Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren NOKUTs innspill

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Gard Sandaker- Nielsen Vår ref: Vår dato: Deres ref: 16/6808- Deres dato: Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren NOKUTs innspill NOKUT takker for muligheten til å komme med et nytt innspill til arbeidet med organiseringen av oppgaver i kunnskapssektoren. Dette andre innspillet er både en oppfølging av høringsinnspillet vårt til Gjedrem og Fagernæs rapport og svar på Kunnskapsdepartementets (KDs) konkrete forespørsel av Vi viser for øvrig også til innspillet vi sendte til arbeidet med Kvalitetsmeldingen, hvor spesielt siste del om videreutvikling av NOKUTs rolle er relevant for organiseringsprosjektet. Innspillet er organisert i fire deler: 1. Kommentarer vedr. NOKUTs rolle, oppgaver, kompetanse og organisering 2. Oppgaveområder med behov for bedre samordning eller justert arbeidsdeling (KDs spørsmål 1 4) 3. Mulige organisatoriske grep (KDs spørsmål 5) 4. Andre forhold som trenger oppmerksomhet (KDs spørsmål 6 7) Vedlagt innspillet ligger følgende oversikter: 1. NOKUTs oppgave- og tjenesteområder 2. Årsverksfordeling i NOKUT per NOKUTs konkrete oppgavesamarbeid med andre aktører i KD-forvaltningen 1. Kommentarer vedr. NOKUTs rolle, oppgaver, kompetanse og organisering Med utgangspunkt i et bredt mandat med oppgaver knyttet til sikring, utvikling og informasjon om utdanning og kvalitet skal NOKUT bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning og godkjent utenlandsk utdanning. Det krever at NOKUT har et helhetlig blikk på sektor høyere utdanning og fagskoleutdanning og god kontakt både med aktørene innad i sektoren og arbeids- og samfunnslivet utenfor, samt et godt internasjonalt nettverk. NOKUT har derfor, som oppgaveoversikten i vedlegg 1 viser, et bredt spekter av tjenester og oppgaver. For lettere å kommunisere en profil på NOKUTs samlede arbeid kan vi inndele oppgaveporteføljen i fire hovedkategorier:

2 1. Regelverksforvaltning, akkreditering, godkjenning og tilsyn (Stikkord: hjemlet i lov og forskrift) 2. Innhenting, sammenstilling og formidling av informasjon om utdanning, godkjenning og utdanningskvalitet (Stikkord: kunnskapsgrunnlag og informasjon) 3. Diverse koordineringsoppgaver, forvaltning av incentivmidler, særskilte oppdrag knyttet til kvalitetsutvikling etc. (Stikkord: nasjonal koordinering og forvaltning av kvalitetsutviklende tiltak på vegne av KD) 4. Som en overbyggende fjerde gruppe kommer faglig og fagpolitisk rådgivning basert på oppsummeringer, utredninger og analyser, samt møteplasser og dialog med sektor og arbeidsliv (Stikkord: møteplass og rådgivning) De fire oppgavetypene er nært koblet gjennom en felles kompetansebase knyttet til utdanningssystemer og utdanningsprosesser nasjonalt og internasjonalt, fagfellebasert metodikk, en solid analysefunksjon samt spisskompetanse på godkjenning og tilsyn. Som det fremgår av årsverksoversikten i vedlegg 2, er de dominerende oppgavekategorien de to første vedr. hhv. regelverk, godkjenning og tilsyn samt kunnskapsgrunnlag og informasjon med til sammen rundt 80% av de faglige årsverkene. Kompetansen og nettverkene som NOKUT over tid har bygd opp på disse områdene, er fundamentet også for oppgaveløsningen i de øvrige kategoriene knyttet til koordinering, forvaltning av kvalitetsutviklende tiltak, samt møteplass- og rådgivningsfunksjonen. Til tross for bred oppgaveportefølje og stor synlighet i sektoren er NOKUT en forholdsvis liten organisasjon, jf. vedlegg 2. Avdelingsvis fordeler de faglige årsverkene seg med omlag 40 på utenlandsk utdanning, 25 på tilsyn og 15 på utredning og analyse. Flere av NOKUTs tjenesteområder er derfor sårbare pga. få ansatte i forhold til tjenestenes omfang og kompleksitet. NOKUT løser dette ved å bruke kompetansen på tvers av tjenesteområdene og se arbeidet med norsk og utenlandsk utdanning i sammenheng. Dette gjør NOKUT til et effektivt forvaltningsorgan. Bredden i mandat og kompetanse har vært viktig med tanke på kvalitet og fornyelse i oppgaveløsningen. NOKUT har nå en ledende posisjon i Europa når det gjelder utvikling av målrettede og risikobaserte tilsynsformer, utvikling av virkemidler for å stimulere utdanningskvalitet (SFU) og modernisering av tjenestene knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse. Samtidig har NOKUT utviklet seg til å bli en sentral rådgiver for departementet innenfor hele ansvarsområdet. Utvikling på tilsynsfeltet har skjedd i grensesonen mellom Tilsynsavdelingen og Avdeling for utredning og analyse, og analyseressurser inngår nå i alle tilsynsprosjektene. Behovet for å utnytte kompetansen på tvers av NOKUTs ulike ansvarsområder forsterkes av trendene nasjonalt og internasjonalt med økt fokus på koblingene i triangelet mellom kvalifikasjonsrammeverk, tilsyn med utdanningstilbud og godkjenning av enkeltpersoners utenlandske utdanningskvalifikasjoner. NOKUTs oppgaver knyttet til kvalifikasjonsrammeverk og EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv ligger midt i dette triangelet. Det samme kan sies om f.eks. tilsyn med utdanninger som må tilfredsstille krav fra både NOKUT og sertifiserende myndigheter, og veiledning av institusjoner som forsøker å utvikle kompletterende utdanning for personer som bare delvis får godkjent sin utenlandske utdanning. En oppsplitting av NOKUT i to eller tre deler, slik det er mulig å tolke Gjedrem og Fagernæs innspill, vil kunne

3 sette utviklingen på flere av NOKUTs ansvarsområder mange år tilbake og nødvendigvis kreve oppbygging av parallell fagkompetanse i ulike statlige organisasjoner. NOKUT er organisert med et styre som øverste beslutningsorgan. Det er to hovedgrunner til at denne organisasjonsformen er både nødvendig og viktig med hensyn til NOKUTs rolle og arbeid. For det første sikrer den at NOKUTs faglige beslutninger skjer helt uavhengig av departementet. Behovet for uavhengighet i beslutningene er tydelig nedfelt både i Universitets- og høgskoleloven og i De europeiske retningslinjene for kvalitetssikring av høyere utdanning (ESG). For det andre gir det nødvendig avstand til politisk nivå for å sikre armslag og legitimitet i NOKUTs faglige og fagpolitiske rådgivning. Som uavhengig aktør med eget styre er det lettere for NOKUT å være nytenkende og prøve ut nye løsninger og tjenester gjennom dialog og samspill med sektor og arbeidsliv, noe som igjen kan gi grunnlag for råd til departement og/eller institusjoner. NOKUTs møteplass- og rådgivningsfunksjon har slik sett likheter med Forskningsrådets. Den reflekterer også at det innenfor sektor høyere utdanning og fagskoleutdanning, til forskjell fra grunnopplæringen, er et stort mangfold av måter å organisere utdanningene på og, med unntak av overordnede rammeplaner for enkelte fag, ingen statlig styring på innholdet i utdanningene. NOKUT vil understreke at en organisasjonsform som ligner den i dag med et eget styre blir viktig også i fortsettelsen. Som vi påpekte i høringssvaret til Gjedrem og Fagernæs rapport, kan vi ikke se at dette skulle stå i veien for at NOKUT i en omorganisert kunnskapsforvaltning kan tillegges noen flere direktoratliknende oppgaver, som nødvendigvis må være mer direkte styrt av departementet. NOKUT har gjennom forvaltningen av Studiebarometeret, SFU-ordningen, nasjonale deleksamener, kontaktpunktfunksjoner og ulike evalueringsoppdrag god erfaring med rene forvaltningsoppdrag på vegne av departementet. Også Forskningsrådet utfører en rekke oppgaver på direkte oppdrag fra KD. 2. Oppgaveområder med behov for bedre samordning eller justert arbeidsdeling (KDs spørsmål 1 4) En oversikt over NOKUTs konkrete samarbeid med andre aktører i kunnskapsforvaltningen per oktober 2016 er gitt i vedlegg 3. En del av disse relasjonene er av ganske «teknisk art» og dreier seg bl.a. om utveksling av informasjon og data. I dette kapittelet fokuserer vi på de oppgavene/relasjonene vi mener er av størst strategisk betydning ut fra NOKUTs rolle for å sikre, utvikle og informere om utdanningskvalitet, og hvor vi ser opplagt potensial for bedre samarbeid, koordinering og/eller annen ansvarsdeling mellom aktørene i kunnskapsforvaltningen enn i dag. For orden skyld understreker vi at NOKUT også har viktige grenseflater mot forvaltningsorganer utenfor kunnskapssektoren. I NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning er det f.eks. grenseflatene mot autorisasjonsmyndighetene som er av størst strategisk betydning. Disse omtales ikke her, men er kommentert i kapittel 4. NOKUT og Forskningsrådet: I arbeidet med utvikling av kvaliteten i høyere utdanning er NOKUTs viktigste grenseflate den mot Forskningsrådet. Det ligger i sakens natur da koblingen mellom utdanning og forskning står sentralt i all høyere utdanning. Dette er imidlertid en flate som nesten ikke berøres i organiseringsprosjektet. For å sikre god utdanning er det avgjørende at god og relevant forskning og fagutvikling utføres i utdanningsmiljøet. Dertil handler det om at

4 kandidater fra utdanning er den åpenbart største formidlingskanalen for forskning. I norsk kontekst er disse størrelsene i stor grad segregert når det gjelder styring av høyere utdanning. Et omorganiseringsprosjekt burde opplagt adressere dette for å sikre en bedre sammenheng mellom utdanning og forskning, og en drøfting av potensialet for mer samvirke mellom Forskningsrådet og NOKUT ville vært ønskelig. Kombinerte fagevalueringer der både forskning og utdanning inngår er i dag et viktig samarbeidsområde. Mer samarbeid bør utvikles også på andre områder. Det gjelder for eksempel innenfor kvalitetssikring og utvikling av ph.d.-utdanningene og i arbeidet med statistikk/indikatorer. I tillegg har Forskningsrådets kunnskapssenter for utdanning en betydelig grenseflate mot NOKUTs arbeid med kunnskapsgrunnlaget om utdanningskvalitet. Denne grenseflaten er etter NOKUTs vurdering større og strategisk viktigere enn senterets grenseflater mot Forskningsrådets øvrige virksomhet. NOKUT, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norgesuniversitetet: Det er behov for bedre samordning mellom forvaltningsorganer som på forskjellig vis jobber med å stimulere kvalitet i høyere utdanning. NOKUT har et helhetlig ansvar knyttet til alle kvalitetsområder. SIU og Norgesuniversitetet har et ansvar på delområder knyttet til hhv. internasjonalisering og digitalisering. NOKUT er opptatt av at SIU og Norgesuniversitetets stimuleringsarbeid blir bedre integrert i det samlede arbeidet for å sikre og utvikle kvalitet i utdanningen. Samtidig bør man i større grad sikre at også andre viktige områder som bidrar til kvalitet i studieprogram, får samme grad av oppmerksomhet, det være seg gjennom finansieringsordninger eller på annet vis. Dette gjelder kvalitetsområder som utdanningsledelse, utdanningsfaglig kompetanse, samspill med arbeidslivet, arbeid med å sikre gode læringsformer og fokus på studentsentrert læring. NOKUT bør gis et oppdrag med å samordne ulike nasjonale tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling på studieprogramnivå. NOKUT mener også at tiden er moden for å gjennomgå alle eksterne konkurransebaserte finansieringsordninger for å stimulere kvalitet i høyere utdanning for å se om de er optimalt innrettet og dimensjonert. Større institusjoner og den betydelig økte oppmerksomheten om undervisningskvalitet i sektoren gjør at behovene i dag er annerledes enn før. NOKUT og aktørene som arbeider med databaser og statistikk: Det er behov for bedre samordning av arbeidet med statistikk og indikatorer om høyere utdanning. I dag har vi tre ulike statistikkaktører på dette feltet: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). I tillegg er ansvaret for innsamling av dokumentasjon fra institusjonene spredt på flere ulike myndighets- og serviceorganer. Ingen instans er delegert myndighet og ansvar for overordnet samordning av arbeidet. I Sverige er NOKUTs søsterorgan Universitetskanslerämbetet (UKÄ) ansvarlig for den offisielle statistikken innen høyere utdanning. UKÄ samordner behovene for utvikling av statistikk og indikatorer i dialog med institusjonene og andre myndigheter, men er ikke selv operatør. Mesteparten av statistikken samler Statistiska centralbyrån (SCB) inn via register på oppdrag fra UKÄ. NOKUT mener det er naturlig at NOKUT får en koordinerende rolle lik den UKÄ har i Sverige. En slik rolle vil være en naturlig utvidelse av NOKUTs arbeid med indikatorer og øvrig kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i høyere utdanning og styrke grunnlaget for NOKUTs tilsyn med institusjonene og et eventuelt oppdrag med å utarbeide tilstandsrapporter for KD (se under).

5 NOKUT vil videre trekke fram at det er behov for bedre oversikt over hva slags kunnskap ulike aktører totalt sett sitter på av både kvalitativ og kvantitativ informasjon innenfor høyere utdanning og fagskoleutdanning. Likeledes er det behov for et samlet nasjonalt register over utdanninger som er akkreditert av hhv. NOKUT og institusjonene selv. Det finnes dessuten ingen fullstendig oversikt over godkjent og autorisert utenlandsk utdanning, med den konsekvens at kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes kompetanse er mangelfull. NOKUT og KD: Innenfor høyere utdanning utfører KD i dag flere forvaltningsoppgaver som i andre sektorer er lagt til ytre etater. Som nevnt i høringsinnspillet til Gjedrem og Fagernæs rapport, vurderer NOKUT at det vil være fornuftig å sette enkelte oppgaver som i dag gjøres i departementet, men som har betydelig slektskap til oppgaver som allerede utføres av NOKUT, ut som oppdrag til NOKUT. Det gjelder f.eks. arbeidet med tilstandsrapportene for høyere utdanning og fagskoleutdanning, oversikt/statistikk over godkjenning av utenlandsk utdanning, regelverksforvaltning knyttet til rammeplaner, samt juridisk/økonomisk tilsyn. NOKUT og UHR: En tilbakevendende problemstilling er hvorvidt studenter og arbeidsliv kan stole på karaktergivningen innad i et fagområde og mellom ulike fag. NOKUT har styrket oppmerksomheten om denne problemstillingen gjennom ny studietilsynsforskrift og gjennom oppdraget med nasjonale deleksamener. UHR har jobbet systematisk med harmonisering av karakterpraksis i mange år. NOKUTs og UHRs arbeid bør i større grad sees i sammenheng. Et annet område med potensial for mer samarbeid mellom UHR og NOKUT er UH-pedagogikk. 3. Mulige organisatoriske grep (KDs spørsmål 5) NOKUT ser betydelig potensial for langsiktige gevinster gjennom endret organisering av kunnskapsforvaltningen, men er kritisk til deler av Gjedrem og Fagernæs analyse og løsningsforslag. Vi skisserte derfor allerede i høringsinnspillet noen prinsipper for hvordan vi mener kunnskapsforvaltningen bør organiseres som alternativ til Gjedrem og Fagernæs modell. Vi gjengir her hovedpunktene i høringsinnspillet vårt fra april supplert med et punkt om mulige organisatoriske grep som bør vurderes ut fra analysen av NOKUTs grenseflater og samarbeidspotensial omtalt over. Hovedpunktene i NOKUTs høringsinnspill fra april 2016: NOKUT ser betydelig potensial for mer samordning av oppgaveløsningen i kunnskapsforvaltningen, men det bør gjøres en grundig analyse før beslutninger fattes. Samordning kan også skje på andre måter enn gjennom samorganisering. NOKUT mener at det i organiseringen av forvaltningen knyttet til høyere utdanning og fagskoleutdanning som hovedprinsipp bør skilles klart mellom serviceoppgaver for sektoren og myndighetsoppgaver og tjenester/informasjon til samfunnet utenfor sektoren. Forvaltningen på dette feltet domineres av ulike typer «sektorservice». En sammenslåing av alle oppgaver i ett stort forvaltningsorgan vil kunne føre til at typiske myndighetsoppgaver og tjenester overfor arbeidsliv og samfunn drukner blant serviceoppgavene, samtidig som institusjonene risikerer å tape kontroll over tjenester som

6 er vitale for institusjonenes daglige drift. Dette vil neppe være en god løsning verken for departementet eller institusjonene. NOKUT har forståelse for at det kan være nødvendig at KD frigjør mer kapasitet til politikkutvikling, men å flytte etatsstyringen av universiteter og høyskoler ut av departementet kan vi ikke se vil være noen god løsning for noen parter. Det vil sannsynligvis bare skape mer byråkrati og dobbeltarbeid. Dessuten vil lengre avstand mellom politisk nivå og utførende enheter kunne svekke den høye graden av tillit og generelt gode dialogen mellom nivåene som kjennetegner norsk UH-sektor i dag. Arbeidsmengden knyttet til etatsstyring må dessuten forventes å bli betydelig redusert som følge av de mange fusjonene i sektoren. Videre kan departementet frigjøre tid bl.a. ved å delegere noen oppgaver til NOKUT, se også omtale i kap. 2. NOKUT støtter Gjedrem og Fagernæs vurdering om at NOKUT bør fortsette som uavhengig organ med et eget styre for å sikre og stimulere kvaliteten i sektoren, men understreker at moderne risikobasert tilsyn med høyere utdanning krever spisskompetanse både på faglig tilsyn, analyse og ikke minst grundig innsikt og forståelse for forskningsog utdanningsprosessene. NOKUT fraråder flytting av oppgavene med utenlandsk utdanning til et sektorserviceorgan. NOKUTs arbeid med dette feltet er hovedsakelig rettet mot personer som søker godkjenning for å kunne anvende et vedtak på arbeidsmarkedet, samtidig som oppgavene har nært oppgave- og kompetansemessig slektskap til NOKUTs arbeid med kvalitet i norsk utdanning, se også omtale i kap. 1. Ut fra analysen av strategiske grenseflater og samordningspotensial omtalt i kap. 2 anbefaler NOKUT at departementet ser spesielt på grenseflatene mellom NOKUT og: deler av SIUs og Norgesuniversitetets virksomhet vedr. virkemidler for kvalitetsutvikling i høyere utdanning Kunnskapssenteret for utdanning vedr. dokumentasjon/kunnskapsgrunnlaget for utdanningskvalitet KD vedr. mulig utflytting av enkelte forvaltningsoppgaver fra departementet NOKUT anbefaler at departementet setter i gang en prosess med de nevnte aktørene for å se nærmere på mulighetene for bedre samordning av oppgaver gjennom samarbeid og/eller organisatoriske grep før det legges fram konkrete modeller for organisering av kunnskapsforvaltningen. 4. Andre forhold som trenger oppmerksomhet (KDs spørsmål 6 7) Under følger noen kommentarer til forhold vi mener det er viktig å håndtere profesjonelt på tvers av organisasjons- og sektorgrensene uavhengig av valg av organisasjonsmodell for kunnskapsforvaltningen. I tillegg omtales her effektivisering og forbedring av forvaltningen gjennom bruk av IKT.

7 Helhetlig blikk på utdanningssystemet og samfunnets kompetansebehov: Samme hvordan man organiserer kunnskapsforvaltningen vil det alltid være noen forhold som vil kreve et helhetlig blikk, kompetanse og spesiell kapasitet fra departementets side. NOKUT vil i denne sammenheng trekke fram to forhold som vi mener trenger betydelig mer oppmerksomhet fremover. Det ene er knyttet til overgangene mellom nivåene i utdanningssystemet, eksempelvis mellom videregående skole og høyere utdanning, og mellom fagskole og høyere utdanning. Dette er et forsømt felt, hvor det ligger flere kvalitetsutfordringer og hvor det er behov for mer kommunikasjon mellom aktørene. Temaet ble tydelig tematisert som en felles utfordring på Kunnskapsministerens toppmøte om utdanning i september En annen tematikk som NOKUT savner bredere initiativ fra KD på, er knyttet til overordnet nasjonal kompetansestrategi. Denne tematikken rommer mange store spørsmål. Et av dem er om utdanningssystemet er optimalt innrettet og dimensjonert for å dekke samfunnets kompetansebehov i dag og i framtiden. Er det f.eks. en god fordeling og arbeidsdeling mellom sektor høyere utdanning og fagskolesektoren? Og hva med spesialistutdanninger o.l. utenfor det det formelle utdanningssystemet? I disse diskusjonene er det viktig at KD trekker med seg og spiller på utdanningsinstitusjonene, NOKUT og Forskningsrådet. Samarbeid og samorganisering av tjenester på tvers av departementsgrensene: NOKUT frykter at all energien som går med til å diskutere og implementere nye organisasjonsmodeller i kunnskapsforvaltningen gjør at viktig samarbeid og samordning på tvers av departementsgrensene blir utsatt eller på andre måter skadelidende. Et konkret eksempel her er godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning. KD må sørge for at organisasjonsprosjektet ikke forsinker Regjeringens varslede gjennomgang av godkjenningssystemet. Det er for tiden nærmere 200 godkjenningsordninger for yrkeskvalifikasjoner i Norge. Det er til sammen 15 statlige godkjenningskontorer, i tillegg til NOKUT, og disse er igjen underlagt 12 departementer. Det er 26 år siden godkjenningsordningene for utenlandsk kompetanse var gjenstand for en større gjennomgang. Norge har helt andre behov i dag enn den gang. En rapport utarbeidet av Rambøll i 2009 på oppdrag fra daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet (pdf) understreket at feltet godkjenning av utenlandsk kompetanse "fremstår som fragmentert, uoversiktlig og det synes å mangle en overordnet nasjonal strategi for godkjenningsfeltet." NOKUT ser betydelig potensial for at vår kompetanse og nettverk, samt vårt samarbeid med de andre godkjenningsaktørene, kan utnyttes bedre etter en gjennomgang av godkjenningsfeltet. Vi bistår gjerne departementet i gjennomgangen. Effektivisering gjennom IKT: Forbedring og effektivisering av arbeidsprosessene ved hjelp av IKT står sentralt i NOKUTs strategi for videreutvikling av virksomheten. NOKUT er i ferd med å implementere elektronisk saks- og søknadsbehandling i hele organisasjonen. I november 2016 implementeres løsningen i arbeidet med å godkjenne utenlandsk utdanning. I 2017 blir løsningen også tatt i bruk for norsk utdanning. På sistnevnte område trengs det i tillegg bedre verktøy for bl.a. analyse og presentasjon av både kvantitative data og kvalitativ kunnskap. NOKUT er opptatt av at det legges best mulig til rette for bruk av IKT-løsninger på tvers av organisasjonsgrensene, både for utveksling av data og slik at egne IKT-systemer skal kunne «snakke» godt med fellessystemene i sektoren.

8 Avslutningsvis vil vi kommentere at brukernes/samfunnets behov mangler som kriterium for organisering i mandatet for delprosjekt 2, mens det er godt dekket i mandatet for delprosjekt 1. Vi regner derfor med at det er en inkurie at brukerperspektivet mangler helt som kriterium for organiseringen av forvaltningen knyttet til høyere utdanning og fagskoleutdanning. Om det ikke skulle være en inkurie, vil vi gjerne ha snarlig tilbakemelding. Med vennlig hilsen Terje Mørland direktør Gard Sandaker-Nielsen kommunikasjonsdirektør

9 Vedlegg 1 NOKUTs oppgave og tjenesteområder Navn: (NOKUT) Geografisk plassering: Oslo (Lysaker) Organisasjonsform: Faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Antall årsverk: 99 (status ) Finansiering 2016: Tilskudd til driftsutgifter på kapittel 280 på 91,975 mill. kroner fra KD i Får i tillegg midler til en rekke prosjekter hvor nivået varierer fra år til år. For 2016 er det øremerkede midler for totalt 48,140 mill. kr. EU-finansiert prosjekt 0,235 mill. kr kommer i tillegg. Styre: Ja. Styremedlemmer fra sektorene høyere utdanning og fagskoleutdanning, arbeids- og yrkesliv, samt ansatte. Formål: NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent utenlandsk utdanning. Hovedoppgavene er å sikre, utvikle og informere om kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, og å godkjenne og informere om utenlandsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og fag- og yrkesopplæring. NOKUTs oppgaver er nedfelt i lov om universiteter og høyskoler 2-1 og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kjernevirksomhet: Regelverksforvaltning, akkreditering og godkjenning, tilsyn og kontroll, tilskuddsforvaltning, rådgi og bistå departementet, dokumentasjon, statistikk og analyse, støtte og veiledning, internasjonalisering, informasjon/kunnskapsspredning. Målgrupper for virksomheten: UH-institusjonene, fagskoler, søkere om godkjenning av utenlandsk utdanning, studenter, arbeidsliv og myndigheter. Type oppgave Beskrivelse av oppgave Kommentar Regelverksforvaltning Gir forskrift: a) krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid b) standarder og kriterier for akkreditering/godkjenning av institusjoner og studietilbud c) saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet Fastsetter retningslinjer for godkjenning av utenlandsk utdanning

10 Vedlegg 1 GSU-listen: Fører og vedlikeholder listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning. Bistår KD i deres arbeidet med utvikling av regelverk Akkreditering og godkjenning Tilsyn og kontroll Tilskuddsforvaltning Programforvaltning Akkrediterer institusjoner og studietilbud innen høyre utdanning og fagskoleutdanning Godkjenner utenlandsk utdanning: NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, fagskole og fag- og yrkesopplæring kan gis godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt/sidestilt med norsk utdanning. Utsteder profesjonskort for ikke-regulerte yrker (Yrkeskvalifikasjonsdirektivet) Fører tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning: NOKUT fører tilsyn med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering og har tilfredsstillende kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystemer. Fører kontroll med at institusjonene etterlever andre krav som stilles i lov og forskrift som faller innenfor NOKUTs forvaltningsområde. Følger opp at norske interesser og forpliktelser etter internasjonale avtaler ivaretas. Gjelder Lisboakonvensjonen, og Europeiske retningslinjer for kvalitetssikring av utdanning (ESG). Forvalter Utdanningskvalitetsprisen (UKP) Forvalter Senter for fremragende utdanning (SFU)

11 Vedlegg 1 Dokumentasjon, statistikk, analyse Forvalter Studiebarometeret Rådgi og bistå KD Forvalter andre barometre/databaser: Underviserbarometeret NOKUT-portalen i DBH Frambringer, sammenstiller og analyserer kunnskap om utdanning og kvalitet om norsk og utenlandsk utdanning: Analyser inn mot tilsynsarbeidet Analyser til KD for politikkutvikling Andre analyser på hele ansvarsområdet (til frokostmøter, seminarer og andre tiltak) Gjennomfører evalueringer/benchmarking: Kombinerte fagevalueringer av utdanning og forskning Sammenlikning av kvaliteten på studieprogram på tvers av landegrenser (Euroma) Forvalter landdatabase med oversikt over utenlandske kvalifikasjoner og godkjenningspraksis i Norge Statistikk til EU-kommisjonen om regulerte yrker i Norge (Yrkeskvalifikasjonsdirektivet) Rådgir og bistår KD på utdannings- og godkjenningssområdet. Vanskelig å skille ut fra andre oppgaver (Aktørene innenfor grunnopplæringen har samme problem). På samme måte som Forskningsrådet er regjeringens viktigste forskningspolitiske rådgiver, er NOKUT den viktigste rådgiveren på høyere utdanning og fagskoleutdanning. Aktiviteten er betydelig.

12 Vedlegg 1 Koordinering og samordning Forvalter nasjonale deleksamener Gjelder selve forvaltningen av ordningen. Statistikk/analyse-arbeidet er integrert under Dokumentasjon, statistikk, analyse Driver opplæring av UH-institusjoner, godkjenningskontorer og virkemiddelapparatet for integrering om opptak og godkjenning Diverse koordineringsoppgaver knyttet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Er kontaktpunkt for kvalifikasjonsrammeverket Støtte og veiledning Informasjon, kunnskapsspredning Veileder og gir råd på aktuelle områder til myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere Driver målrettet utviklingsarbeid med formål å bidra til at kvaliteten i høyere utdanning og fagskoletilbud i Norge holder et høyt internasjonalt nivå Støtter institusjonene i arbeidet med kvalitetsheving av lærerutdanning (APT-prosjektet) Informerer bredt om utenlandsk utdanning og informerer om mulighetene for godkjenning av utenlandsk kompetanse i Norge. Dette inkluderer rollene som informasjonssenter etter Lisboakonvensjonen (ENIC-NARIC) og som assistansesenter for Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Informerer bredt om norske utdanninger og universiteter, høyskoler og fagskoler Er en møteplass for meningsutveksling og setter viktige tema på dagsorden vedrørende norsk og utenlandsk utdanning Gjelder bla. innspill/råd til søsterorganer, råd i enkeltsaker til arbeidsgivere, råd til utdanningsinstitusjoner og høringsinnspill Oppgaven er nært knyttet til oppgaver under dokumentasjon, statistikk og analyse. Allmenn møteplass Faglig møteplass for sektorene høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjenningsfeltet og arbeidsliv.

13 Vedlegg 1 Internasjonalt samarbeid Samarbeider gjennom formelle internasjonale fora (EQAR European Quality Assurance Register for Higher Education, ENQA - The European Association for Quality Assurance in Higher Education, NOQA Nordic Quality Assurance Network in Higher Education, INQAAHE - International Network for Quality Assurance Agencies in Higher Education, ENIC/NARIC European Network of Information Centres in the European Region / National Recognition Information Centre, NORRIC Nordic National Recognition Information Centres, TAICEP The Association for International Credential Evaluation Professionals), internasjonale konferanseorganisasjoner innen forskning, utdanning og internasjonalisering (EAIE European Association for International Education, EAIR - European Association for Institutional Research, NAFSA Association of International Educators) og programsamarbeid gjennom Erasmus+. Øvrige oppgaver som var listet opp som internasjonalisering ga et svært misvisende bilde av hva slags arbeid i NOKUT som kan defineres som bidrag til internasjonalisering. Det viktigste bidraget NOKUT gjør når det gjelder internasjonalisering ved de norske institusjonene, skjer gjennom regelverk, tilsyn og evaluering. Tilsvarende er godkjenning av utenlandsk utdanning bidrag til internasjonalisering av arbeidslivet. Å bare liste opp oppgaver som knyttes til EU-direktivet etc. blir derfor feil. Internasjonalisering er en integrert del av hele NOKUTs virksomhet. Her vises nå bare NOKUTs eget internasjonale samarbeid.

14 Vedlegg 2 Årsverksfordeling i NOKUT per a) Ledelse, administrasjon og drift: 10 årsverk (Omfatter direktøren og mesteparten av Administrasjonsavdelingen. Ledelse i fagavdelingene er fordelt på oppgavene under.) b) Informasjon, kommunikasjon: 3 årsverk (Omfatter 3 stillinger i Kommunikasjonsavdelingen. Avdelingens øvrige 2 stillinger er fordelt på oppgavene under.) c) Fordeling etter oppgaver: Totalt 86 årsverk Regelverksforvaltning: 3,5 årsverk Tilsyn og kontroll: 11,5 årsverk Akkreditering og godkjenning: 31 årsverk Tilskuddsforvaltning: 0,5 årsverk Programforvaltning: 2,5 årsverk Dokumentasjon, statistikk og analyse: 21 årsverk Vurdering: 2 årsverk Støtte og veiledning: 4 årsverk Internasjonalisering: 1,5 årsverk (Inkluderer kun NOKUTs eget internasjonale samarbeid.) Koordinering og samordning: 3 årsverk Informasjon/kunnskapsspredning: 5,5 årsverk Rådgi og bistå departementet: Vanskelig å skille fra øvrige oppgaver, se vedlegg 1 Etatsstyring Sekretariatsfunksjon Digital infrastruktur Forvaltning og utvikling av fagsystemer Totalt 99 årsverk

15 Vedlegg 3 NOKUTs konkrete oppgavesamarbeid med andre aktører i KD-forvaltningen per oktober 2016 Forskningsrådet: Felles evaluering av kvaliteten i utdanning og forskning Norgesuniversitetet: NOKUT tilrettelegger for Norgesuniversitetet i Studiebarometeret gjennom spørsmål om fleksibel utdanning SIU: NOKUT legger til rette for SIU i studiebarometeret. NOKUT deltar i en arbeidsgruppe for informasjon om studier i utlandet Lånekassen: NOKUT gir råd til Lånekassen om konkrete studier er godkjennbare for studiestøtte. Akkreditering av norsk utdanning ligger til grunn for all utbetaling av utdanningsstøtte. Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT): FSAT samarbeider med NOKUT om arbeidet med oppdateringer av GSU-listen (Generell Studiekompetanse Utland), som NOKUT vedtar. FSAT bidrar også med grunnlag til Studiebarometeret. NSD: NOKUT-portalen i DBH, samt utvikling av fagskolestatistikk IKT-senteret: NOKUT bidrar med data fra Studiebarometeret til Utdanning.no. Utdanningsdirektoratet: Direktoratet baserer seg på NOKUTs generelle godkjenning når de autoriserer lærere VOX: NOKUT bidrar til opplæring om godkjenningsordningene