Jakten på informasjon

Transkript

1 Jakten på informasjon - en guide i informasjonsjungelen Et hefte for deg som vil vite mer om hvordan man søker etter kvalitetssikret informasjon Februar 2005 Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus

2 Jakten på informasjon...3 Spørsmål...3 Faktaspørsmål...3 Referansespørsmål...3 De kliniske kjernespørsmål:...4 Oversikter over bøker - bokdatabaser...4 BIBSYS bibliotekbasen...4 Andre lands bokdatabaser...5 Oversikter over tidsskriftsartikler artikkeldatabaser...5 Kliniske kjernespørsmål med tilhørende ressurser...6 Sekundærlitteratur...7 Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR)...7 DARE (Database of Abstracts of Reviews of Effects)...7 Clinical Evidence...7 Joanna Briggs Institute...8 UpToDate...8 Health Technology Assessment Database (HTA)...8 Kunnskapssenterets rapportserie...8 Primærlitteratur...8 Medline/PubMed...9 EMBASE...9 Biological Abstracts...9 CINAHL...9 CENTRAL...9 SveMed+...9 AMED Science Citation Index PEDro (The Physiotherapy Evidence Database) Arbline TOXNET Søkeveiledninger Generelle prinsipper for litteratursøking Trunkering Kombinere søkeord med logiske operatorer Trinnvis oppbygging av søk Spør en ekspert Medisinsk biblioteks web Tolke en tidsskriftssitering Anskaffe litteratur Låne bøker? Mitt BIBSYS Hvordan skaffe tidsskriftsartikler? Til slutt

3 Jakten på informasjon Folk kommer gjerne til biblioteket fordi de har et spørsmål som de ønsker å finne svar på. Noen ganger vet de allerede når de kommer at svaret står i en bestemt bok eller bestemt artikkel da er det bare for biblioteket å fremskaffe det dokumentet de ønsker seg. Andre ganger vet de ikke hvordan de skal finne fram til et svar på spørsmålet sitt ja, noen ganger er ikke spørsmålet helt klart heller. Det er dette vi skal si noe om i dette heftet. Hvilke spørsmål finnes, hva kjennetegner et godt spørsmål, og hvilke ressurser har vi for å finne svar? Dette er ting bibliotekarer er eksperter på, og vi hjelper deg gjerne. Spørsmål Vi har to hovedgrupper av spørsmål: - Faktaspørsmål - Referansespørsmål Faktaspørsmål Faktaspørsmål er enkle spørsmål som vanligvis bare har ett korrekt svar. Disse svarene finnes gjerne ved hjelp av et enkelt oppslag så lenge vi benytter riktig ressurs. Eksempler på faktaspørsmål: - Hva er telefonnummeret til Anestesiavdelingen ved Aker universitetssykehus? - Hvor lang virketid har Postafen? - Hva er det engelske uttrykket for Bekhterevs sykdom? Vanligvis kan vi finne svar på slike spørsmål i tradisjonelle oppslagsverk, enten i trykt- eller elektronisk form. Eksempler er: telefonkatalog, felleskatalogen, ordbok m.m. Spør i biblioteket hvis du ønsker mer informasjon. Referansespørsmål Referansespørsmål er vanligvis mer komplekse spørsmål. Her finner man ofte ikke svaret ett sted, men må søke i flere forskjellige ressurser, ettersom ressursene dekker ulike kilder (bøker, tidsskriftartikler, avhandlinger etc.). Litteratursøkene resulterer i en liste over referanser/litteraturhenvisninger, og så må man lese denne litteraturen for å få et godt svar på spørsmålet. Eksempler på referansespørsmål: - Hvorfor får noen diabetes? - Hva er prognosene for menn over 70 år som nylig har hatt hjerteinfarkt? - Hvordan diagnostiserer man MS? - Er solhatt effektivt som behandling mot forkjølelse? - Hvordan oppleves det å være pårørende til en som ligger i koma? For å finne svar på slike problemstillinger kan man gå til bøker om emnet. Mer oppdatert og spesialisert informasjon finner man imidlertid ved hjelp av medisinske databaser. De registrerer informasjon om artikler som står i tidsskrifter. Det finnes mange ulike databaser å søke i, og hvilken man skal bruke avhenger av typen spørsmål. Medline er en viktig medisinsk database som du kanskje har hørt om, men det er slett ikke den eneste og ikke alltid den beste. Vi kommer tilbake til de ressurser som finnes. Det er viktig å bruke tid på å komme fram til presise spørsmål som det er mulig å finne svar på. En temabeskrivelse som noe om schizofreni er ikke presist nok. I ruten under ser du hva som kjennetegner et godt spørsmål, dersom det er klinisk virksomhet det handler om: 3

4 Et godt spørsmål beskriver: - Hvilke mennesker det handler om (det som måtte være relevant av: alder, kjønn, sykdomshistorie og lignende) - Hvilken intervensjon/eksposisjon vi er interessert i og hva vi eventuelt sammenligner det med - Hvilke effekter/utfall som er av interesse De kliniske kjernespørsmål: Etiologi Diagnostikk Effekt av tiltak (forebygging, behandling eller rehabilitering) Prognose Pasienterfaringer Hvorfor får noen? Hvordan kan vi avgjøre om noen? Hva kan vi gjøre? Hvordan går det med? Hvordan oppleves det? Uavhengig av om problemstillingen er klinisk rettet eller ei bør du tenke gjennom følgende: Omfang Nivå Tidsperiode Språk Geografisk område Hvor mye informasjon skal du ha? (Et par sentrale artikler eller alt om et emne?) Hva skal du bruke informasjonen til? (Finner du det du trenger i en lærebok eller bør du lese forskningsartikler?) Hvor ny må informasjonen være, og hvor langt tilbake i tid må du søke? Hvilke språk leser du? Er du for eksempel kun interessert i norske forhold? Tenk gjennom og noter gjerne hvilke ord du kan bruke for å beskrive spørsmålet ditt (engelske og norske). Husk å få med alle synonymer det er ofte flere enn du tror! Oversikter over bøker - bokdatabaser BIBSYS bibliotekbasen Dette er en felles bokdatabase for alle de norske universitetsbibliotekene og en rekke av høgskolebibliotekene. Medisinsk biblioteks bøker er også registrert i denne databasen. BIBSYS kan søkes gratis via Internett, lenke til den finner du på Medisinsk biblioteks databaseside. Gå via Bøker som finnes hos oss er merket med ULLEVÅL. 4

5 Andre lands bokdatabaser I andre land har man andre bibliotekbaser. Ofte kan man søke i et enkelt biblioteks base, men enklere er det jo når man har slått sammen samlingene til flere biblioteker og dannet såkalte samkataloger. Eksempler på slike er Libris, i Sverige, bibliotek.dk i Danmark og BLPC i Storbritannia. Lenker til disse finner du på Medisinsk biblioteks databaseside. Gå via Spør biblioteket dersom du trenger mer informasjon. Oversikter over tidsskriftsartikler artikkeldatabaser Forskningslitteraturen kan deles inn i primær- og sekundærlitteratur. Primærlitteratur er artikler skrevet om enkeltstudier. Slike artikler finner man i generelle medisinske databaser. Sekundærlitteratur er skrevet på grunnlag av primærlitteraturen. Det kan være kvalitetsvurderinger av primærlitteratur, eller systematiske sammenstillinger av flere primærstudier det som kalles systematiske oversikter. Dersom man er på jakt etter klinisk informasjon er det fornuftig å starte med sekundærlitteraturen da kan man spare mye tid og krefter. Det er vanlig å benytte flere ressurser når man leter etter svar på avanserte spørsmål. Dette fordi ressursene dekker ulike kilder. Hvilke ressurser man velger å søke i, og i hvilken rekkefølge, avhenger av spørsmålet. Dersom spørsmålet sammenfaller med et av de kliniske kjernespørsmålene (som vist over) er tabellen under en nyttig veiviser. 5

6 Kliniske kjernespørsmål med tilhørende ressurser Spørsmål Studiedesign Database/ressurs Diagnose Hvordan kan vi avgjøre om noen? Tverrsnitsstudie (med gullstandard) 1. DARE og HTA (i The Cochrane Library) 2. Medline, EMBASE og/eller andre generelle databaser* Prognose Hvordan går det? Kohortstudie 1. Medline, EMBASE og/eller andre generelle databaser* Etiologi/årsak Hvorfor får noen? 1. Kohortstudie 2. Kasus-kontrollstudie 3. Pasientserier For spørsmål om bivirkninger ved en gitt behandling: 1. DARE og HTA (i The Cochrane Library) For andre årsaksspørsmål: 1. Medline, EMBASE og/eller andre generelle databaser* Effekt av tiltak (behandling, forebygging, rehabilitering) Hva kan vi gjøre? 1. Randomisert studie 2. Ikke-randomisert kontrollert studie 3. Kohortstudie 4. Kasus-kontroll studie 1. Cochrane Database of Systematic Reviews, DARE og HTA (i The Cochrane Library), Clinical Evidence, Joanna Briggs** og PEDro*** 2. CENTRAL (i The Cochrane Library) 3. Medline, EMBASE og/eller andre generelle databaser* Pasienterfaringer Hvordan oppleves det? Kvalitative studier 1. Cinahl (har god dekning av kvalitative studier) 2. Medline og/eller andre generelle databaser* * Med generelle databaser menes her databaser som ikke begrenser seg til spesielle studiedesign. Eks: Cinahl, SveMed+, AMED, PsycINFO, Biological Abstracts. ** Spesielt interessant for sykepleiere *** Spesielt interessant for fysioterapeuter Denne tabellen finnes også på vår webside om evidensbasert praksis. Gå via: 6

7 Sekundærlitteratur Disse ressursene dekker klinisk informasjon. Det er viktig å huske på at dette er svært små ressurser i forhold til databasene som dekker primærlitteraturen. De er imidlertid i stadig utvikling og blir større. Illustrasjonen viser hvordan sammenhengen er mellom de ulike ressursene for sekundærlitteratur. Det at Joanna Briggs ligger litt inni DARE betyr at DARE registrerer mye av innholdet i Joanna Briggs. Pilene indikerer at mye av informasjonen i Clinical Evidence er hentet fra The Cochrane Database of Systematic Reviews og DARE. Cochrane Database of Systematic Reviews DARE Joanna Briggs Clinical Evidence UpToDate Lenker til de ulike databasene/ressursene finner du på Medisinsk biblioteks databaseside. Gå via: Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR) Inneholder systematiske oversikter som vurderer effekten av ulike tiltak. Basen inneholder drøyt 2000 ferdige systematiske oversikter og ca 1500 som er under utarbeidelse (såkalte protokoller). Gratis tilgjengelig for alle i Norge, via The Cochrane Library. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til The Cochrane Library, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. Vi holder ukentlige drop-in-kurs i The Cochrane Library. DARE (Database of Abstracts of Reviews of Effects) Inneholder snaut 5000 sammendrag av systematiske oversikter av god kvalitet. DARE kan brukes til å finne svar på spørsmål om effekt av tiltak, diagnostikk og etiologi (bivirkninger av gitt behandling). Basen er en del av The Cochrane Library, tilgjengelighet som for basen over. Clinical Evidence Gir grundig svar på nesten 200 kliniske problemstillinger. Vektlegger behandling, men tar også med etiologi, prevalens/insidens m.m. I tillegg er den tilgjengelig elektronisk for PC-er med internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Den elektroniske utgaven oppdateres månedlig. Clinical Evidence er også tilgjengelig som oppslagsverk i bokform i Medisinsk bibliotek. Bokutgaven oppdateres to ganger i året. 7

8 Joanna Briggs Institute En internett-tjeneste som gir tilgang til kvalitetsvurdert informasjon innen sykepleie og jordmorfag. Bl.a. er drøyt 40 systematiske oversikter utarbeidet. Internett adresse: (bare abonnenter får tilgang til fulltekst av systematiske oversikter). Trykt utgave av systematiske oversikter er til utlån i Medisinsk bibliotek. UpToDate Et elektronisk oppslagsverk med peer reviewed expert opinions innen en rekke kliniske spesialtiteter. UpToDate har ikke systematiske oversikter som ressursene nevnt over, men innholdet regnes likevel for å være av meget god kvalitet. Health Technology Assessment Database (HTA) HTA-basen er en del av The Cochrane Library. Den inneholder informasjon om metodevurdering (Health Technology Assessment). Databasen inneholder detaljer om pågående prosjekter og ferdige publikasjoner fra ulike organisasjoner som driver med metodevurdering. I HTA kan man finne svar på spørsmål som dreier seg om effekt av tiltak, diagnose og etiologi (bivirkninger av gitt behandling). Kunnskapssenterets rapportserie Rapporter av høy kvalitet og om norske forhold. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten omfatter blant annet tidligere Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). Senter for medisinsk metodevurdering hadde som oppgave å systematisk identifisere og kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte metoder. De har utgitt drøyt 30 rapporter. Etter at SMM gikk inn i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utgis nå denne type rapporter i Kunnskapssenterets rapportserie. Rapportene er gratis tilgjengelige på: De finnes også i trykt utgave i biblioteket. Mange av Kunnskapssenterets rapporter er registrert i HTA-basen (se over). Primærlitteratur Illustrasjonen viser hvordan sammenhengen er mellom de ulike ressursene som dekker primærlitteratur. Kun generelle databaser innen medisin og helsefag er tatt med. Spesialbaser kommer i tillegg. Informasjon om både disse databasene og flere andre finner du på SveMed+ CINAHL EMBASE CENTRAL Medline/ PubMed Biological Abstracts 8

9 Lenker til de ulike databasene finner du på Medisinsk biblioteks databaseside. Gå via: Medline/PubMed Den mest brukte databasen innen klinisk medisin. Her registreres artikler fra over 4500 internasjonale tidsskrift (amerikansk dominans). Databasen finnes i flere versjoner (ulike grensesnitt). På Ullevål har vi tilgang til to versjoner av Medline: PubMed og Ovid Medline. PubMed er gratisversjonen av Medline, og den får man tilgang til med et vanlig internettabonnement (f.eks. hjemme). Ovid Medline er en abonnementsbase som er tilgjengelig for dem som har internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til både Ovid Medline og PubMed, disse kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. I veiledningene finner du også en oversikt over likheter og forskjeller mellom Ovid Medline og PubMed. Vi holder ukentlige drop-in-kurs i både Ovid Medline og PubMed. EMBASE Registrerer artikler fra over 4000 tidsskrift (Vesteuropeisk dominans). Har spesielt god dekning av farmakologi, generell folkehelse, stoffmisbruk, miljø- og yrkesrettet medisin. Basen er et viktig supplement til Medline. EMBASE er tilgjengelig for dem som har internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til EMBASE, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. Vi holder ukentlige drop-in-kurs i EMBASE. Biological Abstracts Registrerer artikler fra over tidsskrifter fra 90 land. Dekker preklinisk forskningsinformasjon innen biologi og biomedisin. Databasen er tilgjengelig for PC-er tilknyttet Universitetsnettet. CINAHL Dekker sykepleie og helsefag i vid forstand. Registrerer artikler fra 1200 tidsskrifter. En del avhandlinger, konferanserapporter, videoer m.m. registreres også. Hovedsakelig engelskspråklig materiale. Basen er tilgjengelig på Ullevål-PC-er med internettilknytning og på PC-er tilknyttet Universitetsnettet. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til Cinahl, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. CENTRAL Står for Cochrane Central Register of Controlled Trials, som er en av databasene i The Cochrane Library. Inneholder artikkelreferanser samlet inn av ulike Cochrane Review groups, hovedsakelig randomiserte kontrollerte forsøk og kvasi-randomiserte kontrollerte forsøk. Innholdet er i stor grad hentet fra større baser som Medline og EMBASE, men den inneholder også referanser man ikke finner andre steder. Gratis tilgjengelig for alle i Norge via The Cochrane Library. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til The Cochrane Library, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. Vi holder ukentlige drop-in-kurs i The Cochrane Library. SveMed+ Svensk database fra Karolinska Institutets bibliotek. Registrerer drøyt 100 tidsskrifter. Dekker hovedsakelig svenske tidsskrifter, men også mange norske, danske og fellesnordiske tidsskrifter. Databasen er vårt nyttigste verktøy for litteratur på skandinaviske språk og for skandinaviske forhold. Databasen er gratis tilgjengelig på Internett. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til SveMed+, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider. 9

10 AMED Allied and Complementary Medicine Database. Referanser til tidsskriftartikler innen alternativ medisin, fysioterapi, ergoterapi, palliativ behandling, logopedi og rehabilitering. Dekker drøyt 500 tidsskrifter hvorav mange som ikke blir indeksert i andre baser. AMED er tilgjengelig på PC-er med internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. I tillegg til disse generelle databasene finnes det en rekke spesialbaser. Under beskriver vi noen av dem: PsycINFO En spesialbase for psykologi, psykiatri og beslektede disipliner. Disse disiplinene dekkes for øvrig også av de generelle medisinske databasene Medline, EMBASE, CINAHL og Biological Abstracts. PsycINFO er tilgjengelig fra PC-er med internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Skriftlig veiledning er under utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig i Medisinsk bibliotek og på våre websider. Science Citation Index Det som er spesielt med denne basen er at man kan finne ut hvem som siterer hvem. Man kan se en enkelt artikkels litteraturliste, men man kan også finne ut hvor mange og hvem som har sitert en bestemt artikkel. Dette er ikke mulig i noen annen database. Databasen er tilgjengelig via tjenesten Web of Science for maskiner med internettilknytning via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlig søkeveiledning til Science Citation Index, denne kan fås i biblioteket eller skrives ut fra databasesiden. PEDro (The Physiotherapy Evidence Database) Basen inneholder opplysninger om randomiserte kontrollerte studier og systematiske oversikter innen fysioterapi. PEDro er gratis tilgjengelig på Internett. Arbline Svensk database med referanser til litteratur om arbeidsliv og arbeidsmiljø. Både bøker, kapitler i bøker, tidsskriftsartikler, konferansepublikasjoner, avhandlinger m.m. registreres. Databasen er gratis tilgjengelig på følgende adresse: TOXNET En samling databaser som behandler temaet toksikologi. Databasene administreres av National Library og Medicine i USA og de kan søkes samlet eller hver for seg. Databasene er gratis tilgjengelig på Internett. I noen av tidsskriftsbasene får man direkte tilgang til fulltekst, andre steder er det lagt inn lenker til tidsskriftenes hjemmesider, atter andre steder får man bare tilgang til et abstrakt av selve artikkelen. Hvorvidt man får tilgang til fulltekst vil ofte være avhengig av om biblioteket abonnerer på det elektroniske tidsskriftet. Søkeveiledninger Medisinsk bibliotek har utarbeidet skriftlige søkeveiledninger for de viktigste og mest brukte databasene. Disse veiledningene kan fås i biblioteket eller skrives ut fra våre websider: Generelle prinsipper for litteratursøking Dessverre er det slik at måten man søker på kan variere veldig mye fra database til database. I noen databaser brukes faste emneord, i andre må man søke i såkalt fritekst. Noen baser, som for eksempel The Cochrane Library er små slik at man må søke ganske vidt. Mens andre baser, som for eksempel Medline, er veldig store og der må man søke ganske snevert og spesifikt. Det finnes imidlertid noen generelle prinsipper for litteratursøking som gjelder i de fleste baser. Nedenfor beskriver vi noen av disse. 10

11 Trunkering Trunkering er å skrive inn begynnelsen av et ord, og så sette inn et trunkeringstegn, for eksempel en stjerne *. Da får man treff på alle ord som begynner med det man skrev inn. Eksempel: infect* gir treff på infection, infections, infectious etc. Prinsippet om at det går an å trunkere gjelder i de aller fleste databaser, men det er dessverre slik at selve trunkeringstegnet, kan være forskjellig fra database til database. Ulike trunkeringstegn som brukes kan være: *,?, $, # m.fl. Hvilket trunkeringstegn som gjelder i den aktuelle basen du søker i finner du som oftest ved å klikke på Help, Search Help, Søkeveiledning etc. Kombinere søkeord med logiske operatorer I de fleste databaser kan man kombinere søkeord med de logiske operatorene (kalles ofte boolean operators) AND, OR og NOT. Hvis du vil finne artikler der BEGGE søkeordene dine er med, bruker du AND. Hvis du vil ha artikler der ENTEN det ene ELLER det andre søkeordet er med, bruker du OR. Hvis du vil ha artikler der bare det ene, og IKKE det andre ordet er med, bruker du NOT. Se illustrasjon nedenfor. Otitis media Antibiotics Otitis media Antibiotics otitis media AND antibiotics otitis media OR antibiotics Otitis media Antibiotics otitis media NOT antibiotics Trinnvis oppbygging av søk I mange baser har du mulighet til å bygge opp søket ditt trinn for trinn. Dette er en smart og ryddig måte å søke på. Søk på en ting av gangen og kombiner så søkene etterpå. Eksempel: 1. otitis media 2. antibiotics 3. 1 and 2 Spør en ekspert Bibliotekarene i Medisinsk bibliotek gir deg gode råd om hvilke baser du bør velge, og de hjelper deg gjerne med å søke! Merk at denne tjenesten kun er tilgjengelig for ansatte ved 11

12 UUS, medisinstudenter med undervisning/praksis ved UUS og sykepleiere i videreutdanning tilknyttet UUS. Andre må bruke bibliotek ved eget arbeids-/lærested. Medisinsk biblioteks web er en nyttig inngang til databaser, elektroniske tidsskrifter og andre tjenester fra Medisinsk bibliotek. Vår webside er tilgjengelig på alle PC-er som har internettilknytning, men de fleste de databasene og tidsskriftene vi lenker til er kun tilgjengelige hvis man sitter ved en PC tilknyttet Internett via Ullevålnettet eller Universitetsnettet. Tolke en tidsskriftssitering Forfatter Artikkelens tittel Wang, H. Prøveprosjekt med mammografi. Tidsskr Nor Laegeforen Nov; 120(27) : Tidsskriftets navn/tittel Årstall/dato Heftenummer Sidetall Volum/årgang Anskaffe litteratur Låne bøker? Bøker fra bibliotekets egen boksamling kan du låne, eventuelt reservere dersom de er utlånt. Lånetiden på våre bøker er 4 uker. Merk at kun ansatte og studenter med gyldig ID-kort utstedt av Ullevål universitetssykehus kan låne bøker hos oss. Ønsker du å låne en bok som biblioteket ikke har, kan vi vanligvis (dersom den finnes i et annet bibliotek i Norge) skaffe den. Det varierer hvor lang tid det tar før boken kommer, men 1-2 uker er vanlig ventetid. Merk at denne tjenesten kun er tilgjengelig for ansatte ved UUS. Mitt BIBSYS Når du er registrert som låner i Medisinsk bibliotek, kan du bruke tjenesten Mitt BIBSYS for å sjekke status på dine lån og reserveringer. Du kan også forlenge lånetiden på bøker du har lånt. Hvordan skaffe tidsskriftsartikler? Når du har søkt i en tidsskriftsdatabase og funnet en eller flere interessante artikler er fremgangsmåten som følger: Finn ut hvilket tidsskrift artikkelen er publisert i. Undersøk om biblioteket har dette tidsskriftet enten i elektronisk eller trykt form. Lister over bibliotekets tidsskrifter finner du på på skranken og på tidsskriftsrommet. Dersom vi har tidsskriftet i elektronisk utgave kan du skrive ut artikkelen fra en PC i biblioteket. Hvis du har internettilknytning via Ullevålnettet eller universitetsnettet, kan du få tilgang til de elektroniske tidsskriftene fra egen PC. Dersom biblioteket har tidsskriftet i trykt form, kan du finne det fram og eventuelt ta kopi av artikkelen på kopirommet (ett eksemplar til eget bruk). Hvis biblioteket ikke har tidsskriftet som artikkelen er publisert i, kan vi kjøpe kopi av artikkelen fra et annet bibliotek. For å bestille tidsskriftsartikler kan du enten gi oss en kopi 12

13 av referansen eller fylle ut bestillingsskjemaet på web, Ullevål-nett eller på papir i biblioteket. Vennligst oppgi navn, avdeling og e-postadresse ved bestilling. Merk at denne tjenesten kun er tilgjengelig for ansatte ved UUS. Til slutt Mye mer kunne vært skrevet om det å jakte på informasjon, dette er bare ment som en liten innføring. Det er viktig å nevne at det stadig kommer nye ressurser. Verden er ikke like oversiktlig som den en gang var på dette feltet. Vi vil derfor anbefale deg å ta kontakt med oss vi kan guide deg i informasjonsjungelen. Hilsen bibliotekarene på Medisinsk bibliotek Har du hatt nytte av å lese dette heftet, eller innfridde det kanskje ikke forventningene? Vi vil gjerne høre om det. Det kan hjelpe oss til å utvikle bedre informasjonshefter i fremtiden. Positiv og negativ kritikk kan overleveres muntlig eller sendes skriftlig til oss på usmedbib@medisin.uio.no 13