Interessepolitisk notat for Vedtatt av sentralstyret den 29.november 2014

Transkript

1 Interessepolitisk notat for 2015 Vedtatt av sentralstyret den 29.november 2014

2 Interessepolitisk notat for 2015 Høsten 2014 ble det laget et notat som inneholdt 10 interessepolitiske saker som er viktige for CP-foreningen. Vi ba deretter fylkesavdelingene komme med innspill til sentralstyret på hva de ønsket skulle være de viktigste interessepolitiske sakene for Med utgangspunktet i notatet og innspillene fra fylkesavdelingene vedtok sentralstyret den 29.november 2014 følgende hovedprioriteringer for det kommende år: * Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud * Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet * Flere i arbeid og en grunnleggende inntektssikring * Mer tilpassede støtteordninger i familier med store hjelpebehov CP-foreningen vil prioritere å jobbe med disse interessepolitiske områdene i Dette notatet inneholder i tillegg også de andre sakene. Vi har, etter høringsrunden i fylkesavdelingene, oppdatert teksten i forhold til vårt arbeid med statsbudsjettet for 2015 som ble avsluttet i desember Dette notatet er grunnlaget for vårt interessepolitiske arbeid i 2015 (les mer om dette i arbeidsplanen for 2015). Innhold Sentralstyrets prioriteringer Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud... 2 Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet... 3 Flere i arbeid - og en grunnleggende inntektssikring... 3 Mer tilpassede støtteordninger til familier med store hjelpebehov... 4 Andre saker... 5 Utvidelse av ordningen med behandlingsreiser til utlandet... 5 Et likeverdig utdanningstilbud (høyere utdanning)... 5 En mer tilpasset boligpolitikk... 6 Mer ressurser til oppfølging i NAV... 7 Universell utforming det haster!... 8 Landsdekkende TT-ordning

3 Sentralstyrets prioriteringer 2015 Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud Det er i dag store forskjeller i helsetilbudet for personer med nedsatt funksjonsevne rundt om i landet. Til tross for at kommunene styrkes i 2015 med frie midler, frykter vi likevel at kommunene ser seg nødt til kutte i budsjettene sine og nedprioritere helse og velferdstilbud som er viktige for personer med CP eller andre funksjonsnedsettelser. Spesialisthelsetjenesten er også viktig for personer med CP. Helseforetakene har ansvaret for utredning og behandling, for eksempel hos nevrolog, ortoped eller nevropsykolog. De har også ansvaret for den systematiske oppfølgingen (CPOP) av personer med CP og kan tilby spesialiserte rehabiliteringstilbud. CP-foreningen mener at voksne med CP i større grad skal bli fulgt opp og at det systematiske tilbudet som barn og unge i dag får skal gjelde hele livsløpet. Det kommunale rehabiliteringstilbudet er viktig for våre medlemmer. Etter samhandlingsreformen har kommunene fått større ansvar og flere oppgaver. CP- foreningen er bekymret over at mange kommuner ikke klarer å imøtekomme etterspørselen. Ventelister på ergo- og fysioterapitjenester for kronikere og de med langvarig behov øker. De som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne har stor betydning i viktige overganger som mellom barnehage og skole, utdanning og jobb og barndomshjem til egen bolig. Rettighetene er ivaretatt i lovverket, likevel varierer oppfølgingen fra kommune til kommune. Personer med CP og andre funksjonsnedsettelser må være trygge på at de får de tjenestene de har krav på og at det er likhet i tilbud uavhengig hjemsted. * at både primærhelsetjenesten og spesialisttjenesten har nok kompetanse og kapasitet til å imøtekomme behovene hos barn og voksne med CP og til å kunne følge opp tilstrekkelig. * at alle som trenger det skal få utarbeidet en individuell plan og at denne blir fulgt opp. * at kommunene er i stand til å tilby ulike typer habilitering og rehabilitering etter behov. * at kommunene kan tilby et tilstrekkelig ergo- og fysioterapitilbud. * at tilbudet om systematiske oppfølgingen (CPOP) utvides til også å gjelde voksne med CP og at det omfatter både motorikk og kognisjon. * at ventetiden på ortopediske operasjoner for barn med CP reduseres i henhold til prioriteringsforskriftenes tidsfrister. * at regjeringen gjennomfører en forpliktende opptrappingsplan for kvalitet, kompetanse og kapasitet innen rehabiliteringsfeltet i helseforetakene og at dette inkluderer et særskilt tilskudd til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. 2

4 Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet Retten til individuelt tilpasset opplæring gjelder for alle, både i grunnskolen og i videregående opplæring. CP-foreningen har likevel erfart at barn og unge med CP ofte blir overvurdert eller undervurdert i forhold til utfordringer i skolen. Barn som har CP utgjør en svært sammensatt og variert gruppe, så det er viktig at skolene har kunnskap om diagnosen og de ulike utslagene diagnosen kan gi. Spesielt kan de ulike kognitive forutsetningene være vanskelig å fange opp. De fysiske rammene i barnehage, SFO og skolene må være på plass. Skolebygninger og utearealer må utformes universelt og undervisningsmateriell og tekniske hjelpemidler må tilrettelegges for de som trenger det. CP-foreningen krever at skolene får tilført nok ressurser og kompetanse slik at de er i stand til å kunne følge opp hver enkelt elev. Dette innebærer tilstrekkelige overføringer fra staten til kommunene og at kommunene prioriterer skole og tilpasset opplæring i sine budsjetter. * at alle barn og unge med CP får tilbud om nevropsykologisk utredning før skolestart og videre i overgangen til ungdomsskole og videregående. * at skolene, sammen med hjelpeapparat har kapasitet til å følge opp individuell plan i alle utdanningsledd. * at elever som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon(ask) får det og at dette fagfeltet gis økt oppmerksomhet og kompetanse. * at alle som spesialunderviser er faglærte. * at det satses på spesialpedagogikk, både i grunnskoleutdanninga og i regjeringens store satsning på etterutdanning for lærere. * at det stilles klare kompetansekrav til rådgivningstjenesten i skolen. * at ventetid på PPT- tjenesten reduseres. * at alle skoleeiere sørger for at skolebygninger og uteareal er universelt tilpasset. * at barn med hjelpebehov har mulighet til å få innvilget assistent med på SFO, slik at denne ordningen blir et reelt tilbud og mulighet for alle barn og deres familier. Flere i arbeid - og en grunnleggende inntektssikring CP- foreningen ønsker at flere med CP eller andre funksjonsnedsettelser skal få innpass i arbeidslivet. Det er også svært viktig at de som er i arbeid har mulighet til å få arbeidet tilrettelagt slik at man kan beholde arbeidstilknytningen lengst mulig. Å få flere med funksjonsnedsettelser i arbeid krever mange tiltak. CP-foreningen støtter opp om mange av regjeringens satsninger, som for eksempel økt bruk at lønnstilskudd og tilretteleggingstilskudd, funksjonsassistanse og en mer forpliktende oppfølgings- og tilretteleggelsesavtale mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV. Regjeringen har samtidig startet en prosess med avbyråkratisering og forenkling av tiltaksstrukturen i NAV. CPforeningen frykter at dette kan gå ut over NAV-ansattes muligheter i NAV til å kunne følge 3

5 opp den enkelte tilstrekkelig. Vi mener tett oppfølging er helt sentralt for å lykkes. Regjeringen må også jobbe mer offensivt på tiltak for å gjøre overgangen lettere mellom utdanning og arbeid. CP-foreningen er bekymret for en utvikling der trygdeytelser og sosiale ordninger er under press, med den begrunnelse at de ikke understøtter arbeidslinjen. Ikke alle har mulighet å ta i bruk mer av arbeidsevnen sin og må derfor sikres en grunnleggende inntektssikring og gode levekår. CP-foreningen erkjenner også at ikke alle med CP har mulighet til å delta i det ordinære arbeidslivet og ser behov for flere og ulike dagtilbud. CP foreningen vil: * at stat og kommune går i front for å tilrettelegge flere arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel ved å opprette flere traineeordninger. * at NAV oppretter en pool der arbeidsgivere kan legge inn jobber som funksjonshemmede har forrang på * at regjeringen etablerer flere tiltaksplasser og at NAV får styrket sin gjennomføringskraft for å få formidlet flere til tiltaksplasser. * at ansatte i NAV og helsetjenesten, som skal foreta en vurdering av arbeidsevne og veilede om ytelser og tjenester, har tilstrekkelig kompetanse om cerebral parese og om følgetilstander av diagnosen og har kapasitet til å kunne følge opp med individuelle løsninger og tiltak. * at regjeringen prioriterer oppfølging av «Jobbstrategien» og også utvider ordningen til å gjelde alle funksjonshemmede uansett alder. * at funksjonsassistanseordningen utvides til og ikke bare gjelde de som trenger fysisk tilretteleggelse, men også personer som har kognitive vansker og som kan trenge hjelp til enkle organiserings- og sorteringsoppgaver. * at arbeidsgivere i større grad tilrettelegger på arbeidsplassene underveis i arbeidslivet, slik at personer med nedsatt funksjonsevne får bedre mulighet til å kunne stå lenger i arbeid. *at det etableres flere og mer differensierte dagtilbud utenfor det ordinære arbeidslivet. Mer tilpassede støtteordninger til familier med store hjelpebehov Foreldre til barn med alvorlig funksjonshemning og sykdom er en gruppe pårørende med store omsorgsoppgaver og de aller fleste vil ha behov for ulike støtteordninger i løpet av livet. Veldig ofte er det belastende og vanskelig å finne fram til riktig hjelpeordning og instans for å få nødvendig hjelp som man har krav på. Familiene strekker seg så langt de kan for å gi barna et trygt og godt liv, men veldig mange har behov for avlastning og praktisk bistand til å få hverdagslivet til å fungere. CP-foreningen mener det er nødvendig at familier med store og sammensatte hjelpebehov i større grad enn i dag blir kompensert for den store omsorgsoppgaven de utfører i hjemmet og for tap av arbeidsinntekt. CP-foreningen mener også det er behov for en gjennomgang av eksisterende støtteordninger for å gi disse familier mer trygghet og forutsigbarhet i 4

6 hverdagen. * at regjeringen foretar en gjennomgang av eksisterende støtteordninger for å sikre mer trygghet og forutsigbarhet for den enkelte familie. * at hjelpestønaden består og videreføres i folketrygden * at ordningen med pleiepenger og hjelpestønad utvides og gis til familier med store hjelpebehov, så lenge omsorgsansvaret består og ungdommen bor hjemme. * at omsorgslønn må rettighetsfestes og nasjonale retningslinjer må følges for å sikre lik tilgang til ordningen. * at alle kommuner kan tilby et tilstrekkelig avlastningstilbud og at det i større grad tilbys i hjemmet til familier med barn med store hjelpebehov. * at rettigheten til BPA bør gjelde uavhengig av timetall * at familier med store hjelpebehov får en egen kontaktperson i NAV for å sikre en bedre oppfølging. Andre saker Utvidelse av ordningen med behandlingsreiser til utlandet Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker som har behov for behandling i varmt klima, spesielt i den kalde årstiden her hjemme og et slikt tilbud gir god effekt på helse, funksjon, mestring og livskvalitet. Ordningen fungerer både som forebygging og som rehabilitering og for enkelte er en slik behandlingsreise helt avgjørende for å kunne stå helt eller delvis i arbeid. I dag er det for få diagnoser som omfattes av denne offentlige ordningen og CP-foreningen mener at det er på tide å utvide behandlingstilbudet slik at cerebral parese også kommer inn under ordningen. * at ordningen med behandlingsreiser i utlandet styrkes og utvides, og at cerebral parese kommer inn under ordningen. * at bevilgningen fortsatt skal være en egen post i Statsbudsjettet. Et likeverdig utdanningstilbud (høyere utdanning) Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for funksjonshemmede i den grad det er mulig. Likevel er det store forskjeller på hvor tilgjengelige de forskjellige utdanningsinstitusjonene er. CP-foreningen er svært fornøyd med at er etablert en egen finansieringsordning for 5

7 studenter med nedsatt funksjonsevne. Denne ordningen kompenserer for manglende muligheter til å jobbe ved siden av studiene og ha sommerjobb og gjør det mulig for flere å kunne studere. Utdanningsinstitusjonene må bli mer tilrettelagte. Dette gjelder både den fysiske tilgjengelighet til bygninger og uteareal og også tilpasninger når det gjelder læremidler, eksamensordninger og andre faktorer som kan skape et inkluderende læringsmiljø. Det er ikke et mål at alle skal gå på høyskole og universitet, fordi samfunnet i dag trenger også arbeidstakere med fagbrev. Mangel på lærlingeplasser er et stort problem og CPforeningen krever offensive tiltak for flere lærlingeplasser som er tilpasset for personer med funksjonsnedsettelser. Regjeringen må jobbe mer offensivt med å koble innsatsen på utdanningsfeltet med innsatsen på arbeidsfeltet og satse på tiltak som gjør overgangen mellom utdanning og arbeid lettere. * at videregående skoler har kapasitet og ressurser til å prioritere rådgivningstjeneste * at alle utdanningsinstitusjoner skal være universelt utformet. * at Samordna opptak skal registrere tilretteleggingsbehov og formidle disse til institusjonen, og studentens utdanningsplan skal legges ut fra det. * at utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe og være delaktig i utarbeiding av en individuell plan (IP) for studenter med psykiske og fysiske utfordringer. I utarbeidelsen av slike individuelle planer skal lege, og/eller psykolog, fagansvarlig, studenten og andre aktuelle samarbeidspartnere høres. * at det opprettes flere tilrettelagte lærlingeplasser etter endt fagutdanning. * at det satses på tiltak som gjør overgangen lettere mellom utdanning og arbeid og at dette forankres i «Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne». En mer tilpasset boligpolitikk Det er vanskelig for ungdom å komme inn på boligmarkedet. For ungdommer med CP kan det være spesielt utfordrende. I gjennomsnitt har unge med nedsatt funksjonshemmede mindre inntekter fordi flere står utenfor arbeidslivet og er avhengige av ulike trygdeordninger. Samtidig er denne gruppen ofte avhengig av en viss størrelse på boligen og at den må være universell utformet. CP-foreningen krever at kommunene langtidsplanlegger slik at de kan tilby tilstrekkelig tilrettelagte boliger og stiller samtidig krav til en variert boligmasse. Kommunene må også i større grad stille tilgjengelighetskrav til private utbyggere. Ulike økonomiske støtteordninger er nødvendige virkemidler for at ungdommer med funksjonsnedsettelser har like muligheter til å flytte hjemmefra og å kunne leve egne og uavhengige liv. Det må være mulig å eie sin egen bolig og CP-foreningen vil at kommuner i større grad gir unge med lave inntekter mulighet til å få innvilget startlån (også i 6

8 kombinasjon med etableringslån), slik at man har en sjanse til å få innpass på boligmarkedet. For mange personer med funksjonsnedsettelser på leiemarkedet er bostøtte et viktig supplement. Etter innføringen av ny uføretrygd 2015 er det viktig at denne bostøtteordningen justeres som følge av økningen i bruttoytelsen som er innført pga. de nye skattereglene. Det må sikres at trygdemottakere ikke faller ut av bostøtteordningen som følge av dette. Familier med barn med CP eller der en annen av familiemedlemmene har nedsatt funksjonsevne kan få behov for å bygge om eller skaffe seg ny og mer tilpasset bolig. Husbankens boligtilskudd skal gå til dette formålet, men ofte er det en for streng behovsprøving som ligger til grunn. * at kommunene etablerer et tilstrekkelig antall boliger for personer med store og omfattende behov og ulike typer boliger slik at den enkeltes valgfrihet med hensyn til boform blir reell. * at flere ungdommer med funksjonsnedsettelser kan benytte Husbanken, startlån og etableringslån til å få mulighet til å etablere seg på egenhånd og eie bolig. * at bostøtten justeres i tråd med den nye uføretrygden, slik at ikke man faller urettmessig ut av ordningen * at kommunene i større grad langtidsplanlegger og tar i bruk Husbanken og andre statlige finansieringsordninger for å bygge eller tilrettelegge boliger til familier som har barn med store hjelpebehov og for voksne som har trenger tilpasninger etter hvert i livsløpet. Mer ressurser til oppfølging i NAV CP-foreningen vil verne om den lovmessige og rettighetsforankringen som NAV forvalter og ønsker en ytterligere styrking av NAV i året som kommer. Regjeringen har satt i gang en prosess i NAV med avbyråkratisering og forenkling av tiltaksstrukturen. CP-foreningen frykter dette kan gå utover kompetansen i NAV og muligheten den enkelte har til å få en tett oppfølging. CP-foreningen etterlyser mer kunnskap på NAV-kontorene om CP som diagnose og om hvor ulike utslag denne diagnosen kan ha. CP-foreningen mener mye kan løses ved å innføre en nasjonal og digital kunnskapsbase der NAV-ansatte kan søke opp spesialkunnskap om ulike diagnoser og utslag av den. CP-foreningen har erfart at mange opplever møte med NAV som vanskelig og er positiv til tilretteleggingsgarantien som gir brukere som har behov for koordinerte tjenester en egen kontaktperson/saksbehandler. Kontinuitet og gode relasjoner skaper trygghet, gir mulighet til tettere oppfølging. CP-foreningen støtter forslag om å innføre et NAV-ombud for å ytterligere styrke den enkeltes rettigheter. * at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase, der alle NAV-kontorer sikres tilgang på 7

9 kunnskap om CP og andre diagnoser. * at alle brukere med behov for koordinerte tjenester får innvilget tilretteleggingsgaranti og at dette blir fulgt opp i praksis ved det enkelte NAV-kontor. * at regjeringen oppretter et eget NAV- ombud * at regjeringen prioriterer videre oppfølging av «Jobbstrategien» Universell utforming det haster! Regjeringen tar mål av seg å gjøre Norge universelt utformet innen CP-foreningen mener om at dette målet skal nås må tempoet økes betraktelig. CP-foreningen vil spesielt trekke fram transport som et område der utviklingen går for sakte. Det er fortsatt langt igjen før kollektivtrafikken kan benyttes av alle. Plattformer som ikke passer til toget, dårlige løsninger for ombordstigning i fly og bussholdeplasser med høye fortauskanter er bare noen av eksempler på hindringer. Kommunene må også trappe opp arbeidet fram mot 2015 og prioritere oppgradering av tilgjengelighet når det gjelder eksisterende bygg. Det er fortsatt mye som kan gjøres i forhold til tilgjengelighet i forhold til kafeer, utesteder, butikker og utearealer. CP-foreningen støtter ikke opp om forslag til endringer av krav til tilgjengelighet til og i nye boliger. Tvert i mot krever CP-foreningen flere tilrettelagte boliger, noe som også kan være til stor nytte for andre grupper av befolkningen som småbarnsforeldre og eldre. * at regjeringen prioriterer arbeidet med universelt utforming av kollektivknutepunkt, holdeplasser og transportmidler slik at hele reisekjeden blir gjennomførbar. * at regjeringen legger fram en statusrapport og setter tidsfrister i forhold til tilgjengelighet for offentlige bygninger og offentlig transport. * at tilgjengelighetskrav til nye boliger som skal bygges opprettholdes * at heistilskudd og andre støtteordninger må styrkes for å gjøre eksisterende boliger mer tilgjengelig. * at utdanningsinstitusjoner prioriterer universell utforming. Landsdekkende TT-ordning TT-kort kan benyttes i hele landet, så fremt transportøren godtar kortet. Likevel får CPforeningen tilbakemelding på at medlemmer ikke får benyttet TT-kortet sitt utenfor egen fylkeskommune. Det er også ulik praksis fra fylke til fylke om det innvilges et kronebeløp eller et visst antall turer, og også de praktiske ordningene varierer med innkreving av egenandeler og hvor mye penger man kan sette inn på kortet. CP- foreningen mener denne ordningen bør være lik i hele landet, og at den løsningen man bør ta sikte på å innføre er tilsvarende TT-ordningen i Oslo med 240 turer i året. 8

10 * at det innføres en landsdekkende ordning TT-ordning fra og med