Arbeide med databasefiler Bibliotek Nan,F4 for liste Begynnefra... Første tegn Skri alg (og databasefil) og trykk på Enter. 1=Lage 2=Skrie inn data Database Database Database Database Alt fil Alt fil Alt fil Alt fil F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F11=Vis tekst F12=Abryt F21=Arb. med definisjoner F22=Arb. med datakataloger Data for fil KUNDER i TROND ble endret. Du får frem en melding nederst på skjermbildet som forteller at dataene i filen er endret. 9. Trykk på F3 (Aslutt) og du kommer tilbake til den menyen du begynte med. En kitteringsliste blir automatisk skreet ut. Den iser alle dataene som er skreet inn. Query/400-øelse: Lage og kjøre en spørring I denne øelsen skal du lage og endre en spørring. Denne spørringen lager en rapport som iser all informasjon i filen KUNDER eller en annen fil som allerede finnes på systemet. KUNDER er fildefinisjonen du laget med IDDU i det forrige eksempelet. KUNDER er en fil med nan og adresser som inneholder opplysningene Etternan Fornan Adresse Sted Postnummer Beløp Når du har laget og lagret spørringen, skal du kjøre den slik den er, og deretter endre den og kjøre den på nytt. Query/400-øelse: Lage en spørring I denne øelsen skal du lage en spørring som iser alle opplysningene i filen KUNDER, i den rekkefølgen opplysningene ligger i filen. I øelsen får du beskjed om å lagre spørringen i et bibliotek. Du ønsker sannsynligis å bruke ditt eget bibliotek. His du ikke har et eget bibliotek eller ikke et hordan du skal lage et, kan du spørre den som er ansarlig for bibliotekene på systemet. 1. Hent frem skjermbildet Arbeide med spørringer ed å skrie kommandoen WRKQRY på kommandolinjen, 2. Her elger du alternati 1 (Lage). Skri KUNDER i feltet Spørring og nanet på ditt bibliotek i feltet Bibliotek. 212 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

225 Arbeide med spørringer Velg og trykk på Enter. Alternati =Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist, 9=Kjøre Spørring.... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt 3. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Definere spørringen. Definere spørringen Spørring...: KUNDER Alternati....: LAGE Bibliotek...: TROND CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen 1 Oppgi filalg _ Definere resultatfelt _ Velge felt og oppgi rekkefølge _ Velge poster _ Velge sorteringsfelt _ Velge rangfølge _ Oppgi formatering a rapportkolonner _ Velge utregningsfunksjoner for rapport _ Definere rapportbrudd _ Velge type og form på utdata _ Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle Legg merke til at Query allerede har satt inn et 1-tall i feltet Oppgi filalg. Når du lager en spørring, må du oppgi en fil, men alle de andre alternatiene på dette skjermbildet er algfrie. 4. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Oppgi filalg. Tillegg B. Øelser i Query/

226 Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format.... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Slutt } F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster På dette skjermbildet forteller du Query ha slags databasefil(er) du skal spørre på for å få frem dataene du skal bruke i rapporten. 5. Skri KUNDER i feltet Fil, biblioteket som inneholder filen i feltet Bibliotek og la feltene Format og Komponent stå slik som på skjermbildet. Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format.... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster 6. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Oppgi filalg på nytt, denne gangen med meldingen Velg fil(er) eller trykk på Enter for å bekrefte. nederst på skjermbildet. 214 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

227 Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek TROND Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster Velg fil(er) eller trykk på Enter for å bekrefte. 7. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Definere spørringen med meldingen Velg alternati eller trykk på F3 for å lagre eller kjøre spørringen. nederst på skjermbildet. Definere spørringen Spørring...: KUNDER Alternati....: LAGE Bibliotek...: TROND CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen _ > Oppgi filalg _ Definere resultatfelt _ Velge felt og oppgi rekkefølge _ Velge poster _ Velge sorteringsfelt _ Velge rangfølge _ Oppgi formatering a rapportkolonner _ Velge utregningsfunksjoner for rapport _ Definere rapportbrudd _ Velge type og form på utdata _ Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle Velg alternatier eller trykk på F3 for å lagre eller kjøre spørringen. Alternatiet Oppgi filalg er merket med tegnet > i kolonnen Alt. Det iser at dette alternatiet er definert tidligere. 8. Trykk på F3 (Aslutt). Du får frem skjermbildet Aslutte denne spørringen. Query setter inn Y (Ja) i feltet Lagre definisjon og 1 (Kjøre interaktit) i feltet Kjørealternati fordi programmet forutsetter at du både ønsker å lagre definisjonen a spørringen og kjøre spørringen. La disse standarderdiene bli stående. 9. Skri Oersikt oer kundenan og -adresser i feltet Tekst. 10. Skri *CHANGE i feltet Autorisasjon. Tillegg B. Øelser i Query/

228 Aslutte denne spørringen Velg og trykk på Enter. Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring... KUNDER Nan Bibliotek.... TROND Nan, F4 for liste Tekst... Oersikt oer kundenan og -adresser Autorisasjon.... *CHANGE *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F13=Oppsett F14=Definer spørringen 11. Trykk på Enter for å lagre definisjonen a spørringen og kjøre spørringen. Rapporten som er resultatet a spørringen blir ist på skjermbildet: Vise rapport Spørring.. : TROND/KUNDER Rapportbredde Begynne fra linje... Flytt til posisjon... Linje ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE DALEN BJØRN ALMEVEIEN SVENDBERG LILLIAN PARKVEIEN LIEN SOLVEIG JEGERVEIEN PETTERSEN TORA OSKARSGATE SKOGEN LINDA RIGGEN SANDBAKKEN LINE LEIDEREN BERG ROGER STORE RINGVEI GODDERSTAD SEBASTIAN DUEVEIEN GULBRANDSEN STIAN ODINSVEI SKAGEN RAGNAR ASPEVEIEN 17 ****** ******** Slutt på rapport ******* Slutt F3=Aslutt F12=Abryt F19=Venstre F20=Høyre F21=Del opp F22=Bredde Rapporten iser all informasjonen i filen KUNDER. Den iser også kolonneoerskriftene som ble definert med IDDU. His du il se høyre side a rapporten, kan du trykke F Trykk på F3 (Aslutt). Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Nederst på skjermen får du frem en melding som bekrefter at spørringen ar ellykket. 216 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

229 Arbeide med spørringer Velg og trykk på Enter. Alternati _ 1=Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Spørring.... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt Spørringen(e) er fullført. Query/400-øelse: Endre en spørring His du ønsker å få frem en rapport som iser bare de kundene som bor i Bergen, kan du endre spørringen. 1. Velg alternati 2 (Endre) på skjermbildet Arbeide med spørringer. 2. Skri KUNDER i feltet Spørring his det ikke står der allerede. 3. Skri inn biblioteknanet som du brukte i den forrige øelsen i feltet Bibliotek, his det ikke står der allerede. Velg og trykk på Enter. Arbeide med spørringer Alternati =Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Spørring.... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt Spørringen(e) er fullført. 4. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Definere spørringen. 5. Skri 1 i feltet Velge poster. Tillegg B. Øelser i Query/

230 Definere spørringen Spørring....: KUNDER Alternati....: LAGE Bibliotek...: TROND CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen > Oppgi filalg _ Definere resultatfelt _ Velge felt og oppgi rekkefølge 1 Velge poster _ Velge sorteringsfelt _ Velge rangfølge _ Oppgi formatering a rapportkolonner _ Velge utregningsfunksjoner for rapport _ Definere rapportbrudd _ Velge type og form på utdata _ Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle 6. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Velge poster. Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') Slutt Felt Tekst Len Des ETTERNAVN Etternan 15 FORNAVN Fornan 10 ADRESSE Adresselinje 20 STED Sted 15 F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster Feltene i filen KUNDER er oppført på den nederste delen a skjermbildet. (His du bare ser en enkelt kolonne på skjermen og ikke feltene Tekst, Len og Des, kan du trykke på F11.) Du kan flytte markøren hor som helst på listen og bruke blatastene for å få frem flere feltnan. 7. Fyll ut feltene Felt, Test og Verdi slik: 218 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

231 Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') STED EQ 'BERGEN' Slutt Felt Tekst Len Des ETTERNAVN Etternan 15 FORNAVN Fornan 10 ADRESSE Adresselinje 20 STED Sted 15 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster På dette skjermbildet blir Query/400 bedt om å teste feltet STED i her post etter erdien BERGEN. Bare poster som inneholder denne erdien, blir tatt med i rapporten. (His du bruker en sorteringstabell med forskjellig prioritet eller *HEX, må du kontrollere at du bruker formen 'BERGEN', fordi anførselstegnene forteller at BERGEN er feltinnholdet og ikke feltnanet. Du må også skrie inn denne erdien med store bokstaer fordi det er oppgitt slik i feltet. His du er i til om det er brukt store eller små bokstaer i databasen, bør du bruke en tabell med samme prioritet.) 8. Trykk på F5 (Rapport) for å kjøre spørringen og ise rapporten. Med F5 kan du se resultatet a endringene du har gjort, før du lagrer dem. Rapporten iser nå bare de kundene som bor i Bergen (bare enstre side a rapporten blir ist på skjermbildet nedenfor): Vise rapport Rapportbredde.... : 117 Begynnefra... Flytt til kolonne..... Linje ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE LIEN SOLVEIG JEGERVEIEN PETTERSEN TORA OSKARSGATE PETTERSEN SEBASTIAN DUEVEIEN 2 ****** ******** Slutt på rapport ******* Slutt F3=Aslutt F12=Abryt F19=Venstre F20=Høyre F21=Del opp F22=Skjermbredde Trykk F20 for å ise høyre del a rapporten. Tillegg B. Øelser i Query/

232 Vise rapport Rapportbredde.... : 117 Begynne fra... Flytt til kolonne... Linje POSTNUMMER STED BELØP BERGEN 10, BERGEN 25, BERGEN 45,00 ****** ******** Slutt på rapport ******* Slutt F3=Aslutt F12=Abryt F19=Venstre F20=Høyre F21=Del opp F22=Skjermbredde 80 Siste kolonne i rapporten. 10. Trykk på F3 (Aslutt), F12 (Abryt) eller Enter for å komme tilbake til skjermbildet Velge poster. Trykk på F3 (Aslutt). Du får frem skjermbildet Aslutte denne spørringen. Velg og trykk på Enter. Aslutte denne spørringen Lagre definisjonen.. Y Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring... KUNDER Nan Bibliotek.... TROND Nan, F4 for liste Tekst... Oersikt oer kundenan og -adresser Autorisasjon.... *CHANGE *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F13=Oppsett F14=Definer spørringen Du kan kjøre spørringen med endringer fra dette skjermbildet. Du kan også elge om du il gjøre endringene permanent,eller om de bare skal gjelde for denne spesielle spørringen. Sannsynligis får du ikke beho for å få ut en liste oer kundene i Bergen senere, slik at det ikke er nødendig å lagre endringene. Siden du allerede har brukt F5 for å kjøre spørringen og se på rapporten, er det ikke nødendig å kjøre spørringen på nytt. 11. Fyll ut feltene på skjermbildet Aslutte denne spørringen slik: 220 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

233 Aslutte denne spørringen Velg og trykk på Enter. Lagre definisjon... N Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring... KUNDER Nan Bibliotek.... TROND Nan, F4 for liste Tekst..... Oersikt oer kundenan og -adresser Autorisasjon.... *CHANGE *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F13=Oppsett F14=Definer spørringen 12. Trykk på Enter. Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. Velg og trykk på Enter. Arbeide med spørringer Alternati =Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Spørring.... KUNDER Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt Spørringen(e) er fullført. His du il melde deg a systemet eller bruke andre applikasjoner enn Query, trykker du F3 (Aslutt). Da kommer du tilbake til menyen du begynte på da du skulle bruke Query. Query/400-øelse: Lage en aansert spørring I dette eksempelet skal du lage en fil som du kaller for QRYFILE, ed hjelp a DSPOBJD-kommandoen. Filen skal inneholde beskrielser a alle objektene i biblioteket QGPL. Deretter skal du lage en definisjon a en spørring som henter informasjon fra QRYFILE og lager en rapport med denne informasjonen. Merk: Dette eksempelet forklarer ikke DSPOBJD-kommandoen med parametere. Du finner flere opplysninger i boken CL Reference. 1. På kommandolinjen på AS/400 - Hoedmeny skrier du kommandoen DSPOBJD slik som ist nedenfor. Trykk på Enter. Da blir det laget en fil som heter QRYFILE. Denne filen blir plassert i biblioteket QGPL. Tillegg B. Øelser i Query/

234 Merk: Når du skrier *ALL som OBJTYPE-parameter, må du legge inn et mellomrom etter *ALL. His ikke, får du frem en feilmelding. Du må skrie inn hele kommandoen nøyaktig slik den står nedenfor. MAIN Velg ett alternati: AS/400 - Hoedmeny System: RCH Brukeroppgaer 2. Kontoroppgaer 3. Generelle systemoppgaer 4. Filer, biblioteker og mapper 5. Programmering 6. Kommunikasjon 7. Definere eller endre systemet 8. Problembehandling 9. Vise en meny 90. Aslutte Valg eller kommando ===> DSPOBJD OBJ(QGPL/*ALL) OBJTYPE(*ALL ) OUTPUT(*OUTFILE) OUTFILE(QGPL/QRYFIL E) F3=Aslutt F4=Forespørsel F9=Hent F12=Abryt F13=Brukerstøtte F23=Bestem første meny (C) COPYRIGHT IBM CORP. 1980, Skri WRKQRY på kommandolinjen og trykk på Enter. MAIN Velg ett alternati: AS/400 - Hoedmeny System: RCH Brukeroppgaer 2. Kontoroppgaer 3. Generelle systemoppgaer 4. Filer, biblioteker og mapper 5. Programmering 6. Kommunikasjon 7. Definere eller endre systemet 8. Problembehandling 9. Vise en meny 90. Aslutte Valg eller kommando ===> WRKQRY F3=Aslutt F4=Forespørsel F9=Hent F12=Abryt F13=Brukerstøtte F23=Bestem første meny 3. Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer. På dette skjermbildet elger du alternati 1 (Lage). Deretter setter du nan på spørringen ed å skrie et nan i feltet Spørring og oppgi hilket bibliotek spørringen skal lagres i, i feltet Bibliotek. Trykk på Enter. 222 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

235 Arbeide med spørringer Velg og trykk på Enter. Alternati =Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Spørring.... QNAME Nan, F4 for liste Bibliotek... TROND Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt 4. På skjermbildet Definere spørringen elger du definisjonstrinnene Velge felt og oppgi rekkefølge, Velge poster, Velge sorteringsfelt, Oppgi formatering a rapportkolonner, Velge utregningsfunksjoner for rapport og Definere rapportbrudd ed å skrie 1 til enstre for hert a disse trinnene. (Legg merke til at Oppgi filalg allerede er algt.) Trykk på Enter. Definere spørringen Spørring...: QNAME Alternati....: LAGE Bibliotek...: YOURLIB CCSID.....: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen 1 Oppgi filalg Definere resultatfelt 1 Velge felt og oppgi rekkefølge 1 Velge poster 1 Velge sorteringsfelt Velge rangfølge 1 Oppgi formatering a rapportkolonner 1 Velge utregningsfunksjoner for rapport 1 Definere rapportbrudd Velge type og form på utdata Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle Query henter frem de forskjellige skjermbildene som er knyttet til definisjonstrinnene i den rekkefølgen de er oppført på dette skjermbildet. 5. På skjermbildet Oppgi filalg, som er det første skjermbildet du kommer til etter skjermbildet Definere spørringen, skrier du QRYFILE i feltet Fil og QGPL i feltet Bibliotek. Feltene Komponent og Format er allerede fylt ut. Trykk på Enter. Tillegg B. Øelser i Query/

236 Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... QRYFILE Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format.... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster Du får frem meldingen Velg fil(er) eller trykk på Enter for å bekrefte.. Oppgi filalg Velg og trykk på Enter. Trykk på F9 his du il oppgi flere filalg. Fil... QRYFILE Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste Komponent... *FIRST Nan, *FIRST, F4 for liste Format.... QLIDOBJD Nan, *FIRST, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Rapport F9=Tilføy fil F12=Abryt F13=Oppsett F24=Flere taster Velg fil(er) eller trykk på Enter for å bekrefte. Trykk på Enter på nytt. 6. Det neste skjermbildet som kommer frem, er Velge felt og oppgi rekkefølge. 224 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

237 Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek. Felt Sek. Felt Sek. Felt ODDCEN ODCCEN ODSV02 ODDDAT ODCDAT ODSV03 ODDTIM ODCTIM ODSV04 ODLBNM ODOBOW ODSV05 ODOBNM ODSCEN ODSV06 ODOBTP ODSDAT ODSV07 ODOBAT ODSTIM ODSV08 ODOBFR ODSCMD ODSV09 ODOBSZ ODSSZE ODSV10 ODOBTX ODSSLT ODSVMR ODOBLK ODSDEV ODRCEN ODOBDM ODSV01 ODRDAT Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis beskrielse F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster His skjermbildet ikke iser flere kolonner (kolonnene Tekst, Len og Des blir ikke ist), trykker du F11 (Vis tekst) for å få frem tilleggsinformasjon om feltene på listen. Velg feltene ODLBNM, ODOBTP, ODOBAT, ODOBSZ og ODOBTX ed å skrie tall mellom 1 og 5 til enstre for dem, slik som ist nedenfor. De feltene du elger, blir tatt med i spørrerapporten og i den rekkefølgen du oppgir her (ODLBNM kommer først, deretter ODOBPT os.). Merk: Du må elge de feltene du planlegger å sortere etter. Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek Felt Tekst Len Des ODDCEN VISE ÅRHUNDRE 1 ODDDAT Vise dato: Format- DDMMÅÅ 6 x ODDTIM VISE KLOKKESLETT 6 1 ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBNM OBJEKT 10 2 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 3 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 ODOBFR Lager frigitt: 0-Ikke frigitt, 1-Frigitt 1 4 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 ODOBLK Objekt låst : 0-Ikke låst, 1-Låst 1 ODOBDM Objekt skadet: 0-Ikke skadet, 1-Skadet 1 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster Trykk på Enter. Query ordner feltene på skjermbildet i den rekkefølgen du har algt, slik at de kommer øerst på skjermbildet. Meldingen Trykk på Enter for å bekrefte. blir også ist. Tillegg B. Øelser i Query/

238 Velge felt og oppgi rekkefølge Skri sekensnummer (0-9999) for nanene på opptil 500 felt som skal ises i rapporten, og trykk på Enter. Sek Felt Tekst Len Des 1 ODLBNM BIBLIOTEK 10 2 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 3 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 4 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 ODDCEN VISE ÅRHUNDRE 1 ODDDAT Vise dato: Format- DDMMÅÅ 6 ODDTIM VISE KLOKKESLETT 6 ODOBNM OBJEKT 10 ODOBFR Lager frigitt: 0-Ikke frigitt, 1-Frigitt 1 ODOBLK Objekt låst : 0-Ikke låst, 1-Låst 1 ODOBDM Objekt skadet: 0-Ikke skadet, 1-Skadet 1 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omnummerer F21=Velg alle F24=Flere taster Trykk på Enter for å bekrefte. Trykk på Enter på nytt. 7. Det neste skjermbildet du får frem, er Velge poster. Her oppgir du hilke poster du il ha med i rapporten. Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') Slutt Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster I rapporten il du ha med alle postene som har objekttypen *FILE eller *PGM. Fyll ut kolonnene Felt, Test og Verdi slik det er ist på neste skjermbilde. Ikke trykk på Enter ennå. 226 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

239 Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ODOBTP LIST '*FILE' '*PGM' Slutt Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster 8. Nå kan du ise rapporten ed å trykke på F5 (Rapport). Skjermbildet Vise rapport inneholder rapporten du har laget som er basert på spørringen du har definert. (Ha slags informasjon du får på dette skjermbildet, er ahengig a hilke objekter som for øyeblikket ligger i QGPL på systemet. Det du får frem her er ikke nødendigis det du ser på skjermbildet nedenfor.) Vise rapport Rapportbredde..... : 100 Begynnefra... Flytt til posisjon... Linje BIBLIOTEK OBJEKT OBJEKT OBJEKT TEKSTBESKRIVELSE TYPE ATTRIBUTT STR QGPL *PGM CLP B & R Eks - side QGPL *PGM CLP B & R Eks - side QGPL *FILE PF QGPL *FILE PF Standard kildedatabase QGPL *FILE PF Standard kildedatabase QGPL *FILE PF Standard kildedatabase QGPL *FILE DKTF Standard diskettdata QGPL *FILE DKTF Standard kildediskett QGPL *FILE PF Standard kildedatabase QGPL *FILE PF 140,288 RSTS36FLR-kommandoen QGPL *FILE PRTF 2,048 Standardfil for utdata QGPL *FILE PRTF 2,048 Standard utskriftsfil QGPL *FILE PRTF 2,048 Standard utskriftsfil QGPL *FILE PF 38,912 Utfil for DSPOBJD QGPL *FILE PF 16,384 Mer... F3=Aslutt F12=Abryt F19=Venstre F20=Høyre F21=Del opp F22=Skjermbredde 80 Nederst til høyre på skjermbildet står det Mer... Det betyr at ikke hele rapporten får plass på dette skjermbildet. His il se hele rapporten, må du bruke blatastene eller F20 (Høyre) og F19 (Venstre). Når du har sett på rapporten, trykker du F3 (Aslutt) for å komme tilbake til skjermbildet Velge poster. Tillegg B. Øelser i Query/

240 Velge poster Skri sammenlikninger og trykk på Enter. Oppgi OR for å starte her ny gruppe. Tester: EQ, NE, LE, GE, LT, GT, RANGE, LIST, LIKE, IS, ISNOT... AND/OR Felt Test Verdi (felt, nummer eller 'tegn') ODOBTP LIST '*FILE' '*PGM' Slutt Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F9=Sett inn F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F20=Omorganiser F24=Flere taster På dette skjermbildet trykker du Enter. 9. Det neste skjermbildet du får frem er Velge sorteringsfelt. Her oppgir du hilke felt du il at Query skal bruke for å sortere de postene som er algt ut til rapporten. Du il at postene skal sorteres først på objekttype og deretter på størrelse. Skri 1 ed siden a ODOBTP og 2 ed siden a ODOBSZ, som ist nedenfor. Velge sorteringsfelt Skri sorteringsprioritet (0-999) og A (stigende) eller D (synkende) for nan på opptil 32 felt, og trykk på Enter. Sortprio A/D Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK 10 1 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 2 ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F20=Omnummerer F24=Flere taster Trykk på Enter. Query ordner feltene på skjermbildet slik at de feltene du har algt som sorteringsfelt kommer øerst på listen, i den rekkefølgen du har oppgitt. Meldingen Trykk på Enter for å bekrefte. blir også ist. 228 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

241 Velge sorteringsfelt Skri sorteringsprioritet (0-999) og A (stigende) eller D (synkende) for nan på opptil 32 felt, og trykk på Enter. Sortprio A/D Felt Tekst Len Des 1 A ODOBTP OBJEKTTYPE 8 2 A ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F20=Omnummerer F24=Flere taster Trykk på Enter for å bekrefte. Trykk på Enter på nytt. 10. Det neste skjermbildet du får frem, er Oppgi formatering a rapportkolonner. Her definerer du kolonneastand, kolonneoerskrifter og andre formatalternatier. Oppgi formatering a rapportkolonner Skri informasjonen og trykk på Enter. Kolonneoerskrifter: *NONE justere tekstlinjer Kolonne- Felt astand Kolonneoerskrift Len Des Red ODLBNM 0 BIBLIOTEK 10 ODOBTP 2 OBJEKT- 8 TYPE ODOBAT 2 OBJEKT- 10 ATTRIBUTT Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Rediger F18=Filer F23=Lang beskrielse Mye a informasjonen på dette skjermbildet er satt inn a Query allerede. Endre kolonneoerskriften i feltet ODLBNM slik at det står NAVN PÅ BIBLIOTEK i stedet for BIBLIOTEK. Tillegg B. Øelser i Query/

242 Oppgi formatering a rapportkolonner Skri informasjonen og trykk på Enter. Kolonneoerskrifter: *NONE justere tekstlinjer Kolonne- Felt astand Kolonneoerskrift Len Des Red ODLBNM 0 NAVN PÅ 10 BIBLIOTEK ODOBTP 2 OBJEKT- 8 TYPE ODOBAT 2 OBJEKT- 10 ATTRIBUTT Mer... F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F16=Rediger F18=Filer F23=Lang beskrielse Trykk på Enter. 11. Du får frem skjermbildet Velge utregningsfunksjoner for rapport. Ved at du oppgir alternatier på dette skjermbildet, kan du få utregnet de feltene du sel elger i rapporten. For et utalgt felt kan du oppgi at du il ha sum, gjennomsnitt, minimum, maksimum og/eller antall med i rapporten. Velge utregningsfunksjoner for rapport Velg og trykk på Enter. 1=Sum 2=Gjennomsnitt 3=Minimum 4=Maksimum 5=Antall -Alternatier- Felt Tekst Len Des _ ODLBNM BIBLIOTEK 10 _ ODOBTP OBJEKTTYPE 8 _ ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT 10 _ ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 _ ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Oppgi at du ønsker alle utregningsfunksjonene (sum, gjennomsnitt, minimum, maksimum og antall) for feltet ODOBSZ, ed å skrie tallene 1 til 5 ed siden a feltet, som ist på neste side. 230 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

243 Velge utregningsfunksjoner for rapport Velg og trykk på Enter. 1=Sum 2=Gjennomsnitt 3=Minimum 4=Maksimum 5=Antall -Alternatier- Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK 10 ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Trykk på Enter. 12. Det neste skjermbildet som kommer frem, er Definere rapportbrudd. Her oppgir du hilke felt du il bruke som bruddfelt. Rapportbrudd blir brukt til å dele opp rapporten i grupper med poster her gang bruddfelterdien blir endret. Definere rapportbrudd Skri bruddniå (1-6) for opptil 9 feltnan og trykk på Enter. (Bruk så mange felt som nødendig for hert bruddniå.) Brudd- Sortbrudd prio Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Oppgi bruddniå 1 for feltet ODOBTP ed å skrie et 1-tall til enstre for det i kolonnen Bruddniå. Tillegg B. Øelser i Query/

244 Definere rapportbrudd Skri bruddniå (1-6) for opptil 9 feltnan og trykk på Enter. (Bruk så mange felt som nødendig for hert bruddniå.) Brudd- Sortbrudd prio Felt Tekst Len Des ODLBNM BIBLIOTEK ODOBTP OBJEKTTYPE 8 ODOBAT OBJEKTATTRIBUTT ODOBSZ OBJEKTSTØRRELSE 10 0 ODOBTX TEKSTBESKRIVELSE 50 Slutt F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F11=Vis bare nan F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Trykk på Enter. 13. På det neste skjermbildet Formatere rapportbrudd oppgir du hilken formatering du skal bruke for de rapportbruddene du har definert. Legg merke til at erdien i feltet Bruddniå er null. Du kan bruke denne erdien his du skal skrie ut endelige utregningserdier for alle de oppgitte utregningsfunksjonene på slutten a rapporten. I dette eksempelet behøer du ikke endre noe på dette skjermbildet, bare trykk på Enter. Bruddniå....: 0 Formatere rapportbrudd Velg og trykk på Enter. (Skri &field i teksten for å sette inn brudderdier.) Utelate utregninger... N Y=Ja, N=Nei Bruddtekst... SLUTTSUMMER Niå Felt 1 ODOBTP F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse På det neste skjermbildet ser du at feltet Bruddniå er fylt ut med erdien 1. Her formaterer du rapportbruddet for bruddniå 1. I feltet Bruddtekst skrier du Bruddtekst for objekttype. Denne teksten blir tatt med i rapporten her gang det oppstår et rapportbrudd på dette niået. 232 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

245 Bruddniå...: 1 Formatere rapportbrudd Velg og trykk på Enter. (Skri &field i teksten for å sette inn brudderdier.) Gåtilnyside... N Y=Ja, N=Nei Utelate utregninger... N Y=Ja, N=Nei Bruddtekst... Bruddtekst for objekttype Niå Felt 1 ODOBTP F3=Aslutt F5=Rapport F10=Behandle/forrige F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F23=Lang beskrielse Trykk på Enter. Du er ferdig med alle definisjonstrinnene som du har algt, og skjermbildet Definere spørringen kommer frem på nytt. (Definisjonstrinnene som du har algt tidligere, er nå merket med symbolet > til enstre.) Definere spørringen Spørring...: QNAME Alternati....: LAGE Bibliotek...: YOURLIB CCSID.....: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen > Oppgi filalg Definere resultatfelt > Velge felt og oppgi rekkefølge > Velge poster > Velge sorteringsfelt Velge rangfølge > Oppgi formatering a rapportkolonner > Velge utregningsfunksjoner for rapport > Definere rapportbrudd Velge type og form på utdata Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle Velg alternatier eller trykk på F3 for å lagre eller kjøre spørringen. 14. Nå kan du ise rapporten ed å trykke på F5 (Rapport). Du får frem skjermbildet Vise rapport, som iser spørrerapporten. (Ha slags informasjon du får på dette skjermbildet, er ahengig a hilke objekter som for øyeblikket ligger i QGPL på systemet. Det du får frem her er ikke nødendigis det du ser på skjermbildet nedenfor.) Tillegg B. Øelser i Query/

246 Vise rapport Rapportbredde..... : 104 Begynne fra... Flytt til posisjon... Linje BIBLIOTEK OBJEKT OBJEKT OBJEKT TEKSTBESKRIVELSE TYPE ATTRIBUTT STR QGPL *FILE PF 1,024 Standard kildedatabase QGPL *FILE PF 1,024 Standard kildedatabase QGPL *FILE PF 1,024 Standard kildedatabase QGPL *FILE PF 1,024 Standard kildedatabase QGPL *FILE PF 1, QGPL *FILE DSPF 1, QGPL *FILE PRFT 2,048 Standardfil for utdata QGPL *FILE PRFT 2,048 Stand. utskriftsfil QGPL *FILE PRFT 2,048 Stand. utskriftsfil QGPL *FILE TAPF 2,048 Stand. magnetb.data QGPL *FILE TAPF 2,048 Stand. kildemagnetb QGPL *FILE DKFT 2,560 Stand. diskettdata QGPL *FILE DKFT 2,560 Stand. kildediskett QGPL *FILE PF 8, QGPL *FILE PF 8,192 Mer... F3=Aslutt F12=Abryt F19=Venstre F20=Høyre F21=Del opp F22=Skjermbredde 80 Nederst til høyre på skjermbildet står det Mer... Det betyr at ikke hele rapporten får plass på dette skjermbildet. Det betyr at ikke hele rapporten får plass på dette skjermbildet. Bruk blatastene eller F20 (Høyre) og F19 (Venstre) for å bla gjennom rapporten (fra enstre til høyre og oenfra og nedoer), slik at du kan se bruddene og utregningene i rapporten. Når du er ferdig med rapporten, trykker du F3 (Aslutt) for å komme tilbake til skjermbildet Definere spørringen. Definere spørringen Spørring....: QNAME Alternati....: LAGE Bibliotek...: QGPL CCSID...: 37 Velg og trykk på Enter. Trykk F21 for å elge alle. 1=Velge Alt Alternatier for å definere spørringen > Oppgi filalg Definere resultatfelt > Velge felt og oppgi rekkefølge > Velge poster > Velge sorteringsfelt Velge rangfølge > Oppgi formatering a rapportkolonner > Velge utregningsfunksjoner for rapport > Definere rapportbrudd Velge type og form på utdata Oppgi behandlingsalg F3=Aslutt F5=Rapport F12=Abryt F13=Oppsett F18=Filer F21=Velg alle Velg alternatier eller trykk på F3 for å lagre eller kjøre spørringen. Trykk på F3 (Aslutt). 15. Du får frem skjermbildet Aslutte denne spørringen. His du ikke ønsker å lagre spørringen eller kjøre den på nytt, endrer du erdien i feltet Lagre definisjon til N (Nei) og erdien i feltet Kjørealternati til 3 (Ikke kjøre). 234 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

247 Aslutte denne spørringen Velg og trykk på Enter. Lagre definisjon... N Y=Ja, N=Nei Kjørealternati =Kjøre interaktit 2=Kjøre satsist 3=Ikke kjøre For en lagret definisjon: Spørring... QNAME Nan Bibliotek.... QGPL Nan, F4 for liste Tekst..... Autorisasjon... *CHANGE *LIBCRTAUT, *CHANGE, *ALL *EXCLUDE, *USE nan på autorisasjonsliste F4=Forespørsel F5=Rapport F13=Oppsett F14=Definer spørringen Trykk på Enter. 16. Du får frem skjermbildet Arbeide med spørringer, som iser meldingen Spørringen(e) er fullført. Velg og trykk på Enter. Arbeide med spørringer Alternati =Lage, 2=Endre, 3=Kopiere, 4=Slette 5=Vise, 6=Skrie ut definisjon 8=Kjøre satsist 9=Kjøre Spørring.... QNAME Nan, F4 for liste Bibliotek... QGPL Nan, *LIBL, F4 for liste F3=Aslutt F4=Forespørsel F5=Forny F12=Abryt Spørringen(e) er fullført. Nå kan du gå tilbake til AS/400 - Hoedmeny ed å trykke på F3 (Aslutt). Tillegg B. Øelser i Query/

248 236 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

249 Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter Dette tillegget beskrier hordan du forbedrer yteenen til Query/400. Du får en bedre forståelse a hordan Query fungerer, og ha du bør ta hensyn til når du utformer eller endrer en spørring. Tillegget tar ikke for seg alle typer spørringer, men gir nyttige tips om de fleste spørringene som kjøres på AS/400. Du må sel agjøre hilke tips og fremgangsmåter som er nyttige for spørringene dine. Tillegget er delt opp i disse asnittene: Innledning til behandling a Query Fildefinisjoner og data Definere spørringer Bruke kombineringsoperasjoner Dierse tips og fremgangsmåter Statusmeldinger i Query Innledning til behandling i Query/400 Behandlingen i Query omfatter disse stadiene: Vurdere spørringen og ha som er den beste metoden for å hente inn de forespurt dataene. Utføre inn-/utdataoperasjoner (I/U) for disse dataene. Vise data i det forespurte formatet. Query oerlapper ofte disse stadiene for å oppnå kortere sartid. Det første stadiet a spørringen blir kalt optimalisering. Her finner Query ut på hilken måte en spørring kan behandles raskest. Det blir laget en tilgangsplan, og denne brukes til å utføre de aktuelle inn- og utdataoperasjonene (I/U) for spørringen. Optimalisering omfatter blant annet filstørrelse, utelgelsestester og sorteringstester. Det er imidlertid sorteringsrekkefølgen for filene spørringen har algt, som spiller hoedrollen i optimaliseringen og behandlingen a inn- og utdataene. Tilgangsbaner etter sorteringsrekkefølge En tilgangsbane etter sorteringsrekkefølge beskrier i hilken rekkefølge postene i en databasefil blir lest. Bruk CRTLF-kommandoen når du skal lage tilgangsbaner med sorteringsnøkler som er oppgitt i DDS (data description specifications). Under optimaliseringen bruker Query eksisterende tilgangsbaner etter sorteringsrekkefølge til å finne ut omtrent hor mange poster spørringen il returnere. Dette antallet er iktig for sele optimaliseringen. His det er mulig, bruker Query også eentuelle tilgangsbaner som finnes fra før til å behandle de nødendige inn- og utdataene. Query kan også elge å bygge en midlertidig tilgangsbane for å fullføre spørringen. His det ikke finnes noen tilgangsbaner, må Query lese alle postene i her fil for å se om de stemmer med erdiene i spørringen, eller bygge en midlertidig tilgangsbane (his det er nødendig). Disse alternatiene kan bli dyre i form a behandlingstid, inn- og utdataoperasjoner og lagerplass, og det kan resultere i at du får lengre sartid. Merk: Det er iktig å ha eksisterende tilgangsbaner fordi midlertidige tilgangsbaner som Query lager, ikke blir lagret. Tilgangsbanene må lages her gang en bestemt spørring blir kjørt. Copyright IBM Corp. 2000,

250 Tilgangsbaner for alg/utelatelse Bruk CRTLF-kommandoen til å lage tilgangsbaner med alg-/utelatelsestester som er oppgitt i DDS. Oppgi alg-/utelatelsestestene slik at de er i samsar med deler a eller alle utelgelsestestene fra en eller flere spørringer. Du får større yteene his du oppgir en tilgangsbane som finnes fra før. Query slipper da å bruke tid på å finne en tilgangsbane eller bygge en ny. Du kan også spare tid på å bruke tilgangsbaner for alg/utelatelse når du definerer en spørring, fordi utalgs- og sorteringstestene som er oppgitt i tilgangsbanen ikke behøer å bli gjentatt i definisjonen a spørringen. Merk: Query kan bruke en tilgangsbane for alg/utelatelse sel om den ikke er oppgitt i feltet Oppgi filalg i spørringen. His tilgangsbanen imidlertid er laget ed hjelp a nøkkelordet DYNSLT (Dynamic Selection) i DDS, blir yteenen ikke større enn om du bruker tilgangsbaner for ikke-alg/utelatelse. Tilgangsbanen for alg/utelatelse kan brukes his den består a et oerordnet sett med algkriterier. His for eksempel algkriteriene oppgir banen 'X GT 45' og en tilgangsbane for alg/utelatelse (logisk fil) inneholder 'X GT 40', kan den eksisterende logiske filen bli algt under optimaliseringen. Hensyn å ta når du lager tilgangsbaner Du kan ikke bruke alle tilgangsbaner med alle spørringer. Lag derfor tilgangsbaner som du bruker ofte, enten til en spørring som blir kjørt ofte eller til flere spørringer som kan ha samme tilgangsbane. Det står mer om hilke tilgangsbaner Query kan bruke og andre tips om hordan du definerer spørringer for å forbedre yteenen, i asnittet Definere spørringer på side 240. Det lønner seg å lage så få tilgangsbaner som mulig a flere grunner: Når du endrer et felt i en database, blir alle tilgangsbanene for dette feltet oppdatert. Dette fører til laere yteene for flere tilgangsbaner. Det kan ta betraktelig mer tid å ta sikkerhetskopi og gjenopprette his det er lagret mange tilgangsbaner sammen med filene. I tillegg til tipsene du får her, bør du også ta hensyn til to andre regler når du skal elge tilgangsbane for en bestemt fil: His spørringen elger mer enn 20% a det totale antallet poster i filen, blir det anligis ikke brukt noen tilgangsbane for denne filen. Spørringen henter i stedet postene etter rekkefølge. His spørringen imidlertid inneholder sorteringstester, kan en eksisterende tilgangsbane brukes eller så kan det lages en midlertidig tilgangsbane sel om spørringen elger mer enn 20%. Optimaliseringen elger anligis å bruke den sorteringen som leser postene etter rekkefølge, i stedet for en tilgangsbane. Query lager og bruker anligis ikke tilgangsbaner for små filer. Sel om små i dette tilfellet blir definert som filer med omtrent 1000 poster, er ikke dette en fast regel. His det finnes sorteringstester i spørringen, kan en eksisterende tilgangsbane brukes eller så kan det lages en midlertidig tilgangsbane for filen. Optimaliseringen elger anligis å bruke den sorteringen som leser postene etter rekkefølge, i stedet for en tilgangsbane. Tilgangsplaner Når du lagrer en ny definisjon a en spørring (for en ny spørring eller en endret definisjon a en spørring) blir det lagret en tilgangsplan som gjenspeiler den beste måten å hente dataene på, sammen med definisjonen. Her gang du kjører en lagret spørring, urderer Query tilgangsplanen ed å kontrollere at filene og tilgangsbanene i planen fortsatt eksisterer. 238 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

251 His planen er gyldig, bruker Query den til å hente dataene. I motsetning til når spørringer blir kjørt uten lagrede tilgangsbaner, behøer ikke Query å utføre en optimalisering når spørringen som kjøres er lagret, og yteenen øker tilsarende. His imidlertid optimaliseringen bare utgjør en liten del a behandlingstiden, har ikke dette noen stor betydning. His tilgangsplanen er ugyldig, prøer Query å finne den beste tilgangsplanen for å få tilgang til dataene. Dette kan påirke yteenen. Den lagrede tilgangsplanen blir ikke brukt his du oerstyrer formatet på utdataene når du tar med dato, klokkeslett eller systemtid du oerstyrer utdatatypen fra skjerm til skrier eller databasefil, eller omendt du bruker en spørring fra en tidligere utgae du oerstyrer en inndatafil (OVRDBF-kommandoen) du oerstyrer et filalg ed hjelp a RUNQRY-kommandoen du kjører en spørring med en språkspesifikk rangfølge på et system med et annet språk. Dette gjelder his alternatiet Bruke rangfølge for alle tegnsammenlikninger er satt til Nei. du kjører en spørring der prioriteten eller CCSIDen til rangfølgen som elges under kjøring, blir endret. Dette gjelder his alternatiet Bruke rangfølge for alle tegnsammenlikninger er satt til Nei. OS/400 tinger frem en ombygging på grunn a systemprogramendringer (PTF). Merk: Det kan ta lengre tid enn entet å lagre spørringen når du trykker på F3 (Aslutt), fordi systemet definerer en tilgangsplan for den. Når tilgangsplanen er definert for spørringen, kan den ha stor betydning for sartiden til her enkelt spørring og for systemet, spesielt his spørringen kjøres ofte. Oppdatere tilgangsplaner Når du skal oppdatere en tilgangsplan for en lagret spørring, skrier du endringsalternatiet for spørringen og lagrer planen igjen. (Du trenger ikke gjøre noen endringer.) På denne måten kan Query oppdatere tilgangsplaner for å ise eentuelle endringer. His du har lagret mange spørringer, er det nyttig å ite hilke spørringer som påirkes a de forskjellige endringene i tilgangsbaner. Dermed trenger du ikke endre og lagre alle spørringene når du endrer en eller flere tilgangsbaner. Tilgangsplaner for lagrede spørringer blir ikke oppdatert for å gjenspeile tilgangsbaner som er slettet eller laget siden spørringen sist ble lagret. Query merker seg disse endringene når det aliderer tilgangsplanen og optimaliserer den på nytt. Sel om optimaliseringen finner en bedre måte å hente data på, blir ikke denne metoden automatisk oppdatert i tilgangsplanen. Dette betyr at det blir foretatt en ny optimalisering neste gang spørringen blir kjørt, fordi tilgangsplanen gjenspeiler metoden som opprinnelig ble brukt da spørringen ble lagret. Fildefinisjoner og data Denne delen iser hilke hensyn som bør tas når du definerer filer og data i filene. Fildefinisjoner Se etter om de numeriske feltdefinisjonene i en databasefil på AS/400 er i sonede eller pakkede desimalformater. AS/400 utfører aritmetiske operasjoner ed hjelp a pakkede desimalformater. I det pakkede desimalformatet blir det lagret to sifre i her byte, bortsett fra i siste byte. De siste fire sifrene i siste byte inneholder fortegnet til tallet. For eksempel er den binære fremstillingen a +123 i det pakkede desimalformatet I det sonede desimalformatet blir sifrene lagret i de siste fire bitene a her byte. De første fire bitene a siste byte inneholder fortegnet til tallet. De første fire bitene i alle andre byte inneholder bare ettall (1111). For eksempel er den binære fremstillingen a +123 i det sonede desimalformatet Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter 239

252 His en fil inneholder numeriske felt som er definert som sonet (anlig for filer som er migrert fra System/36), konerterer AS/400 feltene fra sonet til pakket for den aritmetiske operasjonen og konerterer dem tilbake til sonet når resultaterdien returneres til programmet. Når du bruker programmet Query og spørringen inneholder numeriske felt som er sonet, kreer det lengre behandlingstid og a og til lengre sartid når en spørring blir kjørt. His dette ikke passer for deg, kan du konertere filene, slik at de bruker felt som er pakket i stedet for sonet. Husk at dette kan ha stor innirkning på operasjonen din. Når du lager en ny fil på AS/400, bør du definere de numeriske feltene som pakket. La lengden på feltene ære et oddetall. His lengden på feltet er et partall, brukes ikke de første fire bitene a den første byten i feltet, men systemet sjekker allikeel de fire første bitene for å kontrollere at det ikke har oppstått oerflyt. Denne kontrollen forekommer ikke his du anga feltlengden til et oddetall. Systemet bruker lengre prosessortid når feltlengden er et partall. Fildata Det kan oppstå feil i desimaldata med filer som er migrert fra System/36. System/36-applikasjonene setter noen ganger inn blanktegn i numeriske felt i stedet for foranstilte nuller (blanktegnene forårsaker feil når de behandles på AS/400). Du bør finne og rette opp feil i desimaldata for at spørringen skal fungere best mulig. His du il ite mer, kan du lese Definere spørringer på side 240. Du kan gjenkjenne og rette feil i numeriske felt ed hjelp a Programmer s Tool Kit PRPQ, som er tilgjengelig for AS/400. Filene du analyserer eller retter med dette erktøyet, må ære databasefiler som er beskreet eksternt. Pass på at alle applikasjonene (spesielt de som er migrert fra System/36) er rettet, slik at de ikke fortsetter å sette inn data med slike feil. Definere spørringer Denne delen inneholder tips og retningslinjer for hordan du definerer og endrer spørringer på en enkelt databasefil. Du kan lese mer om operasjoner for flere filer i asnittet Bruke kombineringsoperasjoner på side 244. Opplysningene i denne delen gjelder for skjermbildet Definere spørringen. Du finner flere opplysninger i asnittet Alternatier for å definere spørringen på side 32. Ytelse ed utforming og endring a spørringer Når du har utformet eller endret spørringer, får du resultatet a spørringen ed å: Trykke på F5 (Rapport) på skjermbildet Definere spørringen når du skal kjøre spørringen og ise det foreløpige resultatet a rapporten. Trykke F13 (Layout) på skjermbildet Definere spørringen for å se et eksempel på layout, inkludert kolonneoerskrifter, eksempelpost for opplysninger og alle bruddtekster og utregningsfunksjoner som er definert for spørringen. Merk: Bruk F13 i stedet for F5 så mye som mulig. F5 kreer nemlig lengre behandlingstid og flere inn- og utdataoperasjoner, og bruker som regel lengre tid enn F13. Uansett bør du bruke utdataalg 1 (Skjerm) når du ser på resultatet. For å spare tid når du går fra skjermbilde til skjermbilde bør du unngå å ise tilleggsteksten for ofte. Query bruker ekstra behandlingstid og muligens flere inn- og utdataoperasjoner på å hente frem teksten for hert felt. His du ser på teksten til hert felt, blir færre felt ist på hert skjermbildet. Du må da bla gjennom flere skjermbilder for å hente frem de feltene du må ise. Dette gjelder også lister for spørringer, filer, komponenter og formater. 240 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

253 Definere resultatfelt Faste arigheter blir addert eller subtrahert fra enstre til høyre. Dette kan forårsake aik i resultatene dine. His du for eksempel adderer 1 MÅNED +1DAG, kan du få et helt annet resultat enn his du adderer 1 DAG + 1 MÅNED. 28.jan + 1 DAG + 1 MÅNED gir -> 29.jan og så 28.feb. 28.jan + 1 MÅNED +1DAG gir-> 28.feb og så 1.mars. Definer resultatfelt der lengden er et oddetall i stedet for et partall for å redusere behandlingstiden for feltene. Du finner flere opplysninger i asnittet Fildefinisjoner og data på side 239. Unngå å definere et resultatfelt som diiderer med null. Sel om systemet behandler spørringen, oppstår det en feil her gang en slik diisjon forekommer. Dette igjen fører til lengre prosessortid og sartid. Unngå å definere resultatfelt som gir oerflyt. Oerflyt oppstår når et felt er større enn den oppgitte lengden. Når dette forekommer, iser Query disse resultatfeltene med tegnet + i rapporten. Unngå å definere tegnfelt med ariabel lengde. Bruk numeriske konstanter for relati posisjon og lengde i en SUBSTR-funksjon. Velge felt og oppgi rekkefølge Med dette alternatiet kan du styre hilke felt som skal ære med i en rapport og hor de skal ligge i en rapportpost. For at ikke Query skal bruke for mye kapasitet til å behandle inn- og utdata og for å gjøre rapporten lettere å lese, bør du bare elge de feltene du trenger. His du il bruke de fleste feltene, trykker du F21 (Velg alle) for å ise alle feltene. Slett deretter sekensnumrene fra feltene du ikke trenger. Merk: His du ikke elger noen felt, elger Query/400 (som standarderdi) fra de første 500 feltene i filen. Unngå dette fordi det fører til unødendige inn- og utdataoperasjoner. Unngå å bruke felt med ariabel lengde og felt som kan inneholde nullerdier. Begge disse attributtene kreer ekstra behandling. Med spørringer som skal brukes med IBM OfficeVision-dokumenter, kan du prøe å utnytte kapasiteten på en bedre måte. Her defineres ofte spørringene slik at de returnerer alle feltene. Deretter blir det agjort hilke felt som skal brukes i dokumentet ed at den nødendige datateksten og de nødendige datafeltinstruksjonene elges. Prø i stedet å definere spørringen slik at den bare elger de feltene dokumentet inneholder. I liknende tilfeller bør du definere en spørring med bare utregninger slik at bare funksjonsfelt for sortering, brudd og utregninger blir algt. Velge poster Oppgi postutelgelsestester ed hjelp a felt som samsarer med nøkkelfeltene til de eksisterende tilgangsbanene, eller ed å lage tilgangsbaner som samsarer med postutelgelsestester du bruker ofte. Query forsøker å bruke en eksisterende tilgangsbane his noen a postutelgelsestestene samsarer med det første nøkkelfeltet til tilgangsbanen. La oss anta at du har en fil X med feltene A, B, C og D. Denne filen har en tilgangsbane som bruker nøkkelfeltene A, B og D i nent rekkefølge. For alle spørringer med posterdier som bruker felt A, urderer Query å bruke denne tilgangsbanen. His postalget imidlertid ikke inolerer felt A, blir den ikke brukt. His for eksempel posttesten er AEQ3, kan tilgangsbanen brukes. His spørringen inneholder postutelgelsestester som bare har med feltene B eller D (for eksempel BEQ5ORDEQ8), kan ikke denne tilgangsbanen brukes. Yteenen blir forbedret his flere a utelgelsestestene samsarer med flere a feltene i den samme tilgangsbanen. His dette er tilfelle, kan tilgangsbanen redusere antallet algte poster. His for eksempel posttestene er AEQ3ANDBEQ5ANDDGT8(og filen X brukes), kan tilgangsbanen brukes til å finne poster som samsarer med alle de tre erdiene. Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter 241

254 Merk: His det ikke finnes noen tilgangsbane som er i samsar med postutelgelsestestene, bygger ikke Query noen tilgangsbane bare for utelgingen. Query leser alle postene og elger ut de som samsarer med tilgangsbanen. His du bruker en bestemt spørring ofte, bør du lage en tilgangsbane med alg/utelatelsestester som stemmer oerens med spørringen. I asnittet Tilgangsbaner for alg/utelatelse på side 238 kan du lese mer om dette. Tilgangsbaner som allerede finnes, blir bare brukt for OR-betingelser for de samme feltene som er oppgitt i utelgelsestestene. Du kan elge poster ed å bruke symbolet % med LIKE-operatoren som et generisk søk eller en asøking (også kalt ariabelasøking). His ariabelasøkingen starter i den første posisjonen a et felt (for eksempel %ABC), kan ikke Query bruke eksisterende tilgangsbaner for den delen a postutelgelsen. His asøkingen imidlertid starter etter den første posisjonen (for eksempel ABC%), kan Query bruke alle godkjente tilgangsbaner for feltet som er oppgitt i denne typen postutelgelse. Velge sorteringsfelt I de fleste tilfeller trenger Query en tilgangsbane til å ordne de utalgte postene når du har oppgitt nøkkelfeltene. His det ikke finnes noen tilgangsbane, lager Query en midlertidig tilgangsbane når spørringen kjøres eller bruker en sorteringsfunksjon for å ordne postene. En sorteringsrutine brukes når optimalisatoren bestemmer at sorteringsrutinen gir bedre yteene. His det blir brukt en midlertidig tilgangsbane, blir den slettet når spørringen er ferdig, slik at banen må bygges på nytt her gang spørringen blir kjørt. Bruk derfor ikke sorteringsfelt i spørringen his det ikke er helt nødendig. Det kan lønne seg å lage tilgangsbaner som samsarer med sorteringstestene his du bruker spørringene ofte og de har tilgangsbaner som kreer lang byggetid. Query prøer å bruke en eksisterende tilgangsbane his alle sorteringsfeltene fra spørringen stemmer oerens med de første nøkkelfeltene fra tilgangsbanen. Slik unngår du unødendig bygging a tilgangsbaner for spørringer med sorteringstester. La oss anta at fil Z har feltene A, B, C og D, og at det er seks tilgangsbaner for denne filen. Tilgangsbanene har disse nøklene oppgitt i nent rekkefølge: 1. Tilgangsbane nr.1 har nøkkelfeltet A 2. Tilgangsbanen nr.2 har nøkkelfeltene A og B 3. Tilgangsbanen nr.3 har nøkkelfeltene A og C 4. Tilgangsbanen nr.4 har nøkkelfeltene A, B og C 5. Tilgangsbanen nr.5 har nøkkelfeltene B, A og C 6. Tilgangsbanen nr.6 har nøkkelfeltene A, B, C og D His du nå kjører en spørring som er definert til å sortere nøkkelfeltene A, B og C, blir bare tilgangsbanene nr.4 og nr.6 tatt med under optimalisering. Tilgangsbanene nr.1, nr.2 og nr.3 blir ikke brukt, fordi Query da må lese postene om igjen og sortere på flere nøkler. Det er mer effektit for Query å bygge og bruke en tilgangsbane som inneholder alle sorterings- og utelgelsestestene. Tilgangsbanen nr.5 blir ikke tatt i betraktning, fordi de sorterte nøkkelordene ikke ligger i riktig rekkefølge. His en bestemt spørring kjøres ofte, bør du urdere å lage en tilgangsbane med alg-/utelatelsestester som samsarer med spørringen. I asnittet Tilgangsbaner for alg/utelatelse på side 238 kan du lese mer om dette. His du bruker noen sorteringstester ofte, kan du også (foruten å lage tilgangsbaner) la Query sortere postene i en databasefil i ønsket rekkefølge. Query kan deretter kjøres mot denne filen uten sorteringstester his spørringene leter etter data som er sortert slik de ligger i filen. Velg de nødendige sorteringsfeltene fra filen og elg database som utdataenhet (alternati 3 på skjermbildet Velge type og form på utdata). Oppgi deretter en utdatabasefil som er forskjellig fra nanet på inndatafilen eller 242 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

255 originalfilen. Det blir nå laget en ny databasefil som inneholder de sorterte postene. Hor mye tid det tar å lage de sorterte postene, ahenger a om Query må bygge en tilgangsbane for å utføre en sortering. Les punktene under før du utfører slike operasjoner: Endringer som blir gjort i originalfilen gjenspeiler seg ikke automatisk i den sorterte filen med mindre du foretar ekstra edlikehold. Du bør derfor begrense bruken a dette alternatiet til de filene som ikke endres så ofte. His Query bruker en tilgangsbane som er bygd for et usortert felt i den sorterte filen, blir postene returnert i usortert rekkefølge. Du bør ikke bygge tilgangsbaner for en sortert fil his ikke tilgangsbanene er bygd for sorterte felt i den filen. His det er mulig, bør du unngå å sortere på definerte resultatfelt. For å utføre en slik forespørsel må nemlig Query bygge en tilgangsbane. Velge rangfølge Velg dette alternatiet his du il oppgi en alternati rangfølge. La oss anta at du il endre en spørring slik at alle små bokstaer blir sortert foran de store. His du oppgir en alternati rangfølge og spørringen inneholder sortering a tegn, kan ikke Query bruke eksisterende tilgangsbaner til å utføre sorteringen, men må bygge en ny. Merk: Sel om du bruker en alternati rangfølge, blir ikke numeriske felt eller felt a typen DBCS-bare, DBCS-grafikk, dato, klokkeslett eller systemtid, påirket. His du elger rangfølge når jobben kjøres, kan det ta lengre tid å utføre spørringen. Ikke bruk rangfølge his det ikke er nødendig. His spørringen bare inkluderer numeriske felt, bør du heller endre en standard rangfølge som ikke er definert som en heksadesimal, til heksadesimal. En sorteringstabell der postene har forskjellig prioritet kreer kanskje mindre behandling enn en tabell der postene har samme prioritet. Det er fordi den kan oerses for sammenlikninger som ikke gjelder relati rekkefølge. Velge utregningsfunksjoner for rapporter Siden tilgangsbaner ikke fører til bedre ytelse for utregningsfunksjoner, trenger du ikke å lage tilgangsbaner kun for denne typen funksjon. His det imidlertid er oppgitt utalgs- eller sorteringstester sammen med utregningsfunksjonen, kan det forbedre ytelsen his du bruker en tilgangsbane som samsarer med disse erdiene. His du kjenner programmet DB2 UDB for iseries på AS/400, kan du urdere å bruke DB2 UDB for iseries-oppsett for utregningsfunksjoner i Query. DB2 UDB for iseries gjør det mulig å lage oppsett, basert på utregningsfunksjonene, mot feltene i en fil. Du kan for eksempel bygge et DB2 UDB for iseries-oppsett som inneholder summen og gjennomsnittet for et felt i en fil. Ved bruk a DB2 UDB for iseries-oppsett kan sartiden for utregningsfunksjoner reduseres. Når du skal bruke et oppsett, må du oppgi filen som skal brukes, som nan på oppsettet. Velge type og form på utdata His du bare il ise utregnede poster, oppgir du dette på skjermbildet Velge type og form på utdata. Du slipper dermed å bruke tid på å bla gjennom detaljpostene. His du bare il se det første skjermbildet eller de to første skjermbildene for resultatet a en spørring, kan du elge å se resultatet på skjermen i stedet for på utskrift eller i en databasefil. Det går som regel raskere å få frem resultatene på skjermen enn om Query skal sende alle resultatene til en skrier eller en databasefil. Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter 243

256 His dataene du il ise ligger i slutten a postene det søkes i, kan det ta lengre tid å få frem disse postene på skjermen. Det kan også ta lengre tid his du må bla (sel om det første skjermbildet kommer raskt frem) for å finne data som ligger lenger inn i filen. His Query må bygge en stor tilgangsbane før det henter data, tar det lengre tid å få frem det første skjermbildet. Velg utdatatype 1 (Skjerm) og utdataform 1 (Detalj) for en flerkopispørring. Velg utdatatype 2 (Skrier) for en kolonnelistespørring. Oppgi behandlingsalg På skjermbildet Oppgi behandlingsalg kan du elge om du il oerse feil i desimaldata (du finner flere opplysninger om feil i desimaldata i Fildefinisjoner og data på side 239). His slike feil blir oersett, kan ikke Query bruke eksisterende tilgangsbaner for den filen. His det er nødendig, må Query bygge en tilgangsbane for spørringen. Det kreer også ekstra tid å behandle felt som inneholder feil i desimaldata. His du elger å ikke oerse feil i desimaldata, stopper Query behandlingen når det finner slike feil. His Query ikke finner feil, kan det bruke eksisterende tilgangsbaner, og spørringen blir kjørt på normal måte. Merk: Dette alternatiet har bare innirkning på spørringer som bruker numeriske felt. Det gjelder ikke for spørringer som benytter tegnfelt. Slik oppgir du om feil i desimaldata skal oerses eller ikke: Y (Ja) betyr at du il oerse feil. N (Nei) betyr at du ikke il oerse feil. His du ikke skrier noe i feltet Oerse feil i desimaldata, elger Query Y eller N, ahengig a hilket miljø du kjører spørringen i. His spørringen blir kjørt i System/36-miljø, elger Query Y og feil i desimaldata blir oersett. His spørringen blir kjørt i System/38- eller AS/400-miljø, elger Query N og feil i desimaldata blir ikke oersett. For System/36 blir Y algt fordi feil i desimaldata alltid blir oersett på System/36. Siden tilgangsbaner ikke kan brukes når Y (standarderdi) brukes i System/36-miljøer, kan det ære stor forskjell på ytelsen i de forskjellige miljøene his standarderdien brukes. Du bør fjerne feil i desimaldata slik at du kan bruke eksisterende tilgangsbaner og slippe å bruke tid på å behandle disse feilene. Bruk Programmer s Tool Kit PRPQ, som er tilgjengelig for AS/400. His du ikke kan fjerne desimalfeilene, kan du elge Y (Ja) (eller bruke RUNQRY i System/36-miljøet for å få Y som standarderdi) slik at spørringen går raskere. Sel om det er nødendig å lage en ny tilgangsbane, kan det gå raskere enn å rette feil i desimaldataene. Bruke kombineringsoperasjoner Det må tas spesielle hensyn til spørringer som benytter kombineringsoperasjoner. Sel om tipsene som er nent, kan brukes for indiiduelle filer i en kombineringsoperasjon, må Query ta hensyn til alle erdiene for alle filene som skal kombineres før spørringen utføres. Et nøkkelbegrep i filkombinering er primær- og sekundærfilene. Primærfilen er den første filen som brukes i operasjonen, mens sekundærfilene er filene som blir kombinert med denne. Du kan elge en a disse kombineringsoperasjonene når du definerer en kombispørring: Alternati 1 Samsarende poster En post fra primærfilen blir bare algt his den har en samsarende post i alle sekundærfilene som er oppgitt. Alternati 2 Samsarende poster med primærfil En post fra primærfilen blir algt uansett om det er samsar med noen a sekundærfilene eller ikke. Primærfiler blir algt ahengig a kriteriene for alg/utelatelse du har oppgitt på skjermbildet 244 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

257 Velge poster. Bare primærfiler som oppfyller disse kriteriene, blir algt. Kriterier for alg/utelatelse som oppgis for sekundærfiler, kan gjøre at en post i primærfilen ikke blir algt. Alternati 3 Ikke samsarende poster med primærfil En post fra primærfilen blir bare algt his det er poster som ikke samsarer, i alle sekundærfilene. For alternati 2 og 3 er sluttresultatet a spørringen ahengig a hilken fil som er satt opp som primærog sekundærfil. Du kan få forskjellig resultat his du bytter om rekkefølgen a filene. Med alternati 1 er resultatet uahengig a filrekkefølgen. Forskjellen i rekkefølgen er iktig når man urderer hordan Query utfører kombineringsoperasjonene. Siden rekkefølgen a filene ikke spiller noen rolle når du elger alternati 1, kan Query sel elge den rekkefølgen som gir best ytelse. His en spørring for eksempel definerer fil A som primærfil og fil B som sekundærfil, kan Query elge fil B som primærfil når spørringen kjøres his dette gir bedre yteene. Dette er ikke mulig med alternatiene 2 og 3, så her blir filene stående i den rekkefølgen de er oppgitt i definisjonen a spørringen. Merk: Sel om Query elger å bytte om på rekkefølgen a filene for alternati 1, endrer Query aldri på den gjeldende definisjonen a spørringen. Tips for utføring a kombineringsoperasjoner I alle kombineringsoperasjoner må Query ha en tilgangsbane for sekundærfilene. His det ikke finnes noen tilgangsbaner, bygger Query nye. His en bestemt spørring kjøres ofte, eller his flere kombispørringer bruker samme sorterings- eller kombineringsutelgelsestester, kan det ære nyttig å bygge tilgangsbaner som samsarer med disse erdiene, slik at Query ikke trenger å bygge nye her gang du kjører spørringene. Merk: Query trenger ingen tilgangsbane for primærfilen, så lenge det ikke er algt sorteringsfelt fra denne filen. Det er iktig å bygge tilgangsbaner som samsarer med kombineringsutelgelsestester du bruker ofte. Tilgangsbanen(e) bør samsare med feltene som er algt fra sekundærfilene. His for eksempel kombineringsutelgelsestestene er T01.A EQ T02.A, må du ha en tilgangsbane for T02.A. Med alternati 1 kan Query endre rekkefølgen på filene og på kombineringsutalgene internt slik at de samsarer med den nye rekkefølgen. I dette tilfellet brukes ikke tilgangsbaner som finnes fra før. His du elger alternati 2 eller 3, endrer ikke Query rekkefølgen a filene. Tilgangsbaner som finnes fra før og som samsarer med utelgelsestestene for kombinering i sekundærfilen, kan dermed brukes i kombineringsoperasjonen. Bruk så mange postutelgelses- og kombineringsutelgelsestester som mulig i alle filer som skal kombineres. På denne måten reduserer du antall poster som kommer ut a kombineringsoperasjonen og mengden a inn- og utdata som er nødendig for å kjøre spørringen. His det er mulig, bør du begrense bruken a *ALL på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. Bruk a *ALL kan nemlig resultere i at det blir laget en stor mengde poster. His du for eksempel bruker *ALL til å kombinere en fil som inneholder 2000 poster med en fil som har 3000 poster, blir sluttresultatet kombinerte poster. Dette kreer en stor mengde inn- og utdata, gir lang sartid og nedsetter systemets yteene. Vær forsiktig med å bruke NE -sammenlikninger mellom felt fra forskjellige filer på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres. Dette kan føre til at systemet elger mange poster og utfører en stor mengde inn- og utdataoperasjoner. Query kjøres mest effektit når de minste filene ligger først. De minste filene er i dette tilfellet de filene som har færrest poster algt til kombineringsoperasjonen. Sel om dette kan ære filen med færrest poster, kan det også ære en eldig stor fil med et lite antall algte poster. Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter 245

258 Når du elger alternati 1, prøer Query å ordne filene slik at de minste ligger først, basert på antall poster som er algt fra her fil. His du ordner filene i denne rekkefølgen når du elger alternati 2 og 3, blir behandlingen mer effekti. For alternati 2 og 3 bør du prøe å gjøre filene som står først så små som mulig ed å bruke kombinerings- og postutelgelsestester. His kombineringsutelgelsestesten for eksempel er T01.A EQ T02.A AND T02.A GT 100, er det bedre å skrie T01.A EQ T02.A AND T01.A GT 100. For alternati 1 bør du bruke så mange utelgelsestester for alle filene som mulig, siden du ikke kan bestemme hilken fil Query elger som primærfil. His sorteringstestene må oppgis fra flere filer for alternati 1 eller fra en sekundærfil for alternati 2 eller 3, er det iktig å bruke både post- og kombineringsutelgelsestester. Jo færre poster som elges, desto færre poster må kopieres inn i den midlertidige filen for sorteringen. Du bruker også mindre behandlingstid, mindre sartid og færre inn- og utdataoperasjoner. His du får problemer når du kombinerer store filer, bør du enten unngå å gjøre dette, eller du kan bruke utelgelsestester til å redusere antall poster som skal kombineres. His du skal kombinere store filer og kan bruke postutelgelsestester, bør du kjøre Query mot filen(e) som kreer postutelgelsen og legge utdataene i en databasefil (alternati 3 på skjermbildet Velge type og form på utdata). Kombiner denne utdatafilen med de andre filene. Dette kan imidlertid føre til at du bruker gamle data, fordi utdataene i databasefilen kan ære en gammel ersjon på det tidspunktet spørringen bruker denne filen. Siden det ikke finnes noen tilgangsbane for utdatafilen (his du ikke bygger noen), må Query bygge en ny når spørringen kjøres (his det krees). Dierse tips og fremgangsmåter Denne delen inneholder tips og fremgangsmåter som kan ære til hjelp når du bruker Query. Satsis behandling His du ikke trenger resultatene med en gang, bør du urdere å sende spørringer til satsis behandling. Du kan for eksempel sende en spørring som lager utskriftsrapporter som ikke skal brukes før senere. Du kan dermed bruke terminalen til andre oppgaer i stedet for å ente på at spørringen skal kjøres ferdig. Et eltilpasset system kan balansere systemressursene (behandlingstid, lagerplass, inn- og utdataoperasjoner) bedre mellom jobbene his en spørring som anligis bruker store ressurser, blir behandlet satsis og ikke interaktit. Hilken fremgangsmåte du følger for å sende en spørring til satsis behandling, ahenger a miljøet du arbeider i. I System/36-miljøet trykker du F6 (Legg i jobbkø) for å sende en spørring fra spørrebildet for QRYRUN. Før du trykker på F6, må du oppgi skrier eller platelager som utdatatype og trykke på Enter. His du ikke jobber i System/36-miljø, bruker du SBMJOB-kommandoen til å sende en satsis jobb som inneholder en RUNQRY-kommando. På AS/400 bruker du skjermbildet Arbeide med spørringer eller Aslutte denne spørringen når du skal sende spørringen til satsis behandling. Se Tillegg D. Hordan unngå at brukere kjører spørringer interaktit på side 249. Du kan lese mer om disse kommandoene i håndboken CL Reference. Ytelsestilpassing Et system som er spesialtilpasset, har større yteene enn et system som ikke er det. Det er imidlertid mange faktorer å ta hensyn til når du skal tilpasse systemet etter dine beho. Slå opp i Work Management his du il ite mer om dette. I boken Performance Tools for iseries finner du også opplysninger om hordan du måler og forstår systemytelse. Disse bøkene kan sammen ære til hjelp når du skal forbedre systemytelsen. His det er mulig, bør du begrense antall ad hoc-spørringer for å slippe unødendig bygging a tilgangsbaner. Finn ut hilke spørringer som brukes mest, lag tilgangsbaner for disse og lagre 246 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

259 definisjonene a spørringene. De fleste brukerne kan da bruke disse spørringene og får samtidig kortere sartid og større systemytelse enn om alle skulle kjøre ad hoc-spørringer. La bare brukere som kjenner Query få tilgang til det. Da unngår du at bruk a ad hoc-spørringer skaper problemer for andre brukere. Nye brukere bør lese denne håndboken før de får tilgang til produktet. Vurder om det il lønne seg å flytte ubenyttede data fra filer som ofte brukes og til separate, lagrede filer. Slik kan du spare både tid og ressurser som Query-programmet bruker når det søker i de aktie filene eller bygger tilgangsbaner for disse. Pass på at alle de nødendige PTFene brukes på systemet. Dette gjelder ikke bare PTFer som brukes direkte a Query, men også andre som kan bidra til økt systemytelse. Les meldingene om optimalisering a ytelse som du kan få i feilsøkingsmodus (bruk STRDBG før du kjører spørringen). Meldingene kan hjelpe deg til med å bestemme hordan du kan endre definisjonen a spørringen slik at den blir behandlet raskere. Migreringshensyn N til N-1 Når Query oppretter en databasefil som inneholder felt for dato, klokkeslett og systemtid, felt med ariabel lengde eller felt som kan inneholde nullerdier, blir det definert en bit som fastslår at denne filen ikke kan brukes med en tidligere utgae enn ersjon 2, utgae 1, endringsniå 1. Når Query oppretter en databasefil som inneholder et felt a typen DBCS-grafisk, blir det definert en bit som fastslår at denne filen ikke kan brukes med en tidligere utgae enn ersjon 2, utgae 2, endringsniå 0. Merknader: 1. His du kjører en spørring som inneholder datatyper for dato, klokkeslett eller systemtid, på en tidligere utgae enn ersjon 2, utgae 1, endringsniå 1, kan dette oppstå: Det blir ikke algt noen poster. Resultatene blir gale. 2. En spørring med en konstant a typen DBCS-grafisk kan ikke kjøres på en tidligere utgae enn ersjon 2, utgae 2, endringsniå 0. Query/400-statusmeldinger Når du kjører en spørring interaktit, får du kanskje meldinger nederst på skjermen som forteller ha som skjer. His en spørring kjøres lenge, kan meldingene ise hilke stadier a spørringen som tar lengst tid. Når du et dette, er det også lettere å finne ut hilke tips og fremgangsmåter du bør bruke. I de neste asnittene får du en oersikt oer hilke statusmeldinger du kan få når du kjører en spørring Spørring pågår. Det blir bygd tilgangsbane for fil X i Y. Denne meldingen oppgir at Query kreer en tilgangsbane for å kunne kjøre denne spørringen, men at ingen a de eksisterende banene sarer til de nødendige erdiene. Query bygger en tilgangsbane og iser denne meldingen mens dette pågår. Merk deg hor lenge denne meldingen står på skjermen og hor lang tid det tar å kjøre spørringen. His en betydelig del a tiden går med til å bygge tilgangsbanen, bør du benytte tipsene og fremgangsmåtene som er nent tidligere for bruk a tilgangsbaner. Spørring pågår. Tilgangsbane fra fil X i Y blir bygd. Denne meldingen oppgir at Query bygger en tilgangsbane fra en som finnes fra før. Siden Query kan bruke en eksisterende tilgangsbane, bør denne meldingen oppfattes som en positi melding. Spørring pågår. Det blir laget kopi a fil X i Y. Denne meldingen oppgir at Query kopierer en a filene i spørringen, til en midlertidig fil. Dette skjer når det er oppgitt en logisk fil med flere formater Tillegg C. Nyttige tips og fremgangsmåter 247

260 når det er oppgitt en logisk kombinasjonsfil for en kombineringstype som ikke stemmer med spørringens kombineringstype når det er oppgitt en kompleks SQL View His den midlertidige filen er laget for en a kombineringsoperasjonene som er nent oenfor, bør du unngå denne type operasjoner. Les Bruke kombineringsoperasjoner på side 244 his du il ha flere opplysninger om dette. His meldingen blir ist fordi lengden på sorteringsfeltet oerstiger 2000 byte, bør du ære oppmerksom. Les mer om dette under Velge sorteringsfelt på side 242. Spørring pågår. Kopiene a fil *N i *N blir sortert. Denne meldingen blir ist når den sammenlagte lengden på sorteringsfeltene oerstiger 2000 byte, eller når Query elger en sorteringsmåte i stedet for å lage en tilgangsbane for å oppnå bedre yteene. Dette iser at Query bruker sin egen sorteringsmåte på den midlertidige filen som nettopp ble laget. Meldinger i feilsøkingsmodus Query/400 gir meldinger om optimalisering a ytelsen når det kjører i feilsøkingsmodus (STRDBG). Når du kjører i feilsøkingsmodus, får du også optimaliseringsmeldinger og feilsøkingsopplysninger for abildingsfeil som ikke abryter jobben. 248 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

261 Tillegg D. Hordan unngå at brukere kjører spørringer interaktit Den systemansarlige kan forhindre brukere i å kjøre spørringer interaktit. Da kan ikke brukerne elge alternati 9 (Kjøre) på skjermbildet Arbeide med spørringer trykke på F5 (Rapport) for å ise rapporten på skjermen elge alternati 1 (Kjøre interaktit) på skjermbildet Aslutte denne spørringen kjøre QRYRUN-prosedyren interaktit kjøre RUNQRY-kommandoen interaktit His en bruker prøer å kjøre en spørring interaktit uten å ha tilgang til dette, får edkommende en feilmelding på skjermen. En bruker kan ikke kjøre en spørring interaktit i disse tilfellene: Autorisasjonen for RUNQRY-kommandoen er endret slik at brukeren ikke lenger har autorisasjon til den. Dette kan også ære agjørende for om brukeren kan kjøre satsise jobber (se merknaden nedenfor om å gi en eller flere brukere forskjellige tillatelser til å kjøre jobber). RUNQRY-kommandoen er endret slik at den ikke lenger kan brukes til å kjøre spørringer interaktit. Slik forhindrer du at en bruker kjører en spørring interaktit: Bruk CHGCMD-kommandoen til å fjerne *INTERACT fra ALLOW-parameteren (der det er tillatt å kjøre den). Det er ikke tillatt med ALLOW(*PGM) i RUNQRY. Endre autorisasjonen til RUNQRY-kommandoen for å angi hilke brukere som har autorisasjon til denne kommandoen. Merk: Slik angir du at en eller flere brukere skal ha forskjellige tilganger til å kjøre jobber enn det som er angitt i RUNQRY-kommandoen i QSYS: 1. Lage et duplikatobjekt for RUNQRY-kommandoen og legg det i et annet bibliotek enn QSYS. 2. Gjør de endringene som er nødendig for å begrense bruken a RUNQRY-kommandoen i QSYS. 3. Plasser biblioteket som inneholder den nye RUNQRY-kommandoen (ds. den ersjonen som gjør at en bruker kan kjøre interaktit) foran QSYS i biblioteklisten for de brukerne som trenger å kjøre spørringer interaktit. Merk: His du føyer en ny utgae til operatisystemet, er det mulig at du må omdefinere parameterne for RUNQRY-kommandoen. Copyright IBM Corp. 2000,

262 250 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

263 Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) Dette tillegget inneholder informasjon om IDer for kodet tegnsett eller CCSIDer (Coded Character Set Identifiers). Denne informasjonen hjelper deg til å forstå CCSIDer og deres betydning i Query/400. En CCSID er et heltall på 2 byte uten fortegn, som entydig kjennetegner en omkodingsliste og ett eller flere par tegnsett og kodesett. Alle definisjoner a spørringer, datafelt og rangfølger kan få tildelt en CCSID. En CCSID kan også tildeles enkeltstående felt i en definisjon a filpostformat, for eksempel kolonneoerskriften, tekstbeskrielsen, redigeringsord eller lange kommentarer for et felt. Du kan konertere CCSID-merkede data slik at de ser like ut på språk som bruker samme tegnsett eller et oerordnet sett a tegnsettet (se figur 9). His dataene ikke blir konertert, blir de seende annerledes ut i et annet kodesett. Den heksadesimale erdien til et grafisk tegn (som blir ist eller skreet ut) kan ære forskjellig i forskjellige språk. Men det er ikke bare når tegnene ises eller skries ut at det er problemer. His data blir sortert med en rangfølge som er definert med tegn i et annet kodesett, eller his data fra forskjellige kodesett blir sammenliknet uten at de er konertert, il resultatet se galt ut. Query/400 finner ut når konertering a data, rangfølger og tekst er nødendig, og utfører konerteringen. DATABASE DATABASE C1 C2 C3 (Heks.) CCSID KONVERTERING D9 E5 AA (Heks.) CCSID-37 Uten CCSID-konertering CCSID-99 CCSID-99 A B C Q H 9 A B C??? RV2N403-3 Figur 9. Med og uten CCSID-konertering. Når konertering er nødendig, og mulig, blir den utført automatisk a systemet. Du får beskjed his konerteringen mislykkes. Det er ikke sikkert du har mulighet til å arbeide med en spørring eller kjøre en lagret spørring. Det ahenger a hilke CCSIDer som er innblandet. Du kan få disse fire utfallene a CCSID-sammenlikningen: De er helt like og ingen konertering er nødendig. Copyright IBM Corp. 2000,

264 De er kompatible og en fullstendig konertering er mulig. De er kompatible med enkelte erstatninger. Det betyr at konertering er mulig, men erstatningstegn il bli brukt. Erstatningstegn kan gi uentede resultater, ahengig a hor de brukes. Det gjelder spesielt ed sortering og testing a tegnfelt. De er ikke kompatible, det il si at konertering er umulig. Dette tillegget forklarer hordan CCSIDer påirker ha Query/400 gjør under bestemte omstendigheter. Du kan lese mer om dette i asnittet om Query/400 i National Language Support. CCSID-merking Hoedobjektene nedenfor inneholder CCSID-koder som brukes i spørrebehandlingen. Hert delobjekt har samme CCSID som hoedobjektet, unntatt his det er merket med en stjerne. En stjerne betyr at objektet har en egen CCSID-kode. Hoedobjektene har samme CCSID som brukerprofilen eller jobben, unntatt his CCSID-koden blir endret for objektet. Tallene i parentes refererer til merknader som forklarer hordan du kan finne ut CCSID-koden til objektet. Definisjon a spørring (1, 6) * Oerstyre kolonneoerskrift (5) Oerstyre redigeringsord (5) Konstant i uttrykk (8) Konstant i erdi for postutelgelsestest (8) Nan på resultatfelt (5) Sammenkjedingssymboler De første 50 posisjonene i uttrykk, som blir brukt som tekst i resultatfelt (5) Kolonneoerskrift i resultatfelt (5) Bruddtekst Tekst for sluttsum (ed bruddniå 0) Forsidetekst Sidetopptekst Sidebunntekst Rangfølge (brukerdefinert, utsnitt a konerteringstabell eller systemets sorteringsrekkefølge) (2, 7, 8) * Konerteringstabell og systemets sorteringsrekkefølge Rangfølge (8 9) * Brukerprofil i Query Rangfølge (brukerdefinert standard) (7, 8) * Programobjekt i Query som inneholder forhåndskonfigurerte språklige rangfølger. Det il si modulen som inneholder rangfølgene for alternati 2 på skjermbildet Velge rangfølge. Rangfølge (for språk) (7, 8) * Jobbeskrielse (8) * Data (i skrier- eller skjermbuffere) Rangfølge (jobb) * Fildefinisjon * Format på filpost (8) * - Beskrielse a formatet * - Data (i komponenter) * (3, 5) - Felt Nan (5) 252 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

265 (Original) Kolonneoerskrift (5) * (Original) Redigeringsord (5) * Beskrielse a feltet (5) * Lang beskrielse * Nullstandard Data (i komponent) Sorteringsrekkefølge for *-fil (4, 5, 8) * Filkomponent - Beskrielse a komponenten * - Data (CCSID-kodene er i formatdefinisjonen) Merknader: 1. CCSIDen for definisjonen a spørringen blir ist på skjermbilder som iser nanet på spørringen, for eksempel skjermbildet Definere spørringen. 2. CCSIDen for den brukerdefinerte rangfølgen blir ist på skjermbildet Definere rangfølge. 3. CCSIDen for tegndataene i en utdatafil ises på en linje oer postformatet på en utskrift a en definisjon a en spørring, his de enkelte CCSIDene samsarer (enkeltbyteersjoner og ersjoner med blandede byte a en CCSID regnes som samsarende). 4. CCSIDene for tegnfeltene i en utdatafil ises i en kolonne i postformatet på utskrift a en definisjon a en spørring his enkelte CCSIDer ikke samsarer. 5. Når tekst fra en inndatafildefinisjon (for eksempel en kolonneoerskrift, en feltbeskrielse eller en beskrielse a en feltdefinisjon) brukes til å lage en utdatafildefinisjon, oerføres CCSIDene til disse tekstene til utdatafildefinisjonen. CCSIDer til felt blir også oerført. Du kan bruke DSPFFDkommandoen til å se CCSIDene til felt. Du kan dumpe filen for å se CCSIDene til feltbeskrielser og beskrielser a fildefinisjoner. 6. Den opprinnelige CCSIDen for definisjonen a spørringen blir ist i en informasjonsmelding på skjermbildet Definere spørringen. His denne CCSIDen er og den CCSIDen som ises øerst på skjermbildet ikke er den samme, blir tekst og konstanter i definisjonen a spørringen først behandlet som om de ar merket med den sistnente CCSIDen. 7. Den opprinnelige CCSIDen for rangfølgen, som blir brukt til å klargjøre skjermbildet Definere rangfølge, blir ist i andre tekstniå a informasjonsmeldingen om hordan rangfølgen ble klargjort. His denne CCSIDen er og CCSIDen øerst på skjermbildet er forskjellig, blir rangfølgen først behandlet som om den ar merket med den sistnente CCSIDen. Dette gjelder uansett om du registrerer den eller ikke. 8. Noen feilmeldinger som gjelder problemer med CCSID-konertering, iser CCSIDer som ikke er kompatible. 9. CCSIDen til rangfølgen som er behandlet for de gjeldende sorteringsalgene, blir ist i meldingen nederst på skjermbildet Velge rangfølge. CCSIDer og rangfølger I Query/400 kan du oppgi heksadesimal (standarderdien) rangfølge, den språklige rangfølgen, en brukerdefinert rangfølge, en konerteringstabell eller systemets sorteringsrekkefølge når du oppgir en rangfølge. Rangfølgen blir brukt til kombineringstester, postutelgelse, sortering, gruppering a rapportbrudd og fastsetting a minimums- og maksimumserdier. Rangfølgen blir bare brukt for SBCS-tegnfelt. En CCSID er tilknyttet alle rangfølger som kan brukes i Query/400. Query/400 går ut fra at en konerteringstabell har en CCSID på En brukerdefinert sekens har jobb-ccsiden til brukeren som definerer den. Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) 253

266 Merk: His du elger den heksadesimale sekensen eller bruker en rangfølge med en CCSID på for å bestille merkede data, kan det hende resultatet du får ser uriktig ut. Eksempel: Verdien som blir sortert til den laeste posisjonen, er ikke nødendigis den laeste utregningserdien i en kolonne på skjerm eller utskrift. Dette kan skje his sorteringssammenlikningen blir utført før, og minimumssammenlikningen etter, en eentuell konertering til jobb-ccsiden. Minimums- eller maksimumserdiene som blir lagret i en databasefil i utregningsutdata, aiker fra de tilsarende erdiene i en rapport på skjerm eller utskrift, sel om det er brukt samme jobb-ccsid til å kjøre spørringen. Dette skjer bare his erdier i et minimums- eller maksimumsfelt blir konertert til jobb-ccsiden for å bli skreet ut eller ist på skjermen. Når du lagrer en brukerdefinert rangfølge som standard i Query-profilen din, blir jobb-ccsiden lagret sammen med den. His du elger å lagre språkalternatiet som standard, blir bare det lagret i profilen, ikke den språklige rangfølgen eller den tilhørende CCSIDen. Merk: Query-profilen, standarderdien for brukerdefinert rangfølge og CCSIDen blir bare oppdatert his du trykker F23 på skjermbildet Definere rangfølge for å lagre sekensen. Språklige rangfølger Nedenfor ser du hilke språklige rangfølger som kan brukes i Query/400. Tabell 9. Kodesett og CCSIDer for språk Land eller ersjon Kodesett CCSID Nederlandsk (Belgia) Fransk (Belgia) Kanadisk-engelsk Kanadisk-fransk Dansk NLV Nederlandsk NLV Finsk NLV Fransk MNCS Fransk NLV Tysk MNCS Tysk NLV Islandsk Italiensk MNCS Italiensk NLV Norsk NLV Portugisisk NLV Portugisisk MNCS Spansk MNCS Spansk NLV Sensk NLV Fransk (Seits) MNCS Tysk (Seits) MNCS Italiensk (Seits) MNCS Britisk-engelsk Amerikansk-engelsk Merknader: 1. MNCS betyr flernasjonalt tegnsett (Multinational Character Set). 2. NLV står for det enkelte lands ersjon (National Language Version). 254 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

267 CCSID-konerteringer for alternatier og funksjoner Du kan få en feilmelding eller et uentet resultat når du elger et alternati i Query/400 eller trykker på en funksjonstast som kreer konertering fra en CCSID til en annen. Neste asnitt forklarer hilke konerteringer som er nødendige for å oppfylle forskjellige kra, og ha som skjer når slike konerteringer mislykkes. Vise en spørring Tabellen på neste side iser hordan forskjellige kombinasjoner a jobb- og spørre-ccsider påirker hordan en spørring blir ist, og hordan konstanter blir behandlet. His CCSIDen for prosessen (jobben) og CCSIDen for definisjonen a spørringen er merket med en CCSID på (ikke konerter), eller his definisjonen a spørringen ikke er merket, kan du ise definisjonen a spørringen om de to CCSIDene samsarer. I tabell 10, er 37 den engelske CCSIDen, og er en CCSID som blokker konertering. Tabell 10. Hordan CCSIDer påirker isning a en spørring Jobbens CCSID Spørringens CCSID Konstanter som blir behandlet som om de er merket med CCSID ingen kode ingen kode Endre en spørring Du kan endre definisjonen a spørringen his prosessens (jobbens) CCSID og CCSIDen til definisjonen a spørringen samsarer, his en a dem er merket med en CCSID på (ikke konerter), eller his definisjonen a spørringen ikke er merket. I tabell 11 ser du når en spørring kan endres, og hordan konstantene blir behandlet. Tabell 11. Hordan CCSIDer påirker endring a en spørring Jobbens CCSID Spørringens CCSID Konstanter som blir behandlet som om de er merket med CCSID ingen kode ingen kode kan ikke endres Få en liste oer objekter med tekst Det blir ikke utført noen konertering når Query får tekstbeskrielser for spørringer, konerteringstabeller, filer eller biblioteker, fordi disse tekstbeskrielsene ikke kan merkes med en CCSID. His beskrielsen ikke blir ist på listen, trykker du F11. Definere en spørring Det kan hende du finner feilmeldinger edrørende CCSIDer i en definisjon du oppretter, endrer eller ser på. His du il ite mer, kan du lese CCSIDer og poster i definisjonen a spørringen på side 257. Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) 255

268 Definere en rangfølge His en CCSID for rangfølge ikke samsarer med CCSIDen for jobben din og ingen a CCSIDene er 65535, blir CCSIDen for rangfølgen konertert til CCSIDen for jobben din før skjermbildet Definere rangfølge blir klargjort. His en konerteringstabell ikke kan konerteres, blir den ikke brukt, uansett hilke alg som er gjort i feltet Oerse erstatning a tegn. His du oppretter eller endrer en rangfølge og elger alternati 3 på skjermbildet Velge rangfølge, antar Query/400 at du begynner å arbeide med en ny sekens. Query/400 leter i listen nedenfor og elger den første eksisterende sekensen som ikke kreer noen konertering, eller som kan konerteres (uten erstatning a tegn) til CCSIDen for jobben din. Den tidligere definerte rangfølgen for denne spørringen. Den brukerdefinerte standardrangfølgen fra Query-brukerens profil. Den språklige rangfølgen for systemet. Den heksadesimale rangfølgen. Den språklige rangfølgen blir for eksempel brukt til å klargjøre skjermbildet Definere rangfølge his det ikke tidligere er definert noen rangfølge for spørringen og standardsekensen fra Query-brukerens profil blir konertert med adarsler om at det blir brukt erstatningstegn. His sekensen som tidligere er definert for denne spørringen, ikke kan konerteres, adarer Query/400 deg på skjermbildet Velge rangfølge. Du kan finne ut horfor den språklige rangfølgen eller en brukerdefinert standardrangfølge ikke ble brukt ed å trykke F15 (Norsk rangfølge) eller F16 (Bruk standard) på skjermbildet Definere rangfølge. Få en formatliste eller liste oer komponenter med tekst His en komponent- eller formattekstbeskrielse ikke kan konerteres til jobbens CCSID, ises blanktegn. His beskrielsen ikke blir ist på listen, trykker du F11. Lagre en definisjon a spørring Det kan hende konertering er påkred his en tilgangsplan blir bygd for å lagres sammen med spørringen. Dette kan forårsake at kompatibilitetsproblemer ikke blir oppdaget, og du blir bedt om å bekrefte at definisjonen a spørringen skal lagres med feilene. Kjøre en spørring Alle posisjoner for erdier som ikke kan konerteres til jobbens eller dokumentets CCSID, blir skreet ut eller ist som plusstegn (+). Alle posisjoner for tekststrenger som ikke kan konerteres, blir skreet ut eller ist som et punktum (.). Et redigeringsord som ikke kan konerteres, blir oersett (redigeringskoden J blir ist). Dette gjelder uansett hilken metode som blir brukt for å kjøre spørringen. Merk: Jobb-CCSIDen er CCSIDen til jobben. Du kan endre den med kommandoen CHGJOB CCSID(). Dokument-CCSIDen er CCSIDen til et Office-dokument. I programmet OfficeVision/400 kan du tildele en tegn-id som en tilknyttet CCSID kan hentes fra. OfficeVision/400 gir en dokument-ccsid til Query. I AS/400 ersjon 2, utgae 2, endringsniå 0, gir OfficeVision/400 alltid CCSIDen til Query. Verken data eller tekst blir konertert når utdataene blir sendt til en eksisterende fil. His et felt som mottar dataene, har en annen CCSID, stopper behandlingen a utdataene med en feilmelding før noen poster blir tilføyd. His du har oerstyrt til en databasefil som er algt for inndata, bruker Query/400 den nye filinformasjonen inkludert CCSID-merkene. Dette kan forårsake samme type feil som ille blitt funnet på definisjonstidspunktet. 256 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

269 His du ikke gjør noe for å gjenoppbygge tilgangsplanen (se Tilgangsplaner på side 238), kan du få feil his en fil blir erstattet med en fil i et format som ikke kreer niåkontroll, men har andre CCSID-karakteristikker. Kjøre en standardspørring Når du kjører standardspørringen for en fil, kan jobbens eller dokumentets CCSID og andre konerteringer mislykkes. For eksempel kan filen ære en logisk fil som omfatter sammenslåing a felt med forskjellige CCSIDer, eller det kan hende du bruker en spørreprofil med en rangfølgestandard som ikke er kompatibel. Velge poster ed kjøring Du kan foreta postalg ed kjøring his prosessens (jobbens) CCSID og CCSIDen til definisjonen a spørringen er identiske, his en a dem er merket med en CCSID på (ikke konerter), eller his definisjonen a spørringen ikke er merket. I tabell 12 ser du når postutelgelse kan endres ed kjøring og hordan konstantene blir behandlet. Tabell 12. Hordan CCSIDer påirker alg ed kjøring Jobbens CCSID Spørringens CCSID Konstanter som blir behandlet som CCSID ingen kode ingen kode ugyldig Samkjøre data inn i Office-dokumenter His du bruker OfficeVision til å flette inn data i tekstbehandlingsdokumenter, blir ikke dataene konertert når de blir sendt tilbake til OfficeVision. His du bruker DisplayWrite 4 til å flette inn data i tekstbehandlingsdokumenter, blir dataene konertert til CCSID 256 når de blir sendt tilbake til DisplayWrite 4. CCSIDer og poster i definisjonen a spørringen Query/400 adarer deg om enkelte problemer med CCSID-kompatibilitet når du arbeider med en definisjon a en spørring, men andre problemer blir ikke rapportert før spørringen kjøres. For å forstå resultatet må du ite hordan CCSIDer blir tildelt konstanter og uttrykk i hilken rekkefølge konerteringer og sammenlikninger blir utført horidt kontrollen omfatter dataene eller bare CCSID-merking Asnittene nedenfor forklarer dette nærmere. His du il ha informasjon om bestemte par med merkede emner, kan du slå opp i Hensyn edrørende CCSID-kompatibilitet på side 259. CCSIDer og filalg His et format du oppgir når du arbeider med en definisjon a en spørring, har tekst som ikke kan konerteres til CCSIDen for jobben din, får du en feilmelding som ber deg om å elge en annen fil eller et annet format. His du har oerstyrt til en databasefil, bruker Query den nye filinformasjonen, inkludert CCSID-merkene. Dette kan forårsake noen typer feil som anligis ille blitt oppdaget på defineringstidspunktet. Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) 257

270 CCSIDer og kombineringstester His feltene i en kombineringstest har forskjellige CCSIDer, blir det utført en konertering til en kompatibel CCSID. His de to feltene ikke har samme CCSID og ikke kan konerteres, eller his en a rangfølgene som skal brukes, ikke kan konerteres, får du feilmelding. CCSIDer og uttrykk i resultatfelt Query/400-brukere utenfor USA må skrie feltnan og nøkkelord (for eksempel SUBSTR) med store bokstaer for å få riktig resultat. CCSIDen for resultatfeltet ahenger a hilke felt som blir brukt til å definere resultatet. Ved opprettelsen antar systemet at konstantene har jobbens CCSID. På endringstidspunktet antas konstantene å ha jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringene, his CCSIDen for endringstidspunktet er His du oppgir et felt, har resultatfeltet CCSIDen til det feltet. His du oppgir erdier med forskjellige CCSIDer, har resultatfeltet en CCSID som er basert på rekkefølgen til erdiene og uttrykkstypen. Felt- og konstanterdier som ikke har samme CCSID som uttrykket, må konerteres. His felt eller konstanter i uttrykk har CCSIDer som ikke er kompatible, får du en feilmelding. Du kan bruke disse sammenkjedingssymbolene: To loddrette streker. Den heksadesimale erdien til to loddrette streker i CCSID 37 ( 4F4F X). To a tegnene som har heksadesimal erdi 4F i CCSIDen til spørringen. CCSIDer og kolonneoerskrifter for resultatfelt En kolonneoerskrift i en definisjon a et resultatfelt blir om nødendig konertert til jobbens eller dokumentets CCSID når den blir sendt tilbake til dokumentet eller ist i en rapport. Det blir ist prikker (...) his samtalen mislykkes. CCSIDer og sorteringsfelt His CCSIDen for sorteringsfeltet er annerledes enn CCSIDen for rangfølgen, blir rangfølgen konertert til CCSIDen for feltet. His konerteringen mislykkes, får du en feilmelding. CCSIDer og postutelgelsestester Query/400-brukere utenfor USA må skrie feltnanene og nøkkelordene (for eksempel NULL) med store bokstaer for å få riktige resultater. Ved opprettingen antar systemet at konstantene har jobbens CCSID. På endringstidspunktet antas konstantene å ha jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringen, his CCSIDen for endringstidspunktet er His feltene eller konstantene ikke har kompatible CCSIDer, eller his en rangfølgetabell som skal brukes, ikke kan konerteres, får du en feilmelding. CCSIDer og utregningsfunksjoner Konerteringer blir utført når du skal beregne minimums- og maksimumsfunksjonene som er algt for tegnfelt. For data som ises eller skries ut, utføres beregningene etter at dataene er konertert til jobbens eller dokumentets CCSID etter at postene er sortert. Beregning a minimums- og maksimumserdier blir utført på ikke-konerterte data og resultatet blir lagt i en databasefil. Konertering som er nødendig for å legge resultater i en eksisterende fil, blir utført på et senere tidspunkt. His en rangfølge er inolert, blir den konertert etter beho til CCSIDen som dataene blir beregnet i. His det oppstår en konerteringsfeil under konertering a rangfølgen, får du en feilmelding. Dette gjelder bare når en spørring blir kjørt. 258 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

271 CCSIDer og formatering og redigering a kolonner His det er nødendig, blir kolonneoerskrifter og redigeringsord konertert til CCSIDen for dokumentet eller jobben når de blir sendt tilbake til et dokument eller blir ist i en rapport. His konerteringen mislykkes, brukes punktum. For redigeringsord fører denne feilen til at redigeringskode J blir brukt. CCSIDer og rapportbrudd Konerteringer blir utført når du trenger å beregne rapportbruddfunksjonene som er algt for tegnfelt. For data som ises eller skries ut, utføres beregningene etter at dataene er konertert til jobbens eller dokumentets CCSID etter at postene er sortert. Beregning a rapportbrudd blir utført på ikke-konerterte data for utregningsutdata til en databasefil. Konertering som er nødendig for å legge resultater i en eksisterende fil, blir utført på et senere tidspunkt. His en rangfølge er inolert, blir den konertert etter beho til CCSIDen som dataene blir beregnet i. His det oppstår en konerteringsfeil under konertering a rangfølgen, får du en feilmelding. Dette gjelder bare når en spørring blir kjørt. CCSIDer og bruddtekst og sluttekst His det er nødendig, blir bruddtekst konertert til CCSIDen for dokumentet eller jobben når den blir sendt tilbake til et dokument eller ist i en rapport. His konerteringen mislykkes, brukes punktum. CCSIDer og forside, topptekster og bunntekster His det er nødendig, blir sidebunntekst konertert til CCSIDen for dokumentet eller jobben når den blir sendt tilbake til et dokument eller blir ist i en rapport. His konerteringen mislykkes, brukes punktum. Hensyn edrørende CCSID-kompatibilitet CCSID-merking gjør at systemet kan utføre konerteringer før merket materiale blir presentert eller brukt i sammenlikninger, men det kan også begrense bruken a forskjellige kombinasjoner a merkede poster. Tabellene nedenfor iser ha som kan skje når to poster (par) blir merket med forskjellige CCSIDer og ingen a dem er I tabell 13 blir det ist ha som skjer på defineringstidspunktet his post 1 ikke kan konerteres til CCSIDen for post 2. Tabell 13. CCSIDer som ikke er kompatible - konsekenser på defineringstidspunktet Post 1 Post 2 Konsekens Lang beskrielse Jobb Feilmelding ist (ikke lang beskrielse) for F23. Formattekst Jobb Formattekst ises ikke på skjermbildet Velge format. Formattekst Jobb Formatet kan ikke oppgis for filalg. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Oppgi filalg, Endre filalg eller Status for filalg Komponenttekst Jobb Komponentteksten ises ikke på skjermbildet Velge komponent. Opprinnelig Jobb Formatet kan ikke oppgis for filalg. kolonneoerskrift Opprinnelig redigeringsord Jobb Formatet kan ikke oppgis for filalg. Rangfølge Jobb Kan ikke bruke sekensen til å starte skjermbildet Definere rangfølge (erstatningstegn blir alltid behandlet som feil i denne sammenhengen). Konsekensen er ahengig a hor rangfølgen kommer fra og ha du holder på med. Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) 259

272 Tabell 13. CCSIDer som ikke er kompatible - konsekenser på defineringstidspunktet (fortsettelse) Post 1 Post 2 Konsekens (rangfølgeopprinnelse) konsekens (brukerdefinert) etter en adarsel blir feltet hoppet oer i skjermmodus (brukerdefinert) etter en adarsel blir forespørselen startet fra en annen kilde for første isning i endringsmodus (språklig rangfølge) F15-forespørsel aist (brukerdefinert standard) F16-forespørsel aist (jobbsekens) F17-forespørsel aist Velge Felt Kan ikke utføre sammenlikning for kombinering. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres, skjermbildet Definere spørringen eller skjermbildet Aslutte denne spørringen. Felt 2 Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for kombinering. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Oppgi hordan filer skal kombineres, skjermbildet Definere spørringen eller skjermbildet Aslutte denne spørringen. Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke utlede uttrykks-ccsid. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Definere resultatfelt, Definere spørringen eller Aslutte denne spørringen. (Kan inntreffe når en konstant i en definisjon a en spørring arer jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringen.) 1 Rangfølge Konstant Kan ikke utføre sammenlikning for postutelgelse. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Velge poster, skjermbildet Definere spørringen eller skjermbildet Aslutte denne spørringen. (Kan inntreffe når en konstant i en definisjon a en spørring arer jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringen.) 1 Rangfølge Felt Kan ikke utføre sammenlikning for postutelgelse. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Velge poster, skjermbildet Definere spørringen eller skjermbildet Aslutte denne spørringen. (Kan inntreffe når en konstant i en definisjon a en spørring arer jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringen.) Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for postutelgelse. Feil blir rapportert og ist på skjermbildet Velge poster, skjermbildet Definere spørringen eller skjermbildet Aslutte denne spørringen. (Kan inntreffe når en konstant i en definisjon a en spørring arer jobb-ccsiden til brukeren som utfører endringen.) 1 Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke beregne uttrykk for nøkkelfelt under bygging a tilgangsplan. Lagring ble ikke utført. Brukeren må gi lagringsforespørselen på nytt for å lagre med de siste feilene Dette kan skje når du oppgir at arsler om tegnerstatning ikke skal oerses på skjermbildet Oppgi behandlingsalg. 260 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

273 I tabell 14 ser du ha som skjer under kjøring his post 1 ikke kan konerteres til CCSIDen for post 2. Tabell 14. CCSIDer som ikke kan konerteres - konsekenser under kjøring Post 1 Post 2 Konsekens Felt 2 Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for kombinering. Forespørselen om kjøring blir aist. Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for postutelgelse. Forespørselen om kjøring blir aist. 1 Feltdata Rangfølge Kan ikke utføre sammenlikning som omfatter ahengig erdi. Forespørselen om kjøring mislykkes. Det blir ikke sendt tilbake noen kolonnelisteresultater Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke beregne uttrykk for nøkkelfelt under bygging a tilgangsplan. Forespørselen om kjøring mislykkes. 1 Felt 2 Felt 1 Kan ikke konertere data til CCSIDen for mottaksfeltet for post. Forespørselen om kjøring mislykkes. (Ingen poster blir tilføyd den nye filen eller komponenten.) 1 Feltdata Jobb Kan ikke ise eller skrie ut felterdier. Forespørselen om kjøring mislykkes. 1 Kolonne- oerskrift Jobb Linjen for kolonneoerskrift består a punkt på skjerm eller utskrift. Redigeringsord Jobb Redigeringskoden J blir brukt (ikke redigeringsord) på skjerm eller utskrift. Bruddtekst Jobb Tekstlinjesegmentet består a punkt i rapporten på skjerm eller utskrift. Forside Jobb Forsiden består a punkt i rapporten på skjerm eller utskrift. Sluttekst Jobb Tekstlinjesegmentet består a punkt i rapporten på skjerm eller utskrift. Topptekst Jobb Sidetoppteksten blir ist som punkt i rapporten på skjerm eller utskrift. Bunntekst Jobb Sidebunntekst ises som prikker i en rapport som blir skreet ut eller ist på skjermen. Rangfølge Felt Kan ikke utføre beregning a brudd-, minimums- eller maksimumserdier på felt for bare utregninger som skal sendes til database en bruker med jobb-ccsid 65535, som skal til skrier eller skjerm Forespørselen om kjøring mislykkes for utdata til database eller skrier. For utdata til skjerm fortsetter kjøringen, men alle erdier og utregninger blir ist som erstatningsstrenger (+++). Rangfølge Jobb Kan ikke konertere tabell for beregning a brudd-, minimums- eller maksimumserdier for felt. Forespørselen om kjøring mislykkes for utdata til skrier. For utdata til skjerm fortsetter kjøringen, men alle erdier og utregninger blir ist som erstatningsstrenger (+++). Merk: For utdata til skjermen bruker Query en enkelt feilmelding for å gjøre deg oppmerksom på uønskede punkter og manglende tekst i redigeringsord. Du får ikke noe adarsel når du skrier ut en rapport. 1. Dette kan skje når du oppgir at arsler om tegnerstatning ikke skal oerses på skjermbildet Oppgi behandlingsalg. I tabell 15 på side 262 ser du ha som skjer ed kjøring når poster er merket med kompatible erstatnings-ccsider, men konertering a post 1 til CCSIDen for post 2 kreer erstatningstegn for noen erdier, og arsler om tegnerstatning blir ikke oersett. Tillegg E. IDer for kodet tegnsett (CCSID) 261

274 Tabell 15. Kompatible med erstatnings-ccsider - konsekenser under kjøring Post 1 Post 2 Konsekens Felt 2 Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for kombinering. Kjøringen blir abrutt (utdataene er ufullstendige). 1 Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke utføre sammenlikning for postutelgelse. Kjøringen blir abrutt (utdataene er ufullstendige). 1 Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke beregne resultatfelterdien for sortering. Kjøringen blir abrutt (ingen poster blir sendt tilbake). 1 Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke beregne resultatfelterdi til bruk i postutelgelse (denne feilen kan oppstå for feltet som testes, eller for testerdien). Kjøringen blir abrutt (utdataene er ufullstendige). 1 Felt 2/konstant Felt 1 Kan ikke beregne resultatfelterdien for utdata. En erstatningsstreng blir ist eller skreet ut for erdien og for eentuell senere brudd-, minimums- eller maksimumserdi for dette feltet. Utdata til database blir abrutt (utdataene blir ufullstendige. Noen a postene kan bli tilføyd, men ikke alle). 1 Feltdata Jobb Kan ikke konertere de algte felterdiene til jobbens CCSID. De kan derfor ikke ises eller skries ut. En erstatningsstreng blir ist eller skreet ut for erdien og for eentuell senere brudd-, minimums- eller maksimumserdi for dette feltet. 1 Rangfølge Jobb Kan ikke utføre beregning a brudd-, minimums- eller maksimumserdi på erdi som er konertert for skjerm eller utskrift. Forespørsel om kjøring abrytes for utskrift (utdataene er ufullstendige). En erstatningsstreng blir ist for erdien og for eentuell senere brudd-, minimumseller maksimumserdi for dette feltet. 1 Rangfølge Felt Kan ikke utføre beregning a brudd-, minimums- eller maksimumserdi på utdata som skal ises eller skries ut for en bruker med jobb-ccsid 65535, eller for bare utregninger som skal sendes til en database. Utdataene er ufullstendige for skrieren eller databasen. En erstatningsstreng blir ist for erdien og for eentuell senere brudd-, minimums- eller maksimumserdi for dette feltet Dette kan skje når du oppgir at arsler om tegnerstatning ikke skal oerses på skjermbildet Oppgi behandlingsalg. I tabell 16 ser du hilke alternatier som er tillatt for de forskjellige prosesskombinasjonene (jobb) og CCSIDene for definisjoner a spørringer. Bokstaene A og B representerer forskjellige CCSIDer som ikke er Spørringene uten kode er fra tidligere utgaer. Tabell 16. Slik påirker CCSIDer Query Jobbens CCSID Spørringens CCSID Tillatt å kjøre spørring Tillatt å endre spørring Postalg ed kjøring Tillatt å kjøre spørring A A Ja Ja Ja Ja A Ja Ja 1 Ja 1 Ja A Ja Ja Ja Ja A B Ja Nei 1 Nei 1 Nei ingen kode Ja Ja Ja Ja A ingen kode Ja Ja 1 Ja 1 Ja 1 1. Det blir gitt en arselmelding eller en melding om at forespørselen blir asluttet. 262 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

275 Litteraturliste I dette tillegget finner du en liste oer AS/400-bøker som inneholder mer informasjon om emnene som er beskreet eller referert til i denne boken. Bøkene er oppført med full tittel og bestillingsnummer. ADTS/400: Data File Utility, SC , gir informasjon til programmerere om bruken a DFU (Data File Utility) i Application Deelopment Tools for å kunne lage programmer til å legge data inn i filer, oppdatere filer, spørre i filer og til å kjøre DFU-programmer. Backup and Recoery, SC , beskrier gjenopprettingsfunksjonene til AS/400. Under emnet Reserekopiering, gjenoppretting og tilgjengelighet under Systemadministrasjon i informasjonssenteret blir de grunnleggende reserekopieringsfunksjonene til AS/400 beskreet. DisplayWrite 4 Reference Guide, 74X9317, inneholder en beskrielse a hordan du bruker programmet DisplayWrite 4. DisplayWrite 4 Technical Reference, 74X9315, inneholder tekniske tilleggsopplysninger for programmet DisplayWrite 4. Printer Deice Programming, SC , gir programmerere og systemoperatører informasjon om hordan de kan behandle og styre utskrifter. IBM Personal Computer Disk Operating System Reference SC , gir PC-brukere opplysninger om bruken a DOS. Emnet Globalization Oeriew i informasjonssenteret inneholder informasjon om NLS-funksjonen (national language support) på AS/400. Programmer s Tool Kit PRPQ, 5799DAG, gir programmerere informasjon om hordan de retter felt- og datafeil på AS/400. CL Programming, SC , gir programmereren en beskrielse a emner som gjelder programmering på AS/400, som omfatter en beskrielse a objekter og biblioteker, programmering a CL-språk, styring a flyt og kommunikasjon mellom programmer, laging a CL-programmer og hordan programmereren bruker objekter i CL-programmer. Informasjonen om CL-språk (Control language) i kategorien Programmering i AS/400 Informasjonssenter gir programmereren en beskrielse a CL-språket og CL-kommandoene på AS/400. Her kommandobeskrielse inneholder et syntaksdiagram, parametere, standarderdier, nøkkelord og et eksempel. Denne informasjonen bør brukes som referanse for CL-kommandoer som brukes for å starte funksjoner i OS/400, og i forskjellige språk og hjelpeprogrammer. Performance Tools for iseries, SC , gir programmereren informasjon om Performance Tools/400, en oersikt oer erktøyene og forteller hordan systemytelsen administreres. Emnet Work Management i informasjonssenteret forteller programmereren hordan jobbstyringsmiljøet skal lages og endres. iseries Security Reference, SC , gir programmereren (eller den som har fått tildelt ansarsområdet til en sikkerhetsleder) detaljert informasjon om planlegging og konfigurering a sikkerheten på systemet. IDDU Use, SC , gir administrasjonssekretæren eller kontorpersonalet detaljerte opplysninger om bruken a IDDU (Interactie Data Definition Utility) på AS/400 for å beskrie datakataloger, filer og poster på systemet. Boken gir programmereren detaljert informasjon om bruken a IDDU for å arbeide med filer som er laget på andre systemer, om gjenoppretting etter feil og om forebygging a situasjoner som kan forårsake problemer. Copyright IBM Corp. 2000,

276 264 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

277 Stikkordregister Andre tegn *ALL (autorisasjon) 163, 172 *ALL (spesialerdi) 15 *ALL-kombinering 47, 194 *ALLUSR (spesialerdi) 14 *CHANGE (autorisasjon) 163, 172 *CURLIB (spesialerdi) 14 *EXCLUDE (autorisasjon) 163, 173 *LIBCRTAUT (autorisasjon) 162, 172 *LIBL (spesialerdi) 14 *QRYDFN (definisjon a spørring) objekt 5 *USE (autorisasjon) 163, 173 *USRLIBL (spesialerdi) 14 (sammenkjedingsoperator) 62 A adarsler om erstatningstegn 169 ALL-kombinering 194 alternati elge 33 AND-kombinasjon postutelgelsestest 103 andre nyttige bøker 263 antall desimaler og lengde brukt i interne numeriske beregninger 195 antatte erdier 12 Arbeide med databasefiler (IDDU), skjermbilde 209 Arbeide med fildefinisjoner (IDDU), skjermbilde 206, 208 arbeide med Query 11 arbeide med Query (WRKQRY-kommandoen) 11, 15 Arbeide med spørringer, skjermbilde innføring 16 kjøre spørring 175 komme til 11 liste med nan på spørringer 19 samkjøre data og tekst 8 aritmetisk operasjon på dato regler for addisjon 71 regler for subtraksjon 72 aritmetisk operasjon på klokkeslett regler for addisjon 71 regler for subtraksjon 72 autorisasjon for spørredata til databasefil 162 gi til andre for din spørring 172 sikkerhet 162 autorisasjonsliste (autorisasjon) 163, 173 aansert informasjon til programmerere 193 ahengig samkjøring a kolonnelister definisjon 10 eksempel 106 innføring 9 likelydende dokumenter 107 elge poster for 105 ahengig (fortsettelse) spørring 105 erdi 105 arunde erdier i numeriske felt 168 aslutte definisjon a spørring 171 Aslutte denne spørringen, skjermbilde 171, 174 B bare utregning databasefil 149, 163 forskjeller 202 begrensninger migrere definisjoner 203 Begynn fra, forespørsel 19 behandling i Query 237 behandlingsalg arunde erdier i numeriske felt 168 formål 167 forskjeller mellom Query/36 og Query/ oppgi 244 oerse feil i desimaldata 168 rangfølge 182 tegnsammenlikning 182 Bekrefte sletting a spørring, skjermbilde 185 bekrefte algene opprette eller endre en definisjon a spørring 40 beskrie redigering a numerisk felt 128 Beskrie redigering a numeriske felt, skjermbilde 128 bibliotek definisjon 6 spesialerdier 14 elge for filalg 38 elge fra liste 14 Arbeide med spørringer, skjermbilde 20 bildeskrift DBCS (dobbeltbytetegnsett) 4 bla gjennom defineringsbildet 34 brudd niåer 143 tekst CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 definere formatering a rapportbrudd 147 brudd, rapport definisjon 143 eksempel 144 forskjeller mellom Query/36 og Query/ bruke rangfølge 169 brukerdefinert rangfølge 119 bunntekst CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 definere 158 skrie på en rapport 157 Copyright IBM Corp. 2000,

278 C CCSID (ID for kodet tegnsett) 118 bruddtekst 259 bunntekst 259 definisjon 251 DisplayWrite endre spørring 255 tabell 255 filalg 257 forside 259 kolonneformatering 259 kombineringstester 258 kompatibilitet for konertering 259 konerteringstabell 120 merke 252, 259 nasjonalt kodesett 262 OfficeVision 257 postutelgelse 258 rangfølge 116, 262 brukerdefinert 254 DBCS-tegnfelt 253 definere 118 heksadesimal 253 konertering 253, 254 konerteringstabell 254 norsk 254 SBCS-tegnfelt 253 standard 253 elge 116 rapportbrudd 259 redigeringsord 136 resultatfelt 258 samkjøre data inn i Office-dokumenter 257 sammenkjeding resultater 63 sorteringsfelt 258 spørring kjøre 262 liste oer alternatier 262 tabell 262 topptekst 259 utregningsfunksjon 258 VALUE-funksjonen resultater 65 ed kjøring, postutelgelse 257 Velge poster, skjermbilde 99 ise 21 ise spørring 255 tabell 255 CHAR-funksjon regler for argumenter 76 syntaksdiagram 76 CL (kontrollspråk) 5 lage databasefiler 5 CURRENT-funksjonen 82 D data skrie inn 210 data description specifications (DDS) innføring 5 data file utility (DFU) 5 database, relasjonsdefinisjon 5 databasefil lage eksempel 209 oerstyre 193 utdata til forskjeller mellom Query/36 og Query/ databasefiler utdata maksimumslengde på post 34 datatype dato 68 Des-kolonnen E 188 J 188 L 188 O 188 T 188 V 188 Z 188 klokkeslett 68 systemtid 68 DATE-funksjonen regler for argumenter 77 syntaksdiagram 77 dato aritmetisk operasjon 72 konertere numerisk til dato 73 minke 73 numeriske datoer 73 øke 73 AS/400-format 69 datatype 68 beskrielse 68, 69 DATE-funksjonen 77 EUR 69 formatskilletegn 69 funksjon CURRENT(DATE) 82 ISO 69 JIS 69 konstant postutelgelsestest 97 LOCAL 69 sammenlikning 98 sorteringshensyn 112 USA 69 erdi lengde 124 ise format 21, 70 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 dato-, klokkeslett- og systemtidfelt migrering N til N rangfølge minimums- eller maksimumserdier 116 dato- og klokkeslettfelt redigere 132 skilletegn Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

279 datofelt begrensninger for frigielse 247 rangfølge 116 datoarighet 75 datoerdi aritmetisk 71 lengde 124 DAY-funksjonen regler for argumenter 77 syntaksdiagram 77 DAYS-funksjonen regler for argumenter 78 syntaksdiagram 78 DB2 UDB for iseries-oppsett 243 DB2 UDB for iseries-programmet termer brukt om relasjonsdatabaser fil 5 forholdet til AS/400-termer 5 DBCS (dobbeltbytetegnsett) bildeskrift 4 datafremstilling 13 definere resultatfelt retningslinjer 193 klammetegn 13 LIKE (lik), sammenlikningstest 101 NLIKE (ikke lik), sammenlikningstest 101 plassbeho 13 regler for kombineringstester 48 skiftinntegn 62 skiftuttegn 62 sortere tegndata 115 symbolske tegn 4 tegnkonstant skiftinntegn 62 skiftuttegn 62 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 DBCS-data i klammer lengdebegrensninger 47 LIKE (lik), sammenlikningstest 101 LIKE- og NLIKE-mønster spesialtegn 102 NLIKE (ikke lik), sammenlikningstest 101 regler for kombineringstester 48 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 DDS (data description specifications) innføring 5 definere din egen rangfølge 119 resultatfelt 59 Definere rangfølge, skjermbilde 119 Definere rapportbrudd, skjermbilde 143 Definere redigering a numeriske felt, skjermbilde 126 Definere resultatfelt, skjermbilde 59 Definere utdata til databasefil, skjermbilde 158 Definere utskrift, skjermbilde 152 defineringsbildet bla gjennom 34 definisjon CCSID (ID for kodet tegnsett) 251 kodesett 118 definisjon (fortsettelse) slette spørring DLTQRY-kommando 15 spørring 182 DLTQRY-kommando 184 endre 34, 179 endre (eksempel) 217 endre nan 184 innholdet i 187 kjøre 12 kopiere 183 kopiere før endring 179 lage 31, 34 lage (eksempel) 212 lagre 172 migreringsbegrensninger 203 nan 31 oppgi autorisasjon 172 skrie ut 186 slette 185 elge filer 37 ise 185 uttrykk 60 definisjon a spørring ahengig 105 aslutte 171 Definere spørringen, skjermbilde 32 definisjon 5 endre 34 eksempel 217 forklaring 179 endre nan 184 hensyn ed endring 182 innholdet i 187 kjøre 12 kopiere 183 kopiere før endring 179 lage Arbeide med spørringer, skjermbilde 31 aansert eksempel 221 eksempel 212 lagre 172 migreringsbegrensninger 203 nan 31 nanebegrensninger flerspråklig miljø 31 oppgi autorisasjon 172 Query/400, meny slette fra 16 skrie ut 186 slette 184 Arbeide med spørringer, skjermbilde 185 DLTQRY-kommando 15, 184 Query/400, spørrefunksjoner 16 elge alternatier 33 elge filer 37 elge fra liste 14 ise 185 definisjon a spørring Definere spørringen, skjermbilde 32 Stikkordregister 267

280 definisjonstrinn beskrielse 33 alg på skjermbildet Definere spørringen 32 dele filer 193 delrutine forskjeller mellom Query/36 og Query/ delsett Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) dato og klokkeslett 69 Des-felt kode E 125 J 125 L 125 O 125 T 125 V 125 Z 125 Des-kolonnen datatype E 48, 188 G 48 J 48, 188 L 188 O 48, 188 T 188 V 188 Z 188 desimaldata forskjeller mellom Query/36 og Query/ desimaler antall felt i en rapport 124 for resultatfelt 194 resultatfelt 87 datafeil behandle 244 migrering fra System/ redigere numeriske felt 129 desimalpresisjon for resultatfelt 195 desimaltegn ise format 21 detaljerte utdata 149 DFU (data file utility) 5 DIGITS-funksjonen regler for argumenter 64 syntaksdiagram 64 direkte samkjøring 8 DisplayWrite 4 samkjøre data innføring 7 starte Query/400 fra 11 DisplayWrite 4 og 5 samkjøre data inn i tekstbehandlingsdokumenter direkte samkjøring 8 diisjon med null (0) eksempel 85 DLTQRY-kommandoen (slette spørring) 15, 184 dobbeltbytetegnsett (DBCS) bildeskrift 4 datafremstilling 13 klammetegn 13 plassbeho 13 skiftinntegn 62 skiftuttegn 62 sortere tegndata 115 symbolske tegn 4 tegnkonstant skiftinntegn 62 skiftuttegn 62 E EE (dobbeltbyte-e) 13 eksempel definere resultatfelt 88 endre en definisjon a en spørring 217 IDDU-definisjon 205 kjøre spørring 212 kodesett 118 kombinert postutelgelsestest 103 lage databasefiler 209 lage definisjon a spørring 212, 221 samkjøre ahenging kolonneliste 106 elge felt og oppgi rekkefølge 90 elge sorteringsfelt 110 endre en definisjon a en spørring 217 endre en definisjon a en spørring definisjon a spørring 179 endre nan på definisjon a spørring 184 endre spørring CCSID (ID for kodet tegnsett) 255 definisjon 17 enkeltbytetegnsett (SBCS) 4 EQ (lik), sammenlikningstest 97, 98, 169 EUR (IBM europeisk standard) dato og klokkeslett 69 F fast arighet legge til 241 trekke fra 241 feil Oppgi filalg, skjermbilde 40 oerse i numeriske felt 168 rette opp 23 feil i desimaldata oerse 168 felt dato bruke i resultatfelt 68 uttrykk 68 DBCS 4, 48 klammer 13 lengde (grafisk) 124 LIKE (lik), sammenlikningstest 101 migrering (grafisk) 247 nanginingsregler for felt Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

281 felt (fortsettelse) NLIKE (ikke lik), sammenlikningstest 101 regler for kombineringstester 48 regler for kombineringstester (grafikk) 48 skift-ut og skiftinntegn 13 utskrift a postformat 188 uttrykk 62 elge poster 95 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 definisjon 3 flytetall 13 klokkeslett bruke i resultatfelt 68 uttrykk 68 lengde og antall desimaler i felt 124 mangler i fildefinisjonen begynne å endre eller ise en spørring 57 når du elger filer 56 nan numerisk 61 null 12 numerisk bruke i resultatfelt 61 redigere 126 redigere beskrie numerisk 128 definere numerisk 126 resultat DBCS 193 definere 59 desimalpresisjon 195 forskjeller mellom Query/36 og Query/ lage 59 nan 60 tips og fremgangsmåter 241 sammenlikning 94 sortere anbefalinger for ytelse 242 eksempel 110 oppgi stigende eller synkende rekkefølge 109 elge for en spørring 242 elge for spørring 109 sortere for en spørring 89, 241 systemtid bruke i resultatfelt 68 uttrykk 68 tegn bruke i resultatfelt 62 forskjeller mellom Query/36 og Query/ utelate fra rapport 125 utelgelse standard 89 elge for en spørring 89, 241 erdi for postutelgelsestest 96 felt for DBCS-bare 13 felt for DBCS-enten 13 felt for DBCS-grafisk 13, 48 begrensninger for frigielse 247 LIKE- og NLIKE-mønster spesialtegn 102 felt for DBCS-grafisk 13, 48 (fortsettelse) sammenkjeding begrensninger 62 tegnkonstant regler 62 felt for DBCS-åpen 13 LIKE- og NLIKE-mønster spesialtegn 102 felt med ariabel lengde begrensninger for frigielse 247 felt som kan inneholde nullerdier begrensninger for frigielse 247 Felt som mangler i fildefinisjonen, skjermbilde 56 fil database lage eksempler 209 definere for utdata fra spørring 158 definisjon 3 dele 193 eksempel på format 3 flere postformater 193 forskjeller mellom Query/36 og Query/ fysisk 5 ID 40 bruke i en definisjon a spørring 40 forskjeller mellom Query/36 og Query/ kombinere forskjeller mellom Query/36 og Query/ oppgi alg for kombinering 45 regler for rekkefølgen a sekundærfiler 52 rekkefølge a sekundærfiler kombinert med primærfil 52 elge 50 elge ikke samsarende poster med primærfil 51 elge samsarende poster ed hjelp a en primærfil 50 lenkede forskjeller mellom Query/36 og Query/ logisk 5, 57 Oppgi filalg, skjermbilde 39 oerstyre 193 primær 46 relasjonsdatabase 5 sekundær 46 slette filalg fra en spørring 40 tilføye for spørring 39 utdata til database forskjeller mellom Query/36 og Query/ elge filkomponenter Oppgi filalg, skjermbilde 39 elge for en spørring Oppgi filalg, skjermbilde 37 Velge fil, skjermbilde 41 elge for utdata fra en spørring 149 Velge komponent, skjermbilde 43 Velge postformat, skjermbilde 44 ise filalg for en spørring 45 fil-id 40 filalg CCSID (ID for kodet tegnsett) 257 Stikkordregister 269

282 fjerne postutelgelsestest (sammenlikning) 105 resultatfelt 88 flere dokumenter 9 Query/400, oppgae 18 elge filer for en spørring 39 flerspråklig miljø resultatfelt nanginingsregler 60 foranstilte nuller erstatte 131 forespørsel Begynn fra Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 beskrielse 12 delsett Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 oppgi nan på bibliotek 17 oppgi nan på spørring 17 format 193 format for dato og klokkeslett AS/400-format 69 EUR 69 ISO 69 JIS 69 LOCAL 69 USA 69 formatere kolonneastand i rapporter 123 rapportbrudd 146 Formatere rapportbrudd, skjermbilde 147 forside CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 definere for utskrift 156 forskjeller mellom Query/36 og Query/400 antall filer som kan kombineres 201 kombineringstyper 201 kommandoer 201 maksimumslengde på tegnfelt 201 operasjonell kombinere filer 201 funksjon CHAR regler for argumenter 76 syntaksdiagram 76 DATE regler for argumenter 77 syntaksdiagram 77 DAY regler for argumenter 77 syntaksdiagram 77 DAYS regler for argumenter 78 syntaksdiagram 78 delstreng regler for argumenter 62 DIGITS regler for argumenter 64 syntaksdiagram 64 funksjon (fortsettelse) HOUR regler for argumenter 78 syntaksdiagram 78 innføring 6 MICROSECOND regler for argumenter 79 syntaksdiagram 79 MINUTE regler for argumenter 79 syntaksdiagram 79 MONTH regler for argumenter 80 syntaksdiagram 80 SECOND regler for argumenter 80 syntaksdiagram 80 SUBSTR (delstreng) 63 TIME regler for argumenter 81 syntaksdiagram 81 TIMESTAMP regler for argumenter 81 syntaksdiagram 81 utregning anbefalinger for ytelse 243 antall 139 CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 gjennomsnitt 139 kolonner 141 maksimum 139 minimum 139 plassering i rapport 141 rapport 243 sum 139 typer 139 utregning a antall nullerdi 139 utregning a gjennomsnitt nullerdi 139 erdi for dato, klokkeslett og systemtid 139 utregning a minimum nullerdi 139 utregning a sum nullerdi 139 erdi for dato, klokkeslett og systemtid 139 VALUE 64 VARCHAR 65 VARGRAPHIC 66 YEAR regler for argumenter 82 syntaksdiagram 82 funksjonstast bruke 12 F10 ise forrige skjermbilde 23 F11 ise tilleggsinformasjon 20 F12 abryte endringer Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

283 funksjonstast (fortsettelse) F13 bruke for å ise rapportoppsett 13 F17 ise dato- og klokkeslettformat 22, 71 F21 elge alle 33 F23 bruke for å ise en lang kommentar 14 definere standard rangfølge 115, 120 F4 bruke for å hente frem liste 14 F5 ise rapport 12, 174 fysisk fil definisjon 5 G GE (større enn eller lik), sammenlikningstest 97, 98, 169 generisk nan 14 GG (dobbeltbyte-g) 13 GT (større enn), sammenlikningstest 97, 98, 169 gå ut a Query/400 11, 171 H heksadesimal CCSID 118 rangfølge 117, 118 HOUR-funksjonen regler for argumenter 78 syntaksdiagram 78 hordan rangfølgen irker inn på Query/ I IBM amerikansk standard (USA) dato og klokkeslett 69 IBM europeisk standard (EUR) dato og klokkeslett 69 ID bruke i en definisjon a spørring 40 fil 40 ID (identifikator) forskjeller mellom Query/36 og Query/ ID for kodet tegnsett (CCSID) bruddtekst 259 bunntekst 259 definisjon 251 DisplayWrite endre spørring 255 filalg 257 forside 259 kolonneformatering 259 kombineringstest 258 kompatibilitet for konertering 259 konerteringstabell 120 merke 252, 259 ID for kodet tegnsett (CCSID) (fortsettelse) nasjonalt kodesett 262 postutelgelse 258 rangfølge 116, 262 brukerdefinert 254 DBCS-tegnfelt 253 definere 118 heksadesimal 253 konertering 254 konerteringstabell 254 norsk 254 SBCS-tegnfelt 253 standard 253 elge 115, 118 rapportbrudd 259 redigeringsord 136 resultatfelt 258 samkjøre data DisplayWrite OfficeVision 257 sorteringsfelt 258 spørring kjøre 262 liste oer alternatier 262 tabell 262 topptekst 259 utregningsfunksjon 258 ed kjøring, postutelgelse 257 Velge poster, skjermbilde 99 ise format 21 ise spørring 255 tabell 262 IDDU (interactie data definition utility) datakatalog 4 definisjon 205 eksempel lage IDDU-definisjon 205 hoedmeny 205 innføring 4 identifikator (ID) forskjeller mellom Query/36 og Query/ ikke samsarende poster med primærfil, kombinere feltlengdebegrensninger 47 poster i primærfil uten samsarende poster 46 innledning til Query begreper 3 samkjøre data og tekst 7 interactie data definition utility (IDDU) datakatalog 4 definisjon 205 eksempel lage IDDU-definisjon 205 hoedmeny 205 innføring 4 interakti behandling begrense 249 forhindre 249 interne numeriske beregninger lengde og antall desimaler 195 IS (er), sammenlikningstest 97, 98 ISNOT (er ikke), sammenlikningstest 97, 98 Stikkordregister 271

284 ISO (den internasjonale standardiseringsorganisasjonen) dato og klokkeslett dato og klokkeslett 69 J Japansk industristandard (JIS) dato og klokkeslett 69 JIS (Japansk industristandard) dato og klokkeslett 69 JJ (dobbeltbyte-j) 13 K kjøre spørring 12 Arbeide med spørringer, skjermbilde 17, 175 Aslutte denne spørringen, skjermbilde 174 bruke F5 174 eksempel 212 interaktit forhindre 249 med et annet språk 118 oppgi samkjøringsalternati samkjøre data og tekst 173 Query/400, meny 174 RUNQRY-kommandoen (kjøre spørring) 176 Spørrefunksjoner, meny 16 kjøre spørring (RUNQRY) 15, 176 klammetegn DBCS (dobbeltbytetegnsett) 13 klokkeslett aritmetisk operasjon minke 75 subtraksjon 75 øke 75 AS/400-format 69 datatype beskrielse 68, 69 EUR 69 funksjon CURRENT(TIME) 82 CURRENT(TIMEZONE) 82 ISO 69 JIS 69 konstant postutelgelsestest 97 LOCAL 69 sammenlikning 98 sorteringshensyn 112 USA 69 erdi lengde 124 ise format 21, 70 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 klokkeslettfelt begrensninger for frigielse 247 rangfølge 116 klokkeslettarighet 76 klokkesletterdi aritmetisk 71 kode Des-felt E 125 J 125 L 125 O 125 T 125 V 125 Z 125 L, T eller Z kombineringstest 48 redigere 133 kodesett definisjon 118 eksempel 118 kodesett og CCSIDer for språk 262 kolonne astander i rapporter 123 formatering a kolonneastander 123 oerskrift for resultatfelt 87 rapportoerskrift 123 utregning i rapporter 141 kolonneformatering CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 kolonneoerskrift oppgi 87 kombinasjon postutelgelsestest (AND eller OR) 103 kombinere filer 45, 46 aansert informasjon 194 beskrielse 46 eksempel rekkefølge a sekundærfiler kombinert med primærfil 52 elge ikke samsarende poster med primærfil 51 elge samsarende poster fra alle algte filer 50 elge samsarende poster ed hjelp a en primærfil 50 forskjeller mellom Query/36 og Query/ forskjellige typer kombinering 46 hordan 46 ikke samsarende poster med primærfil, kombinere 46 regler 47 regler for rekkefølgen a sekundærfiler 52 samsarende poster, kombinere 46 samsarende poster med primærfil, kombinere 46 kombineringsoperasjoner anbefalinger for ytelse 245 kombineringstest CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 databegrensninger 48 gyldige sammenlikninger 48 kode L, T eller Z 48 oppgi 46 ise 55 kombineringstester definisjon 237 kommando arbeide med Query (WRKQRY) 11, Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

285 kommando (fortsettelse) CRTTBL (lage tabell) 116 DLTQRY-kommandoen (slette spørring) 15, 184 kjøre spørring (RUNQRY) 15, 176 lage databasefiler 5 lage tabell (CRTTBL) 116 oerstyre med databasefil (OVRDBF) 193 OVRDBF (oerstyre med databasefil) 193 RUNQRY (kjøre spørring) 15, 176 slette spørring (DLTQRY) 15, 184 spørring kjøre 15 slette 15 starte Query (STRQRY) 11, 15 STRQRY (starte Query) 11, 15 tilsarende Query/36-prosedyrer 202 WRKQRY (arbeide med Query) 11, 15 komme tilbake til skjermbildet Definere spørringen 34 kompatibilitet konertering 259 komponent elge for filalg 39, 43 konstant dato, klokkeslett og systemtid postutelgelsestest 97 grafisk migrering 247 numerisk postutelgelsestest 96 resultatfelt 61 tegn 62 DBCS 62 postutelgelsestest 96 resultatfelt 62, 68 kontrollere spørreresultater 12 kontrollspråk (CL) 5 lage databasefiler 5 konerteringstabell CCSID (ID for kodet tegnsett) 120 elge for rangfølge 120 kopiere definisjon a spørring 179, 183 Kopiere spørringer, skjermbilde 183 L L, T eller Z fast arighet definisjon 75 kombineringstest 48 lage databasefiler beskrielse 5 definisjon a spørring anbefalt rekkefølge på oppgaer 34 Arbeide med spørringer, skjermbilde 17, 31 aansert eksempel 221 eksempel 212 retningslinjer 34 eksempel 209 resultatfelt 59 tilgangsbane 238 lage (fortsettelse) uttrykk generelle regler 85 Lage feltdefinisjoner (IDDU), skjermbilde 207 Lage fildefinisjon (IDDU), skjermbilde 206 Lage og elge feltdefinisjoner (IDDU), skjermbilde 207, 208 lagre definisjon a spørring 172 lang beskrielse bruke F23 for å ise 14 LE (mindre enn eller lik), sammenlikningstest 97, 98, 169 Legge i skrierkø, skjermbilde 155 lengde felt i en rapport 124 resultatfelt 87, 194 lengde og antall desimaler brukt i interne numeriske beregninger 195 lenkede filer forskjeller mellom Query/36 og Query/ LIKE (lik), sammenlikningstest 169 DBCS 101 like mønstre 97, 100 LIKE-mønster DBCS-bare 101 DBCS-grafisk 102 DBCS-åpen 102 ikke-dbcs-tegn 101 LIST (liste), sammenlikningstest 97, 99, 169 liste Begynn fra Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 bibliotek (*LIBL) 14 delsett Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 generisk nan bruke for å hente frem liste 19 liste (LIST), sammenlikningstest 97 liste NOT LIST sammenlikningstest 97 nan på spørringer Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 elge poster 20 bibliotek 14, 19 hordan 14 spørrenan 14 spørring 14 ise 14 litteraturliste 263 LOCAL klokkeslettstandard dato og klokkeslett 69 logisk fil bruke med Query eller DB2 UDB for iseries 57 definisjon 5 LT (mindre enn), sammenlikningstest 97, 98, 169 M maksimumslengde på post utdata fra database 34 melding Query/ Query/400-status 247 Stikkordregister 273

286 meldingssar forskjeller mellom Query/36 og Query/ meny IDDU (interactie data definition utility) 205 Query/400, spørrefunksjoner 15 merke CCSID (ID for kodet tegnsett) 252 MICROSECOND-funksjon regler for argumenter 79 syntaksdiagram 79 migrere definisjon a spørring begrensninger 203 migrering N til N MINUTE-funksjonen regler for argumenter 79 syntaksdiagram 79 MONTH-funksjonen regler for argumenter 80 syntaksdiagram 80 N nan definisjon a spørring 31 generisk 14 numerisk felt 61 resultatfelt 60 spesialerdier for biblioteker 14 nan på datofelt 68 nan på klokkeslettfelt 68 nan på systemtidfelt 68 nan på tegnfelt gyldige erdier 62 erdi beskrielse 63 nanginingsregler resultatfelt flerspråklig miljø 60 NE (ulik), sammenlikningstest 97, 98, 169 negatie tegn redigere numeriske felt 129 niåer, brudd 143 NLIKE (ikke lik), sammenlikningstest 97, 100, 169 NLIST (ikke liste), sammenlikningstest 97, 169 norsk rangfølge for spørring 118 null, diisjon med eksempel 85 nullerdi postutelgelsestest 97 utregningsfunksjon, antall 140 utregningsfunksjon, gjennomsnitt 139 utregningsfunksjon, maksimum 140 utregningsfunksjon, minimum 140 utregningsfunksjon, sum 139 nullerdifelt *ALL-kombinering 47 kombinere 48 typer 12 numerisk beregninger lengde og antall desimaler 195 felt arunde 168 beskrie redigering 128 bruke i resultatfelt 61 konertere til dato 73 lengde og antall desimaler 87, 195 numeriske datoer 73 oerse feil under behandling 168 redigere 126 konstant postutelgelsestest 96 regler 61 operator 60 uttrykk 60 numerisk felt 239 numerisk uttrykk resultatfelt 61 numeriske formater pakkede desimalformater 239 sonede desimalformater 239 O objekt DB2 UDB for iseries-programmet 5 definisjon a spørring 5 OfficeVision samkjøre data inn i tekstbehandlingsdokumenter direkte samkjøring 8 innføring 7 samkjøre ahenging kolonneliste 105 samkjøre likelydende dokumenter 9 samkjøring a kolonnelister 9 starte Query/ elge poster for ahengig kolonneliste 105 OO (dobbeltbyte-o) 13 operator nullerdi 62 numerisk 60 sammenkjeding ( ) 62 Oppgi behandlingsalg, skjermbilde 167 Oppgi filalg, skjermbilde 37 Oppgi formatering a rapportkolonner, skjermbilde 124 Oppgi forside, skjermbilde 156 Oppgi hordan filer skal kombineres, skjermbilde 47 Oppgi redigeringskode, skjermbilde 133 Oppgi redigeringsord, skjermbilde 136 oppgi rekkefølge felt for spørring 89 sekundærfiler i en kombinering 52 spørring 89 Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett, skjermbilde 132 Oppgi topptekst og bunntekst, skjermbilde 157 Oppgi type kombinering, skjermbilde 46 oppsett ise rapport Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

287 optimalisering definisjon 237 OR-betingelse oppgi utelgelsestest 242 OR-kombinasjon postutelgelsestest 103 ord, redigere numerisk felt 135 oerse adarsel om erstatningstegn 169 oerse feil i desimaldata 168 oerskrift kolonne i rapport 123 resultatfelt 87 oerstyre databasefiler 193 legge i skrierkø 154 oerstyre med databasefil (OVRDBF-kommando) 193 oerstyringserdier for skrierkø 154 OVRDBF-kommando (oerstyre med databasefil) 193 P pakkede desimalformater 239 post agjøre rekkefølgen i en spørring 109 definisjon 3 ikke samsar 245, 247 samsar 244 utelgelse CCSID (ID for kodet tegnsett) 257 kombinasjonseksempel 103 standard 93 test 96, 97 utelgelsestest AND eller OR 103 DBCS LIKE 101 DBCS NLIKE (ikke lik) 101 EQ (lik) 97, 98 fjerne 105 GE (større enn eller lik) 97, 98 GT (større enn) 97, 98 IS (er) 97 ISNOT (er ikke) 97 LE (mindre enn eller lik) 97, 98 LIKE (lik) 97, 100 LIST (liste) 97, 99 LT (mindre enn) 97, 98 NE (ulik) 97, 98 NLIKE (ikke lik) 97, 100 NLIST (ikke liste) 97 RANGE (erdiområde) 97, 98 tilføye 105 elge ahengig kolonneliste i OfficeVision 105 postformat 193 definisjon 3 eksempel på utskrift 188 elge for filalg Oppgi filalg, skjermbilde 39 Velge postformat, skjermbilde 44 postutelgelse CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 postutelgelsestest anbefalinger for ytelse 241 definisjon 237 OR-betingelse 242 praktiske øelser 205 presisjon resultatfelt 195 primærfil brukt i filkombinering 46 definisjon 244 primærposter elge/utelate, kriterier for 46 Print-tasten 13 profil Query/ programmeringshensyn 193 Q Query praktiske øelser 205 Query/400 arbeide med 15 definisjon 3 DisplayWrite 4, starte fra 11 feil 23 flere oppgaer 18 forskjeller fra Query/ gå ut a 11, 171 hordan rangfølgen innirker 116 innføring beskrielse 3 samkjøre data og tekst 7 kommando 15 melding 23 meny bruke 15 komme til 11 OfficeVision, starte fra 11 oppgae beskrielse 6 figur 6 elge 18 profil 22 språklige rangfølger 254 starte 11, 15 tips og fremgangsmåter 237 R RANGE (erdiområde), sammenlikningstest 97, 98 rangfølge 89, 115, 116, 254 anbefalinger for ytelse 243 bruke for tegnsammenlikning 169 CCSID (ID for kodet tegnsett) 118 brukerdefinert 254 heksadesimal 253 konerteringstabell 254 norsk 254 rangfølge 262 standard 253 dato-, klokkeslett- og systemtidfelt 116 Stikkordregister 275

288 rangfølge 89, 115, 116, 254 (fortsettelse) definere din egen 119 formål 115 heksadesimal 117, 118 hensyn ed endring for spørring 182 innirkning på spørring 116, 169 konerteringstabell 120 norsk 118 norsk, standard språk 117 standard 115 standarderdi 115 systemets sorteringsrekkefølge 121 elge 115, 117 rangfølge og sammenlikning EQ 116 GE 116 GT 116 LE 116 LIKE 116 LIST 116 LT 116 NE 116 NLIKE 116 NLIST 116 RANGE 116 rangfølgens innirkning 116 rapport brudd andre felt enn sorteringsfelt 194 CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 definere 143 definisjon 143 eksempel på definering 144 formatere 146 forskjeller mellom Query/36 og Query/ niåer 143 skille mellom store og små bokstaer 145 tekst 147 bruke F13 for å ise 13 bruke F5 for å ise 12, 174 felt 56 utelate 125 kolonneformatering astand 123 lengde og antall desimaler i felt 124 oerskrift 123 mangler 56 utdata databasefil 149, 158 skjerm 149 skrier 149, 152 utregningsfunksjon 243 oppgi 139 typer 139 redigere klokkeslettfelt 132 redigere numeriske felt beskrie redigering dato- og klokkeslettfelt 132 desimaltegn 129 erstatte foranstilte nuller 131 negatie tegn 129 redigere numeriske felt (fortsettelse) beskrie redigering (fortsettelse) skilletegn for dato og klokkeslett 133 tusenskilletegn 129 alutategn 130 definere 126 oppgi redigeringskode 133 oppgi redigeringsord 135 redigeringskode alternati 135 numerisk felt 133 oppgi 133 redigeringsord forskjellig CCSID 136 numerisk felt 135 oppgi 135 regler funksjon CHAR 76 DATE 77 DAY 77 DAYS 78 DIGITS 64 HOUR 78 klokkeslett 81 MICROSECOND 79 MINUTE 79 MONTH 80 sammenkjeding 62 SECOND 80 SUBSTR (delstrengfunksjon) 63 systemtid 81 erdi 64 YEAR 82 kombinere filer 47 likelydende dokumenter med ahengig kolonneliste 107 regler for argumenter funksjon CHAR 76 DATE 77 DAY 77 DAYS 78 DIGITS 64 HOUR 78 klokkeslett 81 MICROSECOND 79 MINUTE 79 MONTH 80 sammenkjeding 62 SECOND 80 SUBSTR-funksjon 63 systemtid 81 YEAR 82 regler for rekkefølgen a sekundærfiler eksempel på gal måte 53 eksempel på riktig måte 52 regler for korrekt kombinering 52 rekkefølge 89 rangfølge brukerdefinert Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

289 rekkefølge 89 (fortsettelse) endre for spørring 182 formål 115 heksadesimal 117 norsk 118 standarderdi 115 systemets sorteringsrekkefølge 121 elge konerteringstabell 120 sortering standard 89 relasjonsdatabase, fil 5 resultater kontrollere spørreresultater 12 resultatfelt andre datatyper 70 antall desimaler 87, 194 CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 dato 68 definere DBCS 193 entydig nan 59 desimalpresisjon 195 eksempel på definering 88 fjerne 88 flerspråklig miljø nanginingsregler 60 forskjeller mellom Query/36 og Query/ klokkeslett 68 kolonneoerskrift 87 lage 59 lengde 87, 194 nan 60 numerisk felt 61 numerisk konstant 61 sammenkjedingsoperasjon ( ) 62 SUBSTR (delstrengfunksjon) 63 systemtid 68 tegn 62 tegnkonstant 62, 68 tilføye 88 tips og fremgangsmåter 241 uttrykk numerisk 61 operator 60 tegn 62 resultatfelt for tegn regler 62 retningslinjer for systemansarlig 249 RUNQRY-kommandoen (kjøre spørring) 15, 176 S samkjøre data og tekst 7 feil kolonneastand 123 innføring 7 samkjøre data inn i Office-dokumenter CCSID-konertering 257 samkjøre data og tekst Arbeide med spørringer, skjermbilde 8 direkte samkjøring definisjon 8 samkjøre data og tekst (fortsettelse) innføring 7 lagre definisjon a spørring 173 oppgi samkjøringsalternati 173 samkjøre ahenging kolonneliste eksempel 106 elge poster 105 samkjøre likelydende dokumenter beskrielse 9 bruke sammen med ahengig kolonneliste 105 samkjøring a kolonnelister definisjon 9 samkjøre likelydende dokumenter beskrielse 9 bruke sammen med ahengig kolonneliste 105 kombinert med samkjøring a kolonneliste 10 samkjøre spørredata tekstbehandlingsdokument 7 samkjøring a kolonnelister ahengig definisjon 10 likelydende dokumenter 107 definisjon 9 kombinert med samkjøring a likelydende dokumenter 10 sammenkjeding 62 blande DBCS-felt og SBCS-felt resultater 193 felt for DBCS-grafisk begrensninger 62 sammenlikning 94 dato 98 felt 94 klokkeslett 98 systemtid 98 test 94 erdi 95 sammenlikning og rangfølge EQ 116 GE 116 GT 116 LE 116 LIKE 116 LIST 116 LT 116 NE 116 NLIKE 116 NLIST 116 RANGE 116 sammenlikningstest EQ (lik) 97, 98, 169 GE (større enn eller lik) 97, 98, 169 GT (større enn) 97, 98, 169 IS (er) 97, 98 ISNOT (er ikke) 97, 98 LE (mindre enn eller lik) 97, 98, 169 LIKE (lik) 169 DBCS 101 like mønstre 97, 100 LIST (liste) 97, 99, 169 LT (mindre enn) 97, 98, 169 Stikkordregister 277

290 sammenlikningstest (fortsettelse) NE (ulik) 97, 98, 169 NLIKE (ikke lik) 97, 100, 169 NLIST (ikke liste) 97, 99, 169 samsarende poster, kombinere bruke alle poster 46 samsarende poster med primærfil, kombinere 46 feltlengdebegrensninger 47 satsis behandling anbefalinger for ytelse 246 elge en oppgae 17 SECOND-funksjon regler for argumenter 80 syntaksdiagram 80 sekundærfil brukt i filkombinering 46 definisjon 244 retningslinjer for kombinering a flere filer 52 skiftinntegn DBCS (dobbeltbytetegnsett) 62 skiftuttegn DBCS (dobbeltbytetegnsett) 62 skjerm elge for utdata fra en spørring 149 skjermbilde Arbeide med databasefiler (IDDU) 209 Arbeide med fildefinisjoner (IDDU) 206, 208 Arbeide med spørringer 176 Aslutte denne spørringen 171, 174 Bekrefte sletting a spørring 185 Beskrie redigering a numeriske felt 128 Definere rangfølge 119 Definere rapportbrudd 143 Definere redigering a numerisk felt 126 Definere resultatfelt 59 Definere spørringen 32 Definere utdata til databasefil 158 Definere utskrift 152 Felt som mangler i fildefinisjonen 56 Formatere rapportbrudd 147 IDDU-hoedmeny 205 klokkeslettformat 70 Kopiere spørring 183 Lage feltdefinisjoner (IDDU) 207 Lage fildefinisjon (IDDU) 206 Lage og elge feltdefinisjoner (IDDU) 207, 208 Legge i skrierkø 155 Oppgi behandlingsalg 167 Oppgi filalg 37 Oppgi formatering a rapportkolonner 124 Oppgi forside 156 Oppgi hordan filer skal kombineres 47 Oppgi redigeringskode 133 Oppgi redigeringsord 136 Oppgi skilletegn i felt med dato/klokkeslett 132 Oppgi topptekst og bunntekst 157 Oppgi type kombinering 46 Velge definisjonstype (IDDU) 206 Velge felt og oppgi rekkefølge 89 Velge fil 41 Velge komponent 43 skjermbilde (fortsettelse) Velge konerteringstabell 120 Velge poster 94 Velge postformat 44 Velge rangfølge 117 Velge sorteringsfelt 109 Velge systemets sorteringsrekkefølge 122 Velge type og form på utdata 150 Velge utregningsfunksjoner for rapport 140 Vise datoformat 70 Vise filalg 45 Vise kombineringstester 55 Vise rapportoppsett 13 skrie inn data 210 skrie ut definisjon a spørring 17, 186 forskjeller mellom Query/36 og Query/ skjermbilde 13 skrier definere oerstyringserdier for skrierkø 154 oppgi forside på utskriften 156 oppgi topptekst og bunntekst 157 elge for utdata fra en spørring 149, 152 slette definisjon a spørring Arbeide med spørringer, skjermbilde 17, 185 DLTQRY-kommando 184 Query/400, meny 16 spørremeny 185 filalg fra en spørring 40 sonede desimalformater 239 sortere felt anbefalinger for ytelse 242 CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 dato, klokkeslett og systemtid 112 eksempel 110 nullerdier 112 oppgi stigende eller synkende rekkefølge 109 prioritetsnummer 109 rangfølge, hensyn 112 elge for en spørring 242 elge for spørring 109 rekkefølge forskjeller mellom Query/36 og Query/ sortere DBCS-tegndata 115 spesialerdier for biblioteker 14 spørring kjøre 174 tips for definering 240 standard agjøre rekkefølgen på poster i en spørring 109 postutelgelse for spørring 93 rangfølge heksadesimal 253 lagre 115 elge felt og oppgi rekkefølge for spørring 89 standard bibliotek S/36-miljø 202 standarderdier 12 starte Query Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

291 starte Query (STRQRY-kommandoen) 11, 15 statusmelding Query/ stigende rekkefølge sortere poster 109 STRQRY-kommandoen (starte Query) 11, 15 støtte UCS2 niå 1-tegnsett 4 SUBSTR (delstrengfunksjon) nullerdier 63 regler for argumenter 63 syntaksdiagram 63 SUBSTR-operator (delstreng) DBCS-felt resultatfelt 193 nullerdier 64 regler for argumenter 64 syntaksdiagram 64 symbolske tegn DBCS (dobbeltbytetegnsett) 4 synkende rekkefølge sortere poster 109 systemets sorteringsrekkefølge 121 systemtid aritmetisk operasjon minke 75 regler for addisjon 75 subtraksjon 72, 75 øke 75 datatype beskrielse 68, 70 funksjon CURRENT(TIMESTAMP) 82 konstant postutelgelsestest 97 sammenlikning 98 sorteringshensyn 112 erdi lengde 124 systemtid (TIMESTAMP) Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 systemtidfelt begrensninger for frigielse 247 rangfølge 116 systemtidarighet 76 systemtiderdi aritmetisk 71 T tast funksjon 12 Print-tasten 13 tegn felt 62 konstant 62 postutelgelsestest 96 nan 62 uttrykk resultatfelt 62 tegndata Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 tegnfelt 253 delstreng eksempel 63 forskjeller mellom Query/36 og Query/ gyldige sammenlikninger 49 tegnkonstant deklarere 96 regler 62 skiftinntegn 62 skiftuttegn 62 tegnsammenlikning 169 tegnsett, støtte for UCS2 niå 1 4 tekst, brudd 147 test ise 55 test, kombinere CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 kode L, T eller Z 46 oppgi 46 ise 46 testmønster DBCS LIKE 101 deklarere 100 felt for DBCS-grafisk tom streng 102 ikke-dbcs spesialtegn 101 spesialtegn 100 tom streng 100 tilføye postutelgelsestest (sammenlikning) 105 resultatfelt 88 elge filer 39 tilgangsbane flytetallfelt 242 lage 238 rekkefølge med nøkler definisjon 237 størrelsesgrense 242 elge/utelate 238 tilgangsbaner med nøkler definisjon 237 tilgangsplan beskrielse 238 oppdatere 239 TIME-funksjonen regler for argumenter 81 syntaksdiagram 81 TIMESTAMP-funksjonen regler for argumenter 81 syntaksdiagram 81 tips og fremgangsmåter bruke Query 237 topptekst CCSID (ID for kodet tegnsett) 259 definere 158 rapport 157 Stikkordregister 279

292 tusenskilletegn numerisk felt 129 U UCS2 niå 1, støtte 4 USA (IBM amerikansk standard) dato og klokkeslett 69 utdata bare utregning forskjeller mellom Query/36 og Query/ oppgi 149 databasefil definere 158 oppgi 149 detaljert 149 form elge 149, 243 skjerm 149 skrier 149, 152 til databasefil forskjeller mellom Query/36 og Query/ type elge 149, 243 utelate felt fra en rapport 125 utregningsfunksjon anbefalinger for ytelse 243 antall 140 CCSID (ID for kodet tegnsett) 258 gjennomsnitt 139 kolonner 141 kolonneutregningserdier plassering i rapport 141 maksimum 140 minimum 140 rapport 243 sum 139 typer 139 utregningsfunksjon, antall nullerdi 140 utregningsfunksjon, gjennomsnitt nullerdi 139 erdi for dato, klokkeslett og systemtid 139 utregningsfunksjon, maksimum nullerdi 140 utregningsfunksjon, minimum nullerdi 140 utregningsfunksjon, sum nullerdi 139 erdi for dato, klokkeslett og systemtid 139 uttrykk dato 70 definisjon 60 hensyn når du lager 85 klokkeslett 70 definisjon 61 lage 85 numerisk definisjon 60 resultatfelt lage 85 uttrykk (fortsettelse) resultatfelt (fortsettelse) numerisk 61 tegn 62 spredte linjer 86 systemtid 70 definisjon 61 tegn definisjon 60 utelgelsestest definisjon 237 OR-betingelse 242 post eksempel 103 V alg, bekrefte opprette eller endre en definisjon a spørring 40 VALUE-funksjonen 64 alutategn redigert numerisk felt 130 VARCHAR-funksjon 65 VARGRAPHIC-funksjon 66 arighet dato 75 fast 75 klokkeslett 76 systemtid 76 ed kjøring, postutelgelse CCSID (ID for kodet tegnsett) 257 elge alternati definisjon a spørring 33 bibliotek for filalg 38 felt for spørring 89 anbefalinger for ytelse 241 filer for en spørring Oppgi filalg, skjermbilde 37 Velge fil, skjermbilde 41 komponenter for filalg Oppgi filalg, skjermbilde 39 Velge komponent, skjermbilde 43 konerteringstabell 120 post ahengig kolonneliste i OfficeVision 105 post for spørring 93 poster fra liste 14 postformat for filalg Oppgi filalg, skjermbilde 39 Velge postformat, skjermbilde 44 rangfølge 115, 117 samsarende poster primærfil 50 algte filer 50 sorteringsfelt i spørring 109 spørringer fra en liste Arbeide med spørringer, skjermbilde 19 systemets sorteringsrekkefølge 121 utdatatype og -form 149 Velge definisjonstype (IDDU), skjermbilde Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

293 elge felt og oppgi rekkefølge eksempel 90 Velge felt og oppgi rekkefølge, skjermbilde 89 Velge fil, skjermbilde 41 Velge komponent, skjermbilde 43 Velge konerteringstabell, skjermbilde 120 elge poster anbefalinger for ytelse 241 kombinasjonseksempel 103 Velge poster, skjermbilde CCSID (ID for kodet tegnsett) 99 sammenlikningsfelt 94 sammenlikningstest 93 elge/utelate, kriterier for 46 elge poster som skal kombineres oerse store og små bokstaer 197 Velge postformat, skjermbilde 44 Velge rangfølge, skjermbilde 117 Velge sorteringsfelt, skjermbilde 109 Velge systemets sorteringsrekkefølge, skjermbilde 122 Velge type og form på utdata, skjermbilde 150 elge/utelate, kriterier for primærposter 46 elge/utelate tilgangsbane 238 Velge utregningsfunksjoner for rapport, skjermbilde 140 erdi null postutelgelsestest 97 sammenlikning 95 standard 95 erdi for dato, klokkeslett og systemtid IS, ISNOT 98 sammenlikne med null 98 utregningsfunksjon, gjennomsnitt 139 utregningsfunksjon, sum 139 erdilengde dato 124 klokkeslett 124 systemtid 124 ise definisjon a spørring 17, 185 filer algt for en spørring 45 format dato 21 desimaltegn 21 klokkeslett 21 kombineringstester 55 lister 14 rapport ed å bruke F5 12, 174 rapportoppsett ed å bruke F13 13 spørring 255 tekst om poster i en liste 20 utdata fra spørring 149 ise dato- og klokkeslettformat F17, funksjonstast 22, 71 Vise filalg, skjermbilde 45 Vise kombineringstester, skjermbilde 55 Vise rapport, skjermbilde 12 Vise rapportoppsett, skjermbilde 13 ise spørringer på skjermen 12 W WRKQRY-kommandoen (arbeide med Query) 11, 15 Y YEAR-funksjonen regler for argumenter 82 syntaksdiagram 82 ytelse tips og fremgangsmåter 237 utforme eller endre spørringer 240 ytelsestilpassing anbefalinger 246 Ø øke desimalpresisjon 195 øelser Query 205 Stikkordregister 281

294 282 Brukerhåndbok i Query/400 V5R1

295

296