REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR PLANPROGRAM

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR Planprogram for: REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR Tiltakshaver Averøy Seafood AS Kommune 1554 Averøy Konsulent Akons AS postboks Søfteland. Prosjekt nr. / navn 1063 Averøy Revisjoner Revidert etter høring.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Planprogram DAGENS SITUASJON Beliggenhet Beskrivelse av planområdet Planstatus Eiendomsforhold Beskrivelse av omgivelsene RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Planer i prosess og føringer for planarbeidet Annet lovverk Eksisterende planer i området TILTAKET Generelt Mål for tiltaket Viktige rammebetingelser og hensyn for tiltaket Alternativer Planavgrensning PLAN OG UTREDNINGSTEMA Generelt Avgrensning av omfang for utredningen Antatte problemstillinger i planarbeidet Metode for konsekvensutredningen Tema som skal konsekvens utredes Risiko og sårbarhet Miljøoppfølgingsprogram Avbøtende tiltak Støykartlegging ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS Organisering og styring Medvirkning, informasjon og planprosess Innspill FRAMDRIFTSPLAN Side av 24

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Akvakultur og særlig fiskeoppdrett har utviklet seg til en av landets viktigste eksportnæringer. Oppdretts næring driver i hovedsak i sjø, og har utfordringer som gjelder lakselus, rømning og interessekonflikter med andre brukere av sjøområdene. Det er nå lagt til rette for at næringen kan satse på anlegg på land, ved at en har innført vederlagsfrie utviklingskonsesjoner. Averøy Seafood AS kommer med et nytt konsept for landbasert oppdrett, og har søkt langs kysen av Vestlandet etter en egnet lokalitet som passer til denne typen drift. Eiendommen Tøfta gnr 52, bnr 31 nord i Averøy kommune tilfredsstiller krav til denne typen anlegg. 1.2 Hensikten med planarbeidet Målet med planarbeidet er å legge til rette for landbasert oppdrett etter et nytt konsept. Planen skal åpne for utbygging, mens planarbeidet skal søke å finne beste løsninger for utnytting av tomten i forhold til naturgitte forutsetninger, hensyn til omgivelser og anlegget sitt krav til infrastruktur og logistikk. Konsekvensutredning skal sikre at konsekvenser er kjent, og at avbøtende tiltak er vurdert. 1.3 Planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeid som krever konsekvensutredning innledes med utarbeidelsen av et planprogram som gir rammene for hva som skal utredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning. I følge Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven er det flere forhold som kan utløse KU plikt. Her gjelder det: 2 d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål, Vedlegg I, Planer som alltid skal konsekvensutredes, Industri, bygg og anlegg m.m. 1.Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar. Det er og andre forhold som kan utløse KU plikt, som gjelder renseanlegg og slamavskilling, slakteri, havn for skip over tonn m.m. Dette planprogrammet skal dekke aktuelle tema. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av plan og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: - klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behov for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdriftsplan I henhold til forskriften om konsekvensutredninger av skal forslag til planprogram legges ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endelig planprogram fastsettes av Formannskapet som skal redegjøre for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Ved fastsettingen kan Formannskapet gi nærmere retningslinjer for planarbeidet. Konsekvensutredning av planforslaget skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Side av 24

4 2. DAGENS SITUASJON Planen gjelder i hovedsak eiendommen Tøfta gnr 52, bnr 31 nord i Averøy kommune som er et nedlagt småbruk. Eiendommen består av 1 parsell på ca. 234 daa. og ligger sentralt i forhold til FV 64 og ca. 400m fra Sveggen næringspark. Statens kartverk har registrert 4 bygg på eiendommen: 1 x Hus for dyr/landbruk. lager/silo, 1 x Våninghus. benyttes som fritidsbolig 2 x Annen landbruksbygning Alle bygningene er i meget dårlig forfatning. Tidligere eier har fått pålegg om rivning/sikring. Bolighus og låve juni Side av 24

5 2.1 Beliggenhet Området ligger på Stavneset nordøst i Averøy kommune. Tomten ligger ca. 500 m fra tunnellinnslaget til Atlanterhavstunnellen. 2.2 Beskrivelse av planområdet Største del av området ligger lavere enn 20 meter over havet. I vest er høyeste punkt mot nabogrensen på 35,6 meter. Østre del av planområdet er avskjermet mot sør av Stavneshaugen med sine 46 meter over havet. Stavneset fyr har tilkomst med kai, og tursti. Tunet på Tøfta har tilkomst fra vest til bebyggelsen, med gammel gardsvei av enkel standard. Området kan deles inn i 2 deler: Nordøst med strandsone og Stavneset fyr, og vestre del med tidligere småbruk. Stavneset fyr er et populært turmål med opparbeidet tursti fra sørvest. Stavneset fyr blir regulert i samsvar med dagens bruk, og det vil i tillegg bli avgitt et friområde på tilgrensende del av 52/31. Side av 24

6 Stavneset fyr sett fra øst. Strandsone sett fra Stavneset. Bebyggelse i tilgrensende område nord for planområdet, Litløksenvågen. Side av 24

7 Kart viser dyrket mark og skog innenfor planområdet. Mot sjø er det bart fjell, lengre opp på land er det myrlendt, lynghei og fjell i dagen. Strandeng Område sett fra vest. Østlige del av planområdet er mer skjermet fra sjø, og her har det vært innmarksbeite og dyrket jord. Terrenget er kupert med langsgående åskammer. Det er mye fjell i dagen, og berggrunnen er en lys, sterk gneis. Sprekksettet i grunnen er ikke veldig gjennomsettende. Området skal dermed være godt egnet for denne typen oppdrettsanlegg. Side av 24

8 2.3 Planstatus Planområdet er i dag LNF område i kommuneplanen men en del av eiendommen ligger innenfor Retn- 5 Ormenområdet øst for fylkesvegen, med følgende bestemmelse i kommuneplanen: «Området som omfatter arealene tidligere utredet til Ormen lange bør kun nyttes til større industriprosjekt. Kommunen bør ha en svært restriktiv holdning til bruk av industriområdet øst for fylkesvegen, som ikke er av regional/nasjonal industriell betydning.» I forslag til ny arealplan er deler av eiendommen vist som friområde, mens mulig satsing på «Ormenområdet» er videreført: «3.8 Bestemmelser for FI-1 Ormenområdet (PBL 11-9 nr.8) Området FI-1, avsatt for LNFR formål og avgrenset på kommuneplankart med linje «Bestemmelsesgrense», omfatter arealene tidligere utredet til Ormen lange. Arealformålet for dette området kan endres fra LNFR til Næring under detaljreguleringsprosess, dersom dette området vil bli valgt for etablering av eventuell fremtidig arealkrevende industriell prosjekt av regional/nasjonal betydning. Det skal ikke innvilges tillatelse og dispensasjon for tiltak som kan påvirke eller ødelegge mulighet for eventuell etablering av fremtidig industrivirksomhet beskrevet ovenfor i området FI-1. Frem til avslutning av eventuell fremtidig detaljreguleringsprosess skal området benyttes for landbruk og friluftsliv.» Utsnitt fra kommuneplanens arealdel hvor eiendommen gnr 52, bnr 31 er markert med grønn strek. Foreslått bruk er i samsvar med målsetning for «Ormen lange» området i kommuneplanen, som er markert med stiplet linje i kartet. Store deler av planområdet er ikke omfattet av «Ormen lange» bestemmelsene. Side av 24

9 2.4 Eiendomsforhold Utbygging gjelder i hovedsak 52/31, Tøfta som er tiltakshaver sin eiendom. Eiendommen har i dag tilkomst som går forbi 52/495 og over 52/8, 5 og 74I. Det er naturlig å foreslå ny veitilkomst lengre sør på disse eiendommene. Alternativ tilkomst er over 52/25. Her er en i dialog med grunneier. For alle eiendommene gjelder at en vil ha en direkte dialog med grunneierne om det blir aktuelt å ta med hele eller deler av eiendommene deres i endelig planforslag. Forslag til planavgrensning kan berøre følgende eiendommer: 52/31 Tiltakshavers eiendom 52/2 Stavneset fyr. Reguleres i samsvar med dagens bruk 52/25 Eiendommen er med i varsel om oppstart. 52/158 Østre del av eiendommen ligger slik at den naturlig kan være del av et byggeområde og er derfor med i varsel om oppstart. 52/74 52/31 har i dag tilkomst over denne parsellen. Mulig ny tilkomstvei lengre sør. 52/8 52/31 har i dag tilkomst over denne parsellen. Mulig ny tilkomstvei lengre sør. 52/5 52/31 har i dag tilkomst over denne parsellen. Mulig ny tilkomstvei lengre sør. 52/495 Nabo til dagens vei. (Utenfor planområdet) 52/817 Offentlig vei. 52/29 Ryggeneset. Alternativ med molo for kai kan berøre deler av denne eiendommen. Eiendomskart Side av 24

10 2.5 Beskrivelse av omgivelsene Planområdet vist i Google Earth, sett fra nord. Området grenser mot sjø i nord og øst. Her er værhardt med liten skjerming mot havet. Mot sør og øst er det lynghei og myr. Helt i øst ligger Stavneset fyr ved innseilingen til Bremnesfjorden. Nordvest for planområdet ligger 2 boligfelt. Planområdet vist i Google Earth, sett frå øst. Side av 24

11 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) Naturmangfoldloven Samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale sykkel- og gå strategier Vegloven Jordbruksloven Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (2011) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (2013) 3.2 Regionale føringer Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre (Under arbeid) Felles strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund Fylkesplan for Møre og Romsdal. Regional delplan for attraktive byer og tettsteder (2015) Risiko og sårbarhetsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal, 2007 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (del av fylkesdelplan for kultur), Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel (Under revisjon) Trafikksikkerhetsplan Landbruksplan for Averøy Planer i prosess og føringer for planarbeidet Det pågår arbeide med revisjon av kommuneplanen sin arealdel og interkommunal sjøområdeplan. Disse vil sammen med andre føringer kunne bidra til å påvirke utforming av planen. 3.5 Annet lovverk Reguleringsplan utarbeides etter plan- og bygningsloven, og skal gi rettsvirkning for hva som kan bygges innenfor planområdet. Virksomheter innenfor planen som gjelder konsesjon for oppdrett etter akvakulturloven, utslipp til sjø m.m. må i tillegg behandles etter annet lovverk. Søknad om konsesjon blir en parallell prosess som bygger på planen, men som skal behandles etter akvakulturloven. Side av 24

12 3.4 Eksisterende planer i området Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble vedtatt den , og gjelder for planområdet. Det eksisterer 4 reguleringsplaner nær planområdet, og disse er listet opp i tabellen nedenfor. Reguleringsplanen vil ikke endre på disse planene, men kobler seg på vei i Sveggen Næringspark. Plan-ID Navn Ikrafttredelsesdato 1554 Øksenvågen boligområde Skarhøgda Sveggen Næringspark Atlanterhavstunnelen - Averøy Side av 24

13 4. TILTAKET 4.1 Generelt Planlagt anlegg gjelder landbasert oppdrett og fiskeindustri med slakteri og ulike anlegg for etterbehandling. Beskrivelsen nedenfor er basert på konsept pr. august 2016, og kan endre seg. Averøy Seafood AS ønsker å produsere laks i et kunstig basseng på land der sjøvann blir hentet på 75 meters dyp og blir renset ved hjelp av filter. Vannet fra denne dybden vil ha redusert fare for fiskesykdommer og parasitter som lakselus. I dette bassenget vil en legge ut 26 spesialtilpassete, tette merder. Disse merdene vil hente vannet fra bassenget ved hjelp av pumper. Vannet vil tilføres oksygen for å sikre god fiskevelferd og redusere stress. For å sikre en god vannkvalitet blir vannet kun benyttet en gang i en merd før det transporteres til et renseanlegg. Alt vannet blir renset for å skille ut slam og fôr-rester. Dette blir samlet opp og behandlet separat før vannet slippes ut igjen til sjø. Rømning fra anlegg til sjø vil ikke være mulig. Beskrivelse av anlegget i dette notatet vil ikke være utfyllende da metode er under behandling for patentbeskyttelse. Det planlegges å sette ut smolt på gram 4 ganger i året. Det skal selges noe «stor smolt» på 1 kg, mens resten skal selges slakteferdig med en snittvekt på ca. 5 kg rundvekt. Losna Seafood AS har gjennomført diverse studier sammen med CMR for en fornuftig deponering eller bruk av slam fra fiskeproduksjonen. Her har vi gjennomgått flere muligheter, og det vil i konsesjonssøknaden avklare hvordan slammet skal benyttes. Tekniske data Bassenget vil ha følgende mål: Lengde: 410 meter, bredde 65 meter, dybde: 35 meter, totalt Oppdrettsanlegget har følgende data (kan avvike fra endelig søknad): En merd 26 merder Volum: Volum: Maksimal fisketetthet: 75 kg/ Maksimal fisketetthet: 75 kg/ Maksimal biomasse: 750 tonn Maksimal biomasse: tonn Vannutskiftning: 0,3 l/kg/min Vannutskiftning: 0,3 l/kg/min Maksimal vannutskiftning: 225 /min Maksimal vannutskiftning: /min Maksimal vannutskiftning vil variere etter hvor stor biomasse (den til enhver tid stående biomasse av levende fisk (målt i kilo eller tonn)) man har i hver enkelt merd. Det vil eksempelvis være noen merder med 75 kg/, mens noen merder vil ha 15 kg/. Dette vil komme tydelig frem i søknad når driftsplan er endelig. Side av 24

14 Smoltproduksjon Det planlegges å søke om et smoltanlegg på samme lokasjon som oppdrettsanlegget. Dette må søkes om separat da Mattilsynet har en anbefalt minsteavstand på 5 km i sjø for å unngå smittespredning. Produksjon av smolt på samme lokasjon gi bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Det planlagte anlegget vil ha en årlig kapasitet på rundt 20 millioner individer (fremkommer i endelig driftsplan). Dette anlegget vil benytte RAS-teknologi (resirkuleringsanlegg) noe som reduserer behovet for tilført mengde ferskvann. Kai- og industriområde En stor del av logistikken til og fra anlegget er planlagt med båttransport. Det er derfor viktig med tilgang på kai. Sprengningsmassen som blir frigitt under opparbeidelse av området kan benyttes til kaier og industriområde med den nødvendige infrastrukturen som kreves. Slakteri Den planlagte biomassen fordrer at man har tilgang på fasiliteter for slakting. Intensjonen er å slakte egen produsert fisk i et slakteanlegg. Slakteriet er planlagt med tilknytning til det landbaserte anlegget. Det vil medføre en enklere logistikk, bedret fiskevelferd samt redusert eller intet behov for å transportere levende fisk ut av anlegget til slakting. Ved å etablere en produksjonslinje for lakseoppdrett vil en få produksjonsfordel som kan gi muligheter for mer optimal og hensiktsmessig utnyttelse av matfisktillatelsen. Både økonomiske samt biologiske forhold tilsier at det er hensiktsmessig å implementere denne driftsformen. Fiskevelferden vil bedres betraktelig ved å unngå transport og forflytning av fisk da dette er den største kilden til dødelighet. Kassefabrikk Det vurderes å etablere en egen kassefabrikk for å produsere fiskekasser til eget forbruk. Dette vil redusere transportbehovet og forenkle logistikken. Fôrtanker Fôr til både yngel og matfiskanlegg vil tiltransporteres med båt eller bil, og det vil etableres nødvendig tankfasiliteter og anlegg for å håndtere fôr på anlegget. Oksygenproduksjon Store mengder oksygen benyttes for å sikre optimalt oksygenforhold i lukkede merder. Det vurderes derfor egen oksygenproduksjon på lokasjon. Arbeidskraft Behov for arbeidskraft vil være betydelig både under opparbeidelse av anlegget samt under drift av et fullt, utbygd anlegg. Planarbeidet vil avdekke disse behovene. Det antas at anlegget fullt utbygd kan kreve opptil 80 medarbeidere i driftsfasen. Økonomi Lukkede anlegg ventes å øke i omfang da disse vil gi bedre kontroll med blant annet produksjon og diverse miljøparametere. Store investeringskostnader og høy økonomisk risiko har imidlertid gitt en begrenset satsing på fullskala landbaserte anlegg. Averøy Seafood AS har stor tro på at man har funnet en risiko- og investeringsprofil som vil være økonomisk bærekraftig og konkurransedyktig. Metoden vil gi lave driftskostnader og vil tåle betydelig lavere laksepriser enn det som gjenspeiles i dagens marked. 4.2 Mål for tiltaket Målsetning er å få til beste løsning for etablering av oppdrettsanlegg tilpasset tomtens kvaliteter og med minst mulig konflikt med andre interesser. En planlegger både for basisutbygging med grunnleggende funksjoner knyttet til oppdrettsbassenget, men skal og ta høyde for at anlegget i fremtiden skal kunne bli mest mulig selvforsynt for å kunne ta hånd om hele verdikjeden knyttet til produksjon av fisk. 4.3 Viktige rammebetingelser og hensyn for tiltaket En ønsker å etablere oppdrett av fisk, slakteri m.m. i form av et større anlegg, men hvor suksesskriteriet er å bygge så kompakt som mulig for å få til korte produksjonslinjer og enkel logistikk. En er avhengig både av transport over vei og sjø. Viktigste grunnlaget er likevel tomtens beskaffenhet, geologi, sjø forhold, offentlig infrastruktur og tilgang på kompetent arbeidskraft. Side av 24

15 4.4 Alternativer Innenfor planområdet er det 2 alternativer for plassering av basseng som peker seg ut, når en søker å finne beste plassering i forhold til terrengtilpasning. Disse alternativene er vist nedenfor som alternativ 1 NORD og alternativ 2 SØR. Illustrasjonen viser prinsipp for plassering av alternativ 1, NORD og alternativ 2, SØR. Det er 2 hovedalternativ for plassering av basseng som gir ulike muligheter for plassering av andre bygg og anlegg. Forsøk med beregning av massebalanse viser at ulik plassering av bassenget kan gi store utslag på overskuddsmasser. Endelig plassering av alternativene vil bli vurder sammen med tilkomst og resten av anlegget. Dersom det blir relevant kan en og lage en undergruppe av alternativene basert på ulik plassering av bygg og anlegg. I tillegg vil en vurdere alternativ for sjøtilkomst. Prinsipp for alternativ vurdering av kai er: A: Prinsipp for helårskai med molo. Mulig løsning kan være å fylle ut fra sør, og at massetransport blir over kai og molo til en når Ryggneset, for så å grave ut åpning til sjø når molo er etablert. Da unngår en transport av masser på vei. Moloen vil kun være for skjerming av sjø, og skal ikke ha industrianlegg. Mulig annen bruk kan være som friområde eller småbåthavn for de som bor i området? Side av 24

16 B: Prinsipp for mindre kaianlegg og bruk av ekstern kai ved ekstreme værforhold. C: Bruk av ekstern kai med supplerende veitransport. En skal vurdere beste løsninger for disponering av tomten, opp mot 0-alternativet er dagens situasjon, og det gjøres alternativ vurdering for plassering av basseng, Alt 1 og 2. Disse alternativene gir ulike muligheter for plassering av bygg og anlegg. I tillegg kommer at en vurderer ulike kai-alternativ, A, B og C. En får da alternativ 1A, 1B, 1C, 2A, 2B og 2C. Utbyggingen vil gi overskuddsmasser i form av sprengstein. Hvordan dette skal håndteres vil og bli tema i planarbeidet. Tilpassinger innenfor planområdet og alternativ for organisering innenfor planområdet er vurderinger som blir gjort i planarbeidet, og bygger på de vurderingene som er gjort i konsekvensutredning og tekniske krav til anlegg og produksjonslinjer. Eksempel på utbygging med hoveddelen av virksomheten lagt mot sjø. (Alternativ NORD, 1B) Side av 24

17 Illustrasjon som viser hvordan utbygging og kan bidra til bedre tilrettelegging med parkering for besøkende til Stavneset fyr. 4.5 Planavgrensning Varsel om oppstart gjelder i hovedsak eiendommen Tøfta gnr 52, bnr 31. I tillegg har en med 52/25, areal for ny tilkomstvei, berørt område i sjø og gnr 52, bnr 2 som er Stavneset fyr. Fyret er et viktig turmål, og derfor viktig å se i sammenheng med lokale friluftsinteresser. Planområdet åpner og for at en kan legge til rette for lokal massedeponering. 52/29, Ryggneset er tatt inn i planområde. Her skal det ikke etableres industri, men alternativ med molo kan berøre deler av denne eiendommen. Det er illustrert 4 alternative korridorer for sjøvanninntak som gjør at en har med store sjøområder i planen. I tillegg har en med noe tilgrensende areal som gjelder naboeiendommer i sør. Dersom dette arealet inngår i planforslaget vil grunneiere bli kontaktet direkte før planen utarbeides. Side av 24

18 Forslag til planavgrensning som har med mulig område for inntak av friskt sjøvann. Dette er rørgate/ tunnel under bakke eller sjø. Synlig utfylling i sjø vil bli kaianlegg og eventuell molo. Endelig planområde blir redusert når aktuell trase for vannutskifting er avklart. Planområdet er utvidet for å sikre alternativ løsning med molo og helårskai, og mulig sjøvannsinntak lengre nord og vest enn i opprinnelig forslag. Planavgrensning vist i Google Earth. Bilde fra Gule sider som viser minste avstand til nærmeste oppdrettsanlegg. Inntak og utslipp av sjøvann skal skje i sikker avstand til eksisterende anlegg. Dette er bakgrunnen for at så store sjøområder er med i planen. Side av 24

19 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I dette planprogrammet er det forsøkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre om planområdet er egnet for tiltaket, og krav til kunnskapsgrunnlag for de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt på problemstillinger som kan beskrives i planrapporten, og temaer som skal konsekvens utredes. KU skal vurdere alternative løsninger for utredningstemaer, mens planrapporten beskriver det endelige planforslaget. 5.2 Avgrensning av omfang for utredningen I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. 5.3 Antatte problemstillinger i planarbeidet Planprogrammet skal angi antatte vesentlige virkninger av planforslaget for miljø og samfunn. I tabellen nedenfor har vi vurdert alle tema fra Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) I tillegg er anleggsfase og masseoverskudd vurdert som tema i KU: Fag- eller utredningstema Kommentar Er temaet relevant? Barn og unge Turstier Vurderes under Friluftsliv og rekreasjon Universell utforming - Kun i planrapport. Hytter og fritidshus Ikke berørt. NEI Infrastruktur og trafikk Vei og kraftforsyning, ny kai JA Verdiskaping og Arbeidsplasser og investeringer JA næringsutvikling Komplementerende virksomhet Reindrift Ikke kjent NEI Strandsone ved sjø Vurderes i landskapsanalyse. Vurderes under Kulturminner, kulturmiljøer, landskap og estetisk utforming av omgivelsene Strandsone ved vassdrag - NEI Villrein Ikke kjent NEI Jordvern Tap av dyrket mark. JA Samfunnssikkerhet og ROS Det er krav om ROS analyse i Kun i planrapport. analyser reguleringsplanen. Folkehelse Turstier Vurderes under Friluftsliv og rekreasjon Mineralske ressurser Ikke kjent NEI Samiske interesser Ikke kjent NEI Kulturminner, kulturmiljøer, landskap og estetisk utforming av omgivelsene Naturmangfold Friluftsliv og rekreasjon Forurensning og vannmiljø Klimatrusler og klimatilpasning Annet: Anleggsfase og masseoverskudd Landskapsanalyse med vekt på å avdekke særlig sårbare områder og å finne naturlig avgrensing av byggeområde. Anbefalinger til plan. Naturmangfoldloven setter krav om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for behandling av planen. Stavneset fyr er et lokalt turmål. Vurdere avbøtende tiltak. Utslipp av renset sjøvann. Støy. Havnivåstigning. Vindutsatt. Lokal bruk av overskuddsmasser. JA JA JA JA Kun i planrapport. JA Side av 24

20 5.4 Metode for konsekvensutredningen Det er foreslått 7 tema for Konsekvensvurdering av ikke prissatt konsekvens. Konsekvensutredningen gjelder utbygging innenfor planområdet, og det er ingen vurderinger av alternative lokaliteter eller behov for prissatte konsekvenser. Metoden bygger på Statens vegvesen sin Håndbok V712 Konsekvensanalyser. 0 alternativet er dagens situasjon. 1 alternativet er full utbygging i samsvar med planforslaget. 2 alternativet er full utbygging i samsvar med planforslaget, men med avbøtende tiltak/ alternative løsninger dersom det blir en aktuell problemstilling. For hvert tema gjøres en drøfting av eksisterende situasjon, og hvordan det aktuelle temaet blir påvirket av utbygging etter planen. Det er et nasjonalt mål med ytterligere vekst innenfor oppdrettsnæring i Norge. Det er og behov for å finne mer miljøvennlige måter å drive på. Denne planlagte utbyggingen er et forsøk på å bidra til å løse disse utfordringene. Dette er en virksomhet som må etableres ved sjø, der det er fast fjell og en stor strand-flate som ikke ligger for høyt over havnivå. Det finnes få egnede områder i Norge som ikke allerede er tatt i bruk, eller som kan bygges uten negative konsekvenser i forhold til andre interesser. Temaene som er valgt vil derfor ikke kunne gi en balansert vurdering av konsekvenser for samfunnet som helhet. Skal en satse på landbasert oppdrett må en bygge i ved sjø, noe som aldri er konfliktfritt. Planprogrammet foreslår 8 temaer for konsekvensutredningen. Under utredningen kan det være at noen av temaene blir delt opp i undertema eller vurdert i samlet. 5.5 Tema som skal konsekvens utredes 1 Infrastruktur og trafikk Problemstilling Tilkomstvei, teknisk infrastruktur og etablering av ny kai. Kjent kunnskap Offentlig vei. Regulert vei i RP Sveggen Næringspark fra Utredningsbehov Trafikk på sjø og vei som genereres av tiltaket. Ferdselsmessige virkninger for trafikale forhold i sjø. Tilkomst, utforming og plassering av kai. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens for samfunnet. 2 Verdiskaping og næringsutvikling Problemstilling Arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning. Komplementerende virksomhet Kjent kunnskap Kommuneplanen sin samfunnsdel. Utredningsbehov Gjøre rede for arbeidsplasser i etablerings- og driftsfase (Min./Maks.) basert på tiltakshavers planer. Vurdere økonomiske ringvirkninger. Se på mulige komplementerende virksomheter som kan innarbeides i planen. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens for samfunnet. Side av 24

21 3 Jordvern Problemstilling Tap av dyrket mark/ skog. Kjent kunnskap Ja. Dyrket mark/ skog er registrert i kart. Ikke registrert med hensynssone i forslag til ny kommuneplan. Utredningsbehov Nei. Beskrive areal som går tapt og evt. Betydning for landbruk i kommunen. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens for landbruk. 4 Kulturminner, kulturmiljøer, landskap og estetisk utforming av omgivelsene Problemstilling Tiltakets virkning for kulturminner, kulturmiljøer, landskap og estetisk utforming av omgivelsene Kjent kunnskap Ikke registrerte kulturminne innenfor planen. Utredningsbehov Ja: Landskapsanalyse med vurdering av sårbare områder og naturlige avgrensinger. Digital 3D modell for synliggjøring av inngrep, nær- og fjernvirkning. Anbefalinger for plan/ mulige avbøtende tiltak. Vurdere nyere kulturminne innenfor planen. Kartlegge konflikt med mulige kulturminne i sjø. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens 5 Naturmangfold Problemstilling Naturmangfoldloven setter krav om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for behandling av planen: 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kjent kunnskap Registreringer på miljødata.no Utredningsbehov Kartlegging av naturmangfold for å sikre kunnskapsgrunnlag og å vurdere alternative løsninger for planen. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens 6 Friluftsliv og rekreasjon Problemstilling Mulighet for friluftsliv og rekreasjon er viktig for folkehelse og for barn og unge sine oppvekstsvilkår. Kjent kunnskap Stavneset fyr er et lokalt turmål. Utredningsbehov Dagens bruk på land og sjø, avklare konfliktområder og vurdere avbøtende tiltak. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens 7 Forurensning og vannmiljø Problemstilling Utslipp til sjø og støy fra virksomheten. Kjent kunnskap Oppdrett av fisk medfører avfallsstoffer i sjø. Faste stoffer vil bli renset bort, men det blir utslipp i form av nitrogen o.a. til sjø. Utredningsbehov Støy i drifts- og anleggsfase. Beste lokalitet for utslipp til sjø. Vurdere avbøtende tiltak. Konsekvenser av tiltaket for fiskeri, akvakultur og registrerte korallforekomster. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens 8 Anleggsfase og masseoverskudd Problemstilling Særlige krav til anleggsfase. Kjent kunnskap Krav til utforming av anlegg. Behov for utsprenging og masseoverskudd. Utredningsbehov Beregning av massebalanse. Bruk av overskuddsmasser, herunder lokal deponering og bearbeiding. Forslag Vurdere ikke prissatt konsekvens Side av 24

22 5.6 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) sammen med reguleringsplanforslaget. Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/forsyning med mer. ROS analyse utarbeides på bakgrunn av sjekkliste som kartlegger mulige tema med risiko. Aktuelle tema blir så vurdert opp mot kommunen sine akseptkriterier. Der det avdekkes uakseptabel risiko skal det gjøres tiltak som sikrer at risikoen blir redusert til et akseptabelt nivå. 5.7 Miljøoppfølgingsprogram Tiltakshaver/byggherre har ansvar for at det gjennomføres en miljørisikovurdering. Systemet med miljørisikovurdering og miljøoppfølgingsprogram etter PBL ivaretar miljøhensynene. 5.8 Avbøtende tiltak På bakgrunn av konsekvensutredning og innspill til varsel om oppstart av planarbeidet skal en vurdere aktuelle tiltak for å redusere negative konsekvenser av utbygging innenfor planen. Avbøtende tiltak kan også være utenfor planområdet. 5.9 Støykartlegging Det vil bli gjennomført støykartlegging av tiltaket i samsvar med veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M ). Side av 24

23 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Organisering og styring Dette er et privat planarbeid for Averøy Seafood AS. Konsulent er Akons AS. Konsulent representerer utbygger og er kontakt for alle som har innspill og merknader til planarbeidet. Det er Averøy kommune som er planmyndighet og gjør alle vedtak etter plan- og bygningsloven og som godkjenner planprogrammet. 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Plan- og bygningsloven legger opp til at alle berørte eller interesserte sikres mulighet for en dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Igangsetting av planarbeidet var kunngjort i lokalpressen og på kommunen sin hjemmeside. Naboer ble varslet med brev. Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill til reguleringsplanen og planprogrammet er minimum 6 uker fra kunngjøring. For å svare på spørsmål og å bedre informasjon til naboer og lokalsamfunn ble det avholdt et informasjonsmøte 6 oktober Her møtte ca. 50 personer i tillegg til Tidens Krav. Etter høringsperioden for planprogrammet vil innspillene bli vurdert før det blir lagt frem et revidert planprogram for politisk behandling. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet. Barn og unges interesser vil og bli ivaretatt gjennom medvirkning fra barnerepresentanten i Averøy kommune. Forslag til reguleringsplan vil bli behandlet av Formannskapet som vedtar at planen skal legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Dette vil bli kunngjort i lokalpressen og legges ut på kommunen sin hjemmeside. Naboer varsles med brev. Ved offentlig ettersyn vil relevante plandokumenter bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelige på rådhuset. Om Formannskapet vedtar utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn vil det bli gjennomført et folkemøte. 6.3 Innspill Varsel om oppstart av planarbeidet og offentlig ettersyn av forslag til planprogram var kunngjort av Averøy kommune 9 september Frist for innspill til planprogrammet og planarbeidet var satt til 25 oktober Ved merknadsfristens utløp var det kommet inn 15 innspill, fordelt på 7offentlige høringsinstanser, 3 foreninger og 5 privatpersoner. På bakgrunn av dette er planprogrammet endret på flere punkt. Viktigste endring er at en har tatt med alternativ vurdering av plassering av basseng og kai løsning og utvidet planområdet. Side av 24

24 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen er tentativ og tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og utfordringer Juni/juli Utarbeide forslag til planprogram Juli Vedtak i Formannskapet om utlegging av forslag til 23 August planprogram til offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeid og utlegging September av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av forslag til planprogram September/Oktober Oppsummering av innspill og utarbeidelse av endelig November planprogram Ny behandling av planprogram og kunngjøring av 16 desember utvidet planområde. Godkjenning av planprogram februar Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid mars 2017 Medvirkning/dialog med ulike målgrupper Januar 2017 Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til Januar/ Mars 2017 reguleringsplan 1.gangs Vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig April 2017 behandling ettersyn Kunngjøring April 2017 Offentlig ettersyn av planforslaget Mai/juni 2017 Offentlig informasjonsmøte Mai 2017 Bearbeide planforslaget etter offentlig høring, Juni/juli 2017 eventuell mekling Utarbeidelse av endelig reguleringsplan Juli/august 2017 Sluttbehandling Vedtak av reguleringsplan September 2017 Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan og eventuelt September 2017 forslag til utbyggingsavtale Oppfølging og gjennomføring * Side av 24