PEDAGOGISKE ARBEIDSMÅTER, AREALRAMMER OG BYGGEPROSJEKTER

Transkript

1 INNHOLD FORORD SAMMENDRAG DEL I BAKGRUNN 1.1 Om planen og planarbeidet Mål for planen Prosess og deltakere Høring Politisk behandling 1.2 Hva er oppnådd så langt når det gjelder utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg? Store byggeprosjekter Mindre byggeprosjekter som gjennomføres på mange skoler 1.3 Elevtallsutvikling Om prognosen Folketallsutvikling Elevtallet i de kommunale grunnskolene Sammenligning med prognosen i den forrige skolebehovsplanen DEL II PEDAGOGISKE ARBEIDSMÅTER, AREALRAMMER OG BYGGEPROSJEKTER 2.1 Varierte pedagogiske arbeidsmåter Fremtidens skole Elevene Samfunnet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Læring Skolens organisering og arbeidsformer 2.2 Prinsipper for fleksible planløsninger - arealrammer Fra den tradisjonelle klasseromsskolen som fysisk ramme for læringsarbeidet, til mer varierte planløsninger Arealrammer 2.3 Bygningsmessig tilrettelegging i skolene - noen erfaringer Noen eksempler fra tilrettelegging i skolene de seneste årene 2.4 Organisering av byggeprosjekter Noen sentrale trekk ved de nye planløsningene Byggeprosjektene framover - en integrert del av en pedagogisk utviklingsprosess Gjennomføring av nye byggprosjekter - hovedtrekk i

2 DEL III REHABILITERINGSBEHOV 3.1 Innledning Rehabilitering og nye planløsninger Vedlikehold Oppgradering av toalett/dusjanlegg 3.2 Behov for rehabilitering av skoleanleggene Inneklimastatus, forskrifter og nye planløsninger 3.3 Sammenligning av investeringer i grunnskoleanlegg i Trondheim, Stavanger, Oslo og Bergen i perioden DEL IV AREALSITUASJONEN - AREALKNAPPE BYGG 4.1 Arealsituasjonen - mange arealknappe bygg Kapasitet Arbeidet med skolebeskrivelsene Resultater fra arbeidet med skolebeskrivelsene så langt 4.2 Brutto bygningsareal for skoleanleggene i de store byene - en sammenligning DEL V ELEVMASSE OG SKOLEKAPASITET 5.1 Skoler i Arna byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.2 Skoler i Bergenhus byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.3 Skoler i Fana byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.4 Skoler i Fyllingsdalen byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.5 Skoler i Laksevåg byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.6 Skoler i Ytrebygda byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.7 Skoler i Årstad byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak 5.8 Skoler i Åsane byområde Forventet utvikling i elevtall i perioden Vurdering av skolekapasitet og investeringsbehov Oppsummering av aktuelle tiltak ii

3 DEL VI EN HELHETLIG STRATEGI, ANBEFALTE TILTAK, NØKKELTALL FOR SKOLEANLEGGENE 6.1 Utfordringen - en helhetlig strategi for de totale investeringer i skoleanlegg Utfordringen En helhetlig strategi for de totale investeringer i skoleanlegg 6.2 Gjennomføringen av byggeprosjekter - noen vurderingspunkter Rive og bygge nytt OPS - offentlig/privat samarbeid 6.3 Anbefalte investeringer 6.4 Nøkkeltall for skoleanlegg DEL VII ALTERNATIVE LÆRINGSARENAER 7.1 Spesialavdelinger/skoler - elever med store lærevansker/psykisk utviklingshemming Bakgrunn Status Oppsummering Veien videre 7.2 Alternative skoler for elever med samhandlingsvansker Status Veien videre 7.3 Nygård skole - innføringssenter fot minoritetsspråklige Bakgrunn Status Veien videre 7.4 Hålandsdalen leirskole Drift Kompetanse i egen kommune Økonomi Veien videre DEL VIII FLERBRUK OG SAMLOKALISERING 8.1 Retningslinjer for bruk av skoleanlegg til andre formål enn grunnskoleundervisning - flerbruksløsninger Nye planløsninger i skolene Kulturaktiviteter på dagtid - behov for egne arealer Kroppsøvingslokaler på skolene Retningslinjer 8.2 Prinsipper for samlokalisering Kommuneplanens arealdel 8.3 Samlokalisering/flerbruk med skoler - noen eksempler og muligheter Idrettsektoren Kultur sektoren Barnehager DEL IX ANDRE FORHOLD 9.1 Skolenes uteområder Nasjonalt fokus på skolenes uteområder Bergen - en by i bevegelse Spørreundersøkelse blant elevrådene i Bergen om uteområdene Krav til uteområdenes størrelse og utforming iii

4 9.1.5 Uteområdene i Bergen Nærmiljøanleggsmidler 9.2 Skolefritidsordning - SFO Status Utvikling framover 9.3 Lærerarbeidsplasser Bakgrunn Status Videre arbeid 9.4 Skolehelsetjenestens lokaler Visjon/mål Bakgrunn Videre arbeid 9.5 Barnetun Bakgrunn Lovgrunnlag/nasjonale føringer Lokale føringer Pedagogiske muligheter (gevinster) Utfordringer i organisasjonsutviklingen Veien videre Vedlegg iv

5 FORORD Fornying i bergensskolen Gjennom kunnskapsløftet satser Bergen kommune bredt på utviklingsarbeid i skolen. Denne planen retter søkelyset mot de fysiske rammebetingelsene for læringsarbeidet. Skoleanleggene har i mange år har hatt mangelfullt vedlikehold. Investeringer til nybygging og påbygging har vært prioritert framfor oppgradering av eksisterende anlegg. Den bygningsmessige standard bærer preg av dette. Det stilles krav til mer varierte og fleksible læringsarealer som legger bedre til rette for læringsarbeidet i skolen. En gjennomgang av skoleanleggenes bygningsmessige standard, arealbehov og eksisterende planløsninger viser at tiden bør være inne for å forbedre de fysiske rammebetingelsene for læring. Bergen har ambisjoner om å ligge i fremste rekke når det gjelder å tilby alle kommunens elever framtidsrettede læringsarenaer. Bergen vil utvikle anlegg som er arkitektonisk nyskapende og som legger til rette for varierte og fleksible arbeidsmåter i skolen. Gamle skoler som er lite verneverdige, bør vurderes revet og bygget opp på nytt, eventuelt relokalisert til bedre egnete tomter i nærheten. Bergen har gjennom visjonsprogrammet Bergenscenarier 2020 lagt listen høyt for å gjøre byen til et attraktivt sted å bo og ha sitt virke i. Gjennom et rehabiliterings- og fornyingsprogram for skoleanleggene, strategisk plassering av nye anlegg og samlokalisering med idrettsanlegg, kulturarenaer og barnehager der det ligger til rette for det, kan skoleinvesteringene inngå som en del av et områdeløft i lokalmiljøet. I denne planen påvises store investeringsbehov som gir utfordringer i økonomiplanrulleringene i mange år framover. En helhetlig strategi for fornying av skoleanleggene skisseres. Dette vil kreve langt større investeringsavsetninger pr. år enn det som til nå har vært vanlig i skolesektoren i Bergen. Dette vil være i tråd med det en har sett i de andre store byene de siste årene. Tiden er inne for et stort skoleløft. Det vil kreve tid å fornye skoleanleggene. Desto viktigere er det å stake ut en stø kurs for fornyingsarbeidet ved å holde et investeringsnivå som gir klare forbedringer for den samlede bygningsmassen over tid. For kommunen er dette en krevende oppgave. På grunn av kommunens økonomiske situasjon, er vi underlagt strenge økonomiske restriksjoner. Kreativitet og bred politisk oppslutning må til for å lykkes med satsingen. Frigjøring av kapital er et nødvendig grep for å nå målene om fornying av skoleanleggene. Den nåværende regjeringen ønsker å videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg, men rentekompenserende lån fra staten er langt fra nok til å gi kommunene det nødvendige handlingsrom. Investeringsbehovene er såpass omfattende at staten bør bidra med en langt større andel av investeringene enn det den til nå har gjort gjennom denne ordningen. v

6 FORORD Det presenteres enkeltforslag i planen som vil sette skoleanleggene på kartet: - barneskole kombinert med vitensenteret på Marineholmen (erstatte Møhlenpris) - rive og bygge nytt blant annet på Landås skole og på Garnes ungdomsskule - relokalisere og bygge ny Rå skole. Forslagene varsler om en mer helhetlig tilnærming til fornyingsarbeidet, et ønske om å gi elever og lærere den arbeidsplassen de fortjener og nærmiljøene tidsmessige møteplasser for allsidige aktiviteter. Skal vi lykkes med satsingen, trengs bred oppslutning i befolkningen generelt og i de politiske partiene om at fornying av skoleanleggene skal prioriteres når kommunale midler fordeles. De kommende økonomiplanrulleringer vil vise i hvilken grad kommunen evner å løse oppgaven. Anne Marit Presterud Kommunaldirektør Hans Carl Tveit Byråd vi

7 SAMMENDRAG Sammendrag Dette plandokumentet er utarbeidet av Byrådsavdeling for oppvekst som en rullering og videreføring av tidligere skolebehovsplaner. Planen beskriver de hovedutfordringene kommunen har for bedre tilrettelegging av fysiske rammebetingelser i skolesektoren i Bergen i årene framover. Behovene for investeringer er store. I perioden anbefales investeringer for 3 milliarder kroner. Det totale elevtallet stabiliserer seg Den store elevtallsveksten i Bergen i perioden er over. Det forventes relativt stabile elevtall i Bergen fram til En svak nedgang på 3 % fram til 2010, avløses av en tilsvarende økning fram til Innenfor byens grenser er elevtallsutviklingen ujevn. Det er fortsatt slik at boligutbygging og flytting fører til pressområder der det er nødvendig å øke skolekapasiteten. Planen inneholder derfor forslag til skoleutvidelser. Elevkapasiteten på skoleanleggene er ujevnt fordelt mellom bydelene. Bydelene Årstad og Fyllingsdalen har god kapasitet, i Åsane er det god kapasitet på ungdomstrinnet sett under ett, men tilbudet har et geografisk tyngdepunkt i søndre og midtre del. I skolestruktursaken ble disse forholdene påpekt. Situasjonen for øvrig i Bergen er at mange skoler er arealknappe i forhold til den faktiske elevsituasjonen på skolen. I bydelene Fana og Ytrebygda er denne situasjonen særlig tydelig. En gjennomgang av elevtallsutviklingen i bydelene (DEL V) viser behov for investeringer i nybygg i de nærmeste årene i tillegg til de tiltakene som allerede er inne i investeringsbudsjettet for Varierte pedagogiske arbeidsmåter behov for fleksible og varierte arealer Kunnskapsløftet har siden den forrige skolebehovsplanen avløst L Den nye satsingen viderefører behovet for en ny organisering av læringsarbeidet og dermed nye krav til det fysiske læringsmiljøet. En rekke utbyggingsprosjekter som er fullført etter den forrige skolebehovsplanen, har planløsninger som avviker fra den mer tradisjonelle klasseromsinndelingen. Noen av premissene for de nye planløsningene er beskrevet i den forrige skolebehovsplanen (kapittel 8). I denne planen utdyper vi disse (kap. 2.1). Siktemålet er å gi økt innsikt i hvorfor et bredere spekter av arbeidsmetodikk tas i bruk, beskrive hvordan undervisningen foregår og forklare hvordan de fysiske rammebetingelsene kan legge til rette for dette læringsarbeidet. Arealrammene for moderne skoleanlegg er gjennomgått i kap Noen eksempler på planløsninger som er valgt presenteres også (kap. 2.3) Erfaringer fra byggeprosjekter viser at et byggeprosjekt griper dypt inn i den pedagogiske tenkningen og praksis på den enkelte skole. Det er behov for grundige pedagogiske prosesser i forkant av et byggeprosjekt. I

8 SAMMENDRAG planen beskrives en helhetlig tilnærming til gjennomføring av byggeprosjekter. (kap. 2.4) Store rehabiliteringsbehov Investeringsmidlene i perioden har i stor grad gått til kapasitetsutvidelser for å møte elevtallsveksten. Rehabiliteringsbehov har vært nedprioritert. Nå er tiden inne for en omfattende og helhetlig satsing på rehabilitering og fornying av skoleanleggene (Del III). Det er behov for et stort investeringsløft der rehabiliteringsoppgavene ikke må vike til fordel for nødvendige kapasitetsutvidelser i pressområder. Når skoleanlegg skal rehabiliteres, må det samtidig legges til rette for varierte og fleksible planløsninger. Full rehabilitering må til for å oppnå de ønskete resultater. En vurdering av om det er lønnsomt å rehabilitere, rive og bygge nytt eller relokalisere skolen til en tomt i nærheten, bør være en del av vurderingsgrunnlaget. For å gjennomføre rehabilitering/ riving må det skaffes erstatningslokaler i byggetiden. Dette kan gjøre ved å sette opp paviljonger eller ved bussing av elevene til midlertidige, egnete lokaler. Prioriteringer av investeringsmidler til rehabilitering og ombygging i skolesektoren i årene framover vil by på store utfordringer for kommunen. En sammenligning mellom byene Stavanger, Trondheim og Oslo av investeringer til skolesektoren fra 1995 og fram til slutten av økonomiplanperioden 2009 målt i investeringer pr. elev, viser at Bergen kommune i langt mindre grad enn de andre storbyene har investert i skoleanleggene. Arealknappe skoler I planarbeidet er det denne gangen foretatt målinger av faktisk bruksareal til skoleformål på alle skolene for å få fram den reelle arealsituasjonen. Svært mange skoler er arealknappe i forhold til vedtatte arealnormer (Del IV). Ved full rehabilitering og ved utbygging av skoleanlegg anbefales at de vedtatte arealnormene legges til grunn. Alternative opplæringsarenaer Alle elever har i følge opplæringslovene rett til å gå på sin nærskole, også elever med store funksjonshemminger. Noen skoler i Bergen har likevel siden 70-tallet lagt til rette for grupper/ avdelinger for elever med store lærevansker/ psykisk utviklingshemming. Det samlede elevtallet for denne elevgruppen har de siste ti årene økt fra ca.150 til oppunder 190 i inneværende skoleår. Det er derfor sannsynlig at en også i fremtiden vil ha denne type tilbud som en del av det samlede spesialpedagogiske tilbudet i kommunen. Elevgruppen har endret seg. Der er i dag flere elever enn tidligere som har store og sammensatte vansker. I kap. 7.1 redegjøres for de behov denne elevgruppen har for arealer tilpasset deres behov. Dette er også omtalt i kap. 2.4 (arealrammer). En samlet plan for spesialpedagogiske tiltak i kommunen anbefales utarbeidet. Alternative skoler for elever med samhandlingsvansker er et annet tilbud kommunen har. Dette er omtalt i kap

9 SAMMENDRAG Nygård skole som gir tilbud til elevgrupper som ikke har norsk som morsmål beskrives i kap.7.3. Skolebygningen til Nygård skole i sentrum skal selges og alternativ lokalisering for deler av skolevirksomheten foreslås på Løvås skole. (Se også del V, Elevmassen, kap 5.4) Hålandsdalen leirskole gir tilbud til kommunenes barn og unge, se kap Flerbruk og samlokalisering Flerbrukskapitlet (Del VIII) tar utgangspunkt skoleanleggets betydning for et helhetlig oppvekstmiljø. Gjennom et koordinert samarbeid mellom skolebruksplanarbeidet og kommuneplanprosessen kan forslag til løsninger trekke i samme retning når byområder skal utvikles. Forslag til flerbruks- og samlokaliseringsløsninger presenteres. Behovene for klare retningslinjer for bruk av skoleanleggene av andre brukere utenom skoletiden understrekes. Det foreslås nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeider retningslinjer for dette. Andre forhold Av andre forhold ved skoleanlegget kan nevnes en gjennomgang av barnetunsmodellen som er et mulig konsept for kombinasjon av skole og barnehage i de tilfeller der det ligger til rette for det, enten ved nybygging eller ved å utnytte ledige arealer i eksisterende skoler. Skolenes uteområder, SFO, nye normer for lærerarbeidsplasser, skolehelsetjeneste og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er også omtalt i den siste delen (Del IX). Utfordringen en helhetlig strategi for de totale investeringer i skoleanlegg. Anbefalte investeringer. Store rehabiliteringsbehov, arealknappe bygg, krav til universell utforming og behovet for nye planløsninger (beskrevet i del II) krever store investeringer. Elevtallsvekst fører til behov for skoleutbygging i pressområder. I dette avsnittet skisseres en helhetlig strategi for de totale investeringer i skoleanlegg. Målsettingen er en gradvis fornying av skoleanleggene samtidig som elevtallsvekst i pressområdene løses med økt skolekapasitet. Følgende helhetlige strategi for de totale investeringer i skoleanlegg foreslås i denne planen: 1. Det fastlegges et samlet og temporisert fornyingsprogram for skolesektoren etter følgende retningslinjer: når et skoleanlegg rehabiliteres, bygges det ut slik at anlegget får et areal som samsvarer med arealnormen for den planlagte skoletype/størrelse skoleanlegget tilrettelegges for varierte pedagogiske arbeidsmåter skoleanleggets bygningstekniske standard heves til dagens nivå skolens uteområder oppgraderes slik at skolebygget og utearealene utgjør et helhetlig læringsmiljø 3

10 SAMMENDRAG gamle skoler som er lite verneverdige, bør vurderes revet og bygget opp på ny eventuelt relokalisert til nærliggende tomter - når rehabiliteringskostnadene blir uforholdsmessig store. 2. Kapasitetsøkning i pressområder dekkes på følgende måte: i områder der elevtallsvekst ser ut til å stabilisere seg på et permanent høyere elevtall, bygges fortrinnsvis en permanent løsning ut fra kriteriene i punkt 1 om skoleanleggets areal og bygningstekniske standard elevtallsvekst i store nye boligutbyggingsområder dekkes ved nybygging av skoleanlegg midlertidige paviljonger brukes til å dekke elevtallsvekst dersom det ikke er midler til permanent utbygging ut fra kriteriene i punkt 1 om skoleanleggets areal og bygningstekniske standard Anbefalte investeringer Tiltakene i denne planen er anbefalt på bakgrunn av kriteriene over. Forslagene varsler en mer helhetlig tilnærming til fornying av skoleanleggene. Eksempler på dette er: - barneskole kombinert med vitensenteret på Marineholmen (erstatte Møhlenpris skole) - rive og bygge nytt blant annet på Landås skole og på Garnes ungdomsskule - relokalisere og bygge ny Rå skole. Tiltakene er delt inn i prioriteringskategoriene A, B, C og D: KATEGORI A Tiltakene anbefales iverksatt raskest mulig. KATEGORI B Tiltakene kan periodiseres noe, men fortsatt store behov for gjennomføring av tiltakene KATEGORI C Tiltakene gjennomføres med hovedtyngde i perioden KATEGORI D Behov for tiltak, men kan gjennomføres etter tiltak som er plassert i de andre kategoriene. Tiltak i kategori A, B og C anbefales i denne planen gjennomført i planperioden ( ). I tillegg kommer diverse andre investeringsposter i perioden. De samlede, anbefalte investeringskostnadene i perioden er 3 milliarder kroner. For kommunen er dette en krevende oppgave. De økonomiske rammene vil til enhver tid avgjøre hvor store investeringer som kan avsettes. Rullering av økonomiplanene i årene framover vil bli svært utfordrende. Det vil kreve tid å fornye skoleanleggene. Desto viktigere er det å stake ut en stø kurs for fornyingsarbeidet ved å holde et investeringsnivå som gir klare forbedringer for den samlede bygningsmassen over tid. En samlet oversikt over foreslåtte tiltak i planen finnes i del VI. 4

11 DEL I BAKGRUNN

12

13 DEL I 1.1 Om planen og planarbeidet Skolebruksplanen skal i henhold til de vedtak som bystyret har gjort, rulleres hvert fjerde år og gi en samlet oversikt over arealbehov og investeringsbehov i bergensskolen. Skolebruksplanen inngår som en viktig del av plangrunnlaget for Bergen kommunes virksomhet. Planen utarbeides med utgangspunkt i de samme grunnlagsdata som kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert bl.a. når det gjelder boligbygging, befolkningsutvikling, senterutvikling og infrastruktur. Skolebruksplanarbeidet gir innspill til kommuneplanens arealdel i planleggingsfasen for å sikre at nødvendig tomteareal settes av til fremtidige skoleanlegg Mål for planen Skolebruksplanen skal bidra til å: sikre et forsvarlig skoletilbud til elevene sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og elevene legge til rette for fysiske rammer som fremmer elevenes læringsutbytte innenfor gitte økonomiske og undervisningsfaglige krav bidra til å styrke grunnskolene som positive faktorer i nærmiljøet Planarbeidet konsentreres om de til enhver tid mest relevante problemstillingene. Planen gir et grunnlag for å ta viktige strategiske valg for utvikling av skoleanleggene i Bergen Prosess og deltakere Arbeidet med skolebruksplanen har vært ledet av en prosjektgruppe som har hatt følgende medlemmer: Planlegger Magne Grostad, Byrådsavdeling for oppvekst, (prosjektleder) Seksjonsleder strategi og utredning Merete Bogen, Byrådsavdeling for oppvekst Planlegger Else Warberg, Byrådsavdeling for oppvekst Seksjonsleder oppvekstetaten Brita Instebø, Byrådsavdeling for oppvekst Planlegger Anne-Torill Tutturen, Byrådsavdeling for oppvekst Utbyggingssjef Olav Ytre-Arne, Bergen bygg og eiendom (BBE KF) Dan Lysne, Norconsult (innleid konsulent), har utarbeidet elevtallsprognoser, vært delaktig i utarbeiding av deler av planen og har utarbeidet databaseverktøy for

14 DEL I SKOLEBRUKSPLAN BERGEN KOMMUNE skolebeskrivelsene i samarbeid med Byrådsavdeling for oppvekst og BBE KF. Tonje Eide Kristiansen, Norconsult, har bidratt til ferdigstillingen. Planarbeidet har i det vesentligste hatt et tyngdepunkt sent på våren og høsten 2005 og fram til høringsutkastet ble framlagt i april Opprinnelig framdriftsplan var satt med ferdigstilling til månedsskiftet september/ oktober Byrådet utsatte denne fristen slik at skolebruksplanen kunne bygge på det grunnlagsmaterialet som framkommer i arbeidet med kommuneplanens arealdel når det gjelder forventet boligbygging, folketallsprognoser og byutvikling generelt på kommune- og bydelsnivå. Målsettingen har etter dette vært å utarbeide et grunnlag for politiske prioriteringer i forbindelse med budsjettprosessene for 2007 og for økonomiplanen for Flere arbeidsgrupper har vært nedsatt for å drøfte ulike tema i skolebruksplanen. I tillegg til selve plandokumentet er det under utarbeiding skolebeskrivelser som bl.a. viser faktisk bruksareal på skoleanleggene. Grunnlagsarbeidet er omfattende og gir et grunnlag for å vurdere kapasitet og behov for bygningsmessige utbedringer på anleggene. Egen database er utviklet som vil gi muligheter for løpende oppdatering av informasjon om det enkelte skoleanlegg. Dette vil være et svært nyttig planverktøy i årene framover. Sentrale nøkkeltall er oppsummert i planen og vist i vedlegg. Dette vil gi beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak i investeringsbudsjettet. Beskrivelser av de enkelte skoler vil ligge i den nye plandatabasen og vil forelegges den enkelte skole for kommentar. I forbindelse med planarbeidet er det: Stilt spørsmål til alle elevrådene i bergensskolen om ulike sider ved skoleanlegget. Spørsmålene omhandlet elevene sin arbeidsplass, sosiale møteplasser i skoleanlegget samt uteområdet (Utrykt vedlegg). Gjennomført en egen samling på Rådhuset med noen utvalgte elevråd for å utdype svarene i en direkte dialog med elevrepresentantene. Avholdt to møterekker med rektorer i pressområder for å få fram best mulig kunnskap om problemstillinger i disse områdene og for å drøfte forslag til løsninger for å dekke behovene for elevplasser. Gjennomført møter med en referansegruppe bestående av rektorer og representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Gjennomført drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene om utvalgte tema Informasjon om planarbeidet har vært gitt underveis til arbeidstakerorganisasjonene på møter Høring Planen sendes på høring i april 2006 til alle skoler og til andre aktuelle høringsinstanser. Gruppeledere i bystyret og medlemmer av Komité for oppvekst vil også få en trykt utgave tilsendt. Planen vil være tilgjengelig på internett på Byrådsavdeling for oppvekst sine hjemmesider. DEL I - SIDE 4

15 KAPITTEL 1.1 OM PLANEN OG PLANARBEIDET DEL I Politisk behandling På bakgrunn av planen og innkomne høringsuttalelser, utarbeides politisk sak som byrådet legger fram for videre behandling i Komité for oppvekst og i bystyret. Planen og høringsuttalelsene vil følge den politiske saken fram til bystyrebehandlingen. DEL I - SIDE 5

16

17 DEL I 1.2 Hva er oppnådd så langt når det gjelder utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg? Kapittelet gir en oversikt over hva som er gjort av utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg siden gjennomgangen i forrige skolebehovsplan der byggeprosjekter gjennomført i perioden ble listet opp. Kapittelet viser også hvilke større prosjekter som er igangsatt, under prosjektering eller innarbeidet i byrådets forslag til økonomiplan Investeringer som har vært benyttet til mindre ombygginger på mange skoler, er også kommentert. Selve opplistingen av prosjektene er presentert i tabellform til slutt i kapittelet Store byggeprosjekter De siste 3 4 årene har det vært gjennomført en rekke utbyggingsprosjekter for å ta i mot elevtallsveksten i perioden I perioden er det igangsatt og ferdigstilt byggeprosjekter for nærmere 350 millioner kroner. Mange barneskoler som har hatt overbelegg i flere år, har nå fått større areal. Presset på ungdomstrinnet har vært stort i deler av byen de seneste år. Siden forrige skolebehovsplan har Hop ungdomsskole fått utvidet areal. Rothaugen skole har fått noe arealutvidelse og en omfattende rehabilitering i deler av skolebygningen. Noen av byggeprosjektene har omfattet rehabilitering av deler av eksisterende bygningsmasse i tillegg til selve utbyggingen. I forrige skolebehovsplan ble det anbefalt en lang rekke tiltak, bl.a. ble fem nye skoler foreslått: 2-parallellers barneskole på Apeltun. 5-parallellers ungdomsskole i Fana/ Ytrebygda. 2-parallellers barneskole på Råstølen. 2-parallellers barneskole i indre Sædal (nye Helldal) 2 parallellers barne- eller kombinertskole på Almås. Av disse ble 1.byggetrinn på Apeltun ferdigstilt høsten To av de andre har fått plass i økonomiplan for (Ungdomsskole i Rådal, 1.byggetrinn på barneskole i Indre Sædal). Det samme gjelder fullføring av utbyggingen av Apeltun skole der planarbeidet nå er igangsatt. Almås skole relaterer seg til boligutbygging i nordre del av Åsane. Området er under regulering, og skolen vil komme på et senere tidspunkt etter at boligutbyggingen er kommet i gang. Skole på Råstølen er så langt ikke realisert. Elevene har til nå fått plass på skolene Skeie og Søråshøgda. En rekke konkrete ombyggings-/ utbyggings-/ rehabiliteringsprosjekter ble anbefalt og prioritert i gruppe A, B og C. Samtlige forslag i prioriteringsgruppe A er gjennomført i planperioden.

18 DEL I SKOLEBRUKSPLAN BERGEN KOMMUNE Prioriteringsgruppe A: Skeie, utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole høsten Bjørndalsskogen, utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole høsten 2002; utbedringer av eksisterende skole senere. Hjellestad, utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole høsten Mathopen, utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole høsten 2003; utbedringer av eksisterende skole senere. Haukås, 2. byggetrinn (utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole) høsten Hop; påbygging og delvis ombygging høsten 2002; mer ombygging og tilrettelegging senere. Alvøen, utvidelse til 3-parallellers barneskole. Tertnes, utvidelse / erstatte gamleskolen (utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole). Ulsmåg, utvidet kapasitet (eventuelt v/ midlertidig paviljong); dekke elevtallsøkning i området, i påvente av evt. boligutbygging i Dyngelandsområdet I prioriteringsgruppe B var det i alt anbefalt 19 tiltak. Av disse er 6 tiltak gjennomført: Bjørndalsskogen, utbedringer av eksisterende skole (etter tilbygg). Krokeide, gymsal / grendahus / avlastningsrom Garnes barneskole, utvide til fullverdig 2-parallellers barneskole Rothaugen, bygningsmessig rehabilitering og bedre tilrettelegging av sydfløyen Nordvik, lite tilbygg Kalvatræet, lite tilbygg 6 av tiltakene i prioriteringsgruppe B er under planlegging eller planarbeidet vil starte i løpet av våren 2006: Hordvik, tilbygg slik at skolen får plass til 14 klasser Rolland (Kollåsen), utvide grendaskolen noe Garnes ungdomsskole, liten utvidelse Kyrkjekrinsen, utvidelse barnetrinnet p.g.a. forventet boligbygging i Myrdal-Ulset- Sauråsområdet Paradis, ombygging / utvidelse til fullverdig 3-parallellers barneskole Rå, ombygging / tilrettelegging / rehabilitering etter prosjekter er under vurdering: Utvidelse av kroppsøvingslokaler Hop Omfang av rehabilitering på Fridalen 5 prosjekter i prioriteringsgruppe B er ikke fulgt opp: Mathopen, utbedringer av eksisterende skole (etter påbygging). Årstad bydel, ungdomstrinn (tilrettelegge Landås for klasse, evt. tilrettelegging for flere klasser på Gimle) Eidsvåg, rehabilitering (mindre tiltak, vedlikehold er gjennomført) Sandgotna, ombygging, evt. utvidelse (for økt kapasitet) Minde, lite tilskuddsbygg DEL I - SIDE 8

19 KAPITTEL 1.2 HVA ER OPPNÅDD SÅ LANGT NÅR DET GJELDER UTBYGGING, OMBYGGING OG REHABILITERINGAV SKOLEANLEGG? DEL I I prioriteringsgruppe C var det i alt 13 forslag. Av disse er ett tiltak, erstatning av brakke på Kirkevoll skole, gjennomført. Forslagene i prioriteringsgruppe C var: Lone, erstatte gamleskolen Håstein, ombygging for å få flere store klassebaser samt flere grupperom Kirkevoll, erstatte brakker med nybygg til ungdomsskolen Vadmyra, erstatte gammel paviljong med nybygg Møhlenpris, videre rehabilitering og oppgradering Liland, rehabilitering av den dårligste bygningsmassen Ortun og Lynghaug, enkel ombygging / bedre tilrettelegging Varden, tilrettelegge paviljongen til undervisningsformål Ytre-Arna, oppgradere / etablere flere store undervisningsrom Ådnamarka, utvidelse til fullverdig 2-parallellers barneskole (forutsetter nedlegging av Indre Arna) Seljedalen, ombygging / bedre tilrettelegging Ny-Krohnborg; bygge kultur-/sambrukslokaler og aula på bakplass, samt tilrettelegge på loftet Etter 2010: utvide ungdomsskolekapasiteten for nordlige deler av Åsane bydel (ny skole eller utvidelse av andre skoler som f.eks. Kyrkjekrinsen eller Almås) Tabell 1.2.1: Samlet oversikt over gjennomførte byggeprosjekter i perioden 2001 våren Skole Innhold/ omfang Prosjektkostnad i mill. Ferdig Kaland Utbygging og ombygging 28 Høsten 2001 Aurdalslia Utbygging, bgtr Høsten 2001 Skranevatnet Utbygging ungdomstrinn, bgtr Høsten 2001 Haukås Utbygging, bgtr 1og 2 25 Høsten 2002 Nygårdslien Utbygging og volleyballhall 30,5 Våren 2003 Damsgård Paviljong 3,2 Våren 2003 Søreide Paviljong 2,9 Våren 2003 Ulsmåg Paviljong 7 Høsten 2003 Fjellsdalen Paviljong 2,9 Høsten 2003 Apeltun Ny barneskole (2200 m2 brutto), volleyballhall (750 m2 brutto), bgtr 1 58 Høsten 2003 Nordvik Utbygging 5 Våren 2004 Hop Utbygging (1600 m2 brutto) 34 Høsten 2004 Hjellestad Riving og nybygging (1300m2 brutto) 25 Høsten 2004 Skeie Utbygging (1200 m2 brutto) 25,9 Høsten 2004 Garnes barneskole Mellombygg 900 m2 20 Høsten 2004 Tertnes Utbygging 950 m2 og ombygging 24 Høsten 2004 Kirkevoll Erstatte brakkebygg, 260m2 5 Høsten 2004 Krokeide Utbygging og volleyballhall 13 Høsten 2004 Rothaugen Utbygging og rehabilitering 14 Høsten 2004 Bjørndalsskogen Utbygging og ombygging. 2 byggetrinn 31,3 Vår 2003/ høst 2004 Krohnengen,avd Eventyrskogen Rehabilitering 3,8 Høsten 2004 Mathopen Utbygging (1350 m2 brutto) og ombygging 35 Høsten 2004/ vår 05 Alvøen Utbygging og volleyballhall 30 Våren 2005 Kalvatræet Tilbygg og ombygging 5,9 Høsten 2005 Hop Ombygging og rehabilitering 12 Våren 2006 (februar) Totale prosjektkostnader DEL I - SIDE 9

20 DEL I SKOLEBRUKSPLAN BERGEN KOMMUNE Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler Nedenfor følger en oversikt over investeringsposter som fordeles på mange skoler, samt en kort omtale av hver enkelt post. En egen tabell viser investeringene som er gjort etter at den forrige skolebehovsplanen ble vedtatt. Ombygginger og tilpasninger til ny pedagogikk Nye planløsninger i tråd med nye pedagogiske arbeidsformer har vært vektlagt i utbyggingsprosjektene de senere årene. De fleste utbyggingsprosjektene har vært på barneskoler, men også på ungdomstrinnet har det vært utvidelser. Flerbruksfunksjoner, for nærmiljø og kulturaktiviteter, er vektlagt i deler av arealene i mange av disse byggeprosjektene. Disse planløsningene egner seg like godt til skoleformål etter nyere pedagogiske arbeidsmåter som til aktiviteter for andre grupper etter skoletid. En stor del av de eksisterende skolebygningene på barnetrinnet og ungdomstrinnet er dårlig tilrettelagt for nye arbeidsformer. Ny ressurstildelingsmodell medvirker til at mange skoler etterspør bygningsmessige endringer med større fleksibilitet slik at lærerressursene kan nyttes best mulig. En stor del av investeringene som de seneste år har vært avsatt til diverse ombygginger, har gått til ombygginger som legger bedre til rette for nye arbeidsformer. Behovet for mer varierte planløsninger på skolene i Bergen kommune er stort. Utearealer, tilrettelegging Uteområdet er en viktig del av skoleanlegget. I forrige skolebehovsplan ble betydningen av et funksjonelt uteareal med tydeligere sonedeling av uteområdene understreket etter innføringen av 6 årsreformen. Midlene i perioden gikk hovedsakelig til drenering av lekeområder, asfaltering av skoleplasser, utskifting av farlige lekeapparater og innkjøp av nye. Et grovt kostnadsanslag antyder behov for 75 millioner kroner til utbedring av uteanleggene i Bergen. I perioden har avsatte investeringsmidler til formålet vært holdt av i påvente av kjøp av utearealer på Midtun skole etter veiutbygging i området. Situasjonen for utearealene på skolene er med andre ord fremdeles slik den ble beskrevet i forrige skolebehovsplan med unntak av enkelte skoler som har fått utbedret skolens uteareal i forbindelse med utbygging. Inneklimatiltak Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til miljøet både inne og ute. Godkjenning etter denne forskrift er lagt til Helsevernetaten i Bergen kommune. Til nå er det bevilget 133,75 mill kr til formålet. Ut fra kalkyler utarbeidet av BBE KF trengs ytterligere 45 mill kr for å få alle skolene godkjent etter forskriften, bl.a. gjelder det omfattende tiltak i 18 bygninger som må rehabiliteres samtidig som inneklimatiltak utføres. Tilpasninger til funksjonshemmede Alle nye skolearealer tilrettelegges for funksjonshemmede. Årlig avsetning har variert noe. I 2002 var det avsatt 5 mill til formålet, i 2003 var det avsatt 3 mill og fra og med 2004 har det vært avsatt 2 mill pr. år. Gjennomførte tiltak siden forrige skolebehovsplan har gått til diverse tilrettelegging for bevegelseshemmede, støydempende tiltak for hørselshemmede og tiltak for synshemmede elever. Midlene går til tiltak på skoler som får nye funksjonshemmede elever. Tiltak på skoler som ikke DEL I - SIDE 10