Videreutdanning i anestesisykepleie

Transkript

1 Videreutdanning i anestesisykepleie Fagplan 2016 Videreutdanning i anestesisjukepleie Post-bachelor program in Anaesthetic Nursing 90 studiepoeng / Credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av

2 INNHOLD 1 Innledning... 4 Målgruppe... 4 Opptakskrav... 4 Historikk... 4 Fagkompetanse... 4 Relevans for arbeidslivet... 5 Undervisnings- og eksamensspråk... 6 Forventet arbeidsomfang Læringsutbytte Organisering og struktur... 9 Varighet... 9 Struktur Innhold Innhold i studiet Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer Erfaringslæring og praksisnærhet Arbeidsformer Evaluering Eksamen og vurdering Formål med vurdering Pedagogiske siktemål Kvalitetsgodkjennende siktemål Arbeidskrav Krav til studiedeltakelse Fravær i praksis Fravær i ferdighetstrening og simulering rett til eksamen Vurdering av praksisstudiene Forkunnskapskrav Eksamensoversikt Vurderingsuttrykk Beskrivelse for bestått praksis

3 Vedlegg - Emnebeskrivelser SYP 3001-B: Fagforståelse i sykepleie for spesialsykepleiere (5 sp) SYP-3101 Fagsspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie 1 (10 sp) SYP-3102 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 1 (15 sp) SYP-3003-B Grunnlagstenkning og vitenskapsteori for spesialsykepleiere (7 sp) SYP-3103 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie (10 sp) SYP-3104 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie (15 sp) HEL-3120-B: Metoder, metodologi og etikk for spesialsykepleiere (5sp) SYP 3002 A: Sykepleiehistorie (3 sp) SYP-3105 Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie (5 sp) SYP-3106 Praksis 3 studieretning anestesisykepleie (15 sp)

4 1 INNLEDNING Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Videreutdanningen i anestesisykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i anestesisykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over tre semestre. MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som anestesisykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget. OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. HISTORIKK Videreutdanning i anestesisykepleie ble i 1974 etablert som bedriftsintern videreutdanning ved Regionsykehuset i Tromsø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge. For å sikre et enhetlig faglig nivå og gjøre videreutdanningene likeverdige på nasjonalt nivå, ble det i 1998 utarbeidet nasjonale rammeplaner for videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. Det ble samtidig bestemt at disse utdanningene skulle over i det formelle utdanningssystem. Høgskolen i Tromsø overtok disse utdanningene i 2001, i første omgang på oppdrag. Fra 2007 har de vært en del av høgskolens, nå UiT Norges arktiske universitets ordinære studietilbud. FAGKOMPETANSE Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling eller undersøkelse. Utøvelsen av den anestesiologiske 1 rammeplan_for_anestesisykepleie_05.pdf 4

5 virksomheten skjer i samarbeid med lege. Utgangspunktet er pasientens opplevelse og mestring av sykdom og behandling samt å kunne iverksette livreddende tiltak, både i og utenfor sykehus. Å gi anestesi innebærer at man må kunne identifisere og kompensere for pasientens egenomsorgssvikt. Yrkesutøvelsen krever utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Faget og yrket innebærer forståelse for at man står i et skjæringspunkt mellom avansert høyteknologisk medisinsk behandling og sykepleie hvor begge aspekter må ivaretas. Anestesisykepleieren handler selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell i akutte og/eller kritiske situasjoner. Den sykes tilstand kan endres eller forverres raskt. Dette medfører at arbeidssituasjonen kan være preget av uforutsigbarhet, noe som krever evne til hyppige og raske fokusskifter. Dette kjennetegnes blant annet ved ivaretakelse av pasienten i et hektisk miljø, og ved gjennomføring av anestesi der det skal sørges for: Smertefrihet, søvn, refleksdempning og muskelavslapning der det er nødvendig Opprettholdelse av frie luftveier og tilstrekkelig ventilasjon Opprettholdelse av adekvat sirkulasjon og vevsoksygenering Nitidig og systematisk klinisk observasjon, vurdering, handling og refleksjon Spesialiserte ferdigheter som må kunne utføres raskt, sikkert og effektiv, som for eksempel intubasjon og venepunksjon Bruk av avansert medisinsk utstyr Anestesisykepleieren arbeider både selvstendig og i nært samarbeid med andre grupper helsearbeidere og faggrupper, spesielt med anestesileger, kirurger og operasjonssykepleiere. Anestesisykepleieren underviser og veileder annet helsepersonell som arbeider med akutt og/eller kritisk syke pasienter i ulike faser av behandlingen, både i og utenfor sykehuset. Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i anestesisykepleiepraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at anestesisykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av anestesisykepleie. Anestesisykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Anestesisykepleie inngår som en del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter behandling. RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Anestesisykepleieren retter sin virksomhet mot pasienter som innlegges til medisinsk/-kirurgisk behandling eller som er akutt og/eller kritisk syke i eller utenfor sykehus. Fellestrekk ved pasientene er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, hektisk aktivitet og mange personalgrupper. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper som: 5

6 Innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse Utsettes for skade/ulykke Rammes av akutt sykdom Får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand Er i en tilstand hvor de vitale funksjoner er truet eller sviktende På bakgrunn av sykdomsopplevelsen kommer i fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand Er i en akutt eller kronisk smertetilstand Det er først og fremst i sykehus anestesisykepleieren har sitt arbeidsområde, men yrket har stor spennvidde. På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesi-, operasjons og postoperative avdelinger, i akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom og i røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. 6

7 2 LÆRINGSUTBYTTE Videreutdanningen i anestesisykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i anestesisykepleie, som omfatter følgende læringsutbytter: Kunnskap Studenten: Har spesialkunnskap innenfor anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder. Har avansert kunnskap innenfor fysiologi og patofysiologi, spesielt i forhold til å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet. Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/ eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter Studenten: Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom samhandling med pasienten og pårørende. Kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie. Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjon- og ansvarsområder. Kan analysere og reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i behandlingsteamet. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. 7

8 Generell kompetanse Studenten skal: Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling. Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander. Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi. Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes. Mestre bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Mestre samhandling med akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til å bearbeide opplevelse og reaksjoner på sykdom og død. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kolleger med deres opplevelse og reaksjoner. Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid. Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen. Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer. Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier. 8

9 3 ORGANISERING OG STRUKTUR VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 1,5 år ved. Studiet gir totalt 90 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Det pågår et arbeid med å omgjøre videreutdanningen slik at de utgjør en del av en mastergrad i sykepleie. Studenter som tar videreutdanning i anestesisykepleie etter denne fagplanen, kan få utdanningen innpasset i Master i sykepleie ved på et senere tidspunkt. STRUKTUR Skisse over Videreutdanning i anestesisykepleie Semester 1 SYP-3001-B Fagforståelse i sykepleie 5 sp 2 SYP-3003-B Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 7 sp Emner SYP-3101 Fagspesifikk 1, anestesisykepleie 10 sp SYP-3103 Fagspesifikk 2, anestesisykepleie 10 sp SYP-3102 Praksis 1, anestesisykepleie 15 sp SYP-3104 Praksis 2, anestesisykepleie 15 sp 3 HEL-3120-B SYP-3105 SYP-3002 SYP-3106 Metoder, metodologi og forskningsetikk 5 sp Fagspesifikk 3, anestesisykepleie 5 sp Sykepleiehistorie 3 sp Praksis 3, anestesisykepleie 15 sp 9

10 4 INNHOLD INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3.2 Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001-B, SYP-3101 og SYP-3102 og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001-B, Fagforståelse i sykepleie, er et fellesemne for alle ABIKO videreutdanningene. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike videreutdanningene. SYP-3101 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på elementær forståelse for det som er anestesisykepleiefagets kjerneområde, - å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet forsvarlig og målrettet. SYP-3102 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene kjent med anestesisykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter. Andre semester: Semestret inneholder emne SYP-3003-B, SYP-3103, og SYP-3104 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003-B, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001-B og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL SYP-3103 er et fagspesifikt emne som omfatter undervisning om patologiske prosesser knyttet til sykdom og ulike anestesiteknikker. Dette innbefatter også ulike pasientgrupper som barn og eldre. SYP-3104 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet. Studentene skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Tredje semester: Semestret inneholder emnene HEL-3120-B, SYP-3002, SYP-3105 og SYP-3106 og er på totalt 30 studiepoeng. Hel-3120-B, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Master i sykepleie og Master i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for å bruke systematiske oversikter over 10

11 relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. SYP-3105 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre vektlegges relevante temaer innenfor anestesisykepleie, forskning og fagutvikling. SYP-3106 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet og videreutvikler sin yrkesidentitet. Studentene skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Emnet SYP-3003-B (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra andre semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, og erstatter fordypningsoppgaven skissert i rammeplanen. 11

12 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile anestesisykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av anestesisykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipper i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, e-læring, seminarer, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. ARBEIDSFORMER Veiledete praksisstudier Praksisstudiene foregår gjennom hele studiet og skal på den ene siden bidra til å realitetsorientere og motivere studentene, og gi retning og mål for læreprosessen. På den andre siden skal de gi studentene mulighet til gradvis å vokse seg inn i rollen som anestesisykepleier, oppleve de utfordringer som ligger i det å skulle integrere kunnskap og ferdigheter i profesjonell samhandling med andre mennesker, å begrunne sine handlinger etisk og forsvarlig. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på operasjonsavdelinga, oppvåkningsseksjonen, ambulansetjenesten og andre relevante steder. Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har 12

13 utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. Studentene skal følge godkjent turnus. Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og 13

14 læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studenten arbeider selvstendig med relevant litteratur og lærestoff i forhold til faglig innhold og krav til læringsutbyttene, også det som ikke gjennomgås i undervisning. Det kan også være nødvendig med egentrening i praktiske ferdigheter for å oppnå læringsutbyttene. EVALUERING Evaluering av studieprogrammet skal bidra til å gi studentene en aktiv rolle i arbeidet med utdanningskvalitet, føre til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering Evalueringene skal gjennomføres og behandles i henhold til bestemmelsene i UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten, og fakultetets prosedyrer. 6 EKSAMEN OG VURDERING FORMÅL MED VURDERING Formålet med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene i løpet av studiet skal sikre at tilstrekkelig fag- og yrkeskompetanse som kreves for å være spesialsykepleier, er oppnådd. Vurderingene gjøres i form av eksamener og vurdering av praksisstudier PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av spesialsykepleie. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og beståtte eksamener og praksisstudier skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 14

15 ARBEIDSKRAV Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet eller karakter-utskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er "godkjent" eller "ikke godkjent". KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær ut over 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær ut over 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær ut over 10 prosent regnes som et forsøk FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen. 15

16 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Eventuelle ytterlige forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 16

17 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om fare for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal studenten gis skriftlig beskjed så snart som mulig. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. FORKUNNSKAPSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte forkunnskapskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 17

18 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Sp. 1. semester SYP-3001-B Fagforståelse i sykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. SYP-3101 Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3102 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 2. semester SYP-3103 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager/3000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3104 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 stp. 3. semester HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Flervalgseksamen 5 sp. SYP-3002 Sykepleiehistorie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. SYP-3105 Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp SYP-3106 Praksis 3, studieretning anestesisykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp SYP-3003-B Grunnlagstenkning og vitenskapsteori Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Bestått/ ikke bestått 7 sp. (5+2 sp.) 18

19 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Nokså god Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir 19

20 ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. 20

21 VEDLEGG - EMNEBESKRIVELSER SYP 3001-B: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE FOR SPESIALSYKEPLEIERE (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Fagforståelse i sykepleie for spesialsykepleiere SYP-3001-B Emnet er obligatorisk ved videreutdanningene ABIKO, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: Sykepleiefaglige perspektiver Pasientperspektivet Etiske utfordringer Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskaper Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forskning. 21

22 Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasientog pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Generell kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Studentstyrt seminar med gruppeframlegg. Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time. Eksamen vurderes til bestått eller ikke-bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått ordinær eksamen, arrangeres kontinuasjonseksamen. Den arrangeres slik at hvis den blir vurdert til bestått, får det ikke betydning for den enkelte students studieprogresjon. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 22

23 SYP-3101 FAGSSPESIFIKK 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang SYP-3101 Emnet er obligatorisk ved videreutdanningen i anestesisykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er anestesisykepleiefagets kjerneområde, og omhandler: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Etiske vurderinger i anestesisykepleie Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Mikrobiologi Anestesiologi Relevans i studieprogram Læringsutbytte. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten: Kan gjøre rede for ulike anestesiteknikker og former, herunder anestetika, og forklare når de ulike formene brukes og samtidig forklare hvordan kliniske og monitorerte parametere får betydning for anestesisykepleien. Kan redegjøre for hvordan preanestetiske data innhentes og anvendes for å planlegge og gjennomføre generell-, regional anestesi eller sedering med tanke på anestesiteknikk, medikamenter og luftveishandtering. Kan gjøre rede for hvordan pasientens og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas i en anestesisykepleiefaglig sammenheng. Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte. Ferdigheter Studenten: 23

24 Kan redegjøre for og drøfte ulike perspektiver ved akutt og kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom. Kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor anestesisykepleien. Kan analysere og drøfte egen forståelse for pasientsituasjonen. Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på Skill- Station. Kan anvende kunnskapen om infeksjonsforebygging i arbeidet som anestesisykepleier. Generell kompetanse Studenten: Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Kan anvende kunnskapen om infeksjonsforebygging i arbeidet som anestesisykepleier. Undervisning og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis, SYP-3102 Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og -administrering. Testen må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Individuell muntlig eksamen på 60 minutter. Det gis bokstavkarakter fra A til F, der F er ikke-bestått. Ved ikke bestått ordinær eksamen, arrangeres kontinuasjonseksamen. Den arrangeres slik at hvis den blir vurdert til bestått, får det ikke betydning for den enkelte students studieprogresjon. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 24

25 25

26 SYP-3102 PRAKSIS 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1, studieretning anestesisykepleie Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang SYP-3102 Emnet er obligatorisk ved videreutdanningen i anestesisykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Gjennom veiledet praksis skal studentene bli kjent med anestesisykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studentene skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studentene skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter. Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Har inngående kunnskap om, og anvender gjeldende retningslinjer ved HLR, infusjoner og transfusjoner. Ferdigheter Studenten: Deltar aktivt i relevante læresituasjoner, anvender kunnskaper, samt oppsøker veiledning i situasjoner som krever kompetanse utover eget nivå. Har kunnskaper om og kan også under tilsyn leire i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader. Kan, i samråd med anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og gjennomføre de vanligste generelle, regionale, lokale anestesier på pasienter klassifisert som ASA 1 og 2, samt kontrollert sedasjon til disse. Studenten deltar i vurderinger av akutte 26

27 situasjoner under anestesi og deltar i behandlingen av disse. Kan sikre frie luftveier og har grunnleggende ferdigheter i bruk av de mest vanlige teknikker for luftveishåndtering som maskeventilasjon, LMA og endotraceal intubasjon og mestrer grunnleggende ferdigheter, som kliniske observasjoner, monitorering og venekanylering. Kan anvende det mest brukte medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig kontroll og grunnleggende bruk av ventilator. Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i anestesiologisk virksomhet. Generell kompetanse Studenten: Viser evne til reflektert tilnærming i samhandling og kommunikasjon med pasienter som er akutt/kritisk syk eller døende. Utøver anestesisykepleie til den akutt/kritisk syke pasient i henhold til yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, og oppfyller krav til dokumentasjon. Undervisning og arbeidsform Praksis Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Veiledet klinisk praksis i 10 uker. Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli sluttvurdert i emnet. Kvalitetssikring av emnet Eksamen og vurdering Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. 27

28 Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 28

29 SYP-3003-B GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI FOR SPESIALSYKEPLEIERE (7 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del SYP-3003-B Emnet er obligatorisk for alle videreutdanningene ABIKO. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 7 studiepoeng. Emnet gjennomføres ordinært over to semestre, andre og tredje. SYP-3001-B er anbefalt forkunnskap for dette emnet. Emnet bygger på SYP-3001-B og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL Emnet omhandler: - Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget - Refleksjon over sentrale teorier og verdier - Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget - Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt - Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset fagutviklingsprosjekt Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskaper Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og verdigrunnlag. Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske perspektiver på liv og sykdom. Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag. Ferdigheter 29

30 Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og utarbeide en plan for et begrenset fagutviklingsprosjekt i eget felt. Generell kompetanse Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger mellom ulike sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Eksamen og vurdering 14 dagers individuell hjemmeeksamen på 4000 ord (+/- 10 %): Utvikling av prosjektplan for fagutviklingsprosjekt innenfor eget fagfelt. Det blir gitt egne retningslinjer for prosjektplanen. Eksamen blir vurdert til bestått/ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 30

31 SYP-3103 FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Fagspesifikk 2, anestesisykepleie Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Relevans i studieprogram Læringsutbytte SYP-3103 Emnet er obligatorisk i videreutdanningen i anestesisykepleie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng SYP-3101 og SYP-3102 må være bestått for å få adgang til eksamen. I emnet vinkles fokuset fra det generelle til det spesielle i anestesisykepleie og studentene skal utvikle sin faglige vurderingsevne. Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper innen anestesisykepleie. Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende temaer: Etiske vurderinger i anestesisykepleie Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Intensivmedisin og kirurgi Anestesiologi Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse Emnet er obligatorisk i videreutdanningen i anestesisykepleie. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten: Kan redegjøre for hvordan kroppens organer og organsystemer fungerer og hvordan patofysiologiske prosesser og sykdomstilstander utarter seg. Skal vise inngående kunnskaper om ulike anestesimidler og metoder, og vurdere sammenheng mellom sykdom/skade/kirurgi og valg av anestesimidler og metode. Kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt bidra aktivt i etiske diskusjoner. Ferdigheter Studenten: Kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å trygge pasient og pårørende. 31