SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl OBS!!! Merk tiden i Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl OBS!!! Merk tiden i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 133/07 07/2245 SKATTEREGNSKAP HALVÅR 134/07 06/228 MØLLEELVA - SØKNAD OM KONSESJON GOT 135/07 07/2283 FORVALTNINGSREVISJONPROSJEKT SELVKOSTOMRÅDE VAR 136/07 07/2241 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2007 Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 133/07 SKATTEREGNSKAP HALVÅR Saksbehandler: Svein J. Kemi Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 07/2245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/07 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunestyre tar orientering mht skatteregnskapet for 1. halvår 2007 til etterretning. Saksopplysninger: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: 1. KONTORETS ORGANISERING OG RESSURSER Skatteseksjon er en del av økonomiavdelingen som i tillegg består av budsjett- og regnskapsseksjon med totalt 21.5 stillingshjemler. Av dette er 7 stk. ansatt ved skatte- og ettersynsseksjonen. I tillegg kommer skatteoppkreveren som er leder for økonomiavdelingen. Skatte- og ettersynsseksjonen har i andre halvår 2006 og 1. halvår 2007 vært bemannet med 6 stillinger pga. sykdom/permisjon. 2. SOFIE NYTT SKATTE- OG INNFORDRINGSPROGRAM Kommunen har fra tatt i bruk et nytt landsomfattende skatte-, avgifts- og innfordringsprogram (SOFIE Skatt-Oppfølgning-Forvaltning-Innfordring-Ettersyn) Dette er et program som alle landets kommuner skal innføre i løpet av dette året og neste år. Dette er et fullverdig landsomfattende regnskapssystem med reskontro som oppfyller de krav som økonomiregelverket krever i forhold til sikkerhet, sporbarhet og kontroll. Skattedirektoratet som har stått i spissen for utviklingen og innføringen av nytt systemet har etter vår mening utarbeidet en god innføring og konvertering av data fra det gamle skatteregnskapet som opprinnelige var laget i begynnelsen av 1970 årene. Konverteringen av data og læring av det nye programmet har krevd stor arbeidsinnsats fra de ansatte på skatteseksjonen. Etter 2 måneders drift ser det ut til at det meste er på plass og i tråd med det som er forventet av Skattedirektoratet. Undertegnede vil med dette rette en stor takk til de ansatte på skatteseksjonen for aktiv innsats for å ta det nye programmet i bruk. Side 2 av 23

3 Sak 133/07 Inntil alle kommuner kommer inn på det nye skatteregnskapet vil det i utgangspunktet være vanskelig å sammenligning med andre kommuner. Skattedirektoratet arbeider med å tilrettelegge sammenligningsmateriale. Inntil det foreligger må vi bare vente på rutiner/system for sammenligning med andre kommuner. 3. TOTALE SKATTE- OG AVGIFTSINNGANG ALLE KREDITORER 3.1. Totale skatte- og avgiftsinngang - fordelt etter art halvår Skatteinngang - Totalt År 2006 Beløp i 1000 kr Alle skatteordninger Art Til fordeling Kommune Fylke Fellesskatt mv Topp skatt til staten Folketrygden J anuar (92 717) (35 216) (7 596) 0 (19 085) (30 820) Februar (25 842) (3 783) (746) 0 (19 504) (1 809) Mars ( ) (44 088) (8 842) 0 (24 051) (38 482) April (37 099) (6 479) (1 326) 0 (25 641) (3 653) Mai ( ) (49 836) (10 531) 0 (23 753) (40 186) J uni (723) (201) (32) 0 (216) (274) 1. halvår 2006 ( ) ( ) (29 073) 0 ( ) ( ) 3.2. Totale skatte- og avgiftsinngang - fordelt etter art halvår Skatteinngang - Totalt År 2007 Beløp i 1000 kr Alle skatteordninger Art Til fordeling Kommune Fylke Fellesskatt mv Topp skatt til staten Folketrygden J anuar ( ) (41 188) (8 657) 0 (21 574) (35 400) Februar (38 788) (4 657) (1 099) 0 (31 009) (2 023) Mars ( ) (46 311) (9 760) 0 (30 371) (40 230) April (48 581) (8 939) (1 803) 0 (32 800) (5 039) Mai ( ) (50 389) (10 627) (52 021) (43 682) J uni halvår 2007 ( ) ( ) (31 888) (51 622) (95 915) ( ) Fra mai måned 2007 fikk vi en ny oppstilling mht fordeling av skatt mellom de ulike skattekreditorene. Fellesskatten ble skilt ut som en egen kolonne fra mai 2007, mens den tidligere var inngikk i en felleskolonne for staten sammen med toppskatten Totale endringer fordelt på skattekreditorer - 1. halvår. Side 3 av 23

4 Sak 133/07 Totale skatteendring fra 2006 til halvår Alle skatteordninger Art Til fordeling Kommune Fylke Fellesskatt mv Beløp i 1000 kr Staten Folketrygden 1. halvår 2006 ( ) ( ) (29 073) 0 ( ) ( ) 1. halvår 2007 ( ) ( ) (31 888) (51 622) (95 915) ( ) (51 622) Endring i kr (60 649) (11 552) (2 815) 0 (35 287) (10 995) Endring i % 15,3 % 8,3 % 9,7 % 31,4 % 9,5 % 4. Totalt fordelt skatteinntekter til skattekreditorene Tabellene viser, har vi fått innbetalt 15,3% mer til fordeling av skatter og avgifter sammenlignet med 1. halvår Endringen for tilsvarende periode fra 2005 til 2006 var på 9,6% 5. Kommunen Kommunens andel av skatteinntektene økte med 8.3% fra 1. halvår 2006 til 1. halvår Fylket Fylket har fått 9.7% mer enn i fjor. 7. Staten (fellesskatt og toppskatt) Statens inntekter har økt med 31,4%. Hovedårsaken til endringene ligger i endring av fordelingen av skatt mellom skattekreditorene. 8. Folketrygden Folketrygden inkl. arbeidsgiveravgiften har økt med 9,5% 9. SKATTERESTANSER PR FORDELT PÅ OPPRINNELIG KRAV Side 4 av 23

5 Sak 133/07 Skatte- og avgiftsrestanser pr fordelt på art Opprinnelig krav / beløp juni 2007 Gjenstående restanse/ beløp Beløp i kroner Fordelt på ulike skatteog avgifts krav Arbeidsgiveravgift ,9 % Avstemt arbeidsgiveravgift debet ,0 % For mye utbetalt ,8 % Forsinkelsesrente ,4 % Forskuddstrekk ,6 % Forskuddstrekk privat arbeidsgiver ,0 % Gebyr ,5 % Korrigering kreditkrav ,4 % Krav ,4 % Motpost tilbakebetaling ,1 % Overføring forsk.trekk fra annen kommune - debet ,0 % Påleggstrekk ,1 % Resterende skatt ,2 % Restskatt ,7 % Utskrevet forhåndsskatt ,2 % Utskrevet forskuddsskatt ,8 % Totalt ,0 % 10. Totale restanser Skatteregnskapet for 1. halvår 2007 er gjort opp med en bokført totalt forfalte restanse med 21,1 mill. kroner. Restansene mht forskuddstrekk, restskatt, utskrevet forskuddsskatt og påleggstrekk fordeles med ca 35-39,5% til Alta kommune. Prosentsatsen er avhengig av hvilket utskrivningsår det gjelder. Resten av restansene fordeles mellom de andre skattekreditorene, dvs fylket, staten og folketrygden 11. Arbeidsgiveravgift Av oversikten ser en at det er bokførte restanser på 0,190 mill kroner. Hele kravet gjelder selskap som er opphørt. 12. Forsinkelsesrente Disse utgjør hele 11,4% av totale restansen. Ordningen har vært at rentekravene har blitt produsert etter hvert som man har fått inn hovedstolen. Med en relativt høy innbetaling/innfordring av hovedstolene de siste årene, så har det blitt produsert rentekrav som vi nå må innfordre. 13. Forskuddstrekk Det bokførte trekkansvaret beløper seg til 1,383 mill kroner inkl. 0.7 mill kroner som gjelder forskuddstrekk for 2. termin mill kroner er krav i konkursbo Resterende skatt Av beløpet på 0,6 mill kroner er det en skatteyter som skylder 0.4 mill. kroner 15. Restskatt Restskattene utgjør ca 60% av den totale restansemassen. Disse fordeler seg på årene 1987 til I restansemassen er det en del endringer av ligningen for tidligere år som trekker opp restansen. Side 5 av 23

6 Sak 133/ Utskrevet forhåndskatt Forfalt utskrevet forhåndsskatt pr var på 0,2 mill. kroner. 17. Utskrevet forskuddsskatt Forfalt utskrevet forskuddsskatt pr var på 2.7 mill. kroner. 18. Bokettersyn - arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen består pr. i dag av 1-en- ansatt. I første halvår 2007 er det avholdt 6 bokettersyn og 10 begrenset ettersyn. Av disse er 4 avholdt i konkursboer. Ettersynene for 1.halvår 2007 har avdekket vesentlige poster av manglende innberettning av lønns-og trekk oppgaver. Grunnlagsdatakontrollen ved LTO-registrering og ved ettersynene har avdekket flere tilfeller med ikke tilfredsstillende lønnsrutiner. Det har medført en umiddelbar og direkte kontakt med oppgavegiverne. Ettersynene er foretatt i henhold til en samlet plan for grunnlagsdatakontroll og i henhold til fylkets samlet kontroll-og objektplan Anmeldelser Det er ikke foretatt noen anmeldelser i 1. halvår Samarbeid med andre kontrollorganer Samarbeid med ligningskontoret mht. ettersyn/kontroll av bedrifter og selskaper har fungert etter de avtaler og via fortløpende kontakt, tips og felles byggeaksjon. Samarbeide med ligningskontorer er tilfredsstillende og kontaktmøter med ligningskontoret er gjennomført. 21. Skattesøknader I 1. halvår 2007 er det innkommet 14 søknader om ettergivelse av restskatt. Skatteutvalget har ikke behandlet noen saker hittil i år. 2 av sakene er overliggere fra Alle disse sakene vil legges fram for skatteutvalget høsten I 1. halvår 2006 ble det behandlet 8 saker i skatteutvalget. 22. Utleggsforretninger/tvangsauksjoner I 1. halvår 2007 er det foretatt 29 utleggsforretninger (pantinger). Tilsvarende tall for hele 2006 var 43. Av utleggsforretningen i 2007 var det 13 med intet til utlegg. Når utlegg er tatt i objekt som kan realiseres raskt, blir disse i mange tilfeller oppgjort før tvangssalg blir iverksatt. 23. Konkursbegjæringer Bruken av konkursbegjæring er et av de siste virkemidlene vi bruker for å få inn skattemidlene For Altas vedkommende har det i 1. halvår 2007 blitt åpnet 5 konkursåpninge, 5 tvangsoppløsninger og 2 varsel om tvangsoppløsninger. Ingen av konkursene er begjært av kommunen. 24. Garantistillelse for konkursbo. Det er ikke stilt noen garantier for utvidet behandling av konkursbo i Innfordringsstrategi 2007 Side 6 av 23

7 Sak 133/07 I Året 2006 ble det satt fokus på restskatt for 2005 og seksjonen tok i bruk debitortilpasset innfordring (DTI) som verktøy. Saksbehandlerne på innfordringssiden har vært på flere møter med Skattedirektoratet, både i Tromsø og i Oslo. DTI krever mer oppfølging i innfordringsløpet og det fokuseres mer på lik behandling av skatteyterne. Der man avviker fra den individuelle innfordringsstrategien skal det opprettes et avviksskjema. I tillegg har avdelingen videreført strategien vi hadde i 2005 hvor man fokuserte på restanser med stor løsningsgrad, dvs. de siste års restanser. Resultatet kan man se på restansesituasjonen for år 2004 målt pr , hvor utestående fordring er på 1,9 mill kroner av en opprinnelig restanse på 29,9 mill. kroner. Det gir en løsningsgrad på 93 %. Denne innfordringsstrategien med DTI vil også følges opp nå som det nye skatteregnskapet er på plass mht tall. Det som gjenstår er å få tilrettelagt en god innfordringsstrategi med bruk av de mulighetene som foreligger i det nye innfordringssystemet. Rådmannens vurdering Alta kommunens andel av skatteinntektene 2006 og 2007 Art Tot Akk innbet innbet pr 2006 mned i 2006 Totalt innbetalt pr juni 2007 Akkumulert Innbet 2007 Endr i 1000 kr fra 2006 til 2007 Endring i % Totale budsjett pr mnd 2007 Akk budsjett 2007 Avvik budsjett og innbetalt skatt 2007 i kr Avvik budsjett og innbetalt skatt 2007 i % J anuar (35 216) (35 216) (41 188) (41 188) (5 972) 17,0 % (41 188) (41 188) 0 0,0 % Februar (3 782) (38 998) (4 657) (45 845) (6 847) 17,6 % (4 657) (45 845) 0 0,0 % Mars (44 089) (83 087) (46 311) (92 156) (9 069) 10,9 % (46 311) (92 156) 0 0,0 % April (6 479) (89 566) (8 939) ( ) (11 529) 12,9 % (8 940) ( ) 1 0,0 % Mai (49 835) ( ) (50 389) ( ) (12 083) 8,7 % (49 997) ( ) (391) 0,3 % J uni (202) ( ) 329 ( ) (11 552) 8,3 % (203) ( ) 141-0,1 % 1. halvår ( ) ( ) (11 552) 8,3 % ( ) 141-0,1 % J uli (34 165) ( ) 0 ( ) ,1 % (34 165) ( ) August (2 198) ( ) 0 ( ) ,2 % (2 198) ( ) September (47 892) ( ) 0 ( ) ,9 % (47 892) ( ) Oktober (7 691) ( ) 0 ( ) ,1 % (7 691) ( ) November (51 745) ( ) 0 ( ) ,6 % (51 745) ( ) Desember (3 541) ( ) 0 ( ) ,2 % (3 541) ( ) 2. halvår ( ) ( ) (3 923) ( ) Totalt ( ) 0 (15 475) ( ) Endr i 1000 kr fra 2006 til 2007 (11 693) Endr i % fra 2006 til ,1 % I 2006 fikk vi inn 286,8 mill. kroner som ble fordelt til Alta kommune. I budsjettet for 2007 la staten inn at det skulle skje en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten ved at fordelingsprosenten mht forskuddsordningen fra skatteåret 2006 til 2007 for Alta kommunes andel skulle reduseres fra 39.5% til 37%, dvs en nedgang på 2.5%. I budsjettsammenheng la rådmannen opp til at skatteinntektene for 2007 ville forbli på sammen nivå med Omfordelingen mellom kommunene og staten har tydeligvis ikke slått ut for kommunen Hvorvidt denne endringen kommer med omfordelingene i november måned er usikkert. Under punkt 3.3 framgikk det at statens inntekter har økt med 31.4% fra 1 halvår 2006 til Side 7 av 23

8 Sak 133/07 Med basis i skatteinntektene som hittil er fordelt til Alta kommune med i alt mill. kroner betyr det at vi har en skattevekst på 8.3% ved sammenligning av 1. halvår 2006 med Om vil legger til grunn at vi får innbetalt det samme som vi fikk i 2. halvår 2007 vil våre skatteinntekter for hele 2007 bli på 298,6 mill. kroner, hvilket betyr en vekst på 4,1% Vi er usikker mht beregningene mht skatteinntektene for 2007 som følge av at vi har fått nytt system som ikke er direkte sammenlignbart med det tidligere år. Det at omfordelingen ikke har gitt større utslag er urimelig. Veksten i skatteinntektene med basis i aktivitet i samfunnet kan ikke alene ha kompensert for den omfordelingen som har skjedd med reduskjon av skatteøret, hvilket skulle gi oss en redusert skatt mht forskuddsordningen, der fordelingsprosent ble redusert med 2.5% Med basis i ovenevnte bør vi ikke legge opp til en altfor stor vekst i skatteinntektene for 2007 sett i forhold til Om vi får en vekst på 4 til 6% er det selvsagt gunstig for oss. Dette fordrer imidlertid at skatteinntektene for hele landet blir på minimum det samme nivået. Med basis i ovennevte vil rådmannen foreslå at formannskapet legger saken fram for kommunestyret med slik Side 8 av 23

9 Sak 134/07 MØLLEELVA - SØKNAD OM KONSESJON GOT Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 06/228 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/07 Formannskapet Innstilling: 1. Alta formannskap viser til søknaden fra Alta Kraftlag om konsesjon for bygging av kraftverk i Mølleelva. Alta kommunes generelle utgangspunkt er at en er positiv til utbygging av alternative energikilder der dette bygger på en bærekraftig forvaltning. Det gjør søknaden fra Alta kraftlag. 2. Formannskapet viser imidlertid til Mølleelvvassdraget også utredes som vannkilde for Møllenes næringspark. Hovedkonklusjonene for dette vil være på plass høsten Formannskapet ber derfor om at kommunens endelige uttalelse utsettes til 1. november Når det gjelder de øvrige sidene ved søknaden fra Alta Kraftlag, slutter formannskapet seg til de vurderinger som fremkommer i rådmannens saksfremlegg. Formannskapet anbefaler at NVE iverksetter barmarksbefaring i Vedlegg: 1. Søknaden uten vedlegg. 2. Fylkesmannens uttalelse av Bakgrunn: 1. Alta Kraftlag har i søknad av 9. jan søkt NVE om konsesjon for bygging av Mølleelva Kraftverk. 2. NVE har så sendt denne søknaden til høring, refr. brev av Alta kommune er en høringsinstans. Konkrete opplysninger: Mølleelva ligger i Kåfjord, ca 20 km fra Alta Sentrum. Vassdraget har sitt utspring fra Lundstrømvatn. Vassdraget munner ut ved Møllenes, der hvor tidligere Norsalar hadde sitt settefiskanlegg og hvor nå kommunen planlegger et industriområde. Vassdraget har tidligere vært regulert: o Først av kopperverket i Kåfjord. Her ble et av landets tidligste kraftverk bygget i annen halvdel av 1800-tallet. Vassdraget ble benyttet både til kraftproduksjon og til Side 9 av 23

10 Sak 134/07 vasking av koppermalm. Det første kraftverket ble satt i drift i 1906 og var da det høyeste fallet i Europa utnyttet til kraftproduksjon. o Norsalar fikk i 1988 konsesjon til å regulere vassdraget for å dekke sitt vannbehov knyttet til produksjon av laksesmolt. Alta kraftlag planlegger et mindre kraftverk med en årlig middelproduksjon på 14 GWH. Til sammenligning så er Matisfoss kraftverk på ca 8 GWH og Kåven i Langfjorden 17 GWH. Utbyggingskostnadene er beregnet til ca 41 mill, og med pris på kr 2.92 kr pr kwh. Dette blir vurdert som moderate utbyggingskostnader. Søknaden gjelder regulering av Annasvannet og Lundstrømvatnet med 3 meter mellom høyeste og laveste nivå. Denne reguleringshøyde er samme høyde som ble gitt til Norsalar i 1988, og vil således ikke berøre nye oppdemma områder i forhold til denne konsesjonen. Siden dette er et vassdrag som 2 ganger tidligere har vært utnyttet, er de nye tekniske inngrep i naturen noe begrenset. Kort må imidlertid nevnes: o Nytt inntak med fangdam. Den nye fangdammen vil være på det samme sted som det gamle inntaket var plassert. o Nye traseer for tunnel/rør. Det vil ikke være rør opp på bakken. Rørgata vil enten ligge i tunnel eller nedgravd. o Opprusting av eksisterende veg som dels berører atkomstvegen til Hallde og dels en avstikker frem til inntaket og til de to vatna. o Kraftstasjonen planlegges bygd ved utløpet i sjøen. I praksis kan dette bli inne på industriområdet som Alta kommune planlegger på Møllenes. Minstevannføring. Det søkes om en minstevannføring på 20 liter pr. sek (l/s). Alminnelig lavvannsføring er beregnet til 59 l/s. Virkninger for miljø, naturresurser og samfunn. Det er i søknaden utredet de virkninger tiltaket har for nevnte fagområder. Her behandles tema som grunnvann, flom, erosjon, biologisk mangfold, fisk og ferskvannsbiologi, landskap, kulturminner og ulike brukerinteresser. Det slås fast at tiltaket vil ha effekter om en av begrenset karakter. Planstatus i området er LNF. Ved utløpet av Mølleelva, ved Møllenes, er det regulert til industriområde, Møllenes næringspark. Vurdering: 1. Generell holdning. Alta kommune har i overordna planverk stilt seg positiv til valg av miljøvennlige energikilder. (Kommuneplanen Alta vil). Utnyttelse av småkraftverk har tidligere vært behandlet med positivt vedtak om utbygging der disse ikke medfører store og uopprettelige ulemper eller skader. 2. Konkret til søknaden. Veg. Alta kommune har ikke merknad til forslag om veg. Vi forutsetter imidlertid at denne holdes stengt under og etter anleggsperioden. Side 10 av 23

11 Sak 134/07 Minstevannføring. Med bakgrunn i at det ikke er sterke allmenne interesser knyttet til vassdraget, aksepterer Alta kommune omsøkt minstevannføring. Virkninger for miljø, naturresurser og samfunn. Alta kommune er enig i med Fylkemannens miljøvernavdeling som sier flg. i sitt brev av : Reguleringen vil gi effekter i livsvilkårene for dyr og planter i vannene og strandsonen, men effekten blir ikke så negative at det er nødvendig å iverksette tiltak for å bøte på skadene eller å frarå at det gis konsesjon. Videre sier fylkesmannen: Reguleringen får også effekt på livsvilkårene for planter og dyr i og ved Mølleelva, men heller ikke her blir effekten så stor at vi vil frarå at det blir gitt konsesjon. Det samme vil gjelder for vilthensyn og friluftsliv. Industriområdet. Søknaden antyder at en eventuell kraftstasjon vil kunne lokaliseres på kommunens industriområde om dette blir realisert slik dagens planer forutsetter. Kommunen vil være positiv til en slik lokalisering Kommunen registrerer at det er flere grunneiere til rettighetene. Dette er en privatrettslig sak som kommunen ikke vil mene noe om. 3. Eventuelle plankrav. En utbygging av et slikt tiltak forutsetter en utbygging også etter plan- og bygningslov. Kommunen har muligheter til å behandle tiltaket som: o Dispensasjon etter gjeldende kommuneplan. o Innarbeide tiltaket i kommende kommuneplan o Stille krav om reguleringsplan. Våre vurderinger hittil går ut på at tiltaket medfører inngrep som opprusting av veg, opparbeidelse av rørgate/tunnel, ny fangdam, eventuelle overskuddsmasser etc. Dette er så betydelige tiltak at kommunen anser at reguleringsplan er det beste planverktøy for å få de nødvendige avklaringer på plass. Vi ser også at reindrifta er negativ. Dette er også en begrunnelse for å stille eventuelt reguleringsplankrav. Kommunen vil imidlertid ikke ta endelig stilling til saken før konsesjon er gitt og tiltakshaver skal realisere utbyggingen. Dette som et foreløpig signal. 4. Vannforsyning til industriområde. Kommunen planlegger utbygging av Møllenes næringspark. Hovedbegrunnelsen for dette er etablering av et stort lakseslakteri for Grieg Seafood AS. En av utfordringene her er vannforsyningen. Et slikt anlegg vil kreve betydelige vannmengder til produksjonen. Alta kommune vurderer nå flere alternativer for vannforsyning. Ett av alternativene er bruk av grunnvann tilknyttet Mølleelvvassdraget. Det er enda ikke avklart om Mølleelvvassdraget er en tilfredsstillende forsyningskilde. Det foregår nå prøvepumping, slik at vi forventer en avklaring i løpet av høsten Dersom konklusjonen blir at Mølleelva er en tilfredsstillende vannkilde, er denne antakelig det økonomisk gunstigste alternativ. Oppstår en slik situasjon, bør flere alternativer vurderes: o En samordning av Mølleelva som energi- og vannforsyningskilde. o Et valg der Mølleelva enten blir en vannforsyningskilde eller energikilde. Alta kommune ønsker derfor at kommunens endelige uttalelse utsettes til prøveperioden er over og fått vurdert saken. Alta kommune bør be om utsettelse til 1. nov Med de Side 11 av 23

12 Sak 134/07 uttalelser som foreligger blant annet fra reindrifta, vil vi anta at søknaden får lang saksbehandlingstid. Vi tror en utsettelse ikke vil gi store negative resultater for Alta Kraftverk. En utsettelse er uformelt drøftet både med NVE og Alta Kraftlag. Vi har i vårt saksfremlegg behandler de øvrige sider ved søknaden. Dette for at både Alta Kraftlag og NVE skal se kommunens samlede syn på de fagområdene som ikke gjelder Mølleelva som vannforsyningskilde. 5. Befaring Alta Kraftlag er orientert om rådmannens innstilling om en utsettelse til 1. november. Alta Kraftlag er i den forbindelse opptatt av å kunne gjennomføre en befaring i barmarksesongen Rådmannen har i sitt saksfremlegg berørt de ulike sider av søknaden. Alta kommune anbefaler derfor at befaring gjennomføres i Det eneste punktet kommunen vil komme tilbake etter 1. november, er spørsmålet knyttet til vannforsyning. De øvrige punkter er avklart. 6. Konklusjon. Utbygging av alternative energikilder er i samsvar med kommunens målsetting der dette bygger på en bærekraftig forvaltning. Kommunen vil derfor i utgangspunktet stille seg positiv til at Alta Kraftlag får bygge ut Møllenes Kraftverk som omsøkt. Alta kommune ønsker imidlertid situasjonen omkring Mølleelva som vannforsyningskilde til kommende industriområde mer avklart før vi gir en endelig uttalelse. Alta kommune ber derfor om utsettelse på uttalelsen til 1. november Side 12 av 23

13 Sak 135/07 FORVALTNINGSREVISJONPROSJEKT SELVKOSTOMRÅDE VAR Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 07/2283 Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/07 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Forvaltningsrevisjonsrapporten Selvkostområdet tas til etterretning. Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkostområdet datert 10. mai 2007 Saksframlegg og vedtak fra kontrollutvalgets møte i sak 19/07. Bakgrunn: Viser til vedlagte dokumenter. Side 13 av 23

14 Sak 136/07 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2007 Saksbehandler: Linda Pedersen Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 07/2241 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Administrasjonsutvalget 136/07 Formannskapet Innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger i saksframlegget vedr. lokale forhandlinger for kap. 3 og 5 høsten Vedlegg: Utdrag fra arbeidsgiverpoltisk dokument Andre saksdok.: Lønnspolitisk plan Hovedtariffavtalens bestemmelser Bakgrunn: Årets tariffoppgjør ble avsluttet av de sentrale parter i mai. Det gjenstår lokale forhandlinger for de grupper ansatte som får sin lønn fastsatt kun gjennom lokale forhandlinger. Kommunale stillinger er delt opp i 3 ulike lønnskapitler i Hovedtariffavtalen med ulikt system for lønnsfastsetting: Lønnskapitel Type ansatte Antall ansatte Lønnssystem Ant. Fagfor. Kap. 3 Ledere 3.4.1: Rådmannens ledergruppe 11 ansatte Kun lokal lønn 4 Hvem forhandler Rådmannen 3.4.2: Ledere direkte under sektorledere Ca. 50 ledere Kap. 4 De fleste yrker Hovedmassen av ansatte Både sentralt og lokalt 10 Adm. Forhandl. Utvalg 20 Adm. Forhandl. utvalg Side 14 av 23

15 Sak 136/07 Kap. 5 Akademikere Ca. 100 ansatte Kun lokal lønn 11 Adm. Forhandl.utvalg Kap. 4 berører hovedmassen av våre ansatte og får sin lønn i hovedsak fastsatt i sentrale forhandlinger mellom KS og fagforeningene. Årets oppgjør ble delvis fastsatt i hovedoppgjøret i fjor ved alle pr skulle få et generelt opprykk på kr. 7500,- pr. år (i hht. hel stilling). I de sentrale forhandlinger i år (mellomårsoppgjør) ble partene enige om ytterligere et generelt tillegg på 1,4 % av årslønn (etter at kr. 7500,- er lagt til). Det innebærer at årets lønnstillegg for hovedmassen i kommunal sektor har vært på ca kr avhengig av årslønn. Tariffoppgjøret kapittel 4 KS-område Fylkeskommune r Kommuner Overheng til 2007: 1,70 % 1,6 % 1,8 % Anslag lønnsglidning i 2007 (Snitt siste 3 år) 0,39 % Anslag lønnsglidning i ,1 % 0,4 % Tillegg (7500kr.pr.1.5.) fremforhandlet i ,61 % 1,44 % 1,65 % Prosenttillegg 1.4% pr ,98 % 0,96 % 1,00 % Minstelønnsjusteringer 0,10 % 0,22 % 0,08 % Årslønnsvekstramme ,78 % 4,32 % 4,93 % Nivålønnsvekst ,55 % 4,06 % 4,65 % Overheng til ,4 % 1,3 % 1,4 % I tillegg følger virkninger av endringer i OU-fond,arbeidstidsavtale som ble fremforhandlet i 2006 Årskostnadsvekstramme 4,8-4,9% 4,4-4,5% 5,0-5,1% Med nivålønnvekst (datolønnsvekst) menes veksten i lønnsnivået gjennom kalenderåret. Side 15 av 23

16 Sak 136/07 Partene sentralt ble enige om at det ikke fastsettes pott til lokale forhandlinger for ansatte i kap.4. Mao. omfatter høstens lokale forhandlinger kap. 3 (3.4.1 og 3.4.2) og kap. 5, til sammen 3 forhandlingsrunder. Administrasjonen er i gang med å forberede høstens forhandlinger lokalt. I den forbindelse er vår rutine at arbeidsgiverrepresentantene i Administrasjonsutvalget og Formannskapet i forkant av forhandlingene, skal gi adminsitrasjonen noen styringssignaler på overordnede lønnspolitikk i Alta kommune. Utdrag av kommnunestyrest vedtak: 1. Planen evalueres etter 2 år. 2. Den overordnede lønnspolitikk i Alta kommune drøftes og gjennomgåes av administrasjonsutvalget og formannskapet i forkant av de årlige forhandlingene. 3. Bonusordning og resultatavlønning iverksettes ikke. Arbeidstakerorganisasjonene deltar i oppfølgingen av lønnspolitisk plan. Evaluering av lønnspolitisk plan vil foretas etter høstens forhandlinger. Da har vi ytterligere en forhandlingsrunde å basere evalueringen på. I dette saksfremlegget gir Rådmannen forslag til føringer i forkant av lokale lønnsforhandlinger for Lønnsvekst KS-tariffområde unntatt Oslo KS-tariffområde Kap 4 Kap 5 5,2% 5.4% 5,0% Gjennomsnittlig grunnlønn i KS tariffområdet økte i perioden med 5,2% og for kap 5 med 5,0%. Når det gjelder fordeling etter kjønn er økingen slik %-øking KS tariffområde Alle unntatt Oslo kommune 5,2% Kvinner 5,4% Menn 4,8% Side 16 av 23

17 Sak 136/07 Rådmannen vil ha som utgangspunkt en økonomisk ramme for lokalt oppgjør som for kap.4. Dvs. en årslønnsvekstramme rundt 5 %, men ser ikke bort fra at lønnspresset for enkelte grupper kan medføre en noe høyere ramme i kap. 3 og 5. Lønnsstatistikk (tallmaterialet er hentet fra PAI kommunal statistikk). Lønnsnivå/gjennomsnitt lønn pr. mnd etter stillingsbetegnelse/kode (øking fra )): Landsbasis Alle Menn Kvinner Leder/virksomhetsleder Kr Ingeniør Kr ,- Fagarbeider yrkesfag/fagbrev Kr ,- Konsulent Kr ,- Rådgiver Kr ,- Sekretær Kr , (5,5%) (6,0%) (5,1%) (6,6%) (6,6%) (6,4%) (6,1%) (6,1%) (5,3%) (5,1%) (5,4%) (5,1%) (4,2%) (4,2%) (4,4%) Ikke tall for få menn til å være med i utvalget (4,8%) Lønnsnivå etter utdanningskode: Høyere akademisk utdanning Gj.snitt grunnlønn Veterinær Kr ,- Arkitekt Kr ,- Juridisk Kr ,- Mastergrad off. adm Kr ,- Sivilingeniør Kr ,- Medisinsk Kr ,- Side 17 av 23

18 Sak 136/07 Her gjør vi oppmerksom på at en del av de som har slik utdanning er i lederstillinger. Annen utdanning Gj.snitt grunnlønn Handel/kontor grunnkurs/vg I/II Ca. kr ,- Hus/kostøkonom Ca. kr ,- Bachelor (3 årig høyskole/universitet) Ca. kr ,- Høgskoleutdannede Ca. kr ,- Teknisk fagskole Ca. kr ,- Cand. Mag (4 år høyskole/universitet) Ca. kr ,- Ingeniørutdanning/yrkesfag Ca. kr ,- Kommunalkandidat Ca. kr ,- Alta kommune: Gjennomsnittslønn i kap ,- Kvinner ,- Menn ,- Gjennomsnittslønn i kap ,- Kvinner ,- Menn ,- Overnevnte tall kan ikke sammenlignes direkte, både fordi stillingenes innhold er ukjent og fordi vi ikke har spesifisert tallene. Det er også lokale variasjoner på avlønning av ulike typer yrkesgrupper. Imidlertid ser det ut som om vi har et lønnsnivå som ser greit ut i forhold til kommunesektoren generelt. Tidsplan Forslag til tidsplan: Sak til FSK 15. aug. Side 18 av 23

19 Sak 136/07 Sak til Adm.utv. 21.aug. Drøftingsmøte 22. aug. Kravfrist kap. 5 og 3 7.sep. 1. tilbud 18.sep. Forhandlinger: Kap sep. Kap beg. Av okt. Kap medio okt. Vurdering: Som følger av delegert styringsmodell startet rådmannens ledergruppe en prosess i sektorene der sektorvise prioriteringer har blitt diskutert. En slik prosess er et resultat av en delegert styringsmodell, jf vedtatt Arbeidsgiverpoltikk der prinsippet om at våre mellomledere skal ta en mer aktiv arbeidsgiverrolle fordrer en aktiv deltakelse i forberedelsene til lokale lønnsforhandlinger. Dette innebærer også at de føringer som gis fra politisk- og rådmanns nivå ikke må være så detaljert at ikke mellomlederne får en aktiv rolle i prioriteringsfasen. Generelt tillegg for kap. 5 og 3: For å sikre alle ansatte en viss generell lønnsutvikling uansett nivå og kriterier vil Rådmannen tilrå at ansatte i kap.5 og 3 får et generelt tillegg som fastsettes i forhandlingene. I fjor var dette tillegget på kr. 7000,- i kap. 5. Nyansatte som etter har fått sin lønn vurdert ved tilsetting vil i hovedsak ikke prioriteres av arbeidsgiver. De har en formell rett til å være en del av forhandlingene, men fordi det gjerne er tatt hensyn til årets lønnsoppgjør ved tilsetting kan det skape skjevheter dersom de prioriteres også ved forhandlingene. Dette må likevel kunne vurderes individuelt mht. lønnsnivå og sammenliknbare stillinger. Ved tilsetting skal det i hht. Hovedtariffavtalens kap.5, pkt. 5.0 tas hensyn til Side 19 av 23

20 Sak 136/07 - stillingens kompleksitet - ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse Det skal tas hensyn til lønnsutvikling i tariffområdet, kommunens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet (jfr. HTA kap.5, pkt. 5.2). For kap.3 er grunnlaget for forhandlingene ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Arbeidet med å utarbeide system for ledervurdering er ikke avsluttet. Formannskapet benyttet i vår et opplegg for vurdering av rådmannen, og dette skal nå bearbeides som et grunnlag for øvrige ledere også. Administrasjonens prioriteringer I tillegg til generelt tillegg til alle i kap 3 og 5 vil rådmannen prioritere følgende grunnleggende prinsipper i årets lokale forhandlinger: 1. Skjevheter Vi brukte hovedoppgjøret i fjor til å rydde opp i skjevheter, spesielt i kap. 4. Iom. At kap.5 ikke berøres av sentrale minstelønnsatser og lignende gjør at det ikke oppstår skjevheter på sammen måte. Vi har grunn til å tro at noen ansatte og fagforeninger i år vil mene at det har oppstått skjevheter mellom nyansatte, som ved tilsetting har fått høyere lønn kontra ansatte som har vært her over tid. Skjevheter kan menes oppstått mellom ansatte innen en sektor eller på tvers av sektorene. En del nytilsatte i prosjektstillinger og lignende har fått et lønnsnivå som er høyere en det som har vært vanlig i kommunesektoren i Finnmark. Dette har vært nødvendig for å rekruttere nødvendig kompetanse, men det skaper også interne utfordringer. Med lokal lønnsfastsettelse og større grad av markedstilpasning vil det være naturlig at det blir mer differensiert avlønning, spesielt for stillinger som det er rekrutteringsutfordringer i. Side 20 av 23