Forskrift om utenlandske treslag: konsekvenser for skogbruket

Transkript

1 Forskrift om utenlandske treslag: konsekvenser for skogbruket Bernt-Håvard Øyen Seksjonsleder, Forsker Foredrag ved skogfaglig samling , Sandnes, Rogaland SLF/FM-Rogaland, landbruk

2 Status ( ) Høringsuttalelsene (frist ) ligger nå hos DN og endringsforslag mv. skal behandles nå i høst. Politisk behandling? Skjebnen til høringsforslaget er pt høyst usikker Fra skogbrukshold: trekke forskriften eller fullstendig revisjon Fra miljøhold : full støtte, WWF, NVF og SABIMA ønsker å gå ennå lengre

3 Hvilken betydning har fremmede treslag Globalt: per 2008 kommer 55% av alt omsatt trevirke fra plantasjeskog med fremmede treslag (FAO 2009). Formidabel vekstrate i plantasjeskogarealet: Asia, Sør-Amerika, Europa, Nord-Amerika Økning i etterspørselen kombinert med økt skogvern: man må øke uttaket og produktiviteten på andre arealer => plantasjer. Status skog: 4 milliarder ha (30% av verdens landareal). Fra mistet verden 3% av sitt skogdekte areal: 0,2% per år.

4 Utenlandske treslag, Norden Sverige: 6 mill daa (2,6%) (kontorta,lerk,sitka,douglas) Norge: 0,8 mill daa (1,0%) (sitka, kontorta, buskfuru, lerk, edelgran) Danmark: 3,2 mill daa (70%) (sitka, gran, douglas, edelgran, mf.) Finland: 0,2 mill daa (<0,1%) (kontorta, lerk)

5 Hva gjør våre naboland? Sverige: Forslag om å øke arealet med kontorta fra 5,5 til 6 mill dekar. Øke lerkeplanting i nord; douglas, hybridlerk og sitkagran (!) i sydsverige. Island: Bredt anlagt skogreisingsprogram, sitka/lutz utgjør 1/3 av nyplantinga UK: Skogreise daa årlig, 2/3 sitkagran Irland: Skogreise daa årlig, hovedtyngden sitkagran

6 Noen media-oppslag om fremmede treslag sommeren 2010 Fremmede treslag er som kaninene i Australia. De skygger ut alt liv, økologisk ørken. Hindrer ferdsel og utsikt for gamle damer Granplantinga den største trussel for det biologisk mangfold i Norge Granplantingene i Nord-Norge en stor trussel for mus, vånd og rødrev.

7 Tyskland Picea sitchensis, NW Europe area (mill daa) Norge Sverige Danmark Island Skottland Wales England Irland Frankrike Totalt: i Nord-Europa per 2010: 12,3 mill daa

8 DNs forslag til forskrift Mangelfullt forarbeid: ingen skog- eller miljøfaglig forankring Inkluderer også norske treslag på listen over fremmede. Provinsielle (Norge en isolert øy?) Faktafeil og tendensiøse Myter og vrangforestillinger Nytt regime: SNO overtar skogoppsynet fra FM og kommunene? MD overtar kystskogbruket? Mer byråkrati innvarsles..

9 Konsekvenser av forskriftsforslaget Redusert produktivitet på arealene ved overgang til norske, autentiske treslag Redusert høstingsvolum på arealene Redusert balansekvantum, regionalt Redusert C-binding fra kulturskogen Mindre fleksibilitet, jfr forventning om klimaendringer Økt byråkratisering og økte adm kostnader Marginalisering av ressurspoolen: svekking av økonomisk handlefrihet Svekking av skogeiers rådighet over egne arealer Lykkerus i miljøorganisasjonene

10 Noen økonomiske effekter av forslaget. Region Areal Grunnv. Tømmer (mill daa) tap (mill kr) Rel prod. Vestl+VA Ugran->Ngran 1, % Vestl+VA Sitka->furu Nord-N. Ngran->bjørk NN+Tr Sitka->bjørk 0, , , % 30% 0-20% Tap grunnverdi skogsmark: ca. 2,6 milliarder (2010 kr) Tap langsiktig tømmerprod: redusert kvantum ca. 40%, fra 2,8 til 1,7 mill m3, årlig verditap på 7,6 milliarder (2010 kr) Tap C-lagring over de neste 100 år, årlig fra 3,3->1,7 mill tonn CO2 ~ 34 milliarder kr

11 Spredning av sitkagran fra plantefelt langs norskekysten Program

12 Årlig tilplantet areal Picea sitchensis, Norge areal (daa) Kilde: Skogdirektørens årsmelding År 0,5 mill daa = 0,6 % av prod skogareal nasjonalt = 1,7 % av prod skogareal i kystskogbr (vestl+tr+nn) = ~20 % av prod skogareal i de ytre kystbygdene = ~ 6 % av prod utmarksareal i de ytre kystbygdene

13 1900 < 10 forekomster Areal med sitkagran 2 daa

14 1950 Ca forekomster Areal med sitkagran: daa

15 2010 Sitkagran er plantet og vanlig utbredt i kyststrøkene fra Lista til Sør-Troms. Forvillet og naturalisert. Plantefelt (skogbruk) Lebelter (jord- og hagebruk) Vernskogfelt (bebyggelse, garder, veier, grenser)

16 Hvorfor sitkagran? Svært godt tilpasset kystklimaet, lite skader god stabilitet Mer enn 100 års forskning og erfaringskunnskap i NV Europa Moderate næringskrav stor ytelse Vokser meget godt på drenert torvmark så vel som fastmark Meget høg produktivitet (YC 1,2-2,6 m 3 /daa/år) Virkesegenskaper og omsetning om lag som for vanlig gran Netto rotverdi per daa: kr (45-70 år)

17 Akkumulert areal Picea sitchensis Kilde: Skogdirektørens årsmeldinger

18 Sitkagran+lutzgran i Norge (fordeling) Nordlandskysten 27 % Trøndelagskysten 8 % Møre og Romsdal 17 % Sogn og Fjordane 12 % Hordaland 15 % Rogaland 9 % Vest-Agder+andre 12 % Kilder: Landsskogtakseringen, Tiltaksplaner for skogbruket

19 Biologisk hogstmodenhet Økonomisk hogstmodenhet De fleste sitkagranbestand sluttavvirkes ved totalalder år

20

21 Egenskaper sitkagran vs vanlig gran Gran Sitkagran Frøvekt av 1000-korn (g) 7,04 (9,58-4,55) 2,15 (2,91-1,12) Mannbarhetsalder 40 år 20 år Tid mellom gode frøår vestafjells 8-9 år 3-4 år Frømodning Sept-Okt Sept-Okt

22

23

24 Spredningsfasen

25

26

27

28

29

30 Modelleringsutfordringer Representative nasjonale data for spredning: rom tid Sitkagran Sele-Hordaland Negativ eksponensiell funksjon 1 Tre-trinns modell (dynamisk) a) vilkår eller ikke vilkår b) empiriske modeller c) restriksjonsmodell (tetthet, behandling, mortalitet) p (gjenvekst) 0,8 0,6 0,4 0, Avstand fra kant (m)

31 Konklusjon Sitkagran og flere av våre andre forstlige introduksjoner er kommet for å bli: forskrift eller ikke. Det er framsatt en rekke påstander om effekter knyttet til bruken av disse på naturmiljøet som ikke er vitenskapelig dokumentert og som i liten grad har noe hold I de ytre kyststrøk finnes ingen andre alternativer til sitkagran i et økonomisk fundert kystskogbruk. En marginalisering og demonisering av utenlandske treslag vil bidra til å undergrave økonomiske verdier og potensialet i en rasjonell utnyttelse. En målretta satsing på naturlig foryngelse vil være krevende, men kan lokalt lykkes (gjøres i svært liten grad i våre naboland) Har produksjonsmålet i norsk skogbruk inkl kystskogbruket forvitret? Estetikk og følelser styrer mye av media-oppslagene..