ROLLAG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport.

Transkript

1 ROLLAG KOMMUNE Rådmannens årsrapport

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall 6 Det kommunale styringssystem 14 Fellestjenesten 15 Skolene 23 Barnehagene 27 Pleie og omsorg 32 Helse 38 Sosial og barnevern NAV-Numedal 44 Plan og utvikling 50 Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen 55 Helse, miljø og sikkerhet 60 Likestilling i Rollag kommune 62 Fravær - Kommer Feil! Bokmerke er ikke definert. Status på verbalpunkt i budsjettvedtaket 66 Investeringsoversikt 68 Side 2

3 Rådmannens innledning Med dette legges rådmannens årsrapport for 2009 for Rollag kommune fram for politiske organer. Årsrapporten er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsrapporten også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomheten kommunen driver. Økonomi Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi. Kommunestyret har de siste årene gjort sentrale grep for å styrke det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Blant annet ble det fra 2009 vedtatt å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Fra tidligere har det kun vært eiendomsskatt på verker og bruk. Regnskapet for 2009 viser et netto driftsresultat på 7,1 % av kommunens inntekter. Dette driftsresultatet må imidlertid korrigeres for ekstraordinære inntekter som kommunen har mottatt til øremerkede formål og som ikke gjelder kommunens ordinære drift. Netto driftsresultat vil etter disse korrigeringene være på 1,6 %. Dette er likevel en stor forbedring fra 2008 da kommunen hadde et negativt netto driftsresultat på 2,5 %. Som kjent anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum inntekter for å sikre et handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntekstsvikt i året. Det er fra kommunestyret også et uttrykt ønske og mål om at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Kommunens driftsregnskap for 2009 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Dette må betegnes som svært gledelig når en blant annet samtidig erfarer at kommunens skatteinngang i 2009 er langt mindre enn forutsatt. Rådmannen vil berømme enhetene for god budsjettdisiplin gjennom året. Selv om kommunens økonomi har forbedret seg noe i 2009, vil rådmannen understreke behovet for fortsatt stort økonomifokus fremover. Kommunenes disponible fondsmidler (reserver) bør også styrkes slik at kommunen står bedre rustet til å møte uforutsette utgifter samt at en opparbeider nødvendig egenkapital til fremtidige investeringer. Aktiviteter og tjenesteproduksjon Året 2009 har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser gis under omtalen av enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Av viktige aktiviteter og hendelser i 2009 nevnes her: Innenfor pleie og omsorg er det etablert samarbeid mellom Numedalskommunene om demensomsorg, herunder oppstart av pårørendeskolen. I tillegg er det etablert samarbeid innenfor områdene palliasjon og lindrende behandling. Det er også gjennomført en forstudie for å vurdere et mer omfattende samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedalskommunene. Side 3

4 Etableringen av et Juniorutvalg med ansvar for tilbud og hjelpetiltak for barn og unge med spesielle behov, som støttekontakt, personlig assistent og avlastningshjem. Juniorutvalget har overtatt oppgavene for barn og unge opp til 18 år, som tidligere var tillagt Omsorgsutvalget. Massevaksinasjon mot svineinfluensa ble planlagt og gjennomført høsten 2009 med svært godt resultat. Gjennomføringen gikk etter planen, og Rollag er nær toppen når det gjelder vaksinasjonsdekning på landsbasis. Dette var resultatet av et godt samarbeid mellom de forskjellige aktørene, og gjennomføringen var en nyttig øvelse i beredskaps- og krisehåndtering. Ferdigstillelse av konsekvensutredning av mulige strukturelle tiltak (fra to til èn) innen skole, skolefritidsordningen, barnehage og bibliotek. Prosessen har vært både omfattende og ressurskrevende og har involvert mange ansatte i kommuneorganisasjonen. Innføring av eiendomskatt på alle eiendommer i kommunen har vært både omfattende og ressurskrevende og har involvert mange ansatte i kommuneorganisasjonen. Det ble i november 2008 opprettet et transittmottak ved Fossanåsen for inntil 50 asylsøkende ungdommer mellom 15 og 18 år har vært det første hele driftsåret i så måte. Beboerne ved mottaket har de samme rettigheter til kommunale tjenester som andre innbyggere i kommunen. Dette gjelder i første rekke tjenester innenfor helse, barnevern og tilgang til hjelpeverger. Nettopp det å skaffe nok hjelpeverger har vist seg å være en omfattende og ressurskrevende oppgave for kommunen. Kommunens merutgifter knyttet til økt tjenestevolum er blitt dekket gjennom tilskudd fra UDI. Oppstart av prosjektet VER-DI. Rollag kommune har sammen med Sigdal og Nore og Uvdal kommuner samt Buskerud fylkeskommune besluttet å delta i et EU-prosjekt som omhandler vern og verdiskapning i og omkring nasjonalparker og verneområder. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med tre svenske og tre danske kommuner samt regioner. Prosjektperioden løper fra august 2009 til Fra statens ekstraordinære tiltakspakke til vedlikehold i 2009, mottok kommunen kr ,-. Kommunestyret vedtok at disse midlene skulle gå til brannsikringstiltak på stabbursinternatet på Idrettsskolen, skifte av tak i auditoriet på Idrettsskolen, utskifting av vinduer i kommunehuset (gammel del), utskifting av takpapp på barnehagen i Veggli samt opprusting av fellesbad på Rollag bygdeheim. Tiltakene ble gjennomført i tråd med plan og de føringer som ble gitt for bruken av midlene. Gjennomført forstudie og påbegynt forstprosjekt Idrettsskolen Arbeidet skal omfatte utredninger vedrørende Rollag kommunes fremtidige eierskap til Idrettsskolen og forhold som vurderes å ha vesentlig betydning for skolens videre utvikling. Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for kommunen. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henvises i denne forbindelse til egen årsrapport fra sekretariatet for Kongsbergregionen. Kommunestyret besluttet i september å ta kommuneplanen opp til revisjon. Det ble på slutten av 2009 utarbeidet forslag til planstrategi og planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen. Planstrategien og planprogrammet er pt. ute til høring. Befolkningsutvikling i kommunen har vært nedadgående siste år. Antall innbyggere ved utgangen av 2009 var på 1390, en nedgang på 28 innbyggere fra året før. Kommuneplanen vil Side 4

5 være et viktig instrument forutsatt bred involvering og medvirkning for å stake ut kursen for kommunen fremover med mål om å snu denne trenden. Rollag, mars 2010 Hans Henrik Thune Side 5

6 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post Fondskapital Kortsiktige fordringer Premieavvik Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner, utlån Pensjonsmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital: Fond * Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og Egenkapital * Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Side 6

7 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsforpliktelser: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 124,4 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 110,3 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 14,1 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 1 million kroner fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr er 46,7 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 3,1 millioner kroner. I tabellen under har vi sammenliknet Rollag kommunes lånegjeld av løpende inntekter med de to andre kommunene i Numedal. Oversikten viser at Rollag har forholdsvis lav lånegjeld med sine 27 % av løpende inntekter i forhold til de to andre. Denne tabellen påvirkes også av at løpende inntekter er blåst opp i kommunens regnskap med prosjektet forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen. Det er gjennomført låneopptak på 3 millioner kroner jfr investeringsbudsjettet for 2009, 1,5 millioner kroner til rehabilitering av tak på internat Idrettsskolen (K-sak 43/2009) og 1 million kroner til videre utlån (startlån K-sak 13/2009). Resterende vedtatt låneopptak fra budsjett 2008 på kroner 1,85 millioner kroner gjennomføres i Det er innbetalt 2,9 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter og i ekstraordinære avdrag i Ekstraordinære avdrag gjelder innfrielse av startlån fra kommunens låntakere. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraordinære avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: Rollag 28 % 36 % 32 % 27 % Flesberg 45 % 41 % 42 % 40 % Nore og Uvdal 41 % 52 % 56 % 54 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste år. Side 7

8 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2009 fondsmidler på 21 millioner kroner. Dette er 8,2 millioner kroner mer enn ved utgangen av året før. Den store økningen i fondsmidler skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 18 av 21 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål. Disposisjonsfond Til disposisjon Herav: Tidligere disponert Ubundne investeringsfond 866 Herav: Tidligere disponert Bundne investeringsfond 206 Herav: øremerket Bundne driftsfond tidligere disponert/øremerket Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2006 til I 2009 er arbeidskapitalen styrket med 8,6 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 8,6 millioner kroner mer enn hva den har brukt av midler. Dette er i stor grad innbetalinger som er avsatt til bundne driftsfond vedrørende forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Arbeidskapital Endr. i omløpsmidler Endr. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskap Likviditetsreserven Det er tatt hensyn til endring av regnskapsforskriften av Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører fra Tidligere føringer mot likviditetsreserven som gjelder endringer av regnskapsprinsipp føres mot egen konto Endring regnskapsprinsipp. Positiv likviditetsreserve etter disse føringene inntektsføres henholdsvis i Side 8

9 drift- og investeringsregnskap og avsettes til henholdsvis disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Likviditetsreserve IB Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Avsetning til endret regnskapsprinsipp drift Bruk av avsetninger likviditetsreserve drift Bruk av avsetninger likviditetsreserve investering UB Endring regnskapsprinsipp For Rollag kommune ble dette oppgjort i 2008 og betydde inntektsføring på kroner i driftsregnskapet og kroner i investeringsregnskapet i Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2009 utgjør 8,2 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov Fra driftsregnskapet, driftsfond 0 Bidrag fra driftsregn Bruk av lån Tilskudd og refusjoner Salg av fast eiendom Mottatt avdrag på utlån Andre inntekter Bruk av tidl. avsetninger Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Ikke finansiert merforbruk Investeringsregnskapet er oppgjort med kroner i merforbruk i Det vises til detaljert oversikt over investeringsprosjektene i siste delen av dette dokumentet. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Side 9

10 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsregnskap Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Ikke disponert netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter 3,7 % 6,5 % -2,5 % 7,1 % Netto driftsresultat i 2009 er positivt med 11,2 millioner kroner og utgjør 7,1 % av kommunens inntekter. Dette resultatet gir et feil bilde av situasjonen siden 8,7 millioner kroner er inntekter som er avsatt til bundne driftsfond og ikke gjelder kommunens ordinære drift. Tar vi hensyn til dette er netto driftsresultat 2,5 millioner kroner og utgjør ca 1,6 % av kommunens inntekter. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et negativt avvik på 0,5 millioner kroner. Dette fordeler seg slik: Enhet Opprinnelig budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Regnskap 2009 Avvik Helse Idrettsskolen Rollag kirkelig fellesråd Pleie og omsorg NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Rollag barnehage Plan og utvikling Veggli barnehage Skolen Merforbruk i driften Side 10

11 Avviket utgjør 0,6 % av total ramme. Enhetene har samlet vist god budsjettdisiplin. Viser for øvrig til enhetenes årsrapport hvor bl.a. avvikene er kommentert. Finansieres slik: Opprinnelig budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Regnskap 2009 Avvik Premieavvik/amortisering Kraftomsetning Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Netto finans Momskompensasjon investeringer Overføring investeringsregnskap Pensjonsutgifter Mindreforbruk i De største avvikene innen andre inntekter/utgifter er reduksjon i skatteinngang på 2,3 millioner kroner. Noe av denne reduksjonen kompenseres gjennom økt rammetilskudd med 1,8 millioner kroner. Det er også inntektsført 0,5 millioner mer i eiendomsskatt en forutsatt i budsjettet. Av andre større positive avvik kan nevnes pensjonsutgifter på 0,7 millioner kroner som er om lag det kommunen fikk tilbakeført fra KLP s resultat for Momskompensasjon av investeringer har positivt avvik med kroner, hvor kroner er tilbakeført som delfinansiering av investeringsprosjekter som tilhører Idrettsskolen. Det er også positivt avvik på totale finansutgifter i Driftsregnskapet er oppgjort med kroner i mindreforbruk. Lønn utgjør 59 % av kommunens driftsutgifter. Endring /2009 Sum lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn etc Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utg. 65 % 60 % 59 % 59 % 59 % Sykepenger i % av sum lønn 3,7 % 3,4 % 3,7 % 3,3 % 4,4 % Tabellen viser økning i totale lønnsutgifter fra 2005 til Den store økningen fra 2007 til 2008 skyldes at idrettsskolen er en del av kommunens regnskap fra Lønnsutgifter på idrettsskolen utgjør 9,9 millioner kroner. Den reelle økningen for resten av kommunens drift fra 2007 til 2008 utgjør 6,1 millioner kroner. Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er 59 %, det samme som den var i 2007 og I perioden fra 2003 til 2007 er den redusert fra 65 til 59 %. Det vil si at en større andel Side 11

12 av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Noe av forklaringen er bl.a. at flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 29,5 % 31,5 % 26,2 % 25,9 % Skattedekningsgraden er redusert fra 29,5 % i 2006 til 25,9 % i Det vil si at kommunens utgifter i mindre grad dekkes av skatteinntekter i 2009 enn i Den store endringen skyldes i hovedsak at idrettsskolen er med i sum driftsutgifter fra Dersom vi reduserer driftsutgiftene med idrettsskoles driftsutgifter dekningsgraden vært høyere. Tendensen er likevel at en mindre del av kommunens utgifter dekkes gjennom skatter. 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 3,7 % 6,5 % -2,5 % 7,1 % Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i ,1 % av sum inntekter. Dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære oppgaver vil netto driftsresultat være 1,6 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. 5.3 Rente og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat * Rente- og avdragsbelastning 37 % 27 % 24 % * Korrigert for avskrivninger Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat minus kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 3,3 millioner kroner i Det er altså ikke midler til å dekke kommunens rente- og avdragsutgifter dette året. I 2009 utgjør netto rente og avdrag 24 % av brutto driftsresultat. Dette er et misvisende resultat, men tar vi hensyn til inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære driftsoppgaver vil rente- og avdragsbelastningen i 2009 være 59% av brutto driftsresultat. Side 12

13 6. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 7,1 % av kommunens inntekter eller 11,2 millioner kroner. Dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond og som ikke gjelder kommunens ordinære drift vil netto driftsresultat være 1,6 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Idrettsskolens mindreforbruk på 1,2 millioner kroner er avsatt til bundne driftsfond da dette må ansees som midler bundet til tilskudd og elevbetaling på Idrettsskolen og ikke en del av kommunens ordinære driftsmidler. Denne aktiviteten påvirker kommunens brutto og netto driftsresultat. Rollag kommune er vertskap for forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell. Det er utbetalt store tilskudd til dette formålet i Det som ikke er brukt i år er avsatt til bundne driftsfond til sammen 7,5 millioner kroner. Denne aktiviteten påvirker kommunens brutto og netto driftsresultat. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et negativt avvik på 0,5 millioner kroner. Avviket utgjør 0,6 % av total ramme. Enhetene pleie og omsorg og skole har merforbruk, alle de andre enhetene har mindreforbruk. Samlet har enhetene vist god budsjettdisiplin. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med kroner i mindreforbruk selv om det er negativt avvik samlet for enhetene og selv om kommunes skatteinngang er langt mindre enn forutsatt. Redusert skatteinngang på 2,3 millioner kroner kompenseres med økt rammetilskudd og mer i eiendomsskatt enn forutsatt. Av andre større positive avvik kan nevnes pensjonsutgifter på 0,7 millioner kroner som er om lag det kommunen fikk tilbakeført fra KLP s resultat for Momskompensasjon av investeringer har positivt avvik med kroner, hvor kroner er tilbakeført som del finansiering av investeringsprosjekter som tilhører Idrettsskolen. Det er også positivt avvik på totale finansutgifter i Investeringsregnskapet er også gjort opp med kroner i merforbruk. Kommunens fondsmidler som ikke er brukt pr er 3 millioner kroner. Av dette er 2,5 millioner kroner næringsfond. Det er foretatt låneopptak på 4,5 millioner kroner til investeringsformål og 1 million kroner til videre utlån (startlån) i 2009, mens det er nedbetalt 3,6 millioner kroner i avdrag. Side 13

14 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 17 Formannskapet 5 Næring, miljø og ressurs 7 Folk 7 Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Veggli/Rollag skole Plan og utvikling Veggli barnehage Pleie og omsorg Rollag barnehage Helse Idrettsskolen Sosial og Barnevern Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Side 14

15 Fellestjenesten Fellestjenesten er den gamle stab og fellestjenesten. Hovedtyngden av tjenestene er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. Tjenestens hovedområder: Ordfører og politisk virksomhet (saksbehandling og gjennomføring av vedtak) Sentralarkiv, Post og sak Servicetorg IKT Skole/barnehage fellestjenester Personal Kultur Ungdomsklubb Bibliotek Bevillingssaker m.m. Div. saksområder etter særlover Kantine Informasjon Videreformidling av Husbanklån Målgruppe for tjenestene Råd og utvalgt i kommunen Innbyggere og intern organisasjon Publikum og intern organisasjon Hovedsak intern organisasjon pluss informasjon og elektroniske tjenester for publikum Intern organisasjon Intern organisasjon og eksterne stillings søkere Kommunens innbyggere Ungdom i alderen år Kommunens innbyggere Næringsdrivende og andre Kommunens innbyggere Kommunale arbeidstakere, politikere og besøkende Kommunens innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere Kommunens innbyggere Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper: 1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og er derfor oftest første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. 2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. 3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er også en sentral oppgave for enheten. 4. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Økonomi: Revidert budsjett Beløp Avvik Fellestjenesten Side 15

16 Kommentarer: Fellestjenesten viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes ikke en enkelt faktor men flere, noen områder har hatt et overforbruk mens andre har brukt mindre enn budsjettert. Den største innsparingen har vi hatt på lønnsutgiftene på servicetorget, vi ansatte en ny medarbeider i 2009 og denne til trådde noe senere enn vi hadde tatt høyde for. I tillegg har det vært langtidssykefravær som ikke ble erstattet med vikar. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v Brutto driftsutgifter, adm., styring og fellesutgifter i % av brutto driftsutgifter Rollag Flesberg Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet 14,2 13,8 13,1 11,2 6,9 6, ,6 12,3 12, ,2 6, ,1 11,4 13,8 12,3 7,0 6, ,9 19,9 19,5 15, Netto driftsutgifter, adm., styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter ,4 17,1 17,5 15, , ,5 16,0 18,9 17,4 8,8 9, ,3 10,7 12,5 12,3 6,4 8,5 Lønn adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter ,7 7, ,6 5,4 7, , ,0 6,5 8,1 Utviklingstrekk personell: Fellestjenesten har til sammen 8,2 årsverk fordelt på 10 arbeidstakere. 5 av arbeidstakerne har 100 % stilling og av dette selges en 40 % IKT stilling til Flesberg kommune. Det er 2 menn og 8 kvinner ansatt, begge mennene har 100 % stilling. I august ble det ansatt en ny person i 100 % stilling som konsulent med hovedarbeidesoppgave kultur og informasjon. Kompetanseheving. Utover korte kurs og konferanser innfor fagområdene er det i 2009 ikke fokusert på spesielle opplæringstiltak. I mars 2009 ble det arrangert felles opplæring for arbeidstaker og arbeidsgiver i Hovedavtalen. Dette var en oppfølging av sentral inngåtte avtaler. Arbeidsprogram 2009: Aktivitet Mål Status pr 31. desember Revidering av delegasjonsreglement Annet halvår Arbeidet har startet, vil ikke komme til politisk behandling første halvår Opplæring/innføring nye politikere Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig Kompetanseutvikling, internt i enheten og Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. i hele kommunen. Videreutvikling av e-service, døgnåpen forvaltning. Hele året Dette er en arbeidsoppgave som skjer kontinuerlig. Det er satt i gang et Side 16

17 prosjekt om oppgradering av kommunens nettsider sammen med 4 andre kommuner i Kongsbergregionen. Interkommunalt samarbeid Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter Hele året Detter arbeidet følges opp kontinuerlig. Flere av de ansette i enheten deltar i forskjellige prosjekter. Innføre SKOBAK/administrasjonsprogram for skole og barnehage Første halvår Innføringen er gjennomført og programmet er tatt i bruk. Kompetansekartlegging Første halvår Vi har kjøpt programvare og kompetansekartleggingen er satt i gang. Kompetansekartleggingen skjer i samarbeid med nabokommunene. Gjennomgang av datasikkerhetsstrategi Annet halvår Arbeidet er satt i gang, det er et samarbeid med Flesberg kommune. Arbeidet er ikke ferdigført i 2009 og det vil bli videreført i Utarbeide Lønnspolitisk plan Første halvår Planen ble vedtatt i juni. Revidering av plan for Idrett og friluftsliv Andre halvår Arbeidet er satt i gang av utvalget Folk i septembermøtet, arbeidet vil bli videreført i Utgi Under Varden Tre nr. i 2009 Det er gitt ut 3 nummer i Flyktningmottak på Fossanåsen. I 2009 har vi hatt første året med full drift ved Fossanåsen flyktningmottak. Det har vært ca. 200 ungdom innom, med så mange beboere har det vært et stort behov for oppnevning av verger. Vi har i store deler av året hatt litt for lite verger og det er fortsatt behov for verger. De administrative arbeidsoppgavene knyttet til overfromynderiets ansvarsoppgave er stor og det har året igjennom blitt bruk ca 40 % stilling til dette arbeidet. Det er ikke ansatt nye til denne oppgaven men den er blitt løst av egen ansatt. Lønnen til denne er i 2009 ikke belastet overformynderiets ansvar, men fra 2010 vil dette bli endret. Innføring av eiendomsskatt Innføring av eiendomsskat førte til mye ekstra arbeid på de ansatte i fellestjenesten, neste alle har deltatt i en eller annen del av arbeidet, noen i forarbeidet, andre med saksbehandling og utsendelse samt klagebehandling. I tillegg har vi i 2009 en stor økning av post inn og ut av kommunen, noe som fører til økt press på de som arbeider med post, journalføring og arkiv. Målindikatorer: Status Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -3,7-2, ,4 % Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse 0,64 0,7 0,8 0,8 per ansatt Sykefravær i % 1,02 0,35 0? Gjennomførte medarbeidersamtaler 50 % 100 % 100 % 100 % Side 17

18 Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknad på stillinger 60 % 65 % 85 % Ca 90 % Søknad på 100 % 100 % aktivitetstilskudd/kulturmidler Samfunn: Brukerundersøkelse: Kommunens nettsider Sykefraværet i år hatt en økning, men den ligger fortsatt godt under gjennomsnitt i kommunen. Vi ser også at de elektroniske skjemaene vi har lagt ut på Internett bli brukt mer og mer. Når det gjelder søknad på stilling er ca 90 % av søknadene kommunen mottar nå elektroniske. Vi har ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i 2008 men har planlagt minst 1 i IKT Aktiviteten i Kongsbergregionen har også i 2009 bestått av deltakelse både i S&U og driftsprosjektet. Vi har deltatt i innføringen av Oppad for skoler og barnehager. Det er også etablert prosjektgruppe for felles Fronter og FEIDE innføring i Kongsbergregionen. Lokalt i Numedal er det gjort oppgradering av ephorte, men modulene for ansettelse, byggesak og plansaker er foreløpig ikke satt i drift. Agresso er også oppgradert. Det er lagt plan for felles AD i Numedal. Det vil bety at vi kan jobbe på samme system og derfor muliggjøre en bedre resursutnyttelse. Interkommunale prosjekter. Ansette i fellestjenesten har deltatt i følgende interkommunale prosjekter: Kongsbergregionen: IKT Strategi og Utvikling IKT drift Innkjøpssamarbeid Høykon (Fibernettverk mellom kommunene i regionen) Oppad (skole- og barnehagesystem) Oppstart av arbeid med å tilrettelegge nye Internettsider Oppstart av prosjekt for å etablere felles telefonsystem SAMTEK (elektronisk samhandlingsverktøy) Utgifter til Kongebergregionen 2009: Drift av kontor/sekretariat: kr ,-. Deltakelse i diverse prosjekter: kr ,- Investeringer til Skobak-programmet: kr ,- Kompetansekartlegging: Numedalskommunene har samarbeidet om innkjøp og innføring av et kompetansekartleggingsverktøy. Rollag folkebibliotek - årsmelding 2009 Avdelinger Rollag folkebibliotek har to avdelinger: Hovedbiblioteket i Veggli og Rollag avdeling. Ansatte Den samlede stillingsressursen i biblioteket er på 80 %. Samarbeidet med Flesberg, hvor en ressurs ble leid inn fra Flesberg kommune i 20 % stilling som bibliotekleder, ble avsluttet den Side 18

19 Egen fagutdannet bibliotekar er fra samme tid ansatt som bibliotekleder i 80 % stilling. Åpningstider Samlet åpningstid per uke: 15 timer Hovedbiblioteket: 9 timer (tirsdag 16-19, torsdag 12-15, fredag 16-19) Rollag avdeling: 6 timer (onsdag 11-14, torsdag 16-19) Hovedbiblioteket har også1 times formiddagsåpent for pensjonister hver fredag. Skoleklasser og barnehager kan avtale besøk med biblioteket utenom åpningstidene. Drift Rollag folkebibliotek låner ut bøker (skjønn- og faglitteratur), video, dvd, lydbøker, språkkurs, tidsskrifter, tegneserier og bildebøker. I tillegg fjernlåner vi materiale vi ikke har i egen samling. Hver avdeling har 1 pc med Internettilgang til publikumsbruk. Alle bibliotektjenestene er gratis. Statistikk Vi ser en videre positiv utvikling i både besøk og utlån i år. Det har vært en fortsatt satsing på lydbøker og dvd er som har gitt svært gode resultater på utlånet. Større satsing på barne- og ungdomsbøker har vært med på å øke utlånet for denne brukergruppen, som i år ble på hele 45 % mer enn Et samarbeid med skolene og barnehagene, vil kunne få opp statistikken enda mer fremover Utlån Besøk Bokbussen Bokbussen stopper på Idrettsskolen og Veggli barnehage en gang i måneden. I 2008 sendte Buskerud fylkesbibliotek ut en høringsuttalelse om den fremtidige driften av bokbussen. Fylkesbiblioteket ønsker å endre retning på sin drift fra å hjelpe kommunebibliotekene med drift (bokbuss, hjelp til digital registrering, kasseringsjobber, mm), til å arbeide med bibliotekutvikling. En konsekvens av dette skiftet, er at de legger opp til at bokbussen etter hvert skal driftes av hver enkelt kommune (eller gjennom kommunesamarbeid). Rollag kommune har, i likhet med blant andre Flesberg, Nore og Uvdal og Kongsberg, fastslått at det ikke er økonomi for å drifte bokbussen på kommunenivå. Bokbusstilbudet i Rollag blir derfor borte fra Prosjekt Fra 2 til 1 Bibliotekstrukturen ble vurdert gjennom kommuneprosjektet Fra 2 til 1. Et av punktene var å se om det var grunnlag for to bibliotek i kommunen, eller om de skulle bli slått sammen til et bibliotek. Det ble vedtatt at biblioteket ikke skulle gjennomgå noen endringer foreløpig. Mål for 2010 Fortsette den positive økningen i utlån og besøk Utvikle biblioteket som møtested og formidler av litteratur og kulturopplevelser Etablere samarbeid med barnehagene og skolene. I tillegg ønsker vi å videre undersøke mulighetene for samarbeid med aktuelle lag og foreninger i kommunen. Side 19

20 Rollag Ungdomsklubb Klubben har hatt ca.40 medlemmer i Medlemstallet har vært stabilt de siste årene. Det er 2 ansatte i klubben, som er åpen hver fredag, med unntak av 4 uker på sommeren for å få avvikla ferie. Klubbkveldene går som vanlig med pizza, musikk og sosialt samvær. Også i 2009 søkte ungdomsklubben om Frifond midler og fikk kr, som er brukt til å kjøpe nytt Tv og spillconsoll. Ungdommens kulturmønstring Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et kulturtiltak der ungdom mellom 10 og 19 år kan få vise hva de kan innen dans, sang, teater, litteratur, video, tegning, maling m.m. Lokalmønstringen ble også i 2009 arrangert sammen med Flesberg og Nore og Uvdal kommune med en rekke lokale aktører. Middelalderuka 2009 i Numedal besøkte Middelalderuka i Numedal i 2009, som ble arrangert for niende gang! Dermed er rekorden på 6207 fra 2007 grundig slått! Middelalderuka bød på 35 arrangementer fra Langedrag i nord til Labro i sør. Inkludert i statistikken er også besøk på bygdetunene/stavkirkene, Lågdalsmuseet på Kongsberg og vassdragsmuseet Labro for hele uka. Langedrag topper listen med 1326 publikummere, med Alexander Rybak og Frikar som en god nummer 2 med 750 personer. Deretter på 5-på topp-listen følger Kunst & håndverksdag på Dåsettunet med 313, konsert med Arve Tellefsen 290 og Spelet om Sevleguten 260 publikummere. Nore og Uvdal ligger an til rekordbesøk med vel 4500 besøkende de har da også flest arrangementer med 16, mens Flesberg har 863 besøkende og færrest arrangementer. I Rollag var det 431 som gjestet Rollags 8 arrangementer. Faginnslaget Middelaldertur til gamle gårder og stavkirker trakk 40 påmeldte og er en sikker gjenganger. Mens ungdomskonserten med Optodeus og Miriam Syvertsen er en nykommer, som fenget 72 publikummere fra 10-årsalderen til godt voksne, med naturligvis hovedvekt på ungdommer. Mange sambygdinger var kommet for å høre Rollags kjente rockere. Med slik oppslutning vil det fortsatt satses på egne arrangementer for ungdom. Arrangørene ved Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal kommune, i samarbeid med Lågdalsmuseet og Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud, er svært fornøyd med årets rekordoppslutning og takker alle involverte for god støtte! Side 20