Innspel til regionreforma

Transkript

1 Innspel til regionreforma per

2

3

4

5

6 Averøy kommune MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Astri Christine Bævre Istad Regionstruktur Nordmøre og Averøy kommune Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Med hilsen Astri Christine Bævre Istad serviceleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: Nordmøre Regionråd Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 152, 6538 Averøy Bruvollveien E-post: Telefaks Org.nr post@averoy.kommune.no :46:26

7 Averøy kommune Arkiv: 020 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 81/ Averøy kommunestyre 77/ Regionstruktur Nordmøre og Averøy kommune Vedlegg 1 Strateginotat framtidig samferdsel 2 Maktpolitisk innflytelse for Nordmøre 3 Tilhørighet og identitet Saksopplysninger 1. Hvorfor og hva utreder vi? Regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet har igangsatt en regionreform, og gitt fylkeskommunene i oppgave å utrede og fatte vedtak om fremtidig regionstruktur innen 1. desember ORKidé Nordmøre Regionråd er et formalisert interessesamarbeid mellom kommunene på Nordmøre, og bidrar til samordning og koordinering i viktige samfunnsspørsmål. Regionrådet vedtok 22. juni å gjennomføre en felles utredning av regionspørsmålet, for å sikre at Nordmøres interesser blir vurdert og ivaretatt i reformarbeidet. Dette er et arbeid som skjer i tillegg til Møre og Romsdal fylkeskommune sine prosesser og utredningstiltak. Utredningen skal gi beslutningstagere og befolkning en helhetlig oversikt over mulige konsekvenser av fremtidig regionstruktur. Regionreformen griper inn i mange viktige debatter på Nordmøre og for Averøy kommune. Orkide har derfor utredet grunnlaget for regional organisering for Nordmøre med tre temaer. Side 2 av 2

8 Viktige tema er blant annet samferdsel, næringsutvikling, regional utvikling og innflytelse. Tema nummer to er samferdsel, som er svært viktig for Nordmøres videre utvikling. Derfor er det laget et notat som drøfter samferdselsutvikling på Nordmøre opp mot alternativene i regionreformen. Som del av utredningen ønsket Nordmøre Regionråd å innhente en ekstern og uavhengig maktpolitisk vurdering av aktuelle regionalternativer, som følger: Nordmøre inn i en midt-norsk region (med/uten Romsdal som del av samme region) Møre og Romsdal inn i en midt-norsk region Hele Møre og Romsdal inn i en region med Sogn og Fjordane/Vestlandet Møre og Romsdal består som egen region i en ny norsk regionstruktur I tillegg ba Regionrådet om kommentarer på sannsynlighet og konsekvenser av evt. frafall/tillegg av kommuner i sør/nord, for de alternativene der utredningen viser at det er relevant. Det siste og tredje temaet er innbyggernes tilhørighet til egen region. Det meste av faktagrunnlaget i denne saksfremstillingen er direkte klippet fra rapportene hovedsakelig uten av det brukes kursiv eller kildehenvisning. Formålet er å gi oversikt over sentrale temaer for å gjøre en god vurdering. Enkelte kapitler, som er vurdert som ikke spesielt relevante eller vektige, er utelatt av plasshensyn. Utplukket av temaer står derfor for rådmannens regning og kan gi et mangelfullt grunnlag for å vurdere alle temaer. 2. Et viktig veivalg Kommunene på Nordmøre kan ha ulike behov og synspunkter i regionreformen, men vedtaket om å utrede fremtidig tilhørighet var enstemmig på regionrådets junimøte. Bak dette ligger det en erkjennelse av hvor viktig regionspørsmålet er for mange på Nordmøre, og hva slags veivalg Møre og Romsdal står overfor. Da er det bare rett og rimelig at vi behandler spørsmålet grundig, faktabasert og uten å bestemme oss for konklusjonen før prosessen starter. 3. Framtidig samferdsel Utredningen er utført av Olav Ellevset i Samspleis AS. Utredningen ser på behov, viktige prosjekter, hvordan det er jobbet i de ulike aktuelle fylkene (inkl. budsjetter) og strategiske viktige grep for Nordmøre. Konklusjonen er fra denne rapporten er ikke entydig, men Halsafjorden er vurdert som viktig i regional og nasjonal sammenheng aksen Ålesund/Romsdal-Trondheim og spesielt for indre Nordmøre. Kryssing av Todalsfjorden er vurdert som viktig for å utløse selvutviklende kraft i indre Nordmøre. Ellevset konkluderer slik (s. 11); Deler av Nordmøre vokser i kraft av sin egen størrelse, mens andre deler av regionen stagnerer. Regionforstørrende infrastruktur vil bidra til å korrigere dette. Enten ved at det skapes større interne markeder, eller ved å muliggjøre integrering med andre bo- og arbeidsmarkeder. Side 3 av 3

9 Infrastrukturen bør samtidig støtte opp under og muliggjøre den store satsningen på havrommet, oppdrett og tilknyttede servicenæringer. Ny teknologi og nye muligheter kan gi svært store vekstimpulser i kystregionen, men vil være avhengig av god infrastruktur. De viktigste grep for Nordmøre vil trolig være å satse på et kjedet og overlappende, felles bo- og arbeidsmarked for hele regionen, få alle nasjonale og regionale korridorer åpnet for 25,25 m vogntog, samt å sørge for god tilgang til stamvegnettet for nøkkelbedrifter. Med de samband det arbeides med i fylket i dag, vil Kristiansundsområdet henge godt sammen med Molde, Ålesund og Søre Sunnmøre. Mesteparten av Møre og Romsdal vil derfor kunne henge sammen i overlappende og kjedede, felles bo- og arbeidsmarkeder. Bortsett fra Surnadal og Rindal, vil det være større avstander til større befolkningskonsentrasjoner nordover mot Trøndelag. Med de faste fjordkryssinger og prosjekter som er omtalt ovenfor vil det meste av Nordmøre bortsett fra områder som Sunndal, Surnadal og Rindal kunne henge sammen med Kristiansund innenfor en reisetid på rundt en time. Fast kryssing av Todalsfjorden vil imidlertid skape et felles bo- og arbeidsmarked på Indre Nordmøre med omkring arbeidsplasser, noe som i de fleste tilfeller er stort nok til å generere vekst i kraft av egen størrelse. Ellevset legger altså stor vekt på regionens egen kraft og mulighet til å utvikle sterke næringer, bo og arbeidsmarked og teknologi i omtrent like stor grad som han tillegger betydningen av stamvegnettet og storregional tilknytning. 4. Maktpolitisk innflytelse for Nordmøre Denne utredningen tar utgangspunkt en drøftelse av mulige fremtidige scenarier for regional utvikling basert på to kilder: 1. Statistikk knyttet til grove skisser av nåværende regioner i forhold til nye alternative regioner og Nordmøres plass ift. disse. Pendling, demografi, økonomi og regional planlegging er viktige tema. 2. Informasjon fra ordførerne i regionrådet. En viktig kildene for den maktpolitiske vurderingen er pendling mellom regionene. Denne kan beskrives av et sett tabeller slik: 4.1. Pendling For Averøy kommune isolert viser tabellene nedenfor er det både størst utpendling til, og innpendling fra Kristiansund, noe som indikerer for at dette utgjør en hverdagsregion. Videre går mye av både inn- og utpendlingen i motsatt retning av Kristiansund, og mot Molde, Eide og Fræna. Pendlermønstrene tyder allikevel på at det er en større pendlerinteraksjon mellom Averøy og kommunene på Nordmøre og i Møre og Romsdal, enn mot Trøndelag. Tabell 24. Utpendling. Arbeidstakere Pendler ikke Kristiansund Molde Eide Sokkelen sør for 62 N Fræna Andre Side 4 av 4

10 Tabell 25. Innpendling. Arbeidstakere Pendler ikke Kristiansund Fræna Eide Molde Flora Andre Ser vi på pendlerstrømmer for hele regionen mot andre regioner blir bildet annerledes. Pendlerstrømmer (4531 arbeidsreiser) mellom regionene i Møre og Romsdal: Romsdal-Sunnmøre Nordmøre-Sunnmøre Romsdal-Nordmøre Vi snakker om 2585 arbeidsreiser mellom Romsdal og Nordmøre, 1590 arbeidsreiser mellom Romsdal og Sunnmøre og 356 reiser mellom Sunnmøre og Nordmøre. Pendlingen mellom Orkdal i Trøndelag og Møre og Romsdal omfatter 573 arbeidsplasser. Pendlingen mellom Nordfjord i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal utgjør 794 arbeidsplasser. Tar vi med pendling mellom Nordmøre og Trondheim får vi dette perspektivet: Sunnmøre, Romsdal, Orkdal, Trondheim: pendling til og fra Nordmøre Side 5 av 5

11 Sunnmøre Romsdal Orkdal Trondheim Fra Nordmøre Til Nordmøre Disse pendlertallene bekrefter at det er en betydelig avhengighet mellom arbeidsmarkedene i Nordmøre og Romsdal og mellom Romsdal og Sunnmøre, men ikke mellom Nordmøre og Sunnmøre. Sagt på en annen måte ser det på grunnlag av pendlerstatistikken ut til at sett fra Nordmøres synspunkt er relasjonen til Trondheim/ Orkdal viktigere enn relasjonen til Sunnmøre. Betydningen av langpendling til Trondheim for de ulike kommunene i Nordmøre er illustrert i figuren nedenfor: Til Trondheim Fra Trondheim Her ser vi at det er betydelig pendling til/fra Kristiansund i tall langpendlere ift. andra kommuner og noe mindre tall fra Surnadal/Sunndal og Aure. Likevel må vi ta med oss at den prosentvise andelen langpendlere er 160 fra Kristiansund ikke er mye ift. prosentandel av antall yrkesaktive. Den prosentvise andelen pendlere er nok større fra Aure, Sunndal, Surnadal, Halsa og Rindal. Pendling til fra Trondheim fra resten av Nordmøre er liten geografi og befolkningsutvikling Kjøttvekt og innbyggertall illustreres slik: Side 6 av 6

12 ,5 8,7 4,6 12,2 10,9 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Folketall 2015 Nordmøres andel av befolkningen totalt (prosent) Tabellen nedenfor viser andel av befolkningen som bor i tettbygd strøk. I Nordmøre er en relativt stor andel bosatt i spredtbygde områder. "Bare" 56,6 % bor i tettbygde strøk. Sagt på en annen måte, byene har en relativt større tyngde i de ulike regionale alternativene. I Møre og Romsdal bor 70,4 % i tettbygde strøk. Det betyr at sett under ett, for fylket som helhet, har byer som Molde og Ålesund større tyngde enn Kristiansund innenfor Nordmøre. Ser vi på de ulike alternativene i Midt-Norge ligger andelen av befolkningen i spredtbygde områder om lag på samme nivå som Møre og Romsdal. Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ligger på 70,9 %. Nordmøre + Trøndelag ligger på 71,4 % og Møre og Romsdal + Trøndelag ligger på 72,3 %. Her er det altså ikke store endringer fra situasjonen i dag, innenfor Møre og Romsdal. I en region Vestlandet ser vi at byene blir vesentlig tyngre, hele 80 % bor i tettbygde strøk. Her er det de store sentrene i sørvest, Bergen og Stavanger, som veies inn. Andel av befolkning i tettbygd strøk, ulike alternativ. Strukturalternativ Andel av befolkningen som bor i tettbygd strøk (prosent) Møre og Romsdal 70,4 M&R+Trøndelag 72,3 M&R+S&F+Hord+Rog 80,0 Nordmøre+Trøndelag 71,4 Nordmøre+Romsdal+Trøndelag 70,9 Nordmøre 56,6 Romsdal 67,0 Side 7 av 7

13 Disse forskjellene mellom sentrum og periferi slår også ut i forhold til forventet demografisk utvikling. Befolkningsprognoser eller forventninger til utvikling i folketallet er avhengig av kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen, og historiske trekk ved utviklingen i de regionale arbeidsmarkedene. Ser vi på Norge under ett de siste årene har befolkningsutviklingen vært preget av vekst, drevet av tre faktorer: En sterk økonomisk vekst som i stor grad har vært drevet av høye oljeinntekter kombinert med en ekspansiv økonomisk politikk som på en vellykket måte hindret Norge fra skadevirkninger av den globale økonomiske krisen i Resultatet var vekst i privat konsum og offentlig sektor. Dette har ført til en stor innvandring, blant annet fra Øst-Europa men også fra andre deler av verden. Til forskjell fra mange andre land, blant annet andre nordiske land, har Norge ikke blitt oversvømt av en "eldrebølge". Det skyldes dels at den norske "eldrebølgen" kommer seinere enn i andre land, dels at vi i tillegg har en "yngrebølge", i form av uvanlig mange unge mennesker i 20-årene som nå er i ferd med å etablere familier og få barn. I denne situasjonen har vi hatt vekst i folketallet i alle regioner, men mest i Osloregionen, i resten av Østlandet og i storbyregionene. Dette blir illustrert i tabellen nedenfor, der trenden fra de siste årene er grunnlaget for prognosen for utviklingen fram til Her ser vi at den forventede veksten i Nordmøre er "bare" 11,1 %. I Romsdal forventes veksten å bli 14 % (Molde) og i Møre og Romsdal som helhet, der vi har med Ålesund, forventes veksten å bli 15,2 %. I de ulike alternativene for Midt Norge, der vi har fått med storbyen Trondhjem, er forventet vekst vel 17 %. På Vestlandet, der vi har med Ålesund, Bergen og Rogaland, er den på lå veksten på 21,4 %. Dette betyr at uansett hvilket større regionalt alternativ vi velger vil Nordmøres andel av befolkningen, gitt en framskriving av dagens trend, synke. For alternativet Vestlandet snakker vi om en tilbakegang på 8,5 % fram til For alternativet Midt-Norge ligger den relative tilbakegangen på vel 5 %. For alternativet Møre og Romsdal snakker vi om en nedgang på 3,6 % Økonomi I det foregående har vi sett at det er en sterk integrasjon, i form av pendling, mellom Nordmøre og Romsdal. For Romsdal er også båndene til Sunnmøre sterke, bland annet bygd på næringsvirksomhet og gjennom pendling. Dersom det blir etablert en fylkesgrense mellom Romsdal og Sunnmøre vil det kunne svekke Romsdal. Dersom arbeidsmarkedet i Romsdal svikter, vil det ramme Nordmøre, fordi det vil bli færre muligheter for pendling. På samme måte vil økning (nytt sykehus) gi større muligheter for Nordmøre enn for Sunnmøre. Trøndelag har en todelt økonomi, med en stor by, Trondheim, og store landdistrikter med jordbruk. Noen av naboene til Nordmøre er Hitra og Frøya, med sterke miljø innenfor marin virksomhet og turisme/ opplevelser. Det er mange likhetstrekk mellom distriktskommunene i Nordmøre og distriktene i Sør-Trøndelag. Ser vi på de overordnede tallene er den viktigste forskjellen mellom Møre og Romsdal og de andre alternativene en sterk industri og en relativt svakt utviklet privat tjenestesektor. Det siste skyldes at byene i Møre og Romsdal er mindre betydningsfulle enn på Vestlandet Side 8 av 8

14 og i Midt-Norge. En region Vestlandet, med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Bergen vil ha tyngdepunkt innenfor primærnæringer, industri og privat tjenesteyting. Her er offentlig sektor relativt beskjeden. 5. Tilhørlighet og identitet Kildene i denne rapporten er hovedsakelig fra innbyggerundersøkelsene fra arbeidet med kommunereformen i Det er sannsynlig at dette hadde sett annerledes ut om undersøkelsen hadde blitt gjennomført i dag. Det er også sett på pendlingsmønster kommunene imellom, men den tar jeg ikke med da pendling er omhandlet ovenfor i kap ovenfor. Den viktigste informasjonen ligger i denne tabellen: Kommune Stedet der Møre og Sør- Kommunen Nabokommunene Nordmøre du bor Romsdal Trøndelag Surnadal 5,3 5,0 3,2 4,2 3,8 3,5 Rindal 5,4 5,2 3,6 3,4 2,8 4,3 Halsa 5,1 4,8 3,3 4,5 3,6 3,6 Smøla 5,6 5,4 3,0 4,4 3,6 3,3 Aure 5,4 4,8 3,5 4,4 3,4 3,8 Averøy 5,1 4,8 3,6 4,7 4,3 2,7 Kristiansund 5,1 4,9 3,1 4,7 3,5 3,3 Tingvoll 5,2 4,6 3,3 4,6 3,9 2,9 Gjennomsnit t 5,3 4,9 3,3 4,4 3,6 3,4 Sunndal* Stor tilhørighet Stor tilhørighet - Stor tilhørighet Noe/Stor tilhørighet Noe tilhørighet *** Preferansene internt i kommunen fremkommer slik: Møre og Nordmøre Romsdal Sør-Trøndelag Bremsnes/Bruhagen 4,8 4,1 3,1 Bådalen 4,3 4,1 2,6 Utheim 4,9 4,7 2,4 Henda 4,5 4,4 2,6 Meek 4,7 4,3 2,5 Som tabellen viser er respondentene fra Averøy relativt samstemte uavhengig av område. Både angående tilhørigheten til Nordmøre og til Møre og Romsdal har samtlige av områdene et snitt på over 4, men under 5. På siste kategorien, Sør-Trøndelag, ligger alle områdene mellom 2,5 og 3,1 i snitt. Selv om dette er en viss forskjell så har alle områdene en svak tilhørighet til Sør- Trøndelag. De varierer imidlertid noe i hvor svak denne tilhørigheten er. Side 9 av 9

15 Vurdering I forhold til framtidig samferdsel synes intern samhandling å være viktigere enn samhandling ut av regionen. Løsningen synes å være en styrking av byen Kristiansund som senter for et sterk boog arbeidsmarked på hele Nordmøre bedre koblet sammen mot stamvegnettet med ferjefritt samband over Halsafjorden og Todalsfjorden. I et maktpolitisk perspektiv synes Romsdal og ha like stor eller større betydning for Nordmøre som/enn Trøndelag. Avhengigheten til Trøndelag er likevel større enn avhengigheten av relasjonen til Sunnmøre. For Møre og Romsdal, og for Kristiansundregionen spesielt, er befolkningsutviklingen negativ fordi andel Nordmøringer, som bor i byen, er lav. Det kan synes som om fogderistridene mellom byene har svekket fylkets utvikling ift. resten av Vestlandet og landet forøvrig. Hele Møre og Romsdal vil få nedgang i vekst ift. resten av landet (Nordmøres vekst på 11% mot midtnorge/trondhjems 17%. Dette er stekt bekymringsverdig. Møre og Romsdal synes å burde kunne klare seg alene, men kunne også sikret høyere vekst med mer internt samarbeid rundt byfunksjoner og ved å knytte seg til Trondheims sterke næringsliv og kompetansemiljøene på Sintef og NTNU (viktig for små og mellomstore bedrifter), samt til fiskeriklyngen på Hitra/Frøya. Oppsummeringsvis (s i maktutredningen) peker Nordlandsforskning på at aksen Ålesund-Molde-Kristiansund er viktig, men at Nordmøre også kunne profittert på sterkere tilknytning til Trøndelag (men ikke uten resten av fylket eller Romsdal). Dette fordi Ålesund er viktig for Romsdal og Romsdal er viktig for Nordmøre. Denne sammenhengen i gjensidig avhengighet vil styrkes med ett ferdigstilt Møreaksen. Møreaksen vil gjøre Molde og Ålseund til en arbeidsmarkedsregion. Dette vil også kunne bli positivt for Nordmøre. Samtidig kan Nordmøre opprettholde en viss samhandling med Trøndelag også om Møre og Romsdal skulle bestå som eget fylke, men ikke uten en viss kostnad med et svekket Romsdal. Det er vanskelig å si hvordan regioninndelingen vil påvirke dette, men det er sikkert at et fylkessenter ut av Møre og Romsdal vil svekke Romsdal/Molde og hele fylket betraktelig. Det ligger mange viktige kompetansearbeidsplasser i Romsdal. Et nytt sykehus vil påvirke mengden mange viktige kompetansearbeidsplasser i motsatt retning. Dette med sykehus (eller annen pendling) er mer uavhengig av regioninndelingen og mer avhengig av bransjekonjunkturer, klyngedannelser uavhengig av fylkesgrenser og tilfeldige demografi/avstander til arbeidsmarkeder. Det er sannsynligvis like viktig for utviklingen på Nordmøre hva som blir endelig utfall av kommunereformen som ny regioninndeling. Hva om Kristiansund vokser (med 4K eller 7K)? Rådmannen vurderer at man i sum kan oppnå mest med å slå sammen hele Møre og Romsdal med Midt Norge. Det kunne også skapt en ny dynamikk som kunne tonet ned og avsluttet fogderistriden mellom byregionene. Som prioritet nummer to vurderer rådmannen at det, på kort og lang sikt, kan være like godt med sammenslåing av Midt Norge både med Nordmøre/Romsdal som at Møre og Romsdal står seg som eget fylke. Det er nesten like mange positive og negative momenter med begge disse alternativene (men ulike). Sammenslåing kun mellom Nordmøre og midtnorge vil svekke alle tre regionene i MR. I forhold til tilknytning og identitet har Averøys innbyggere sterkest tilknytning til bygda si (5,1 av 6), dernest nesten like sterk tilknytning til Nordmøre (4, 7) som kommunen sin (4, 8). Tilknytningen til eget fylke, Møre og Romsdal (4, 3) er sterkere enn til nabokommunene (3,6). Tilhørligheten til Trondheim er svak (2,7). Legger vi pendling oppå dette er det merkelig at tilknytningen til nabokommunene (Kristiansund) ikke er sterkere når så mange pendler ditt og handler mye der. Side 10 av 10

16 Rådmannens innstilling Averøy formannskap anbefaler en regioninndeling med slik prioritering: 1. Møre og Romsdal går inn i felles region med Midt Norge. 2. Møre og Romsdal består som eget fylke eller Nordmøre/Romsdal inn i Midt Norge. Behandling i Averøy formannskap Formannskapets forslag enstemmig: Averøy kommunestyre vil komme med følgende høringsuttale i forbindelse med regionreformen: Møre og Romsdal består som egen region. Dersom det dannes en stor Vestlandsregion bestående av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, bør Møre og Romsdal gå inn i en felles region med Midt-Norge. Behandling i Averøy kommunestyre Kommunestyrets vedtak enstemmig: Averøy kommunestyre vil komme med følgende innspill til fylkets høringsuttale i forbindelse med regionreformen: Møre og Romsdal består som eget fylke/region. Dersom Stortinget vedtar å endre regioninndelingen for fylket, må Møre og Romsdal gå inn i en felles region med Midt-Norge. Side 11 av 11

17 Gjemnes kommune Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Birgit Eliassen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 103/ Kommunestyret 80/ Høringsuttalelse regionreform 2016 Vedlegg 1 Regionutredning sluttrapport 2 Regionreform og tilhørighet - Telemarksforskning 3 Strateginotat - framtidig samferdsel 4 Maktpolitisk rapport Nordlandsforskning - endelig versjon 5 Framtidig regionstruktur - høringsuttalelse fra ORKide - Nordmøre Regionråd 6 Regionvis+fordeling+av+tilskot+og+investeringar Saksopplysninger Faktaopplysninger i dette saksframlegget er delvis hentet fra «Vurdering av framtidig regionstruktur for Nordmøre» utarbeidet av ORKide, og delvis fra Nordlandsforskings rapporter om samme tema. Regjeringen har i Stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver» lansert en regionreform som skal gjennomføres fra 2020, parallelt med kommunereformen. Regjeringen ser for seg om lag 10 regioner som skal være bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Helhetlig samfunnsutvikling Viktige moment er at blant annet at regionene skal ha oppgaver og myndighet til å skape en helhetlig samfunnsutvikling, og at det må være bedre sammenheng mellom regiongrenser og sektororganiseringen av statlig forvaltning. I meldingen oppsummeres den regionale samfunnsutviklerrollen i tre punkt: 1. Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen

18 2. Mobilisere ulike aktører i privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3. samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Nye oppgaver til regionene I regionmeldingen er det listet opp følgende aktuelle oppgaver for nye regioner: a. vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b. landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c. klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d. styrking av de regionale forskningsfondene e. fordeling av relevante prosjektmidler f. oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDi og som bør flyttes nærmere innbyggerne g. ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h. vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. Tidsplan Regjeringen har lagt fram følgende tidsplan: Vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Utredning av framtidig regionstruktur for Nordmøre - sluttrapport Prosess i Møre og Romsdal Fylkesutvalget i Møre og Romsdal gjorde i sak U76-16 følgende vedtak: «Fylkesutvalet i Møre og Romsdal opnar for nabosamtalar for å avklare handlingsrom i regionreforma slik det er lagt opp til i «St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur og oppgaver». Forhandlingsutvalet får slik samansetting: Fylkesordførar - leiar Fylkesvaraordførar Representant frå opposisjonen: Charles Tøsse (H) Fylkesrådmann (sekretær) Fylkesutvalet blir referansegruppe for arbeidet. Forhandlingsutvalet får følgjande mandat: Avklare premissar og føresetnader for nabosamtalar med: Sogn og Fjordane Sør- og Nord-Trøndelag Oppland Forhandlingsutvalet vurderer etter ei avklaringsrunde om det er grunnlag for å gå vidare til reelle nabosamtalar. Fylkesordførar får mandat til å gjennomføre ei slik avklaringsrunde. I tilfelle der det er klare føringar frå nabofylke(r) for å gå inn i nabosamtalar skal vidare samtalar avklarast med referansegruppa. Fylkestinget vedtok 11. april 2016 følgende framdriftsplan:

19 «Fylkesutval 23. mai - sak om kva fylke det skal innleiast nabosamtalar med, samt mandat og val av forhandlingsutval. Juni september/oktober: Nabosamtalar med relevante fylker/aktørar Fylkesutval juni skisse til opplegg for dialog med relevante aktørar i Møre og Romsdal om regionreforma. August november: dialog med kommunar, regionråd, NHO, LO, næringsforeiningar, frivillig sektor, akademia mm. om regionreforma. Hensikta med dialogen er både å få inn synspunkt frå aktørane på kva dei meiner er beste løysinga for Møre og Romsdal samt belyse spørsmål som er aktuelle å utgreie i saka. Fylkesutval november sak om ny regionstruktur. Fylkestinget i desember - sak om ny regionstruktur.» Det ligger til grunn for fylkeskommunens arbeid at den ikke ser på alternativer som kan medføre deling av Møre og Romsdal. Utredning av framtidig regionstruktur for Nordmøre sluttrapport. Om ORKidé-utredningen Region- og fylkestilhørighet har stått på agendaen på Nordmøre i lengre tid. Spørsmålet om fylkestilhørighet er for flere kommuner aktualisert gjennom kommunereformen, men også i forbindelse med fogderistrid knyttet til sykehussaken. Dette har delvis preget det offentlige ordskiftet de siste to årene. I kjølvannet av regionmeldingen har flere kommuner og andre instanser tatt til orde for at ORKidé Nordmøre Regionråd må utrede regionspørsmålet. Kristiansund bystyre ba i vedtak regionrådet om å «snarest ta initiativ til å kartlegge Nordmørskommunenes interesse for å utrede fordeler og ulemper knyttet til en eventuell regionstilknytning til Trøndelag. Utredningen må sammenholde dette mot en fortsatt regionstilknytning til dagens Møre og Romsdal fylke.» Regionrådet vedtok derfor 22. juni å gjennomføre en utredning av framtidig regionstruktur for Nordmøre, med fire alternativer: Nordmøre inn i en midt-norsk region (med/uten Romsdal som del av samme region) Møre og Romsdal inn i en midt-norsk region Hele Møre og Romsdal inn i en region med Sogn og Fjordane/Vestlandet Møre og Romsdal består som egen region i en ny norsk regionstruktur Den samlede utredningen skulle også inneholde en maktpolitisk utredning som ser på politisk representasjon i det nye forvaltningsnivået ressursfordeling og bruk av virkemidler vekstkraft og næringsutvikling sentralisering/desentralisering og demografisk utvikling interessefellesskap og interessekonflikter Det er her verdt å påpeke at Møre og Romsdal som egen region ikke utgjør noe 0-alternativ som de andre alternativene kan måles opp imot. I en ny framtidig regionstruktur med om lag 10 regioner vil Møre og Romsdal som region delvis ha andre forutsetninger enn Møre og Romsdal har som fylke i dag, delvis beroende på hva som skjer med de andre regionene. I utredningsarbeidet ble det satt opp fire overordnede spørsmål:

20 1. Hvilke samfunnsoppgaver og utfordringer ønsker Nordmørskommunene i fellesskap/den enkelte kommune å løse i et 30-års perspektiv? 2. Hvilke samfunnsoppgaver og utfordringer mener man at en fremtidig region bør være i stand til å løse, til beste for alle? 3. I hvilken grad er dagens/morgendagens regiongrenser til hinder/støtte for å få til punkt 1 og 2? 4. Hvilken fremtidig regionstruktur vurderes å gi best maktpolitisk gjennomslag for Nordmøre/den nye regionen? Utredning av regionspørsmålet Regionrådet har på vegne av Nordmørskommunene laget en egen utredning som belyser aktuelle regionalternativ sett fra et Nordmørsperspektiv. Utredningen er ment som et innspill til prosessen i fylkestinget og som et grunnlag for den enkelte kommune, og omfatter følgende dokumenter: Strateginotat om samferdsel, utarbeidet av Samspleis AS Rapport om fylkes/regiontilhørighet og hverdagsregioner, utarbeidet av Telemarksforskning Maktpolitisk utredning om Nordmøres innflytelse i en ny region, ved Nordlandsforskning Oversikt over regionvis fordeling av utviklingsmidler og investeringer, utarbeidet av Møre og Romsdal Fylkeskommune Sluttrapport for regionutredningen. Sluttrapporten oppsummerer de ulike grunnlagene og drøfter i tillegg næringslivets behov og målene i regionmeldingen Det vises også til «Regionreform fylkeskommunen som tjenesteprodusent og utviklingsaktør, eit kunnskapsgrunnlag for Møre og Romsdal», som fylkeskommunen la fram for fylkestinget 18.10, og som har blitt benyttet i arbeidet med regionrådets utredning. ORKidé Nordmøre Regionråd behandlet utredningen i sitt møte 28. oktober, og gjorde følgende vedtak: 1. ORKidé Nordmøre Regionråd tar utredningen om framtidig regionstruktur til orientering. 2. Regionrådet mener utredningen viser at Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. For et flertall av Nordmørskommunene er dette det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur. Et mindretall* ønsker at Møre og Romsdal fortsetter som egen region. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Nordmørskommunene samlet å gå nordover til en midtnorsk region. 4. Utredningen viser også at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Regionrådet ber om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med

21 Sør-Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, for å bøte på dette, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. *Mindretallet består av Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Averøy Framtidig samferdsel Utredningen er utført av Olav Ellevset i Samspleis AS. Utredningen ser på behov, viktige prosjekter, hvordan det er jobbet i de ulike aktuelle fylkene (inkl. budsjetter) og strategiske viktige grep for Nordmøre. Konklusjonen er fra denne rapporten er ikke entydig, men Halsafjorden er vurdert som viktig i regional og nasjonal sammenheng aksen Ålesund/Romsdal-Trondheim og spesielt for indre Nordmøre. Kryssing av Todalsfjorden er vurdert som viktig for å utløse selvutviklende kraft i indre Nordmøre. Ellevset konkluderer slik (s. 11); Deler av Nordmøre vokser i kraft av sin egen størrelse, mens andre deler av regionen stagnerer. Regionforstørrende infrastruktur vil bidra til å korrigere dette. Enten ved at det skapes større interne markeder, eller ved å muliggjøre integrering med andre bo- og arbeidsmarkeder. Infrastrukturen bør samtidig støtte opp under og muliggjøre den store satsningen på havrommet, oppdrett og tilknyttede servicenæringer. Ny teknologi og nye muligheter kan gi svært store vekstimpulser i kystregionen, men vil være avhengig av god infrastruktur. De viktigste grep for Nordmøre vil trolig være å satse på et kjedet og overlappende, felles bo-og arbeidsmarked for hele regionen, få alle nasjonale og regionale korridorer åpnet for 25,25 m vogntog, samt å sørge for god tilgang til stamvegnettet for nøkkelbedrifter. Med de samband det arbeides med i fylket i dag, vil Kristiansundsområdet henge godt sammen med Molde, Ålesund og Søre Sunnmøre. Mesteparten av Møre og Romsdal vil derfor kunne henge sammen i overlappende og kjedede, felles bo- og arbeidsmarkeder. Bortsett fra Surnadal og Rindal, vil det være større avstander til større befolkningskonsentrasjoner nordover mot Trøndelag. Med de faste fjordkryssinger og prosjekter som er omtalt ovenfor vil det meste av Nordmøre bortsett fra områder som Sunndal, Surnadal og Rindal kunne henge sammen med Kristiansund innenfor en reisetid på rundt en time. Fast kryssing av Todalsfjorden vil imidlertid skape et felles bo- og arbeidsmarked på Indre Nordmøre med omkring arbeidsplasser, noe som i de fleste tilfeller er stort nok til å generere vekst i kraft av egen størrelse. Ellevset legger altså stor vekt på regionens egen kraft og mulighet til å utvikle sterke næringer, bo og arbeidsmarked og teknologi i omtrent like stor grad som han tillegger betydningen av stamvegnettet og storregional tilknytning. Pendling Ser vi på pendlerstrømmer for hele regionen mot andre regioner er bildet slik: Pendlerstrømmer (4531 arbeidsreiser) mellom regionene i Møre og Romsdal: Vi snakker om 2585 arbeidsreiser mellom Romsdal og Nordmøre, 1590 arbeidsreiser mellom Romsdal og Sunnmøre og 356 reiser mellom Sunnmøre og Nordmøre. Pendlingen mellom Orkdal i Trøndelag og Møre og Romsdal omfatter 573 arbeidsplasser. Pendlingen mellom Nordfjord i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal utgjør 794 arbeidsplasser. Tar vi med pendling mellom Nordmøre og Trondheim får vi dette perspektivet: Sunnmøre, Romsdal, Orkdal, Trondheim: pendling til og fra Nordmøre Disse pendlertallene bekrefter at det er en betydelig avhengighet mellom arbeidsmarkedene i Nordmøre og Romsdal og mellom Romsdal og Sunnmøre, men ikke mellom Nordmøre og

22 Sunnmøre. Sagt på en annen måte ser det på grunnlag av pendlerstatistikken ut til at sett fra Nordmøres synspunkt er relasjonen til Trondheim/ Orkdal viktigere enn relasjonen til Sunnmøre. I Nordmøre er en relativt stor andel bosatt i spredtbygde områder. "Bare" 56,6 % bor i tettbygde strøk. Sagt på en annen måte, byene har en relativt større tyngde i de ulike regionale alternativene. I Møre og Romsdal bor 70,4 % i tettbygde strøk. Det betyr at sett under ett, for fylket som helhet, har byer som Molde og Ålesund større tyngde enn Kristiansund innenfor Nordmøre. Ser vi på de ulike alternativene i Midt-Norge ligger andelen av befolkningen i spredtbygde områder om lag på samme nivå som Møre og Romsdal. Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ligger på 70,9 %. Nordmøre + Trøndelag ligger på 71,4 % og Møre og Romsdal + Trøndelag ligger på 72,3 %. Her er det altså ikke store endringer fra situasjonen i dag, innenfor Møre og Romsdal. I en region Vestlandet ser vi at byene blir vesentlig tyngre, hele 80 % bor i tettbygde strøk. Her er det de store sentrene i sørvest, Bergen og Stavanger, som veies inn. Andel av befolkningen som bor i tettbygdstrøk (prosent) Møre og Romsdal 70,4 M&R+Trøndelag 72,3 M&R+S&F+Hord+Rog 80,0 Nordmøre+Trøndelag 71,4 Nordmøre+Romsdal+Trøndelag 70,9 Nordmøre 56,6 Romsdal 67,0 Disse forskjellene mellom sentrum og periferi slår også ut i forhold til forventet demografisk utvikling. Befolkningsprognoser eller forventninger til utvikling i folketallet er avhengig av kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen, og historiske trekk ved utviklingen i de regionale arbeidsmarkedene. Ser vi på Norge under ett de siste årene har befolkningsutviklingen vært preget av vekst, drevet av tre faktorer: En sterk økonomisk vekst som i stor grad har vært drevet av høye oljeinntekter kombinert med en ekspansiv økonomisk politikk som på en vellykket måte hindret Norge fra skadevirkninger av den globale økonomiske krisen i Resultatet var vekst i privat konsum og offentlig sektor. Dette har ført til en stor innvandring, blant annet fra Øst-Europa men også fra andre deler av verden. Til forskjell fra mange andre land, blant annet andre nordiske land, har Norge ikke blitt oversvømt av en "eldrebølge". Det skyldes dels at den norske "eldrebølgen" kommer seinere enn i andre land, dels at vi i tillegg har en "yngrebølge", i form av uvanlig mange unge mennesker i 20-årene som nå er i ferd med å etablere familier og få barn. I denne situasjonen har vi hatt vekst i folketallet i alle regioner, men mest i Osloregionen, i resten av Østlandet og i storbyregionene. Trenden fra de siste årene er grunnlaget for prognosen for utviklingen fram til Her ser vi at den forventede veksten i Nordmøre er "bare" 11,1 %. I Romsdal forventes veksten å bli 14 % (Molde) og i Møre og Romsdal som helhet, der vi har med Ålesund, forventes veksten å bli 15,2 %. I de ulike alternativene for Midt Norge, der vi har fått med storbyen Trondhjem, er forventet vekst vel 17 %. På Vestlandet, der vi har med Ålesund, Bergen og Rogaland, er den på lå veksten på 21,4 %.

23 Dette betyr at uansett hvilket større regionalt alternativ vi velger vil Nordmøres andel av befolkningen, gitt en framskriving av dagens trend, synke. For alternativet Vestlandet snakker vi om en tilbakegang på 8,5 % fram til For alternativet Midt-Norge ligger den relative tilbakegangen på vel 5 %. For alternativet Møre og Romsdal snakker vi om en nedgang på 3,6 %. Økonomi I det foregående har vi sett at det er en sterk integrasjon, i form av pendling, mellom Nordmøre og Romsdal. For Romsdal er også båndene til Sunnmøre sterke, blant annet bygd på næringsvirksomhet og gjennom pendling. Dersom det blir etablert en fylkesgrense mellom Romsdal og Sunnmøre vil det kunne svekke Romsdal. Dersom arbeidsmarkedet i Romsdal svikter, vil det ramme Nordmøre, fordi det vil bli færre muligheter for pendling. På samme måte vil økning (nytt sykehus) gi større muligheter for Nordmøre enn for Sunnmøre. Trøndelag har en todelt økonomi, med en stor by, Trondheim, og store landdistrikter med jordbruk. Noen av naboene til Nordmøre er Hitra og Frøya, med sterke miljø innenfor marin virksomhet og turisme/ opplevelser. Det er mange likhetstrekk mellom distriktskommunene i Nordmøre og distriktene i Sør-Trøndelag. Ser vi på de overordnede tallene er den viktigste forskjellen mellom Møre og Romsdal og de andre alternativene en sterk industri og en relativt svakt utviklet privat tjenestesektor. Det siste skyldes at byene i Møre og Romsdal er mindre betydningsfulle enn på Vestlandet og i Midt-Norge. En region Vestlandet, med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Bergen vil ha tyngdepunkt innenfor primærnæringer, industri og privat tjenesteyting. Her er offentlig sektor relativt beskjeden. Vurdering Kommunene på Nordmøre kan ha ulike behov og synspunkter i regionreformen, men vedtaket om å utrede fremtidig tilhørighet var enstemmig på regionrådets junimøte. Bak dette ligger det en erkjennelse av hvor viktig regionspørsmålet er for mange på Nordmøre, og hva slags veivalg Møre og Romsdal står overfor. Som det er påpekt i kapittel 2 i ORKidé-utredningen er det også et ønske om at Nordmørskommunene står mest mulig samlet for å løse viktige oppgaver. Et eksempel på dette er at ORKidé har stått samlet bak satsingen på helseinnovasjon som en ny næring på Nordmøre, og at det allerede har gitt uttelling i form av 12 millioner kroner på statsbudsjettet. I regionreformen har kommunene dels ulike behov; utredningene viser at mens randkommunene opplever større tilhørighet til Trøndelag er sørlige del av Nordmøre en integrert del av de kjedede arbeidsmarkedene i Møre og Romsdal. Dette gjelder ikke minst Gjemnes, som ifølge SSB sin statistikk har klart størst pendling til arbeidsmarkedet i Molde. Nordlandsforsknings maktpolitiske utredning viser at dersom Nordmøre river seg løs fra resten av Møre og Romsdal kan også Nordmørskommunene tape på at den etablerte aksen mellom de tre byene svekkes. Det er mer å hente på at hele eller større deler av Møre og Romsdal går sammen med Trøndelag i en ny region. Dersom Sunnmøre river seg løs og blir en del av Vestlandet vil det også få negative konsekvenser som forplanter seg nordover. I regionmeldingen blir det imidlertid pekt på at funksjonelle regioner ikke skal deles i regionreformen. Dette taler både mot at Nordmøre skal kunne bryte ut av Møre og Romsdal, og for så vidt også at Sunnmøre skal kunne gjøre det. Når man vurderer intensjonen bak regionreformen, og de negative delingseffektene som Nordlandsforskning peker på, er derfor alternativene som medfører deling mindre aktuelle som en god langsiktig løsning. Rådmannen vil i det følgende derfor fokusere på de to alternativene som ikke bryter med etablerte funksjonelle regioner, nemlig Møre og Romsdal + Trøndelag, og Møre og Romsdal som egen region.

24 Det er først og fremst de overordnede målene i regionreformen, hensynet til en mer sentral plassering i den nye regionen, og grenseproblemer for næringslivet som taler for en ny og større region. En større region kan være i stand til å ta på seg nye oppgaver som i dag ikke er fordelt til fylkene, og som heller ikke er nevnt i regionmeldingen, og kan gi bedre samordning av regional stat og det regionale folkevalgte nivået. Nordlandsforskning viser videre at for Nordmøre vil en sentral plassering langs en ny akse Trondheim-Kristiansund-Molde-Ålesund være ideelt. Denne aksen vil understøttes av satsingen på fergefri E39, og den kan lette utvikling for næringslivet på Nordre Nordmøre. Grensekommuner som opplever tilhørighet begge veier får også en enklere situasjon. Dette må vurderes opp mot evt. tap av etablerte samarbeid i Møre og Romsdal dersom fylket faktisk sprekker. Dagens fylkeskommune har et etablert og godt apparat for å støtte oppunder nærings- og samfunnsutvikling i fylket, og en ny midtnorsk region må forene ulike utviklingsstrategier. En større region vil også medføre at Nordmøres andel av befolkningen blir lavere enn den er i Møre og Romsdal. Det er også grunn til å spørre om en del av de positive effektene ved en større region kan løses også med dagens grenser. Satsingen på ferjefri E39 vil komme uansett. I utredningen som Nordlandsforskning har gjennomført for Møre og Romsdal fylkeskommune peker de på mulige tiltak for å lette situasjonene for grensekommunene, gjennom tettere tverr-regionalt samarbeid. I denne utredningen anbefaler forskerne at Møre og Romsdal består som egen region, ut fra hva som er best for hele fylket. Dersom man velger å gå for Møre og Romsdal som egen region vil den sannsynligvis bli en av de minste i landet, og man er avhengig av størst mulig vekstkraft og positiv næringsutvikling i alle tre fogderiene for at den skal kunne hevde seg på landsbasis. Dermed er det viktig for hele Møre og Romsdal at Nordmøre får en mer positiv utvikling. Det handler selvsagt også om hva Nordmøre selv er i stand til å skape. Men i tillegg peker ORKidé-utredningen på at Nordmøre har strukturelle utfordringer som ikke er løst godt i dag. Uavhengig av hvilket regionalternativ man ender opp med bør fylkeskommunen derfor bidra til å utvikle en mer virkningsfull strategi for Nordre Nordmøre, med vekt på samferdsel på/over fylkesgrensen. Rådmannen er av den oppfatning at det er uhensiktsmessig at bare deler av Møre og Romsdal slår seg sammen med en region i Midtnorge. Dette vil neppe gi større gjennomslagskraft for Nordmøres interesser enn å fortsette som en del av Møre og Romsdal. Behandlingen i regionene rundt oss er ikke sluttført, men gitt at det ikke blir noe av Vestlandsregionen, vil rådmannen anbefale at Gjemnes kommune støtter videreføring av Møre og Romsdal som egen region. Dersom vi får en stor Vestlandsregion og trøndelagsfylkene slår seg sammen, mener rådmannen at Møre og Romsdal ikke blir en stor nok region til å ha gjennomslagskraft. I et slikt tilfelle bør hele Møre og Romsdal slås sammen med region Midt Norge. Rådmannens innstilling Gjemnes kommune anbefaler at Møre og Romsdal etableres som egen region etter regionreformen. Dersom det skulle bli etablert en større region sør for Møre og Romsdal, eller at Stortinget skulle vedta at Møre og Romsdal skal slås sammen med en annen region, anbefaler Gjemnes kommune at Møre og Romsdal blir en del av en midtnorsk region.

25 Behandling i Formannskapet Enstemmig forslag til vedtak Gjemnes kommune anbefaler at Møre og Romsdal etableres som egen region etter regionreformen. Dersom det skulle bli etablert en større region sør for Møre og Romsdal, eller at Stortinget skulle vedta at Møre og Romsdal skal slås sammen med en annen region, anbefaler Gjemnes kommune at Møre og Romsdal blir en del av en midtnorsk region. Behandling i Kommunestyret Enstemmig vedtak Gjemnes kommune anbefaler at Møre og Romsdal etableres som egen region etter regionreformen. Dersom det skulle bli etablert en større region sør for Møre og Romsdal, eller at Stortinget skulle vedta at Møre og Romsdal skal slås sammen med en annen region, anbefaler Gjemnes kommune at Møre og Romsdal blir en del av en midtnorsk region.

26 Halsa kommune Rådmannen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/315-9 Anita Ørsal Oterholm Regionreformen Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Med hilsen Anita Ørsal Oterholm rådmann Postadresse Besøksadresse Telefon Bank 6683 Vågland Rådhuset E-post: Telefaks Org.nr post@halsa.kommune.no MVA

27 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2016/315-5 Saksbehandler: Anita Ørsal Oterholm Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa kommunestyre 54/ Regionreformen Bakgrunn Stortinget har vedtatt at Norge skal gjennomføre en regionreform. Regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag 10 folkevalgte regioner, og har laget en regionmelding som tar for seg målene med reformen. Stortingsmeldingen ligger ved denne saken som lenke, og kan leses i sin helhet der. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at dialogen med kommunene skal skje gjennom regionrådene. Det blir ikke gjennomført en formell høring, men det er ønskelig med innspill før fylkestingets behandling av saken som skjer i desember. Halsa kommune tar utgangspunkt i sluttrapporten fra ORKidè, «Vurdering av framtidig regionstruktur for Nordmøre». Denne rapporten sammenfatter godt alle utredningene i forbindelse med reformen. Vedlegg Regionutredning sluttrapport Lenker Stortingsmelding 22 ( ): Side 2 av 2

28 Møre og Romsdal fylkeskommune sin nettside med relevant informasjon: Orkidè sin nettside med relevant informasjon: Faktiske opplysninger Om regionreformen bestillingen fra Storting og regjering Regjeringen har i Stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver» lansert en regionreform som skal gjennomføres fra 2020, parallelt med kommunereformen. Regjeringen ser for seg om lag 10 regioner som skal være bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Helhetlig samfunnsutvikling Viktige moment er at blant annet at regionene skal ha oppgaver og myndighet til å skape en helhetlig samfunnsutvikling, og at det må være bedre sammenheng mellom regiongrenser og sektororganiseringen av statlig forvaltning. I meldingen oppsummeres den regionale samfunnsutviklerrollen i tre punkt: 1. Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen 2. Mobilisere ulike aktører i privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3. samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Nye oppgaver til regionene I regionmeldingen er det listet opp følgende aktuelle oppgaver for nye regioner: a. vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b. landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c. klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d. styrking av de regionale forskningsfondene e. fordeling av relevante prosjektmidler f. oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDi og som bør flyttes nærmere innbyggerne g. ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h. vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. Prosess i Møre og Romsdal Fylkesutvalget i Møre og Romsdal gjorde i sak U76-16 følgende vedtak: «Fylkesutvalet i Møre og Romsdal opnar for nabosamtalar for å avklare handlingsrom i regionreforma slik det er lagt opp til i «St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur og oppgaver». Fylkeskommunens arbeid legger til grunn at den ikke ser på alternativer som fører til deling av Møre og Romsdal. Side 3 av 3

29 I henhold til framdriftsplanen Fylkestinget vedtok, skal saken om ny regionstruktur opp til endelig behandling i møtet i desember. ORKidé-utredningen Regionrådet vedtok å gjennomføre en utredning av framtidig regionstruktur for Nordmøre, med fire alternativer: -norsk region (med/uten Romsdal som del av samme region) Romsdal inn i en midt-norsk region Vedtak i Halsa kommune i forbindelse med kommunereformen Vedtak i Halsa kommune i forbindelse med kommunereformen kan ha innvirkning på de valg kommunestyret gjør i forbindelse med regionreformen. Halsa kommune har en intensjonsavtale med Snillfjord og Hemne. Avtalen har et eget punkt som sier noe om regiontilhørighet, «Dersom fylkene erstattes av større regioner ønsker den nye kommunen å være en del av en Midtnorsk region med Trøndelag. Dersom dagens fylker består, skal innbyggerne først høres før den nye kommunen tar stilling til spørsmålet om fylkestilhørighet.» ORKidé Nordmøre Regionråd behandlet utredningen i sitt møte 28. oktober, og gjorde følgende vedtak: 1. ORKidé Nordmøre Regionråd tar utredningen om framtidig regionstruktur til orientering. 2. Regionrådet mener utredningen viser at Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. For et flertall av Nordmørskommunene er dette det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur. Et mindretall* ønsker at Møre og Romsdal fortsetter som egen region. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Nordmørskommunene samlet å gå nordover til en midtnorsk region. 4. Utredningen viser også at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Regionrådet ber om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, for å bøte på dette, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. *Mindretallet består av Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Averøy Side 4 av 4

30 Sammendrag/vurdering Utgangspunktet for regionreformen er at regjeringen mener at landet bør deles i om lag 10 folkevalgte regioner. Disse regionene skal være bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse, med de endringer det måtte medføre. Det er gjort flere utredninger i Møre og Romsdal, initiert av fylkeskommunen og Orkidè. Disse utredningene skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag i forbindelse med vedtak som skal fattes. Fylkeskommunen i Møre og Romsdal legger til grunn for sitt arbeid at den ikke ser på alternativer som fører til deling av Møre og Romsdal. Orkidè sitt utredningsarbeid har belyst en mulig deling av Møre og Romsdal. Det er få entydige svar på hva som er et riktig valg for Møre og Romsdal. En tidligere framtidsanalyse presenterer Nordmøre som en region med mange muligheter, men poengterer at det er viktig å framstå med en felles slagkraft. Undersøkelser av hvor nordmøringen opplever tilhørighet og identitet, viser at det er sterkest tilhørighet til Nordmøre, heller enn til noen av fylkene. Men vi ser også at kortere avstand til Trøndelag gir sterkere tilhørighet den veien, dette gjelder i stor grad også innad i Halsa kommune. Når det gjelder pendling og bo- og arbeidsmarkedsregion, er det i stor grad pendling innad i egen region. I forhold til å være en funksjonell region, i betydningen næringslivets nettverk, vekstkraft, utdanning, varehandel, leveranse av ulike tjenester og regional samhandling, er utviklingspotensialet mot Trøndelag ikke utnyttet, og vil i stor grad avhenge av realisering av større samferdselsprosjekter. En eventuell ny finansieringsordning for samferdsel kan føre til realisering av flere veiprosjekter. Dette vil igjen vil gi større synergieffekter mot Romsdal og Sunnmøre, enn mot Trøndelag. Nordmøre samlet vil ha størst effekt av samferdselsprosjekter i eget fylke og spesifikt på Nordmøre, fordi det er den veien flest pendler i dag, men bedre samferdselsløsninger vil også kunne føre til mer pendling nordover, særlig for randkommuner som Halsa. Det er pekt på ett unntak i den sammenhengen, og det gjelder fylkeskryssende tiltak, der fylkesgrensen kan være et hinder for rask realisering. En sammenhengende region kan ha en positiv effekt på realiseringen av slike prosjekt. Den største utfordringen for Halsa sin hverdagsregion dersom bare Halsa endrer fylkestilhørighet, er at vi har mange velfungerende interkommunale samarbeid. Disse vil uansett måtte revurderes i forbindelse med kommunereformen. Fylkesgrensen er ugunstig for samferdselsløsninger, uavhengig av om bare Halsa eller hele Nordmøre går nordover. Fylkesgrensen oppleves også som ugunstig i forbindelse med mulighetene til å utvikle en større funksjonell region. Utfordringer for Halsa i forhold til fylkesgrenser og bo- og arbeidsmarkedsregion, ser vi for eksempel i forhold møteplasser der det bygges naturlige nettverk, det er kortere avstand til sykehus i Trøndelag for deler av innbyggerne i kommunen, elever i videregående kan ikke søke på skoler uten å være avhengig av en gjesteplassgaranti og at det er mangel på fylkeskommunal samordning av kollektivtransporten. Når det gjelder forholdet mellom regional fylkespolitisk styring og den sektorielle stat, opplever vi utfordringer innen helse og veiforvaltning. Innen helse defineres opptaksområder delvis av fylkesgrensene og dette oppleves ikke som rasjonelt i forhold til å få optimale pasientstrømmer og styring av disse. For Statens Vegvesen fungerer veiadministrasjon likt med dagens fylker, samtidig som de selv definerer et regionnivå for Midt-Norge. Avdelingene i fylkene rapporterer til veidirektorat og stat. Vegvesen og fylkene vil på denne måten oppleve krevende styringslinjer. Næringslivet opplever i dag fylkesgrensene som et hinder for utvikling og etablering av viktige nettverk, og de har et betydelig samarbeid på tvers av fylkesgrenser allerede i dag. Møre og Romsdal har høyskoletilbud, men mangler et bredt tilbud innen høyere utdanning. Det er allerede etablerte mange fylkeskommunale samarbeid, de fleste mellom Møre og Romsdal og Sør- Side 5 av 5

31 Trøndelag. Fordelingen av utviklingsmidler viser at Nordmøre har fått sin andel. Politisk ser man at større saker skaper splittelse langs fogderigrensene, mens mindre saker ikke gjør det. Hvis resultatet av kommunereformen ender med mange små kommuner, slik resultatet kan bli på Nordmøre, er det grunn til å tro at en mindre region vil være bedre enn en stor region. Regionalmeldingen presenterer nye oppgaver, men de er ikke flere enn at de er mulig å løse om Møre og Romsdal består som eget fylke også. Nordlandsforskning har levert to rapporter, heller ikke disse har samme konklusjon, den ene sier at Møre og Romsdal som egen region vil være det beste for fylket totalt sett, mens den andre konkluderer med at det vil være en særlig god løsning sett fra Nordmøres side at hele Møre og Romsdal går inn i Midt-Norge fordi regionen har mye til felles med Trøndelagsfylkene. Halsa har gjort et fylkeskryssende vedtak i kommunereformen. I den forbindelse er det også synliggjort et ønske om å høre til en større midtnorsk region. Med utgangspunkt i de ulike utredningene, av vedtaket i regionrådet og kommunestyrets retningsvalg i kommunereformen, anbefaler rådmannen et vedtak med utgangspunkt i deler av regionrådets vedtak. Rådmannens innstilling Halsa kommunestyre mener Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Halsa kommune at Nordmørskommunene samlet går nordover til en midtnorsk region. Dersom Møre og Romsdal hovedsakelig opprettholdes i det nye regionkartet, viser kommunestyret til sitt vedtak om kommunesammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord og de føringer for fylkestilhørighet som er lagt i intensjonsavtalen mellom de tre kommunene. Behandling i Halsa kommunestyre Representanten Ivar Betten satte fram følgende forslag på vegne av Halsa Arbeiderparti: 1. Dersom Møre og Romsdal fylkesting og Storting bestemmer at Møre og Romsdal skal bestå som i dag ønsker kommunestyre skal være en del av Møre og Romsdal. 2. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Halsa kommune at Nordmørskommunene samlet går nordover til Midtnorsk region. Votering: Side 6 av 6

32 Rådmannens innstilling: 8 stemmer Arbeiderpartiets forslag: 7 stemmer Vedtak: Halsa kommunestyre mener Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Halsa kommune at Nordmørskommunene samlet går nordover til en midtnorsk region. Dersom Møre og Romsdal hovedsakelig opprettholdes i det nye regionkartet, viser kommunestyret til sitt vedtak om kommunesammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord og de føringer for fylkestilhørighet som er lagt i intensjonsavtalen mellom de tre kommunene. Side 7 av 7

33 Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 16/ HK/RÅD/ERO MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGIONREFORMEN - UTTALELSE FRA HEMNE KOMMUNE Kommunestyret behandlet i møte ovennevnte som sak nr. 90/16. Følgende vedtak ble fattet: 1. Hemne kommune gir sin tilslutning til vedlagte uttalelse fra Regionrådet i Orkdalsregionen. 2. Hemne kommune står fast ved at intensjonsavtalen inngått mellom Hemne, Halsa og Snillfjord legges til grunn når det gjelder regiontilhørighet. Den nye kommunen skal ut fra det tilhøre region Midt- Norge det nye Trøndelag. Aure ønskes velkommen inn, i tråd med uttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin tilråding til ny kommunestruktur 3. Hemne kommune er uenig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin vurdering av kommunestruktur og fylkestilhørighet da denne i for stor grad synes å bygge på ønsket om å bevare Møre og Romsdal som eget fylke. Etter kommunens syn er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til reformens intensjoner med å bygge på frivillighet. Vårt alternativ er en helhetlig løsning med 4 kommuner på tvers av fylkesgrensen (Hemne, Halsa, Snillfjord og Aure), oppdragsbrevet og de premisser som var lagt til grunn, når kommunene ble invitert inn i reformen. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro E-post / Internett Trondheimsveien 1 Trondheimsveien Postmottak@hemne.kommune.no 7200 Kyrksæterøra 7200 Kyrksæterøra Telefax: Organisasjonsnr

34 Med vennlig hilsen Hemne kommune Eva Randi Oldervik konsulent dir. innv Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Saksutredning Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Snillfjord Kommune Halsa Kommune Intern kopi: Hemne kommune v/rådmann Torger Aarvaag

35 Sak 143/16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ REGIONREFORMEN - UTTALELSE FRA HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Referat fra regionsrådsmøte i Orkdalsregionen, Kommunereformen oppdragsbrev til Fylkesmannen, brev fra KMD, datert Regionmelding presentasjon, KMD v/sanner Melding ST.22 Nye folkevalgte regioner roller, struktur og oppgaver Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt å beholde tre folkevalgte nivåer. Det legges opp til at det skal være ca. 10 regioner. Prosessen går parallelt med kommunereformen med vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 og proposisjoner om henholdsvis nye oppgaver og roller og forslag til ny regionstruktur våren Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Sør- og Nord-Trøndelag har allerede fattet vedtak om sammenslåing. Sammenslåingen er sanksjonert av stortinget, og trer i kraft fra For øvrig i landet går prosessene. Hemne kommune ligger som kjent nært grensen til Møre og Romsdal. Prosessen der er noe motsetningsfylt ved at deler av Møre og Romsdal diskuterer å slutte seg til Trøndelag. I intensjonsavtalen inngått med Halsa og Snillfjord, står det at den nye kommunen skal ha tilhørighet i region Midt-Norge med Trøndelag. Regionrådet i Orkdalsregionen har fattet vedtak (vedlegg) om at nordmørskommuner som ønsker tilslutning nordover mot Trøndelag, er velkomne. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sier følgende i sin tilråding om nye kommuner: «Fylkes/regiontilhørighet vil en ny kommune måtte velge selv». For øvrig gis det tilslutning til de vedtak som er fattet av kommunene på bakgrunn av kriteriene for kommunesammenslåing. Fylkesmannen i Møre- og Romsdal «bryter opp» enigheten som er på tvers av fylkesgrensen ved å si at bl.a. sammenslåing av Hemne og Halsa bare delvis er i tråd med hovedmålene i kommunereformen. En sammenslåing mellom Halsa og Aure blir derimot foreslått. Side 1 av 3

36 Sak 143/16 Rindal har fått aksept om å gå til Trøndelag mens Hornindal er ønsket velkommen inn til Møre og Romsdal. I oppdragsbrevet til fylkesmennene fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet står følgende: «Fylkesmannen må også legge til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. Det er derfor viktig at Fylkesmennene etablerer kontakt og samarbeider med nabofylkene». Vurdering: Det er vanskelig å behandle denne saken uten å ta opp det som skjedde ved fylkesmennenes tilråding til ny kommunestruktur. Det synes som at fylkesmannen i Møre og Romsdal har vært mer opptatt av å bevare eget fylke enn å følge opp vedtaket om frivillighet og ønskede prosesser fra Stortingets side når det gjelde Hemne / Halsa (og Aure). Det synes som om det er et problem å ligge nær fylkesgrensa. Dette oppfattes som å være i strid med oppdragsbrevet og intensjonene med kommunereformen. Det vises også til uttalelser Kommunal- og Moderniseringsminister Jan Tore Sanners uttalelser på konferanser om spørsmålet om fylkesgrenser og kommunereform. Han har ved flere anledninger mer eller mindre ordrett gjengitt, sagt at fylkesgrensa ikke skal ha noen betydning at den kun er et strek på et kart. Kommunene er invitert inn i komplekse og svært arbeidskrevende prosesser ut fra et sett av premisser. Hemne, Halsa, Snillfjord og i sin tid, Aure, gikk inn i disse prosessene ut fra premissene som var lagt. Da blr det et stort problem at premissene forsøkes endret underveis. Det framstår også underlig at fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal avgir avvikende tilrådinger til tross for at de har hatt dialog hele vegen. Grunnlaget for en livskraftig distriktskommune mellom byene i vår region, på tvers av fylkesgrensene, er absolutt til stede. Den nye kommunen får god score i Orkide- utredningen og når målet om innbyggere som belønnes med ekstra tilskudd. Konklusjonen er dessverre at fylkesmannen i Møre og Romsdal synes å ha lagt hindringer i vegen for en god og fornuftig løsning på tvers av gamle fylkesgrenser. Når embetet først foreslår tvang, ville det ut fra foreliggende faktagrunnlag være mer naturlig å se på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal for vår region. Begge fylkesmennene har foreslått en sammenslåingsprosess i to trinn. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med Halsa, Hemne og Snillfjord i trinn 1 med Aure i trinn 2. dette ut i fra at «3- kommunealternativet» er i svakeste laget, men supplert med Aure på et senere tidspunkt når de eventuelt er modne for det. «4- kommunealternativet» vil være godt i tråd med intensjonene og kriteriene for en god kommunestruktur. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har brutt opp dette alternativet langs fylkesgrensen med å utelate Hemne totalt og foreslå Aure og Halsa i trinn 1 med Kristiansund i trinn 2. Det er vanskelig å forstå logikken da Halsa- Aure alternativet vil være et svakere alternativ enn Hemne og Halsa. Når det gjelder trinn to, synes det ikke å ha vært tatt utgangspunkt i Orkide- utredningen som viser en svært god score på alternativet Hemne, Halsa, Snillfjord og Aure. Side 2 av 3

37 Sak 143/16 Norge utenfor byene er grisgrendt. Det er en nasjonal utfordring at byene vokser på bekostning av distriktene. Da må det etter Hemne kommunes syn være et poeng å se etter kommuner mellom byene som kan utgjøre en forskjell og framstå som livskraftige distriktskommuner. Det blir problematisk at fylkesgrensene skal framstå som hinder for gode løsninger. Rådmannens tilråding: 1. Hemne kommune gir sin tilslutning til vedlagte uttalelse fra Regionrådet i Orkdalsregionen. 2. Hemne kommune står fast ved at intensjonsavtalen inngått mellom Hemne, Halsa og Snillfjord legges til grunn når det gjelder regiontilhørighet. Den nye kommunen skal ut fra det tilhøre region Midt- Norge det nye Trøndelag. Aure ønskes velkommen inn på et senere tidspunkt i tråd med uttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin tilråding til ny kommunestruktur. 3. Hemne kommune er uenig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin vurdering av kommunestruktur og fylkestilhørighet da denne i for stor grad synes å bygge på ønsket om å bevare Møre og Romsdal som eget fylke. Etter kommunens syn er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til reformens intensjoner med å bygge på frivillighet, at vårt alternativ er en helhetlig løsning med 4 kommuner på tvers av fylkesgrensen (Hemne, Halsa, Snillfjord og Aure), oppdragsbrevet og de premisser som var lagt til grunn når kommunene ble invitert inn i reformen. Behandling/tilråding fra Formannskapet den sak 143/16 Behandling: Enstemmig tilrådd. Vedtak: 1. Hemne kommune gir sin tilslutning til vedlagte uttalelse fra Regionrådet i Orkdalsregionen. 2. Hemne kommune står fast ved at intensjonsavtalen inngått mellom Hemne, Halsa og Snillfjord legges til grunn når det gjelder regiontilhørighet. Den nye kommunen skal ut fra det tilhøre region Midt- Norge det nye Trøndelag. Aure ønskes velkommen inn på et senere tidspunkt i tråd med uttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin tilråding til ny kommunestruktur. 3. Hemne kommune er uenig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin vurdering av kommunestruktur og fylkestilhørighet da denne i for stor grad synes å bygge på ønsket om å bevare Møre og Romsdal som eget fylke. Etter kommunens syn er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til reformens intensjoner med å bygge på frivillighet, at vårt alternativ er en helhetlig løsning med 4 kommuner på tvers av fylkesgrensen (Hemne, Halsa, Snillfjord og Aure), oppdragsbrevet og de premisser som var lagt til grunn når kommunene ble invitert inn i reformen. Side 3 av 3

38 Fra: Odd Arild Sendt: :01:31 Til: Møre og Romsdal Kopi: Møre og Romsdal Toril Skram[ Tittel: Regionreformen innspill til Fylkestinget fra Kristiansund kommune Kristiansund kommune Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Regionreformen innspill til Fylkestinget fra Kristiansund kommune Sak på hjemmesiden: PS 16/84 Regionreform - uttale fra Kristiansund kommune Behandling i Bystyret voterende tilstede. Ordføreren orienterte om prosessen i regionsrådet. Som forespeilet i innkallingen fremmet ordføreren følgende forslag til vedtak: 1. Kristiansund bystyre tar utredningen om framtidig regiontilknytning til orientering. 2. Kristiansund bystyre støtter flertallsvedtaket i Orkidè Nordmøre regionråd, og mener at det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur for Kristiansund er å inngå i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. 3. Dersom Møre og Romsdal ikke vil inngå i en større region med Trøndelag, vil Kristiansund jobbe for at så mange som mulig av Nordmørskommunene inngår konkrete samtaler og forhandlinger med Trøndelag og vurderer grunnlaget for en søknad om endret regiontilhørighet. 4. Dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre. Kristiansund bystyre ber derfor om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Trøndelag på relevante områder, for å bøte på dette, uavhengig av endelig resultat i regionreformen. På vegne av Senterpartiet fremmet Maritta B. Ohrstrand følgende alternative forslag: 1. Bystyret i Kristiansund tar utredningen om framtidig regionstruktur til orientering. 2. Møre og Romsdal består som eget fylke. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker bystyret i Kristiansund at Nordmørskommunene samlet går nordover til en midtnorsk region. På vegne av Høyre fremmet Dagfinn Ripnes følgende endringsforslag: Forlengelse av ordførers innstillingen, punkt 2: Bystyret mener at Møre og Romsdal, inneklemt mellom to store og vekstfremmende regioner sør og nord for oss, blir for liten til å få nevneverdig av de betydelige oppgaver staten etter hvert vil tilføre de nye regionene, og at Nordmøre derfor vil oppnå en bedre utvikling ved å gå inn en sterk midtnorsk region, som i seg selv er dynamisk nok til å skape en spennende framtid for nordmøre.

39 Endring av ordførers innstilling, punkt 3: forhandlinger med Trøndelag og «snarest berede» grunnlaget. På vegne av Venstre og KRF fremmet Ragnhild Helseth (V) følgende alternative forslag: 1. Kristiansund bystyre tar utredningen om framtidig regiontilknytning til orientering. 2. Kristiansund bystyre støtter flertallsvedtaket i Orkidè Nordmøre regionråd, og mener at det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur for Kristiansund er å inngå i en større region bestående av Trøndelag og Møre og Romsdal. Bystyret mener at Møre og Romsdal, inneklemt mellom to store og vekstfremmende regioner sør og nord for oss, blir for liten til å få nevneverdig av de betydelige oppgaver staten etter hvert vil tilføre de nye regionene, og at Nordmøre derfor vil oppnå en bedre utvikling ved å gå inn en sterk midtnorsk region, som i seg selv er dynamisk nok til å skape en spennende framtid for nordmøre. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Nordmørskommunene samlet å gå nordover til en midtnorsk region. forhandlinger med Trøndelag og «snarest berede» grunnlaget. 4. Dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre. Kristiansund bystyre ber derfor om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Trøndelag på relevante områder, for å bøte på dette, uavhengig av endelig resultat i regionreformen. VOTERING: Alternativt forslag fra Venstre og KRF: Alternativt forslag fra SP: Forslag fra ordfører: - Punktvis: Fikk 3 stemmer og falt. Fikk 11 stemmer og falt. 1. Enstemmig vedtatt. 2. Med tillegg fra Høyre: Vedtatt mot en stemme. 3. Med tillegg fra Høyre: Vedtatt mot 7 stemmer. 4. Enstemmig vedtatt. Ordførers innstilling med vedtatte endringer: Enstemmig vedtatt. I samsvar med Ordførerens innstilling, og vedtatte endringer, gjorde bystyret følgende vedtak 1. Kristiansund bystyre tar utredningen om framtidig regiontilknytning til orientering. 2. Kristiansund bystyre støtter flertallsvedtaket i Orkidè Nordmøre regionråd, og mener at det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur for Kristiansund er å inngå i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Bystyret mener at Møre og Romsdal, inneklemt mellom to store og vekstfremmende regioner sør og nord for oss, blir for liten til å få nevneverdig av de betydelige oppgaver staten etter hvert vil tilføre de nye regionene, og at Nordmøre derfor vil oppnå en bedre utvikling ved å gå inn en sterk midtnorsk region, som i seg selv er dynamisk nok til å skape en spennende framtid for nordmøre. 3. Dersom Møre og Romsdal ikke vil inngå i en større region med Trøndelag, vil Kristiansund jobbe for at så mange som mulig av Nordmørskommunene inngår konkrete samtaler og forhandlinger med Trøndelag og snarest berede grunnlaget for en søknad om endret regiontilhørighet. 4. Dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre. Kristiansund bystyre ber derfor om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Trøndelag på relevante områder, for å bøte på dette, uavhengig av endelig resultat i regionreformen.

40 Mvh. Odd Arild Bugge Byplansjef, samfunnsutviklingsenheten Kristiansund kommune /

41

42

43

44

45 I, Midsund kommune l Servicekontoret Møre og Romsdal Fylkeskommune rmed lfiflflb8dihl<fiyfl5é6pqivlfv6jne Postboks 2500 Ar/SM IE We DO 6404 MOLDE l NOV 2015 /WOUEP O Ark.kor1aS Avdnzhm _ lsas<s'l -_'.";_;_T HØYRINGSSVAR FRÅ MIDSUND KOMMUNE OM REGIONREFORMA Midsund kommune ønskjer at Møre og Romsdal framleis skal vere eige fylke. Vi ser av utgreiingane som MRFK har bestilt, at tilråinga fra Nordlandsforskning også er at Møre og Romsdal held fram som eige fylke. Vi støttar konklusjonen, og meiner at regionane bør utgjere funksjonelle einingar. Sammenhengande bu- og arbeidsmarknader bør som hovudregel ikkje delast. Område som næringsøkonomisk heng saman bør ligge i same region. Dette på bakgrunn av at aksen Ålesund-Molde-Kristiansund er ein funksjonell eining og at det er relativt lite pendling til nabofylka. Tilråinga om nærmare samarbeid med nabofylka er etter vår meining ikkje avhengig av nye fylkesgrenser. Frå kunnskapsgrunnlaget utarbeidet administrativt i MRF K merkar vi oss følgjande som understøttar vår konklusjon om å halde fram som eige fylke: Møre og Romsdal har ingen bu- og arbeidsmarknadsregionar som kryssar fylkesgrensene; «samla ser vi at det er sterke BA-regionar internt i fylket, delvis over fogderigrensene, men ingen over fylkesgrensene» Det er liten pendling ut og inn av fylket: Nordmøre og Orkdalsregionen: 174 frå Nordmøre, 267 til Nordmøre Sunnmøre og Nordfjord: 352 frå Sunnmøre, 380 til Sunnmøre Det er tett kontakt og dialog mellom næringsmiljøa, akademia, forskning og forvaltning - ein unik styrke som vil bli rokka ved dersom regionane endrar seg. Både det regionale partnarskapet og næringslivet (styringsgruppa for FOI-strategien og Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Midsund Utsidevegen l3l 7l Midsund Telefaks Org.nr E-post: oslmolluk u midsund.kommuneho \\\\\\.midsund.kommuncno Ol l I59

46 andre sentrale næringsleiarar) er tydelege på at det er viktig å halde Møre og Romsdal samla som eigen region. Samarbeidet i Regionalt forskingsfond Midt-Norge (RFF) fungerer dårleg med stor ulikskap i næringsstruktur og forskningsstruktur i Møre og Romsdal og Trøndelag. F rå 2018 blir Trøndelag nytt fylke, og signal fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er deling av fondsregionen. <<.. Både fylkeskommunen, Forskingsrådet sin regionale representant, næringsmiljøa og forskingsmiljøa er klare på at eit eige RFF Møre og Romsdal ville vere meir effektivt og målretta». Møre og Romsdal er eit fylke med stor verdiskaping innanfor mange næringar, eksportnæringane har vore og er store. Fylkesstatistikken 2015 viser mellom anna at Møre og Romsdal er nest største eksportfylke for fastlandseksport. Dei ulike faglege næringsklyngene gjer at næringsliv i hele fylket jobber saman for felles vekst. Verdiskapinga gjer fylket viktig for heile landet, og det understøttar også konklusjonen om å halde fram som eige fylke. Vi ønskjer Møre og Romsdal Fylkeskommune lykke til med vidare arbeid fram mot tilråding og politisk vedtak. For Midsund kommune Æiw /íèáêä Astrid Abelseth Rådgjevar

47 Servicekontoret MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Postboks MOLDE Att. Ole Helge Haugen Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/752-4 Vivian Høsteng, Regionreformen innspill til fylkestinget fra Nesset formannskap Det vises til brev av Nesset formannskap vedtok følgende i sitt møte : Nesset kommune v/formannskapet stiller seg bak høringssvar fra Romsdal Regionråd om regionreformen; sitat: "Vårt ønske er å fortsette med Møre og Romsdal som eget fylke. dette er også vår endelige tilråding i saken etter å ha gjennomgått utredningen som er gjort på oppdrag av Nordlandsforskning til Møre og Romsdal fylkeskommune, MRFK." Nordlandsforskning gir følgende konklusjon: " Vår anbefaling er at Møre og Romsdal fylkeskommune bør fortsette som en enhet... Det er flere argumenter som taler for at deling av Møre og Romsdal bryter med forutsetningene i regionreformen." Sunndal kommune sier i sitt vedtak i sak 68/16 om regionreformen: " Regjeringen har som mål med reformen at det legges til rette for en positiv samfunnsutvikling, basert på regionale forutsetninger. Møre og Romsdal fylke sin bruk av utviklingsmidler og investeringer, samt Innovasjon Norge sin virkemiddelbruk tilsier at Møre og Romsdal er stor nok til å fortsette som egen region. Verdiskaping og eksportverdi fra Møre og Romsdal er også av en slik betydning og økonomisk størrelse at det gir grunnlag for å fortsette som egen region." Nesset kommune v/formannskapet stiller seg bak disse konklusjonene og støtter dermed Møre og Romsdal som egen region i fortsettelsen. Med hilsen Vivian Høsteng førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.

48 Uttalelse fra styret i NHO Møre og Romsdal om regionreformen I styremøte behandlet styret i NHO Møre og Romsdal regionreformen. Flertallet i styret (8 av 10) er enig om følgende uttalelse, med unntak av 2 styremedlemmer som har gjort protokolltilførsel. Se eget vedlegg. Styrets uttalelse: "Møre og Romsdal er et sterkt verdiskapingsfylke og betydelig i norsk sammenheng. Vi har fremoverlente og innovative bedrifter og er Norges nest største eksportfylke. Næringslivet er i stor grad internasjonalt rettet og verdensledende innenfor flere områder. Tradisjonelt så har bedriftene mer kontakt mot Oslo enn Bergen og Trondheim. Det vil være unaturlig for næringslivet at beslutninger skal gå via Bergen eller Trondheim istedenfor Oslo. Vi har store geografiske avstander, noe som vil utfordre noe av poenget med reformen, som f.eks. funksjonelle, geografiske enheter. Møre og Romsdal har heller ikke felles bo- og arbeidsmarkedsregioner med omkringliggende fylker. En splitting av fylket vil være svært uheldig for Møre og Romsdal. Det alternativet en da står igjen med er å samle seg om et sterkt Møre og Romsdal som fortsetter som i dag. Konklusjonen er at vi nå må stå samlet og jobbe for at Møre og Romsdal skal fortsette som en egen region. Det er det eneste alternativet vi har pr. i dag. Dersom det åpner seg andre muligheter i løpet av våren, må en vurdere det på en ordentlig måte og gjennomføre reelle forhandlinger. Næringslivet aksepterer ikke "å bli slukt" uten å få noe tilbake". Ålesund For styret i NHO Møre og Romsdal Karl Inge Rekdal (sign) styreleder

49 Styret i NHO Møre og Romsdal (M&R) har i dag gitt en uttalelse vedrørende Møre og Romsdals posisjon i regionreformen. Flertallet i styret anbefaler å beholde M&R som egen region. Undertegnede styremedlemmer deler ikke dette synet. I en modell med 10 regioner i Norge mener vi Møre og Romsdal vil få begrenset gjennomslagskraft i konkurranse med vesentlig større regioner i nord og sør. Det er allerede etablert en rekke strukturer i Midt-Norge, for eksempel Helse Midt- Norge, Statens Vegvesen region Midt, og høyskolesamarbeidet mellom Ålesund og NTNU. Vi mener derfor det er riktig av M&R å søke en tilknytning til en stor Midt-Norsk region for å videreutvikle dette samarbeidet. Næringslivet i den nordre del av Møre og Romsdal har sterke interesse-felleskap og godt samarbeid med næringsliv og utdannings- og forskningsinstitusjoner i Trøndelag. Dersom Møre og Romsdal består som egen region mener derfor undertegnede styremedlemmer at kommuner på Nordmøre som ønsker det, skal ha friheten til å søke regiontilhørighet til Trøndelag. Kommunenes selvråderett på dette området er vesentlig for å kunne stimulere optimalt til næringsutvikling lokalt, og dette bør derfor ikke begrenses med begrunnelse i å kunne beholde eksisterende grenser i M&R. Kristiansund den Jan Roger Bjerkestrand Styremedlem Victor Jensen Styremedlem

50 HEMNE AGDENES HITRA MELDAL FRØYA ORKDAL SNILLFJORD SKAUN RENNEBU RINDAL ORKDALSREGIONEN Nordmørskommuner søker nordover - uttalelse fra Orkdalsregionen Orkdalsregionen registrerer med stor positiv interesse at flere kommuner på Nordmøre nylig har signalisert et ønske om å endre regiontilhørighet til Trøndelag. Regionrådet for Orkdalsregionen har tidligere vedtatt en uttalelse der vi mener dette er naturlig og ønskelig ut fra flere forhold, og i dag vil vi på nytt hilse de aktuelle kommunene velkommen. Vi har registrert at både stortinget og regjeringen har uttalt viktigheten av mer funksjonelle og attraktive bo-, arbeids- og serviceregioner. Samfunnet står overfor nødvendige omstillinger innenfor samfunn- og næringsliv og da er det viktig at vi har gode og funksjonelle regioninndelinger. En endring av regiontilhørighet for de kommunene på Nordmøre som ønsker dette, vil imøtekomme dette på en god måte. Disse kommunene vil sammen med kommunene i Orkdalsregionen utgjøre et område i Trøndelag med store utviklingsmuligheter som ikke hemmes av en lite funksjonell fylkesgrense. Regionrådet for Orkdalsregion vil med dette be regjering og storting om å imøtekomme nordmørskommuners ønske om annen regiontilhørighet. Videre ber en også om at fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag hilser de aktuelle kommunene på Nordmøre velkommen, og videre sørge for at det etableres en god dialog med sikte på reell involvering og samhandling fram mot en positiv avklaring. Krokstadøra, 9. desember 2016 Oddbjørn Bang Leder i Orkdalsregionen Håkon Kibsgaard Jordet Daglig leder i Orkdalsregionen Regionrådet i Orkdalsregionen c/o Orkdal kommune, 7300 Orkanger Tlf: Mob:

51 Til Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Kopi: Kommunene på Nordmøre Regionreformen innspill til Fylkestinget Vi viser til brev fra Møre og Romsdal Fylkeskommune av «Informasjon om regionreforma» og brev av «Regionreforma innspel til Fylkestinget». ORKidé Nordmøre Regionråd ønsker å gi følgende høringsinnspill til fylkesutvalgets og fylketstingets behandling av framtidig regionstruktur. Utredning av regionspørsmålet Regionrådet har på vegne av Nordmørskommunene laget en egen utredning som belyser aktuelle regionalternativ sett fra et Nordmørsperspektiv. Utredningen er ment som et innspill til prosessen i fylkestinget og som et grunnlag for den enkelte kommune, og omfatter følgende dokumenter: Strateginotat om samferdsel, utarbeidet av Samspleis AS Rapport om fylkes/regiontilhørighet og hverdagsregioner, utarbeidet av Telemarksforskning Maktpolitisk utredning om Nordmøres innflytelse i en ny region, ved Nordlandsforskning Oversikt over regionvis fordeling av utviklingsmidler og investeringer, utarbeidet av Møre og Romsdal Fylkeskommune Sluttrapport for regionutredningen. Sluttrapporten oppsummerer de ulike grunnlagene og drøfter i tillegg næringslivets behov og målene i regionmeldingen Vi viser også til «Regionreform fylkeskommunen som tjenesteprodusent og utviklingsaktør, eit kunnskapsgrunnlag for Møre og Romsdal», som fylkeskommunen la fram for fylkestinget 18.10, og som har blitt benyttet i arbeidet med regionrådets utredning. Dokumentene er vedlagt høringsuttalelsen og er i tillegg tilgjengelige fra nettsiden Vi viser i den forbindelse også til innkomne uttalelser til regionrådet i forbindelse med utredningen disse kan lastes ned fra nettstedet via 1

52 Behandling ORKidé Nordmøre Regionråd behandlet utredningen i sitt møte 28. oktober, og gjorde følgende vedtak: 1. ORKidé Nordmøre Regionråd tar utredningen om framtidig regionstruktur til orientering. 2. Regionrådet mener utredningen viser at Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. For et flertall av Nordmørskommunene er dette det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur. Et mindretall* ønsker at Møre og Romsdal fortsetter som egen region. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Nordmørskommunene samlet å gå nordover til en midtnorsk region. 4. Utredningen viser også at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Regionrådet ber om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, for å bøte på dette, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. *Mindretallet består av Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Averøy Regionrådet ber om at vedtaket av 28. oktober, og de momenter som er kommet fram gjennom ORKidé-utredningen, blir lagt vekt på når Fylkestinget i Møre og Romsdal skal behandle spørsmålet om regionstruktur. Kristiansund, 01. november 2016 Med vennlig hilsen ORKidé - Nordmøre Regionråd Ola Rognskog leder 2

53 124#278:36015ed5-1c73-4b33-b5bd-70be l2 Telefon: Vollan 8a, 6300 Åndalsnes MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Møreog Romsdalfylkeskommune, M _ å P _ Postboks MOLDE.- «'3:.«s":.bLH0' Jam: - 3 NOV 2015 Luk «noe P Ulf) Ax' «oces Arc? We Samsoe" Stab Vår ref: Dato: Besøksadresse: Rauma rådhus, Deres ref: Vollan 8a Uttale til regionreformen Rauma formannskap drøfta i møte regionreformen og støtter enstemmig Romsdal Regionràds uttale i saken om at Møre og Romsdal bør bestå som et fylke. Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur Med hilsen Oddbjørn Vassli rådmann direkte tlf.nr oddbjorn.vassli@rauma.kommune.no Kopi til: Lars Olav Hustad Romsdalsvegen ÅNDALSNES Åndalsnes-Romsdal Verdens beste kommune for naturg/ade mennesker! Bankkonto: Org.Nr: post@rauma.kommune.no

54 Fra: Sivert Sendt: :51:13 Til: Kopi: Ola Birgit Reisch[ Tittel: Regionreformen - innspill til Fylkestinget fra Rindal kommune Rindal kommune sender med dette si uttalelse før fylkestingets behandling av saken om regionreformen. Etter vedtak i kommunestyret 3. februar 2016 uttalte Rindal kommune seg om Trøndelagsutredninga og stilte seg positiv til at de to fylkene slår seg sammen til et nytt Trøndelag fylke. Vi viste da til at Rindal med omkring innbyggere i 2015 søkte formelt om å bli ført over fra til Møre og Romsdal til Sør Trøndelag og til at søknaden ligger i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Prosessen omkring fylkesbytte for Rindal har vi gjort rede for i en egen epost til fylkeskommunen v/ole H Haugen i dag. Vi viste i februar videre til at det nå synes å være økende interesse på Nordmøre for å vurdere fylkestilhørighet til Trøndelag, og vi bad om at det må legges aktivt til rette for at flere kommuner på Nordmøre ganske raskt også kan innlemmes i det nye Trøndelag. Vi står fast på denne vurderinga i dag. Store deler av Møre og Romsdal hører, slik vi ser det, naturlig til i en ny midt norsk region. Samtidig er vi kjent med at nordmørskommunene deler seg i dette spørsmålet, ved at noen av dem ønsker å gå til Trøndelag, mens andre foretrekker å bli værende i Møre og Romsdal. Uten å foreslå noen bestemt grensegang ber vi om at fylkeskommunen stiller seg åpen for at deler av fylket kan bli en del av et nytt Midt Norge. Mvh Sivert Dombu Rindal kommune plan og utviklingssjef Tlf: Epost fra og til Rindal kommune er offentlig. Bevaringsverdig epost arkiveres og blir dermed synlig på postlista.

55 Molde 28. oktober 2016 Til Møre og Romsdal Fylkeskommune Høringssvar fra Romsdal Regionra d om regionreformen Romsdal Regionråd (ROR) er et regionråd for 8 kommuner, Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Denne uttalen er utarbeidet på vegne av de 8 kommunene. Romsdal Regionråd har tidligere gitt uttaler om regionreformen. Vårt ønske er å fortsette med Møre og Romsdal som eget fylke. Dette er også vår endelige tilrådning i saken, etter å ha gjennomgått utredningen som er utført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkeskommune, MRFK. Vi ser av utredningene som MRFK har bestilt, at anbefalingen fra Nordlandsforskning også er at Møre og Romsdal fortsetter som eget fylke. Begrunnelsene fra Stortingsmelding 22, , der det mellom annet uttrykkes at: «Regionene bør utgjøre funksjonelle enheter. Sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder bør som hovedregel ikke deles. Områder som næringsøkonomisk henger sammen bør ligge i samme region.», er argumenter for å holde Møre og Romsdal fylke samlet. Dette på bakgrunn av at aksen Ålesund-Molde-Kristiansund er en funksjonell enhet og at det er relativt lite pendling til nabofylkene. Anbefalingen om nærmere samarbeid med nabofylkene er etter vår mening ikke avhengig av nye fylkesgrenser. Fra kunnskapsgrunnlaget utarbeidet administrativt i MRFK merker vi oss følgende som understøtter vår konklusjon om å fortsette som eget fylke: Møre og Romsdal har ingen bo- og arbeidsmarkedsregioner som krysser fylkesgrensene; «samla ser vi at det er sterke BA-regionar internt i fylket, delvis over fogderigrensene, men ingen over fylkesgrensene» Det er liten pendling ut og inn av fylket: o Nordmøre og Orkdalsregionen: 174 fra Nordmøre, 267 til Nordmøre o Sunnmøre og Nordfjord: 352 fra Sunnmøre, 380 til Sunnmøre Det er tett kontakt og dialog mellom næringsmiljøene, akademia, forskning og forvaltning en unik styrke som vil bli rokka ved hvis regionene endrer seg. Unike fortrinn vil gå tapt. «Både det regionale partnarskapet og næringslivet (styringsgruppa for FOI-strategien og andre sentrale næringsleiarar) er tydelege på at det er viktig å halde Møre og Romsdal samla som eigen region». 1

56 Samarbeidet i Regionalt forskingsfond Midt-Norge (RFF) fungerer dårlig med stor ulikhet i næringsstruktur og forskningstruktur i Møre og Romsdal og Trøndelag. Fra 2018 blir Trøndelag nytt fylke, og signal fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er deling av fondsregionen. «.. Både fylkeskommunen, Forskingsrådet sin regionale representant, næringsmiljøa og forskingsmiljøa er klare på at eit eige RFF Møre og Romsdal ville vere meir effektivt og målretta». Møre og Romsdal er et fylke med stor verdiskaping innenfor mange næringer, eksportnæringene har vært og er store. Fylkesstatistikken 2015 viser mellom annet at Møre og Romsdal er nest største eksportfylke for fastlandseksport. De ulike faglige næringsklyngene gjør at næringsliv i hele fylket jobber sammen for felles vekst. Verdiskapingen gjør fylket viktig for hele landet, og det understøtter også konklusjonen om å fortsette som eget fylke. Vi ønsker Møre og Romsdal Fylkeskommune lykke til med videre arbeid frem mot tilrådning og politisk vedtak. På vegne av kommunene i ROR Torgeir Dahl (sign) Bernhard Riksfjord (sign) Britt Rakvåg Roald(sign) Styreleder ROR Nestleder ROR Daglig leder ROR 2

57 Smøla kommune Publikumssenter/sentralarkiv MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Oddrun Skomsøy Melding om vedtak - Regionreformen - høringsuttale fra Smøla kommune Vedlagt følger sakspapirene med vedtak i saken. Med hilsen Oddrun Skomsøy Leder Smøla publikumssenter Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ingen signatur. Kopi til: FYLKESMANNEN I MØRE OG Postboks MOLDE ROMSDAL NORDMØRE NÆRINGSRÅD Postboks KRISTIANSUND N AVERØY KOMMUNE Postboks 152 Bruhagen 6538 AVERØY AURE KOMMUNE Rådhuset 6690 AURE HALSA KOMMUNE Liabø 6683 VÅGLAND HITRA KOMMUNE Rådhusveien HITRA FRØYA KOMMUNE Postboks SISTRANDA KRISTIANSUND KOMMUNE Postboks KRISTIANSUND N SENTRALADMINISTRASJON GJEMNES KOMMUNE Nordmørsvegen BATNFJORDSØRA EIDE KOMMUNE Rådhuset 6490 EIDE Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks Smøla Smøla Rådhus E-post: Telefaks Org.nr postmottak@smola.kommune.no :31:38

58 TINGVOLL KOMMUNE Midtvågvegen TINGVOLL SENTRALADMINISTRASJON RINDAL KOMMUNE Rindalsvegen RINDAL SURNADAL KOMMUNE Bårdshaugvegen SURNADAL SUNNDAL KOMMUNE Postboks SUNNDALSØRA 2

59 Smøla kommune Arkiv: 025 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Kirsten Stensø Skaget Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Smøla Kommunestyre 71/ Regionreformen - høringsuttale fra Smøla kommune Vedlegg 1 Vurdering av framtidig regionstruktur for Nordmøre - Sluttrapport for ORKidé Nordmøre Regionråd 2 Fylkesmannens framtidige struktur - høringsuttale fra Nordmøre Regionråd ORKidé 3 Framtidig regionstruktur - høringsuttalelse fra ORKide - Nordmøre Regionråd Rådmannens innstilling Smøla kommune gir følgende innspill til Fylkestingets behandling av regionreformen: Smøla kommune tar utgangspunkt i utredningen som ORKidé Nordmøre Regionråd har gjennomført, der aktuelle regionalternativ er belyst fra et Nordmørsperspektiv. I ORKidèutredningen er det vurdert fire alternative løsninger for Nordmøre: 1. Nordmøre/Romsdal inn i Midt-Norge 2. Møre og Romsdal inn i Midt-Norge 3. Møre og Romsdal inn i Vest-Norge 4. Møre og Romsdal består Vurderingene som sluttrapporten fra Orkidé har gjort i forhold til de fire alternativene gir grunnlag for å konkludere med at Nordmøres muligheter for positiv utvikling vil øke i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Det blir vist til at dette også bli en slagkraftig region på landsbasis, og at den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. 3

60 Smøla som kystkommune, beliggende på grensa til Sør-Trøndelag er nabokommune til Hitra og Frøya. Fylkesgrensen oppleves som ugunstig i forhold til kommunens utviklingsmuligheter basert på potensialer som ligger både i havbruksnæringene og i forhold til å etablere nye og bedre samferdselsløsninger nordover. I flg. Nordlandsforskning blir heller ikke satsingen på den nordlige delen av Nordmøre godt nok ivaretatt av den overordnede utviklingsstrategien i Møre og Romsdal fylke. Utredningen viser at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Smøla kommune støtter regionrådets anmodning om at Møre og Romsdal fylkeskommune må innlede tettere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. 1. Smøla kommune tiltrer flertallsvedtaket i ORKidè Regionråd, jfr. pkt. 2 og mener helt klart at det det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur for Smøla er å inngå i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. 2. Dersom ikke hele Møre og Romsdal vil inngå i en større region med Trøndelag, vil Smøla kommune likevel gå nordover i en Midtnorsk region sammen med flere Nordmørskommuner. Det vil være en forutsetning at bl.a. Aure kommune og Kristiansund kommune inngår i en slik sammenslutning. Behandling i Smøla Kommunestyre , Repr. Ragnhild S. Rødahl (AP) fremmet nytt forslag til pkt. 2: "Dersom Møre og Romsdal ikke vil inngå i en større region med Trøndelag, vil Smøla kommune jobbe for at så mange som mulig av Nordmørskommunene inngår konkrete samtaler med Trøndelag og vurderer grunnlaget for en søknad om endret regiontilhørighet. Det vil være en forutsetning for Smøla at Aure og Kristiansund har samme tilnærming til regiontilknytningen og inngår i en felles søknad om endret regiontilhørighet." Repr. Asbjørg Kanestrøm (SP) fremmet følgende forslag: "1. Smøla kommune ønsker at Møre og Romsdal skal bestå som eget fylke. 2. Dersom Møre og Romsdal ikke får bestå som eget fylke og bl.a Aure og Kr.sund kommune da ønsker å gå nordover vil Smøla kommune også gå til Trøndelag". Votering: Det ble først votert over forslaget fra Asbjørg Kanestrøm (SP). Repr. Asbjørg Kanestrøm (SP) sitt forslag fikk 3 stemmer og falt. Det ble deretter votert over rådmannens tekstdel og pkt. 1. Rådmannens tekstdel og pkt. 1 ble vedtatt mot 2 stemmer. Forslag til pkt. 2 fra Ragnhild S. Rødahl (AP), ble vedtatt mot 2 stemmer. 4

61 Vedtak: Smøla kommune gir følgende innspill til Fylkestingets behandling av regionreformen: Smøla kommune tar utgangspunkt i utredningen som ORKidé Nordmøre Regionråd har gjennomført, der aktuelle regionalternativ er belyst fra et Nordmørsperspektiv. I ORKidèutredningen er det vurdert fire alternativer løsninger for Nordmøre: 1. Nordmøre/Romsdal inn i Midt-Norge 2. Møre og Romsdal inn i Midt-Norge 3. Møre og Romsdal inn i Vest-Norge 4. Møre og Romsdal består Vurderingene som sluttrapporten fra Orkidé har gjort i forhold til de fire alternativene gir grunnlag for å konkludere med at Nordmøres muligheter for positiv utvikling vil øke i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Det blir vist til at dette også bli en slagkraftig region på landsbasis, og at den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. Smøla som kystkommune, beliggende på grensa til Sør-Trøndelag er nabokommune til Hitra og Frøya. Fylkesgrensen oppleves som ugunstig i forhold til kommunens utviklingsmuligheter basert på potensialer som ligger både i havbruksnæringene og i forhold til å etablere nye og bedre samferdselsløsninger nordover. I flg. Nordlandsforskning blir heller ikke satsingen på den nordlige delen av Nordmøre godt nok ivaretatt av den overordnede utviklingsstrategien i Møre og Romsdal fylke. Utredningen viser at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Smøla kommune støtter regionrådets anmodning om at Møre og Romsdal fylkeskommune må innlede tettere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. 1. Smøla kommune tiltrer flertallsvedtaket i ORKidè Regionråd, jfr. pkt. 2 og mener helt klart at det det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur for Smøla er å inngå i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. 2. Dersom Møre og Romsdal ikke vil inngå i en større region med Trøndelag, vil Smøla kommune jobbe for at så mange som mulig av Nordmørskommunene inngår konkrete samtaler med Trøndelag og vurderer grunnlaget for en søknad om endret regiontilhørighet. Det vil være en forutsetning for Smøla at Aure og Kristiansund har samme tilnærming til regiontilknytningen og inngår i en felles søknad om endret regiontilhørighet. 5

62 Til Møre og Romsdal fylkeskommune ved fylkesplansjef Ole Helge Haugen Sunnmøre regionråd sitt arbeid i høve til Regionreforma Sunnmøre regionråd IKS er Norges største regionråd og regionråd for 19 kommunar på Sunnmøre med nærare innbyggjarar. Medlemskommunane er Giske, Hareid, Haram, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund. Representantskapet vedtok sak 32/2016 følgjande: 1.Sunnmøre Regionråd ynskjer primært å halde på Møre og Romsdal fylke som eigen region. 2.For å sikre førstehands informasjon og kjennskap til prosessane i Regionreforma, oppretter Sunnmøre Regionråd eit kontaktutval som på vegne av medlemskommunene har vidare dialog med regionråda i Romsdal og på Nordmøre, samt regionråda i Sogn og Fjordane. Styret får fullmakt til å opprette kontaktutval. 3.Kontaktutvalet skal ivareta Sunnmøre Regionråd sine interesser i Regionreforma i tett dialog med det fylkeskommunale forhandlingsutvalet i Møre og Romsdal fylke. Kontaktutvalet si oppgåve er å etablere ein god dialog med sentrale politikarar i regionråda både i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. 22. november 2016 vert dato for møte med regionråda i Sogn og Fjordane, medan 23. november eller vert dato for felles møte med regionråda i Romsdal og på Nordmøre. Dei styremedlemmane som har høve til det deltek på møta som nemnt saman med administrasjonen i Sunnmøre Regionråd. Venleg helsing Sunnmøre regionråd IKS Jan Ove Tryggestad Styreleiar Jan Kåre Aurdal Dagleg leiar Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , E- post: post@sunnoreregionrad.no, nettadresse:

63 Sunndal kommune Service- og informasjonsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato «REF» 2016/ Harriet Berntsen Regionreformen Uttalelse fra Sunndal kommune Vedlagt følger samlet saksframstilling av K-sak 68/16 Regionreformen uttalelse fra Sunndal kommune. Saken ble behandlet av Sunndal kommunestyre i møte , hvor følgende vedtak ble fattet: Med bakgrunn i tilgjengelige utredninger i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune og ORKide, har Sunndal kommune vurdert regiontilknytning for Nordmøre samt framtidige regioner. Innbyggerundersøkelsen gjennomført i regi av Telemarksforskning og for Sunndal sin del - NIVI, hadde spørsmål til befolkningen ang regiontilhørighet. Denne viste at folket har større tilhørighet til Møre og Romsdal enn til Sør-Trøndelag. Telemarksforskning sin utredning «Regionstruktur på Nordmøre» viser at Nordmøre og Romsdal har flest felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, samt hverdagsregioner. Sunndal kommune har relativt liten inn- og utpendling utenom Nordmøre og Romsdal. Regjeringen har som mål med reformen at det legges til rette for en positiv samfunnsutvikling, basert på regionale forutsetninger og prioriteringer. Møre og Romsdal fylke sin bruk av utviklingsmidler og investeringer, samt Innovasjon Norge sin virkemiddelbruk i fylket tilsier at Møre og Romsdal er stor nok til å fortsette som egen region. Verdiskaping og eksportverdi fra Møre og Romsdal er også av en slik betydning og økonomisk størrelse at det gir grunnlag for å fortsette som egen region. Siden Trøndelagsfylkene slås sammen fra , ser ikke Sunndal kommune at det kan være hensiktsmessig at Nordmøre, Nordmøre og Romsdal eller hele fylket søker en sammenslutning med Trøndelag. Møre og Romsdal har tilstrekkelige forutsetninger for å være egen region. Sunndal kommune skal arbeide for et godt samarbeid med andre kommuner og fylker og være en pådriver for økt samarbeid. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 94, 6601 SUNNDALSØRA Romsdalsvegen E-post: Internett Telefaks Org.nr post@sunndal.kommune.no :03:45

64 Sunndal kommune anbefaler at Nordmøre fortsatt skal tilhøre Møre og Romsdal, og at Møre og Romsdal fortsetter som eget fylke i den nye regionstrukturen i Norge. Dersom Stortinget mot formodning skulle mene at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker vi å gå nordover til en Midt-norsk region. Dette til deres orientering. Med hilsen Tove Røsdal Konsulent/utvalgssekretær Vedlegg 1 Særutskrift Regionreformen - uttalelse fra Sunndal kommune Kopi til: Harriet Berntsen Tove Røsdal Side 2 av 2

65 Surnadal kommune Informasjon og service MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2016/ Randi Glærum Regionreforma - innspel til fylkestinget Vedlagt følgjer sakspapira med vedtak i saka. Med helsing Randi Glærum konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Adresse: Bårdshaugvegen 1 E-post: post@surnadal.kommune.no Telefon Bank Telefaks Org.nr SURNADAL

66 Surnadal kommune Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandlar: Råg Ranes / Knut Haugen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 68/ Regionreforma - innspel til fylkestinget Vedlegg 1 Sluttrapport i regionutredningen fra Orkide - Vurdering i framtidig regionstruktur for Nordmøre 2 Kunnskapsgrunnlag i samband med regionreforma 3 Maktpolitiske konsekvenser av nye alternative regioner - virkninger for Møre og Romsdal, forslag til løsning 4 Regionvis fordeling av tilskot og investeringar 5 Oppsummering av gruppearbeid i kommunestyret Informasjon om regionreforma Saksopplysningar Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2016 fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Regjeringa har som mål gjennomføre kommunereforma og regionreforma samtidig, slik at både nye kommunar og nye folkevalde regionar kan tre i kraft frå 1. januar I Meld. St. 22 blir det argumentert for at større regionar vil kunne føre til auka kapasitet og kompetanse i dei ulike regionale forvaltingane, og på den måten sørge for at regionen i styrka grad kan handtere dagens og framtidas oppgåver. Det blir og peike på at det vil gjere det lettare å koordinerer offentleg innsats og verkemiddelbruk. Det ligg få føringar til grunn for dei vedtak som skal fattast i fylkeskomunane, en generalistprinsippet skal gjelde, dvs. like oppgåver til alle regionane uavhengig av størrelse. Når det gjeld talet på regionar er det i dag 19 fylke i landet og det er antyda at dette bør reduserast til om lag 10 regionar. Tidsplanen for regionreforma er som følgjer: Vedtak om eventuell samanslåing i fylkestinget 1. desember Proposisjon om nye oppgåver og roller våren Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren Nye regionar (og kommunar) trer i kraft frå Side 2 av 2

67 I brev av frå Møre og Romsdal fylkeskommune til regionråda og kommunane blir det orientert om vedtak gjort av fylkestinget, status pr. juni og planar for den vidare prosessen i fylket (vedlagt). Som det framgår av dette blir sak om ny region behandla av fylkesutvalet både i november og desember Og alle kommunane (og andre) blir gjeve anledning til å uttale seg før endeleg vedtak i fylkestinget i desember. Fylkesutvalget oppnemnte i sitt møte den eit forhandlingsutval samansett av fylkesordførar, fylkesvaraordførar, representant frå opposisjonen og fylkesrådmann. Forhandlingsutvalget fekk i mandat å avklare premissar og føresetnader for nabosamtalar med Sogn og Fjordane, Sør- og Nord-Trøndelag og Oppland. Utvalet fekk ikkje mandat til å forhandle for delar av fylket eller omdeling av fylket. Innbyggartal og areal Fylke Innbyggartal Areal (km²) Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Oppland I Hordaland utgjer Bergen heile 54% av folketalet og i Sør- Trøndelag utgjer Trondheim 60% av folketalet. Til samanlikning utgjer Ålesund 17,5% av folketalet i Møre og Romsdal. Det er i stortingsmeldinga gitt lite føringar på kva som skal leggast til grunn for fylkeskommunane sine innstillingar, men fylkesrådmannen har greidd ut følgjande tema: funksjonelle regionar (bo-, teneste og arbeidsmarknadsregionar m.m.), tenesteområda (samferdsel, kultur etc.), nye oppgåver og maktpolitiske forhold. Dette er samanfatte i to dokument (vedlagt) som skal gi eit best muleg kunnskapsgrunnlag når vedtak skal fattast av fylkestinget i desember: «Kunnskapsgrunnlag i samband med regionreforma», Møre og Romsdal fylkeskommune «Maktpolitiske konsekvenser av nye alternative regioner virkninger for Møre og Romsdal, forslag til løsning», NordlandsforskningAS Desse rapportane er også sendt til kommunane og regionråda. Førstnemnte dokument er ei intern utgreiing utarbeidd av fylkeskommunen sjølv. Her blir det presentert fakta om dei aktuelle fylka. Her blir det også gjort greie for status for dei alternativa som forhandlingsutvalget fikk i mandat å gjennomføre sonderingssamtalar med. Oppland: Samtaler er ikkje halde med Oppland. Dette fylket har hatt samtalar med Buskerud, Akershus, Østfold og Hedmark og fylkestinga i Oppland og Hedmark har båe vedteke vidare dialog om ein felles region. Sogn og Fjordane: Frå den politiske leiinga i fylket er det signal om at dei ønsker Møre og Romsdal med i ein vestlandsregion, og at dei ønsker ein region med berre M&R. Dette gir såleis eit alternativ med Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hordaland. Seinare, d.v.s. pr. Side 3 av 3

68 september 2016 blei det klart at det er utarbeidd ein intensjonsavtale mellom Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Sør- og Nord-Trøndelag er i ei særstilling i denne reforma. Fylkestinga i båe fylka har gjort vedtak om samanslåinig og Stortinget har gjrot vedtak om at dei skal slå seg saman til Trøndelag fylke frå 2. januar Sonderingsmøte har vore haldne. Signala tyder på at Trøndelag og Møre og Romsdal ikkje er eit ønska alternativ i trøndelagsfylka, men signala er noko meir varierande når det gjeld enkeltkommunar. Det blir halde fast ved at det ikkje vil bli gjort endringar av den framforhandla plasseringa av administrative ressursar i den nye regionen. Regionråda i Møre og Romsdal Både regionrådet på Sunnmøre og regionrådet på Nordmøre, ORKide, har utført arbeid knytta til regionreforma for eigne kommunar. Sunnmøre regionråd og ordførarar og rådmenn i nordfjordområdet har utarbeidd ein prosjektrapport kor det blir konkludert med at Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bør gå inn i ein framtidig ny regionstruktur i Norge. Nordmøre Regionråd ORKide vedtok i slutten av juni å gjennomføre ei eiga utgreiing knytta til følgjande oppgåver: Nordmøre inn i ein ny midtnorsk region (med/utan at Romsdal er med). Møre og Romsdal inn i ein ny midtnorsk region. Møre og Romsdal består som region i ein ny regionstruktur. Møre og Romsdal blir ein del av ein vestlandsregion/ region med Sogn og Fjordane. Sluttrapporten vart behandla i Nordmøre regionråd ORKide 28. oktober. Vedtaka vart som følgjer: 1. ORKidé Nordmøre Regionråd tar utredningen om framtidig regionstruktur til orientering. 2. Regionrådet mener utredningen viser at Nordmøre kan få en positiv utvikling i en større region bestående av Trøndelag og hele eller deler av Møre og Romsdal. Dette vil også bli en slagkraftig region på landsbasis, og den vil kunne ta ansvaret for framtidige og større oppgaver til det regionale nivået. For et flertall av Nordmørskommunene er dette det foretrukne alternativet i en ny regionstruktur. Et mindretall* ønsker at Møre og Romsdal fortsetter som egen region. 3. Dersom Stortinget mener at Møre og Romsdal blir for lite, ønsker Nordmørskommunene samlet å gå nordover til en midtnorsk region. 4. Utredningen viser også at dagens fylkesgrense utfordrer strukturelle rammebetingelser på deler av Nordmøre, og at dette er spesielt negativt for de nordlige grensekommunene. Regionrådet ber om at Møre og Romsdal fylkeskommune innleder tettere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune på relevante områder, for å bøte på dette, også uavhengig av endelig resultat i regionreformen. *Mindretallet består av Sunndal, Gjemnes, Averøy og Tingvoll. Samspleis AS Strateginotat: Fremtidig samferdsel på Nordmøre Oppsummering (side 3 i rapporten første del) «Med de vegprosjekter og nye samband det arbeides med på Nordmøre vil det meste av Nordmørsregionen kunne danne et felles bo- og arbeidsmarked med Kristiansund. På grunn av Side 4 av 4

69 mindre avstander til større tettsteder, kan mesteparten av Nordmøre forventes å få større synergieffekter fra overlappende og kjedede, felles bo- og arbeidsmarkedsregioner med Romsdal og Sunnmøre, enn mot Trøndelag i nord.» Telemarksforskning regionstruktur på Nordmøre Utgreiinga har sett spesielt på innbyggarane sin tilhørigheit til eigen region, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Vidare har også dei enkelte kommunane sine kvardagsregionar vore sett nærare på. Tilhørighet vart undersøkt i samband med innbyggerundersøkinga i samband med kommunereforma. Oppsummert for Nordmøre viste undersøkelsen en noe større tilhørighet til Møre og Romsdal enn til Sør-Trøndelag. Tilhørigheit etter kommune (Telemarksforskning) Bo- og arbeidsmarknadsregionar Oversikt over utpendling frå Surnadal kommune (Telemarksforsking) Innpendling til Surnadal kommune (Telemarksforskning) Side 5 av 5

70 Møre og Romsdal fylkeskommune regionvis fordeling av utviklingsmidlar og investeringar. Nordmøre regionråd har førespurt fylkesko0mmunen om ei oversikt over fordelinga av fylkeskommunale utviklings- og investeringsmidlar for ulike delar av fylket: Andre fakta Verkemidlar Innovasjon Norge: I fleire år fram til og med 2014 var Møre og Romsdal det fylket med størst sum i verkemidlar og har vore meir enn dobbelt så stor som nr. 2. I 2015 fekk Hordaland ein auke på 98% og er derfor det største fylket med 784 MNOK. Samtidig blei midlane til Møre og Romsdal redusert med 21%. I har Møre og Romsdal større verkemidlar enn trøndelagsfylka samla. Side 6 av 6

71 Fylkesstatistikk 2016 Fastlandseksporten for 2015 frå Møre og Romsdal er nesten 38 milliardar kroner, 9% av totalen for Norge. Hordaland topper statistikken med 63 mrd kr., og Møre og Romsdal er på andreplass. Trøndelagsfylka har totalt 23 mrd kr, Sogn og Fjordane 10 mrd. kr. Møre og Romsdal er desidert det største eksportfylket av fisk, med 23% av all norsk fiskeeksport, 17 mrd. kr. av totalt 72 mrd. kr. Vurdering Rådmannen meiner det er viktig å poengtere at denne saka ikkje gjeld fylkestilhørighet for Surnadal kommune isolert sett. Dette handler ikkje om Surnadal skal bli «trøndera» eller ikkje. Denne saka gjeld kva vi som kommune meiner om den framtidige regionsstrukturen i Norge, og rådmannen meiner det er både fornuftig og nødvendig at Surnadal kommune gir eigen uttale til regionreforma. Rådmannen meiner ei samanslåing mellom Møre og Romsdal og Oppland ikkje er aktuelt. Det er også lite truleg at ei samanslåing mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane vil vere aktuelt. Det er mellom anna framforhandla ein intensjonsavtale mellom Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Rådmannen hadde gjerne sett ei samanslåing mellom (evt. deler av) Møre og Romsdal og trøndelagsfylka. Da det er gjort vedtak om at Sør- og Nord-Trøndelag vil bli slått saman frå , er det dessverre ein mykje tyngre prosess å sjå for seg at Møre og Romsdal skal inngå i ein region Midt-Norge to år seinare. I Trøndelag meiner dei også at heile Møre og Romsdal er uaktuelt. Rådmannen meiner derfor at det beste alternativet for Surnadal kommune vil vere å bli ein del av regionen nord for oss, og at ein størst muleg del av Møre og Romsdal blir med dit. Som vist til i gruppearbeidet i kommunestyret (vedlegg) var det og ønskeleg at ein størst muleg del av Møre og Romsdal blir med nordover. I det same gruppearbeidet var det og vist til at det er viktig for Surnadal kommune at vi tilhøyrer same region som våre naboar og samarbeidspartar Halsa og Rindal. Desse tre kommunane er tett knytt saman i dag og vi høyrer til same bo- og arbeidsmarknadsregion. I den samanheng er det og viktig å peike på Surnadal vidaregåande skule og den viktige rolla den spelar for desse tre kommunane. Side 7 av 7