Evaluering av krav om minimum Norskprøve 3 ved ansettelse av innvandrere

Transkript

1 Evaluering av krav om minimum Norskprøve 3 ved ansettelse av innvandrere Rapport, mai 2013 BÆRUM KOMMUNE

2 Innhold INNLEDNING...3 UNDERSØKELSEN...3 BAKGRUNNSSPØRSMÅL...4 VURDERING AV EFFEKTER/MÅLOPPNÅELSE...6 ANSETTELSER UTEN DOKUMRAPPORT KRAV TIL NORSKPRØVE 3 VED ANSETTELSERENTASJON...7 KOMMENTARER FRA RESPONDENTENE...8 Kategoriserte tekstinnspill...8 Innspill fra Flyktningkontoret...8 2

3 Innledning Den innførte Bærum kommune regelen om at alle nyansatte med brukerkontakt skal dokumentere norskkompetanse minst på nivå med Norskprøve 3, skriftlig og muntlig. Søker som har fullført enten norsk grunnskole og/eller videregående/høyere utdanning ved norsk utdanningsinstitusjon, og kan dokumentere at norsk er benyttet i undervisningen, har fullgod dokumentasjon på norskkompetanse. Regelen gjelder for innvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Målet for innføring av regelen har vært å redusere feil, misforståelser og klager i tjenesteutøvelsen. Som forutsatt i HP er nå foretatt en evaluering av om ordningen har fungert etter hensikten. Evalueringen er basert på en utsendt spørreundersøkelse til alle lederne i Bærum kommune. Undersøkelsen Totalt 173 ledere i Bærum kommune fikk undersøkelsen tilsendt. 109 svarte på undersøkelsen. (63 %). Respondenter Prosent Ubesvart 64 37,0% Noen svar 6 3,5% Gjennomført ,5% I alt 173 (N) 100,0% Spørreundersøkelsen viser at erfaringer med regelen om minimum Norskprøve 3 ved ansettelser av innvandrere i overveiende grad er positive. Det framgår av datamaterialet at det Pleie- og omsorgstjenestene og Barnehagene som i hovedsak har rekruttert innvandrere. Det er videre interessant å merke seg innspillet fra Flyktningkontoret som er viet et eget underkapittel i rapporten. Flyktningkontoret påpeker uttilsiktede effekter av regelen. Evalueringen er utført av Utviklingsenheten. 3

4 Bakgrunnsspørsmål Figur 1 viser at en overvekt av respondentene jobber innen tjenesteområdene barnehage, pleie- og omsorg og skole. Helse og sosial og administrasjon (administrative støtteenheter) er også godt representert. Figur 1: Respondentenes fordeling på programområder (N=109) 36 ledere eller 33 % av respondentene oppgir at de har ansatt innvandrere etter at kravet om Norskprøve 3 ble innført (figur 2). Figur 2: Andel ledere som har ansatt innvandrere etter at kravet om Norskprøve 3 ble innført (N=30) Figur 3 viser at 26 ledere har ansatt mellom 1-5 innvandrere i perioden. Kun 4 ledere har ansatt flere enn 5. Figur 3: oversikt over omfanget av innvandrere som er ansatt siden kravet om Norskprøve 3 ble innført (N=30) 4

5 En kryssanalyse viser at det er ett tjenestested innen pleie- og omsorgtjenester som har ansatt 5-10 innvandrere i perioden. Tre tjenesteområder, representert ved en leder hver, har ansatt flere enn 10 innvandrere (Pleie- og omsorg, Barne- og ungdomstjenester og Kultur og fritid). Følgende tjenesteområder oppgir at de har ansatt 1-5 innvandrere: Pleie og omsorg, Skole, Barne- og ungdomstjenester, Barnehage, Helse og Sosial og Tekniske tjenester. Eiendom og Administrasjon har, ifølge datagrunnlaget, ikke ansatt innvandrere i perioden. Undersøkelsen dokumenter ikke eksakt antall ansettelser, men har registrert antall innvandrere som er ansatt og deres dokumentasjon på norskkunnskaper (132 personer). Dokumentasjonen viser følgende: Antall innvandrere med Norskprøve 3 - skriftlig 49 Antall innvandrere med Norskprøve 3 - muntlig 49 Annen dokumentasjon på tilstrekkelig norskkompetanse 34 Når det gjelder annen dokumentasjon på tilstrekkelig norskkompetanse blir følgende eksempler oppgitt av respondentene: 2 er i gang med Norskprøve 3. En har videregående med norsk som språk. En annen har tatt sykepleierutdanning med norsk som språk. En ble ansatt under forutsetning av at norskprøve 3 ble tatt i løpet av året. Denne er nå tatt og bestått. Videregående og høyskoleutdanning fullført i Norge. Vedkommende er ansatt nå, men begynner ikke før i august. Bergenstesten Norsk Videregående. Har vært i Norge siden midten av 80-tallet, mangler dokumentasjon på norskkompetansen. Tar norskprøve 3 nå. Videregående Bergenstest. Utdannelse på videregående eller høgskolenivå i Norge, inkludert norsk som fag. Vi ansetter kun akademikere, og de må ha tilstrekkelig norskkompetanse til å klare jobben som saksbehandlere. Norsk utdannelse. Personlig oppmøte for intervju/møter hos tjenestested. Høyere utdanning tatt i Norge. Det er helst lærere, som bør ha mer enn Norskprøve 3 for å bli ansatt. Det er for øvrig viktig å være klar over at undersøkelsen ikke er komplett, når det gjelder ansettelsesomfang og dokumentasjon på norskkunnskaper, siden ikke alle lederne har svart på undersøkelsen. Det er rimelig å anta at det har forekommet ansettelser av innvandrere ved de tjenestestedene som ikke har svart. 5

6 Vurdering av effekter/måloppnåelse Halvparten av respondentene oppgir at ordningen (regelen) har medført færre klager. 50 % oppgir at situasjonen er uendret (Figur 4). Figur 4: Jeg opplever at å ansette personer med dokumentert norskkompetanse har ført til færre klager (N=26). Det er ledere innen Pleie- og omsorgstjenester og Barnehage som i hovedsak har svart på denne påstanden (19 av 26). En kryssanalyse visere at ledere i Pleie- og omsorg, i større grad en barnehagestyrere, mener ordningen har medført færre klager. Figur 5 viser at cirka 50 % av respondentene mener ordningen har medført færre misforståelser i tjenesteutøvelsen. Figur 5: Jeg opplever at å ansette personer med dokumentert norskkompetanse har ført til færre misforståelser, (N=27) Igjen er det ledere innen Pleie- og omsorgstjenester og Barnehage som i hovedsak har svart på påstanden (20 av 27). En kryssanalyse viser den samme tendensen, nemlig at ledere i Pleie- og omsorg mener ordningen har medført færre misforståelser sammenlignet med ledere i barnehagene. Figur 6 viser at 55 % av respondentene mener ordningen har medført færre feil i tjenesteproduksjonen. Flere respondenter bekrefter påstanden enn i de to foregående, og ledere innenfor pleie- og omsorg og barnehage er i større grad enige. Kryssanalysen viser at drøyt 70 % av lederne i Pleie- og omsorg mener at situasjonen har blitt bedre eller mye bedre med hensyn til registrerte feil i tjenesteutøvelsen. Cirka 62 % av barnehagestyrerne mener det samme. 6

7 Figur 6: Jeg opplever at å ansette personer med dokumentert norskkompetanse har ført til færre feil, (N=27) Ansettelser uten dokumentasjon Ansettelser uten dokumentasjon på norskkunnskaper forekommer. Figur 7 under viser dette. Figur 7: Har du ansatt innvandrere uten dokumentasjon på norskkompetanse?, (N=30) 9 ledere har ansatt innvandrere uten dokumentasjon på norskkompetanse. Følgende begrunnelser gis for dette: 2 er i gang med Norskprøve 3. Det var i renhold og vedkommende hadde arbeidet her over tid, og vi var meget fornøyd med han. Det viser seg å være et riktig valg, er i ferd med å ta norskprøve 3 nå. Begynte som vikar i begynnelsen av 2011, ble fast ansatt før dette kravet, men jeg påla henne å ta norskprøve 3, muntlig og skriftlig ok - skal ta lytteprøve i mai Rekrutterte islandsk vernepleier (som jeg måtte ha). Skal ta norskprøven. Viser god forståelse både muntlig og skriftlig. Vedkommende som fikk fast stilling hadde jobbet hos oss i vikariater over to år. Hun er meget dyktig og måtte derfor få stillingen under forutsetning av bestått norsk prøve 3. Har også ansatt en vikar uten språkprøve. Hun ble ansatt fordi hun var svært dyktig, hadde vært vikar hos oss før kravet kom. Det var viktig for avdelingen at det ble denne vikaren. Hun tar norskprøve 3 i mai. Har vært i Norge siden midten av 80-tallet, mangler dokumentasjon på norskkompetansen. Personen skulle begynne på norskprøve og har eksamen nå i slutten av mai. Det er vanskelig å rekruttere til yrket, personen er positiv, initiativrik, tillitsfull og omsorgsfull, som er en verdifull egenskap å ha i barnehageyrket. Hun utfører arbeidsoppgaver svært bra er pålitelig og er svært egnet. Håper hun får godkjent sin prøve og står på den slik at hun får nødvendig dokumentasjon. De har blitt ansatt i kortere vikariater som har blitt forlenget. Ingen faste ansettelser. En tilkallingsvakt, anvendt over tid, krevde fast stilling. Går nå på norskopplæring. PÅ bakgrunn av personlig oppmøte og samtaler med meg/mine kolleger. Ansettelser uten dokumentasjon har i hovedsak skjedd innenfor tjenesteområdet Pleie- og omsorg og Barnehage (8 personer). 7

8 Kommentarer fra respondentene I spørreundersøkelsen ble det gitt en mulighet til å komme med relevante innspill knyttet til regelen om minimum Norskprøve 3 ved ansettelse av innvandrere. Flyktningkontoret har kommet med et innspill utover evalueringsmandatet og presenteres i sin helhet siden innspillet peker på noen uforutsette effekter av regelen som bør vurderes særskilt. Kategoriserte tekstinnspill Under følger respondentenes innspill sortert på noen utarbeidete svarkategorier. Tabell 1 viser en oversikt over hvor mange tekstinnspill som er innkommet innenfor den enkelte kategori. Tabell 1: kategoriserte tekstinnspill Kategori Antall tekstinnspill som kan plassers i kategorien Regelen er god og riktig å innføre. 13 Synes kravet burde vært høyere enn Norskprøve 3. 5 Tror regelen vil gjøre det vanskeligere å rekruttere. 2 Ønsker at regelen også skal gjøres gjeldende for de som allerede er 2 ansatt. I alt 26 respondenter har kommet med tilleggskommentarer. Av disse mener 13 at regelen har vært god og riktig å innføre. Fem mener at kravet burde vært høyere enn Norskprøve 3. To respondenter spiller inn at regelen vil gjøre det vanskelig å rekruttere, og to uttrykker at regelen også bør gjøres gjeldende for medarbeidere som allerede er ansatt. Noen tekstinnspill var vanskelige å kategorisere. Disse er gjengitt under: Bør dette presiseres i utlysningstekst for ansettelse av assistenter i SFO (og barnehage)? Den kan være vanskelig å få dokumentasjon på når det gjelder innvandrere som har bodd her i mange år og hatt sitt norskkurs for lenge siden. Det må legges til rette for at de kan ta en prøve kommunalt for å sjekke dette. Dersom den ansatte snakker norsk på fritiden, øker språkforståelsen. Ansatte med høy formell nors kompetanse (språkprøve 3 og Bergenstest), men som ikke snakker norsk hjemme, har dårligere utvikling enn en som bare har tatt norsk 3 muntlig, men som bor i et norsk miljø. Regelen er riktig i mange sammenhenger. Men det kan og bør av og til gjøres unntak, da vi ser at noen aldri vil bestå for eksempel den muntlige delen (konesere), men som gjør en fantastisk jobb likevel. Det bør også klargjøres hvem regelen egentlig gjelder for, eks fast ansatte, kontakt med brukere (det må spesifiseres mer), hav med engasjementer og vikarer, det bør avklares. Kriteriene bør komme godt fram, og det bør kunne åpnes for unntak i enkelte tilfeller. Kommunen mottar i dag minst 120 flyktninger årlig, disse skal ut i jobb. Kommunen må stille med praksisplasser og jobber for de som aldre vil nå NP3, hvis ikke får vi en ennå større gruppe sosialklienter. Innspill fra Flyktningkontoret 1 Som avdelingsleder på Flyktningkontoret ser jeg innføringen av norskprøve 3-kravet i et større perspektiv enn kun fra arbeidsgivers side. Intensjonen var, slik jeg har forstått, å unngå alvorlige feil innenfor Pleie og Omsorg på grunn av misforståelser ved for lavt norsknivå. Imidlertid ble ordningen innført på alle ansettelser med brukerkontakt. Flyktningkontoret ønsker å sette norskprøve 3-kravet inn i en større sammenheng: En relativt høy andel av flyktningene som for tiden har fått oppholdstillatelse og er bosatt/skal bosettes i kommunen har lite eller ingen skolebakgrunn. Veien til norskprøve 3 er derfor svært 1 Innspillet er et strukturert sitat fra spørreundersøkelsen, avgitt av Flyktningkontoret. 8

9 lang, for noen er det et urealistisk mål. Utgiftene til sosialstønad vil øke merkbart fremover, når mange arbeidsdyktige flyktninger (og innvandrere) vanskelig kan rekrutteres inn i kommunale stillinger. NAV må forventes å få overført langt flere introduksjonsdeltakere fra Flyktningkontoret enn tidligere. Vi har allerede begynt å se tendensen til lavere måltall, hvor noe av årsaken er norskprøve 3-kravet. Vi er bekymret for rekrutteringen til Pleie og Omsorg. Det varsles en eldrebølge 2020, Bærum kommune må planlegge for dette nå. Det vil også være en økende andel eldre som ikke snakker norsk. Disse vil også trenge pleie- og omsorgstjenester i fremtiden. Vi hører om ledere som fortviler over at dyktige vikarer som de ønsker å beholde, ikke kan bli ansatt fordi norskprøve 3 er for krevende å bestå. Vi ser introduksjonsdeltakere som må gjøre om på sin individuelle kvalifiseringsplan og dermed bruker lengre tid i introduksjonsprogrammet, da en annen jobb innenfor en bransje uten norskprøve 3-krav blir ny målsetting. Det er et stort sprang fra norskprøve 2 til norskprøve 3. Norskprøve 3 ligger på et høyt nivå med strenge krav til korrekt ortografi, leddstilling og ordforråd. Flyktningkontoret anbefaler Arbeidsgiver bør kunne vurdere en søkers språkkunnskaper i hvert enkelt tilfelle opp mot hvilke arbeidsoppgaver han/hun skal utføre Alternativt bør det i regelverket skilles mellom hvilke stillinger som skal ha krav til skriftlig norskprøve i tillegg til muntlig og om det er bransjer hvor norskprøve 2 kan være tilstrekkelig for å gjøre en kvalitetsmessig god nok jobb Alternativt må det kunne gis dispensasjon fra kravet om norskprøve 3, dersom arbeidsgiver kjenner deltaker gjennom deltakelse på praksisplass på arbeidsstedet, og gjennom dette har erfart at kvaliteten på arbeidet er tilfredsstillende Arbeidsgivere bør legge til rette for bransjerettet norskopplæring for ansatte de ser er i behov av økt norsknivå. Voksenopplæringssenteret tilbyr i dag slike BKA - kurs (BasisKompetanse i Arbeidslivet) og pleie- og omsorgstjenestene i Bærum har over tid hatt Norsktimen (basert bl.a. på relevant, muntlig fagspråk og grunnleggende kommunikasjon i jobbsammenheng). Slik kan det essensielle sikres: At en etat har tilstrekkelig bemanning med tilfredsstillende kvalitet på sin tjeneste. Flyktningkontoret ber om at de, sammen med andre aktuelle tjenestesteder, inviteres til et møte for å gjennomgå ordningen, slik at det blir mulig å evaluere denne i et større perspektiv og belyse ordningen fra flere sider. 9