Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 22/15 RS 83/15 RS 84/15 RS 85/15 Innhold Referatsaker Høringsuttalelse fra Verran kommune på søknad fra Peab Asfalt Norge AS om driftskonsesjon for Aursand massetak. Søknad om disp. motorferdsel 5 c - Truls Løfblad Søknad om disp. motorferdsel 5 c - Lars Morten Håven Unntatt off. RS 86/15 Søknad om disp. motorferdsel 5 b - ***** ***** ***** ***** X PS 23/15 Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2014 PS 24/15 Årsmelding AMU 2014 PS 25/15 Søknad om delvis bompengefinansiering av fv.17/fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Uttalelse fra VERRAN kommune. PS 26/15 Kommunereform- Retningsvalg for utredning, mandat og lokal-/ regional prosess.

3

4 PS22/15Referatsaker

5 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Delegert vedtak Høringsuttalelse fra Verran kommune på søknad fra Peab Asfalt Norge AS om driftskonsesjon for Aursand massetak. Viser til høring av søknad fra Peab Asfalt Norge As om driftskonsesjon for Aursand massetak i Verran kommune datert Verran kommune kan ikke se at det er endringer i driftsplanen Verran Grus AS hadde for steinbrudd på Fines og grustak på Aursand og har ingen innvendinger mot at konsesjon skal gis. Verran kommune forutsetter at Direktoratet for mineralforvaltning følger opp gjeldende avslutningsplaner for dette tiltaket. Vedtak: Verran kommune forutsetter at Direktoratet for mineralforvaltning følger opp gjeldende avslutningsplaner for dette tiltaket. Utover dette har ikke kommunen noen innvendinger mot at Peab Asfalt Norge AS gis driftskonsesjon for Aursand massetak. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Ole Edvard Silderen ole.edvard.silderen@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

6 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer /396-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Truls Løfblad Bratbergvn BEITSTAD Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden. Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Det er søkt om 20 turer t/r per vintersesong. Dette antallet vurderes å være for høyt, sett i lys av fylkesmannens klagebehandling i en rekke tilsvarende saker i Verran. Antallet turer begrenses derfor til 15 turer t/r per vintersesong. Vedtak: Truls Løfblad innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

7 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/396 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2015/396. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Vada Førstesekretær grete.vada@verran.kommune.no Side 2 av 2

8 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/396 TURKORT 2015/ / / /2019 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

9 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/396 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

10 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

11 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer /353-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Lars Morten Håven Sagav MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Lars Morten Håven innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2015/353. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

12 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/353 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

13 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/353 TURKORT 2015/ / / /2019 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

14 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/353 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

15 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2015/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

16 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/37-4 Saksbehandler: Liv Rita Landsem, Konsulent Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/ Kommunestyret 7/ Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2014 Vedlegg: Årsmelding Rådet for funksjonshemmede 2014 Saksopplysninger Årsmeldingen er utarbeidet i samarbeid med Leder og godkjent av Rådet for funksjonshemmede pr. epost. Forslag til vedtak Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2014 vedtas.

17 Verran kommune Fellestjenester Notat Til: Fra: Tore Kristiansen - Leder Liv Rita Landsem Sak nr: Dato: 2015/ Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2014 Rådet for funksjonshemmede har bestått av følgende medlemmer: Leder Tore Kristiansen Varamedlem Leder Olav Folden Medlem Mary-Ann Mæhre Vold Varamedlem Harry Skar Medlem Bodil Karin Strøm Eilif Myre Liv Rita Landsem har vært sekretær fra administrasjonen. Rådet har hatt 3 møter hvor det er behandlet 10 saker hvorav 5 er referatsaker. Saker som har vært til behandling er bl.a. Høring av Boligpolitisk handlingsplan Serviceerklæring for helse- og omsorgstjenesten, samt fagenheten. Gjennomgang universell utforming av kommunale bygg Representanter for Rådet har i tillegg deltatt på: Orienteringsmøte angående Malm Oppvekstsenter Nemd for Tilrettelagt Transport Referansegruppe for Helsehus Konferanse Bruker-etat på Stiklestad 2-dagers arbeidsmøte i forbindelse med omstilling Helse FFO's dialogmøte for brukerrepresentanter i kommunale råd i Nord-Trøndelag. Verran kommune har kjøpt inn bærbar teleslynge med høyttaler, samt 2 skrankeslynger som er fastmontert i resepsjonene ved Legekontoret og Servicekontoret. Rådet har vært behjelpelig ved valg av utstyr, montering og utprøving.

18 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/12-10 Saksbehandler: Lise Eriksen, Kontorleder Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Håvard Bergfall, Leder Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 6/ Formannskapet 24/ Kommunestyret Årsmelding AMU 2014 Vedlegg 1 Årsrapport AMU Årsrapporten for 2014 fremlegges og godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget. Vurdering I henhold til Arbeidsmiljøloven 7-2 (6) skal Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. I følge Arbeidstilsynet bør rapporten inneholde fakta om utvalget og hovedpunktene i utvalget sitt arbeid. Leders forslag til vedtak Forlag til framlagt årsrapporten for AMU tas til etterretning. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget Forslag til endringer framkommet i møte: Under pkt. om måloppnåelse Bedriftshelsetjeneste:..gjennomført helsekontakter slik at alle ansatte i løpet av en tre-årsperiode...dette har synliggjort BHT blant ansatte og bidratt til en kartlegging av helse- og arbeidsmiljø opp mot risikoforhold i arbeidsmiljøet.

19 Invest-samarbeidsparter endret til Inn-Trøndelagssamarbeidet. Ny setning under pkt. sykefravær: Nav-tall viser et sykefravær som ligger ca. 2 % under kommunens tall. Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget Enstemmig vedtatt ble: Forlag til framlagt årsrapporten for AMU, med endringer framkommet i møte, tas til etterretning. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

20 ÅRSRAPPORT AMU 2014 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er arbeidsgivers ansvar. Verran kommune har som hovedmål å være en sunn og inkluderende arbeidsplass der den enkelte føler seg verdsatt og ivaretatt. Verran kommune skal gjennomføre et systematisk HMS- arbeid for å forebygge skader, ulykker og yrkessykdom samt å fremme trivsel og et godt arbeidsmiljø på egen arbeidsplass HMS skal være en naturlig del av den daglige aktiviteten på den enkelte enhet Vi skal løpende foreta risikovurderinger og iverksette nødvendige tiltak i henhold til sannsynlighet og konsekvens Den enkelte driftsenhet skal gjennomføre vernerunder minimum 1 gang per år Det ble holdt 4 møter i Arbeidsmiljøutvalget i 2014 og følgende saker ble behandlet: RS 1/14 Rapport etter helsekontakter DS 1/14 Orientering vedrørende FAMAC DS 2/14 Frikjøp HVO 2014 DS 3/14 Årsrapport fra Innherred HMS DS 4/14 Sykefraværsutvikling 2013 DS 5/14 Referatsaker DS 6/14 Lydnivåmåling Strandveien barnehage DS 7/14 Sykefraværsutvikling DS 8/14 Investeringsprosjekter 2014 Malm oppvekstsenter og Folla skole DS 9/14 Årsrapport AMU 2013 DS 10/14 Omstilling helse DS 11/14 Sykefraværsutvikling 2014 DS 12/14 Referatsaker DS 13/14 Sykefraværsutvikling september - oktober DS 14/14 Oppdragsbestilling IHMS 2015 DS 15/14 Økonomiplan og budsjett 2015 DS 16/14 Møteplan 2015 AMU har hatt følgende sammensetning i 2014: - Leder Håvard Bergfall vara - Sekretær Robert Bjørk vara Elise Dahl - Medlem Jacob Br. Almlid vara Anita Ulstad - Medlem Ann Iren Baardvik vara Anita H. Vanebo - Medlem Morten Aakvik vara Lars Landsem - Medlem Bjørg K. Malmo vara Liv Beate Garnvik Det er ikke valgt vara for leder i Lise Eriksen gikk inn for Robert Bjørk fra og med august IHMS v/lise Brevik Setten, ordfører Bjørn R. Skjelstad og varaordfører Torgeir Skevik har vært observatører. 1

21 Årsrapport AMU 2014 Måloppnåelse 2014: - Arbeidsmiljøutvalget gjennomførte alle møter i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 14, men gjennomførte ikke alle møter i henhold til vedtatte møteplan - Arbeidsmiljøutvalget behandlet planer og ga råd og uttalelse i saker som har vesentlig betydning for arbeidsmiljø - Sykefraværet i 2014 endte på 9,06 %, en svak oppgang fra 2013 (9,02 %) Resultatmål i 2015: - Gjennomføre planlagte møter på en strukturert og ryddig måte og i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 14 - Gjennomføre nødvendige valg av medlemmer arbeidsmiljøutvalg i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 6 - Ha et høyt fokus på nærværsarbeid - AMU kan være med bidra til helsefremmende tiltak, f.eks. DYTT VERNEOMRÅDER Verran kommune er inndelt i ni verneområder med egne verneombud. Organisasjonen har eget hovedverneombud. Hovedverneombudet er fast medlem av AMU. Verneområdene er som følger: Sykeheimen Åpen omsorg - Legekontor Helsestasjon - Barnevern Malm skole Folla skole Strandveien barnehage Bygg/eiendom/uteavdeling Sentraladministrasjon Verraparken Måloppnåelse 2014: - Frikjøpt tid for hovedverneombud - Alle verneområder er besatt med eget verneombud og alle har fått tilbud om grunnopplæring - Vernetjenesten er representert i omstillingsarbeid samt i forskjellige utvalg og møter - Det er gjennomført vernerunder ved alle enhetene - HVO har deltatt på eksterne kurs Resultatmål 2015: - Videreføre frikjøpsordning av hovedverneombud - Tilpasse verneområdenee til ny organisering - Gjennomføre nødvendige vernerunder BEDRIFTSHELSETJENESTE Verran kommune kjøper bedriftshelsetjeneste fra IHMS. I kontrakten inngår 350 timer som skal benyttes til HMS-arbeid og forebygging. I 2014 ble ca. 400 timer benyttet, 50 timer mer enn rammeavtalen. Bedriftshelsetjenesten leverer kvartalsvise rapporter over arbeidet som utføres. 2

22 Årsrapport AMU 2014 Måloppnåelse 2014: - Gjennomført helsekontakter slik at alle ansatte i løpet av en toårsperiode får tilbud om og gjennomført helsekontaktundersøkelse. Dette har synliggjort BHT blant ansatte. - Deltakelse av bedriftshelsetjeneste i arbeidsmiljøutvalget samt i andre møter - Samarbeidet mellom den enkelte enhet og IHMS har økt - Hver enhet har kommet med innspill til oppdragsbestillingen til IHMS - Resultatmål 2015: - Opprettholde en tett kontakt mellom bedriftshelsetjenesten og enhetene ved å gjennomføre avdelingsvise møter - Avdelingsvise møter mellom IHMS og den enkelte enhet - Levere oppdragsbestilling tilpasset hver enkeltes enhets behov. - Utnytte tidsressursen som er til rådighet i kontrakt med Innherred HMS - Vurdere ny runde med anbud på tjenesten i samarbeid med våre INVEST-samarbeidsparter. SKADER / ULYKKER Det ble i 2014 registrert 75 uønskede hendelser i forbindelse med slag, spark, kloring osv. Alle disse hendelsene er registrert som uønskede hendelser som fort kunne ha ført til sykemelding. Dette er en nedgang av registrerte uønskede hendelser sammenlignet med Verran kommune har i 2014 registrert 2 skader/skademeldinger som er meldt som yrkesskade til Gjensidige og 7 skademeldinger ble sendt NAV. Dette er en nedgang sammenlignet med Ikke alle registrerte skader førte til sykefravær. Måloppnåelse 2014: - Reduksjon av uønskede hendelser i form av slag, spark, kloring osv Resultatmål 2015: - Redusere uønskede hendelser i form av slag, spark, kloring osv. - Unngå skader/ulykker som fører til sykefravær - Rapportering av alle uønskede hendelser - Håndtere eventuelle skader/ulykker i tråd med forskrifter/retningslinjer - Finne tiltak der hvor det rapporteres om uønskede hendelser SYKEFRAVÆR AMU har i 2014 hatt fokus på sykefraværsarbeid. Akkumulert sykefravær i 2014 ble på 9,06 %. Vi har igjennom året hatt et lavere sykefravær ved flere enheter sammenlignet med tall fra Sykefravær per ansvarsområde Ansvar Tot i % Korttids % Langtids % 111 Rådmannen 1,94 1,25 0, Stab oppvekst 0,43 0,43 0, Skatteoppkrever 0,23 0,23 0, Tilflytterkontor 3,38 0,89 2, Malm skole 3,77 1,85 1, Folla skole 2,32 1,16 1, Strandveien barnehage 14,34 4,86 9, Kulturskole 7,93 0,31 7, Åpen omsorg 12,88 3,01 9, Institusjon 14,50 2,69 11, Forebyggende enhet 8,01 1,05 6, NAV Verran 4,96 1,81 3, Plan- og utvikling 3,56 3,56 0, Eiendomsavdeling 5,25 2,98 2, Anleggsavdeling 8,39 0,31 8, Vann, avløp, slam 5,03 1,19 3,84 TOTALT 9,06 2,32 6,74 3

23 Årsrapport AMU 2014 Akkumulert sykefravær pr. år ,95 % 9,88 % 14,93 % 12,41 % 9,02 % 9,06 % Arbeidstakere som har vært sykmeldte er fulgt opp i henhold til de retningslinjene som er gitt. Utfordringene har vært knyttet til arbeidstakeres behov for tilrettelegging sett opp mot arbeidsgivers muligheter for å tilrettelegge. Tilrettelegging på arbeidsplassen ble vurdert opp mot de oppgaver som organisasjonen var satt til å løse. Måloppnåelse 2014: - Verran kommune har unngått en negativ sykefraværsutvikling - Enhetene har jobbet aktivt og målrettet med helsefremmende arbeid for å unngå utstøting - Det har vært et aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV Resultatmål 2015: - Drive et fortsatt aktivt nærværsarbeid på alle enheter - Samarbeide aktivt med bedriftshelsetjeneste og NAV VARSLING Verran kommune har i 2014 ikke registrert varsling som dekkes innenfor arbeidsmiljølovens 2-4 og 2-5. Dette betyr ikke at det er dukket opp forhold som ikke defineres som varsling. Det kan bety at interne rutiner fungerer og varsling blir detektert/håndtert på et tidligst mulig tidspunkt og nivå. En organisasjon vil kontinuerlig ha personalutfordringer som må løses og hvor tiltak i en eller annen retning må finnes og utføres. Måloppnåelse 2014: - Det er ikke foretatt en gjennomgang og revidering av kommunens varslingsrutiner i Kritikkverdige forhold er løst på et lavest mulig nivå - Ansatte er informert om gjeldende varslingsrutiner Resultatmål 2015: - Gjennomgang og revidering av kommunens varslingsrutiner - Kritikkverdige forhold løses på et lavest mulig nivå AVSLUTNING Skal man lykkes med HMS arbeid så er man nødt til å arbeide systematisk og bevisstgjøre alle ansatte innenfor dette arbeidet som er et eget fagområde. Det finns ingen enkle løsninger på å lykkes da utfordringene gjerne er sammensatte. Men med økt fokus og ved å ha HMS som tema i hverdagen så vet man at resultat innenfor området lettere oppnås. Alle er ansvarlig for å gjøre en innsats for eget og andres arbeidsmiljø. Det er viktig å systematisere arbeidet slik at man ved hjelp av rutiner og prosedyrer også kan få økt forståelse av viktigheten ved å tenke HMS i hverdagen. Arbeidsgiver skal i samarbeid med vernetjenesten ha et fortsatt høyt fokus på HMS fremover. HMS arbeid skal gå som en rød tråd i det vi til enhver tid daglig foretar oss. Vi skal være bevist vår egen rolle i arbeidet med å skape en inkluderende arbeidsplass der den enkelte føler seg verdsatt og ivaretatt. Arbeid med HMS er alles ansvar. 4

24 ÅRSRAPPORT AMU 2014 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er arbeidsgivers ansvar. Verran kommune har som hovedmål å være en sunn og inkluderende arbeidsplass der den enkelte føler seg verdsatt og ivaretatt. Verran kommune skal gjennomføre et systematisk HMS- arbeid for å forebygge skader, ulykker og yrkessykdom samt å fremme trivsel og et godt arbeidsmiljø på egen arbeidsplass HMS skal være en naturlig del av den daglige aktiviteten på den enkelte enhet Vi skal løpende foreta risikovurderinger og iverksette nødvendige tiltak i henhold til sannsynlighet og konsekvens Den enkelte driftsenhet skal gjennomføre vernerunder minimum 1 gang per år Det ble holdt 4 møter i Arbeidsmiljøutvalget i 2014 og følgende saker ble behandlet: RS 1/14 Rapport etter helsekontakter DS 1/14 Orientering vedrørende FAMAC DS 2/14 Frikjøp HVO 2014 DS 3/14 Årsrapport fra Innherred HMS DS 4/14 Sykefraværsutvikling 2013 DS 5/14 Referatsaker DS 6/14 Lydnivåmåling Strandveien barnehage DS 7/14 Sykefraværsutvikling DS 8/14 Investeringsprosjekter 2014 Malm oppvekstsenter og Folla skole DS 9/14 Årsrapport AMU 2013 DS 10/14 Omstilling helse DS 11/14 Sykefraværsutvikling 2014 DS 12/14 Referatsaker DS 13/14 Sykefraværsutvikling september - oktober DS 14/14 Oppdragsbestilling IHMS 2015 DS 15/14 Økonomiplan og budsjett 2015 DS 16/14 Møteplan 2015 AMU har hatt følgende sammensetning i 2014: - Leder Håvard Bergfall vara - Sekretær Robert Bjørk vara Elise Dahl - MedlemJacob Br. Almlid vara Anita Ulstad - MedlemAnn Iren Baardvik vara Anita H. Vanebo - MedlemMorten Aakvik vara Lars Landsem - MedlemBjørg K. Malmo vara Liv Beate Garnvik Det er ikke valgt vara for leder i Lise Eriksen gikk inn for Robert Bjørk fra og med august IHMS v/lise Brevik Setten, ordfører Bjørn R. Skjelstad og varaordfører Torgeir Skevik har vært observatører. Måloppnåelse 2014: - Arbeidsmiljøutvalget gjennomførte alle møter i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 14, men gjennomførte ikke alle møter i henhold til vedtatte møteplan - Arbeidsmiljøutvalget behandlet planer og ga råd og uttalelse i saker som har vesentlig betydning for arbeidsmiljø - Sykefraværet i 2014 endte på 9,06 %, en svak oppgang fra 2013 (9,02 %) 1

25 Årsrapport AMU 2014 Resultatmål i 2015: - Gjennomføre planlagte møter på en strukturert og ryddig måte og i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 14 - Gjennomføre nødvendige valg av medlemmer arbeidsmiljøutvalg i henhold til forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 6 - Ha et høyt fokus på nærværsarbeid - AMU kan være med bidra til helsefremmende tiltak, f.eks. DYTT VERNEOMRÅDER Verran kommune er inndelt i ni verneområder med egne verneombud. Organisasjonen har eget hovedverneombud. Hovedverneombudet er fast medlem av AMU. Verneområdene er som følger: Sykeheimen Åpen omsorg - Legekontor Helsestasjon - Barnevern Malm skole Folla skole Strandveien barnehage Bygg/eiendom/uteavdelingg Sentraladministrasjon Verraparken Måloppnåelse 2014: - Frikjøpt tid for hovedverneombud - Alle verneområder er besatt med eget verneombud og alle har fått tilbud om grunnopplæring - Vernetjenesten er representert i omstillingsarbeid samt i forskjellige utvalg og møter - Det er gjennomført vernerunder ved alle enhetene - HVO har deltatt på eksterne kurs Resultatmål 2015: - Videreføre frikjøpsordning av hovedverneombud - Tilpasse verneområdene til ny organisering - Gjennomføre nødvendige vernerunder BEDRIFTSHELSETJENESTE Verran kommune kjøper bedriftshelsetjeneste fra IHMS. I kontrakten inngår 350 timer som skal benyttes til HMS-arbeid og forebygging. I 2014 ble ca. 400 timer benyttet, 50 timer mer enn rammeavtalen. Bedriftshelsetjenesten leverer kvartalsvise rapporter over arbeidet som utføres. Måloppnåelse 2014: - Gjennomført helsekontakter slik at alle ansatte i løpet av en treårsperiode får tilbud om og gjennomført helsekontaktundersøkelse. Dette har synliggjort BHT blant ansatte og bidratt til en kartlegging av helse- og arbeidsmiljø opp mot risikoforhold i arbeidsmiljøet. - Deltakelse av bedriftshelsetjeneste i arbeidsmiljøutvalget samt i andre møter - Samarbeidet mellom den enkelte enhet og IHMS har økt - Hver enhet har kommet med innspill til oppdragsbestillingen til IHMS - Resultatmål 2015: - Opprettholde en tett kontakt mellom bedriftshelsetjenesten og enhetene ved å gjennomføre avdelingsvise møter - Avdelingsvise møter mellomm IHMS og den enkelte enhet - Levere oppdragsbestilling tilpasset hver enkelt enhets behov. - Utnytte tidsressursen som er til rådighet i kontrakt med Innherred HMS - Vurdere ny runde med anbud på tjenesten i samarbeid med våre samarbeidsparter i Inn- Trøndelagssamarbeidet. 2

26 Årsrapport AMU 2014 SKADER / ULYKKER Det ble i 2014 registrert 75 uønskede hendelser i forbindelse med slag, spark, kloring osv. Alle disse hendelsene er registrert som uønskede hendelser som fort kunne ha ført til sykemelding. Dette er en nedgang av registrerte uønskede hendelser sammenlignet med Verran kommune har i 2014 registrert 2 skader/skademeldinger som er meldt som yrkesskade til Gjensidige og 7 skademeldinger ble sendt NAV. Dette er en nedgang sammenlignet med Ikke alle registrerte skader førte til sykefravær. Måloppnåelse 2014: - Reduksjon av uønskede hendelser i form av slag, spark, kloring osv Resultatmål 2015: - Redusere uønskede hendelser i form av slag, spark, kloring osv. - Unngå skader/ulykker som fører til sykefravær - Rapportering av alle uønskede hendelser - Håndtere eventuelle skader/ulykker i tråd med forskrifter/retningslinjer - Finne tiltak der hvor det rapporteres om uønskede hendelser SYKEFRAVÆR AMU har i 2014 hatt fokus på sykefraværsarbeid. Akkumulert sykefravær i 2014 ble på 9,06 %. Vi har igjennom året hatt et lavere sykefravær ved flere enheter sammenlignet med tall fra NAV-tall viser et sykefravær som ligger ca. 2 % under kommunens tall. Sykefravær per ansvarsområde Ansvar Tot i % Korttids % Langtids % 111 Rådmannen 1,94 1,25 0, Stab oppvekst 0,43 0,43 0, Skatteoppkrever 0,23 0,23 0, Tilflytterkontor 3,38 0,89 2, Malm skole 3,77 1,85 1, Folla skole 2,32 1,16 1, Strandveien barnehage 14,34 4,86 9, Kulturskole 7,93 0,31 7, Åpen omsorg 12,88 3,01 9, Institusjon 14,50 2,69 11, Forebyggende enhet 8,01 1,05 6, NAV Verran 4,96 1,81 3, Plan- og utvikling 3,56 3,56 0, Eiendomsavdeling 5,25 2,98 2, Anleggsavdeling 8,39 0,31 8, Vann, avløp, slam 5,03 1,19 3,84 TOTALT 9,06 2,32 6,74 Akkumulert sykefravær pr. år ,95 % 9,88 % 14,93 % 12,41 % 9,02 % 9,06 % Arbeidstakere som har vært sykmeldte er fulgt opp i henhold til de retningslinjene som er gitt. Utfordringene har vært knyttet til arbeidstakeres behov for tilrettelegging sett opp mot arbeidsgivers muligheter for å tilrettelegge. Tilrettelegging på arbeidsplassen ble vurdert opp mot de oppgaver som organisasjonen var satt til å løse. 3

27 Årsrapport AMU 2014 Måloppnåelse 2014: - Verran kommune har unngått en negativ sykefraværsutvikling - Enhetene har jobbet aktivt og målrettet med helsefremmende arbeid for å unngå utstøting - Det har vært et aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV Resultatmål 2015: - Drive et fortsatt aktivt nærværsarbeid på alle enheter - Samarbeide aktivt med bedriftshelsetjeneste og NAV VARSLING Verran kommune har i 2014 ikke registrert varsling som dekkes innenfor arbeidsmiljølovens 2-4 og 2-5. Dette betyr ikke at det er dukket opp forhold som ikke defineres som varsling. Det kan bety at interne rutiner fungerer og varsling blir detektert/håndtert på et tidligst mulig tidspunkt og nivå. En organisasjon vil kontinuerlig ha personalutfordringer som må løses og hvor tiltak i en eller annen retning må finnes og utføres. Måloppnåelse 2014: - Det er ikke foretatt en gjennomgang og revidering av kommunens varslingsrutiner i Kritikkverdige forhold er løst på et lavest mulig nivå - Ansatte er informert om gjeldende varslingsrutiner Resultatmål 2015: - Gjennomgang og revidering av kommunens varslingsrutiner - Kritikkverdige forhold løses på et lavest mulig nivå AVSLUTNING Skal man lykkes med HMS arbeid så er man nødt til å arbeide systematisk og bevisstgjøre alle ansatte innenfor dette arbeidet som er et eget fagområde. Det finns ingen enkle løsninger på å lykkes da utfordringene gjerne er sammensatte. Men med økt fokus og ved å ha HMS som tema i hverdagen så vet man at resultat innenfor området lettere oppnås. Alle er ansvarlig for å gjøre en innsats for eget og andres arbeidsmiljø. Det er viktig å systematisere arbeidet slik at man ved hjelp av rutiner og prosedyrer også kan få økt forståelse av viktigheten ved å tenke HMS i hverdagen. Arbeidsgiver skal i samarbeid med vernetjenesten ha et fortsatt høyt fokus på HMS fremover. HMS arbeid skal gå som en rød tråd i det vi til enhver tid daglig foretar oss. Vi skal være bevist vår egen rolle i arbeidet med å skape en inkluderende arbeidsplass der den enkelte føler seg verdsatt og ivaretatt. Arbeid med HMS er alles ansvar. 4

28 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25/ Kommunestyret Søknad om delvis bompengefinansiering av fv.17/fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Uttalelse fra VERRAN kommune. Vedlegg: 1 Bompengefinansiering av prosjekt på fv. 17/fv. 720 i Nord-Trøndelag. Oversendelse av sak til lokalpolitisk behandling Saksopplysninger Statens vegvesen Region midt har oversendt sin tilråding til vedtak i forbindelse med søknad om delvis bompengefinansiering av prosjektet fv.17/fv.720 Dyrstad Sprova Malm. I følge retningslinjene for bompengefinansiering skal det være et bompengeselskap, eller en kommune/fylkeskommune på vegne av et ikke stiftet bompengeselskap som sender inn en søknad om tillatelse til å kreve inn bompenger for et bestemt prosjekt. En slik konkret søknad har vi ikke for dette prosjektet, men Nord-Trøndelag fylkesting gjorde vedtak om bompengefinansiering i sak nr. 11/15 som anses som tilstrekkelig for å ta saken videre. Endelig avgjørelse om bompengeselskap kan utstå til etter at lokalpolitiske vedtak er gjort. Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet vil nok forutsette at et nytt selskap eller at det nye regionale selskapet som skal omfatte Region midt og Region nord får rollen. Etter at de lokalpolitiske vedtakene i den foreliggende saken er fattet vil Statens vegvesen Region midt oversende sin endelige tilråding til Vegdirektoratet. Det er Stortinget som gir endelig tillatelse til innkreving av bompenger på grunnlag av Vegdirektoratets søknad og en ekstern kvalitetskontroll (KS2) etterfulgt av en stortingsproposisjon.

29 Prosjektbeskrivelse Fv.17 er hovedveg mellom innherredskommunene og kommunene i Fosen og Namdalen. Etter initiativ fra kommune Steinkjer, Verran, Namdalseid, Namsos, Osen og etter hvert Flatanger ble det utarbeidet prosjektplan for helhetlig utbygging av vegstrekningen på 62,3 km mellom Steinkjer og Namsos og 5,8 km ny veg til Malm. Prosjektet fv.17/fv.720 Steinkjer Namsos Malm planlegges realisert i to trinn (den sørlige delen og den nordlige delen). Denne søknaden omhandler trinn 1 av prosjektet. Trinn 2 i prosjektet omfatter en rekke enkelttiltak og strekningsvise utbedringer av strekningen på fv.17 fra Sprova til Spillum som er 44 km lang. Trinn 2 av prosjektet fremmes i en egen bompengesøknad på et senere tidspunkt. Trinn 1 omfatter bygging av ny fv.17 på sørsiden av Hjellbotn (8,8 km ny veg) og bygging av ny fv.720 fra nytt kryss ved Strømnestangen langs Beitstadsundet til Malm sentrum (5,8 km ny veg). I tillegg inngår utbedringer langs strekningen Østvik Dyrstad (5,6 km). Figuren nedenfor viser et kartutsnitt hovedområdet for prosjektet:

30 Figur 1: Kartutsnitt som viser hovedområde for gjennomføring av fv.17-prosjektet trinn 1. Kartutsnittet nedenfor viser strekningen fv.17 mellom Dyrstad-Østvik (hp 01 km 2,2-km 7,8) i trinn 1: Figur 2: Kartutsnitt som viser strekningen av fv.17 fra Dyrstad til Østvik der det inngår mindre omfattende tiltak for utbedring av eksisterende veg Ved bygging av ny fv.17 og fv.720 oppnås bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet. Dagens fylkesveg 17 på nordsiden av Hjellbotn er svingete og uoversiktlig og har flere strekninger med fartssoner. Gjennom deler av Veldemelen sentrum er der bygget miljøgate med fartsgrense 40 km/t, og ny veg vil føre til en betydelig avlasting for Veldemelen sentrum i forhold til dagens situasjon. Det er høy tungtrafikkandel på fv.17. (16 %) Dagens fylkesveg 720 tar av like nord for Hjellbotn. Også denne vegen er svingete og har lav standard. Fra Landsemvatnet frem til Malm sentrum er dagens veg smal, bratt og mangler tilbud for gående og syklende. Ny fv.720 følger Beitstadsundet og vil gi en betydelig kortere reisestrekning for hovedreiseruten Malm-Østvik-Steinkjer. Dagens fv.17 har på strekningen Dyrstad- Østvik ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Mindre tiltak langs denne strekningen skal støtte opp om effektmålene bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet. For denne strekningen innebærer utbedringen å finne akseptable løsninger med tiltak som kurveutrettinger, avkjørselssaneringer, sikring av vegkryss og bygging av parallelle lokalveger. Samlet prosjektkostnadene for trinn 1 er mill. kroner (2014 kr). Tidligere lokal saksgang I april 2006 etablerte ordførerne i kommunene Steinkjer, Verran, Osen, Namdalseid og Namsos et vegprosket for strekningen Steinkjer Namsos Malm. Nord-Trøndelag fylkeskommune ble med fra 2007, mens Flatanger ble med fra Fylkestinget vedtok å prioritere fv.17/fv.720-prosjektet i forbindelse med handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger (FT-sak 09/65), og prioriteringen ble gjentatt i behandlingen av felles

31 fylkesvegplan (FT-sak 11/55). Den samme prioriteringen er gjort i gjeldende fylkesvegplan Verran kommune har tidligere behandlet planlegging, utbygging og bompengefinansiering i flere saker gjennom flere år. Uenighet om prosjektinnhold på norddelen av prosjektet gjorde at det ble aktuelt å dele prosjektet i to for ikke å skape unødig forsinkelse i sørdelen der planleggingen har kommet langt. Det vises her til vedtak i fylkestinget vist foran i saken. Verran kommune har videre behandlet nødvendig plangrunnlag: Kommunestyret vedtok kommunedelplan for fv.17/fv.720 Kvarving Sprova Malm Kommunestyret ; reguleringsplan til sluttbehandling Plangrunnlag Kommunedelplan fv. 17 og fv. 720 Kvarving Sprova Malm ble vedtatt i Steinkjer kommune og i Verran kommune Denne planen omfatter hoveddelen av investeringene som er planlagt i trinn 1. Med grunnlag i vedtatt kommunedelplan i de to kommunene er det utarbeidet reguleringsplan for strekningen av fv.17 fra Østvik til Sprova (8,8 km) og bygging av ny fv. 720 fra Strømnestangen til Malm (5, 8 km). Denne planen omfatter mill. kroner i investeringer og utgjør derfor hoveddelen av trinn 1 i prosjektet. Reguleringsplan fv. 17/fv. 720 Østvik Sprova Malm ble utlagt til offentlig ettersyn og legges fram for endelig vedtak i kommunestyrene i Steinkjer og Verran henholdsvis 25. og Kostnadsoverslag Statens vegvesen Region midt har gjennomført kostnadsanslag som viser en forventet prosjektkostnad på millioner 2014-kroner for fv. 17/fv. 720 Østvik Sprova Malm. I tillegg kommer utbedringer langs strekningen fv. 17 Dyrstad Østvik for 110 millioner 2014-kroner. Utbyggingsplan/framdrift Anlegget forberedes i 2016 og anleggstiden vil være tre år med byggestart i 2017 og sluttføring i Finansiering I fylkesvegprosjekt har Statens vegvesen Region midt lagt til grunn to finansieringskilder. Bompenger og annen finansiering som fylkeskommunen er ansvarlig for. Bompengeinntektene avhenger av trafikk og takstnivå. Takst- og rabattsystemet er gitt gjennom nasjonale føringer. Det blir gitt 10 prosent rabatt ved bruk av brikke. For prosjekt som ikke er fergeavløsningsprosjekt settes det en maksimal innkrevingsperiode på

32 15 år. Denne perioden kan økes etter søknad dersom finansieringsevnen utvikler seg dårligere enn forutsatt. Rent konkret er disse innkrevingspunktene foreslått: Bompengetakstene vil endelig fastsettes et halvt år før prosjektet åpner. Det arbeides sentralt med et opplegg for en rentekompensasjonsordning. Hvordan dette vil slå ut vites ikke ennå, men det vil trolig medføre lavere takstnivå. Statens vegvesen har opplyst at de per i dag skal operere med en beregningsteknisk rente på 6,5 prosent når prosjektets finansieringsevne beregnes. Før rentekompensasjonsordningen er på plass skal de også regne med en rente e som er et par prosentpoeng lavere og se hvor mye takstene kan senkes dersom en lavere rente legges til grunn. Dette vil slå ut forskjellig fra prosjekt til prosjekt, i dette prosjektet opplyser Statens vegvesen at det vil kunne medføre en reduksjon i takstnivået på prosent. I den analysen som Statens vegvesen Region midt har utført, og som baserer seg på en lånerente på 6,5 prosent, er det lagt til grunnn følgende takster før rabatt: Fv. 17 Dyrstad kr 19 Fv. 17 Sprova kr 32 Fv. 720 Strømnes kr 38 Takstene er i 2015-nivå og gjelder lett bil. Tung bil betaler tredobbel takst. Statens vegvesen Region midt anser at bomsnittenes plassering vil være i samsvar med prinsippene om nytte og betaling. Det vil si at de som betaler bompenger har nytte av prosjektet og vice versa. Det er et lokalt ønske om at det innføres et passeringstak på 60 passeringerr per kjøretøy per måned. Dette åpner regelverket for. Statens vegvesen Region midt opplyser at de mener dette vil ha liten betydning for prosjektets finansieringsevne, og at de ønsker synspunkt på dette i den lokalpolitiske høringen. Renta som skal nyttes i en bompengesøknad er 6,5 prosent i hele bompengeperioden. Samferdselsdepartementett arbeider nå med en rentekompensasjonsordning for bompengeprosjekt. Stortinget har sluttet seg til en overgangsordning inntil en rentekompensasjonsordning for bompengelån er etablert. Overgangsordningen innebærer at lokale styresmakter kan anbefale å fravike fra prosentsatsen på 6,5 og legge til grunn en lavere rente som fører til lavere takster.

33 Det er regnet svært konservativt (trygt) på andel trafikk som velger andre veger enn fv.17/fv.720 når bompenger blir innført. Finansieringsanalysen viser at det er grunn til å anta at bomtakstene blir lavere enn angitt foran. Det eksisterer retningslinjer for hvordan kostnadsøkninger og inntektssvikt skal håndteres i bompengeprosjekt. Av en eventuell kostnadsøkning, ut over prisstigningen, på inntil 10 prosent skal dekkes av bompengeselskapet og Nord Trøndelag fylkeskommune i forhold til partenes andel av finansieringen. I dette tilfellet skal prioritet 1. t.o.m. 3 (inntil 10 prosent eller 150 mill. kroner) dekkes i forhold til partenes andel av finansieringen. Alle kostnadsøkninger ut over 10 prosent skal Nord Trøndelag fylkeskommune i sin helhet finansiere. Eventuelle innsparinger blir delt på samme måte. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor bompengeinntektene svikter og /eller at finansieringskostnadene blir høyere kan perioden med bompenger forlenges med inntil 5 år og/eller realtakstene økes med inntil 20 prosent. Dersom inntektene blir høyere og/eller finansieringskostnadene lavere enn det som er forutsatt, skal bompengetakstene reduseres og/eller bompengeperioden reduseres. I bompengesamarbeidet for fv.17/fv.720 er det lagt til grunn en fordeling med 40 prosent fylkeskommunal andel og 60 prosent bompenger. Fylkeskommunen har imidlertid åpnet opp for at gjeldende momskompensasjonsordning gir muligheter til å tilgodese prosjektet økonomisk. Dette er mulig ved at fylkeskommunen tar opp alle lån i prosjektet (1 500 millioner 2014-kroner) og oppnår en momskompensasjon som et bomvegselskap ikke kan få. Momskompensasjonen kanaliseres til dette vegprosjektet i sin helhet. Bompengeselskapet betaler deretter renter og avdrag på lånet inn til fylkeskommunen under innkrevingsperioden. Reell fordeling kronemessig blir dermed 50 prosent på hver av fylkeskommunen og bompenger. Marginalvurderinger Det er tidligere utarbeidet marginallister for prosjektet, sak nr. 77/12 i Nord-Trøndelag fylkesting. Det er senere gjennomført endringer i prioriteringene som innebærer at deler av marginallista nå er uaktuell. Basert på vedtaket i nevnte sak foreligger derfor følgende kuttliste for trinn 1 av fv.17- prosjektet som viser tilpasninger ved økte kostnader eller mindre bompengeinntekter enn forutsatt.