MØTEINNKALLING. Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Trykkeriet, Rådhuset NB! 1. etg. Helt mot nord i rådhuset. Dato: Tidspunkt: 13:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Trykkeriet, Rådhuset NB! 1. etg. Helt mot nord i rådhuset. Dato: Tidspunkt: 13:30 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 18/15 PS 19/15 PS 20/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER RS 11/15 Løypemelding - Bosetting flyktninger 2014/131 RS 12/15 Oppfordring om bosetting av flyktninger 2014/131 RS 13/15 VS: Behov for fleire mottaksplassar for asylsøkjarar i region vest 2014/131 RS 14/15 Særutskrift - Bosetting av flyktninger 2015 og /131 Side3

4 PS18/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS19/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 PS20/15MELDINGER Side5

6 Kommunalavdeling levekår Sak nr. 2014/ Notat Til: Fra: UOL Torgeir Sæter Løypemelding bosetting flyktninger I Kommunestyret den ble dette vedtatt angående bosetting flyktninger: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. 2. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. 3. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år dersom det er praktisk mulig innen for rammen. Askøy kommune forventer at Staten dekker alle kostnader ved økt bosetning av flyktninger. 4. Familiegjenforente kommer i tillegg. 5. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. 6. Rådmannen legger frem løypemelding i utvalgsmøtene når det gjelder bosetting av flyktninger. Pr 15/8 har Flyktningtjenesten bosatt 19 personer. 8 av disse er bosatt på private kontrakter. Disse er alle enslige. Videre har vi bosatt 11 personer i 5 kommunal boliger, hvorav 3 enslige voksne og to barnefamilier. Vi har så langt i år inngått avtale med IMDi om å bosette 13 personer til hvor vi har bolig klar. 7 av dem skal bosettes på 2 private kontrakter og 6 personer fordelt på to kommunale boliger. I tillegg har vi en avtale med en privat huseier, hvor vi på det nåværende tidspunkt ikke har avklart hvor mange personer som skal bosettes. Boligen egner seg for en familie på 3-5 personer. Det innebærer at vi totalt har bosatt og planlagt til sammen 32 bosettinger så langt. Vi har også meldt inn boligbehov til kommunens boligforvaltning på at vi vil ha et behov på ca 2 3 boliger til for å klare å ta i mot 45 personer inneværende år. Vi har hatt stor pågang av private utleiere som ønsker å leie ut til kommunen. Vi driver ikke framleie av private boliger, men etablerer kontakt mellom private utleiere og flyktninger som er klar for bosetting i en Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side6

7 kommune. Grunnen til dette er at dersom flyktning og utleier inngår en kontrakt seg i mellom vil det kunne bety lenger stabilitet både for utleier og leier. Da kommunen kun gir kontrakter på 3 år. Kommunen er nå i gang med å ansatte nye stillinger. Med tilføring av nye ressurser endrer vi arbeidsoppgaver og gir 1,5 årsverk direkte knyttet opp til bosetting og boveiledning mot dagens generalist modell. Vi ser positivt på at vi skal klare å bosette 45 personer for inneværende år. Så langt har kommunen pr 15/8 bosatt 1 enslig mindreårig flyktning Kommunen vil få ekstratilskudd med kr pr person som de bosetter over anmodningen fra IMDi som er 40 personer. Side7 Side 2 av 2

8 Sakshandsamar, innvalstelefon Kristin Bach Skaset, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Ber om at brevet vert distribuert til: Ordførar Rådmann Oppmoding om busetting av flyktningar Kommunane gjer ein stadig betre jobb med busetting og kvalifisering av flyktningar. Samstundes aukar busettingsbehovet. I 2015 treng over flyktningar busettingsplass, men med kommunevedtaka som føreligg er det realistisk å busette Stortinget har vedteke at Noreg skal ta imot syriske overføringsflyktningar i perioden Samla sett er det behov for å busette i alt flyktningar i fireårsperioden Fylkesmannen i Hordaland viser til Askøy kommune sitt vedtak frå juni 2015 om å busette 36 flyktningar i 2015 og 46 flyktningar i Dette talet inkluderer plassar for busetting av einslege mindreårige flyktningar. Fylkesmannen takkar Askøy kommune for vedtaka om busetting som er gjort og for at kommunen har auka talet busettingsplassar for einslege mindreårige i tråd med oppfordringa frå fylkesmannen tidlegare i år. På bakgrunn av behovet og målet om å busette flyktningar i 2016, ber Fylkesmannen i Hordaland om at Askøy kommune aukar talet for busetting og at kommunen fattar følgjande vedtak for 2016: - minst 53 flyktningar i 2016, kor av seks av desse er einslege born og unge. Bufetat har ansvar for busetting av einslege mindreårige flyktningar under 15 år. Oppmodingstalet inkluderer desse òg. Denne oppmodinga om busetting av flyktningar i Askøy kommune er basert på oppdaterte prognosar og plantal for åra , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Oppmodinga er utarbeidd i samarbeid med IMDi og KS. Busettingsbehov for planperioden Behovet tilseier eit nasjonalt plantal på også i Det gir følgjande plantal for Askøy kommune: - minst 53 nykomne flyktningar i 2017, kor av seks av desse er einslege born og unge. For 2018 og 2019 er plantalet per år. Det gir følgjande plantal for kommunen: - minst 50 nykomne flyktningar per år, kor av seks av desse er einslege born og unge Vi ber kommunen fatte vedtak for åra 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantala. Det er ynskjeleg at det vert gjort i form av eit rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt frå kommunestyret til å disponere plassane for det enkelte år innanfor denne ramma, i samråd med Fylkesmannen og IMDi. Det er uvisse knytt til plantala som følgje av eventuelle svingingar i talet på flyktningar som skal busettast. Årleg vil kommunen få tilsendt eit tilsvarande oppmodingsbrev for å stadfeste eller eventuelt justere plantala for kommande år på bakgrunn av eventuelle endringar i behovet for busetting av flyktningar. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Utdanningsavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: Side8

9 Kommunen sitt vedtak om busetting av eit talfesta tal på flyktningar bør fattast utan atterhald. Oppmodinga inkluderer ikkje familiesameinte. Fylkesmannen oppfattar at vedtak basert på oppmodinga er bindande for begge partar. Skulle det av spesielle grunnar ikkje la seg gjere å realisere alle plassane, ber vi om at unytta plassar vert overførte til neste års busetting. Kommunen kan fatte vedtak om å busette fleire flyktningar enn oppmodinga dersom det er ynskje om det. Fylkesmannen ber om kommunen sitt svar på oppmodinga innan 30. november Vi ber om at vedtaket sendes skriftleg til Fylkesmannen med kopi til IMDi; og KS v/nina Gran; Økonomi og rammevilkår Busettingsmodellen er basert på at kommunane tek sin del av ansvaret ved å seie ja til oppmodinga som er utarbeidd i samarbeid med IMDi og KS. Tilskota som vert utløyste ved busetting av flyktningar er auka. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedteke eit ekstra tilskot og har auka tilskotsramma for utleigebustader. Fylkesmannen ber om at kommunen vurderer korleis betre finansieringsordningar kan nyttast til å byggje opp dimensjonane i kommunen sitt introduksjonsprogram og skaffe fleire bustader til nye flyktningar. Ekstratilskot ved busetting i 2015 Stortinget har vedteke å innføre eit ekstratilskot ved busetting av flyktningar i Målgruppa for ekstratilskotet er todelt: - kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil få eit ekstratilskot på kroner per person vert busett utover IMDi si oppmoding. - kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, vil få eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. Les meir om dette ekstratilskotet i vedleggsdelen. Kontakt med Fylkesmannen om oppmodinga Fylkesmannen deltek gjerne på møter med leiinga i kommunen, eventuelt saman med IMDi eller andre statlege etatar. Fylkesmannen vil samarbeide med IMDi om oppfølginga av dette brevet. I vedlegget til dette brevet er det gjort nærare geie for bakgrunnen for oppmoding og kva tilskot som vert utløyste ved busetting. Ta kontakt med Fylkesmannen i Hordaland dersom kommunen ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. Vi ser fram til eit framleis godt samarbeid med Askøy kommune! Med helsing Lars Sponheim fylkesmann Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: IMDi Vest KS v/nina Gran Nærare informasjon om oppmodinga 2 Side9

10 Permanent kommunal oppgåve Busetting av flyktningar er ei permanent kommunal oppgåve på lik line med andre kommunale oppgåver. Busettingsarbeidet må i likskap med andre kommunale oppgåver inn i faste og planlagde former, basert på fleirårige vedtak og plantal. Talet på flyktningar det er behov for å busette i den enkelte kommune dei komande åra, skal gå fram av prognosar og plantal som gjer kommunane best mogleg føreseielegheit. Kommunane får årleg brev med oppdaterte prognosar for inneverande år og neste år og rullerte plantal for dei tre påfølgjande åra. Talet på flyktningar som kommunane er oppmoda om å busette dei neste fire åra ( ) er basert på dagens prognosar og plantal. Oppmodingstala kan bli justert opp eller ned ved rullering neste år, dersom prognosane over talet på nye flyktningar verte endra eller dersom kommunane ikkje vedtek det talet plassar det er behov for. Bakgrunnen for oppmodinga Kommunane har auka busetting av flyktningar monaleg dei siste åra, men behovet for å busette flyktningar aukar enno meir. For å få busett både det årlege talet på nye flyktningar og det store talet på busettingsklare flyktningar som allereie ventar i mottaka, er det naudsynt å auke kommunane sin kapasitet til eit høgare nivå. Våren 2013 ble kommunane bedt om å busette om lag flyktningar både i 2014, 2015 og Våren 2014 ble kommunane oppmoda om å busette flyktningar i 2015, og per 30. juni var det registrert vedtak om å busette flyktningar i år. Prognosane basert på dei siste signala er at kommunane vil busette flyktningar i Dette er 800 færre enn det talet kommunane vart oppmoda om i år, og kjem i tillegg til ein manko på plassar frå Etterslepet er difor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise vart alle kommunar i landet i brev av 23. april frå statsråd Solveig Horne, bedt om å gje tilbakemelding på kor mange flyktningar dei kan busette i løpet av 2015 og Førebelse signal frå kommunane per 9. juli på ekstra plassar i 2015 er anslege til å vere 2 164, og tal på ekstra plassar i 2016 er anslege til å vere 1 782, dvs ekstra plassar totalt i 2015 og Dette inkluderer både førebelse og endelege vedtak, med og utan atterhald. Fylkesmannen og IMDi er i dialog med kommunane om forståing og rask iverksetting av vedtaka. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle vere busett i samsvar med behovet. Busettingsbehovet i 2015 har no auka til , og behovet vil også vere i 2016, dersom kommunane buset flyktningar i Auka i busettingsbehovet skuldast delvis at ein høgare del asylsøkjarar har behov for vern som gjer at dei får innvilga opphaldsløyve. Samstundes aukar talet på overføringsflyktningar som kjem til Noreg etter at Stortinget har vedteke å ta imot syrarar over 3 år, fordelt på i 2015 og i kvart av åra 2016 og Ved utgangen av juni i år var det flyktningar i asylmottak med opphaldsløyve som venta på å flytte til ein kommune. Ein femtedel av dei har venta i meir enn eitt år sidan innvilga opphald. Lang ventetid er spesielt belastande for born. 645 av dei som ventar er born i familiar, kor av 410 har budd på asylmottak i meir enn eitt år frå dei søkte om opphaldsløyve. For å få busett både det store talet på flyktningar som no ventar i mottaka og det auka talet på syriske flyktningar, er det behov for ein særleg innsats frå alle kommunar i landet. Dersom kommunane ikkje buset fleire flyktningar i tråd med Fylkesmannen og IMDi si oppmoding, vil køane og ventetida i mottak halde fram med å auke. Det er behov for å busette så mange som mogleg av dei som ventar i løpet av 2015 og Dersom det vert busett flyktningar i 2015, vil busettingsbehovet verte både i 2016 og 2017 og i 2018 og Kommunar som dei siste års har busett få flyktningar i høve til folketalet i kommunen, vert særleg oppfordra til å auke talet. Dette kan gje grunnlag for fleire deltakarar i introduksjonsprogrammet, noko som vil føre til auka tilskot til kommunane og samstundes gje meir tenleg storleik på klassar. Fylkesmannen oppfordrar desse og andre kommunar til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordninga der dette kan vere føremålstenleg. Einslege born og unge (einslege mindreårige) I 2014 busette kommunane 536 einslege born og unge (mindreårige under 18 år). Busettingsbehovet for denne gruppa aukar kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantala er på same nivå også i 2017, 2018 og Om lag 40% av dei einslege borna er under 15 år, medan 60% er over 15 år. Den store auka i talet har samanheng med auka i busettingsbehovet generelt. Einslege born og unge under 18 år er ei prioritert gruppe ved busetting. Det er 3 Side10

11 difor avgjerande at kommunane i sine vedtak prioriterer busetting av denne gruppa, og om naudsynt gjer om vedtekne plassar til bruk for denne gruppa. Det er eit særleg behov for fleire plassar til den delen som er under 15 år. Økonomiske verkemiddel Kommunane får fleire tilskot frå staten for å dekke utgifter ved busetting og integrering av flyktningar. IMDi forvaltar i 2015 tilskot for om lag 9 milliardar kroner. Over 99 prosent av midlane går til kommunane, medan resten går til frivillig sektor og til verksemder og organisasjonar i privat og offentleg sektor i kommunane. Ordinære overføringar til kommunane kjem i tillegg til tilskota frå IMDi. Stortinget har vedteke eit ekstratilskot på til saman 50 millionar kroner som skal fordelast til kommunar som i løpet av 2015 buset fleire flyktningnar enn dei er oppmoda om og det folketalet i kommunen tilseier. Ekstratilskotet skal fordelast på følgjande måte: - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015 og samstundes fleire enn folketalet i kommunen tilseier, vil få eit ekstratilskot på kroner per person vert busett utover IMDi si oppmoding. - Kommunar som buset fleire flyktningar enn oppmodinga frå IMDi for 2015, vil få eit ekstratilskot på kroner per person som vert busett utover IMDi si oppmoding. Nærare informasjon vil gå fram av eige rundskriv på Vedlagt rundskrivet følgjer ei oversikt som syner kor mange flyktningar kvar kommune må busette i 2015 for å innfri kravet om busetting utover IMDi si oppmoding og det folketalet i kommunen tilseier. Stortinget har også avgjort å auke tilskotet til utleigebustader med 80 millionar kroner. 50 av dei 80 millionane er ei varig auke i tilskotsramma, medan 30 av millionane gjeld Nærare informasjon om tilskotsramma for utleigebustader vil vere tilgjengeleg på Nærare informasjon om dei ulike økonomiske virkemidla ved busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider I tillegg vert det synt til for informasjon om statleg refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar (Rundskriv Q-05/2015). «Solidaritetsmodell» Dagens busettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er ein solidaritetsmodell. Med dette vert det meint at dersom éin kommune som vert oppmoda om å busette flyktningar svarer nei eller fattar vedtak som er lågare enn Fylkesmannen og IMDi si oppmoding, må talet på flyktningar verte fordelt på dei andre kommunane. Difor er det viktig at kommunane buset flyktningar i tråd med oppmodinga for å sikre ei jamn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgåva. Noreg sine internasjonale forpliktingar inneber å ta imot menneske som er utsett for forfølging i sine heimland. Flyktningar - ein ressurs Busetting av flyktningar er ikkje berre ei humanitær oppgåve. Flyktningar utgjer også ein ressurs. Det er eit prinsipp at flyktningar skal busettast i kommunar over heile landet. Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod til dei som vert busett, medrekna introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at dei raskt kan få arbeid eller gå vidare til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentleg sektor vil ha behov for meir arbeidskraft i åra framover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommunar i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddarsy kompetanse som arbeidslivet treng. Stadig fleire kommunar ser busetting i samanheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Det er potensiale for auka busetting når kvalifisering av flyktningar i større grad vert knytt til lokalt næringsliv. Dette gjeld spesielt i dei kommunar kor næringslivet elles må hente arbeidskraft utanfrå gjennom arbeidsinnvandring, og når busetting av flyktningar også kan bidra positivt til den demografiske utviklinga i kommunen. Bustad Å finne eigna bustad til flyktningar kan vere ei utfordring. Det er avgjerande at kommunen sitt vedtak om busetting vert følgt opp gjennom bustadplan og aktiv bruk av Husbanken sine ordningar. Husbanken sitt 4 Side11

12 regionkontor kan kontaktast. Det vert synt til nærare informasjon på Husbanken sine heimesider Dersom kommunen har vanskar med å skaffe bustader, er eit aktuelt alternativ at flyktningar sjølv kan finne bustad. Fylkesmannen ber kommunane til å opne for at personar kan finne bustad sjølv innanfor dei rammene som kommunane fastset. Dette kan skje innanfor kommunen sitt vedtak om busetting. Mange kommunar nyttar denne løysinga for dei den bidrag til rask og effektiv utnytting av plassane i kommunen. Ordninga kan også bidra til at det kan bli mogleg for kommunen å busette fleire flyktningar. Ta gjerne kontakt med fylkesmannen eller IMDi Vest for meir informasjon om dette. Familieinnvandring Ein monaleg del av dei vaksne flyktningane er einslege ved busettingstidspunktet, men har familie i heimlandet som kan ventast å kome til Noreg etter kvart. At flyktningar får familien sin til landet vil vere positivt for integreringa og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebere utfordringar med bustader og annan tenestekapasitet i kommunane. Det vert difor anbefalt at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandra i tillegg til dei som skal busettast. Familieinnvandra til personar i målgruppa for integreringstilskot, utløyser også tilskotet. Sjå for meir informasjon om tilskotsordningane. Råd og rettleiing Fylkesmannen hjelper gjerne til med ulike tiltak saman med IMDi, Husbanken, KS, NAV og andre samarbeidspartnarar for å leggje til rette for busetting. Dette inkluderer: - Langsiktig planlegging av busettings- og kvalifiseringsarbeidet; medrekna samarbeidsavtalar med IMDi og Husbanken, fleirårige vedtak og jamn busetting. - Tilgjengelege tilskot frå staten som er meint å dekke kommunale utgifter ved busetting og integrering av flyktningar (integreringstilskot, norsktilskot, særskild tilskot for einslege mindreårige, tilskot ved busetting av personar med alvorlege, kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar, Husbanken sine bustadfinansieringsordningar, mv.). - Prioritering av tilskot til utleigebustader innanfor dagens budsjett. - Større og meir fleksibel bruk av Husbanken sitt startlån. - Profesjonell bruk av den private leigemarknaden, kor dette vert sett som ei parallell løysing til bruk av kommunale bustader til flyktningar. - Tilrettelegging for erfaringsutveksling mellom kommunane, som kan styrke planlegging av busetting, auke kapasitet og kompetanse, og betre overgang il arbeidsliv og utdanning for flyktningar. Meir utfyllande informasjon om tilskotsordningar, rundskriv med meir i samband med busetting av flyktningar, finst på IMDi sine heimesider og fylkesmannen i Hordaland sine heimesider Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen i Hordaland dersom dykk ynskjer meir informasjon om oppmodinga eller busetting av flyktningar generelt. 5 Side12

13 Side13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/237624_fix.html Side 1 av Fra: Skaset, Kristin Bach[fmhokbs@fylkesmannen.no] Dato: :57:51 Til: postmottak Kopi: nina.gran@ks.no; post@imdi.no Tittel: oppmoding om busetting av flyktningar Vedlagt følgjer brev frå Fylkesmannen i Hordaland. Dette brevet vert berre sendt med e-post. Ved kontakt om saka ber vi om at du nyttar fmhopostmottak@fylkesmannen.no. Venleg helsing Fylkesmannen i Hordaland tlf sip fmhopostmottak@fylkesmannen.no

14 Side14 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Marit Rinnan[marit.rinnan@askoy.kommune.no] Dato: :37:38 Til: Åge Rosnes; Torgeir Sæter Tittel: VS: Behov for fleire mottaksplassar for asylsøkjarar i region vest Vennlig hilsen Marit Rinnan Kommunalsjef Stab og fellestjenester Tlf / mob Logo epostsignatur Fra: postmottak Sendt: 14. september :59 Til: Else Gammelsrød; Else Bjørkhaug; Therese Hope; Marit Rinnan Emne: VS: Behov for fleire mottaksplassar for asylsøkjarar i region vest Viktighet: Lav Fra: Atle Berge [mailto:vabe@udi.no] Sendt: 13. september :55 Til: 'postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no'; 'postmottak@stavanger.kommune.no'; 'postmottak@haugesund.kommune.no'; 'sentraladm@sokndal.kommune.no'; 'postmottak@lund.kommune.no'; 'postmottak@bjerkreim.kommune.no'; 'post@ha.kommune.no'; 'postmottak@klepp.kommune.no'; 'postmottak@time.kommune.no'; 'postmottak@gjesdal.kommune.no'; 'epost@sola.kommune.no'; 'post@randaberg.kommune.no'; 'post@forsand.kommune.no'; 'postmottak@strand.kommune.no'; 'postmottak@hjelmeland.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'sauda.kommune@sauda.kommune.no'; 'post@finnoy.kommune.no'; 'post@rennesoy.kommune.no'; 'kommunehuset@kvitsoy.kommune.no'; 'gsorense@bokn.kommune.no'; 'post@tysver.kommune.no'; 'postmottak.sentral@karmoy.kommune.no'; 'post@utsira.kommune.no'; 'postmottak@vindafjord.kommune.no'; 'info.avd@bergen.kommune.no'; 'firmapost@etne.kommune.no'; 'postmottak@sveio.kommune.no'; 'postmottak@bomlo.kommune.no'; 'post@stord.kommune.no'; 'fitjar@fitjar.kommune.no'; 'post@tysnes.kommune.no'; 'post@kvinnherad.kommune.no'; 'jonkult@online.no'; 'epost@odda.kommune.no'; 'postmottak@ullensvang.kommune.no'; 'postmottak@eidfjord.kommune.no'; 'ulvik@ulvik.kommune.no'; 'postmottak@granvin.kommune.no'; 'postmottak@voss.kommune.no'; 'postmottak@kvam.kommune.no'; 'postkasse@fusa.kommune.no'; 'adm@samnanger.kommune.no'; 'os.kommune@os-ho.kommune.no'; 'postmottak@austevoll.kommune.no'; 'post@sund.kommune.no'; 'postmottak@fjell.kommune.no'; postmottak; 'post@vaksdal.kommune.no'; 'postmottak@modalen.kommune.no'; 'post@osteroy.kommune.no'; 'postmottak@meland.kommune.no'; 'post@oygarden.kommune.no'; 'postmottak@radoy.kommune.no'; 'postmottak@lindas.kommune.no'; 'sentraladministrasjonen@austrheim.kommune.no'; 'postmottak@fedje.kommune.no'; 'post@masfjorden.kommune.no'; 'raadmannen@flora.kommune.no'; 'postmottak@gulen.kommune.no'; 'post@solund.kommune.no'; 'postmottak.hyllestad@hyllestad.kommune.no'; 'postmottak@hoyanger.kommune.no'; 'post@vik.kommune.no'; 'postmottak@balestrand.kommune.no'; 'postmottak@leikanger.kommune.no'; 'postmottak@sogndal.kommune.no'; 'post@aurland.kommune.no'; 'post@laerdal.kommune.no'; 'postmottak@ardal.kommune.no'; 'postmottak@luster.kommune.no'; 'postmottaket@askvoll.kommune.no'; 'postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no'; 'postmottak@gaular.kommune.no'; 'postmottak@jolster.kommune.no'; 'postmottak@forde.kommune.no'; 'postmottak@naustdal.kommune.no'; 'post@bremanger.kommune.no'; 'post@vagsoy.kommune.no'; 'post@selje.kommune.no'; 'post@eid.kommune.no'; 'postmottak@hornindal.kommune.no'; 'post@gloppen.kommune.no'; 'postmottak@stryn.kommune.no' Emne: [Reklame?] Behov for fleire mottaksplassar for asylsøkjarar i region vest Viktighet: Lav

15 Side15 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 2 av Til alle kommunar ved ordførarar og rådmenn i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Vi viser til brev datert 5.september frå UDI til alle kommunar i landet om behovet for rask oppbygging av mottaksplassar. Som vi alle har sett gjennom media, har det den siste tida kome svært mange flyktningar til europeiske land. Ein del flyktningar har og tatt vegen til Noreg og dette har gjort at talet på asylsøkjarar her i landet har auka mykje. Berre i august kom det over asylsøkjarar. Dette er det høgste talet for ein einskild månad sidan Bosnia-krigen på 90-tallet. I september har talet på asylsøkjarar til Noreg auka ytterlegare. Einslege mindreårige utgjer ein større del av dei som kjem enn det som har vore vanleg tidlegare år. Dei høge ankomsttala fører til eit behov for fleire tusen nye mottaksplassar, og UDI jobbar no med etablering av nye mottak over heile landet. I region vest - Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane - har vi dei siste vekene løyst ut opsjonsplassar ved etablerte mottak, konvertert til saman 60 ordinere plassar ved to mottak til einslege mindreårige og i tillegg etablert to nye mottak for einslege mindreårige. Regionkontoret har nettopp gjort kjend ein konkurranse på Doffin (den nasjonale kunngjeringsdatabasen for offentlege innkjøp), der vi ønskjer å kjøpa inntil 1500 mottaksplassar fordelt på om lag 10 mottak i regionen. Dette inneber at mange kommunar, både dei som har erfaring som vertskommune for mottak og andre kommunar, kan koma til å bli kontakta av ulike instansar som ønskjer å driva mottak i kommunen. UDI ønskjer med dette å informera alle kommunane i regionen om prosessen som går føre seg for å skaffa nok mottaksplassar, men vi ønskjer og å oppmoda om at de dersom de veit om ledig bygningsmasse i kommunen som kan vera aktuell for mottaksdrift raskt kan kontakte eksisterande driftsoperatørar for å diskutera drift av mottak i bygda. Kommunen kan og vurdera å vera driftsoperatør for eit mottak. Vi har to kommunale driftsoperatørar for mottak i regionen, og ønskjer nye velkomne. Vi opplever no ein stor velvilje blant kommunar og blant folk flest med tanke på å skaffa tak over hovudet og gode tilbod til flyktningane som kjem til landet. Dette set vi stor pris på! Vi veit at slik rask oppbygging vil bli krevjande for kommunar og driftsoperatørar, men vi håpar og trur at velviljen og engasjementet vi har erfart vil gjera det mogleg for UDI å etablera dei mottaksplassane det er behov for både. Med helsing Atle Berge regiondirektør Region- og mottaksavdelingen Regionkontor Vest Utlendingsdirektoratet

16 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 OG Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flerkulturelt råd 16/ Utvalg for oppvekst og levekår 60/ Kommunestyret 82/ Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/ Møtebehandling i Kommunestyret Vedtak: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. 2. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. 3. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år dersom det er praktisk mulig innenfor rammen. Askøy kommune forventer at Staten dekker alle kostnader ved økt bosetning av flyktninger. 4. Familiegjenforente kommer i tillegg. 5. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. 6. Rådmannen legger frem løypemelding i utvalgsmøtene når det gjelder bosetting av flyktninger. Innstilling: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. 2. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. 3. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år dersom det er praktisk mulig innenfor rammen. 4. Familiegjenforente kommer i tillegg. 5. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. 6. Rådmannen legger frem løypemelding i utvalgsmøtene når det gjelder bosetting av flyktninger. Behandling: Silje Guleng (SV) fremmet følgende forslag: Askøy kommune bosetter 63 flyktninger i 2015 og 53 flyktninger i Av disse skal minst 6 hvert år være enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Side16

17 Stig Abrahamsen (FrP) fremmet følgende forslag: Askøy kommune vil for 2015 bosette 3 enslige mindreårige utover kommunestyrevedtak på 25 derav 3 enslige. Det forutsettes at det blir lagt til rette for en slik økning. For 2016 blir det opp til nytt kommunestyre å vurdere, fortrinnsvis etter en folkeavstemning i forbindelse med kommunestyrevalget. Tilleggspunkt: 3. Askøy kommune forventer at Staten dekker alle kostnader ved økt bosetning av flyktninger. Per Midtøy (DEM) fremmet følgende forslag: Kommunestyrets vedtak i sak 139/14 Bosetting av flytninger blir stående da Askøy kommune har uløste forpliktelser ovenfor egne innbyggere ved at 42 husstander i målgruppene for tildeling av kommunalt husvære står i kø og således ikke ser seg i stand til å kunne ta i mot flere flyktninger. Avstemming: Per Midtøys forslag: Silje Gulengs forslag: Stig Abrahamsens forslag: Innstillingen punkt 1-6: Stig Abrahamsens tillegg til pkt 3: For: 2st. (2DEM) Mot: 33st For: 4st. (1SV, 2V,1 uavhengig) Mot: 31st. For: 6st. (6FrP) Mot: 29st. For: 27 st. Mot: 8st. (6FrP, 2DEM) Enstemmig Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Innstilling/vedtak: 7. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. 8. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. 9. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år dersom det er praktisk mulig innenfor rammen. 10. Familiegjenforente kommer i tillegg. 11. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. 12. Rådmannen legger frem løypemelding i utvalgsmøtene når det gjelder bosetting av flyktninger. Behandling: Leder flyktningtjenesten Therese Hope møtte. Rafael Cobo Garrido (SV) foreslo: Askøy kommune bosetter 63 flyktninger i 2015 og 53 flyktninger i Av disse skal minst 6 hvert år være enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Stig Abrahamsen (FrP)foreslo: Askøy kommune vil for 2015 bosette 3 enslige mindreårige utover kommunestyrevedtak på 25 derav 3 enslige. Det forutsettes at det blir lagt til rette for en slik økning. For 2016 blir det opp til nytt kommunestyre å vurdere. Side17

18 Leder Lill-Harriet Andreassen (KrF) fremmet slikt fellesforslag fra H, KrF, Ap, V og uavhengig: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. 2. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. 3. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år dersom det er praktisk mulig innenfor rammen. 4. Familiegjenforente kommer i tillegg. 5. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. Ronny Knutsen (-) fremmet slikt tilleggspunkt. 6. Rådmannen legger frem løypemelding i utvalgsmøtene når det gjelder bosetting av flyktninger. Avstemming: Rafael Cobo Garridos forslag: Stig Abrahamsens forslag: Fellesforslag fra KrF, H, V, AP og uavhengig: Ronny Knutsens tilleggsforslag pkt. 6: For 1 st. (1SV) mot 10 st. For 2 st. (2 FrP) mot 9 st. For 9 st. Mot 2 st. (2FrP) Enstemmig. Møtebehandling i Flerkulturelt råd Innstilling/vedtak: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år, dersom det er praktisk mulig. Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. Behandling: Fellesforslag fra flerkulturelt råd: 1. Askøy kommune bosetter 30 flyktninger i enslige mindreårige kommer i tillegg. I 2016 bosettes 40 flyktninger. 6 enslige mindreårige kommer i tillegg. Rådmannen får fullmakt til å bosette 15 flere pr. år, dersom det er praktisk mulig. Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Integreringstilskuddet finansierer økte utgifter til personell og tiltak som vist i saken. Avstemming: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Side18

19 Askøy Kommune vil bosette 25 flyktninger i 2015 og i 2016, hvorav 3 av disse er enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. SAMMENDRAG Askøy Kommune har mottatt brev fra Fylkesmannen i Hordaland hvor kommunen anmodes om å øke sitt vedtak om bosetting av enslige mindreårige i 2015, med tre plasser. Bakgrunnen for anmodningen er økningen i ankomsten av enslige mindreårige som kommer fra land hvor det gis oppholdstillatelse. Anmodningen kommer fra Fylkesmannen i Hordaland, da Fylkesmannen i 2015 og 2016 skal lede et prosjekt som har som mål å øke antall bosettingsplasser og få til raskere bosetting i fylket. Fra møte i utvalg for oppvekst og levekår den ble det fattet vedtak om at utvalget ønsker sak på økt behov for bosettingsplasser til enslige mindreårige jmf. sak nr. 2015/ Videre har Askøy Kommune ved ordfører mottatt brev fra Barne-, Likestillings og Inkluderingsminister, Solveig Horne, hvor kommunen oppfordres til å bosette flere flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Bakgrunnen for henvendelsen er at departementet ønsker og skaffe til veie et beslutningsgrunnlag for hvor vidt kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten i 2015 og Kommunenes kapasitet vil være avgjørende for om Norge skal øke sitt mottak av kvoteflyktninger i Det vil i følge departementet være behov for å bosette totalt ca personer inneværende år. Så langt har kommune Norge innvilget 8116 bosettingsplasser. Kommunene vil motta tilleggsanmodninger på ca 2500 plasser i Vedtak om økt mottak av kvoteflyktninger vil komme i tillegg. Dersom vedtaket om antallet kvoteflyktninger økes til fra Syria over to år, vil det utgjøre 3500 ekstra plasser i For 2016 er det estimert et behov for å bosette om lag flyktninger i tillegg kommer kvoteflyktninger med ca 4500 plasser dersom vedtaket blir økt. For Askøy Kommune innebærer dette en økning av bosetting fra 25 til 50 personer for inneværende år. I tillegg kan et vedtak om økt mottak av syriske kvoteflyktninger føre til en anmodning om 13 personer til. Kommunen bes tas stilling til om det i 2015 vil la seg gjennomføre og bosette totalt 63 personer. For 2016 vil anmodningen være 36 personer. I tillegg kommer 17 personer dersom vedtak om kvoteflyktninger økes. Totalt ber departementet om 53 bosettingsplasser for Askøy Kommune har også mottatt brev fra KS hvor de viser til brevet fra Barne,- Likestillingsog inkluderingsministeren. I brevet anbefaler de kommunen og ikke å avvente tilleggsanmodninger fra IMDi, men forberede en sak om økt bosetting på bakgrunn av brev fra ministeren. Kommunen oppfordres også i brevet å kommentere i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene som skisseres i brevet fra ministeren vil kunne øke mulighetene for at kommunene kan øke sin bosettingskapasitet i 2015 og Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: FKR og UOL Videre saksgang: Saksopplysninger: Side19

20 I kommunestyrevedtak 2014/131-2 ble det besluttet at Askøy skulle bosette 25 nyankomne flyktninger i 2015, hvor av 3 av disse skal være enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. I 2014 ble det bosatt 22 flyktninger og 3 enslige mindreårige. Det kom ingen personer på familiegjenforening. Det ble bosatt 4 personer på private kontrakter. Vi hadde god sirkulasjon i boligmassen og det ble kun kjøpt 2 nye boliger til flyktninger. Ventetiden før oppstart i introduksjonsprogram gikk noe ned i Det tok i snitt 1 måned og tre uker fra bosetting til oppstart i program. Videre ble 18 deltakere avsluttet i program forrige år. De fordelte seg som følger: Avslutningsårsak Arbeid 8 deltakere Utdanning 2 deltakere Arbeidssøker på andre tiltak i regi av NAV 6 deltakere Sosialhjelp 2 deltakere Det ga en måloppnåelse på 56 % som er tilsvarende regjeringens måltall på 55 %. Videre ligger Handlingsplan for integrering av flyktninger til grunn for hvordan tjenestene skal arbeide. Administrasjonen viser til tidligere sak om bosetting og tilleggsnotat se vedlegg 5 og 6. Hvor det er blitt redegjort for et mottak av 40 personer årlig. Opplysningene som i den videre saksutredningen baserer seg på disse sakene og tar derfor kun høyde for en økning utover dette. Mottak av Enslig Mindreårige Flyktninger: Askøy kommune ved Barneverntjenesten har i brev fra Fylkesmannen av blitt anmodet om å ta i mot 3 ekstra enslige mindreårige flyktninger ut over de 3 som kommunen har besluttet at vi årlig skal ta i mot. Fylkesmannen ber om at Askøy kommune totalt bosetter 6 enslige mindreårige flyktninger i Enslige mindreårige flyktninger er ungdom under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Pr i dag vet vi at det på mottak venter 53 barn under 15 år og 218 ungdommer mellom 15 og 18 år som er tiltenkt kommuner i Hordaland. I barneverntjenesten har vi opparbeidet oss god kompetanse på bosetting av enslige mindreårige flyktninger i løpet av de nær 12 årene vi har holdt på med arbeidet. Tilbudet vi har bygget opp har vært godt. Det bekrefter tilbakemeldingene gitt både av Bufetat, Fylkesmannen, IMDI og ikke minst beboerne selv. Kapasiteten i tiltaket er 4 plasser inne på institusjonen og 3-4 ungdommer på ettervern i egne hybler på det private boligmarkedet. Barneverntjenesten kan følge opp ungdommene til de er 20 år (jfr retningslinjer om ansvars- og betalingsordninger for kommuner og Bufetat) Det er ikke mulig å utvide kapasiteten i nåværende tiltak, så et økt mottak vil forutsette en annen måte å jobbe på enn det vi har gjort til nå. Imidlertid er det vår vurdering at vi må se helhetlig på arbeidet og at en ny måte å jobbe på i praksis betyr en utvidet tiltakskjede til målgruppen. Ut fra barnverntjenestens vurdering kan en tiltakskjede fra Askøy kommune bestå av følgende muligheter; Side20

21 4 plasser på barnevernsinstitusjonen Grønebrekka for de som trenger heldøgns omsorg 1 2 nye plasser årlig i fosterhjem som kommunen selv må rekruttere. Gjelder primært barn / unge under 15 år. Plass i bokollektiv der vi i samarbeid med Flyktningetjenesten bosetter ungdom under 18 år sammen med enslige voksne, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Plass i bokollektiv der vi bosetter jevnaldrende på år, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Tildeler plass i egen hybel i enten kommunalt eller privat boligmarked for særlig selvstendige ungdommer nær 18 år, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Forutsetninger for økt mottak av enslig mindreårige: Erfaringene i arbeidet så langt er at de fleste ungdommene som skal bosettes er alt for dårlig kartlagt fra mottakene. De som er under 15 år og som skal plasseres fra omsorgssentrene er noe bedre kartlagt. Skal kommunen ha forutsetning for å vurdere hvilke ungdommer som har behov for hvilket av de over nevnte alternativene i tiltakskjeden må kartleggingen bli bedre. I forhold til omsorgssentrene antar vi at det er mulig å inngå et samarbeid som gjør at kartleggingen kan spisses noe mer i forhold til kommunens behov for informasjon. I forhold til mottakene for de over 15 år har det over tid vært gjort forsøk på å få de til å kartlegge bedre. Det har ikke vist seg gjennomførbart. Vårt utgangspunkt er derfor at kommunen selv må ta på seg kartleggingsarbeidet i forkant av en beslutning om evt bosetting. Dette er gjennomførbart, men vil kreve noe mer ressurser enn det vi har i dag. For barneverntjenestens del tenker vi dette vil kreve 1 saksbehandlerstilling ekstra som i tillegg til kartlegging kan ha som oppgave rekruttering, saksbehandling knyttet til bosetting, godkjenning og oppfølging av fosterhjem, bosetting av de som skal bosettes i bokollektiv eller hybel, kontakt med relevante samarbeidsinstanser. I tillegg vurderer vi at det er behov for 2 x 50% miljøterapeut som bistår i forhold til oppfølging på ettermiddag/ kveld / helg i.f.t. skolearbeid, økonomistyring, ADL ferdigheter (Activites of daily life), integrering m.m. Ut fra signaler gitt fra Fylkesmannen skal det være mulig å søke tilskuddsmidler til opprettelse av de nevnte stillingsressursene. Om det også er mulig å søke noe refusjon fra Bufetat slik vi får på Grønebrekka tiltaket er mer usikkert. Vi kan søke refusjon for evt utgifter til fosterhjem ut over kommunal egenandel, men det er mer tvilsomt om bosetting i bokollektiv vil utløse refusjonsmuligheter da det ikke vil bli godkjent som en barnevernsinstitusjon jfr Kvalitetsforskriften. Økonomi: Kommunen vil motta integreringstilskudd i 5 år fra bosetting. I tillegg er det et enslig mindreårig tilskudd som kommunen mottar frem til ungdommen fyller 20 år. Mottak av øvrige flyktninger: Flyktningtjenesten: I saknr 2014/131-2 (se vedlegg nr 5) ble det skissert en økning i stillinger ved flyktningtjenesten ved et økt mottak til 40 personer. Dersom mottaket økes utover 40 til 63 personer årlig i 2015 og 53 personer årlig fra 2016 estimeres det med at man vil inneværende år trenge å øke opp med 1,4 årsverk og 1 årsverk til fra Dette fordi man først vil ha en full økning i antall introduksjonsdeltakere fra Et økt mottak vil basert på foregående personer bosatt med rett og plikt til introduksjonsprogram gi en økning i introduksjonsdeltakere i snitt 50 personer årlig. I FAFO-rapporten 2007/34: Med rett til å lære og plikt til å delta settes det fokus på at kommunen må ta stilling til hvor mange programdeltakere den enkelte programrådgiver bør ha Side21

22 og tydeliggjøre og begrense programrådgivers arbeidsoppgaver. De antyder et antall på maks 20 deltakere pr programrådgiver. I tillegg til å drifte introduksjonsprogrammet skal også flyktningtjenesten ha ansvar for bosetting som er det andre store hovedoppgaven. For å kunne bosette, følge opp fra personer årlig forventes det at man trenger 1 1,5 årsverk. I tillegg utfører tjenesten annet forefallende arbeid. For å kunne håndtere en økt bosetting og økt antall introduksjonsdeltakere må det derfor beregnes en økning av flyktningtjenestens stab med 2,4 årsverk. Voksenopplæringen: I tilleggsnotat 2014/131-3 (vedlegg 6) står det beskrevet dagens situasjon ved voksenopplæringen. Pr har skolen 80 deltakere. Av disse er 64 deltakere med «rett og plikt» og 37 har også rett og plikt til introduksjonsprogram. 71 deltakere har undervisning på dagtid. Voksenopplæringen mottar persontilskudd og grunntilskudd. Persontilskuddet gis for personer med rett og plikt og rett til opplæring og varer i 3 år og utgjør: Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2015) Kr ,- Kr ,- År 2 (2014) Kr ,- Kr ,- År 3 (2013) Kr ,- Kr ,- Det skilles mellom lav og høy sats utfra hvilke land man tilhører. Lav sats gis for personer med rett og plikt og som er fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Høy sats gis for personer med rett og plikt fra Afrika, Asia, Oseania (bortsett fra Australia og New Zealand), Sør-Amerika og Mellom-Amerika. I 2014 opplevde voksenopplæringen en nedgang i inntekter. Rektor har vært i kontakt med IMDi for å få forklart hvorfor kommunen opplevde denne nedgangen. IMDi har ingen god forklaring på dette. Vi antar derfor at nedgangen har sammenheng med omleggingen av persontilskuddet å gjøre. Endringen om persontilskudd over 3 år ble innført for dem som fikk oppholdstillatelse etter Da personer i dag sitter lenge i mottak, kan det resultere i at vi bosetter personer som vi kun får utbetalt tilskudd for i år 3, eller i enkelte tilfeller faller utenfor ordningen. Grunntilskuddet gis til kommuner med deltakere med rett og plikt og rett til norskundervisning etter introduksjonsloven. For Askøy Kommune utgjør grunntilskuddet kr ,- i Dersom Askøy Kommune skal øke sitt mottak til 63 og så 53 flyktninger årlig vil det ha konsekvenser for voksenopplæringen. En så stor økning kan utgjøre 2 hele klasser. Med dagens lokaliteter vil en slik økning ha konsekvenser for hvilket tilbud vi kan gi og om vi kan opprettholde dagens tilbud med 3 dager undervisning. En eventuell økning av bosettinger av flyktninger i henhold til oppfordringen fra Barne-Likestillings og inkluderingsministeren vil også kreve økte lærerressurser. Bolig: I vedlegg nr 5 og 6 er det beskrevet hvilke utfordringer og tiltak som må iverksettes for at Askøy kommune skal kunne øke sitt mottak fra 25 personer årlig til 40. I dag er Askøy kommune blitt med i Husbankens Boligsosiale Velferdsprogram og er i dag i gang med et omfattende kartleggingsarbeid for hvordan man skal tenke og drive boligsosialt arbeid framover. Boliger til flyktninger inngår som en del av dette arbeidet. For å kunne øke et mottak til 63 personer og 53 personer årlig må tiltakene som skissert i vedlegg 5 og 6 opprettholdes. Ved å øke mottaket ser vi at de økonomiske rammebetingelsene er endret. Det foreslås derfor å øke den foreslåtte lånerammen fra 22 millioner årlig til 40 millioner årlig ved en økning av flyktningmottaket til 63 personer. En slik markant økning handler blant annet om en økning i gjennomsnittsprisen pr Side22

23 bolig som har økt med ca kr ,- i 2014 pr bolig og forventes å øke ytterligere i Den økte lånerammen må og sees i sammenheng med hvem kommunen bosetter. Dersom en fortsetter å bosette personer som i dag sitter og venter på kommune i asylmottak forventes det å benytte lånerammen fullt ut. Dersom det er snakk om å bosette flere familier, deriblant syriske kvoteflyktninger kan lånerammen reduseres noe. Det er i midlertid viktig å gjøre oppmerksom på at en økning av lånerammen til 40 millioner årlig omfatter totalen ved kjøp av kommunale boliger. Dersom boligmassen utvides kan det bety at vi må øke bemanningen ved boligforvaltningens vedlikeholdspersonell. Dette vil la seg finansiere av økte husleieinntekter. Økonomi ved økt mottak av flyktninger: Ved et økt mottak vil kommunen være nødt til å øke antall stillinger knyttet til særskilte tjenester som i dag har et hovedansvar rettet inn mot brukergruppen og integrering og kvalifisering av denne. Nedenfor viser en skjematisk oversikt over hva som trengs av styrkning av ressurser. Videre er det satt fram en samlet økonomisk framstilling av inntekter og utgifter knyttet til bosetting av flyktninger vist ved regnskap for 2014, Vi har ikke kalkulert med 63 flyktninger i 2015, da det ikke praktisk vil la seg gjennomføre. Vi har derfor i tabellen tatt utgangspunkt i en kalkyle ved økning av mottak til 53 personer fra 2016 og 2020 hvor man har oppnådd full økonomisk effekt av et økt mottak. Det er tatt utgangspunkt i dagens satser for integreringstilskudd. Det forventes likevel en årlig økning på ca 3 % som her ikke er tatt høyde for (53) Flyktningtjenesten 2,4 årsverk Kr ,- Voksenopplæringen 2 årsverk Kr ,- Helsesøster 0,5 årsverk Kr ,- Kulturarbeider 0,2 årsverk Kr ,- Rådgiver skole 0,2 årsverk Kr ,- SUM Kr ,- Kalkyle for økte inntekter og utgifter ved et økt mottak til 53 personer årlig fra Inntekter Regnskap 2014 Kalkyle Kalkyle Integreringstilskudd Statstilskudd Voksenopplæringen Tilskudd førskolebarn Sum inntekter Utgifter Utgifter til flyktninger (introduksjonsstønad etablering m.m.) Drift av særskilte tjenester (Flyktningtj., helsesøster, kulturmedarbeider m.fl.) Sosialhjelpsutgifter Tospråklig opplæring Side23

24 for barn i grunnskolealder Innføringsklasser Driftsutgifter knyttet til voksenopplæringen Sum utgifter Differanse Det er viktig å gjøre oppmerksom som på at tallene fra og med 2015 og videre er kalkyler som tar utgangspunkt i dagens situasjon. Det er mange usikre variabler deriblant hvem kommunen bosetter hvor mange vi kvalifiserer til arbeid og utdanning. Kalkylene forutsetter at vi lykkes med integreringsarbeidet slik som i dag. Økonomisk vil vi først ha full effekt av et økt mottak etter 5 år, 2020, hvor vi mottar integreringstilskudd for 53 personer årlig fra år 1 5. Vurdering: Rådmannen legger gjeldende kommunestyrevedtak for bosetting av flyktninger til grunn for vurderingene og tilråding. Fylkesmannen har anmodet Askøy Kommune om å utvide sitt vedtak for enslige mindreårige med tre plasser i Mulige alternativ er; - Videreføre dagens antall på 25 flyktninger, der 3 er enslige mindreårige - Øke med 3 ekstra plasser, slik at det tas i mot 28 flyktninger der 6 er enslige mindreårige - Beholde antall på 25 flyktninger, der av 6 av disse er enslige mindreårige Videre er Askøy Kommune oppfordret til å ta stilling til om kommunen er i stand til å bosette 63 personer i 2015 og 53 personer i For inneværende år har Askøy kommune startet bosettings og integreringsarbeidet i henhold til gjeldende kommunestyrevedtak. Vi bosetter kvartalsvis og vil i første halvår ha bosatt halvparten av årets kvote. Siden en beslutning om en eventuell økning først vil foreligge i slutten av mai, i tillegg til ferieavvikling i tjenesten i juli og august, anskaffelser av boliger m.m vurderer vi at en økning til 63 flyktninger for inneværende år er urealistisk. Administrasjonen vurderer at for inneværende år, kan man ikke klare å ta i mot flere enn 8 ekstra flyktninger. Det vil si totalt 30 flyktninger, hvor enslige mindreårige og familiegjenforente kommer i tillegg. Et alternativ er å gi rådmannen beslutningsmyndighet til å ta i mot inntil 10 personer ekstra dersom det er boliger og kapasitet i tjenestene utover en økning på 30 personer. For 2016 er Askøy Kommune oppfordret til å ta i mot 53 flyktninger. I saknr 2014/131-2 med tilleggsnotat (se vedlegg 5 og 6) er det redegjort for en økning av dagens bosettingsantall fra 25 flyktninger årlig til 40 flyktninger årlig. Innenfor de tiltakene som der er beskrevet vurderer administrasjonen at en slik økning til 40 flyktninger er gjennomførbar. Dersom man øker vedtaket ytterligere forutsetter det som beskrevet i denne saken en økning av lånerammen for kjøp av bolig og en økning av ressurser til tjenester som har et særlig ansvar overfor kommunens flyktninger. Lokaler for flyktningtjenesten og voksen opplæringen kan bli en utfordring ved økt mottak. Særlig for voksen opplæringen da det er lite sannsynlig at de har kommet over i andre lokaler i En variabel i bosettingsarbeidet er at kommunen ikke har kjennskap til hvem man vil bli anmodet om å bosette. I de senere år har ca 60 % av de bosatte pr år vært voksne. Side24