Årsplan KRLE 4. klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL

Transkript

1 ÅRSPLAN I KRLE 4. KLASSE 2016/2017 Lærar: Lena Bøgwald LÆRARVERK: - Cappelens Vi i verda 4 elevbok og arbeidsbok, - Vivo 3-4 grunnbok og arbeidsbok, VURDERING I KRLE-FAGET: Elevane vil bli vurderte jamleg gjennom heile året, etter munnleg aktivitet og interesse for faget. I tillegg vil det vera eigenvurdering av læringsmål på vekeplanen. Dei skal òg samtala saman med læringspartneren og i fellesskap. ARBEIDSMÅTAR I KRLE-FAGET: Arbeidsmåtane eg vil bruka dette skuleåret er: Munnleg samtale på tavla Skriva i skriveboka og gjera oppgåver Stillelesing og høgtlesing Gå på biblioteket Vera på data og arbeida i word, it's learning og internett Dramatisera, synga, spela FILOSOFI OG ETIKK Å stela (Vi i verda side 6-10) føra ein enkel dialog om samvit, etiske levereglar og verdiar. FILOSOFI OG ETIKK Ein god regel (Vi i verda side 11-16) sei den gylne regelen og visa evne til å gjera bruk av han i praksis. FILOSOFI OG ETIKK Sokrates - Å stela er å ta noko som andre eig. - Tjuveri gjer oss utrygge. - Ein regel kan hjelpa oss med å vita kva som er rett. 1

2 36 37 fortelja om filosofen Sokrates. Den kristne bibelen (Vi i verda side 22) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente. Det gamle testamente (Vi i verda side 23-27) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente. - Eleven skal kjenna til kristen salmetradisjon og eit utval songar, Abraham og Moses (Vi i verda side 28-30). - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente. - Det gamle testamentet er den første delen av den kristne Bibelen. Den andre delen heiter Det nye testamentet. - Det gamle testamentet fortel historia om israelittane. - Skapingsoga handlar om at Gud skapte verda. - Skapingsoga fortel at dei første menneska heitte Adam og Eva. - I Det gamle testamentet står det om Abraham og om Moses. - Abraham reiste til eit framandt land og fekk ei stor slekt. - Moses leidde israelittane ut av fangenskap. 38 Det nye testamente (Vi i verda side 31) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå evangelia si framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. Læraren Jesus (Vi i verda side 32-40) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå evangelia si framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. til uttrykk gjennom levereglar og - Det nye testamentet handlar om Jesus. - Dei kristne trur at Jesus er sonen til Gud. Elevane skal bli kjende i bibelen og laga ein teiknserie av skapingssoga. Sjå film på nettsprell.no om skapinga. - Jesus underviste folk. - Jesus fortalde små forteljingar som heiter likningar. Dei handlar om noko folk kjenner til. Samtidig seier dei mest om kva Jesus meinte om verda til Gud. 2

3 HINDUISME Krishna (Vi i verda side 41-46) - fortelja om ein av gudane i hinduismen. - samtala om hinduismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar og HINDUISME Når nokon døyr (Vi i verda side 47-48) samtala om hinduismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar og Hinduistisk etikk (Vi i verda side 49-52) samtala om hinduismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, puja, matreglar og BUDDHISME Buddha (Vi i verda side 53-55) fortelja om Siddharta Gautamas liv og oppvakninga han hadde som Buddha. - Krishna er viktig for mange hinduar. Han blei fødd ei fullmånenatt. - Bursdagen hans blir feira med ein stor fest. - Den døde blir brent. - Hinduar trur på atterføding. - Hinduar meiner at alle menneske har ei oppgåve i livet. - Mange hinduar vil ikkje ta livet av noko levande. - Buddha levde i India for fleire tusen år sidan. - Buddha har mange namn. 3

4 BUDDHISME Når nokon døyr (Vi i verda side 56) samtala om buddhismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, meditasjon og Buddhistisk etikk (Vi i verda side 57-60) samtala om buddhismen og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, meditasjon og FILOSOFI OG ETIKK Kvardag og høgtid i familien (Vi i verda side 61-66) samtala om familieskikkar i kvardag og høgtid på tvers av religionar og livssyn. FILOSOFI OG ETIKK Tap og sorg (Vi i verda side 67-71) uttrykka tankar om livet, tap og sorg, godt og vondt og gje respons på andre sine tankar. FILOSOFI OG ETIKK Respekt og toleranse (Vi i verda side 72-75) samtala om respekt og toleranse og motverka mobbing i praksis. Vera saman (Vi i verda side 76-78) samtala om respekt og toleranse og motverka mobbing i praksis. - Buddhistar har ingen bestemte reglar for gravferd. - Buddhistar trur på atterføding. - Buddhistar har reglar for korleis dei skal leva. - Buddha er eit førebilde. - Kvar familie gjer ting som er spesielt for dei. Det gjer dei trygge og me kjenner at me høyrer saman. - Når nokon me er glade i døyr, blir me ulykkelege. Det heiter å sørgja. - Det kan vera vanskeleg å vita kva respekt er. Me må lytta til andre og tenkja på kva me sjølv meiner. Me må vera saman sjølv om me er ulike. - Me lever saman med forskjellige menneske. - Me må behandla kvarandre på ein god måte. - På skulen skal me vera kameratar. 4

5 Når nokon døyr (Vi i verda side 80-84) - kjenna igjen kunst knytta til kristendommen. til uttrykk gjennom levereglar og Kristen etikk (Vi i verda side 85-93) til uttrykk gjennom levereglar og Helgenar lytta til og samtala om nokre apostelog helgenforteljingar. Spor av kristendom - beskriva lokale kyrkjer, finna spor av kristendommen si historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentera funna på ulike måtar. knytta til kristendommen. - Når nokon døyr er det gravferd. Det kan vera gravlegging eller bisetjing. - Dei kristne pyntar med blomster og lys. Dei trur at det er eit nytt liv etter døden. - Dei kristne har reglar for korleis menneske skal leva. - Dei viktigaste reglane er den gylne regelen, det dobbelte kjærleiksbodet og dei ti boda. - Helgenar er kristne heltar som er døde. - St. Sunniva var ei kristen dronning i Irland. - Olav den heilage var konge i Noreg. - Somme meiner at helgenar viser korleis kristne skal leva. - Spor av kristendom er kyrkjer, gravplassar og namn på stadar. - Der pilegrimane gjekk, er det merka med skilt. 5

6 Kyrkjeåret til uttrykk gjennom levereglar, gudsteneste, bøn, dåp og knytta til kristendommen. Advent og jul (Vi i verda side ) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå evangelia si framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. til uttrykk gjennom levereglar, gudsteneste, bøn, dåp og knytta til kristendommen. - lytta til og samtala om nokre apostel- og helgenforteljingar. Søndagane i kyrkjeåret (Vi i verda side ) til uttrykk gjennom levereglar, gudsteneste, bøn, dåp og - Kyrkjeåret er ein kristen kalender. Han viser når dei kristne høgtidene kjem. - Det er fire fargar i kyrkjeåret: kvit, raud, fiolett og grøn. - Advent er tida før jul. Fargen for advent er fiolett. - Julaftan er 24. desember. Fargen for jula er kvit. - Grøn er den vanlegaste fargen i kyrkja. - Bots- og bededag og allehelgensdag er to spesielle søndagar om hausten. 6

7 1 2 3 JØDEDOM Toraen (Vi i verda side ) - fortelja om liv og virke til Moses, openbaringa av Toraen og innhaldet i sentrale delar av Toraen. - samtala om jødedom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Tora-lesing, matreglar og knytta til jødedomen. JØDEDOM Ester (Vi i verda side ) - samtala om jødedom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Tora-lesing, matreglar og JØDEDOM Når nokon døyr (Vi i verda side 132) - samtala om jødedom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Tora-lesing, matreglar og - Toraen er den mest heilage delen av Bibelen. - Moses fekk Toraen av Gud. - Det er to festar som feirar Toraen. - Ester var modig og redda livet til jødane i Persia. - På purimfesten feirar jødane gleda over å vera i live. - Den døde blir gravlagt med ansiktet mot Jerusalem. - Eitt av barna til den døde les kaddish. - Jødar trur at menneske lever her på jorda berre éin gong. Jødisk etikk (Vi i verda side ) - samtala om jødedom og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Tora-lesing, matreglar og - Jødar har mange reglar om kva dei skal eta og korleis dei skal be. - Nokre reglar handlar om kva jødar skal gjera mot andre menneske. Den gylne regelen er den viktigaste. 7

8 4 5 6 ISLAM Muhammed (Vi i verda side ) - fortelja om livet til profeten Muhammed, openbaringa av Koranen og innhaldet i sentrale deler av Koranen. - samtala om islam og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Koran-lesing, matreglar og knytta til islam. ISLAM Hassan og Hussein (Vi i verda side ) - fortelja om livet til profeten Muhammed, openbaringa av Koranen og innhaldet i sentrale deler av Koranen. - samtala om islam og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Koran-lesing, matreglar og knytt til islam. ISLAM Når nokon døyr (Vi i verda side ) - fortelja om livet til profeten Muhammed, openbaringa av Koranen og innhaldet i sentrale deler av Koranen. - samtala om islam og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Koran-lesing, matreglar og knytt til islam. - Muhammed måtte flykta frå Mekka til Medina i år I Medina bygde han ein moské. Der voks det fram eit muslimsk fellesskap. - Tvillingane Hassan og Hussein var barnebarna til Muhammed. - Festen ashura er til minne om Hussein som blei drepen i slaget ved Kerbala. - Den døde blir gravlagt med ansiktet mot Mekka. - Familien les frå Koranen. - Muslimar trur at menneske lever her på jorda berre éin gong. 8

9 7 Muslimsk etikk (Vi i verda side ) - fortelja om livet til profeten Muhammed, openbaringa av Koranen og innhaldet i sentrale deler av Koranen. - samtala om islam og korleis religiøs praksis kjem til uttrykk gjennom levereglar, bøn, Koran-lesing, matreglar og knytta til islam. HUMANISME Eit førebilde (Vi i verda side ) - lytta til og samtala om tekstar og forteljingar som uttrykker eit humanistisk livssyn. - samtala om korleis livssynshumanisme kjem til uttrykk gjennom levereglar og seremoniar. - Gode handlingar er viktige. - Muslimar har reglar for kva dei skal gjera kvar dag. - Det er viktig å følgja lova. - Mange humanistar har modige menneske som førebilde. - Alva Myrdal kjempa for fred og rettferd HUMANISME Korleis blei verda til? (Vi i verda side ) - lytta til og samtala om tekstar og forteljingar som uttrykker eit humanistisk livssyn. - samtala om korleis livssynshumanisme kjem til uttrykk gjennom levereglar og seremoniar. HUMANISME Når nokon døyr (Vi i verda side ) - lytta til og samtala om tekstar og forteljingar som uttrykker eit humanistisk livssyn. - samtala om korleis livssynshumanisme kjem til uttrykk gjennom levereglar og seremoniar. - Charles Darwin var ein engelsk naturvitskapsmann som samla bevis for at utviklingslæra var rett. - Humanistane meiner at døden er slutten på livet. - Gravferda er til minne om han eller ho som døyr. - Somme humanistar spreier oska i naturen. 9

10 11 14 HUMANISME Humanistisk etikk (Vi i verda side ) - lytta til og samtala om tekstar og forteljingar som uttrykker eit humanistisk livssyn. - samtala om korleis livssynshumanisme kjem til uttrykk gjennom levereglar og seremoniar. Faste og påske (Vi i verda side ) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå evangelia si framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. til uttrykk gjennom levereglar, gudsteneste, bøn, dåp og knytta til kristendommen. - Humanistane meiner at det er ein del reglar som kan hjelpa oss; den gylne regelen og menneskerettane. - Ytringsfridom har alltid vore viktig for humanistar. - Faste er tida før påske. Fasta varer i 40 dagar, og fargen i kyrkja er fiolett. - I påsken minnest dei kristne at Jesus døydde og blei levande igjen. - Mange pyntar med gult i påska, men fargen i kyrkja er kvit Oppstart og god kommunikasjon Nytt møte med Zippys venner - Å repetera tidligare læring i Zippys venner for å ha eit felles utgangspunkt. - Å betra barn si evne til å kjenna igjen ulike følelsar og handtera følelsane og vanskelege situasjonar på ein betre måte. 10

11 18 19 Oppstart og god kommunikasjon God kommunikasjon - Å finna gode metodar for å sikra at alle har det bra i klassen. - Å utvikla meistringsstrategiar for å handtera situasjonar der det blir sagt negative ting. Vennskap Å vera aleine - Å takla einsemd og avvising. 20 Vennskap Å vera misunneleg - Å kjenna igjen følelsen av å vera misunneleg. - Å finna måtar å takla følelsen misunneleg på og/eller gjera noko med situasjonen. 21 Kristi himmelfartsdag og pinse (Vi i verda side , Vivo side ) - fortelja om innhaldet i sentrale tekstar frå evangelia si framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. til uttrykk gjennom levereglar, gudsteneste, bøn, dåp og knytta til kristendommen. - Kristi himmelfartsdag er då Jesus drog opp til himmelen. - Pinse er ti dagar etter Kristi himmelfartsdag. Då feirar dei at disiplane fekk Den heilage ande. - Fargen for pinsa er raud. 11

12 Vennskap Å vera ein ven - Å ta vare på vener - Å handtera avvising eller plaging - Å støtta vener i vanskelege situasjonar Vennskap Å vera sjalu - Å kjenna igjen følelsen av å vera sjalu og finna måtar å handtera følelsen og situasjonar som kan oppstå. Vennskap Å ikkje få vera med - Å kjenna igjen følelsen av å ikkje få vera med. - Å finna ein måte å takla ein slik situasjon på. - Å få støtte og hjelpa andre som ikkje blir inkludert. Forandringar i livet Vanskelege situasjonar i kvardagen - Å betre barns evne til å bruka ulike meistringsstrategiar ved vanskelege og utfordrande situasjonar i familien. Forandringar i livet Skuldfølelse og sinne - Å betra barn si evne til å bruka ulike meistringsstrategiar ved skuldfølelse og sinne. Forandringar i livet Lojalitet og savn - Å betra barn si evne til å uttrykka sine følelsar, ønskje og behov og sei det dei eigentleg vil sei. 12