Behandling av spilleproblemer Pasientmanual

Transkript

1 Behandling av spilleproblemer Pasientmanual Psykolog Peter Prescott Psykolog Randi Skjerve Stiftelsen Bergensklinikkene Poliklinikken Pb 297 Sentrum 5804 Bergen Utarbeidelsen av denne manualen er finansiert gjennom prosjektmidler fra Helse- og rehabilitering. Den kan brukes fritt og kopieres uten begrensninger. 1

2 Denne manualen innholder informasjon om automater og spilleproblemer. Den inneholder råd som kan hjelpe deg til å gjenvinne kontroll over deg selv. For å forandre på spillevaner må man både ville og kunne. I manualen vil du finne forskjellige oppgaver. Vi vil anbefale deg å gjøre flest mulig av dem. Forskning viser at hvis du selv er aktiv i behandlingen, så er det større sjanser for at du vil lykkes. Vi kommer til å bruke manualen på møtene: Ta med manualen til alle møtene Målet er for behandlingen er aldri mer spilling på automater. Hvis du fortsatt spiller vil vi be deg sette en dato for spilleslutt en gang mellom 4. og 5. møte. Hvis du allerede har klart å slutte, vil behandlingen også være til hjelp, ikke minst for å unngå tilbakefall. Vi vil anbefale deg å forsøke å slutte å spille helt. Du vil likevel kunne ha utbytte av behandlingen selv om du ikke har bestemt deg. Kanskje vil det som blir tatt opp på gruppemøtene gjøre at du blir mer innstilt på å slutte. Lykke til! 2

3 Innhold Møte 1 Møte 2 Møte 3 Møte 4 Møte 5 1. Gjeldsrådgivningstjenesten i Bergen Kommune 2. Tilbakemelding fra kartleggingen 3. To anbefalinger 1. Faktainformasjon om spilleindustrien 2. Det finnes et system, men det er kanskje annerledes enn du tror. 3. Spillerens tanker er en viktig del av problemet 4. Automateierens ståsted Om å programmere en automat slik at den tjener mest mulig 1. Feiltenkning - tanker som leder til spilling og som får deg til å fortsette å spille når du har begynt 2. Noen feller det er lett å gå i. 3. Risikosituasjoner, tanker som øker trangen til å spille og tanker som hjelper deg til å få kontroll over trangen 1. Motivasjon 2. Ambivalens 3. Beslutningstaking 1. Risikosituasjoner 2. Sterke fristelser 3. Huskekortet s. 5 s. 11 s. 19 s. 29 s. 34 Møte 6 1. Selvsabotasje og tilbakefall s. 38 3

4 Referanser: Barth T., Børtveit. T., & Prescott, P. (2001) Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. Ciarrocchi, J. W. (2002) Counselling problem gamblers. New York: Academic Press. Fekjær, H. O. (2002) "Spillegalskap" vår nye landeplage. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. Ladeceour R., Sylvain C., Boutin, C., & Doucet, C. (2002) Understanding and treating the pathological gambler. New York: Wiley. Solberg, T. Røykeavvenningskurs for instruktører. Upublisert manual. Oslo: Pharmacia & Upjohn as. Nyttige Internettadresser: Norsk forening for pengespillproblematikk Her finnes pekere til nettsider med informasjon og veiledning for spilleavhengige. Anonyme Gamblere Dette er en selvhjelpsgruppe basert på samme type prinsipper som Anonyme Alkoholikere. Så vidt oss bekjent, finnes det ikke noen AG-gruppe i Bergen ennå. Skulle noen være interessert i å starte opp en slik gruppe, kan vi også formidle kontakt med personer i AG-grupper andre steder i landet. Compulsive Gamblers Hub Dette er et nettsted drevet av og for spilleavhengige. Her kan du finne aktuelt stoff om spilleproblemer, skrive innlegg, eller delta i prategruppe. Alt foregår på engelsk. 4

5 Gjeldsrådgivningstjenesten i Bergen Kommune v/ Astrid Willanger og Ove Rønhovde Pb Bergen Ordningen med gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen Kommune ble etablert ved vedtak av 29. September 1996 I Bergen formannskap. Gjeldsrådgivningstjenesten gir råd og bistand for enkeltpersoner med gjeldsproblemer. Formålet med tjenesten er å hjelpe den enkelte skyldner med å løse sin økonomiske problemer gjennom forhandlinger med kreditorene. Målet er å få redusert månedlige utgifter til betjening av gjeld, slik at den enkelte kommer med på et lovlig utgiftsnivå som er tilpasset skylderens inntektssituasjon. Økonomiske rådgiver vil kunne være medhjelper for den enkelte skyldner og opptre som uavhengig bindeledd mellom skyldner og kreditor. Gjeldsrådgivningstjenesten i Bergen Kommune består i dag av økonomisk rådgiver Astrid Willanger og Ove Rønhovde. Begge har 100% stilling som økonomisk rådgiver. Gjeldsrådgivningstjenesten har for tiden kontorer i Bergen rådhus 7. etasje. For byens befolkning har dette vært en sentral plassering rent kommunikasjonsmessig. Vår tjeneste er gratis. Tjenesten er svært etterspurt. Dette har ført til at vi i perioder har lang ventetid for timeavtaler. Vi ser også at de kundene vi arbeider med har problemer med å nå frem til offentlige etater og sine kreditorer. Dette medfører at de også trenger en tett oppfølging fra oss for å kunne få levelige vilkår. Hovedgruppen av kunder som henvender seg til oss er gjerne enslige personer av begge kjønn, ofte med samlivsbrudd eller andre uforutsette endringer i sin livssituasjon. Vi ser at gjeldsproblemer også fører med seg andre sosiale problemer. Dette innebærer at vår hverdag ikke bare består av gjeldsproblematikk, I vårt arbeid med personer med gjeldsproblem hva vi erfart at det nytter å ta fatt på problemene. Det er svært viktig at vi informerer kreditorene om den enkeltes livssituasjon. Det er gjerne ikke viljen, men evnen som betjener av gjeldskrav. Som oftest får vi til løsninger som begge parter kan akseptere. For våre kunder er det viktig å kunne vite at det finnes "lys i tunnelen". 5

6 TILBAKEMELDING FRA KARTLEGGINGEN Navn: Da du kom til første samtale hos oss før gruppestart ble du stilt mange spørsmål, og du fylte ut en rekke spørreskjema. Mange synes det er interessant å få tilbakemelding etter en slik kartleggingssamtale. Vi har valgt ut resultatene fra noen av spørreskjemaene vi tror det kan være nyttig å få tilbakemelding på. Dette er spørreskjema for kartlegging av spilleproblemet, av forventningene du har til å klare å slutte å spille, hvor viktig det er for deg å slutte å spille, og spørreskjema for kartlegging av psykiske symptomer og plager. Det er opp til deg om du vil diskutere resultatene dine med andre i gruppen. Hvis du har spørsmål til tilbakemeldingen, kan du snakke med en av oss som leder gruppen. Om å være spilleavhengig Spilleavhengighet er beskrevet i diagnoselister for psykiske problemer. Spilleavhengighet, eller patologisk spillelidenskap som diagnosen heter offisielt, beskrives slik: "Lidelsen består i hyppige, gjentatte episoder med spilling som dominerer pasientens liv slik at sosiale, yrkesmessige, materielle og familiemessige forhold skades." I diagnoselisten beskrives 10 typiske trekk ved spilleavhengighet. For å få diagnosen "patologisk spillelidenskap", må man ha minst 5 av de 10 trekkene. Du har av 10 mulige trekk. Om hvor omfattende spilleproblemet ditt er South Oaks Gambling Scale (SOGS) brukes for å kartlegge hvor omfattende spilleproblemet er. 0 poeng tyder på at personen ikke har spilleproblemer 1-4 poeng tyder på at personen har noe problemer med spilling 5 poeng og mer tyder på at personen er spilleavhengig I spørreskjemaet ble du både spurt om hvor stort spilleproblemet har vært i løpet av livet, og hvor stort problemet har vært de siste 3 månedene. I løpet av livet: Du fikk her poeng. De siste tre månedene. Du fikk her poeng. Dersom poengsummen for de siste tre månedene er en del lavere enn for "i løpet av livet" kan det kanskje skyldes at du allerede har begynt å gjøre forandringer. 6

7 Om psykiske plager og symptomer Spørreskjemaet SCL-90-R brukes til å kartlegge slike plager. Her svarte du på om du hadde symptomer folk kan ha, og du ble spurt om å markere i hvilken grad dette var plager du hadde hatt i løpet av de siste 7 dagene. På SCL-90-R fikk du poeng. Poengskåren tyder på at du opplever liten / middels / stor grad av psykiske plager. Det kan være ulike grunner til at folk får psykiske plager, men det er ikke usannsynlig at mange av dine plager har forbindelse med spillingen. Hvis du klarer å slutte å spille er det gode muligheter for at din psykiske helse vil bli bedre. 7

8 Om hvor viktig det er for deg å slutte med spillingen Du ble spurt om hvor viktig det er for deg å slutte å spille. På en skala fra 1 (ikke viktig) til 10 (det viktigste i livet), svarte du. Dette tyder på at å slutte å spille er lite viktig / ganske viktig / svært viktig for deg. Vi vil be deg om å svare på følgende tilleggsspørsmål: a) Hva gjorde at du svarte og ikke for eksempel? Om din tro på egen mestringsevne Du ble spurt om hvor stor tro du har på at du ville klare å slutte å spille dersom du hadde bestemt deg. På en skala fra 1 (ikke tro i det hele tatt) til 10 (helt sikker på å klare det), svarte du. Dette tyder på at du har liten / middels / stor tro på egen evne til å slutte hvis du bestemmer deg for det. Vi vil be deg om å svare på følgende tilleggsspørsmål: a) Hva gjorde at du svarte og ikke for eksempel? 8

9 Om å holde regnskap over spilling. Å holde regnskap over spillingen er et vanlig råd som blir gitt til folk med spilleproblemer. Det kan faktisk være et av de viktigste stegene du tar for å få kontroll over spillingen. Samtidig er det klart at mange unnlater å føre nøyaktig regnskap, kanskje fordi det rett og slett er for ubehagelig å se spillingens økonomiske realiteter i øynene. Å holde regnskap gjør det mye vanskeligere å leve i troen på at spilling kan gi et overskudd. Et regnskap utfordrer spillerens "feiltenkning" omkring mulighetene for å vinne. Tallene vil fort vise at spilling fører til tap. Vi vil derfor anbefale deg å begynne å føre regnskap over din spillingen. Før inn hvor mye du vinner (for eksempel +1200) og hvor mye du taper (-2300) i løpet av en dag med spilling. Ikke hopp over noen dager, ta også med de dagene du ikke spiller (0). Uke Uke Uke Uke Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn Uke Uke Uke Uke Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn Uke Uke Uke Uke Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 9

10 Hvorfor lar automaten deg samle opp gevinst? Det er flere grunner til at automatene lar deg samle opp gevinster. For det første, så ville automaten måtte ha større kontantbeholdning hvis den skulle betale ut hver gang. Det kunne kanskje bli vanskelig å få nok plass til alle 20-kronene. Dessuten er det klart at gevinstutbetaling tar tid. Pengene må komme ut av automaten, og nye penger måtte puttes oftere inn. Alt i alt ville det bli mindre tid til å spille for, og dermed mindre overskudd til automateierne. Det er viktig at folk spiller mye: jo mer folk spiller på automaten, jo større blir profitten. Hvis vi ser det fra spillerens synsvinkel, er det klart at oppsamling av gevinst gjør det lettere å spille mye. På en måte forenklere oppsamling av gevinst spillingen, samtidig som det kan være uheldig for spilleren. Spillet går svært hurtig, nesten automatisk og spilleren får ikke den lille pausen som en utbetaling tross alt gir. Det blir liten tid til å tenke seg om og kanskje bestemme seg for å avslutte spillingen. Oppsamling av gevinst gjør også det enda vanskeligere å få øye på at automaten faktisk tar inn mer enn den gir ut. Det blir mer et spill om noen tall som går opp og ned, i stedet for et spill om virkelige penger. Det blir lettere å miste kontrollen i denne liksom-verden der virkelige penger gjøres om til tall. For å illustrere dette, så kan vi tenke oss at du bestemmer deg for å ta ut alle gevinstene med en gang. Det blir riktignok mange mynter, men du gjør det likevel. Hvis du starter med kroner og tar ut gevinsten forløpende, vil oppdage at du nesten alltid sitter igjen med ca ,-. Hvis du putter på de kronene og tar ut alle gevinstene med en gang, vil du sitte igjen med ca ,- Spiller du for de kronene, tar ut gevinsten, vil du ende opp med ca ,-. Også videre: Du spiller for 5.000,- og ender opp med 4.000, ,- blir til 3.200, ,- blir til 2.500, ,- blir til 2.000,- Til slutt har du ingenting igjen. Hvis du spiller, vil vi derfor anbefale deg å gjøre det til en regel at du alltid tar ut gevinster med en gang. Dette vil gjøre det litt vanskeligere for deg å miste kontrollen. Du vil også få anledning til å tenke deg mer om mens du spiller og kanskje avslutte før det har gått for langt. 10

11 Møte 2 Noen tall og litt faktainformasjon om spilleindustrien og spilleautomater Spilleavhengige i Norge I 2001 brukte nordmenn 22 milliarder kroner på pengespill. Over 40% av pengene kom fra automatspilling. I gjennomsnitt brukte hver nordmann 4800 kroner på spill, men i virkeligheten kom en stor del av pengene fra spilleavhengige. En svensk undersøkelse fra 1999 viste at 9 % av befolkningen sto for halvparten av spillingen, og 2-3 % sto for så mye som en tredjedel av spillingen i landet. Det er rundt spille- og underholdningsautomater i Norge. De tar inn gjennomsnittlig kroner hver i løpet av ett år. Av dette beløpet beholder automatene , mens kommer ut igjen i form av gevinst. Vi har ikke sikre tall på hvor mange som lider av spilleavhengighet i Norge, og må derfor se på tallene fra naboland for å få et bilde av omfanget. Den nevnte svenske undersøkelsen viser at mellom 1-3 % av den svenske befolkningen er spilleavhengige. I Norge har vi 30 % mer pengespill pr. innbygger og seks ganger så mange automater i forhold til innbyggertall. Det er derfor grunn til å tro at spilleavhengighet er et minst like utbredt problem i Norge som i Sverige. Det er automatspillene som skaper mest avhengighet. Vi vet at over 80% av dem som er spilleavhengige spesielt har problemer med spilleautomater. Spilleautomatene er laget på en måte som gjør at det er lett å bli avhengige av dem og automatprodusentene videreutvikler stadig produktene sine. Politiet har informert oss om at pr er det 40 nye typer automater ute til testing i Bergen. Automateierne tester hvilke automater som gir størst fortjeneste, og hvor det er lurest å plassere de ulike automatene for at flest mulig skal spille på dem. Norsk automatpolitikk Før 1990 gikk overskuddet fra spilleautomatene til humanitære organisasjoner som Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp. Til da var avkastningen av automatene beskjeden, og antallet automater var lavt. Tidene ble betraktelig bedre for automatbransjen etter at Stortinget i 1995 vedtok at alle "samfunnsnyttige organisasjoner" kunne få inntekter gjennom spilleautomater. Det ble fritt fram for operatørselskaper som Norsk Lotteridrift å sette ut automater, så lenge de fikk avtale med lokale lag og foreninger om at automatene skulle stå i deres navn i bytte mot en del av inntektene. Vi fikk en eksplosiv økning i antall spilleautomater etter dette. I løpet av 90-tallet økte omsetningen på norske spilleautomater med 4600 %. Automatene er laget slik at oddsen alltid går i automateierens favør. Det betyr at de som spiller vil tape penger i det lange løp, selv om de noen ganger vinner. 80 % skal gå tilbake til 11

12 spillerne som gevinster. Hvis man putter på 1000 kroner får man i gjennomsnitt ut 800 kroner. Putter man på de 800 kronene, er gjennomsnittlig gevinst 640 kroner. Man trenger ikke å fortsette spillingen mange minuttene før gevinsten har skrumpet ned til ingenting. Organisasjonene som låner ut navnene sine til automatene får 35 % av inntektene fra automatene, mens eierne av lokalene får 20%. Operatørselskapene sitter igjen med 45% av avkastningen, og tjener dermed enorme summer. I 1999 hadde for eksempel Norsk Lotteridrift et overskudd på 77 millioner kroner. Norge har en ekstremt liberal automatpolitikk sammenliknet med de fleste andre land i verden, og vi har den mest liberale lovgivningen i Europa. Vi har flere automater enn i andre land. For eksempel har vi flere automater enn Sverige og Danmark til sammen. I mange andre land er det lovbestemmelser som begrenser hvor man kan sette opp spilleautomater, mens de her står på steder hvor alle må passere, som på vei inn i butikken for å kjøpe melk og brød, og ved inngangen til kiosker, bensinstasjoner, kafeer og kjøpesentre. Mange land har også forbud mot seddelinnkast. I Norge er maksimuminnkast 500 kroner. Fra 1. januar 2001 ble det innført 18 års grense for å spille på gevinstautomater i Norge. I utgangspunktet er det innehavaren av lokalet som er ansvarlig for å kontrollere at spillerne er gamle nok. (Kilder: NFP Norsk Forening for Pengespillproblematikk, Fekjær 2002, Nye 1992, Bergens Tidende, Norsk lotteridrift ) 12

13 Litt informasjon om automater. Det finnes et system, men det er kanskje annerledes enn du tror. 1. Det eneste sikre er at det kommer mindre penger ut av automatene enn det som blir puttet inn. Uansett hva du av og til kanskje tror, så tar automaten inn mer penger enn den gir ut. I 2000 ble det puttet 7,8 milliarder kroner på automater. 2,3 milliarder ble igjen på maskinene til fordeling mellom organisasjonene, eierne av lokalene og operatørselskapene. Dette er en ganske stor sum, men hvor mye penger er det egentlig snakk om? 2,3 milliarder er det samme som om personer spiller hver for , eller personer spiller hver for ! Den eneste sikre måten man kan tjene penger på automater på, er ved å eie dem. 2. Hvorfor så mye lyd og lys? Automatene som er tillatt i Norge er av de mest aggressive på markedet. De er utviklet med mål om å påvirke folk til å spille så mye som mulig. Automatene utstyres med fargerikt og prangende design. Blinkende lys og lyden av klirrende mynt i premiepotten, er forlokkende for folk som farer forbi. Lyden og lysene vekker oppmerksomhet og utøver en særlig sterk tiltrekningskraft på den som har spilt mye. Du blir fristet til å spille. Hos noen kan det bli så ille at de føler seg trukket mot maskinene. Hva vekker din oppmerksomhet? Lydene eller lysene? Hvordan virker de på deg? 3. Hvorfor utbetales premien i 20-kroners mynter? For automatbransjen er det flere fordeler med tjuekroningene foruten at de lager fin lyd. De er vanskelige å få vekslet i butikker, og havner dermed lett på automatene igjen i stedet for i lomma. Derfor kommer store som små gevinster ut i tjuekroninger. 4. Hvorfor kan du bli limt fast til automatene når du først har begynt å spille? Automatprodusentene bruker psykologisk forskning for å lage automater som mest mulig effektivt får folk til å spille mer enn det de hadde tenkt. Spesielt har de hatt nytte av rotteeksperimentene til den amerikanske psykologen Burrhus Frederic Skinner ( ). Skinner forsket på hva som påvirker atferd. For å kunne studere atferdspåvirkning i sin enkleste form, gjorde han eksperimenter med rotter. En sulten rotte ble plassert i en boks som var utstyrt med et håndtak. Når rotta kom borti håndtaket, falt en matbit ned i en skål i boksen. Rotta lærte at det var en sammenheng mellom å presse ned håndtaket og å få mat. Den begynte å presse ned håndtaket så fort den kunne få belønning. Hvis vi trekker kunnskapen fra Skinners eksperiment til menneskenes verden, så viser det at folk vil fortsette med aktiviteter som de har erfart gir belønning. Mange spilleavhengige 13

14 forteller at de fikk en stor gevinst én av de første gangene de spilte på automat. Skinner har også vist oss at det er den øyeblikkelige belønningen som virker best. Rotta opprettholder interessen og fortsetter med å trykke ned håndtaket, fordi når responsen på atferden kommer, så kommer den umiddelbart. Spillerne vil spille så lenge de har håp om at den store gevinsten kommer i neste øyeblikk. Forventningen om belønningen rett rundt hjørnet betyr mer i øyeblikket ved spilleautomaten enn de katastrofale konsekvensene spillingen har over tid. Lyd, lys og trekning hvert 1.5 sekund holder på spillernes oppmerksomhet slik at de glemmer tid og sted. Mange opplever å spille mye lenger enn det de hadde tenkt på forhånd. Skinners rotteeksperiment viste at rotta fortsatte å trykke ned håndtaket selv når den ikke fikk mat hver gang den trykte. Faktisk trykte den mest iherdig og tok minst pauser når den bare fikk belønning av og til, og når belønningen kom med ujevne mellomrom. Hos mennesker kan selve tanken om at neste knappetrykk gir storgevinsten, få spilleren til å spille intenst, og ikke minst til å fortsette å spille til tross for de mange tapene. Fra spillingens verden vet vi også at folk spiller mer når det er usikkert når gevinsten kommer. 5. Hvorfor virker det som om maskinen ofte har nesten-gevinster? Rotteeksperimentet ga mer kunnskap som har vært til nytte for automatprodusentene. Skinner fant nemlig ut at hvis han monterte en liten lampe i boksen som lyste når rotta fikk mat, så ville rotta etter hvert forbinde lyset med å få mat. Lyset ble i seg selv belønning, og rotta ville fortsette å presse ned håndtaket uten annet enn tidvise lysglimt som belønning. Denne kunnskapen har hjulpet automatprodusentene til å finne opp nesten-gevinster. Nestengevinster kommer når man nesten har full pott, som for eksempel 2 av 3 fruktsymboler. Da kommer vinner -lyder og vinner -lys fra automaten. Men det kommer selvsagt ingen penger. Det kjennes som om man nesten vant og at det er like før man vinner. Forskning har vist at kroppen reagerer på samme måte ved nesten-gevinster som ved virkelige gevinster. Nestengevinstene er nok til å oppmuntre spillerne til å spille videre til tross for at de egentlig tapte. Hvordan virker nesten-gevinster inn på deg? 6. Følelsen av mestring Skinners forskning har også lært automatprodusentene at folk vil være mer motiverte for å spille hvis de føler at de kan påvirke resultatet. Rotta opplever at det er en sammenheng mellom at den trykker på håndtaket og at belønningen kommer. Opplevelsen av å påvirke resultatet oppmuntrer rotta til å fortsette å trykke på håndtaket. Derfor er automatene utstyrt med knapper eller andre innretninger for å gi spilleren opplevelse av å kunne påvirke resultatet, selv om trekningene i virkeligheten er basert fullstendig på tilfeldigheter. 14

15 Spillerens tanker er en viktig del av problemet Mennesker med spilleproblemer tenker ofte feil om sine muligheter for å vinne. Undersøkelser av hva folk tenker mens de står og spiller, viser at 75% av alle tankene de har, rett og slett er feil. Som regel er det vanskelig å få tak i disse tankene, fordi de ofte kommer helt automatisk. For å bli kvitt spilleproblemene, er det viktig at spilleren oppdager tankene, setter ord på dem og klarer å rette dem opp. Fra forskningens verden: Spill og "magisk tenkning" 1. Det er umulig å påvirke sjansen til å vinne på automater, likevel tror folk at det kan gå an å vinne, hvis de får anledning til å øve seg på den. Jo mer du spiller på en automat, jo sterkere blir den feilaktige troen på at du kan vinne. Kjenner du deg i igjen i dette? 2. Folk som har hell med seg i begynnelsen av en spillepisode har en sterkere følelse av at de vet hva som kommer til å skje, enn de som ikke har hell i begynnelsen. Hvis du vinner i begynnelsen, kan du få en følelse av overdreven optimisme som kan drive deg til å spille vekk alt du har. Kjenner du deg i igjen i dette? 3. Folk som spiller mye på en automat, og lærer den godt å kjenne, tror mer på sin evne til å kontrollere hva som skjer, enn de som ikke kjenner automaten så godt. Spillere tror at det finnes et system som det går an å finne ut av, der det ikke finnes noe system. Jo mer du spiller på en automat, jo større sjanse er det for at du får en "overtroisk" ide om hvordan systemet den virker. Vi sier at ideen er "overtroisk", fordi det bare er i dine egne tanker at systemet finnes. De eneste systemene som finnes i automatene, er de som automatprodusentene har lagt inn for å få folk til å spille mest mulig. Disse systemene går det ikke å ta innersvingen på. De garanterer at automateierne går med et overskudd og spillerne med et underskudd. Kjenner du deg i igjen i dette? 4. Selv om det ikke er mulig å påvirke resultatet i automatspill, er det vanlig å tro at utholdenhet vil lønne seg. Automatspilleren sitter i tålmodighetsfellen: "Jo lengre jeg spiller, jo større sjanse er det for at jeg vil vinne." Virkeligheten er helt annerledes: Hvis du spiller lenge nok vil du tape alle dine penger. Kjenner du deg i igjen i dette? 15

16 Om selv å bestemme loddnummeret i et lotteri En psykolog som heter Langer gjorde et interessant forsøk i 1975, der hun ga folk anledning til å delta i et lotteri der loddene kostet $1 og gevinsten var $50. Langer delte forsøkspersonene i to grupper. Den ene gruppen fikk anledning til å velge loddnummeret selv. Den andre gruppen fikk utdelt loddene (med de samme numrene i den første gruppen) av forsøkslederen. Før vinnerloddet ble trukket, ble deltakerne spurt om de ville selge loddet til noen som ville betale mer enn $1 for det. Forskerne var interesserte i om det var forskjeller i hvor mye de ville selge loddet for. I gruppen som fikk loddet utdelt av forsøkslederen var prisen gjennomsnittlig $1.96,-, mens de som fikk velge loddet selv solgte for $8.67,-! Folk som fikk velg loddnummer selv ville ha mer for loddet, fordi de trodde at deres lodd hadde bedre sjanse å vinne. Bare det å velge loddnummer (eller for den saks skyld kombinasjoner på en automat) gjør at man blir sterkere i troen på å vinne. Det kan se ut som om troen er viktigere enn realitetene når det gjelder spilling. Selv om det altså er like store sjanser for å vinne med hvert lodd, trodde de som valgte loddet at de hadde (mye) bedre sjanser for å vinne. Bare det å velge, eller å gjøre noe aktivt, styrker troen på at man kan vinne, også når det er helt umulig å påvirke utfallet. 16

17 Automateierens ståsted Om å programmere en automat så den tjener mest mulig Tenk deg at det er du som eier en automat og skal bestemme utbetalingen til automaten: DRIVE 'EM REAL CRAZY! En linje koster kr. 2,- og det finnes 4 gevinstmuligheter: 20,- 40,- 200,- 2000,- Som automateier er du opptatt av å ha en automat som folk spiller mest mulig på, slik at du tjener mest mulig penger. Du vet at automaten både tar inn og betaler ut penger, men at i det lange løp, så vil den gå med et pent overskudd. Du vil at automaten skal ta inn ,- kroner. Siden hvert spill koster kr. 2,- må det spilles ganger. Automaten beholder 2.000,- (20%) av pengene. (Av det 2.000,- får du 900,-, det humanitære formålet får 700,- og det blir 400,- igjen til eieren av lokalet.) Din oppgave er å fordele de resterende kr ,- mellom 4 gevinstbeløp. Du vil fordele premiene på den måten som virker mest forlokkende på folk, slik at de spiller så mye som mulig. 1.) Du tenker at det er den store premien som trekker folk og fordeler de 8.000,- slik: Gevinstkategori Beløp som skal fordeles Antall gevinster Hvor ofte kommer den i gjennomsnitt? 20, ,- 50 Hver 100. gang 40, ,- 25 Hver 200. gang 200, ,- 10 Hver 500. gang 2.000, ,- 2 Hver gang Totalt 8.000,- 87 Hver 57. gang Du er fornøyd med fordelingen og regner med å tjene gode penger, men etter en måneds tid får du vite at det ikke går så bra og det spilles nesten ikke på automaten. Hva er i veien? Hvorfor spiller ikke folk på automaten din? 17

18 2.) Du tenker at du må fordele mer jevnt: Gevinstkategori Beløp som skal fordeles Antall gevinster Hvor ofte kommer den i gjennomsnitt? 20, ,- 100 Hver 50. gang 40, ,- 50 Hver 100. gang 200, ,- 10 Hver 500. gang 2.000, ,- 1 Hver gang Totalt 8.000,- 161 Hver 31. gang Du er fornøyd med fordelingen og regner med å tjene gode penger. Etter en måneds tid får du tall på omsetningen. Det har gått litt bedre, men du er ikke fornøyd. Du tenker at det rom for forbedring. 3.) Du gjør en ny vri: Gevinstkategori Beløp som skal fordeles Antall gevinster Hvor ofte kommer den i gjennomsnitt? 20, ,- 200 Hver 25. gang 40, ,- 75 Hver 67. gang 200, ,- 10 Hver 500. gang 2.000, ,- ½ Hver gang Totalt 8.000,- 286 Hver17. gang Du er fornøyd med fordelingen og regner med å tjene gode penger. Etter en måneds tid får du vite at omsetningen går så det suser og pengene ruller inn. Du bestemmer deg for at dette er en god fordelingsnøkkel. Selv om omsetningen er tilfredsstillende bestemmer du deg for se om det går an å øke den ytterligere 4.) Du forandrer fordeling av de 8.000,- med jevne mellomrom, og bestemmer deg for å veksle mellom alternativ 2.) og 3.). Du finner ut at omsetningen på årsbasis øker med 20% ved å kjøre alternativ 3.) i to måneder og alternativ 2.) i en måned. Nå er du fornøyd med hva du har fått til. Pengene ruller inn og du ser lys på automatens inntjening fremover. Kommentar: Selv om dette er forenklet eksempel, så er det er omtrent slik automatprodusenter arbeider. De forsøker å finne fram til de meste effektive systemene for gevinstutbetaling. Dette gjøres på vitenskapelige måter slik at automaten virker mest mulig forlokkende. Myndighetene burde kanskje ha satt fram krav om at informasjon og premiefordeling burde ha stått på alle automater? Som spiller skal du huske på et par ting: 1.) Hvis det spilles for ,- så beholder maskinen 2.000,-. Dette gjelder alltid. Automateierne vil alltid vinne i lengden, spillerne vil alltid tape. 2.) Gevinsten kommer uregelmessig og uforutsigbart. Når 2.000,- kroners gevinsten kommer gjennomsnittlig hvert gang, må du huske at den kommer på uforutsigbare tidspunkter. Noen ganger etter spill, eller kanskje 500 spill, og andre ganger etter eller kanskje flere ganger. 18

19 Møte 3 Feiltenkning tanker som leder til spilling og som får deg til å fortsette Vi vet fra forskningen at mennesker med spilleproblemer ofte tenker feil om sine muligheter for å vinne. Svært ofte er disse tankene automatiske. Dvs. at de kommer fram i bevisstheten av seg selv, uten at du selv med vilje har forsøkt å tenke dem. Det er ofte raske tanker som forsvinner ut av bevisstheten igjen like fort som de kom. Det sier seg selv at det derfor ofte kan være vanskelig "å få tak i" dem. Samtidig ser det ut til at spillere som klarer å få innsikt i slike raske automatiske tanker, har gode sjanser å få kontroll over spillingen. La oss tenke oss en spillesituasjon. I løpet av en spilleepisode er det vanlig at man både vinner og taper litt. Det viser seg at det ofte er de samme tankene som melder seg når du ligger i pluss, som når du ligger i minus. Disse tankene kan få deg til å fortsette å spille, selv om en annen del av deg veldig gjerne vil avslutte spillingen. Hvilke tanker går gjennom hodet ditt, mens du holder på med å spille? For å få fram din egen tenkning mer tydelig, vil vi be deg svare på de følgende oppgavene: Hva slags tanker får deg til å fortsette å spille når du har tapt? Tenk deg følgende situasjon: Du har 2500,-. Selv om det ikke ville være noen katastrofe om pengene forsvant i automaten, så har du absolutt bruk for dem. Hvis du taper pengene, vil det bli litt vanskelig, fordi de skulle ha vært brukt til noe annet. Samtidig hadde det vært greit å vinne. Du begynner å spille. Etter en del frem og tilbake, har du bare 1400,- igjen. Du tar en pause og tenker deg om. Etter en stund, fortsetter du å spille. Hva er det som gjør at du bestemmer deg for å fortsette? Hvilke tanker og følelser kan få deg til å fortsette å spille? 19

20 Hva slags tanker får deg til å fortsette å spille når du har vunnet? Tenk deg følgende situasjon: Du har 2500,-. Selv om det ikke ville være noen katastrofe om pengene forsvant i automaten, så har du absolutt bruk for dem. Hvis du taper pengene, vil det bli litt vanskelig, fordi de skulle ha vært brukt til noe annet. Samtidig hadde det vært greit å vinne. Du bestemmer deg for å spille. Etter litt frem og tilbake, har du kommet opp i 3600,-. Du tar deg en pause, men etter en stund fortsetter du å spille. Hva er det som gjør at du bestemmer deg for å fortsette å spille? Hvilke tanker og følelser kan få deg til å fortsette å spille? 20

21 Kommentar: Når du ligger i minus, kan tanker om å vinne få deg til å fortsette å spille. Det er vanlig å tenke: "Det går an å vinne tilbake de 1100,- kronene.", "Jeg må vinne.", "Nå er det min tur." eller "Siden jeg har puttet på så mye, så må det komme en gevinst snart." Dette er tanker som får deg til å fortsette å spille. Men som du vet: automaten bryr seg ikke om din ønsketenkning om at det snart er din tur å vinne. Det er heller ikke noen forbindelse mellom de pengene som puttes på automaten og det som kommer ut: det er to helt adskilte systemer for innkast og utbetaling. Det er ikke riktig at du øker sjansene for å vinne dersom du er utholdende nok. Tvert i mot. Hvis du spiller lenge på en automat er det bare en ting som er sikkert: automaten tar pengene dine. Husk at automatene er laget slik at andre mennesker enn spillerne skal tjene penger. Dette er det eneste som er sikkert med automatspill. I 2000 tjente andre mennesker ca. 2,3 milliarder kroner ( ,-), blant annet takket være din spilling. Når du ligger i minus, kan også tanker om å tape få deg til å fortsette å spille: Det er vanlig å tenke: "Det så ille at de siste 1400,- ikke betyr noe likevel. Det spiller ingen rolle om jeg taper de også.", "Fjorten hundre kroner er så lite at man kan ikke regne med dem likevel." "Det er så ille at det gjør ikke noe om det blir litt verre." Når du er i pluss, kan tankene om å vinne få deg til å fortsette å spille. Det er vanlig å tenke: "Automaten gir ut i dag", "Jeg har vunnet litt, det går an å vinne mer.", "Jeg har hellet med meg i dag." Dette er tanker som får deg til å fortsette å spille, men for å si det rett ut: automaten har ikke dager der den gir ut. Det er ikke noen forbindelse mellom å vunnet litt, og sjansen for å vinne mer. Hvert spill på automaten er som å starte på nytt. Det som har skjedd har ingen betydning for hva som kommer til å skje. Maskinen bryr seg ikke om at du føler at du er heldig. Det er bare en ting som er sikkert: hvis du spiller lenge på en automat vil den ta pengene dine. Dette er det eneste som er sikkert med automatspill. Når du er i pluss, kan tankene om å tape få deg til å fortsette å spille. Du kan tenke: "Jeg har råd til å tape det jeg har vunnet.", "De 1100,- kronene som jeg har vunnet er et overskudd og ikke egentlig å regne med." Dine egne tanker gjør at du sitter i klisteret. Uansett om du vinner eller taper, så kommer de samme tankene om å spille mer. Det umulig å vinne seg ut av spillingen. Hvis du vinner er det fare for at du tenker at du kan vinne litt mer. Du kan tenke at du kan spille, litt mer fordi du har råd til å tape gevinsten. Tankene dine kan også gjøre det vanskelig for deg å slutte når du ligger i minus. Uansett om du vinner, eller taper er det ingen stopp. På mange måter virker det som om den eneste løsningen på en spilleepisode er å spille til du ikke har mer penger igjen. 21

22 Positive tanker som får deg til å spille. Noen feller det er lett å gå i. Optimismefellen Utholdenhet som slår feil "Bare jeg er utholdende nok, så vil det komme en gevinst." Hvis du spiller lenge, komme du til å tape. Du kan tro eller håpe at dette ikke er sant, men slik er virkeligheten. Det eneste sikre er at automaten vil gå ut med et overskudd. "Jeg tror den snart vil gi nå." Din tro på at automaten vil gi, har dessverre ingen innvirkning på den. Slik ønsketenkning fører bare til at du spiller mer. Hvert nytt spill er som å starte på nytt. "Før eller siden vil jeg vinne." Det er riktig at du kan komme til å få en gevinst, men det eneste som er sikkert er at du, før eller siden, kommer til å tape. Automatspilling kan gi en gevinst fra tid til annen, men den gir aldri et overskudd. "Løsning på mine problemer" fellen. Gamblers ønsketekning. "Spilling kan løse mine problemer, i hvert fall på kort sikt. Jeg kan jo vinne" Dette er en tanke som ofte får spilleren til å begynne å spille. Det er en tanke om at spilling kan gi en gevinst som kan redde deg ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Slike raske automatiske tanker kommer fort og forsvinner nesten før du oppdager dem. Det de etterlater seg i ditt sinn er derimot meget merkbart: En sterk dragning til å spille. "Jeg kan vinne meg ut av elendigheten." Erfaring sier at dette er feil. Du kan vinne en enkeltstående gevinst, men du vil dessverre aldri gå med overskudd. Spilling på automater fører økonomisk tap for spilleren. "Det finnes et mønster eller system (som jeg kan finne ut av)" fellen "Bare jeg studerer automatene litt til" Noen personer tenker at det finnes et mønster de kan finne ut av. Det kan ofte kjennes sånn ut, men det er bare i tankene dine. Husk at automatene er bygd slik at hver gang du spiller, er det som å starte på nytt. Det som har skjedd tidligere har ingen innvirkning på det som kommer til å skje. Hvis automaten hadde "husket", så hadde det vært fornuftig å studere automater for å finne mønsteret. Da kunne du ha brukt din observasjonsevne, din kløkt og intelligens til å finne ut av tingene. Men automaten "husker" ikke. Det er helt fåfengt å lete etter et mønster som ikke finnes. Å prøve å bli en bedre spiller eller finne fram til en lur måte å spille på, er også et håpløst prosjekt. Fordi hvert spill er som å starte på nytt, finnes det intet mønster som intelligens eller dyktighet vil hjelpe deg til å finne ut av. Det er faktisk helt umulig å bli en bedre spiller. Du blir dessverre ikke dyktigere ved å spille mye, fordi det er ingen ting å bli dyktig i. Det eneste som skjer hvis du spiller mye er at du er garantert å tape. Å observere, se sammenhenger og kunne forutsi hva som kommer til skje på bakgrunn av tidligere hendelser, er nødvendig for at vi skal overleve i verden. Det gir trygghet å kunne se hvordan ting henger sammen og, med en viss sikkerhet, forutsi hva som kommer til å skje. Mennesker ser sammenhenger helt automatisk. Hjernen er lagd slik. Denne menneskelig 22

23 tendensen utnytter automaten. Den lurer hjernen til å tro det finnes sammenhenger der de ikke finnes. Dette er med på få folk til spille for mye. Automatene er for eksempel bygd slik at det er muligheter for deg å velge linje eller innsats. Bare det å ta et valg, selv om det ikke har noe med utfallet av spillet å gjøre, får deg lettere til å tro at det dreier seg om et ferdighetsspill. Når man kan gjøre et valg (også et valg som ikke betyr noe for utfallet av et spill), er det lett å få en følelse av at man kan man påvirke resultatet. Denne menneskelige tendensen utnytter automatene. Det finnes imidlertid to sikre "mønstre" i automatspill: 1.) En viss prosent av det du satser går til de som eier automatene. I 2000 ble det puttet på 7,8 milliarder og utbetalt 5,5 milliarder. Dvs. at automatene betalte ut 71,5% av det som ble puttet på. 2.) Automatene gir gevinster på en måte som er vanedannende. Gevinsten kan sees på som en belønning for å spille. Hvis du gir gevinsten på en uforutsigbar måte, slik automatene gjør, er det sjanser for at personen vil utvikle en sterk vane. Alle andre mønstre finnes bare i tankene dine. "Husker gevinstene, glemmer tapene" fellen. Selektiv hukommelse Det er en realitet at man kan få betydelige pengeutbetalinger ved å spille på en automat. Du vil faktisk oppleve at automaten kommer med en stor gevinst, hvis du spiller lenge nok. Sannsynligvis taper du mye penger for å få den store gevinsten. Du må minne deg selv på at det er forskjell mellom en stor enkeltstående gevinst og det å gå med overskudd. Når du får en stor gevinst, kan du "føle" at det finnes et mønster. Du kan begynne å tro at du har funnet ut av automatene, og at du kanskje kan slå dem. Å oppleve at det finnes et mønster, selv om dette i virkeligheten er feil, er en svært overbevisende tanke som fester seg i hukommelsen. Det viser seg at spillere faktisk husker svært godt de gangene de opplevde at mønsteret stemte. De husker tilsvarende dårlig gangene da mønsteret ikke stemte. Dette er en form for forvrengt hukommelse som skjer automatisk hos den som har spilleproblemer. Spillere husker lettere den ene store gevinsten, enn alle spilleepisodene som endte i tap. For å få en korrekt hukommelse ville det være en god idé for spillere å holde regnskap over tap og gevinst. Når man tenker over det, er det i grunnen litt underlig at spillere ikke gjør dette. Dersom du ikke holder regnskap over spillingen, vil vi be deg gå litt selvkritisk til verks og finne ut hvorfor. Hvorfor i all verden gjør du ikke dette? 23

24 "Feil logikk" fellen "Siden maskinen har tatt inn så mye, så må den snart gi." Systemene for innkast og utbetaling er helt uavhengige av hverandre. Det er ikke noe forbindelse mellom dem. Maskinen kan ikke bli "full" av innkastpenger som må komme ut som gevinst for å lage plass til nye penger. Bare tenk på alle sedlene som er inn i der, mens det bare er mynter som kommer ut igjen. Det er heller ikke noen forbindelse mellom det som har skjedd tidligere med automaten og det som kommer til å skje. Hvert nytt spill er som å starte på nytt. Automaten husker ikke det som har skjedd og hva som allerede har skjedd har ingen betydning for neste spill eller neste 10 spill eller neste 100 spill. Men det som har skjedd gir derimot deg en fornemmelse av å kunne forutsi hva som kommer til å skje. Det er dine fornemmelser og tanker som får deg til å spille mer Andre feller: 24

25 En liten tankeøvelse omkring tilfeldige utfall Tenk deg at du slår krone og mynt 10 ganger og at du får følgende serie Mynt Mynt Mynt Mynt Krone Mynt Mynt Krone Mynt Mynt Hva føler du vil komme den 11. gangen? Hvor stor sjanse fra 0 til 100 er det for at det blir som du tror? Du kan vedde fra 10 til 500 kroner på hva som kommer den 11. gangen. Hvor mye ville du satse? *************************************************** Tenk deg at du igjen slår krone og mynt 10 ganger og at du får følgende serie: Mynt Mynt Krone Mynt Mynt Krone Krone Mynt Krone Krone Hva føler du vil komme neste gang? Hvor stor sjanse fra 0 til 100 er det for at det blir som du tror? Du kan fortsatt vedde fra 10 til 500 kroner på hva som kommer den 11. gangen. Ville du ha satset annerledes denne gangen? Kommentar Når mynt kommer 8 av 10 ganger kan det kjennes ut som om det er kronens tur den 11. gangen. Faktisk har det som har skjedd de 10 første gangene absolutt ingen betydning for hva som kommer neste gang. Hver gang du slår krone og mynt er det som å begynne på nytt. Det er intet mønster i det som har skjedd i de 10 første kastene som sier noe som helst om hva som skjer den ellevte gangen. For å si det rett ut: Mynter husker ikke hva som har skjedd. Det er like stor sjanse for at det blir krone som mynt. Automatene er bygd på samme måte. De "husker" ikke hva som har skjedd og hva som har skjedd tidligere har absolutt ingen betydning for hva som kommer til å skje neste gang eller de neste 100 ganger for den saks skyld. Hver gang du spiller er det som å spille på nytt. Det finnes intet mønster det går an å finne ut av. 25

26 Vanlige former for "feiltenkning" som kan påvirke deg til å spille. 1. Overtroisk tenkning a. Du tenker at ditt eget humør kan påvirke spillingen. For eksempel, hvis du er i godt humør, så føler du at du har gode sjanser til å vinne. b. Du har en idé om at bestemte tanker kan påvirke spillingen. For eksempel, hvis du later som om du ikke bryr deg om å vinne, at du lover at du skal bruke gevinsten til å betale regninger, eller at du fortjener å vinne. Du kan være overtroisk på den måten at tanker kan øke sjansen for å vinne. c. Du tenker at hvis du gjør bestemte ting, så kan det påvirke spillingen. For eksempel hvis du trykker hardt noen ganger og svakt andre ganger, eller at du ser vekk fra maskinen, så føler du at det øker sjansen for å vinne. d. Du tror at en lykkeamulett, eller lykkegjenstand kan påvirke spillingen. Kommentar: Slike tanker er vanlige. Både hos folk med, og folk uten, spilleproblemer. Men slike tanker har dessverre ingenting med virkeligheten å gjøre. Maskinen kan ikke merke ditt humør, dine tanker, dine handlinger, eller gjenstander du har på deg. Ingenting av dette påvirker maskinen. 2. Selektiv hukommelse Minnene om gevinster er mye sterkere og lettere å få fram enn minnene om tap. Kommentar: Når du tenker på spilling, vil positive minner føre til at du overdriver dine muligheter for å vinne. 3. Tro på at det finnes et system som det går an å finne ut av Du tenker at det finnes en måte, et system eller en strategi som kan hjelpe deg til å vinne over automaten (dvs. gå med overskudd). Kommentar: Det eneste systemet som automaten er bygget, etter er uforutsigbarhet. Systemet med at gevinstene kommer tilfeldig, har dessverre ingen annen effekt enn å øke sjansene for at folk får en sterk spillevane. Det er ikke mulig å forutsi hva som kommer på automaten ved å studere det som har skjedd tidligere. Hvert spill på automaten er som å starte helt på nytt. 4. Tanker om flaks a. Du tenker at du kan styre din egen flaks. b. Du tenker at flaks er smittsomt og at flaks på et annet område i livet kan gi spillelykke. 26

27 Risikosituasjoner, tanker som øker trangen til å spille og tanker som hjelper deg til å få kontroll over trangen Risikosituasjon Har nettopp fått lønn Tanker som øker trangen til å spille 1. "Det har vært en hard uke, jeg må ha litt avkobling. Jeg kan roe meg litt ned med å spille." 2. "Jeg har en følelse av at jeg har flaks i dag. Det hender ikke så sjelden at jeg faktisk vinner når jeg har denne følelsen." 3. "Jeg sier til meg selv: "Jeg skal bare spille litt, så gir jeg meg." Jeg starter med hundre kroner for å teste maskinen. Hvis den gir ut en del små gevinster, vet jeg at det er gode sjanser i dag." Tanker som hjelper deg til å få kontroll over trangen 1. Spillingen gjør meg sjelden rolig. Som regel taper jeg og føler jeg meg enda dårligere etter å ha spilt. Jeg kan bli litt glad hvis jeg vinner, men blir enda mer stresset fordi gevinsten er en form for "gratis penger" som jeg kan bruke til å spille for. 2. Jeg går rett i fella. Maskinen kan ikke merke hvilken følelse jeg har i kroppen. Min følelse kan ikke påvirke maskinen. Jeg har tapt før når jeg har den gode følelsen. 3. Jeg går rett i fella igjen. Det ikke er mulig å forutsi når maskinen gir utbetalinger. Små gevinster til å begynne med sier ingenting om hva som kommer etterpå. Når jeg sier "jeg skal bare ", så vet jeg at jeg i gang med å lure med selv. Andre ting du kan velge å gjøre 27

28 Risikosituasjon Jeg vet at det ligger regninger i posten. Tanker som øker trangen til å spille 1. Jeg sier til meg selv: "Så lenge jeg ikke har nok penger, så kan jeg se om jeg har litt flaks. Kanskje kan jeg få inn litt." Tanker som hjelper deg til å få kontroll over trangen 1. Jeg lurer meg selv til å tro at spilling er en måte å løse problemene mine. Mest sannsynlig kommer jeg til å tape. Hvis jeg skulle vinne, så kommer jeg til å bli enda mer fristet til å spille og før eller siden så spiller jeg vekk alle pengene. Og de har jeg faktisk ikke råd til å tape. Andre ting du kan velge å gjøre 2. Jeg sier også til meg selv: "Det er fredag og. automatene er sikkert fulle. Det er sjanser for å få en virkelig stor utbetaling nå." 2. Det spiller ingen rolle om maskinene er fulle eller tomme. Det har ingen sammenheng med at det kommer en gevinst. Hvert spill er som å starte på nytt. Selv om jeg aldri så mye ønsker det, så er det er ikke mulig å forutsi når det kommer utbetalinger (enten de er store eller små). 3. Jeg sier til meg selv: "Jeg har så lite penger at jeg har ingenting å tape." 3. Jeg har faktisk en god del å tape 28

29 Møte 4 Motivasjon - ambivalens - beslutningstaking Hva er det som motiverer folk til å slutte med spilling? Hva er det som gjør at folk slutter med det? Det ser ut til å være viktig at man oppdager og endrer tankene om mulighetene for å vinne, og innser at spilling ikke kommer til å gi et økonomisk overskudd. Den andre store kilden til motivasjon ligger i de økonomiske konsekvensene spilling har på for eksempel: Økonomi og forhold til familie, venner og partner. Problemer på arbeidsplassen, konflikter med loven, psykiske problemer (som dårlig samvittighet, irritasjon, selvforakt osv.) og begrensninger i livsutfoldelse og glede motiverer også til endring. Mange opplever også at spillingen strider mot viktige verider i livet som å være raus og gavmild, en god far eller mor og en ansvarlig og fornuftig person). Vær vennlig og skriv ned det som er negativt med spilling. 29

30 Å slutte å spille kan ha både positive og negative sider ved seg. Hvordan vil livet se ut, på godt og vondt, hvis du slutter å spille? Hvordan vil det se ut, på godt og vondt, hvis du ikke slutter? 30