Master i sykepleie. Studieplan Studieretning anestesisykepleie. Master of Science in Anaesthetic Nursing

Transkript

1 Master i sykepleie 2016 Studieplan Studieretning anestesisykepleie Master of Science in Anaesthetic Nursing 120 studiepoeng / Credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy.

2 INNHOLD 1 Innledning... 4 MÅLGRUPPE... 4 OPPTAKSKRAV... 4 Historikk... 5 Fagkompetanse... 5 Relevans for arbeidslivet... 6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK... 7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Læringsutbytte Organisering og struktur VARIGHET STRUKTUR Innhold Innhold i studiet Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET ARBEIDSFORMER EVALUERING Eksamen og vurdering FORMÅL MED VURDERING PEDAGOGISKE SIKTEMÅL KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE FRAVÆR I PRAKSIS FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING PASSERINGSKRAV RETT TIL EKSAMEN VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Eksamensoversikt Vurderingsuttrykk Beskrivelse for bestått praksis Emnebeskrivelser SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) SYP-3510 Fagsspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie 1 (10 sp) SYP-3511 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 1 (15 sp) SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) SYP-3520 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie (10 sp)

3 SYP-3521 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie (15 sp) Hel-3xxx Metoder, metodologi og etikk (5sp) SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) SYP-3530 Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie (5 sp) SYP Praksis 3 studieretning anestesisykepleie (15 sp) SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie (30 studiepoeng)

4 1 INNLEDNING Studieretningen i anestesisykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet). Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i anestesisykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i anestesisykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som anestesisykepleier etter gjennomførte 90 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre studieprogrammet er 2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven på et senere tidspunkt, må søke om dette. 2 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som anestesisykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget. OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 1 rammeplan_for_anestesisykepleie_05.pdf 2 Søknadsfrist for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. 4

5 HISTORIKK I de årene Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har hatt videreutdanninger i sykepleie har utdanningene vært gjenstand for mange og store endringer, både i form og innhold. Videreutdanningen av sykepleiere har i Norge tradisjonelt foregått internt på sykehusene. Utdanningene begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og gikk gradvis over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Før 1974 hadde UNN et utdanningstilbud for anestesi- og operasjonsavdelingene. Utdanningene var stort sett basert på praktisk opplæring med relativt få timer teoretisk undervisning. Utdanningstiden var 12 måneder og deretter 12 måneders bindingstid. Videreutdanningene som en egen enhet ved sykehuset, startet formelt opp høsten 1974 med tilbud om strukturert undervisningsopplegg tilrettelagt for videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Utdanningene var av 16 måneders varighet med 8 måneders bindingstid. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene ble fra 70-tallet utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra faggruppene og senere sentralt i Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie på Institutt for Helse- og omsorgsfag,. FAGKOMPETANSE Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling eller undersøkelse. Utøvelsen av den anestesiologiske virksomheten skjer i samarbeid med lege. Utgangspunktet er pasientens opplevelse og mestring av sykdom og behandling samt å kunne iverksette livreddende tiltak, både i og utenfor sykehus. Å gi anestesi innebærer at man må kunne identifisere og kompensere for pasientens egenomsorgssvikt. Yrkesutøvelsen krever utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Faget og yrket innebærer forståelse for at man står i et skjæringspunkt mellom avansert høyteknologisk medisinsk behandling og sykepleie hvor begge aspekter må ivaretas. Anestesisykepleieren handler selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell i akutte og/eller kritiske situasjoner. Den sykes tilstand kan endres eller forverres raskt. Dette medfører at arbeidssituasjonen kan være preget av uforutsigbarhet, noe som krever evne til hyppige og raske fokusskifter. Dette kjennetegnes blant annet ved ivaretakelse av pasienten i et hektisk miljø, og ved gjennomføring av anestesi der det skal sørges for: Smertefrihet, søvn, refleksdempning og muskelavslapning der det er nødvendig Opprettholdelse av frie luftveier og tilstrekkelig ventilasjon Opprettholdelse av adekvat sirkulasjon og vevsoksygenering Nitidig og systematisk klinisk observasjon, vurdering, handling og refleksjon 5

6 Spesialiserte ferdigheter som må kunne utføres raskt, sikkert og effektiv, som for eksempel intubasjon og venepunksjon Bruk av avansert medisinsk utstyr Anestesisykepleieren arbeider både selvstendig og i nært samarbeid med andre grupper helsearbeidere og faggrupper, spesielt med anestesileger, kirurger og operasjonssykepleiere. Anestesisykepleieren underviser og veileder annet helsepersonell som arbeider med akutt og/eller kritisk syke pasienter i ulike faser av behandlingen, både i og utenfor sykehuset. Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i anestesisykepleiepraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at anestesisykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av anestesisykepleie. Anestesisykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Anestesisykepleie inngår som en del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter behandling. RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Anestesisykepleieren retter sin virksomhet mot pasienter som innlegges til medisinsk/-kirurgisk behandling eller som er akutt og/eller kritisk syke i eller utenfor sykehus. Fellestrekk ved pasientene er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, hektisk aktivitet og mange personalgrupper. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper som: Innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse Utsettes for skade/ulykke Rammes av akutt sykdom Får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand Er i en tilstand hvor de vitale funksjoner er truet eller sviktende På bakgrunn av sykdomsopplevelsen kommer i fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand Er i en akutt eller kronisk smertetilstand Det er først og fremst i sykehus anestesisykepleieren har sitt arbeidsområde, men yrket har stor spennvidde. På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesi-, operasjons og postoperative avdelinger, i akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom og i røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid. Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske anestesisykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt fagområde, fagutvikling og faglig ledelse. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til pasienter i og utenfor sykehus samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet 6

7 lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium, men utfyllende kurs i forskningsmetode anbefalers før en søker PhDstudiet. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. Dersom fjerde semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt 20 timer pr. uke. 7

8 2 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke Studieretningen i anestesisykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i anestesisykepleie, som omfatter følgende: Kunnskap Studenten: Har spesialkunnskap innenfor anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder. Har avansert kunnskap innenfor fysiologi og patofysiologi, spesielt i forhold til å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet. Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/ eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter Studenten: Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom samhandling med pasienten og pårørende. Kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie. Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjon- og ansvarsområder. Kan analysere og reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i behandlingsteamet. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Kompetanse Studenten skal: 8

9 Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling. Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander. Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi. Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes. Mestre bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Mestre samhandling med akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til å bearbeide opplevelse og reaksjoner på sykdom og død. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kolleger med deres opplevelse og reaksjoner. Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid. Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen. Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer. Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier. 9

10 3 ORGANISERING OG STRUKTUR VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år ved UiT, Norges arktiske universitet. Studiet gir totalt 120 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Rammeplanens krav til kompetanse som anestesisykepleier oppnås etter tredje semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. STRUKTUR Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning anestesisykepleie Semester 1 SYP-3001 Fagforståelse i sykepleie 5 sp 2 SYP-3003 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 7 sp (5 sp i 2 semester og 2 sp i 3 semester) Emner SYP-3510 Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie 10 sp SYP-3520 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie 10 sp SYP-3511 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 15 sp SYP-3521 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie 15 sp 3 HEL-3120 SYP-3530 SYP-3002 SYP-3531 Metoder, metodologi og forskningsetikk Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie Sykepleiehistorie 3 sp Praksis 3, studieretning anestesisykepleie 5 sp 5 sp 15 sp 4 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp 10

11 4 INNHOLD INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2 Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001 A, SYP-3510 og SYP-3511 og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001 A, Fagforståelse i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. SYP-3510 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på elementær forståelse for det som er anestesisykepleiefagets kjerneområde, - å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet forsvarlig og målrettet. SYP-3511 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene kjent med anestesisykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter. Andre semester: Semestret inneholder emne SYP-3003 A, SYP-3520, og SYP-3521 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003A, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3XXX. SYP-3520 er et fagspesifikt emne som omfatter undervisning om patologiske prosesser knyttet til sykdom og ulike anestesiteknikker. Dette innbefatter også ulike pasientgrupper som barn og eldre. SYP-3521 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet. Studentene skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Tredje semester: Semestret inneholder emnene HEL-3XXX, SYP- 3002, SYP-3530 og SYP-3531 og er på totalt 30 studiepoeng. Hel-3xxx, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. 11

12 SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. SYP-3530 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre vektlegges relevante temaer innenfor anestesisykepleie, forskning og fagutvikling. SYP-3531 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet og videreutvikler sin yrkesidentitet. Studentene skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Emnet SYP-3003 A (vitenskapsteori og grunnlagstenking) føres videre fra andre semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt og som erstatter fordypningsoppgaven skissert i rammeplanen. Fjerde semester: Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert masteroppgaveseminar. 12

13 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile anestesisykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av anestesisykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipper i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, e-læring, seminarer, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. ARBEIDSFORMER Veiledete praksisstudier Praksisstudiene foregår gjennom hele studiet og skal på den ene siden bidra til å realitetsorientere og motivere studentene, og gi retning og mål for læreprosessen. På den andre siden skal de gi studentene mulighet til gradvis å vokse seg inn i rollen som anestesisykepleier, oppleve de utfordringer som ligger i det å skulle integrere kunnskap og ferdigheter i profesjonell samhandling med andre mennesker, å begrunne sine handlinger etisk og forsvarlig. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på operasjonsavdelinga, oppvåkningsseksjonen, ambulansetjenesten og andre relevante steder. Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. 13

14 Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. 14

15 Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse. Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal evalueres av hvert kull før uteksaminering. 15

16 6 EKSAMEN OG VURDERING FORMÅL MED VURDERING Formål med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene er med på å sikre at læringsutbyttene for hvert emne er oppnådd. Avsluttende eksamen sikrer at overordnede læringsmål for hele studiet er oppnådd PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av spesialsykepleie til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 prosent regnes som et forsøk FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. 16

17 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til tre forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være bestått. VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 17

18 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 18

19 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Sp. 1. semester SYP-3001 A Fagforståelse i sykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. SYP-3510 Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3511 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 2. semester SYP-3520 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager/3000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3521 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 stp. 3. semester HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Flervalgseksamen 5 sp. SYP-3002 Sykepleiehistorie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. SYP-3530 Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp SYP-3531 Praksis 3, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp SYP-3003 A Grunnlagstenkning og vitenskapsteori Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Bestått/ ikke bestått 7 sp. (5+2 sp.) 4. semester SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie Skriftlig oppgave og muntlig eksaminasjon Utfyllende beskrivelse av varighet og omfang under emnebeskrivelse for SYP-3902 Bokstavkarakter 30 sp. 19

20 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. 20

21 7 EMNEBESKRIVELSER SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Fagforståelse i sykepleie, første del SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides) Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Se opptakskrav Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: - Sykepleiefaglige perspektiver - Pasientperspektivet - Etiske utfordringer - Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie. Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forskning. Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- og 21

22 pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 22

23 SYP-3510 FAGSSPESIFIKK 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte. SYP-3510 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning anestesisykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Se opptakskrav til studiet. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er anestesisykepleiefagets kjerneområde, og omhandler: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Etiske vurderinger i anestesisykepleie Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Mikrobiologi Anestesiologi Emnet inngår i master i sykepleie studieretning anestesisykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Kan gjøre rede for ulike anestesiteknikker og former, herunder anestetika, og forklare når de ulike formene brukes og samtidig forklare hvordan kliniske og monitorerte parametere får betydning for anestesisykepleien. Kan redegjøre for hvordan preanestetiske data innhentes og anvendes for å planlegge og gjennomføre generell-, regional anestesi eller sedering med tanke på anestesiteknikk, medikamenter og luftveishandtering. Kan gjøre rede for hvordan pasientens og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas i en anestesisykepleiefaglig sammenheng. Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte. Ferdigheter 23

24 Studenten: Kan redegjøre for og drøfte ulike perspektiver ved akutt og kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom. Kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor anestesisykepleien. Kan analysere og drøfte egen forståelse for pasientsituasjonen. Kan anvende kunnskapen om infeksjonsforebygging i arbeidet som anestesisykepleier. Kompetanse Studenten: Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Undervisning og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på Skill- Station. Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis, SYP-3511 Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning. Studentene må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å få gå opp til eksamen. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 24

25 SYP-3511 PRAKSIS 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1, studieretning anestesisykepleie Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte SYP-3511 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning anestesisykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Se opptakskrav til studiet. Gjennom veiledet praksis skal studentene bli kjent med anestesisykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studentene skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studentene skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter. Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning anestesisykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Har inngående kunnskap om, og anvender gjeldende retningslinjer ved HLR, infusjoner og transfusjoner. Ferdigheter Deltar aktivt i relevante læresituasjoner, anvender kunnskaper, samt oppsøker veiledning i situasjoner som krever kompetanse utover eget nivå. Har kunnskaper om og kan også under tilsyn leire i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader. Kan, i samråd med anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og gjennomføre de vanligste generelle, regionale, lokale anestesier på pasienter klassifisert som ASA 1 og 2, samt kontrollert sedasjon til disse. Studenten deltar i vurderinger av akutte situasjoner under anestesi og deltar i behandlingen av disse. Kan sikre frie luftveier og har grunnleggende ferdigheter i 25

26 bruk av de mest vanlige teknikker for luftveishåndtering som maskeventilasjon, LMA og endotraceal intubasjon og mestrer grunnleggende ferdigheter, som kliniske observasjoner, monitorering og venekanylering. Kan anvende det mest brukte medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig kontroll og grunnleggende bruk av ventilator. Kompetanse Studenten: Viser evne til reflektert tilnærming i samhandling og kommunikasjon med pasienter som er akutt/kritisk syk eller døende. Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i anestesiologisk virksomhet. Utøver anestesisykepleie til den akutt/kritisk syke pasient i henhold til yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, og oppfyller krav til dokumentasjon. Undervisning og arbeidsform Praksis Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Veiledet klinisk praksis i 10 uker. Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli sluttvurdert i emnet. Kvalitetssikring av emnet Eksamen og vurdering Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og 26