Fylkestinget. Møteinnkalling

Transkript

1 Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen, her Dato:

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte SAKSLISTE SAK 50/13 Kontrollutvalget (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker 13/8089 Revisjonsrapport "Behandling av tildelingssaker i Hedmark Fylkeskommune" Saksordfører: Jan Wibe VEDTAK /13 Kontrollutvalget 13/8091 Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS 75 52/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/965 Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv. Saksordfører: Berit Haveråen 84 53/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/9419 Generalplan tannhelse Saksordfører: Heidi Lundstedt /13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/4111 Regionrådet for Hamarregionen - Endringer i vedtektene Saksordfører: Frank Willy Bjørneseth 141

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for kompetanse og kultur 13/10199 Elev- og lærlingombudets rapport for 2012/13 Saksordfører: Tonje Granmo /13 Komite for kompetanse og kultur 12/5520 Vedtektsendringer for Ungdommens fylkesting Saksordfører: Solveig Seem /13 Komite for kompetanse og kultur 13/10635 Møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune 2014 Saksordfører: Arnfinn Nergård /13 Komite for kompetanse og kultur 12/4021 Kulturpris - Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Tone Coucheron /13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/3486 E16 Kongsvinger - Slomarka: flytting av bomstasjon Saksordfører: Tor Andre Johnsen /13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/4157 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Saksordfører: Christian Haugen 210

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 13/8343 Endringer i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv Høring Saksordfører: Reidar Åsgård /13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/1256 Svar- Høring av konsesjonssøknad for Tolga Kraftverk - Tolga og Os kommuner Saksordfører: Mirjam Engelsjord /13 Valgnemnd 12/4021 Valg av representant til juryen for Hedmark fylkeskommunes kulturpris 254 Sak som vil bli ettersendt: Plan for selskapskontroll behandles i Kontrollutvalget den 6. september

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Referatsaker R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FT Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkestinget den

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Øivind Nyhus SAK 50/13 Revisjonsrapport "Behandling av tildelingssaker i Hedmark Fylkeskommune" Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Kontrollutvalget /13 Fylkestinget Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten Behandling av tildelingssaker i Hedmark fylkeskommune til orientering. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Jan Wibe som saksordfører. Behandling/vedtak i Kontrollutvalget den sak 14/13 Behandling: Hedmark Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten. Jan Wibe er saksordfører i fylkestinget. I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten Behandling av tildelingssaker i Hedmark fylkeskommune til orientering.

7 Sak 50/13 Trykte vedlegg: - Hedmark Revisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsrapport: Behandling av tildelingssaker i Hedmark fylkeskommune, Hamar,

8 Sak 50/13 S A K S U T R E D N I N G: Revisjonsrapport "Behandling av tildelingssaker i Hedmark Fylkeskommune" Bakgrunn. I møte sak 33/12, Orientering om saken vedr. støtte til Scan4news og saksbehandlingen vedtok fylkestinget at det skulle foretas en gjennomgang av alle andre tildelingssaker i nåværende fylkestingsperiode. Fakta. Kontrollutvalget vedtok i møte sak 18/12 at gjennomgangen av alle andre tildelingssaker skulle gjennomføres som en forvaltningsrevisjon i løpet av høsten Formålet med forvaltningsrevisjonen var å vurdere om fylkeskommunens behandling av tildelingssaker har vært forsvarlig eller ikke. Gjennomgangen har omfattet tildelingssaker i fylkesrådet og ved enheten Næring og Nyskaping for perioden til og med Prosjektet skulle besvare følgende spørsmål/problemstillinger: 1. Hvem har fått tilskudd i gjeldene periode? 2. Har saksbehandlingen i rådet og administrasjonen vært forsvarlig? 3. Har avslag og tildelinger skjedd i tråd med regelverk? Revisjonens vurderinger og konklusjoner slik de framgår av sammendraget i revisjonsrapporten, går i store trekk ut på følgende: Det vurderes som viktig at fylkesrådet lager seg noen kjøreregler for hvordan det enkelte fylkesrådsmedlem skal kunne ta initiativ i tildelingssaker, slik at dette ikke skaper vansker for fylkesrådet som kollektivt organ. Det er ikke avdekket avvik i forhold til fylkeskommunens regler for delegasjon. Når det gjelder habilitetsvurderinger vurderer revisor at dette håndteres på en ryddig måte, men at rutinene på området kan styrkes ved å dokumentere de vurderinger som gjøres. Det vurderes også at jevnlig opplæring/informasjon om regelverket, i større grad sikrer at reglene for habilitet følges. Måten fylkeskommunens ulike tilskuddsordninger bekjentgjøres varierer fra tilskuddstype til tilskuddstype. Revisor mener det er viktig at tilskuddsordningene er forbundet med mest mulig åpenhet, og at informasjon om ordningene er lett tilgjengelig. det gjøres en tilfredsstillende jobb i forhold til å vurdere tildelinger opp mot tildelingskriterier som lov, retningslinjer og/eller fylkeskommunens målsettinger. Dette bør imidlertid i større grad, også gjenspeiles i hva som skrives i saksutredningen for tildelingssaker. Når det gjelder arkivering/oppbevaring av dokumentasjon og tilbakemeldinger til tilskuddssøkere anser revisor prosedyren rundt dette som tilfredsstillende.

9 Sak 50/13 Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort, anbefaler revisor at: - Det legges til rette for at de habilitetsvurderinger som gjøres i administrasjonen, dokumenteres. - Det gjennomføres opplæring i regelverket vedrørende habilitet, både på politisk og administrativt nivå. Temaet habilitet anbefales å settes på agendaen med jevne mellomrom. - Offentlig utlysing av tilskuddsmidler bør være hovedregelen. - Fylkeskommunens hjemmeside legges til rette slik at det blir så enkelt som mulig å finne fram til og søke om midler. - Det fokuseres på kjøreregler for fylkesrådet når det gjelder hvordan enkeltmedlem kan fronte saker politisk som har med tildeling av midler å gjøre, og uten at dette utfordrer fylkesrådet som kollegialt organ. - Det legges opp til henvisning til regelverk/retningslinjer i saksutredningen, i de tildelingssaker der spesielle regelverk/retningslinjer gjelder. Videre at det i saksutredningen bekreftes at tildeling er i henhold til disse. Rapporten er vedlagt uttalelse fra Fylkesrådet. Av uttalelsen framgår at - Fylkesrådet er tilfreds med at det gjennom rapporten er dokumentert at behandling av saker om tildeling av tilskudd gjennomgående skjer i tråd med reglement for delegert myndighet. - Fylkesrådet mener rapporten er/tilsier en klar bekreftelse på at saksbehandlingen i fylkesrådet og administrasjonen har vært forsvarlig. - Når det gjelder spørsmålet om avslag og tildelinger har skjedd i tråd med regelverket, konstaterer fylkesrådet at samme hovedkonklusjon framkommer. Fylkesrådet sier seg enig i revisjonens anbefalinger, men knytter noen kommentarer til disse. For øvrig vises til uttalelsen fra fylkesrådet. Vurdering. Sekretariatet mener revisjonen har foretatt en grundig gjennomgang av de definerte problemstillingene. Slik sekretariatet oppfatter det bekrefter revisjonen at saksbehandlingen i rådet og administrasjonen har vært forsvarlig og at avslag og tildelinger har skjedd i tråd med regelverket.

10 Sak 50/13 Fylkesrådet har, etter sekretariatets oppfatning, gitt en fyldig uttalelse, hvor de blant annet kommenterer de enkelte anbefalingene fra revisjonen. Som det framgår av fylkesrådets uttalelse, vil revisjonens anbefalinger bli fulgt opp. Blant annet med henvisning til fylkesrådets uttalelse, ser ikke sekretariatet behov for ytterligere oppfølging. Sekretariatet foreslår at rapporten tas til orientering.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Øivind Nyhus SAK 51/13 Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Kontrollutvalget /13 Fylkestinget Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget har behandlet revisjonsrapporten Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS og tar rapportens konklusjoner og anbefalinger til orientering. 2. Fylkestinget mener selskapet ikke har forholdt seg til aksjonæravtalens punkt i forbindelse med at salg av Eidsiva Bredbånd AS sine aksjer i Ventelo AS ikke ble lagt fram for generalforsamlingen i konsernet/selskapet. Investeringen påførte selskapet et betydelig tap. 3. Med bakgrunn i revisjonsrapportens konklusjoner/anbefalinger bes fylkeskommunens representant i generalforsamlingen ta opp følgende til drøfting/oppfølging i generalforsamlingen: a. Vurdere om selskapet bør lage retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen. b. Vurdere om selskapet bør innføre skriftlige rutiner for hvilke informasjon som skal overbringes bedriftsforsamlingens medlemmer - herunder rapportering av måloppnåelse i forhold til overordnede/strategiske mål. c. Vurdere avklaring/definisjon av begrepet vesentlig i forbindelse med vurdering av saker til fremleggelse overfor generalforsamlingen, jf. aksjesalget i Ventelo AS.

12 Sak 51/13 Behandling/vedtak i Kontrollutvalget den sak 15/13 Behandling: Hedmark Revisjon IKS/Innlandet Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten. I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak: 1. Fylkestinget har behandlet revisjonsrapporten Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS og tar rapportens konklusjoner og anbefalinger til orientering. 2. Fylkestinget mener selskapet ikke har forholdt seg til aksjonæravtalens punkt i forbindelse med at salg av Eidsiva Bredbånd AS sine aksjer i Ventelo AS ikke ble lagt fram for generalforsamlingen i konsernet/selskapet. Investeringen påførte selskapet et betydelig tap. 3. Med bakgrunn i revisjonsrapportens konklusjoner/anbefalinger bes fylkeskommunens representant i generalforsamlingen ta opp følgende til drøfting/oppfølging i generalforsamlingen: a. Vurdere om selskapet bør lage retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen. b. Vurdere om selskapet bør innføre skriftlige rutiner for hvilke informasjon som skal overbringes bedriftsforsamlingens medlemmer - herunder rapportering av måloppnåelse i forhold til overordnede/strategiske mål. c. Vurdere avklaring/definisjon av begrepet vesentlig i forbindelse med vurdering av saker til fremleggelse overfor generalforsamlingen, jf. aksjesalget i Ventelo AS. Trykte vedlegg: - Revisjonsrapport: Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS av Hamar,

13 Sak 51/13 S A K S U T R E D N I N G: Selskapskontroll i Eidsiva Energi AS Bakgrunn. Kort historikk: Kontrollutvalgene i de sju største eierkommunene inngikk et samarbeid våren 2011 om gjennomføring av en foranalyse, med tanke på å utføre en selskapskontroll i Eidsiva Energi AS. Forundersøkelsen ble gjennomført høsten 2011 og ble presentert for lederne/sekretær for de syv kontrollutvalgene i felles møte den Oversikt over samarbeidskommunene og deres eierandeler i Eidsiva Energi AS: Eierandel i Eidsiva Energi AS i % Hedmark fylkeskommune (Hedmark fylkeskraft) 22,078 Hamar kommune (Hamar Energi Holding AS) 22,078 Ringsaker kommune 14,828 Lillehammer kommune (77,16 % av LGE Holding AS) 12,910 Oppland Fylkeskommune (Oppland fylkeskraft) 9,389 Gausdal kommune (22,84 % av LGE Holding AS) 3,829 Gjøvik kommune 3,313 Sum 88,4 Hva skulle undersøkes? I forbindelse med planleggingen av selskapskontrollen var det noe ulike oppfatninger blant kontrollutvalgene om innretning av kontrollen. Hovedspørsmålet var om man skulle avgrense kontrollen til primært å gjelde eierstyringen, dvs. forholdet mellom eierne og selskapet, og i mindre grad kontroll av selve driften av selskapet (forvaltningsrevisjon). Et flertall mente det var mest hensiktsmessig å konsentrere seg om eierstyringen i første omgang, og man ble enige om å avgrense prosjektet til følgende formål; Tema 1: Hvilke mål og strategier har eierne satt for sitt engasjement i Eidsiva? Formål: Kartlegge om, og hvordan, mål og strategier som eierne setter for sitt engasjement i Eidsiva blir fulgt opp av selskapet. Problemstillinger: - I hvilken grad gir eierkommunene innspill på mål og strategi? - Er eierkommunene samkjørt mht. denne typen innspill/felles eierskapspolitikk?

14 Sak 51/13 - På hvilken måte følges eventuelle innspill opp fra selskapets side? - Hvordan rapporterer selskapet tilbake til eierkommunene rundt mål og strategi? Tema 2: Ivaretar generalforsamlingen/bedriftsforsamlingen sine oppgaver henhold til lovverk? Formål: Finne ut om generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen og konsernstyret ivaretar sine forpliktelser i henhold til lovverk, anbefalinger og interne reglementer/rutiner. Problemstillinger: - Hvilke beslutninger er tillagt de ulike selskapsorganene? - Er beslutningsstrukturen i henhold til lovverk, anbefalinger og interne retningslinjer? - Er de beslutninger som tas i henhold til selskapets beslutningsstruktur? - Er det konsistens mellom beslutningene i de ulike selskapsorganene? - Hvilke styringssignaler gis fra generalforsamlingen, og hvordan følges disse opp i de andre selskapsorganene? - Fører bedriftsforsamlingen tilsyn med at mål og planer følges opp av de ulike selskapsorganene? Revisorene ble likevel oppfordret til å forsøke å integrere spørsmål som lå litt på siden av eierstyringen, og som hadde vært oppe i innledende diskusjoner, så godt det lot seg gjøre. Her kan nevnes følgende tema fra planleggingen som ikke ble prioritert videre: Regional samfunnsrolle og markedsføring Roller og habilitet Håndtering av overskudd i monopoldelen/nett-selskapet Kjøp og disponering av hytte i Hafjell Revisorene tilskrev kontrollutvalgene (notat av ) der de utdypet hvordan de evt. kunne integrere spørsmålene i den bestilte undersøkelsen. Dette ble akseptert av alle kontrollutvalgene, med unntak av Ringsaker som fattet slikt vedtak: Kontrollutvalget i Ringsaker kommune forventer at de konkrete punktene som ble omtalt i fellesmøtet i februar (Eidsivas rolle som samfunnsaktør, roller og habilitet, håndtering av overskudd i monopoldel/nettselskapet og kjøp/disponering av hytte i Hafjell) blir hensyntatt i større grad enn det som fremgår av revisjonsselskapenes notat av Vedtaket er kun tolket som et innspill til revisorene, og ingen instruks. Oversikt over kostnadsramme, eierandeler og utgiftsfordeling: I fellesmøte mellom lederne i de samarbeidende kontrollutvalgene den var det enighet om at det settes en kostnadsramme på maksimalt en million kroner for prosjektet til sammen. Dette skulle fordeles slik:

15 Sak 51/13 Fordeling basert på eierandel omregning Eierandel i Eidsiva: Andel i spleiselaget: Fordeling av utg.: Hedmark fylkeskommune 22,078 25, (Hedmark fylkeskraft) Hamar kommune (Hamar Energi 22,078 25, Holding AS) Ringsaker kommune 14,828 16, Oppland Fylkeskommune 9,389 10, (Oppland fylkeskraft) Lillehammer kommune (77,16 % 12,910 14, av LGE Holding AS) Gausdal kommune (22,84 % av 3,829 4, LGE Holding AS) Gjøvik kommune 3,313 3, Sum 88,4 100, Fakta. Foreløpig revisjonsrapport: Etter ønske fra kontrollutvalgene ble det avviklet et felles møte den mellom de kontrollutvalg som er med i selskapskontrollen, der foreløpig rapport (før uttalelse fra eierne) ble presentert av revisjonen. Endelig revisjonsrapport: Endelig revisjonsrapport behandles i det enkelte kontrollutvalg og deretter i de respektive kommunestyrer og fylkesting. I revisjonsrapporten er det gitt følgende anbefalinger: I tråd med anbefalingene fra KS bør alle kommuner utarbeide eierskapsmeldinger som revideres årlig. Det bidrar til å sikre at kommunen jevnlig går gjennom sin eierskapsportefølje. I tråd med hva Eierstyringsdokumentets pkt 13, og anbefaling nr 13 fra NUES foreskriver bør selskapet lage egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen. Selv om det framstår som at Eidsiva har systematikk knyttet til den informasjon som overbringes bedriftsforsamlingen, både i form av rapporter, saksframlegg og muntlige orienteringer, så er det vår oppfatning av dette kunne vært forbedret ved å innføre skriftlige rutiner for hvilken informasjon som skal overbringes bedriftsforsamlingens medlemmer.

16 Sak 51/13 I revisjonsrapporten er det i sammendraget gjengitt følgende konklusjoner: Hovedproblemstilling 1 Problemstilling 1: I hvilken grad gir eierkommunene innspill på mål og strategi? Eierne har i liten grad satt spesifikke mål for sitt eierskap i Eidsiva. Eierne gir innspill på ulike sider ved selskapets aktivitet og utvikling. De fleste kommer i form av spørsmål og innspill i bedriftsforsamlingen der de største eierne sitter representert. I forbindelse med revisjonen av aksjonæravtalen i 2010/-11 var flere sider ved Eidsivas videre utvikling oppe til drøfting, bl.a spørsmål om langsiktige mål, regionalt eierskap og forutsigbarhet mht framtidige utbytter. Problemstilling 2: Er eierkommunene samkjørt mht. denne typen innspill, utøves det en felles eierskapspolitikk? Eierne er generelt ikke samkjørte mht innspill og initiativ overfor selskapet. Unntaket knytter seg til prosessen rundt revideringen av aksjonæravtalen, der det var satt ned et eget eierutvalg. Etter vår oppfatning er det ikke grunner som tilsier at det bør utarbeides en felles eierskapsmelding fra eierne, slik anbefalingen fra KS åpner opp for. Alle eierne i Eidsiva har gått sammen om en aksjonæravtale som regulerer mange av de forhold som kunne tenkes å være omfattet av en evt felles eierskapsmelding. Problemstilling 3: Følges eventuelle innspill opp fra selskapets side? Inntrykket er at eierne generelt er fornøyd med tilbakemeldinger som gis på innspill, og hvordan selskapet håndterer disse med hensyn til videre oppfølging i selskapet. Problemstilling 4: Rapporterer selskapet tilbake til eierkommunene rundt mål og strategi? Selskapet rapporterer ikke særskilt på forhold rundt mål og strategier. Rapportering på slike tema skjer gjennom kvartalsvis drifts-/økonomirapportering og ulike orienteringer, bl.a knyttet til større prosjekter. Eierne synes gjennomgående fornøyd med den rapportering/informasjon som gis, selv om den i betydelig grad krever økonomisk kompetanse for å kunne forstås og tolkes. Rapportering og informasjon til eiere og styrende organer vurderes som tilfredsstillende. Selskapet har dog ikke laget egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen, slik som Eierstyringsdokumentet og anbefalingen fra NUES foreskriver. Hovedproblemstilling 2 Problemstilling 1: Hvilke beslutninger er tillagt de ulike selskapsorganer i Eidsiva Energi AS? Beslutninger tillagt de ulike selskapsorganer i Eidsiva Energi AS følger av bestemmelser i aksjeloven og aktuelle bestemmelser i allmennaksjeloven (bedriftsforsamling), selskapets vedtekter, dokumentet «Eierstyring og selskapsledelse», samt aksjonæravtale.

17 Sak 51/13 Problemstilling 2: Er beslutningsstrukturen i samsvar med lovverk, anbefalinger og interne retningslinjer? Herunder: Har selskapsorganer i Eidsiva behandlet saker som omhandler planlagte investeringer? Med unntak av det som fremkommer i underpunkt, så har generalforsamlingen behandlet og avgjort de saker som etter lovverk, vedtekter, eierstyringsdokument og aksjonæravtale skal besluttes av generalforsamlingen. o Aksjesalget i Ventelo Holding AS er trolig å anses som vesentlig for Eidsiva Bredbånd AS (datterselskap). Saken skulle således vært fremlagt for generalforsamlingen, jf. aksjonæravtalens pkt Bedriftsforsamlingen har behandlet og fattet vedtak i alle saker hvor det av lovverk og vedtekter fremkommer at beslutningsmyndigheten tilligger bedriftsforsamlingen. Dette gjelder også investeringssak knyttet til bioanlegg/kraftvarmeanlegg, Gjøvik. Når saken er fremlagt for bedriftsforsamlingen, tilsier det at investeringen enten er vurdert som betydelig eller at saken er ansett som spesiell. Bedriftsforsamlingen har selv tatt opp, og satt i gang drøftelser av når en investering må anses som vesentlig. Saken er ikke ferdig drøftet i bedriftsforsamlingen ved avleggelse av denne rapport. Bedriftsforsamlingen har ivaretatt sin tilsynsoppgave overfor styret og daglig leder (konsernsjef). Kvaliteten og omfanget av tilsynet er ikke vurdert. Bedriftsforsamlingen kunne på et tidligere tidspunkt blitt orientert om produktivitetsprogrammet (P-100), samt arbeidet med strategiprosess og strategiplan. Konsernstyret har etterlevd aktuelle bestemmelser i lovverk og vedtekter, samt eierstyringsdokumentets «skal-krav» (lovpålagte krav samt instrukser). Et utvalg «bør-krav (anbefalinger) er vurdert. Alle utvalgte «bør-krav» er etterlevd av konsernstyret. Anskaffelsen av bedriftshytten i 2009 er ikke å anse som en vesentlig investering. Det var således ikke nødvendig å fremlegge saken for bedriftsforsamlingen. Konsernstyret ble orientert om planlagt anskaffelse og hvordan hytten skulle brukes, før den ble anskaffet. Problemstilling 3: Er det konsistens mellom beslutningene i de ulike selskapsorganene? Herunder: Hvilke styringssignaler har generalforsamlingen gitt, og er disse signalene fulgt opp i og tilbakerapportert fra øvrige selskapsorganer? Fører bedriftsforsamlingen tilsyn med at mål og planer følges opp av de ulike selskapsorganer? Har selskapsorganene kommet med føringer knyttet opp mot konkrete investeringer? Ut over det som fremkommer av dokumentet «Eierstyring og selskapsledelse» så har generalforsamlingen ikke kommet med instrukser eller anbefalinger til konsernstyret. Konsernstyret har etterlevd lovpålagte krav og instrukser i eierstyringsdokumentet. Bedriftsforsamlingen har ikke kommet med anbefalinger til konsernstyret. Dette gjelder også investeringssaker. Det er dialog og kommunikasjon mellom konsernstyret og bedriftsforsamlingen. Konsernstyret orienterer bedriftsforsamlingen og tar hensyn til bedriftsforsamlingens syn.

18 Sak 51/13 Svarbrev fra Eidsiva Energi AS av på høringsutkastet og uttalelser fra eierkommunene er vedlagt revisjonsrapporten. Vurdering. Behandlingen av foreløpig rapport i møtet den ble tatt til orientering i de ulike kontrollutvalgene. Endelig behandling av sluttrapporten skal skje i de deltakende kontrollutvalgenes møter i juni 2013, med påfølgende sluttbehandling i kommunestyrene eller fylkestingene i juni, eventuelt første møte høsten Det vises til ovennevnte konklusjoner og anbefalinger, samt til vedlagte revisjonsrapport. Som vedlegg til revisjonsrapporten ligger svar fra Eidsiva Energi AS på høringsutkastet, der selskapet bl.a. presiserer enkelte forhold, omtaler aktuelle tiltak som er på gang/planlegges og i enkelte tilfeller sier seg uenig i revisjonens vurderinger eller mener kommentarer i rapporten er litt unøyaktige. Revisjonen har imidlertid ikke gjort endringer i revisjonsrapporten på bakgrunn av dette svaret. Revisjonen har heller ikke gjort endringer i rapporten på bakgrunn av uttalelsene fra eierkommunene. Sekretariatet forholder seg derfor til revisjonsrapporten i denne saksframstillingen. Totalkonklusjonen fra Eidsiva Energi AS er at kontrollen som er gjennomført er nyttig for selskapet og for at virksomheten drives innenfor gitte rammer, for eierne og deres bevissthet om eierrollen og aksjonæravtalens betydning, og for utenforstående slik at de kan se om selskapet «har orden i eget hus». Selskapet mener kontrollen har utfordret dem mht. grad av dokumentasjon av forhold og saker som det skal orienteres om i selskapsorganene. Rapporten vil bli drøftet med konsernstyret, bedriftsforsamlingen og eierne. Sekretariatet forslår at kontrollutvalget i innstillingen til kommunestyret framhever det som i revisjonsrapporten omtales omkring salg av aksjer i Ventelo Holding AS, som var eid av der datterselskapet Eidsiva Bredbånd AS. I sine vurderinger skriver revisjonen: «Etter revisors vurdering, kan det stilles spørsmål ved om salget av aksjene i Ventelo Holding AS, skulle ha vært oppe i generalforsamlingen i Eidsiva Energi AS, i henhold til ovennevnte bestemmelse i aksjonæravtalen pkt litra a. Bestemmelsen omfatter salg av aksjer som er av «vesentlig betydning» for Eidsiva Energi AS eller «det aktuelle datterselskap».» I rapporten vises det til at tapet anslagsvis kan utgjøre 280 mill. kroner. Revisjonen konkluderer derfor med at «Aksjesalget i Ventelo Holding AS er trolig å anse som vesentlig for Eidsiva Bredbånd AS (datterselskap). Saken skulle således vært fremlagt for generalforsamlingen, jf. aksjonæravtalens pkt » Videre foreslår sekretariatet at kontrollutvalget i sin innstilling til fylkestinget framhever de to siste kulepunktene i revisjonens anbefalinger ved at de ber fylkeskommunens representant i generalforsamlingen følge dette opp overfor selskapets ledelse. I tillegg mener sekretariatet at det i innstillingen bør tas med at punkt om avklaring/definisjon av begrepet vesentlig i forbindelse med vurdering av saker til fremleggelse overfor

19 Sak 51/13 generalforsamlingen. Dette har betydning både for ovennevnte sak om salg av aksjer i datterselskap og antagelig også i forbindelse med investering i bedriftshytte. Flere av momentene i revisjonsrapporten som vedrører eierne generelt vil også være aktuelle å følge opp og/eller innarbeide i kommunenes/fylkeskommunenes eierstyring. I revisjonsrapporten er nevnt et moment som vedrører Hedmark fylkeskommune spesifikt: «Hedmark fylkeskommune omtaler Eidsiva i sin eiermelding. Det er ikke satt opp mål, men vises til at man viser til fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Eidsiva er «avgjørende viktig», og at «eierskapet bidrar på en betydelig måte til muligheter for finansiering av regionale utviklingstiltak og satsinger i vår region. Fylkeskommunens eierskap er både forankret i de viktige samfunnsoppgavene som tilligger selskapet og forventninger om en viss stabilitet i utbytte»». Basert på rapportens konklusjoner og anbefalinger har de to sekretærene for de sju kontrollutvalgene utarbeidet et forslag til vedtak i saken. Det søkes å finne et mest mulig omforent forslag til vedtak. Vedtakene kan variere noe i formuleringen noen utvalg kan f.eks. velge å ta inn revisjons konklusjoner i vedtaket - men innholdet vil allikevel kunne sammenlignes. De enkelte kontrollutvalg står selvsagt fritt til å utforme sin egen innstilling i saken og/eller framheve enkelte forhold som anses spesielt viktig for sin kommune/fylkeskommune. På samme møte som kontrollutvalgene behandler rapporten, vil kontrollutvalgene i egen sak vurdere om og/eller hvordan man ønsker å følge opp med ytterligere undersøkelser overfor Eidsiva Energi AS jf. bl.a. revisjonens forundersøkelse fra vinteren Er det interesse for å bestille ytterligere undersøkelser, vil det i tilfelle bli tatt initiativ til et nytt samarbeid mellom kontrollutvalgene og felles møte tidlig høsten 2013.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 52/13 Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv. Saksnr.: Utvalg Møtedato 194/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2013 endres som følger: 1. Driftsutgifter og driftsinntekter økes med kr slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap 4 om spesifisering av endringer i årsbudsjett Lønnskompensasjon på 9,8 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap Lavere deflator og priskompensasjon på til sammen 2,4 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kap og kap Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 194/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

21 Sak 52/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2013 endres som følger: 1. Driftsutgifter og driftsinntekter økes med kr slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap 4 om spesifisering av endringer i årsbudsjett Lønnskompensasjon på 9,8 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikten i saksfremleggets kap Lavere deflator og priskompensasjon på til sammen 2,4 mill. kroner fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kap og kap Utrykte vedlegg: - Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

22 Sak 52/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv. Fylkesrådet legger frem forslag til endringer i 2013-budsjettet knyttet til: Endringer frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2013 Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013 Redusert kompensasjon knyttet til lavere deflator og prisvekst Fylkesveger, utbedring av skader etter flom Avsetning midler til pensjonsfondet Andre budsjettjusteringer Øremerkede statstilskudd Kommuneproposisjonen 2014 (Prop. 146 S ) og revidert nasjonalbudsjett 2013 med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 (Prop. 149 S ) ble behandlet av Stortinget i møter 20. og 21. juni Fylkesrådet legger med dette frem forslag til budsjettendringer 2013 med bakgrunn i endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren etter Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Det vises til egen fylkestingssak vedrørende bevilgning av tilskudd på 3,0 mill. kroner til Ringsaker kommune/prøysenhuset med dekning/finansiering fra tre ubundne disposisjonsfond ( Disp.fond mindreforbruk 2009, Disp.fond mindreforbruk 2010 og Disp.fond mindreforbruk 2011). Endringer i frie inntekter Med utgangspunkt i KS sin beregningsmodell, beregnes de frie inntekter for Hedmark fylkeskommune å øke med ca 10,5 mill. kroner etter revidert nasjonalbudsjett i forhold til vedtatt årsbudsjett Endringer i anslagene for lønns- og prisvekst I forbindelse med kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013, foreslår fylkesrådet at det tas utgangspunkt i KS sine beregninger for årslønnsvekst i kap 4 for fylkeskommunene dvs en årslønnsvekst på 3,5%. Det innebærer at det disponeres 9,8 mill. kroner av avsatte midler på lønnsreserven. Det gjenstår etter dette 6,4 mill. kroner på lønnsreserven som foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen i kap viser fordelingen av lønnsreserven på 9,8 mill. kroner på hhv hovedtjenester og virksomheter (3-sifret ansvar). Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for deflator og prisvekst tilsvarende reduksjonen i revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer en reduksjon i virksomhetenes

23 Sak 52/13 budsjettrammer/pris- og kostnadskompensasjon på til sammen 2,4 mill. kroner, jf tabell i kap og Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Fylkesveger, utbedring av skader etter flom Fylkesrådet foreslår å øke bevilgningen til vegvedlikeholdet med 10,5 mill. kroner i 2013 (13,1 mill. kroner brutto inkl mva) til delvis dekning av kostnader knyttet til utbedring av flomskader Fylkesrådet vil komme tilbake til håndtering/dekning av restbeløpet i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Avsetning av midler til pensjonsfondet For å møte noe av utfordringen ift å kunne dekke inn det akkumulerte premieavviket, ble det i fylkestingssak 22/13 vedrørende disponering av fylkeskommunens overskudd for 2012 avsatt 12,6 mill. kroner til pensjonsfondet. Videre vedtok fylkestinget i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 følgende punkt: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» Fylkesrådet foreslår på denne bakgrunn å avsette ytterligere 8,4 mill. kroner i 2013 til pensjonsfondet. Pensjonsfondet vil etter dette være på 40,1 mill. kroner. Overføringer av avkastningen av kapitalen i Eidsiva Energi - endringer Det vises til kap 5.6 og 5.7 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 vedrørende endringer i overføringene fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskraft etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva, jf ny aksjonæravtale som ble behandlet i fylkestinget i sak 31/11. Fylkesrådet foreslår en budsjettjustering der fylkeskommunens renteinntekter oppjusteres med 23,2 mill. kroner og bruken av tilbakeholdte utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft til fylkeskommunen reduseres tilsvarende. Justeringen er knyttet til endringer i måten Hedmark fylkeskommune mottar avkastningen av kapitalen i Eidsiva på, og har ingen reelle budsjettmessige konsekvenser for Øremerkede statstilskudd Fylkeskommunen mottar gjennom året diverse øremerkede statstilskudd. Noen av disse ligger allerede i budsjettet, mens andre foreløpig ikke er budsjettert. Med bakgrunn i tilsagnsbrev og allerede mottatte tilskudd, foreslås det innarbeidet statlige midler på i alt 21,6 mill. kroner. Økt inntektsbudsjett vil gi en tilsvarende høyere brutte utgiftsramme og vil således ikke ha konsekvenser for netto budsjettramme. Saldering I denne saken fremmer fylkesrådet forslag om en budsjettjustering av driftsbudsjettet 2013, saldert slik:

24 Sak 52/13 Forslag til saldering: Økte inntekter: - realvekst frie inntekter -10,50 Sum økte inntekter: -10,50 Reduserte utgifter: - Redusert lønnsvekst/lønnsreserve -6,40 (fra 4,0 til 3,5%, jfr RNB-2013) - Redusert deflator -1,59 (reduksjon på 0,3 pst-poeng, jfr reduksjonen i RNB-2013) - Redusert prisvekst -0,81 (reduksjon på 0,2 pst-poeng, jfr reduksjonen i RNB-2013) Sum reduserte utgifter: -8,80 Sum til disponering: -19,30 Forslag til disponering: Fylkesvegvedlh, flomskader ,50 (foreløpig prognose flomskader: 79,1 mill. kr, jf. kommentarer kap 3.2.1) Avsetn midler pensjonsfondet 8,39 (akkumulert premieavvik i balansen 188 mill. kr) Kjøp av biltilsynstomta, omkostn 0,35 (driftsutg) DME, fylkestingsrepresentanter 0,06 Sum disponering: 19,30 Inntektskorrigeringer - statstilsk -21,62 Utgiftskorrigeringer - statstilsk 21,62 Sum inn/utg korr - statstilskudd (netto) 0,00

25 Sak 52/13 S A K S U T R E D N I N G: Budsjettjustering Endringer i frie inntekter etter kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv. 1. Innledning I denne saken legger fylkesrådet frem forslag til budsjettjusteringer 2013 knyttet til: Endringer frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2013 Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013 Redusert kompensasjon knyttet til lavere deflator og prisvekst Fylkesveger, utbedring av skader etter flom Avsetning midler til pensjonsfondet Andre budsjettjusteringer Øremerkede statstilskudd Kommuneproposisjonen 2014 (Prop. 146 S ) og revidert nasjonalbudsjett 2013 med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 (Prop. 149 S ) ble behandlet av Stortinget i møter 20. og 21. juni Frie inntekter - endringer Fylkeskommunens anslag for frie inntekter bygger i vedtatt Årsbudsjett 2013 på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret, er det nå ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2013 vil foreligge i januar/februar 2014 når skattetallene for 2013 er klare. Med utgangspunkt i utviklingen for fylkets innbyggertall som andel av landets befolkning, indikerte denne at det også i 2013 måtte tas høyde for et trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fylkesrådet foreslo derfor at man i 2013-budsjettet baserte seg på et uttrekk på 3 mill. kroner. Basert på beregninger som KS har utført etter at befolkningstallene pr. 1. januar 2013 forelå, anslås Hedmark fylkeskommunes inntekter fra skatt og inntektsutjevning, isolert sett å bli redusert med ca. 0,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for Dvs. at utslaget som følger av befolkningstall per 1. januar 2013 er 0,5 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i fylkeskommunens vedtatte årsbudsjett for I Kommuneproposisjonen 2014 har regjeringen holdt kommunesektorens skatteanslag for 2013 uendret. Det er imidlertid en endring i fordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene, ved at fylkeskommunene beregnes å få en skatteinngang som ligger ca. 200 mill. kroner høyere enn i det opprinnelige opplegget for (Primærkommunene får tilsvarende mindre.)

26 Sak 52/13 For Hedmark fylkeskommunen anslås dette å gi en merinntekt i frie inntekter (skatt og inntekstutjevning) på 10,5 mill. kroner i forhold til fylkestingets vedtatte budsjett for Det er da tatt hensyn til at rammetilskuddet i det opprinnelig vedtatte budsjett var nedjustert med 3 mill. kroner for å ta hensyn til befolkningstall pr. 1. januar Følgende tabell viser de beregnede utslag for Hedmark fylkeskommunes frie inntekter som følge av det nye skatteanslaget: Inntekt (mill. kroner) Vedtatt budsjett 2013 (FT-sak 95/12) Budsjettendring Fylkesrådets forslag til revidert budsjett 2013 Fylkesskatt 790,0 6,0 796,0 Rammetilskudd 1 405,3 4, ,8 Sum 2 195,3 10, ,8 2.1 Fylkesskatten Etter regjeringens oppjustering av fylkeskommunenes skatteanslag, anslås dette i 2013 til 26,570 mrd. kroner. Dette tilsvarer en nominell økning på 5,9% fra regnskapstallene for Basert på befolkningstall pr og samme anslag for skatteandelen i Hedmark som lagt til grunn i Årsbudsjett 2013 (skatteandel=skatt pr. innbygger i % av landsgjennomsnittet), kan, med det nye anslaget for fylkeskommunene, Hedmark fylkeskommunes reviderte anslag for fylkesskatten i 2013 beregnes til 796 mill. kroner. Dette er 6 mill. kroner høyere enn anslaget i fylkeskommunens vedtatte årsbudsjett for Dette gir en vekst fra regnskap 2012 på 2,1%. 2.2 Rammetilskuddet - inntektsutjevningen Oppjustering av fylkeskommunenes skatteanslag for 2013 medfører økt rammetilskudd i 2013 i form av inntektsutjevning. Basert på beregninger fra KS, vil Hedmark fylkeskommunes anslag for rammetilskuddet i 2013 økes med 4,5 mill. kroner, i forhold til anslaget i vedtatt årsbudsjett for Vedtatt budsjett 2013 (FT-sak 95/12) Fylkesrådets forslag til revidert budsjett 2013 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 1 195, ,0 Ordinært skjønnstilskudd 17,0 17,0 Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 1 212, ,0 Inntektsutjevning 196,3 197,8 Beregnet samlet rammetilskudd 1 408, ,8 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1.januar ,0 Sum 1 405, ,8 Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle landets fylkeskommuner. Deretter skjer det en utgiftsutjevning som er en omfordeling hvor det tas hensyn til at fylkene har ulik geografi, befolkningssammensetning og kostnadsstruktur. Som nevnt vil dette være det endelige innbyggertilskuddet for 2013.

27 Sak 52/13 Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom fylkeskommunenes skatteinntekter, målt i skatt per innbygger. Den fungerer på den måten at fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det endelige tallet for inntektsutjevningen i 2013 og dermed for det samlede rammetilskudd, vil først være klart i januar/februar 2014, når skattetallet for hele 2013 foreligger. 2.3 Skatteinngangen og inntektsutjevningen pr utgangen av mai 2013 Følgende oversikt viser den faktiske skatteinngangen for Hedmark fylkeskommune ved utgangen av mai 2013, sammenlignet med tilsvarende periode i Tilsvarende for inntektsutjevningen. Hedmark fylkeskommune - skatt og inntektsutjevning pr mai 2012 og Endring mill. kr % Skatt 376,4 397,3 20,9 5,6 % Inntektsutjevning 94,8 103,3 8,5 8,9 % Sum 471,2 500,6 29,4 6,2 % 3. Driftsbudsjettet - endringer 3.1 Revidert lønns- og prisvekst revidert nasjonalbudsjett 2013 I revidert nasjonalbudsjett 2013 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsvekst på landsbasis nedjustert fra 4,0 til 3,5% i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet Nedjusteringen av lønnsvekstanslaget er gjort på bakgrunn av foreløpige resultater fra årets lønnsoppgjør. Videre er anslaget for deflatoren nedjustert fra 3,3 til 3,0% som følge av lavere anslått lønnsvekst, og prisveksten er redusert fra 1,9 til 1,7% Nasjonalbudsj. RNB Årslønnsvekst 4,0 % 3,5 % Prisvekst 1,9 % 1,7 % Samlet deflator 3,3 % 3,0 % Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013 fordeling av lønnsreserven I opprinnelig budsjett 2013 for fylkeskommunen er det innarbeidet en lønnsvekst for 2013 i henhold til nasjonalbudsjettet Det ble avsatt 16,2 mill. kroner i lønnsreserve til dekning av lønnsoppgjøret i 2013, tilsvarende en årslønnsvekst på 4,0%.

28 Sak 52/13 I revidert nasjonalbudsjett 2013 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsvekst på landsbasis nedjustert fra 4,0 til 3,5% i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet Nedjusteringen av lønnsvekstanslaget er gjort på bakgrunn av foreløpige resultater fra årets lønnsoppgjør. KS har etter vårens lønnsoppgjør beregnet årslønnsveksten for kommunesektoren til 3,54% for stillinger lønnet etter kapittel 4 i hovedtariffavtalen, fordelt med 3,55% for kommuner og 3,52% for fylkeskommuner. Fylkesrådet foreslår at det tas utgangspunkt i KS sine beregninger for årslønnsvekst i forbindelse med dekning av lønnsoppgjøret 2013, dvs en årslønnsvekst på 3,5%. Det innebærer at det disponeres 9,8 mill. kroner av avsatte midler på lønnsreserven. Det gjenstår etter dette 6,4 mill. kroner på lønnsreserven som foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen viser fordelingen av lønnsreserven på 9,8 mill. kroner på hhv hovedtjenester og virksomheter (3-sifret ansvar), dvs budsjettmessig kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2013:

29 Sak 52/13 (kroner) Opprinnelig lønnsbudsjett 2013 (inkl varige omdisp) Fordeling av lønnsreserve 2013 Revidert lønnsbudsjett 2013 Fordelt på hovedtjenester: 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og Miljø Kultur Næringsutvikling Totalsum Fordelt på virksomheter: Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Elverum videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Hamar Katedralskole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Øvrebyen videregående skole Solør videregående skole Fylkestannlegen Totalsum Lavere deflator I revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en reduksjon i deflatoren på 0,3 prosentpoeng (fra 3,3 til 3,0%), i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet. Nedjusteringen i deflatoren er begrunnet med lavere anslag for lønnsvekst. I opprinnelig budsjett 2013 for fylkeskommunen ble finansiering av en ny innkjøpsrådgiverstilling og økte utgifter til fellesannonsering dekket inn gjennom et spleiselag/forholdsmessig fra alle enheter og virksomheter gjennom redusert kompensasjon for prisvekst og deflator. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for deflator tilsvarende reduksjonen i revidert nasjonalbudsjett, dvs en reduksjon i deflatoren på 0,3 prosentpoeng. Dette betyr en reduksjon fra 3,1 til 2,8% for fylkeskommunenes enheter og virksomheter, og fra 2,9 til 2,6% vedrørende tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF. Se tabell under.

30 Sak 52/13 Statsbudsj 2013 Oppr budsjett 2013 Rev budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Hedmark Trafikk Fylkesveger RNB 2013 Rev budsjett 2013 Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 4,0 % 4,0 % - - 3,5 % 3,5 % - - Prisvekst 1,9 % 1,4 % - 1,9 % 1,7 % 1,2 % - 1,7 % Samlet deflator 3,3 % 3,1 % 2,9 % - 3,0 % 2,8 % 2,6 % - Dette innebærer en reduksjon i virksomhetenes budsjettrammer på til sammen 1,6 mill. kroner. Se tabellen under. Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen viser hvordan redusert kompensasjon knyttet til lavere deflator er fordelt på hhv fylkeskommunenes hovedtjenester og virksomheter: (kroner) Budsjett 2013 (grunnlag for kompensasjon/ deflator) Herav komp./ deflator HFK: 3,13% HET: 2,83% Revidert komp./ deflator HFK: 2,83% HET: 2,60% Redusert budsjettramme 2013 Fordelt på hovedtjenester: 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og Miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Totalsum Fordelt på virksomheter: Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Sentrum videregående skole Øvrebyen videregående skole Fylkestannlegen Totalsum Lavere prisvekst/priskompensasjon I revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en reduksjon i prisveksten på 0,2 prosentpoeng (fra 1,9 til 1,7%), i forhold til anslått i nasjonalbudsjettet. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for prisvekst tilsvarende reduksjonen i revidert nasjonalbudsjett, dvs reduksjon i prisveksten på 0,2 prosentpoeng. Dette betyr en redusert prisvekst for fylkeskommunens enheter og virksomheter fra 1,4 til 1,2%, og fra 1,9 til 1,7% vedrørende prisvekst for fylkesveger (driftsrammen). Se tabell under kap Dette innebærer en reduksjon i virksomhetenes budsjettrammer på til sammen 0,8 mill. kroner. Se tabellen under.

31 Sak 52/13 Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen viser hvordan lavere priskompensasjon er fordelt på hhv fylkeskommunenes hovedtjenester og virksomheter: (kroner) Budsjett 2013 (grunnlag for priskomp.) Herav priskomp HFK: 1,4% f.veger: 1,9% Revidert priskomp HFK: 1,2% f.veger: 1,7% Redusert budsjettramme 2013 Fordelt på hovedtjenester: 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og Miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Totalsum Fordelt på virksomheter: Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Eleverum videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Hamar Katedralskole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Øvrebyen videregående skole Solør videregående skole Fylkestannlegen Fylkesveger Totalsum Andre budsjettendringer Fylkesveger utbedring av skader etter flom Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av skadeomfanget på fylkesvegnettet etter flommen våren Foreløpig prognose viser et totalt skadeomfang på 106,5 mill. kroner, hvorav 27,4 mill. kroner skyldes omdirigering av riksvegtrafikk. Det forutsettes at staten dekker omkjøringskostnadene med riksvegmidler. Det resterende beløp på 79,1 mill. kroner må dekkes med fylkesvegmidler. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i fellesskap sendt søknad til KRD og SD om å få tilført statlige midler som kompensasjon for flomskadene. Skadeomfanget er av en slik størrelse at det ikke kan dekkes innenfor de ordinære fylkeskommunale budsjettrammer. Utbedring av flomskadene vil pågå i 2013 og i 2014, med fordeling som anslått i tabellen under. Noen arbeider krever prosjektering og egen utlysning. Videre vil nødvendig asfaltering først kunne skje i 2014.

32 Sak 52/13 Fylkesrådet foreslår at bevilgningen til vegvedlikeholdet styrkes med 10,5 mill. kroner i 2013 (13,1 mill. kroner brutto inkl mva). Fylkesrådet vil komme tilbake til håndtering/dekning av restbeløpet i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Premieavvik/pensjoner avsetning pensjonsfondet Kommuner og fylkeskommuner betaler hvert år inn pensjonspremie til KLP, SPK og andre pensjonsselskaper for å dekke fremtidige pensjonsutbetalinger. Før de nye reglene kom i 2002 var det pensjonspremien som ble regnskapsført som kommunens/fylkeskommunens utgift eller pensjonskostnad. Fra og med 2002 ble reglene for regnskapsføring av pensjonsutgifter endret slik at regnskapet skal belastes med en teoretisk beregnet pensjonskostnad som skal avspeile framtidige pensjonsforpliktelser. Hensikten har vært å få en jevn belastning av pensjonsutgifter i regnskapene, og man så for seg at pensjonspremien noen år ville ligge over pensjonskostnaden og at det andre år ville være omvendt. Premieavviket er differansen mellom det som faktisk er betalt inn i pensjonspremie, og det som faktisk blir regnskapsført som pensjonsutgift i regnskapet. På grunn av at pensjonspremiene gjennomgående har vært høyere enn pensjonskostnadene, har det over tid bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik i kommunesektoren. Det akkumulerte premieavviket utgjør med andre ord pensjonspremier som er blitt betalt uten at de foreløpig er blitt ført som utgift i regnskapet. Dette premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut over tid, enten ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet året etter, eller over de neste 10 årene. Hedmark fylkeskommune har valgt 10 års amortisering. I Hedmark fylkeskommunes balanse er det pr et akkumulert premieavvik på 188,0 mill. kroner. Dette beløpet må dekkes inn gjennom en utgiftsføring og belastning av driftsbudsjettet over de neste 10 årene. For å møte noe av utfordringen ift å kunne dekke inn det akkumulerte premieavviket, ble det i fylkestingssak 22/13 vedrørende disponering av fylkeskommunens overskudd for 2012 avsatt 12,6 mill. kroner til pensjonsfondet. Videre vedtok fylkestinget i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 følgende punkt: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» Fylkesrådet foreslår på denne bakgrunn å avsette ytterligere 8,4 mill. kroner i 2013 til pensjonsfondet. Pensjonsfondet vil etter dette være på 40,1 mill. kroner.

33 Sak 52/ Overføringer av avkastningen av kapitalen i Eidsiva Energi - endringer Det vises til kap 5.6 og 5.7 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 vedrørende endringer i overføringene fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskraft etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva, jf ny aksjonæravtale som ble behandlet i fylkestinget i sak 31/11. Endringene i aksjonæravtalen, relevant i denne sammenheng er bl.a. knyttet til: - Egenkapital i Eidsiva Energi på 1,5 milliarder kroner er gjort om til ansvarlig lån fra eierne til Eidsiva. Hedmark fylkeskrafts andel utgjør 331,2 mill. kroner. Lånet forrentes til en fast årlig rente på 7%. Dette gir en årlig renteoverføring på 23,2 mill. kroner. - Utbyttenivået reduseres fra 60,7 til 43,1 mill. kroner. Dette kompenseres ved en årlig renteoverføring på 23,2 mill. kroner knyttet til det ansvarlige lånet, jfr. punktet over. Summen av aksjeutbytte og renteinntekter utgjør 66,3 mill. kroner årlig. I Økonomiplan 2013/2016/Årsbudsjett 2013 ble det lagt til grunn at summen av aksjeutbytte og renteinntekter på 66,3 mill. kroner (43,1 utbytte +23,2 renteinnt) ble overført fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskraft AS. Fra og med 2013 vil imidlertid renteinntektene på det ansvarlige lånet - 23,2 mill. kroner overføres direkte fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskommune. Dette vil ha betydning for bruken av tilbakeholdte utbytte-/rentemidler fra Hedmark fylkeskraft AS (bufferfondet) til fylkeskommunen. Fylkesrådet foreslår derfor en budsjettjustering i henhold til dette der fylkeskommunens renteinntekter oppjusteres med 23,2 mill. kroner og bruken av tilbakeholdte utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft til fylkeskommunen reduseres tilsvarende. Justeringen er knyttet til endringer i måten Hedmark fylkeskommune mottar avkastningen av kapitalen i Eidsiva på, og har ingen reelle budsjettmessige konsekvenser for Kjøp av biltilsynstomta, omkostninger Det vises til fylkestingsak 26/13 vedrørende erverv av biltilsynstomta på Hamar (tidligere Hamar trafikkstasjon) for kr inkl omkostninger. Kjøpesummen på 14,0 mill. kroner er vedtatt finansiert med låneopptak, jfr budsjettjusteringssak 33/13 behandlet i fylkestinget i juni Dokumentavgift og tinglysningsgebyr beløper seg til kr (omkostninger/driftskostnader). Fylkesrådet foreslår å bevilge kr til dekning av omkostningene (driftskostnader) DME for fylkestingsrepresentantene Det er besluttet at fylkestingets 32 medlemmer og 1. første varamedlem for hvert av de 8 partiene i fylkestinget skal inn i DME. Dette er beregnet til kr mva i økte kostnader i 2013, fordelt med en engangskostnad på kr mva, samt en årlig kostnad fom 2013 på kr mva.

34 Sak 52/13 Kostnadene ved etableringen belastes fylkestingets budsjett for Fra 2014 vil den årlige kostnaden bli belastet IKT. Budsjettet til politisk virksomhet foreslås styrket i 2013 med kr (kr inkl mva) til dekning av dette Omdisponeringer mellom hovedtjenester Tannhelse I forbindelse med en teknisk omlegging av budsjettering og regnskapsføring av AFP-utgifter fra hovedtjeneste 1 Administrasjon og fellesutgifter til fagområdenes tjenester, ble det foretatt omdisponeringer fra hovedtjeneste 1 til hovedtjeneste 2 Utdanning i årsbudsjettet For hovedtjeneste 3 Tannhelse ble dette uteglemt. Det foreslås derfor omdisponert 0,2 mill. kroner fra hovedtjeneste 1 til hovedtjeneste 3 Tannhelse. Regionkontorene I årsbudsjettet for 2012 (s.76) fikk regionkontorene for Fjellregionen, Hamarregionen og Sør- Østerdal økt sine driftsrammer for å sikre dekning av faktiske lønnsutgifter. Regnskapsresultatet for 2012 viste imidlertid en fortsatt underdekning for Fjellregionen og Hamarregionen i tillegg til Glåmdalsregionen, mens Sør-Østerdal fikk en besparelse på grunn av varige endringer i tilsettingsforhold i løpet av året. Det foreslås derfor en omdisponering av budsjettmidler for 2013 slik: Tjeneste Tjenestenavn Kroner 4010 Glåmdal regionkontor Fjellregionen regionkontor Sør-Østerdal regionkontor Hamarregionen regionkontor Sum 0 Samferdsel, kulturminner og plan Det er påbegynt et arbeid med samordning av fylkeskommunens interne tjenestekontoplan (primært administrasjonstjenester under hovedtjeneste 1) med KOSTRA/funksjonskontoplan. Målet er at rapporteringen til administrasjonsfunksjonen i KOSTRA skal bli mest mulig lik det som regnskapsføres som administrasjonsutgifter under hovedtjeneste 1 i internkontoplanen. Fylkesrådet foreslår å flytte arkeologi virksomheten innen kulturminnevern fra administrasjon for kulturminnevern (hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellestiltak) til en tilhørende fag-/hovedtjeneste (hovedtjeneste 4 Plan og miljø). Dette bl.a. for å få mer samsvar og enhetlig føring av utgifter og inntekter på arkeologi-området. KOSTRA-tilknytningen blir den samme (KOSTRA-funksjon 750 Kulturminnevern). Det foreslås omdisponert netto 1,97 mill. kroner fra hovedtjeneste 1 til hovedtjeneste 4 Plan og miljø.

35 Sak 52/13 Eiendom og Innkjøp Det foreslås følgende omdisponeringer for virksomheten Eiendom og Innkjøp: o Omdisponering knyttet til besparelse fra 2012, inkludert mindre tekniske tilpasninger o Omdisponering av ekstraordinære vedlikeholdsmidler iht. vedtatte/iverksatte prosjekter De samlede omdisponeringer går i netto 0, men berører de ulike hovedtjenester slik: Hovedtjeneste Interne omdisponeringer Besparelse fra Ekstraordinære 2012 vedlikeholdmidler Sum 1 Sentraladm/fellesutgifter Utdanning Tannhelse Plan og miljø Kultur Sum Øremerkede statstilskudd Fylkeskommunen mottar gjennom året diverse øremerkede statstilskudd. Noen av disse ligger allerede i budsjettet, mens andre foreløpig ikke er budsjettert. Nedenfor følger korte kommentarer knyttet til øremerkede statstilskudd som foreslås innarbeidet i budsjettet for Økt inntektsbudsjett vil gi en tilsvarende høyere brutte utgiftsramme og vil således ikke ha konsekvenser for netto budsjettramme. Hovedtjeneste 2 Utdanning: Ny GIV NY GIV er et 3-årig prosjekt ( ), initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjerings satsing for å få ned frafallet i videregående opplæring. I Ny GIV Overgangsprosjektet er målet at fylkeskommuner og kommuner skal utvikle et bærekraftig samarbeid om svakt presterende elever i siste del av 10. klasse, i overganger og gjennom videregående opplæring. Antall involverte elever, skoler og kommuner skal økes suksessivt gjennom de tre årene prosjektet varer ( ). Fylkeskommunen er i 2013 tildelt 3,0 mill. kroner til prosjektledelse av overgangsprosjektet, hvorav 1,0 mill. kroner til fylkeskommunal prosjektledelse og 2,0 mill. kroner til felles kommunal prosjektledelse. I forbindelse med overgangsprosjektet har fylkeskommunen også mottatt 0,8 mill. kroner til arbeid med yrkesretting av fellesfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen har videre mottatt 0,3 mill. kroner til finansiering av sommeraktiviteter for ungdommer i målgruppen til Ny GIV. Når det gjelder NY GIV Oppfølgingsprosjektet har fylkeskommunen for 2013 mottatt 1,0 mill. kroner til prosjektledelse og administrasjon.

36 Sak 52/13 Fylkeskommunens budsjett justeres i samsvar med statens tildeling for Tettere oppfølging av elever (inngår i satsingen Ny GIV) Kunnskapsdepartementet viderefører tilskuddet til tettere oppfølging av elever med svake resultater i videregående opplæring. Tiltaket inngår som et element i satsingen Ny GIV. Fylkeskommunen har for 2013 mottatt 1,6 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet, og fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Midler til videreutdanning, vikarrefusjon Fylkeskommunen har mottatt 0,9 mill. kroner fra Fylkesmannen i midler til videreutdanning for lærere våren 2013, jf mottatt refusjonskrav for vikar til 17 lærere. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Partnerskap for karriereveiledning Fylkeskommunen har mottatt 1,5 mill. kroner fra Nasjonal enhet for karriereveiledning ved Vox (etat under Kunnskapsdepartementet) som tilskudd til Partnerskap for karriereveiledning for Fylkeskommunens budsjett justeres i samsvar med statlig tildeling. Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Fylkeskommunen har fått tilsagn om 3,5 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen, tilskudd til opplæringstilbudet skoleåret 2012/2013, vår Fylkeskommunen har mottatt 2,0 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Kunnskapsdepartementet til opplæringstilbudet ved Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen i Hedmark for våren skoleåret 2012/2013. Disse midlene skal rettes mot aktivitet utover fylkeskommunens lovpålagte ansvar på området. Departementet har bevilget disse midlene for at aktiviteten knyttet til opplæring ved nevnte institusjoner totalt sett ikke skulle reduseres. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Hovedtjeneste 3 Tannhelse: Tannpleierutdanning ved høgskolen i Hedmark, praksisplasser Fylkeskommunen har mottatt tilsagn på 3,47 mill. kroner til praktisk trening for tannpleierstudenter ved de offentlige tannklinikkene. Praksisgjennomføringen skal skje i henhold til samarbeidsavtaler mellom Hedmark, Oppland og Akershus fylkeskommuner og Høgskolen i Hedmark. I fylkeskommunens vedtatte budsjett for 2013 ligger det inne 1,5 mill. kroner i statlige tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til praksisundervisning for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark. Fylkeskommunens budsjett foreslås oppjustert med 1,97 mill. kroner iht tilsagnsbeløp for 2013.

37 Sak 52/13 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø: Tilskudd til fredete og verneverdige bygg og anlegg Fylkeskommunen har mottatt 3,0 mill. kroner i statlige tilskuddsmidler fra Riksantikvaren for 2013 til fredete og verneverdige bygg og anlegg, jfr statsbudsjettet I fylkeskommunens vedtatte budsjett for 2013 ligger det inne 1,8 mill. kroner i statlige tilskuddsmidler, og fylkeskommunens budsjett foreslås oppjustert med 1,2 mill. kroner i samsvar med mottatt tildeling. Fylkeskommunen har også mottatt kr i statlige midler fra Riksantikvaren knyttet til verdensarv, og fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Atlungstad brenneri (istandsetting- og vedlikeholdsarbeid) Fylkeskommunen har mottatt 1,425 mill. kroner i tilskuddsmidler til Atlungstad brenneri knyttet til forvaltning, drift og vedlikeholdsoppgaver, jfr statsbudsjettet Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Atlungstad brenneri - verdiskapingsprosjekt Fylkeskommunen har mottatt kr i tilskuddsmidler til Atlungstad brenneri knyttet til verdiskapingsarbeidet med tilrettelegging for ny bruk i samsvar med antikvariske retningslinjer som gjelder for anlegget. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Delegering av midlertidig myndighet arkeologiske undersøkelser, deltagelse i prøveprosjekt Fylkeskommunen har mottatt kr i statlige tilskuddsmidler fra Riksantikvaren i forbindelse med et prøveprosjekt med delegering av myndighet - til dekning av utgifter til arkeologiske undersøkelser ved mindre, private tiltak. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Styrket kulturminnesatsing for kommunene i Hedmark Fylkeskommunen har mottatt kr i statlige tilskuddsmidler fra Riksantikvaren til styrket kulturminnesatsing for kommunene i Hedmark. Beløpet skal fordeles på de tre kommunene Elverum, Grue og Engerdal med kr til hver og kr til fylkeskommunen. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Planfaglig nettverk Miljøverndepartementet har bevilget kr til Hedmark fylkeskommune til planfaglig læringsnettverk. Midlene skal benyttes til etablering og drift av planfaglig læringsnettverk i Hedmark. Målet for læringsnettverket er kompetansebygging og spredning av informasjon og planfaglig kunnskap, samt legge til rette for mer samarbeid interkommunalt og mellom offentlige aktører, både lokale og regionale. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling - folkehelse: Fylkeskommunen har mottatt kr i statlige tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet knyttet til lavterskeltilbud/fysisk aktivitet. Fylkeskommunens budsjett foreslås justert i samsvar med statlig tildeling. Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk

38 Sak 52/13 aktivitet. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive grupper og særlig barn og unge som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne. 4. Oppsummering av budsjettjusteringer 2013 Følgende oversikt viser fylkesrådets forslag til budsjettjusteringer for 2013, jfr. denne sak.

39 Sak 52/13 Formål Konto Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller red. inntekter Hovedtjeneste Utgift Inntekt Økt fylkesskatt (økn frie inntekter) 8 Rammetilsk/skatt Økt rammestilskudd (økn frie inntekter) 8 Rammetilsk/skatt Redusert lønnsvekst/lønnsreserve (reduserte utgifter) 1 Sentraladm./fellestiltak Fordeling rev lønnsreserve/lønnskompensasjon 1 Sentraladm./fellestiltak Fordeling lønnskompensasjon på enheter og virksomheter Fordeling fremgår av saksfremlegget Redusert deflator (red utgifter) Fordeling fremgår av saksfremlegget Redusert prisvekst/priskompensasjon (red utgifter) Fordeling fremgår av saksfremlegget ANDRE BUDSJETTJUSTERINGER: Fylkesveger, utbedring skader etter flom 7 Samferdsel Premieavvik/pensjoner, avsetning pensjonsfondet 9 Finanstjenester Renteinnt., kap.nedsettelse Eidsiva (ansvarlig lån; 331,2 mill. kr) 9 Finanstjenester Red. bruk av tilbakeholdte utbytte-/rentemidl Hedm fylkeskraft 9 Finanstjenester Omkostninger, kjøp av biltilsynstomta 0 Investering og finansiering DME, fylkestingsrepresentanter 1 Sentraladm./fellestiltak KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj 3 Tannhelse KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj 1 Sentraladm./fellestiltak SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til 4 1 Sentraladm./fellestiltak SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til 4 4 Plan og miljø EID - Omdisp besparelse 2012 og tekn tilpasninger 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Omdisp besparelse 2012 og tekn tilpasninger 2 Utdanning EID - Omdisp besparelse 2012 og tekn tilpasninger 3 Tannhelse EID - Omdisp besparelse 2012 og tekn tilpasninger 4 Plan og miljø EID - Omdisp ekstraordinært vedlikehold 1 Sentraladm./fellestiltak EID - Omdisp ekstraordinært vedlikehold 2 Utdanning EID - Omdisp ekstraordinært vedlikehold 3 Tannhelse EID - Omdisp ekstraordinært vedlikehold 5 Kultur ØREMERKEDE STATSTILSKUDD : (inntekt=utgift) Hovedtj 2 Utdanning Ny GIV, Oppfølgingsprosjektet, prosjektledelse 2 Utdanning Ny GIV, Oppfølgingsprosjektet, prosjektledelse 2 Utdanning Ny GIV, Overgangsprosjektet, prosjektledelse mm 2 Utdanning Ny GIV, Overgangsprosjektet, prosjektledelse mm 2 Utdanning Ny GIV, Overgangsprosjektet, yrkesretting av fellesfag 2 Utdanning Ny GIV, Overgangsprosjektet, yrkesretting av fellesfag 2 Utdanning Tettere oppfølging av elever, tilsk fra Utd.dir./Ny Giv 2 Utdanning Tettere oppfølging av elever, tilsk fra Utd.dir./Ny Giv 2 Utdanning Midler til videreutdaning for lærere våren 2013, vikarrefusjon 2 Utdanning Midler til videreutdaning for lærere våren 2013, vikarrefusjon 2 Utdanning Partnerskap for karriereveiledning, rådgivningstjenesten 2 Utdanning Partnerskap for karriereveiledning, rådgivningstjenesten 2 Utdanning Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag 2 Utdanning Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag 2 Utdanning Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen, skoleåret 2012/2013, vår 2 Utdanning Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen, skoleåret 2012/2013, vår 2 Utdanning Hovedtj 3 Tannhelse Tannpleierutd, økt tilskudd 3 Tannhelse Tannpleierutd, økt tilskudd 3 Tannhelse

40 Sak 52/13 Formål Konto Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller red. inntekter Hovedtjeneste Utgift Inntekt ØREMERKEDE STATSTILSKUDD (forts): Hovedtj 4 Plan og miljø Tilskudd til fredete og verneverdige bygg, oppjustering beløp 4 Plan og miljø Tilskudd til fredete og verneverdige bygg, oppjustering beløp 4 Plan og miljø Verdensarv, tilskudd 4 Plan og miljø Verdensarv, tilskudd 4 Plan og miljø Atlungstad brenneri, istandsetting- og vedlikeholdsarbeid 4 Plan og miljø Atlungstad brenneri, istandsetting- og vedlikeholdsarbeid 4 Plan og miljø Atlungstad brenneri, verdiskaping 4 Plan og miljø Atlungstad brenneri, verdiskaping 4 Plan og miljø Delegering av myndighet, arkeologiske undersøkelser 4 Plan og miljø Delegering av myndighet, arkeologiske undersøkelser 4 Plan og miljø Styrket kulturminnesatsing for kommunene i Hedmark 4 Plan og miljø Styrket kulturminnesatsing for kommunene i Hedmark 4 Plan og miljø Planfaglig læringsnettverk 4 Plan og miljø Planfaglig læringsnettverk 4 Plan og miljø Hovedtj 6 Næringsutvikling - folkehelse Folkehelse - lavterkeseltilbud/fysisk aktivitet 6 Næringsutvikling Folkehelse - lavterkeseltilbud/fysisk aktivitet 6 Næringsutvikling Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring 0

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Claes Næsheim SAK 53/13 Generalplan tannhelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 192/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget tar Generalplan for Tannhelsetjenesten til etterretning. Økonomiske behov knyttet til gjennomføring av Generalplan tannhelse , må fremmes i arbeidet økonomiplanene og årsbudsjettene. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 192/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget tar Generalplan for Tannhelsetjenesten til etterretning. Økonomiske behov knyttet til gjennomføring av Generalplan tannhelse , må fremmes i arbeidet økonomiplanene og årsbudsjettene.

42 Sak 53/13 Trykte vedlegg: Generalplan tannhelsetjenesten Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder

43 Sak 53/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark har både i 2011 og i 2012 levert budsjettmessig overskudd i tråd med målsettingene når det gjelder virksomhetsstyring. God budsjettkontroll med bred involvering av de ansatte, parallelt med at generalplanen har fungert godt som planverktøy, gjør at tannhelsetjenesten har oppnådd gode økonomiske resultater de siste to år. De siste årene har tannhelsetjenesten levert tannhelseresultater for barn og ungdom målt i andelen uten hull, i særklasse bedre enn landet forøvrig. God koordinering av det utadrettede arbeidet i hele fylket der den enkelte klinikk lager planer basert på kjennskap til sin kommunes pasienter, bidrar til suksessen. Dette gjelder særlig for 12 åringene. Målsetningen er at fortsatt inneha denne posisjonen og å øke andelen av 18 åringer med feilfrie tenner fra dagens nivå på 26 % til 50 % i løpet av noen år. Ulike utadrettete tiltak rette mot særlig ungdomsskoletrinnet er iverksatt og planlegges fremover for å involvere denne pasientgruppen. Tannhelsetjenesten disponerer 90 behandlingsrom fordelt på 22 klinikker og er til stede i alle fylkets kommuner. Årlige brukerundersøkelser viser at innbyggerne er svært godt fornøy med de tjenester som blir levert av fylkets tannklinikker.. I 2012 behandlet fylkets tannklinikker totalt pasienter som er mer en 1/3 av Hedmarks befolkning av disse var voksne betalende pasienter som sikret fylkeskommunen ca. 23 mill. kroner i inntekter i Andelen voksne betalende pasienter ved hver klinikk varierer fra 8 % - 58 %. Generalplanen er viktig også for å sørge for at våre tannklinikker kan fremstå som moderne og innbydende. Dette er viktig både for de ansatte og for pasientene ved fylkets tannklinikker. Ny Generalplan for tannhelsetjenesten avløser tidligere plan for perioden Planen har vist seg å være et godt hjelpemiddel for at skape forutsigbarhet i et tidsperspektiv på fire år når det gjelder de tekniske kostnadskrevende investeringene innenfor virksomheten. Planen har sterkt medvirket til at tannhelsetjenesten de siste to år har vært i økonomisk balanse. Det er viktig at de offentlige tannklinikkene fremstår som innbydende for publikum og at klinikkene til enhver tid har moderne utstyr. Utgifter til vedlikehold og akutte reparasjoner går ned parallelt med at utstyret får en periodisk utskiftning. Dette er særlig viktig i et fylke som Hedmark men lange avstander fra klinikkene til dentalteknisk personale i Oslo området. Generalplan for tannhelse bør tilpasses arbeidet med Økonomiplanen for samme tidsperiode.

44 Sak 53/13 S A K S U T R E D N I N G: Generalplan tannhelse Innledning Ny Generalplan for tannhelsetjenesten avløser tidligere plan for perioden Budsjett 2013 angir i tekstdelen at tannhelsetjenesten skal utarbeide et utkast til ny plan tilpasset tidsrammen for økonomiplanperioden Utredning Generalplanen ble vedtatt av Fylkestinget desember Denne planen har på en god måte synliggjort investeringsbehovet når det gjelder utstyr som tannhelsetjenesten har hatt i perioden. Den har skapt forutsigbarhet i planleggingen for tannhelsetjenestens ledelse, økonomiplanarbeidet og ikke minst for de ansatte. I tillegg har fullt resultatansvar for virksomheten gitt overføring av overskudd både i 2011 og i Disse midlene har gått tilbake til der overskuddet er produsert i form av utstyrskjøp som i noen tilfeller har forskuttert utskiftingstakten i forhold til planen. I perioden 2010 til dags dato har planen utløst kjøp av 44 nye behandlingsuniter, 46 røntgenapparater, 20 auto-klaver, 11 termodesinfektorer, 6 DAC er, 11 nye digitale røntgenscannere og 4 OPG er (stor-røntgen). 2 tannklinikker er flyttet inn i nye lokaler i perioden; Elverum tannklinikk i Terningen Arena i 2011 og Tynset tannklinikk i den nye Nord-Østerdal videregående skole i Økonomi Før det ble vedtatt Generalplan for innkjøp av kostnadskrevende dentalt utstyr har innkjøp skjedd ad-hoc og ikke vært planlagt i et tidsperspektiv. Planen gir en bedre forutsigbar styring av tannhelsetjenestens økonomi. Fremforhandlede rammeavtaler på utstyr og bruk av mini konkurranser mellom 3 ulike depoter gir som effekt at planlagte innkjøp fås til en lavere kostnad og med bedre garantiordninger enn tilfellet var når det ble foretatt enkeltinnkjøp. Planen bidrar til en god oversikt over behov for investeringer frem i tid. Noen av tannklinikkene er bygget for 30 år siden og den tidas planløsninger samt endringer i bemanningsstruktur gjør det nødvendig å foreta noen endringer i foreslått planperiode. Det gjelder bl.a. Alvdal tannklinikk og Tolga tannklinikk.(se vedlagt plan)

45 Sak 53/13 Beskrivelse av nå-situasjonen ved våre tannklinikker og en planoversikt for perioden Planoversikten viser at inkludert etterslep er gjennomsnittbehov for skifte av dentalt utstyr for ca.kr i året. Det er udekket behov frem til 2013 på som ikke er utført i planperioden. Dette er i hovedsak utskiftning av røntgenapparater. Etterslepet vil bli tatt i forbindelse med nytt innkjøp av dentale uniter i tiden fremover eller ved akutte behov. Avdekket behov i forhold til tannklinikkene og universell utforming, kartlagt av Vista utredning AS: Totalt behov: Kr Dette utbedres over tid som en del av fylkeskommunens UU-prosjekt. Generalplan viser det reelle investeringsbehovet for det mest kostnadsdrivende utstyret. Tannhelsetjenesten vil supplere investeringsbehovet med midler i planperioden hvis resultatet i forhold til fullt resultatansvar fortsatt vil være i balanse i planperioden. Generalplanen skaper en plattform for forutsigbarhet når det gjelder investeringer i planperioden og erfaringene fra perioden viser at dette verktøyet har vært nyttig i plansammenheng. Oppsummert behov i planperioden for dentalt utstyr, småutstyr, lysflåter. IKT og klinikkutvikling: År Dentalt utstyr Div småutstyr Lysflåter Klinikkutviklin g IKT Sum pr år Fylkesrådets drøfting Det er sentralt å skape størst mulig forutsigbarhet når det gjelder tannhelsetjenestens investeringsbehov i forhold til utstyrsinnkjøp og klinikkutviklingsprosjekt uttrykt som en plan over en tidsramme på 4 år. Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og ungdom og scorer høyt på brukertilfredshet ved gjennomførte årlige brukerundersøkelser. Årlig behandles mer enn hedmarkinger ved de fylkeskommunalt drevne tannklinikkene. Over betalende voksne pasienter sikrer fylkeskommunen inntekter på ca. 25mill.kr per år(budsjett 2013, 23 mill. i 2012). Tannhelsetjenesten er en god virksomhet for fylkeskommunen, med godt omdømme hos befolkningen og tilstede i alle kommunene i Hedmark. Det er viktig at klinikkene har tidsriktig utstyr og virker tiltalende på publikum for å bevare denne posisjonen. Generalplanen for tannhelsetjenesten skaper et godt grunnlag for synliggjøring av de økonomiske forutsetningene for å opprettholde det nivå på fylkeskommunens tannklinikker slik som planen for har gjort. Det er samlet økonomisk behov, for i hvert år i planperioden frem til 2017, på mill.kr fordelt mellom dentalt utstyr,småutstyr, lys-flåter, klinikkutvikling og IKT.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen SAK 54/13 Regionrådet for Hamarregionen - Endringer i vedtektene Saksnr.: Utvalg Møtedato 199/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtektsendringene for Regionrådet for Hamarregionen, slik de framkommer av regionrådets sak 3/13 og forslag til nye vedtekter slik de senere er vedtatt av de fire kommunene. Det vises her spesielt til kommunenes vedtak når det gjelder 7. Fylkestinget understreker viktigheten av at det legges energi inn i arbeidet med å vitalisere regionrådet på det overordnede og strategiske området. Bare slik vil intensjonen med endringene bli ivaretatt. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 199/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

47 Sak 54/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtektsendringene for Regionrådet for Hamarregionen, slik de framkommer av regionrådets sak 3/13 og forslag til nye vedtekter slik de senere er vedtatt av de fire kommunene. Det vises her spesielt til kommunenes vedtak når det gjelder 7. Fylkestinget understreker viktigheten av at det legges energi inn i arbeidet med å vitalisere regionrådet på det overordnede og strategiske området. Bare slik vil intensjonen med endringene bli ivaretatt. Trykte vedlegg: - Vedtekter pr. oktober Brev fra Regionrådet med forslag til nye vedtekter pr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

48 Sak 54/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regionrådet for Hamarregionen - Endringer i vedtektene Regionrådet for Hamarregionen - Endringer i vedtektene Fylkesrådet har som overordnet mål at Hedmark skal bli langt mer attraktivt for bosetting og næringsutvikling. Vi legger derfor i vårt arbeid vekt på innsats og tiltak som bidrar med å nå målsettingen om innbyggere i fylket i Arbeidet i regionrådene er viktig og verdifullt for å skape en positiv befolkningsvekst og utvikling i hele fylket. Målsettingene våre om en kraftig befolkningsvekst i Hedmark krever at vi spiller en aktiv rolle i regionrådene. I denne sammenheng er det også nødvendig å ha oppmerksomhet også på hvordan man kan organisere og drifte regionrådssamarbeidet på en god og effektiv måte. Derfor er også gode og hensiktsmessige vedtekter viktig. Fylkesrådet mener at forslaget til reviderte vedtekter for Hamarregionen vil bidra positivt i arbeidet videre. Fylkesrådet er videre opptatt av å ha et godt samarbeid med fylkestingets valgte representanter til regionrådene og på denne måten bidra til at fylkeskommunen tydelig ivaretar rollen som regional utviklingsaktør.

49 Sak 54/13 S A K S U T R E D N I N G: Regionrådet for Hamarregionen - Endringer i vedtektene Innledning Gjeldende vedtekter for Regionrådet for Hamarregionen er fra november Regionrådet har vurdert det som ønskelig å revidere disse vedtektene på flere punkter og saken ble behandlet av regionrådet i sak 3/13. Regionrådet har oversendt forslaget for videre behandling i de fire kommunene og fylkeskommunen med sikte på endelig godkjenning. De fire kommunene har i løpet av våres/sommeren sluttet seg likelydende til de nye vedtektene. Utredning Regionrådet for Hamarregionen er et samarbeidsorgan mellom Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner samt Hedmark fylkeskommune. Forslaget til nye vedtekter legger opp til endringer/tillegg i følgende paragrafer: 3 Organisering 4 - Målsetting og arbeidsoppgaver 5 Regionrådets styring av den samlede regionale virksomhet 6 Kommunenes og fylkeskommunens tilskudd 7 Regionrådets møter De fleste endringene kommer som direkte følge av regionrådets ønske om å organisere seg med et Ordfører- og rådmannsutvalg med definert ansvarsområde og med beslutningsfullmakter. De enkelte paragrafene er derfor gjennomgått for å hjemle myndighet og oppgaver til dette organet. Ut over dette har vedtektsendringene tatt opp i seg en utdyping av formålet med regionrådet. Denne formuleringen er lagt inn i 3 Organisering og lyder (sitat): «Regionrådet for Hamarregionen skal være en arena for politisk diskusjon om samarbeid og strategi knyttet til regional utvikling i Hamarregionen. Regionrådets rolle som regional utviklingsaktør skal være på et overordnet strategisk nivå.» Regionrådet har etter dette følgende tre organer med tildelt myndighet: - Regionrådet, (15 politisk valgte representanter) - Ordfører- og rådmannsmøter, (10 medlemmer, hvorav halvparten er adm. ledelse) - Arbeidsutvalget med 3 medlemmer (leder, nestleder og regionrådgiver) Prosessen Saken er reist i ordfører-rådmannsmøtet og ble drøftet der den 15. november De politiske og administrative/faglige erfaringene med regionrådsarbeidet ble da drøftet nærmere. I møtet ble det bestemt at man ønsket å reise saken for regionrådet med sikte på endringer av vedtektene for

50 Sak 54/13 å tydeliggjøre enkelte av rollene og spisse regionrådets politiske arbeid inn mot overordnete, strategiske saker for regionen. Fra saksutredningen til møtet i regionrådet den 12. februar 2013 heter det: «Ordfører og Rådmannsutvalget har, i flere møter i 2012, diskutert hva som vil være en optimal organisering av det regionale samarbeidet i Hamarregionen knyttet til Regionråd, ORM og Arbeidsutvalg. Ordfører og Rådmannsmøtet er en arena hvor det ikke ligger noe mandat til å behandle saker på vegne av regionen. Det er derfor ønskelig å diskutere hvor vidt dette er en arena man ønsker å videreføre. Det er også ønskelig å diskutere antallet medlemmer aktørene skal ha i Regionrådet. Ordfører og Rådmannsmøtet ble, i sitt møte den 27. november, enige om å legge frem denne saken for Regionrådet slik at man her kan bli enige om en organisering som vil gjøre Regionrådet mest mulig funksjonelt som regional utviklings- og samarbeidsarena.» Nytt organ omfordeling av ansvar og myndighet Regionrådet i Hamarregionen har hatt en praksis med ordfører- og rådmannsmøter (ORM) gjennom mange år, men dette har ikke vært hjemlet i gjeldende vedtekter. ORM har hatt form av et type dialog- organ mellom politisk og administrativt ledernivå i de fire kommunene og fylkeskommunen. Det er ført referater fra ORM-møtene. Det legges nå opp til at dette organet får en formell rolle med definerte oppgaver og fullmakter. Ordfører- og rådmannsutvalget er i forslaget, 3 og 4, gitt noen eksplisitte fullmakter på vegne av regionrådet (bl.a. prosjektstyring, større bevilgninger, valg av ekstern representasjon og det å avgi uttalelser på regionen vegne til et annet organ). Generelt kan det derfor sies at innføringen av et Ordfører- og rådmannsutvalg (heretter i saken omtalt som ORU) setter handlingsrommet og myndigheten til regionrådet under press. Organet er sammensatt av 5 politiske ledere og 5 administrative ledere. Etter behandlingen i kommunene er det imidlertid klargjort at kommunene og fylkeskommunen har en stemme hver i ordfører- og rådmannsutvalget. Ordningen rokker følgelig ikke ved prinsippet om at det er politisk ledelse som har stemmerett i regionrådets organer. Det er arbeidsutvalget som avgir innstilling i saker som fremmes for vedtak i Ordfører- og rådmannsutvalget. I spørsmålet om bevilgningssaker er det fortsatt slik at arbeidsutvalget har myndighet, innen sine rammer, å foreta bevilgninger inntil kroner ,-. Tidligere har vedtak ut over dette beløpet blitt behandlet av regionrådet. Etter forslaget til nye vedtekter vil slike beslutninger i framtida tas i Ordfører- og rådmannsutvalget. Etter at regionrådet sendte ut forslaget til vedtektsendringer har kommunene gjort en konkret endring i forhold til det utsendte forslaget. Alle kommunene har sluttet seg til de foreslåtte endringene, med en endring i 7, avsnittet som omhandler ordfører og rådmannsutvalget. Dette avsnittet har etter dette fått følgende ordlyd: Ordfører og rådmannsutvalget er beslutningsdyktige når minst 4 med stemmerett er til stede. Kommunene og fylkeskommunen innehar hver 1 stemme, totalt 5 stemmer. Gyldige vedtak krever alminnelig flertall. Regionrådets leder har dobbeltstemme ved eventuell stemmelikhet.

51 Sak 54/13 Styrket strategisk innsats i regionrådet Den foreslåtte ordningen vil antakelig også kunne innebære at regionrådsarbeidet blir tydeligere forankret i den administrative ledelsen i den enkelte kommune og fylkeskommunen. Dette er en styrke for arbeidet i regionrådet. Det er en ikke ukjent problemstilling at den manglende administrative forankringen har vært en svakhet ved regionrådssamarbeidet i en del kommuner landet rundt. Forslaget til nye vedtekter for Hamarregionen må derfor ses på som et positivt tiltak for å styrke samarbeidet både politisk og administrativt. Samtidig er det under 4 i forslaget til nye vedtekter beskrevet at regionrådet som organ skal ha langt tydeligere oppmerksomhet på det strategiske regionutviklingsarbeidet. Det er konkret pekt på regionalt planarbeid og områder som bl.a. handler om utnyttelse av felles ressurser. Det siste kan antakelig omhandle interkommunalt samarbeid. De nye vedtektene legger derfor opp til en spissing av regionrådets innsats. Saksmengden på øvrige saker vil bli betydelig redusert, og det blir derfor viktig å sørge for at hensikten med den endrede ansvarsfordelingen fører til at regionrådet som organ får en mer aktiv og tydeligere funksjon i det politisk overordnete arbeidet med utvikling av regionen. Det er i det videre arbeidet behov for å konkretisere hvordan dette kan oppnås på en god måte. Kommentarer til utformingen av vedtektene Uavhengig av innholdet i forslagene til endringer så kan det synes som om det er behov for å se nærmere på redigeringen av vedtektene med sikte på en mer enhetlig oppbygging og sammenheng mellom de enkelte paragrafer. Uten å gå i detalj på dette så pekes det på at Ordfører- og rådmannsutvalgets ansvar og oppgaver er omtalt og definert innledningsvis under 3, for senere å bli gjengitt på en litt annen måte under egen overskrift i samme paragraf. Til slutt er det en tilsvarende beskrivelse under 4. Det at dette er gjengitt så vidt omfattende, men ulikt, på flere steder i vedtektene har sikkert sine grunner, men det stilles spørsmål om ikke vedtektene med fordel kunne vært gjort enklere og mindre omfattende på dette punktet. Fylkesrådets drøfting Saken om vedtektsendringer har vært behandlet av ordfører- og rådmannsutvalget, arbeidsutvalget og i regionrådet. Sist i regionrådets møte den 12. februar, hvor forslaget til endringer ble enstemmig vedtatt. Etter dette har de fire kommunene sluttet seg likelydende til de nye vedtektene. Saken fremmes nå for fylkestinget med innstilling om å slutte seg til de foreslåtte endringene i vedtektene, i tråd med kommunenes vedtak. Fylkesrådet viser til saksutredningen og vil understreke at det er viktig å legge energi inn i arbeidet med å vitalisere regionrådet på det overordnede og strategiske området. Bare slik vil intensjonen med endringene bli ivaretatt. Arbeidsutvalget og Ordfører- og rådmannsutvalget får en viktig rolle i å nettopp reise slike strategiske og prinsipielle diskusjoner opp for behandling i regionrådet.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Brede Skogbakken SAK 55/13 Elev- og lærlingombudets rapport for 2012/13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesordførerens innstilling til vedtak: Fylkesordføreren legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Rapport for skoleåret 2012/13 fra Elev- og lærlingombudet i Hedmark tas til orientering. Trykte vedlegg: - Rapport fra Elev- og lærlingombudet i Hedmark skoleåret 2012/13 Hamar, Dag Rønning fylkesordfører

53 Sak 55/13 S A K S U T R E D N I N G: Elev- og lærlingombudets rapport for 2012/13 Utredning ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I HEDMARK - ÅRSRAPPORT 2011/12 Hedmark fylkeskommune innførte ordningen med elev- og lærlingombud i 2007 først som et to-årig prøveprosjekt deretter som en fast ordning fra desember Ombudet utarbeider og fremlegger en årlig rapport for fylkestinget. Innstilling Rapport for skoleåret 2012/13 fra Elev- og lærlingombudet legges fram for fylkestinget med anbefaling om at fylkestinget tar rapporten til orientering.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Brita B Barmoen SAK 56/13 Vedtektsendringer for Ungdommens fylkesting Saksnr.: Utvalg Møtedato 198/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar endringer i Vedtekter for ungdommens Fylkesting slik det framgår av saksframlegget. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 198/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

55 Sak 56/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar endringer i Vedtekter for ungdommens Fylkesting slik det framgår av saksframlegget. Trykte vedlegg: 1. Vedtekter for Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune, vedtatt sak 49/12 2. Referat fra behandlingen av vedtektsendringer i Ungdommens fylkesting, Vårmøte 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

56 Sak 56/13 S A K S U T R E D N I N G: Vedtektsendringer for Ungdommens fylkesting Innledning Ungdommens fylkesting Hedmark ble opprettet i 1998 med formål «at ungdom i Hedmark skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, samt å øke unges samfunnsengasjement og gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler». Vedtektenes 1b. Vedtektene regulerer driften av Ungdommens Fylkesting og vedtas av fylkestinget etter behandling i Ungdommens fylkesting. Utredning Vedtektsendringer ble vedtatt på Ungdommens fylkesting sitt Vårmøte I vedtektene gjøres endringer slik at paragrafene blir slik: 2a: Sammensetning Ungdommens fylkesting oppnevnes årlig av Hedmark fylkesting. Organet skal bestå av 45 representanter derav to (2) representanter fra hver kommune samt leder av Ungdommens fylkesting. Hver representant har minst en personlig vararepresentant, men kommunene kan stille med høyst 4 vararepresentanter. En (1) representant fra hver av de politiske ungdomsorganisasjonene som representert i fylkestinget kan møte med tale og forslagsrett. 3a: Arbeidsutvalget. Ungdommens fylkesting velger et arbeidsutvalg (AU) på ni (9) personer bestående av en (1) leder og to (2) nestledere samt seks (6) medlemmer, blant de frammøtte i salen som representerer en kommune. I tillegg velges det to (2) vararepresentanter til arbeidsutvalget, disse møter ved forfall. Om en person har vært medlem i arbeidsutvalget i den foregående perioden faller kravet om å være representant fra en kommune 3d: Vedtak i arbeidsutvalget gjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Minst fem(5) av de møteberettigede må være tilstede for at arbeidsutvalget skal kunne fatte vedtak og Lederutvalget (LU) må være representert med en person.

57 Sak 56/13 4b: Møter og konstituering Arbeidsutvalget skal i tillegg ti lederutvalget bestå av tre (3) nestledere som har ansvar for hver sin sak fra handlingsplanen. Hver komiteleder skal ha ansvar for å følge opp hver sin komite i fylkestinget. Tre (3) av medlemmene skal ha hovedansvar for sakene i handlingsplanen. Handlingsplanen skal bestå av tre (3) saker som velges på høstmøte i Ungdommens fylkesting. Ungdommens fylkestings medlemmer skal velge den saken de vil jobbe med.

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 57/13 Møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 200/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget vedtar møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune for 2014 slik den framgår i saksframlegget. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 200/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

59 Sak 57/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget vedtar møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune for 2014 slik den framgår i saksframlegget. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

60 Sak 57/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune 2014 Saken oversendes fylkestinget til behandling.

61 Sak 57/13 S A K S U T R E D N I N G: Møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune 2014 Det er utarbeidet forslag til møteplan for fylkesting og saksforberedende fagkomiteer i Hedmark fylkeskommune for I samsvar med Kommunelovens 32 legges møteplanen fram for fylkestinget til behandling Måned Fylkestinget - plenum Saksforberedende komiteer Januar Februar * 17. og 18. Mars 3. og 4. April 28. og 29. ** 22. og 23. Mai Juni *** og og 3. Juli August September 22. og og 16. Oktober 27. og 28. November 3. og 4. Desember 8., 9. og og 2. *Pga vinterferie i uke 9 blir det en ekstra uke mellom komitemøter og plenumsmøte **22. april er dagen etter påske ***10. juni er dagen etter pinse Vinterferie uke 9. Høstferie uke 41.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 58/13 Kulturpris - Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 181/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende paragrafer for Hedmark fylkeskommunes kulturpris: 1 Hedmark fylkeskommune kan årlig dele ut en fylkeskulturpris samt en statuett / plakett. Prisen er på kr ,-. Størrelsen fastsettes ved den årlige budsjettbehandlingen. 2 Formålet med fylkeskulturprisen er å stimulere til utviklingen av kulturlivet i fylket og være en oppmuntring til nyskaping og ekstraordinær innsats. 3 Fylkeskulturprisen kan tildeles enkeltpersoner med tydelig og sterk tilknytning til Hedmark. Den kan også i helt spesielle tilfelle tildeles grupper, organisasjoner, lag og institusjoner. 4 Fylkeskulturprisen kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller enkeltpersoner som er tilsatt av det offentlige for å drive kulturarbeid 5 Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending er 15. september. Juryen kan også selv finne fram til kandidater.

63 Sak 58/13 6 Juryen vurderer de aktuelle kandidatene og avgjør hvem som skal tildeles prisen. Så snart juryen har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. Juryen består av fylkesordfører, fylkesråd med ansvar for kultur, samt en representant fra opposisjonen valgt av fylkestinget. 7 Kulturprisen skal fortrinnsvis deles ut av fylkesordføreren på det siste fylkestinget i året. Pkt. 2 - For inneværende år Fristen for å komme med forslag på kandidater for inneværende år settes til 15. oktober. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 181/13 Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt tillegg: Pkt. 2 - For inneværende år Fristen for å komme med forslag på kandidater for inneværende år settes til 15. oktober. Votering: Fylkesrådets innstilling med tillegg enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende paragrafer for Hedmark fylkeskommunes kulturpris: Pkt. 1 Vedtekter 1 Hedmark fylkeskommune kan årlig dele ut en fylkeskulturpris samt en statuett / plakett. Prisen er på kr ,-. Størrelsen fastsettes ved den årlige budsjettbehandlingen. 2 Formålet med fylkeskulturprisen er å stimulere til utviklingen av kulturlivet i fylket og være en oppmuntring til nyskaping og ekstraordinær innsats. 3 Fylkeskulturprisen kan tildeles enkeltpersoner med tydelig og sterk tilknytning til Hedmark. Den kan også i helt spesielle tilfelle tildeles grupper, organisasjoner, lag og institusjoner. 4 Fylkeskulturprisen kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller enkeltpersoner som er tilsatt av det offentlige for å drive kulturarbeid 5 Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending er 15. september. Juryen kan også selv finne fram til kandidater.

64 Sak 58/13 6 Juryen vurderer de aktuelle kandidatene og avgjør hvem som skal tildeles prisen. Så snart juryen har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. Juryen består av fylkesordfører, fylkesråd med ansvar for kultur, samt en representant fra opposisjonen valgt av fylkestinget. 7 Kulturprisen skal fortrinnsvis deles ut av fylkesordføreren på det siste fylkestinget i året. Pkt. 2 - For inneværende år Fristen for å komme med forslag på kandidater for inneværende år settes til 15. oktober. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

65 Sak 58/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kulturpris - Hedmark fylkeskommune Retningslinjene for tildeling av Hedmark fylkeskommunes kulturpris har vært uendret i en rekke år. Fylkesrådet ønsker derfor å gjøre noen endringer. Fylkesrådet vil øke prisens kronebeløp fra kr ,- til kr ,-. Fylkesrådet mener videre at valg av prisvinner med fordel kan ha en bredere forankring blant de politiske partiene i fylkestinget. Fylkesrådet vil derfor opprette en egen jury som avgjør hvem som mottar prisen. Juryen består av fylkesordfører, fylkesråd med ansvar for kultur, samt en representant fra opposisjonen valgt av fylkestinget. Fylkesrådet vil fortsatt gjøre kjent kulturprisen i alle fylkets aviser og på fylkeskommunens hjemmesider. Det gir mange fra hele fylket anledning til å sende inn forslag på kandidater. Dersom ingen av de innsendte blir valgt kan juryen selv foreslå kandidater. Fylkesrådet ønsker videre at kravet om å være bosatt i Hedmark endres til at prisvinner skal ha en tydelig og sterk tilknytning til Hedmark. Når det gjelder paragraf 3 og hvem prisen kan tildeles ønsker fylkesrådet ikke noen ytterligere avgrensning. Fylkesrådet ser det som riktig at de aller fleste kunst- og kulturaktører kan tas med i vurderingen av hvem som kan tildeles prisen. Juryen står derfor fritt til å velge blant en rekke gode kandidater innenfor hele kulturfeltet også idrett. Fylkesrådet ønsker å videreføre ordningen med overrekkelse i fylkestinget. Prisvinnerne blir her satt pris på av folkevalgte som representerer hele Hedmark. Fylkesrådet mener et fylkesting gir en høytidelig og verdig ramme rundt tildelingen.

66 Sak 58/13 S A K S U T R E D N I N G: Kulturpris - Hedmark fylkeskommune Utredning Hedmark fylkeskommunes kulturpris har vært utdelt årlig siden Formålet med prisen har vært å stimulere til utviklingen av kulturlivet i fylket og være en oppmuntring til nyskaping og ekstraordinær innsats. Kulturprisens paragrafer har vært uendret i en rekke år. Fylkesrådet vil derfor vurdere disse og gjøre eventuelle tilpasninger. Gjeldende paragrafer - Hedmark fylkeskommunes kulturpris 1 - Hedmark fylkeskommune kan årlig dele ut en fylkeskulturpris samt en statuett/plakett. Prisen er nå på kr , størrelsen fastsettes ved den årlige budsjettbehandlingen 2 - Formålet med fylkeskulturprisen er å stimulere utviklingen av kulturlivet i fylket og være en oppmuntring til nyskaping og ekstraordinær innsats. 3 - Fylkeskulturprisen kan tildeles enkeltpersoner bosatt i Hedmark. Den kan også i helt spesielle tilfelle tildeles grupper, organisasjoner, lag og institusjoner. 4 - Fylkeskulturprisen kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller enkeltpersoner som er tilsatt av det offentlige for å drive kulturarbeid. 5 - Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending av forslag er 15. september. Fylkesrådet kan også selv finne fram til aktuelle kandidater. 6 - Fylkesrådet vurderer de aktuelle kandidatene og avgjør hvem som skal tildeles prisen. Så snart fylkesrådet har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. 7 - Fylkeskulturprisen skal fortrinnsvis deles ut av fylkesordføreren eller den som er bemyndiget, på det siste fylkestinget i året. Fylkesrådets drøfting Retningslinjene for tildeling av Hedmark fylkeskommunes kulturpris har vært uendret i en rekke år. Fylkesrådet ønsker derfor å gjøre noen endringer. Fylkesrådet vil øke prisens kronebeløp fra kr ,- til kr ,-. Fylkesrådet mener videre at valg av prisvinner med fordel kan ha en bredere forankring blant de politiske partiene i fylkestinget.

67 Sak 58/13 Fylkesrådet vil derfor opprette en egen jury som avgjør hvem som mottar prisen. Juryen består av fylkesordfører, fylkesråd med ansvar for kultur, samt en representant fra opposisjonen valgt av fylkestinget. Fylkesrådet vil fortsatt gjøre kjent kulturprisen i alle fylkets aviser og på fylkeskommunens hjemmesider. Det gir mange fra hele fylket anledning til å sende inn forslag på kandidater. Dersom ingen av de innsendte blir valgt kan juryen selv foreslå kandidater. Fylkesrådet ønsker videre at kravet om å være bosatt i Hedmark endres til at prisvinner skal ha en tydelig og sterk tilknytning til Hedmark. Når det gjelder paragraf 3 og hvem prisen kan tildeles ønsker fylkesrådet ikke noen ytterligere avgrensning. Fylkesrådet mener det er riktig at de aller fleste kunst- og kulturaktører kan tas med i vurderingen av hvem som kan tildeles prisen. Juryen står derfor fritt til å velge blant en rekke gode kandidater innenfor hele kulturfeltet også idrett. Fylkesrådet ønsker å videreføre ordningen med overrekkelse i fylkestinget. Prisvinnerne blir her satt pris på av folkevalgte som representerer hele Hedmark. Fylkesrådet mener et fylkesting gir en høytidelig og verdig ramme rundt tildelingen.

68 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 59/13 E16 Kongsvinger - Slomarka: flytting av bomstasjon Saksnr.: Utvalg Møtedato 195/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse. Hedmark fylkeskommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å erstatte planlagt bomstasjon ved Øyset med bomstasjon i området ved Fulukrysset for prosjektet E16 Slomarka Kongsvinger. Hedmark fylkeskommune er imidlertid usikre på hvorvidt anslaget om en lekkasje på mellom ÅDT 60 og ÅDT 300 er høyt nok, tatt i betraktning at de korte reisene, mellom Sør-Odal og Kongsvinger er på mellom ÅDT 2300 og ÅDT Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 195/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

69 Sak 59/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse. Hedmark fylkeskommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å erstatte planlagt bomstasjon ved Øyset med bomstasjon i området ved Fulukrysset for prosjektet E16 Slomarka Kongsvinger. Hedmark fylkeskommune er imidlertid usikre på hvorvidt anslaget om en lekkasje på mellom ÅDT 60 og ÅDT 300 er høyt nok, tatt i betraktning at de korte reisene, mellom Sør-Odal og Kongsvinger er på mellom ÅDT 2300 og ÅDT Trykte vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen, datert 11. Juli Notat fra COWI, datert 19. April Kart Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

70 Sak 59/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: E16 Kongsvinger - Slomarka: flytting av bomstasjon Fylkesrådet ser flere fordeler ved å flytte bomstasjonen på eksisterende E16 fra Øyset til området ved Fulukrysset. Kostnadsreduksjoner ved flytting, mindre behov for bomutstyr og besparelse i fremføring av fiber. Sammen med at flytting ikke vil medføre noen vesentlige endringer i bomtakstene og at fv 296 mangler fast dekke på deler av den aktuelle omkjøringsveien, kan dette tale for at det er akseptabelt å flytte bomstasjonen. Vegfinans AS har uttalt at flytting av bomstasjonen ikke vil få noen praktisk betydning, så lenge prognostisert reduksjon i trafikken gjennom bomstasjon ikke blir større enn antatt, og takstøkningen blir som antydet ved en reduksjon på ÅDT 300. På den annen side stiller Fylkesrådet spørsmål ved hvorvidt anslaget om at maks 300 bilister vil velge å kjøre fv 296 og således omgå bomstasjonen. Trafikkberegningene tilsier at de korte reisene mellom Sør-Odal og Kongsvinger er i en størrelsesorden mellom ÅDT 2300 og ÅDT Det må antas at de som kjører disse korte reisene er lokalkjent trafikanter, mange som frekventere strekningen forholdsvis ofte, og som kan tenkes å velge fv 296 fremfor å betale bomtakst.

71 Sak 59/13 S A K S U T R E D N I N G: E16 Kongsvinger - Slomarka: flytting av bomstasjon Innledning Stortinget samtykket til at utbygging av rv 2 (E16) Kongsvinger (Kurusand) Slomarka i Hedmark skulle delvis finansieres med bompenger gjennom vedtak i Stortinget 15. april 2011, jfr. Prop 104 S ( ). Bomstasjon på eksisterende E16 var opprinnelig planlagt å ligge ved Øyset, rett øst for krysset med fv Plasseringen ble i sin tid valgt for å hindre lekkasjer til fv Fv296 hadde, for 10 år siden, en vesentlig bedre standard enn hva den har i dag, og den lå inne som en av de prioriterte veiene i forhold til fast dekke i fylket. Fast dekke er pr. i dag lagt frem til kommunegrensa mellom Kongsvinger og Sør-Odal. ÅDT for den resterende strekningen er på ca. 300 og er ikke prioritert. For å redusere etableringskostnadene vurderes det å flytte bomstasjonen lenger vest til området ved Fulukrysset. Dette vil innebære at fv. 296 kan bli en omkjøringsrute for trafikanter som vil unngå å betale bomavgift på eksisterende E16. Utredning Statens vegvesen mener forutsetningene for å sette opp en bom ved Øyset på E16/fv 296 er vesentlig endret og at det er en bedre løsning å etablere bomstasjonen i området ved Fulukrysset. Dette begrunnes med følgende forhold: 1. Kostnadreduksjon ved flytting (bedre teknisk/økonomisk løsning) 2. Mindre bomutstyr, ca 0,5 millioner kr (2 felt i stedet for 3 felt). 3. Besparelse i fremføring av fiber, ca 2. millioner kroner. 4. Ingen vesentlige endringer i bomtakstene. 5. Manglende fast dekke for deler av strekningen på fv 296, gjør den til en mindre attraktiv omkjøringsvei. 6. Mer akseptabelt for lokalbefolkningen. Trafikkberegninger har kommet frem til at antallet kortere reiser på E16 mellom Kongsvinger og Sør-Odal er mellom ÅDT 3500 og ÅDT Fv 296 vil mest sannsynlig være aktuell for trafikanter som er lokalkjente og som ofte kjører mellom Kongsvinger og Sør-Odal. Beregninger utført av COWI viser at en mulig lekkasje til fv. 296 kan redusere trafikkgrunnlaget i bomstasjonene med størrelsesorden kjøretøy pr. døgn. Finansberegninger Det er i finansberegningene tatt utgangspunkt i et trafikkgrunnlag på ÅDT Andre forutsetninger er: Lånerente: 6,5 % Innskuddsrente: 2 % Årlig prisstigning: 2,5 %

72 Sak 59/13 Årlige innkrevingskostnader: 10 millioner 2013-kroner Årlig trafikkvekst: I henhold til NTP prognosen for Hedmark I tillegg er det som i tidligere beregninger tatt høyde for tapte inntekter fra 6 % av passerende kjøretøy pga fritak for betalig, uleselige bilnummer, tapt inntekt fra utenlandske kjøretøy osv. Byggingen er i gang, delvis finansiert med låneopptak, og det er i beregningene tatt utgangspunkt i at lånegjelden pr er kr. 463,6 millioner kr. Beregning med uendret bomplassering ved Øyset Basert på forutsetningene nevnt over blir nødvendig bomtakst for lett bil, med 15-års innkrevingstid 31 kr i 2013-prisnivå, som tilsvarer omtrent taksten på kroner som er angitt i Prop. 104 S. Beregning med flytting av bomstasjon på eksisterende E16 Dersom trafikkgrunnlaget reduseres med ÅDT 300 pga lekkasje til fv. 296 blir nødvendig bomtakst 32 kr. Dersom trafikkgrunnlaget reduseres med ÅDT 100 pga lekkasje til fv 296 blir nødvendig bomtakst 31. kr. Saken har vært til uttalelse hos Vegfinans AS. De noterer følgende: Reduksjon i trafikk fra ÅDT 9900 til ÅDT 9840 får ingen praktisk betydning for lånegjeldens nedbetalingstid. Reduksjon i trafikk fra ÅDT fra 9900 til ÅDT 9600 i kombinasjon med takstøkning, får ingen praktisk betydning for lånegjeldens nedbetalingstid. Vegfinans AS understreker at deres beregning ikke er sammenfallende med beregningen i rapporteringen fra Statens vegvesen, og at den heller ikke trenger å være det da Vegfinans AS først og fremst har vurdert en sensitivitetsberegning i forhold til ÅDT og takstjustering mot basisalternativet. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser flere fordeler ved å flytte bomstasjonen på eksisterende E16 fra Øyset til området ved Fulukrysset. Kostnadsreduksjoner ved flytting, mindre behov for bomutstyr og besparelse i fremføring av fiber. Sammen med at flytting ikke vil medføre noen vesentlige endringer i bomtakstene og at fv 296 mangler fast dekke på deler av den aktuelle omkjøringsveien, kan dette tale for at det er akseptabelt å flytte bomstasjonen. Vegfinans AS har uttalt at flytting av bomstasjonen ikke vil få noen praktisk betydning, så lenge prognostisert reduksjon i trafikken gjennom bomstasjon ikke blir større enn antatt, og takstøkningen blir som antydet ved en reduksjon på ÅDT 300. På den annen side stiller Fylkesrådet spørsmål ved hvorvidt anslaget om at maks 300 bilister vil velge å kjøre fv 296 og således omgå bomstasjonen. Trafikkberegningene tilsier at de korte reisene mellom Sør-Odal og Kongsvinger er i en størrelsesorden mellom ÅDT 2300 og ÅDT Det må antas at de som kjører disse korte reisene er lokalkjent trafikanter, mange som frekventere strekningen forholdsvis ofte, og som kan tenkes å velge fv 296 fremfor å betale bomtakst.

73 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 60/13 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Saksnr.: Utvalg Møtedato 193/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 193/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

74 Sak 60/13 Trykte vedlegg: - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Utrykte vedlegg: - Risiko- og sårbarhetsanalyser for Hedmark: Arbeidsgruppenes innspill - skjema og matriser. - Sammenstilling av høringsinnspillene til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Hamar, Per Gunnar Sveen fylkesrådsleder

75 Sak 60/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Hyppigere ekstremvær som følge av klimaendringer, sårbar digital hverdag, uforutsigbar verdensøkonomi, stadige endringer i trusselbildet rundt oss og mange andre faktorer gjør sitt til at vi har et sårbart samfunn. Vi kan aldri gardere oss helt mot store og små kriser. Men med gode lokale og regionale beredskapsplaner, kan konsekvensene av ekstraordinære påkjenninger under kriser reduseres. Derfor ønsker fylkesrådet et forsterket politisk fokus og en styrking av sivile tiltak for å minske samfunnets sårbarhet. Fylkeskommunen har også et sjølstendig ansvar for å ha gode rutiner ved ekstraordinære hendelser i egen virksomhet. Fylkesrådet mener at vi i tillegg til innsatsen for å helbrede, lindre og reparere, må være mer bevisst på å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. Det kan dreie seg om å avverge ulykker, minske risiko for helseskader, hindre utstøting fra arbeidslivet og senke forekomsten av kriminalitet. Kvaliteten på innsatsen i én sektor vil ha virkning på andre. Forebygging handler om å legge til rette for et trygt samfunn med gode levekår for alle. Arbeidet med «Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap» har tatt utgangspunkt i kravet til Fylkesmannen om å ha en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i fylket. Denne planen er en av fire understøttende regionale planer til Regional planstrategi for Hedmark ( ). Fylkesrådet anser det som positivt at Hedmarks fylkes-ros er videreutviklet til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, med Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. Det har vært lagt opp til en bred prosess for å sikre best mulig involvering og medvirkning fra aktuelle bidragsytere. Hedmarks fylkes-ros synliggjør uønskede hendelser som vurderes som sannsynlige for Hedmark fylke og peker på utfordringer for de ulike aktørene i arbeidet med å redusere fylkets sårbarhet og muligheten til å håndtere kriser. Over tid skjer det endringer i samfunns- og trusselbildet. Slike endringer gjør oppdatering og videreutvikling av analysene nødvendig. Klimaendringer er en faktor som påvirker hyppigheten av en rekke hendelser som utløser et beredskapsbehov. Fylkesrådet vurderer det som positivt at fylkets klimatilpasningsarbeid i sin helhet for første gang får en planmessig forankring med denne planen. Fylkesrådet påpeker at det i tråd med kravet i Plan- og bygningsloven vil det bli utarbeidet årlige handlingsprogram. Arbeidet med handlingsprogram starter når Hedmark fylkesting har vedtatt Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap.

76 Sak 60/13 S A K S U T R E D N I N G: Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Innledning Fylkesmennene skal i henhold til sitt embetsoppdrag utarbeide og holde oppdatert fylkes risiko- og sårbarhetsanalyser for fylket (heretter fylkes-ros) og påse at risiko- og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å videreutvikle fylkes-ros gjennom å gjøre denne til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Den regionale planen er utviklet i samarbeid av Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. I saksutredningen beskrives innledningsvis bakgrunnen og hensikten den Regionale planen. Deretter beskrives prosessen, planens hovedinnhold og arbeidet med handlingsprogram. Utredning Bakgrunn og hensikt Fylkesmennene er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Fylkesmennene skal videre påse at analyser på området som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes for å gi en totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Gjeldende fylkes-ros for Hedmark ble utarbeidet i 2004 og redigert og oppdatert i 2006 og Utarbeidelse av fylkes-ros krever omfattende samarbeid mellom myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylket. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å videreutvikle fylkes-ros gjennom å gjøre den til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. I Regional planstrategi for Hedmark ( ) er Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap valgt ut som en av fire regionale understøttende planer 1, og den regionale planen er utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Hovedhensikten med å lage en regional plan er å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. I tillegg til analyser av risiko- og sårbarhetsforhold, skal planen tydeliggjøre beredskapen i Hedmark samlet sett ved å identifisere behovet for beredskap for ulike sektorer og instanser, og koordineringen dem i mellom. En slik gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanleggingen i de ulike etater og den enkelte kommune. 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-1 skal regional planmyndighet utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. I Hedmark innebærer dette i tillegg til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap også følgende planer: Regional plan for opplevelsesnæringene, Regional samferdselsplan og Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.

77 Sak 60/13 Hedmarks fylkes-ros skal synliggjøre uønskede hendelser som vurderes som sannsynlige for Hedmark fylke. I tillegg skal den peke på utfordringer for de ulike aktørene i arbeidet med å redusere fylkets sårbarhet og muligheten til å håndtere kriser. Over tid skjer det endringer i samfunns- og trusselbildet, dette kan være endringer innen områder som: Klimaendringer Strukturendringer og økt kompleksitet i samfunnet Globalisering Uforutsigbart trusselbilde Internasjonalt terrorbilde. Slike endringer gjør oppdatering og videreutvikling av fylkes-ros nødvendig, slik at tiltak kan settes inn mot kjente og kommende utfordringer. Klimaendringer er en faktor som påvirker hyppigheten av en rekke hendelser med beredskapsbehov. I regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap analyseres for første gang konsekvenser av klimaendringer for Hedmark og klimatilpasningsarbeid i sin helhet får med denne planen for første gang en planmessig forankring 2. Med denne planen legges det et godt grunnlag for å kunne redusere sannsynligheten 3 og de negative konsekvensene av ulike hendelser. Det understrekes likevel at det ikke er mulig å fjerne all risiko gjennom planlegging og god beredskap. Som samfunn, organisasjoner og enkeltpersoner må vi derfor akseptere og leve med at det alltid vil foreligge en viss restrisiko. Om prosessen Arbeidet med planen ble lagt opp med en bred prosess for å sikre god involvering og medvirkning fra aktuelle bidragsytere. Utarbeidelse av planen ble organisert som et prosjekt. Det har vært et mål å sikre god forankring og involvering av aktuelle interne og eksterne aktører i arbeidet med å gjennomgå risikoområder, oppdatere ROS-analyser, foreslå risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og konkretisere tiltakseiere. Prosjektet har vært organisert som følger; Hedmark fylkesting er oppdragsgiver og det organ som sluttbehandler Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Planen legges fram for vedtak i fylkestingets møte den 24. september Enhetsrådet har vært styringsgruppe for planarbeidet. Styringsgruppen har blant annet lagt føringer for prosjektgruppen mhp. antall og tematisk innretning av arbeidsgruppene. 2 Tilpasning til klimaendringer er ikke behandlet i Energi- og klimaplan for Hedmark fra Det heter i planen at ( ) tilpasninger til forventede klimaendringer må håndteres som følge av annet tilgrensende planverk som utvikles på grunnlag av annen beslutning. Politikkområdet er også nytt, den første nasjonale utredningen om klimatilpasning i Norge, NOU 2010:10, kom ultimo 2010 og den første stortingsmeldingen, Meld. St. 33 ( ), kom i mai Dersom mulig (Eks. Det er vanskelig å påvirke sannsynligheten for jordskjelv).

78 Sak 60/13 Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, og har valgt medlemmer til fag- og arbeidsgrupper. Fylkesmannen i Hedmark har hatt plansekretariatet. Fylkesberedskapsrådet har vært referansegruppe for planarbeidet. Fem arbeidsgrupper har utarbeidet fylkes-ros for sine ansvarsområder: Brann og forurensning, epidemier, infrastruktur, naturfenomen og sikkerhet. Arbeidsgruppene har bestått av representanter for regionale virksomheter som har ansvar for det aktuelle området, i første rekke fylkesberedskapsrådets medlemmer. En egen tverrsektoriell faggruppe for klima har vurdert konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og tilpasningsbehov for Hedmark. Faggruppen utarbeidet underveis i planprosessen et analysedokument og arrangerte et seminar for arbeidsgruppene. Faggruppen har sørget for at klimatilpasning er gitt en selvstendig omtale i eget kapittel i planen og er integrert i fylkes-ros. Fylkesrådet sendte 17. april 2013 ut forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap på høring og la den ut til offentlig ettersyn. Høringsunderlaget besto av et høringsbrev og forslaget til regional plan med tilhørende vedlegg. Høringsfristen var 31. mai I alt kom det inn 14 høringsuttalelser til planen, og en oppsummering av hvordan høringsuttalelsene er innarbeidet i planen er vedlagt saken. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap: Hovedinnhold, hovedmål og -struktur Planen gir følgende overordnet mål for samfunnssikkerhetsarbeidet i Hedmark: Hedmark skal satse på forebyggende beredskapstiltak basert på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å redusere sårbarheten i Hedmarkssamfunnet, og gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd. Vi vil legge grunnlag for at regionale og kommunale myndigheter skal kunne planlegge og forberede beredskapstiltak som gjør oss best mulig i stand til å håndtere kriser og katastrofer som måtte berøre Hedmark. Formålet med planen er å tydeliggjøre beredskapen i Hedmarkssamfunnet som helhet, og ta for seg beredskap innen ulike sektorer og instanser og koordinering disse i mellom. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er bygd opp på følgende måte: Kapittel en beskriver formålet med den regionale planen og planens struktur Kapittel to omhandler mål for samfunnssikkerhetsarbeidet i Hedmark fylke Kapittel tre beskriver rammer for, og organisering av arbeidet med utarbeidelse av planen Kapittel fire omhandler forventede klimaendringer og behovet for klimatilpasning i Hedmark Kapittel fem redegjør for nasjonalt risikobilde som ble utarbeidet i 2012 og utdypet i 2013 Kapittel seks omfatter risiko- og sårbarhetsanalysene, som er gjennomført for fem områder: Brann og forurensing, epidemier, infrastruktur, naturfenomener og sikkerhet.

79 Sak 60/13 Fylkes-ROS er basert på arbeidsgruppenes analyser, det vil si skjema og matriser fra arbeidsgruppene. Disse ligger ved i sin helhet som vedlegg til planen. Kapittel syv beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Kapittel åtte omtaler kort rutiner for revisjon av planen og utarbeidelse av handlingsprogram. Handlingsprogram I henhold til Plan- og bygningslovens 8-1 skal regionale planer følges opp av handlingsprogram som vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap legges frem for vedtak i Hedmark fylkesting den 24. september Arbeidet med handlingsprogram vil starte så snart fylkestinget har vedtatt planen. Arbeidet med handlingsprogram vil ta utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyse i planens kapittel 6. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet noterer seg at arbeidet med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap har tatt utgangspunkt i kravet til Fylkesmannen om å ha oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i fylket og gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes-ros) for Hedmark. Fylkesrådet påpeker at den regionale planen videre er en av fire understøttende regionale planer til Regional planstrategi for Hedmark ( ). Fylkesrådet anser det som positivt at Hedmarks fylkes-ros er videreutviklet til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, med Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. Det vurderes som positivt at det har vært lagt opp til en bred prosess for å sikre best mulig involvering og medvirkning fra aktuelle bidragsytere. Dette er viktig for å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. Fylkesrådet påpeker at Hedmarks fylkes-ros skal synliggjøre uønskede hendelser som vurderes som sannsynlige for Hedmark fylke, og peke på utfordringer for de ulike aktørene i arbeidet med å redusere fylkets sårbarhet og muligheten til å håndtere kriser. Over tid skjer det endringer i samfunns- og trusselbildet. Slike endringer gjør oppdatering og videreutvikling av fylkes-ros nødvendig, slik at tiltak kan settes inn tidligst mulig. Klimaendringer er en faktor som påvirker hyppigheten av en rekke hendelser med beredskapsbehov. I Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap analyseres for første gang konsekvenser av klimaendringer for Hedmark og klimatilpasningsarbeidet i sin helhet får med denne planen for første gang en planmessig forankring. Fylkesrådet påpeker at det i tråd med kravet i Plan- og bygningsloven vil bli utarbeidet årlige handlingsprogram. Så snart Hedmark fylkesting har vedtatt Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap vil arbeidet med det første handlingsprogrammet starte.

80 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 61/13 Endringer i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv - Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget går inn for å videreføre en modell med ei nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Fylkestinget foreslår at dagens forvaltningsområde for ynglende ulv ikke får noen geografisk utvidelse. 3. Fylkestignet anbefaler at disse områdene tas ut av dagens forvaltningsområde: Områdene vest for E6 i Østfold fylke og i Follo i Akershus. Vestmarka vest for E16 i Akershus, samt de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 196/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

81 Sak 61/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget går inn for å videreføre en modell med ei nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Fylkestinget foreslår at dagens forvaltningsområde for ynglende ulv ikke får noen geografisk utvidelse. 3. Fylkestignet anbefaler at disse områdene tas ut av dagens forvaltningsområde: Områdene vest for E6 i Østfold fylke og i Follo i Akershus. Vestmarka vest for E16 i Akershus, samt de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma. Trykte vedlegg: - Høringsbrev fra Miljøverndepartementet, datert Utrykte vedlegg: - Rapport til Miljøverndepartementet- «Evaluering av ulvesona». Oktober Nettadresse: 12_WEB.pdf Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

82 Sak 61/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Endringer i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv - Høring Fylkesrådet velger å legge vekt på målet i Stortingsmelding nr. 15 ( ), om en todelt målsetning om både å sikre rovvilt og beitenæring i Norge samt at rovviltforliket legger vekt på soneinndelingen må forvaltes tydelig, med inndeling i prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Uten en slik tilnærming til forholdet mellom ulv og beitenæringen ser fylkesrådet det svært vanskelig å kunne opprettholde næring med husdyr på utmarksbeite i store deler av vårt fylke og også opprettholdelse av reindriftsnæringen. Etter en samlet vurdering finner fylkesrådet å støtte flertallet i utvalget sine konklusjoner. Dette innebærer at: 1. Fylkesrådet går inn for å videreføre en modell med ei nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Fylkesrådet foreslår at dagens forvaltningsområde for ynglende ulv ikke får noen geografisk utvidelse. 3. Fylkesrådet anbefaler at disse områdene tas ut av dagens forvaltningsområde: Områdene vest for E6 i Østfold fylke og i Follo i Akershus. Vestmarka vest for E16 i Akershus, samt de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma

83 Sak 61/13 S A K S U T R E D N I N G: Endringer i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv - Høring Innledning Miljøverndepartementet (MD) har sendt forslag vedrørende endring i rovviltforskriften på høring. Endringen gjelder bestemmelsen om forvaltningsområdet for ynglende ulv. Som følge av rovviltforliket som ble inngått i 2011, ble det nedsatt et utvalg for å evaluere dagens ulvesone. MD nedsatte utvalget i mars 2012, og utvalget leverte sin rapport med anbefalinger i oktober Det er anbefalingene til utvalget som nå er gjenstand for høringen om endring i rovviltforskriften. Høringspartene er bedt om å vurdere de ulike forslagene som utvalget har kommet frem til, og som står omtalt i høringsbrevet fra MD. Utredning Dagens forvaltning av ulv i Norge er hjemlet i bl.a. rovviltforskriften og er ordnet etter et prinsipp om geografisk differensiert forvaltning. Dvs. at det er avsatt et geografisk avgrenset område for ynglende ulv. Arealdifferensiering er ett av hovedprinsippene i norsk rovviltpolitikk og et sentralt virkemiddel i arbeidet med å forvalte en todelt målsetting om både å sikre rovvilt og beitenæringen i Norge. Dette innebærer at man målretter virkemidlene og gjennom dette forsøker å redusere skadene på husdyr og tamrein. Forvaltningsområdet for ynglende ulv er fastsatt i rovviltforskriftens 2 d). Av bestemmelsen fremgår følgende geografiske avgrensning: Forvaltningsområde for ynglende ulv: Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, samt de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Åsnes, Våler, Elverum og Åmot. Rovviltforliket ble enstemmig inngått i Stortinget den 17. juni 2011 og ett av oppfølgingspunktene (pkt. 4.4) var å nedsette et utvalg som skulle evaluere ulvesona. Utvalget ble oppnevnt 27. mars 2012 og skulle ferdigstille sitt arbeid innen 15. oktober Utvalget ble oppnevnt av MD med representasjon fra både landbruks- og miljøsektoren samt representasjon på politisk nivå, både lokalt og regionalt. Utvalget har innhentet erfaringer som er relevant i forhold til oppgaven med å vurdere forvaltningsområdet for ynglende ulv. Dette er gjort gjennom avholdelse av erfaring- /fagkonferanse og innlegg fra interessegrupper og ekstern fagkompetanse på utvalgets møter. Det er beskrevet i rapporten at innspillende preges av om man i dag er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet. Utvalget har ikke kommet frem til et omforent syn i sine konklusjoner og anbefalinger om fremtidig avgrensing av forvaltningsområdet for ynglende ulv. Synspunktene og konklusjonene til de ulike utvalgsmedlemmer spenner fra opphevelse av forvaltningsområdet til innsnevring av gjeldende avgrensinger.

84 Sak 61/13 Utvalgets konklusjoner er delt i 3 hovedpunkter og det er disse alternativene MD sender på høring. Hovedalternativene gjengis under som de er beskrevet i høringsbrevet: 1. Utvalgets flertall (8 av 9 medlemmer) går inn for å videreføre en modell med ei nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. Mindretallet (1 av 9 medlemmer) går inn for modellen «ingen nasjonalt fastsatt sone». 2. Utvalgets flertall (6 av 9 medlemmer) foreslår at dagens forvaltningsområde for ynglende ulv ikke får noen geografisk utvidelse. Dette flertallet mener at særlig hensynet til sørsamisk reindrift og prioriterte beiteområder for husdyr gjør dette vanskelig. Flertallet har også merket seg ordningen med at helnorske familiegrupper (ulverevir) som har inntil 49 prosent av reviret sitt utenfor forvaltningsområdet, defineres som innenfor. Ettersom ulverevir i Norge kan ha en betydelig utstrekning betyr dette at forvaltningsområdet i praktisk forvaltning i enkelte tilfeller kan være betydelig utvidet. Et utvalgsmedlem tilhørende flertallet går inn for at 49- prosentregelen ikke gjøres gjeldende langs nordgrensa av forvaltningsområdet. Dette av hensyn til tydelig skille på forvaltning innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Mindretallet (3 av 9 medlemmer) ønsker en utvidelse av forvaltningsområdet nordover. Det utvidede området avgrenses av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Trysil/Femund-vassdraget. Det samme mindretallet går inn for at den nevnte 49-prosentregelen ikke gjøres gjeldende langs nord- og østgrensa av utvidet forvaltningsområde. Dette av hensyn til sørsamisk reindrift. 3. Utvalget anbefaler at disse områdene tas ut av dagens forvaltningsområde: Områdene vest for E6 i Østfold fylke og i Follo i Akershus. Vestmarka vest for E16 i Akershus, samt de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma. Utvalget kan ikke se at verken størrelse eller beliggenhet gjør disse områdene aktuelle for familiegrupper eller revirhevdende ulvepar. Forslaget er i hovedsak i samsvar med innspill utvalget har fått fra faglig hold. Prosess Fylkeskommunen har sendt en henvendelse til regionrådene der vi har bedt dem om å komme med innspill til høringen. Det er mottatt innspill fra Regionrådet for Fjellregionen og Regionrådet for Sør-Østerdal. Oppsummering av regionrådenes innspill: Regionrådet for fjellregionen støtter konklusjonen til flertallet i utvalget på alle punkter. Dette innebærer: - Nærmere avgrenset sone for forvaltning av ulv videreføres - ingen geografisk utvidelse - forvaltningsområdet justeres i tråd med forslaget fra utvalget om å ta ut noen områder i Østfold, Akershus og Hedmark. Regionrådet for Sør-Østerdal støtter ikke flertallet i utvalgets konklusjon i pkt. 1, men dersom ulvesonen opprettholdes støtter de seg til flertallet i utvalgets pkt. 2 og 3. Dette innebærer: - Sterkt ønske om at ulvesona oppheves - Hvis ulvesonen opprettholdes mener regionrådet at dagens geografiske område for ynglende ulv ikke skal utvides

85 Sak 61/13 - Hvis ulvesonen opprettholdes mener regionrådet at de foreslåtte områdene tas ut. I et tillegg til regionrådets innspill presiseres at Stor-Elvdal kommune v/ordfører Even Moen ikke deler regionrådets ønske om at ulvesone må oppheves (pkt 1). Regionrådenes tilbakemeldinger er i tråd med hva utvalget erfarte i sitt arbeid. Kommuner som i dag er innenfor forvaltningsområde er for en opphevelse, mens kommuner utenfor forvaltningsområdet fortsatt ønsker en geografisk avgrensing uendret eller med små endringer fra dagens ordning. Under følger en liste over de ulemper og fordeler dagens forvaltningsområde medfører. Listen er hentet fra rapporten fra utvalget til MD, og er basert på innspill mottatt av utvalget. Ulemper ved ulvesone: Ei ulvesone oppleves urimelig for de innenfor sona, og forhindrer en byrdefordeling i rovviltforvaltningen. En lang og smal sone gir stor belastning på noen få. Med ei ulvesone blir forvaltningen lite fleksibel og konfliktnivået høyt. Det vil være mer konfliktdempende hvis flere tok ansvar for ulveforvaltningen. Ved at det ikke gis anledning til lisensfelling innenfor ulvesona øker konflikten ytterligere. Ulvesona har store negative konsekvenser for vilt-, jakt- og jegerinteressene. Tradisjonsrike jaktformer er i ferd med å forsvinne, for eksempel jakt med løshund. Lokalt er det store inntektstap for grunneierne. I deler av sona er det i tillegg høy tetthet av de andre store rovdyrene som gir stor belastning. Etter opprettelsen av ulvesona har den illegale avgangen av ulv økt betydelig. Kommunene innenfor sona føler seg overkjørt. Følelsen av urettferdighet og mistro kan bidra til illegal jakt. Konfliktdempende tiltak har ikke redusert konfliktnivået innenfor sona. Stort antall ulv i Sverige fører til et stort antall streifulv inn i og gjennom ulvesona. Manglende samarbeid med Sverige fører til større konflikter rundt ulvesone som forvaltningsmodell og større uforutsigbarhet. Ulvesona skal i utgangspunktet bidra til økt forutsigbarhet, men viser store svakheter i dag. Streifulv får gjøre stor skade utenfor ulvesona, og det er konflikter knyttet til forvaltningen av ulike grenserevir. Det gjennomføres ingen tydelig soneforvaltning i dag. Dagens ulvesone er fastsatt politisk, ikke faglig Fordeler med ulvesone: En etablert ulvesone er viktig for å kunne følge opp den todelte målsettingen og gir bedre forutsigbarhet. Uten at ulven forvaltes innenfor ei tydelig definert sone vil beitenæring og tamreindrift settes i fare i hele landet. Det er en forutsetning i rovviltforliket at en differensiert forvaltning videreføres. Byrdefordelingsprinsippet samsvarer ikke med rovviltforliket. Det blir ikke bedre for de som bor innenfor sona i dag om sona fjernes. Belastningen i grenseområdene vil være lik på grunn av ulvebestand/forvaltning i Sverige. Det er allerede foretatt store investeringer i forebyggende tiltak innenfor sona for å redusere konflikt. En langsiktig, definert sone er kostnadseffektiv. Det er foretatt investeringer i saueholdet i områdene uten fast forekomst av ulv. Uten ulvesone vil ulven miste sin beskyttelse. En tydelig definert sone, større enn i dag, er nødvendig for å sikre en robust ulvebestand.

86 Sak 61/13 Samisk tamreindrift har en særlig beskyttelse gjennom ILO-konvensjonen. Det presiseres at en utvidelse ikke må medføre risiko for streifende ulv i kalvingsområde for tamrein. Fylkesrådets drøfting Etablering av ulv medfører i de fleste tilfeller negative konsekvenser for blant annet jakt og jaktmetoder, men i særlig grad for landbruksnæringen der det satses på husdyrhold med bruk av utmarksbeite som en del av ressursgrunnlaget på gården. Fylkesrådet registrer at kommunene i Hedmark i stor grad er todelt i sin oppfatning av om ordningen med forvaltningssone for ulv skal videreføres eller ikke. Det er stor forståelse for de negative konsekvenser en slik arealdifferensiert forvaltning medfører for kommunene som er beliggende innenfor forvaltningsområdene, men også stor forståelse for den usikkerheten som spesielt beitenæringen utenfor dagens forvaltningssone for ulv vil oppleve dersom man går bort fra en slik ordning. Fylkesrådets oppfatning er at dersom man går bort fra prinsippet om arealdifferensiert forvaltning, vil dette føre til stor usikkerhet med tanke på hvor ynglinger av ulv skal tillates og hvilke konfliktdempende tiltak som skal settes i verk. Det blir også større usikkerhet rundt spørsmålet om uttak av skadegjørere. Dette er momenter som antakelig vil føre til en ytterligere reduksjon i satsingen på husdyrhold med bruk av utmarksbeite i områder som i dag ligger utenfor forvaltningssona. Med hensyn til sørsamisk reindrift mener fylkesrådet at dagens forvaltningssone for ulv ikke bør utvides slik som mindretallet i utvalget foreslår. Reindriftsnæringen er allerede utsatt for tap til streifende ulv, og problemene kan forventes å øke dersom man godtar etablering av ulverevir nærmere enn man gjør i dag. Fylkesrådet er av den oppfatning at forvaltningssonen bør avgrenses etter forslaget fra utvalget, ved at de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma tas ut av dagens forvaltningssone. Dette vil føre til en mer forutsigbar situasjon for beitenæringen i området vest for Glomma, og området er å anse som for lite for etablering av ulverevir så fremt reviret da ikke vil berøre områder hvor beitedyr skal ha fortrinnsrett. Fylkesrådet velger å legge vekt på målet i Stortingsmelding nr. 15 ( ), om en todelt målsetning om både å sikre rovvilt og beitenæring i Norge samt at rovviltforliket legger vekt på soneinndelingen må forvaltes tydelig, med inndeling i prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Uten en slik tilnærming til forholdet mellom ulv og beitenæringen ser fylkesrådet det svært vanskelig å kunne opprettholde næring med husdyr på utmarksbeite i store deler av vårt fylke og også opprettholdelse av reindriftsnæringen. Etter en samlet vurdering finner fylkesrådet å støtte flertallet i utvalget sine konklusjoner. Dette innebærer at: 1. Fylkesrådet går inn for å videreføre en modell med ei nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Fylkesrådet foreslår at dagens forvaltningsområde for ynglende ulv ikke får noen geografisk utvidelse.

87 Sak 61/13 3. Fylkesrådet anbefaler at disse områdene tas ut av dagens forvaltningsområde: Områdene vest for E6 i Østfold fylke og i Follo i Akershus. Vestmarka vest for E16 i Akershus, samt de deler av Kongsvinger, Grue og Sør-Odal kommuner som ligger vest for Glomma

88 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 62/13 Svar- Høring av konsesjonssøknad for Tolga Kraftverk - Tolga og Os kommuner Saksnr.: Utvalg Møtedato 197/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å satse på mer fornybar energi i Hedmark, og er av den oppfatning at selv om tiltaket vil medføre negative konsekvenser for naturmiljøet kan utbygging av alternativ 3B/2B aksepteres. For å redusere negative konsekvenser for friluftsliv, fisk og bunndyr bør alternativ 2B prioriteres. 2. Fylkestinget mener det bør gjøres en oppdatert vurdering av fisketurismens økonomiske betydning for de berørte kommuner i en tilleggsutredning til temaet friluftsliv og reiseliv. 3. Fylkestinget mener at det må gjøres en tilleggsutredning for å belyse hvordan tiltaket samlet sett vil påvirke sysselsetting og kommunal økonomi i regionen. 4. Dersom det gis konsesjon forutsetter fylkestinget følgende konsesjonsvilkår: Reglement for minstevannføring: til 12.9.: 12 m 3 /s (minstevannføring sommer) til reduseres minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet til 27.4.: 8 m 3 /s (minstevannføring vinter) til 1.5. økes minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet

89 Sak 62/13 - Hele minstevannføringen må kunne disponeres til avbøtende tiltak. Store deler av denne bør brukes i en toveis fiskepassasje. Den øvrige vannføringen bør slippes forbi dammen ved overflaten og på en slik måte at vandrende fisk lokkes til fiskepassasjens inngang. Fylkestinget forutsetter at kraftledninger, så fremt det er mulig, legges som kabel og ikke i luftspenn. Det må etableres økonomiske ordninger for å kompensere for de konsekvenser tiltaket vil påføre fisk og fiske i Glomma innenfor influensområdet. Det må avsettes årlige midler øremerket reiselivssatsingen i regionen for å kompensere for potensiell negativ effekt, særlig gjelder dette fisketurismen. For andre avbøtende tiltak støtter fylkestinget seg til anbefalingene i utredning om bunndyr og fisk, med særlig vekt på viktigheten av å opprettholde toveis fiskevandringer forbi dam og oppstrøms vandringer forbi tunnelutløp. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 197/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å satse på mer fornybar energi i Hedmark, og er av den oppfatning at selv om tiltaket vil medføre negative konsekvenser for naturmiljøet kan utbygging av alternativ 3B/2B aksepteres. For å redusere negative konsekvenser for friluftsliv, fisk og bunndyr bør alternativ 2B prioriteres. 2. Fylkestinget mener det bør gjøres en oppdatert vurdering av fisketurismens økonomiske betydning for de berørte kommuner i en tilleggsutredning til temaet friluftsliv og reiseliv. 3. Fylkestinget mener at det må gjøres en tilleggsutredning for å belyse hvordan tiltaket samlet sett vil påvirke sysselsetting og kommunal økonomi i regionen.

90 Sak 62/13 4. Dersom det gis konsesjon forutsetter fylkestinget følgende konsesjonsvilkår: Reglement for minstevannføring: til 12.9.: 12 m 3 /s (minstevannføring sommer) til reduseres minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet til 27.4.: 8 m 3 /s (minstevannføring vinter) til 1.5. økes minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet - Hele minstevannføringen må kunne disponeres til avbøtende tiltak. Store deler av denne bør brukes i en toveis fiskepassasje. Den øvrige vannføringen bør slippes forbi dammen ved overflaten og på en slik måte at vandrende fisk lokkes til fiskepassasjens inngang. Fylkestinget forutsetter at kraftledninger, så fremt det er mulig, legges som kabel og ikke i luftspenn. Det må etableres økonomiske ordninger for å kompensere for de konsekvenser tiltaket vil påføre fisk og fiske i Glomma innenfor influensområdet. Det må avsettes årlige midler øremerket reiselivssatsingen i regionen for å kompensere for potensiell negativ effekt, særlig gjelder dette fisketurismen. For andre avbøtende tiltak støtter fylkestinget seg til anbefalingene i utredning om bunndyr og fisk, med særlig vekt på viktigheten av å opprettholde toveis fiskevandringer forbi dam og oppstrøms vandringer forbi tunnelutløp. Trykte vedlegg: - Høringsbrev datert 4. april 2013 Utrykte vedlegg: - Høringsdokumenter på Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

91 Sak 62/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Svar- Høring av konsesjonssøknad for Tolga Kraftverk - Tolga og Os kommuner Glommavassdraget er langstrakt og variert, noe som gir et sammenhengende vannsystem med stor variasjon i naturtyper og biotoper for planter og dyr. Vassdraget er utbygd med flere demninger og kraftverk som har ført til en fragmentering av arters leveområder og redusert fiskebestanders mulighet til å gjennomføre naturlige vandringer. Det er derimot dokumentert gjenværende vesentlige gyte- og næringsvandringer av fisk innenfor influensområdet. Berørte strekning er i tillegg av svært stor verdi for utøvelse av fiske og lokal næringsutvikling tilknyttet dette. Etter en samlet vurdering mener fylkesrådet at videre vannkraftutbygging i Glomma i Nord- Østerdalen kan medføre konflikter i forhold til naturmiljøet og negative innvirkninger på lokal verdiskapning tilknyttet naturbasert reiseliv. Fylkesrådet er allikevel av den oppfatning at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket er større enn ulempene så fremt det ikke velges utbyggingsalternativ med utløp nedstrøms Eidsfossen (3A/2A), og forutsatt at de avbøtende tiltak som er beskrevet i fagrapport om bunndyr og fisk iverksettes og fungerer etter intensjonene. For å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsmyndigheten mener fylkesrådet det bør gjøres en oppdatert vurdering av fisketurismens økonomiske betydning for de berørte kommuner i en tilleggsutredning til temaet friluftsliv og reiseliv, og at det må gjøres en tilleggsutredning for å belyse hvordan tiltaket samlet sett vil påvirke sysselsetting og kommunal økonomi i regionen. Det kan bli nødvendig med noe supplerende registrering i henhold til kulturminneloven dersom det blir gitt konsesjon. Dersom det gis konsesjon mener fylkesrådet at følgende vilkår må tas inn i tillatelsen: Reglement for minstevannføring: til 1.5. økes minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet til 12.9.: 12 m 3 /s til reduseres minstevannføringen med én m 3 /s i døgnet til 27.4.: 8 m 3 /s - Hele minstevannføringen må kunne disponeres til avbøtende tiltak. Store deler av denne bør brukes i en toveis fiskepassasje. Den øvrige vannføringen bør slippes forbi dammen ved overflaten og på en slik måte at vandrende fisk lokkes til fiskepassasjens inngang. Fylkesrådet forutsetter at kraftledninger, så fremt det er mulig, legges som kabel og ikke i luftspenn. Det må etableres økonomiske ordninger for å kompensere for de konsekvenser tiltaket vil påføre fisk og fiske i Glomma innenfor influensområdet.

92 Sak 62/13 Det må avsettes årlige midler øremerket reiselivssatsingen i regionen for å kompensere for potensiell negativ effekt, særlig gjelder dette fisketurismen. For andre avbøtende tiltak støtter fylkesrådet seg til anbefalingene i utredning om bunndyr og fisk, med særlig vekt på viktigheten av å opprettholde toveis fiskevandringer forbi dam og oppstrøms vandringer forbi tunnelutløp.

93 Sak 62/13 S A K S U T R E D N I N G: Svar- Høring av konsesjonssøknad for Tolga Kraftverk - Tolga og Os kommuner Innledning NVE har oversendt søknad fra Opplandskraft DA om å få bygge Tolga kraftverk i Glomma. Søknaden om konsesjon inneholder fire ulike alternativer for utbygging. Søknaden inneholder konsekvensutredning (KU) og fagrapporter med separate vurderinger for de fire alternativene. Søknaden skal behandles av NVE etter bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven. Konsesjonssøknaden som nå er på høring omfatter bygging og drift av Tolga kraftverk, inkludert de tekniske inngrepene som byggingen av kraftverket totalt sett medfører. Tilhørende søknad om oppgradering av kraftledning og bygging av ny Tolga transformatorstasjon vil være egen sak ved senere tidspunkt. Av de temaene som er utredet i forbindelse med konsesjonssaken, har Hedmark fylkeskommune fokusert på kulturminner og kulturlandskap, næringsinteresser og betydningen for fisk og fiske, herunder forvaltning av ferskvannsfisk jf. fylkeskommunen ansvar etter laks -og innlandsfiskeloven. Fylkeskommunen har ikke uttalt seg til utredningsprogrammet som ble sendt på høring , foruten en egen uttalelse sendt til Riksantikvaren I denne uttalelsen er det fokusert på kulturvernfaglige forhold og da i særlig grad kulturhistoriske og landskapsmessige kvaliteter. Utredning Planområdet for alternativ 3A og 3B berører både Tolga og Os kommuner, med inntaksdam ved Hummelvoll på kommunegrensa 7 km nord for Tolga sentrum, og utløp nedenfor Eidsfossen (3A) eller ved Eid (3B) i Tolga. Rørgate med kraftstasjon skal gå i fjell og vil ikke komme i direkte berøring med Tolga sentrum. Med inntaksdam ved Hummelvoll vil Glomma få et inntaksbasseng med utstrekning opp til Hummelfjell camping i Os kommune. Planområdet for alternativ 2A og 2B berører bare Tolga kommune da det er planlagt med samme utløp, Eidsfossen (2A) eller Eid (2B), men med inntaksdam ved Lensmannsfossen 4 km nord for Tolga sentrum. Influensområdet for en evt. utbygging av de ulike alternativene er vesentlig større enn området som blir direkte berørt. Dette gjelder både med tanke på effekten av tiltaket i dette kulturhistorisk viktige området, som bl.a. er omfattet av Cirkumferensen, påvirkningen på de landskapsmessige kvalitetene området har, påvirkning på turisme og næring tilknyttet dette og direkte påvirkninger på arter som har Glomma med tilløpsbekker/elver som leveområde. I følge utredningen av konsekvenser for bunndyr og fisk er influensområdet, uavhengig av utbyggingsalternativ, vurdert til å omfatte Glomma mellom Høyegga sør for Alvdal til Røstefossen i Os. Dette omfatter en elvestrekning på til sammen 85 km.

94 Sak 62/13 Generelt om tiltaket Utbyggingsprosjektet det søkes konsesjon for er i henhold til saksdokumentene i tråd med nasjonale målsettinger om økt produksjon av fornybar energi. Tiltaket vil gi en betydelig kraftmengde, hvorav nesten halvparten vinterkraft. De fire alternativene det søkes konsesjon på har følgende nøkkeltall: 3A 3B 2A 2B Produksjon i GWh, midlere 199,1 175,6 158,8 150,6 årsproduksjon med minstevannføring Kostnader i hele millioner Utbyggingspris, kr/kwh 4,56 4,88 4,73 5,21 Uavhengig av alternativ vil utbyggingen medføre etablering av inntaksdam i Glomma, etablering av kraftstasjon og tunnelløp med tverrslag i fjell, etablering av utløp samt deponier for tunellmasser. Ved en eventuell konsesjon vil aktuelle deponier bli gjenstand for detaljplanlegging, hvor endelig utforming og istandsetting blir fastsatt. Alle utbyggingsalternativ er omsøkt med minstevannføring på 12 m 3 /s i perioden og 5 m 3 /s i perioden , med nedtrapping i vannføring med 1 m 3 /s pr dag i perioden Til sammenligning er alminnelig lavvannføring 8 m 3 /s, og en årlig middelvannføring ved Hummelvoll målestasjon i perioden på 47,7 m 3 /s. Utbyggingen av Tolga kraftverk ville redusert middelvannføringen i Glomma nedstrøms kraftverkinntaket med % i perioden , forutsatt ovennevnte minstevannføring og slukeevne på 60 eller 80 m 3 /s. Strekningen mellom inntak og utløp er ikke særlig flomutsatt, og det ble ikke meldt om skader etter flommen i Et eventuelt Tolga kraftverk i drift vil allikevel dempe flomvannføringen mellom inntak og utløp. En 100-års flom vil ble redusert til en 20-års flom forbi Tolga sentrum. Siden inntaksdammen ikke har noen særlig magasinerende effekt vil ikke utbyggingen virke flomdempende for resten av vassdraget nedstrøms utløpet. Alternativ 3A og 3B: Alternativ 3A og 3B innebærer ny dam med inntak ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia, deponi ved Erlia og i Kåsdalen samt utløp henholdsvis nedenfor Eidsfossen og ved Eid. Inntaksdam ved Hummelvoll vil øke vannstanden ved damstedet med ca. 3 m, og gi et inntaksbasseng på ca. 1,5 km lengde. Ved Hummelfjell Camping, ca. 400 m nedstrøms Hummelvoll bru, er det beregnet at dammen gir en vannstandsøkning på ca. 10 cm ved en middelvannføring på 48 m 3 /s, og ved større vannføringer kan man se helt bort fra virkningen av dammen. Minstevannstrekningen vil være på 13,0 km for alternativ 3A og 11,8 km for alternativ 3B. Uttak av tunnelmasser for alternativ 3A og 3B er henholdsvis ca m 3 og ca m 3 løsmasser og massene er planlagt plassert i deponieri Erlia og i Kåsdalen. Alternativ 2A og 2B: Alternativ 2A og 2B innebærer ny dam med inntak i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen, deponi ved Brennmoen og i Kåsdalen samt de samme to utløpsvariantene som ved

95 Sak 62/13 alternativ 3A og 3B. Inntaksdam i Lensmannsfossen vil øke vannstanden ved damstedet med ca. 7 m. og inntaksbassengets lengde vil bli ca m. Vannstanden ved Erlien bru vil bli upåvirket av en dam ved Lensmannsfossen. Minstevannstrekning vil være på 9,6 km for alternativ 2A og 8,4 km for alternativ 2B. Deponibehovet for alternativ 2A og 2B er ca m 3 for begge alternativer, og massene er planlagt plassert i deponier ved Brennmoen og i Kåsdalen. Konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn Det er utarbeidet KU med ulike fagrapporter i henhold til fastsatt program fra NVE. Nedenfor er det gjengitt en samletabell for de fire alternativene for utbygging og konsekvensgrad i forhold til de tema som er utredet. Tabell 1. Oppsummering av konsekvensgrad for de fire ulike alternativene for utbygging (kilde: konsesjonssøknad, Opplandskraft DA)

96 Sak 62/13 Nærings-/reiseliv Næringsstrukturen i Nord-Østerdal er dominert av primærnæringer hvor kommersiell utnyttelse av utmarksressurser en viktig faktor for næringsutvikling og bosetning. Fisketurisme er en svært viktig del av reiselivssatsinga i regionen, som igjen er en viktig tilleggsnæring for landbruket og en betydelig del av omsetningen for sekundærnæringa i regionen. Utredningen om samfunn tar for seg utbyggingens konsekvens for sysselsting og kommunal økonomi. Utredningen omfatter derimot ikke vurdering av eksisterende næring og vurderinger av