Helsehus Mulighetsstudie
|
|
|
- Viggo Guttormsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsehus Mulighetsstudie Referat fra Kick- off seminar i Kulturfabrikken Referent: Kristine Røiri/ Deltagere: (Fullstendig liste over alle deltagere ligger til slutt i referatet) Styringsgruppe (4 personer) Tre faglige temagrupper (14 personer) Brukerrepresentanter ( 9 personer) Arbeidsgruppe (3 personer) Ekstern foreleser (1 person) Del 1 Forelesninger 1. Framtidens utfordringsbilde v/ Sture Jacobsen kommunalsjef helse og omsorg. Foredraget ligger som vedlegg Velferdsteknologi v/silvia Ovik, enhetsleder Hjemmetjenesten. To filmer som illustrerte noen av fremtidens mulighet innenfor velferdsteknologi ble vist. Sortland har menge utfordringer med langt flere og mer kravstore «rekrutter» og flere med kroniske lidelser. Etter mange år med ulike nasjonale prøveprosjekt, har man kommet frem til noen sentrale satsingsområder. Disse er Sortland i gang med å implementere: o Trygghetsalarmer o Lokaliseringskeknologi o Elektroniske medisindispensere o Elektroniske nøkkelbokser 3. Prosjektbeskrivelse v/prosjektleder Kristine Røiri, byplanlegger og arkitekt på tekniske tjenester Beskrivelse av de ulike fasene i prosjektet, organisering og innholdet i fase 1. Organisasjonsmodell og prosessplan ligger som del av møtereferatet. Presentasjon ligger som vedlegg 2 4. Helsehus i Harstad v/frode Risdal, kommuneoverlege og enhetsleder Harstad kommune 1
2 Harstad kommune har i mange år arbeidet med etablering av et nytt helsehus. Gjennom bred medvirkning og vurdering av ulike konsept for samhandling og innhold i helsehuset, har de nå utarbeidet et skisseprosjekt som ligger i tilknytning til Harstad Sykehus. Foredraget ligger som vedlegg 3. Del 2 Idemyldring i grupper Kristin Dahlmo ledet idemyldringen. Det ble delt i 5 grupper, hver gruppe bestående av 5 personer satt sammen på tvers. ( Representanter fra fagenhetene, brukerrepresentanter og politikere.) Gruppene jobbet 45 min. før oppgavene ble presenteret i plenum. Her følger en oppsummering fra hver av gruppene. Gruppe 1 (Heidi S., Hermod, Silvia, Asbjørn, Marcus ) 1. Hva betyr det å ta selvstendig ansvar for egen helse? o Kunnskap om forebygging og for å mestre hverdagen, er nødvendig o Økt kompetanse og informasjon til de unge, ungdommens helsestasjon er ikke godt nok kjent. o Trenger gode møteplasser for å få ny kunnskap. Gjerne i gruppe med andre. o Må være gode tilbud som pasientkurs, ungdommens helsestasjon, kurs om ernæring, hørsel osv. 2. Hva trenger vi av kommunale tjenester for å være aktive og ta ansvar for egen helse? o Helsestasjon for unge (helsesøster bør øke i forhold til psykisk helse, slik at man kan ta problemene tidlig, før det er behov for spesialist) Helsestasjon i ungdoms- og vgs-skole o Helsestasjon for eldre o Dyktige fagpersoner og tilstrekkelig ressurser 3. Hva er kjennetegnet på at tjenestene er samordnet o Det må oppleves sømløst for brukeren 4. Hvordan skal vi høre og ta hensyn til brukernes egne ønsker? o Individuelle ønsker må hensynstas (jeg må selv få bestemme når jeg skal legge meg, må ikke bare være avhengig av når hjemmesykepleien kan komme ) o Velferdsteknologi; kjempemulighet som gir individuell tilpassing, men vi må ha med den menneskelige biten. o Brukerstyrt o Tilbudet må tilpases behovet: Det må være åpne dører når man trenger det, og brukeren må vite hvor døra er! 5. Hvilke tjenester skal til for at flest mulig skal bo i eget hjem basert på god livskvaliet? 2
3 o o o Individuell tilpassing Velferdsteknologi Mennesklige ressurser Gruppe 2. (Marit,Sølvi, Britt Mona, Alf, Madelene ) 1. Hva betyr det å ta selvstendig ansvar for egen helse? o Ta initiativ søke informasjon o Aktivt delta i eget liv o Tidlig innsats 2. Hva trenger vi av kommunale tjenester for å være aktive og ta ansvar for egen helse? o Frisklivssenter for alle aldre o Helsestasjon for eldre/ungdom o Kurs for å fremme egen helse og livskvalitet o Forebyggende tiltak/rehabilitering med kort responstid; hjemmebesøk 3. Hva er kjennetegnet på at tjenestene er samordnet o Man må kjenne til tjenestene o Kort responstid o Felles rapporteringssystem på tvers av tjenester 4. Hvordan skal vi høre og ta hensyn til brukernes egne ønsker? o Brukerundersøkelser o Referansegrupper 5. Hvilke tjenester skal til for at flest mulig skal bo i eget hjem basert på god livskvaliet? o Velferdsteknologi Gruppe 3. (Christian, Eirin S., Olav, Liv, Mette ) Kunnskap o Mål: mestring av egen livssituasjon o Det må tas tidlige valg, allerede inn i skolen. o Behov for at brukerne får øket kunnskap om seg selv. De har en viss kunnskap, men gjør ikke de rette valgene likevel. Tilrettelegging o Informasjon og kommunikasjon o Må legges til rette for at man tar de rette valgene, da må det være tilbud. Kommunale tilbud 3
4 o Et kommunalt lærings- og mestringssenter MÅL: Rett hjelp til rett tid på rette nivå Gruppe 4. ( Inger Johanne, Ulla, Eirin L, Inger, Roar, ) 1. Hva betyr det å ta selvstendig ansvar for egen helse? o Vi må ha kompetanse og kunnskap o Være i aktivitet o Riktig kosthold o Egen /indre motivasjon for å gjøre livsstilsendringer o Man må ta et aktivt ansvar for å innhente informasjon/opplysninger/veiledning 2. Hva trenger vi av kommunale tjenester for å være aktive og ta ansvar for egen helse? o Frisklivssentral- frisk fokus (lærings- og mestringssenter) o Tidlig inne- kurs og informasjon - motivasjon o Helsestasjon år mam må se helhetlig- hele livsløpet o Legetjeneste Grønn resept o Uteområder i tilknytning til frisklivssentral, tilrettelagt for aktiviteter for år. 3. Hva er kjennetegnet på at tjenestene er samordnet? o God informasjonsflyt o Ikke ta for lang tid o Alle vet hva som er den enkeltets ansvar o Brukeren kjenner seg ivaretatt og hørt 4. Hvordan skal vi høre og ta hensyn til brukernes egne ønsker? o Ta dem på alvor og styrke tro på egen mestring 5. Hvilke tjenester skal til for at flest mulig skal bo i eget hjem basert på god livskvaliet? o Velferdsteknologi o Elektronisk samhandling, meldingsutveksling (der har vi mye å gå på internt og mot foretak) o Demenslag o Arbeidslag o Tilgang på god næringsrik mat. Gruppe 5. (,Heidi H, Sylvi, May-helen, Sigurd ) 1. Hva betyr det å ta selvstendig ansvar for egen helse? o Kompetanse og kunnskap o Vær aktiv/kosthold, bevisstgjøring 4
5 2. Hva trenger vi av kommunale tjenester for å være aktive og ta ansvar for egen o Frisklivssentral o Åpent Hus o Helsestasjon for eldre/ungdom o Husmor og husfar o Lærings- og mestreingssenter o Dagskift og Stamina 3. Hva er kjennetegnet på at tjenestene er samordnet? o Kunnskap om hverandre - samhandling 4. Hvordan skal vi høre og ta hensyn til brukernes egne ønsker? o Bruke avisa fast spalte o Viktig med forklaring og begrunnelse 5. Hvilke tjenester skal til for at flest mulig skal bo i eget hjem basert på god livskvaliet? o Velferdsteknologi o Gi brukerne kompetanse Arbeidet fremover. Prosjektet er nå i oppstartsfase og det skal tenkes bredt og nytt. Arbeidsgruppen ønsker å samle et bredt kunnskapsgrunnlag både bra de ulike brukergruppene og fra faggruppene. Dette skal benyttes som grunnlag for å finne de optimale samarbeidsformene og innhold i et fremtidig helsehus i Sortland. Gjennom idemyldringen kom det frem mange gode tanker, som en start på dette arbeidet. Vi ønsker at det jobbes videre med disse problemstillingene i hver enklet gruppe og at dette arbeidet presenteres på neste felles samling. Neste møte der prosjektgruppe og brukerrepresentanter skal jobbe videre sammen er 24. mai. Vi ønsker at både brukerrepresentantene og ledrene for temagruppene på dette møtet presenterer det arbeidet de har gjort så langt. Det er viktig å ha et bredest mulig grunnlag før studieturen mai, slik at vi kan være bevist på ulike problemstillinger og muligheter. Vi er klar over at for enkelte av brukerorganisasjonene kan dette bli travelt, da legges arbeidet man har gjort så langt frem. Arbeidsgruppen vil sammenfatte kunnskapsgrunnlaget og utarbeide noen ulike modeller/alternativ for fremtidig helsehus. Temagrupper og brukerrepresentanter vil delta i vurderingen/bearbeiding av disse utover høsten, før politisk behandling av alternativer i oktober. 5
6 Deltagere på Kick-off semniaret Navn Rolle Styringsgruppe Sigurd Jacobsen Roar Wessel Olsen Alf Natland Sture Jacobsen Politisk repr. Formannskapet (AP) Politisk repr. Formannskapet (H) Brukerrepresentant Kommunalsjef Helse og omsorg Brukerrepresentanter Marcus Bjørkmo Madeleine Kornbakk Asbjørn Høgden Alf Natland Liv Tjønsø Inger Dåvøy vara for Sølvi Foss Hermod Høve Ungdomsrådet Ungdomsrådet Sortland pensjonistforening Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) Råd for likestilling av funksjonshemmede (Rådet) Barn og unges representant Funkjsonshemmedets fellesorganisasjon (FFO) 6
7 Mette Larsen May Helen Walsnes Mental helse Eldrerådet Fagpersonell Temagruppe 1 Inger Johanne Rasmussen Heidi M. Høve Olav Fenes Sølvi Haugstad Christian Bjørnstrøm Temagruppe 2 Marit Brenna Hansen Eirin Lunke Temagruppe 3 Silvia Ovik Sylvi Froan Ulla Shultz Eirin Strøm Brit Mona Kristensen Sortland Helsestasjon Sortland helsestasjon Avdeling for psykisk helse Søndre Frydenlund legesenter Legekontoret og tillitsvalgt DNLF Ergoterapeut Fysioterapeut Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Institusjonsomsorgen Kreftsykepleien Hjemmetjenesten Arbeidsgruppe Kristin Dahlmo Kjersti Løkse Kristine Røiri Rådgiver helse og omsorg Folkehelsekoordinator Prosjektleder, tekniske tjenester 7
8 5. Organisering av prosjektet fase 1. 8
Helsehus mulighetsstudie. Orientering i Kommunestyret
Helsehus mulighetsstudie Orientering i Kommunestyret 22.09.16 Mulighetene- rammene Kommunedelplan for helse, omsorg og folkehelse. (2015) Helsehus skal utredes: frisklivssentral, legesenter, helsestasjon,
Utredningsprosjekt. Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse og omsorgstjenester i Asker kommune
Utredningsprosjekt Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse og omsorgstjenester i Asker kommune Målgruppe: Pasienter og brukere med behov for tverrfaglige helse- og omsorgstjenester Den
HSO plan Rådet for funksjonshemmede
HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende
Samhandlingsreformen Brukerinvolvering i Nord-Trøndelag. Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Brukerinvolvering i Nord-Trøndelag Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Pasientreformen Samhandling i Nord-Trøndelag 6 samarbeidende regioner - Ytre
5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte
Kommunestyret 9. november 2017 Alle brukerne av hjemmetjenester Møter i bofellesskapene omsorgsboligene Innbyggerne vha. internett Kommunestyret Alle ansatte INNHOLDET UTFORD- RINGER OMSTILL- ING ENDRE
Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk
Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier
Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Prøysenhuset 29.11.2016 Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hjemmetjenestens visjon Meningsfullt liv i eget hjem - Ansatte
Årsmelding 2017 Bodø eldreråd
Årsmelding Politisk sekretariat Dato:...03.04.2018 Løpenr.:...25762/2018 Saksnr./vår ref.:...2017/4803 Arkivkode:...033 Årsmelding 2017 Bodø eldreråd Da Bodø eldreråd startet året 2017 hadde vi et mål
Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14
Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
Planprogram. Høringsutkast
Målselv mulighetslandet Kommunedelplan helse- og omsorg 2017-2029 Planprogram Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Planarbeidets formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 4. Utredningstemaer... 3 5.
Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard
Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap V/ Ordfører Kjell Neergaard Friskliv i Kristiansund Hvorfor ville kommunen ha Frisklivssentral? Vi kom dårlig ut på Folkehelseprofilen - mange røykere - stor
Tema : Demens. Eldrerådet
Tema : Demens Eldrerådet 22.11.17 Tjenestetrappen Tidlig innsats Hjemmetjenester Heldøgns omsorg Tidlig innsats I samarbeid med eksterne I drift Demensvennlig samfunn Pårørendeskole Aktivitetsvenn Demenstelefon
Planprogram. Temaplan for oppvekst
Planprogram Temaplan for oppvekst 2019-2030 Innhold Forord... 3 Formålet med planarbeidet... 3 Planprosess... 4 Frister... 4 Fremdriftsplan... 4 Deltagere... 5 Medvirkning... 5 Behov for utredninger...
INNKALLING TIL MØTE I Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kl 16:00 på Frivilligsentralen
Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12.06.2017 Kl 16:00 på Frivilligsentralen Ved åpning av møtet blir det orientering om virksomheten
KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER
KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status
Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune
Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune Hemnes midt mellom Rana og Vefsn Rana Hemnes Vefsn Hemnes kommune; 4600 innbyggere fordelt på 5 tettsteder Hemnesberget Finneidfjord Bjerka Korgen Bleikvassli
Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen
HELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT
HELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT HVEM ER VI? Vi er en tverrkommunale arbeidsgruppe som jobber aktivt med erfaringsutveksling fra lokale HPH-prosesser. Vårt mandat er skissert i prosjektplanen
SAKSFRAMLEGG. Struktur og intern organisering av prosjekt Kommunehelsesamarbeidet. Saksbehandler: Gunn Heidi Wallenius, prosjektleder
SAKSFRAMLEGG Struktur og intern organisering av prosjekt Kommunehelsesamarbeidet Saksbehandler: Gunn Heidi Wallenius, prosjektleder Administrativ styringsgruppe Saksnr.: 1/2013 Møtedato: 11. februar 2013
PROSESSPLAN Boligpolitisk handlingsplan
PROSESSPLAN Boligpolitisk handlingsplan 2018-2021 Bodø 01.12.2016, Lise Henriette Rånes, Boligkoordinator Revidert 01.02.2017 Innhold Bakgrunn... 1 Omfang... 2 Organisering... 2 Rolleavklaring... 3 Framdriftsplan...
HELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT
HELHETLIGE PASIENTFORLØP - ET SAMARBEIDSPROSJEKT Fylkesmannens tildeling av innovasjonstilskudd er inngangen til samhandlingen mellom Namsos, Stjørdal og Verdal. HVORDAN STARTET DET HELE? Verdal og Stjørdal
Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold
Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold Møtereferat Administrativt samarbeidsutvalg (ADMS) Tid/sted: Torsdag 26. april 2012, kl. 12.00 15.30 Møterom Klosteret Sykehuset Østfold, 5 et. TILSTEDE: Medlemmer
HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN
HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN 2017-2025 1 Aktivitet/milepæl Tid/dato Planprogram behandles i helse- og omsorgsutvalg 20.01.17 Planprogram er på høring og offentlig ettersyn 6 uker Planprogram etter høring
Lillehammer Seniorråd Årsmelding 2016
Lillehammer Seniorråd Årsmelding 2016 1 Sammensetning Seniorrådet har inneværende periode slik sammensetning: Medlemmer 1 politiker og 4 representanter fra ulike Vararepresentanter interesseorganisasjoner
Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune
ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,
Sluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie
P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.
L S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik [email protected]
Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik [email protected] Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan
Planprogram Hovedplan trafikksikkerhet 2020-2024 Kommunedelplan Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Mandat, visjoner og mål... 3 2.1. Mandat...3 2.2. Visjon...3 2.3. Mål...3 3. Økonomi...4 4. Føringer...4
Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015
Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som
Planprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
Verdal kommune Rådmannen
Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby
PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet
Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Finnmark Finnmárkku Doaibmavádjegiid Oktasašsearvi SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2010/3/0067 Prosjektnavn:
SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI
Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder
Tiltakskatalog helsestasjon
Tiltakskatalog helsestasjon Fødselsforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT
ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere
Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
Helt ikke stykkevis og delt
Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert
Prosjektskisse: Den lille forskjellen
Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste
Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund
Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale
Nye Molde kommune. Vi er i gang! Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Vi er i gang! Program 24. mars Kl 10:00 Kl 10:10 Kl 10:45 Kl 11:00 Kl 12:00 Kl 12:45 Kl 13:15 Kl 13:30 Kl 13:45 Kl 14:40 Kl 14:45 Kl 15:30 Velkommen, leder interimsstyret Nye Molde kommune
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...
NAV Senter for oppvekst Barnevern Introduksjonssenteret
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ARBEIDSGRUPPE: OPPFØLGING I BOLIG REFERAT fra møte 17.01. 2011 MØTEDELTAKERE: Sissel Sundfør Marit Eikstad Micaelsen Gudrun Masdottir Grethe Karlsen Hilde Danielsen Werner Johannessen
Kommunesammenslåing Hof, Holmestrand og Sande STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE 7 - FOREBYGGENDE TJENESTER FOR BARN, UNGE OG FAMILIER
Kommunesammenslåing Hof, Holmestrand og Sande STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE 7 - FOREBYGGENDE TJENESTER FOR BARN, UNGE OG FAMILIER 1. FEBRUAR 2017 Innholdsfortegnelse 1 Medlemmer av arbeidsgruppen... 2 2
Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14
Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring
I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring Presentasjon av prosjekt v/nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Disposisjon Bakgrunn for prosjektet Samarbeidspartnere
Anita Berg Koordinator og prosjektleder
Anita Berg Koordinator og prosjektleder Organisering Berg 893 Torsken 946 Tranøy 1533 Dyrøy 1152 Lenvik 11 667 Sørreisa 3497 Målselv 6634 Bardu 3983 Fagstyre/PSG Kommunalsjefer Helse og omsorg Styre: Administrativt
KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING
KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal
Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Starten våren 2011 Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostmøte om hverdagsrehabilitering
Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede
Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt
MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE
MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE 21. MAI 2015 MANDAT FOR MULIGHETSSTUDIEN Mulighetsstudien skal undersøke hvorvidt det er hensiktsmessig med en samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune.
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen
Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2
Samhandling pasientforløp psykose Søndre Vestfold DPS Larvik kommune
Søndre Vestfold DPS Larvik kommune 16.09.16 H Heidi Larsen Bakgrunn: Ønske om et helhetlig forløp for pasienten Initiativ Larvik kommune v/ besøk i Trento, Italia LEON prinsipp og Doing together Mål: Et
Helse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen
Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god
12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.
Nye Molde kommune. Arbeidet med lokaldemokratimodeller, 2. november Britt Rakvåg Roald, prosjektleder Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Arbeidet med lokaldemokratimodeller, 2. november 2017 Britt Rakvåg Roald, prosjektleder Enighet mellom Midsund, Molde og Nesset i juni 2016 De tre kommunene 1. kvartal 2017 Midsund kommune
Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF
Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring
Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk
Rehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver v/ Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge [email protected] Bakgrunn
Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune
1 Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune Stilling: Enhetsleder hjemme Stilling: Enhetsleder - institusjon Stillingen rapporterer til kommunalsjef
Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen
Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en
