Årsrapport 2010 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Transkript

1 Årsrapport 2010 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Året 2010 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder. En sentral oppgave for programstyret i 2010 har vært å sette i gang arbeidet med sluttformidlingen fra programmet. Andre viktige oppgaver har vært oppfølging av programmets prosjekter, styrking av prosjektenes internasjonale dimensjon og støtte til formidlingsaktiviteter i prosjektenes regi, samt utvikling av møteplass for prosjektene gjennom programseminar. Gjennom programmets samlede prosjektportefølje er det oppnådd relativt bred dekning i forhold til programmets mål og prioriteringer. Programmets mål Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning. Hovedmål Programmets overordnede målsetting er å styrke og videreutvikle kulturforskningen gjennom grunnleggende studier av kulturell verdsetting med fokus på estetisering/estetiske praksiser. Det er et mål å få fram kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Delmål Målsettingen søkes oppnådd gjennom å: fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet, fagutvikling og faglig selvrefleksjon styrke den humanistisk orienterte kulturforskningen stimulere internasjonalisering og fler- og tverrfaglig samarbeid oppfordre til internasjonale perspektiver styrke kulturforskningens samfunnsrelevans bidra til økt publisering og formidling av forskningsresultater Programmets overordnede tematikk er knyttet til seks forskningsområder: Kunstfeltene; hverdagslivet; kunnskaps- og vitensformer; kulturarv og minnepolitikk; identitetsdannelser; interaksjonen mellom kunstfeltene og andre praksisfelt. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: 37,3 mill. kroner Forbruk i 2010: 24,8 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2010: Kunnskapsdepartementet 14 mill. kroner, Kulturdepartementet 4,6 mill. kroner, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0,2 mill. kroner (øremerket satsing på forskning om romanikultur, videreføring av KULFOtiltak) Antall og type prosjekter i 2010: 15 forskerprosjekter ( kr) og 2 postdoktorstipend ( kr)

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet ble etablert i 2008, som en videreføring av tidligere kulturforskningsprogrammer, men med en annen tematisk innretning. Programmet har lykkes i målsettingen om å støtte humanistisk orientert kulturforskning innenfor en overordnet tematikk om hvordan kulturelle fenomener tilskrives ulike verdier, og hvordan estetisk verdi blir skapt, anerkjent eller bestridd. Programmet var i 2010 i et fullt driftsår med en samlet prosjektportefølje på 17 prosjekter, innvilget gjennom to tildelingsrunder i henholdsvis 2008 og På grunn av sen oppstart for flere av prosjektene, har programmet fortsatt et budsjettmessig etterslep. Programmets hovedtematikk blir belyst gjennom et bredt spekter av problemstillinger, og det er oppnådd en relativt bred dekning i forhold til programplanens mål og tematiske prioriteringer. Det er satt i gang prosjekter innenfor de fleste av programmets forskningsområder, selv om det ikke har vært mulig å dekke alt innenfor programmets brede virkeområde innenfor gjeldende budsjettrammer. Visse perspektiver er mer framtredende, som identitetsdannelser, kulturarv, minnepolitikk, mens kunnskaps- og vitensformer i noe mindre grad blir belyst. Globale perspektiver, kulturmøter og det flerkulturelle tematiseres i flere prosjekter, likeledes medier og teknologi, hverdagsliv, forholdet natur-kultur. Mange prosjekter har en historisk dimensjon. Kjønnsperspektiver tas også opp i flere av prosjektene. Internasjonalisering er vektlagt og alle forskerprosjektene omfatter i utgangspunktet internasjonalt samarbeid, flere med aktiv deltakelse fra utenlandske forskere. Det ble i 2010 lyst ut og fordelt midler til tiltak for ytterligere å styrke prosjektenes internasjonale dimensjon. Det ble også lyst ut og fordelt midler til formidlingstiltak i programmenes regi. Til grunn for denne utlysningen lå programstyrets kommunikasjons- og formidlingsstrategi, som skal bidra til en økt og forhåpentlig bedre formidling og kommunikasjon fra programmet og dets prosjekter, både til fagfeltet og gjennom å legge til rette for økt aktivitet som kan styrke kulturforskningens aktualitet og samfunnsrelevans. De fleste av programmets prosjekter er fler-/tverrfaglige, men med hovedvekt innenfor humanistiske fag. Flere av prosjektene omfatter nasjonalt samarbeid og har aktiv deltakelse fra forskere fra flere institusjoner. Kjønnsbalansen er godt ivaretatt i programmet, med jevn fordeling av kvinnelige og mannlige prosjektledere. Programmet er et grunnforskningsprogram og bidrar primært til målet om høy kvalitet i forskingen. Programmet omfatter imidlertid også forskning som kan bidra med relevant kunnskap til kulturfeltet, først og fremst innenfor kulturarv, museumssektoren og kunstfeltet. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 17 prosjekter, hvorav 4 ble igangsatt i 2010 Doktorgradsstipendiater: 9,3 årsverk, antall totalt er 10, hvorav 7 kvinner og 3 menn Postdoktorstipendiater 5,6 årsverk, antall totalt er 8, hvorav 6 kvinner og 2 menn Prosjektledere: 17 totalt, hvorav 10 kvinner og 7 menn Kommentarer til tallene: Programmet finansierer 17 prosjekter, hvorav to postdoktorstipend (begge kvinner). Rekruttering er godt ivaretatt gjennom stipend som inngår i forskerprosjektene. Flere institusjoner bidrar dessuten med egenfinansiering av stipendiatstillinger inn i prosjektene. Det er god kjønnsbalanse blant prosjektlederne med ca. 60 % kvinnelige prosjektledere. Blant stipendiatene er det 70 % kvinner. 2

3 Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 20 Vitenskapelige artikler uten referee: 23 Bøker/monografier: 9 Annen publisering/kommunikasjon: 70 foredrag/rapporter 6 publiserte foredrag internasjonalt 100 allmennrettede formidlingstiltak 77 brukerrettede formidlingstiltak 97 oppslag i massemedia Kommentarer til tallene: Prosjektenes publisering er tilfredsstillende, særlig med tanke på at ingen prosjekter er avsluttet ennå. Det er klart flere publikasjoner og annen formidling i 2010 sammenliknet med Programmet har oppfordret prosjektene til formidling og dialog med aktuelle brukergrupper, og oversikten viser at det har lykkes i å oppnå svært god aktivitet på dette området, med mange allmennrettede formidlingstiltak og oppslag i media. Det kan ikke ventes avlagte doktorgrader før mot slutten av programperioden. Viktigste aktiviteter i 2010 Sentrale oppgaver i 2010 har vært å sette i gang arbeidet med sluttformidling fra programmet i form av en vitenskapelig publikasjon, i tillegg til oppfølging av programmets prosjekter blant annet gjennom programseminar, samt utlysning og behandling av søknader om internasjonaliseringstiltak og formidlingsaktiviteter i regi av prosjektene. Forskningsfaglige: Programmet var i 2010 midtveis i programperioden og en sentral oppgave har vært å følge opp de igangsatte prosjektene, bl.a. gjennom programseminar og invitasjon av prosjektledere til programstyremøter. Programstyret har invitert prosjektene til et årlig programseminar for å skape en møteplass for diskusjon av felles problemstillinger og utfordringer, både knyttet til prosjektene og til programmets overordnede mål. I 2010 ble det andre programseminaret arrangert, med tema kulturforskningens teori, praksis og relevans (se også nedenfor). Med bakgrunn i programstyrets plan for internasjonalisering, ble det lyst ut ekstra midler til tiltak for å styrke internasjonalt samarbeid i prosjektene. Om lag 1 mill. kr ble fordelt til åtte av prosjektene, først og fremst til utenlandsopphold, gjesteforskere og workshops, samt en felles seminarrekke for stipendiater, arrangert i samarbeid mellom flere av prosjektene. Programstyret har lyst ut og fordelt midler til formidlingstiltak for prosjektene (1 mill. kr), se også nedenfor. Det ble i løpet av høsten planlagt og forberedt et nytt programseminar i Programmet går inn i en sluttfase med større fokus på publisering i prosjektene, og det ble derfor valgt å ha skriving som tema, med tittelen Å gi forskning form. Tenke, skrive, publisere. Programstyret har startet arbeidet med sluttformidling fra programmet, se neste avsnitt. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programstyret arrangerte i 2010 programseminar for prosjektene, med tittelen Kulturforskningens teori, praksis og relevans. Interaksjoner og utvekslinger mellom ulike empiriske felt og teoretiske perspektiver ble belyst og diskutert, blant annet i forhold til temaer som grenser og identiteter, materialitet og medier. Kulturforskningens relevans og forholdet mellom teori og praksis ble også tatt opp. 3

4 Programstyret har utarbeidet en strategi for formidling og kommunikasjon (2009), og lyste i fjor ut ekstra midler til formidlingstiltak i prosjektenes regi. Det ble oppfordret til nye og utradisjonelle formidlingsmåter. I overkant av 1 mill. kr ble fordelt til formidlingsaktiviteter som utstillinger, publikasjoner, konferanser, filmseminar, brosjyrer m.m. Programstyret har startet planlegging av sluttformidling fra programmet og har valgt å utgi en engelskspråklig vitenskapelig publikasjon med bidrag fra prosjektene som løfter fram sentrale problemstillinger i programmet. Det ble nedsatt en redaksjonskomite bestående av tre programstyremedlemmer, og det ble engasjert en ekstern redaktør. Det ble sendt ut invitasjon til Call for paper som lå tett opp til problemstillingene og perspektivene i programplanen, og 20 abstracts ble sendt inn fra prosjektene. Boka er planlagt å foreligge til programmets avslutningskonferanse, som det tas sikte på å avholde våren Driftsrelaterte aktiviteter: - Programstyret har avholdt 3 møter i Høydepunkter og funn På programnivå Forskningen i programmet belyser hvordan verdsettingsprosesser og estetisering griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder, med betydning for både enkeltmenneskers dagligliv og det offentlige rom. Forskningen tar opp et bredt spekter av områder, fra endringer i religiøse uttrykk over tid i det norske samfunn og hvordan religiøse språk endres i møte med sekularisering, til forståelsen av intimitet i offentligheten, i ulike media som TV, aviser, blogger, nye sosiale medier, litteratur, film og kunst, og hvordan perspektiver og syn på intimitet og kjønn har endret seg i offentligheten. Andre eksempler er studier av veier og landskap, og hvordan ulike samferdselsruter former vårt natursyn og oppfattelse av landskapet, og studier av forholdet mellom teknologi, design og marked, med utgangspunkt i hvordan aluminium har blitt framstilt, tatt i bruk og hvilken rolle aluminiumsprodukter har i det moderne samfunn. På prosjektnivå Ruin Memories: Materiality, Aesthetics and the Archaeology of the recent past er et internasjonalt forskningsprosjekt, lokalisert til Universitetet i Tromsø, som studerer modernitetens ruinlandskap i ulike deler av Europa og USA. Mer enn noen annen historisk epoke har den moderne tid produsert ruiner, og aldri har så mange ting, gårsdagens nyvinninger, blitt gjort overflødige og utdaterte. Resultatet er et voksende ruinlandskap av forfalne fabrikker, forlatte industristeder, gjengrodde militæranlegg og utrangerte ting. Sentrale spørsmål er: Hvorfor oppfattes moderne ruiner så forskjellig, og gjennomgående negativt, sammenlignet med antikke og forhistoriske ruiner? Hvor går grensen mellom det å bli kategorisert som skjemmende og forurensende søppel og det å bli verdsatt som fredet kulturminne? Prosjektet undersøker hvordan oppfatningen av moderne ruiner reflekterer normer for kulturell verdsetting og tilhørende estetiske preferanser, og viser blant annet hvilken betydning tingene faktisk har for menneskelig eksistens - praktisk, sosialt, og som grunnlag for ulike former for erindring. Prosjektet omfatter flere studier, bl.a. et område i det vestlige Montana, USA, der storstilt gruvedrift etter kopper har etterlatt seg et omfattende ruinlandskap, som samtidig tiltrekker seg oppmerksomhet fra filmskapere og kunstnere. Studien diskuterer denne interessen for det postindustrielle forfallets estetikk og hvordan ruinene aktivt inngår i ulike former for erindring. 4

5 Et annet delprosjekt handler om den forlatte russiske/sovjetiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard, og i 2010 publiserte prosjektet en bok som var et samarbeid mellom en kunstfotograf og to arkeologer, som viser hvordan forening av kunstfaglig og arkeologisk tilnærming kan bidra til å gi ny innsikt i det mangfoldige livet som utfoldet seg i denne lukkete gruvebyen. Boka reflekterer over Pyramidens plass i diskurser om kultur- og miljøvern, og om dens betydning som aktør i dagens forståelse av Svalbard og den sovjetiske aktiviteten her. Patterns of Cultural Valuation. Priorities and aesthetics in exhibitions of identity in museums Dette prosjektet ved Universitetet i Oslo undersøker hvilke roller norske kulturhistoriske museer har spilt i å bygge opp forestillinger om nasjonen, det regionale og det lokale i en periode som spenner fra 1800-tallet til i dag. Situasjonen ved norske kulturhistoriske museer gjenspeiler forholdene i kulturhistoriske museer internasjonalt, og prosjektet tar dermed norske museer som case studies i en større internasjonal kontekst. Gjennom studier og analyser av museer i et komparativt perspektiv viser prosjektet blant annet ulike former for identitetsgrenser og undersøker spenningen mellom grenser og murer, og mellom det lokale eller innfødte og det fremmede. Prosjektet setter lys på hvordan museer bruker estetikk som et middel for "framing" og hvordan hverdagskosmopolitisme blir representert i utstillingene. Et av delprosjektene anvender begrepet "genre" som teoretisk perspektiv for å analysere kulturhistoriske museumsutstillingers formspråk. Museer kan betraktes som institusjoner som forteller, og som fortelling er museumsutstillinger aldri nøytrale. Ved å identifisere hvilke ulike genrekategorier som er i bruk understrekes både de ulike fortellingenes form og deres intensjon. Inside out. New images and imaginations of the body Ved hjelp av bildeteknologi kan man ta bilder av kroppens minste fragmenter celler og innsiden av celler. Dette er digitale, fargelagte bilder som brukes i forskning og medisinsk behandling, men som også har funnet veien til media, reklame og kunst. Dette prosjektet ved NTNU, studerer hvordan slike bilder blir produsert i laboratoriet og hvordan de brukes i kommunikasjon mellom legfolk og eksperter innenfor medisinsk praksis, og hvordan bildene omdannes når de vandrer ut av forskningskonteksten og til media og populærvitenskap. Prosjektet undersøker hva slags forestillinger bildene gir om kroppens innside, og om biokunst, som er basert på forskningens bildeteknologi, kan bidra til nye forestillinger om kroppen. 5