Videreutdanning i kreftsykepleie Vidareutdanning i kreftsjukepleie Post-bachelor program in onocological nursing

Transkript

1 Videreutdanning i kreftsykepleie 2015 Vidareutdanning i kreftsjukepleie Post-bachelor program in onocological nursing Fagplan - 60 studiepoeng

2 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Kreft er en av vår tids store folkesykdommer. I perioden økte forekomsten av kreft med 7 % for menn og 3 % for kvinner. I 2010 ble det registrert nye krefttilfeller i Norge og ca som døde av kreft. Stadig flere overlever kreft, og gruppen kreftoverlevere økte med 44 % fra Ved utgangen av 2010 var det nordmenn som har eller har hatt minst én kreftdiagnose. Den økte forekomsten av kreft skyldes først og fremst økt andel eldre i befolkningen. Kreft opptrer hyppigere ved økt alder, ca. 93 % av krefttilfellene oppstår etter 50 års alderen. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er også blant årsakene som forklarer kreftøkningen. (Kreftregisteret, ) 1 Å få en kreftdiagnose medfører endringer i livet for pasient og pårørende og hverdagen vil være preget av usikkerhet knyttet til behandling, prognose og framtid. Sykdommen innebærer for de fleste pasienter en omfattende behandling og langvarige opphold på sykehus og andre institusjoner. Sykehusene prøver i dag å tilrettelegge for at kreftpasienter i større grad kan få poliklinisk behandling og oppfølging fra primærhelsetjenesten. Økt overlevelse, mange som lever lenge med kreftsykdom og kort liggetid på sykehus gir økt behov for rehabiliteringstilbud i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Pasienter som er uhelbredelig syke og døende skal sikres god lindrende behandling og mulighet til å dø hjemme, dersom det er ønskelig og praktisk gjennomførbart. Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i kreftsykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet OPPTAKSKRAV Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant praksis som sykepleier. 1.3 HISTORIKK Videreutdanning i kreftsykepleie ble etablert ved Regionsykehuset i Tromsø i Utdanningen ble en del av de sykehusinterne videreutdanningene sammen med anestesi-, barne-, intensiv-, og operasjonssykepleie (ABIO). Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningene var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud

3 1.4 YRKESKOMPETANSE Videreutdanningen har som mål at kreftsykepleierne skal ha den nødvendige kompetanse for å møte de behov kreftpasienter og deres pårørende har. Utdanningen legger vekt på at sykepleien til kreftpasienter blir tilrettelagt ut fra et helhetlig menneskesyn med respekt for enkeltmennesket. Kreftdiagnosen innebærer behandling og oppfølging i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kreftsykepleieren arbeider med pasienter med kreft i alle aldersgrupper, og møter pasienten og pårørende i alle faser av sykdommen; fra utredning og diagnose, under behandling, i rehabilitering og ved livets slutt. En kreftdiagnose utløser ofte en krise, og stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Kreftsykepleieren skal hjelpe den kreftsyke og dennes pårørende til å mestre sin nye livssituasjon på best mulig måte. Kreftsykepleieren må ha kjennskap til de ulike kreftsykdommene, deres årsaker, diagnostisering og aktuelle behandlingsformer. Kommunikasjon og informasjon er krevende sykepleieoppgaver i møte med pasienter med en livstruende sykdom. Kreftsykepleieren må kjenne til hvordan informasjon og støtte best kan ytes til pasienter og deres pårørende. 1.5 YRKESFUNKSJON En sentral oppgave består i å hjelpe pasientene til å leve et mest mulig normalt liv og til å opprettholde god livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og en krevende behandling. Kreftsykepleieren har en sentral rolle ved å lindre symptomer og problemer i livets sluttfase. Pasienten som har kreft, og pårørende trenger hjelp og støtte i den siste delen av livet ut fra den enkelte pasients behov og kreftsykepleieren må stå i situasjoner der beslutninger må tas. Kreftsykepleieren må ha kunnskap om hjelpeapparat og forstå nødvendigheten av et godt samarbeid mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten og et godt tverrfaglig samarbeid. Kreftsykepleieren har en sentral funksjon i behandlingsteamet rundt pasienten. Det er kreftsykepleierens ansvar å bidra til at pasientenes ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehuset. For pasienter med kreft kan det sosiale nettverket ha stor betydning for hvordan de takler sykdomsperioden. Kreftsykepleieren må sikre kvaliteten av kreftsykepleien ved å identifisere problemområder for forskning, og ved å bidra til at resultater fra forskning blir omsatt i praksis. Kreftsykepleieren skal formidle sin spesialkunnskap til pasienter, pårørende så vel som til annet helsepersonell, og skal være med på å gi den enkelte pasient og hans familie mulighet til å mestre sin nye livssituasjon på best mulig måte Medisinsk kunnskap er viktig for å behandle pasienters sykdom og for å holde seg orientert om sykepleiefaglig-, medisinskfaglig- og samfunnsmessig utvikling som har betydning i kreftbehandling og kreftomsorg. Utfordringen for kreftsykepleieren er å hjelpe pasienten til å se kreftsykdommen som en ny livssituasjon, der den kreftsykes livserfaringer, perspektiv, verdier og ønsker må være utgangspunktet for mest mulig likeverdig relasjon, der solidaritet med den hjelpetrengende står i fokus. 3

4 1.6 ENDRINGER AV FAGPLANEN For å ivareta en kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i fag- studieplanen fra år til år. Det vil kunne bli gjort justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, arbeidskrav og eksamensform uten at planen defineres som ny. Disse endringene vil ikke medføre innskrenkinger av rettigheter for studentene. Gjeldene fagplan er den som ved starten av nytt studieår, ligger på nettsiden. 4

5 2 MÅL FOR STUDIET Hensikten med videreutdanning i kreftsykepleie er å utdanne spesialsykepleiere som er kvalifisert til å utøve helhetlig sykepleie til pasienter og deres pårørende i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Studenten skal etter endt utdanning: Utøve kreftsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne. Anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft. Gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer hos den kreftsyke. Ta ansvar for å møte døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase. Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter. Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling. Delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus/spesialisthelsetjenesten. Forstå hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft. Ha ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå. Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling. Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier. (Nasjonal rammeplan og forskrift, 2005) 5

6 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen er organisert som et heltidsstudium over 1 år (2 semester) eller som deltidsstudium over 1 ½ år (3 semester), og består av 2 studieenheter som gir totalt 60 studiepoeng. 3.2 FAGINNDELING OG FORDELING AV STUDIEPOENG Innenfor enkelte hoved- og delemner deltar kreftsykepleie i felles undervisningsopplegg med anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie. Rammeplanen definerer studiets oppbygning på følgende måte: Hovedemne 1 Kreftsykepleiens fundament 1A Sykepleieteori og etikk 1 B Kommunikasjon og psykologiske emner 15 studiepoeng Hovedemne 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft 2 A Pasienter med kreft 2 B Kreftsykdommer og behandlingsformer 2 C Følger av sykdom og behandling rehabilitering 2 D Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 30 studiepoeng Hovedemne 3 Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv 3 A Forebygging av kreft 3 B Fagutvikling, pedagogikk og ledelse 3 C Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid 3 D Prioriteringer og regelverk i helsevesenet 15 studiepoeng Studiet er inndelt i 2 studieenheter som hver utgjør 30 studiepoeng. De tre hovedemnene fra Rammeplanen inngår i begge studieenhetene. Noen emner og temaer er langsgående. Emnebeskrivelsene for de ulike studieenhetene finnes i kapittel 7. Studiet veksler mellom teoretiske og praktiske studier. Prosentfordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 65/

7 Studiets oppbygning fordelt på studieenheter: 1. studieenhet SYP-6061 (heltid) / SYP-6071 (deltid): Kreftsykepleie 1 (15 sp) Individuell muntlig eksamen SYP-6062 (heltid) / SYP-6072 (deltid): Praksis 1 Kreftsykepleie (15 sp) Praksis 10 uker 2. studieenhet SYP-6063 (heltid) / SYP-6073 (deltid): Kreftsykepleie 2 Fordypningsoppgave (30 sp) Individuell skriftlig hjemmeeksamen og muntlig eksamen Praksis 4 uker Studiets oppbygning fordelt på semester, heltid og deltid: Heltid 1. semester 2. semester 3. semester SYP-6061 Kreftsykepleie1 (15 sp) SYP-6062 Praksis 1 (15 sp) SYP-6063 Kreftsykepleie 2 Fordypningsoppgave (30 sp) SYP-6071 Kreftsykepleie 1 (15 sp) SYP-6073 Deltid SYP-6072 Praksis 1 15 (sp) Kreftsykepleie 2 Fordypningsoppgave (30 sp) 3.3 PRAKSISSTUDIER Praksisstudiene har et samlet omfang på 14 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Minimum halve praksistiden gjennomføres ved avdelinger hvor strålebehandling gis som en del av behandlingsopplegget. Det må inngå praksis ved avdelinger som gir studenten praksis i administrering av cytostatika. Praksis i 2. studieenhet vil primært gjennomføres i kommunehelsetjenesten. 3.4 FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening og simulering er en del av det pedagogiske opplegget. 3.5 FELLES INNHOLDSDEL Kreftsykepleie har flere felles undervisningsopplegg og arbeidskrav med ABIO i forhold til de ulike hovedemner. 3.6 INTERNASJONALISERING Utvekslingsopphold kan gjennomføres i 2. studieenhet. Studenten må ha avlagt 30 studiepoeng før avreise. 7

8 4 INNHOLD 4.1 FØRSTE STUDIEENHET SYP-6061 / SYP-6071 OG SYP-6062 / SYP-6072 Emnet fokuserer på sykepleieteori, eksistensielle og psykologiske perspektiv og skal legge grunnlag for kritisk refleksjon over ulike forståelser av sykdom og opplevelse av sykdom. Sammen med kommunikasjonskunnskap danner de overnevnte perspektiv grunnlag for møte med pasienter og pårørende (og helsepersonell) i praksis. Ulike perspektiv ved krise og mestring av sykdom belyses og relatertes til problemstillinger i praksis. Medisinsk faglig kunnskap om kreftsykdommer og behandling og sykepleiefaglige emner ved behandling vektlegges. Emnet har spesielt fokus på cytostatica- og strålebehandling og inkluderer hygienisk og medisinsk teknisk sikkerhet. Emnet tar også opp de vanligste symptomer ved kreft og lindring av disse. Emnet omfatter vitenskapsteori og forskningsmetode med spesielt fokus på forståelse av ulike forskningstradisjoner og vurdering og anvendelse av relevant forskningsbasert kunnskap i eget fagfelt. 4.2 ANDRE STUDIEENHET SYP-6063 / SYP-6073 Emnet vektlegger følger av sykdom og behandling der ernæring, forebygging av senskader og rehabilitering er sentrale områder. Emnet vektlegger også aldersperspektivet og det flerkulturelle perspektivet. Kunnskaper om døden i samfunnsperspektiv og forståelse av sorg og sorgprosesser relatert til behov for støtte og omsorg hos pasient og pårørende. Sentrale retninger i etikk belyses og etiske problemstillinger innen kreftomsorgen analyseres og drøftes. Etiske refleksjoner knyttet til avslutning av behandling, symptomlindring og tilrettelegging for en verdig død er sentrale tema, sammen med kunnskap om reaksjoner og behov hos helsepersonell i møte med alvorlig sykdom og død. Pedagogiske perspektiv på veiledning og undervisning belyses og relatertes til pasienter og pårørendes behov for kunnskap samt formidling av faget til helsepersonell og andre relevante samarbeidspartnere. Aktuelle organisatoriske rammer, lover og regler i helsevesenet klargjøres og danner grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til kreftsykepleierollen i sykehus og kommunehelsetjenesten. Emnet inneholder en videreføring av vitenskapsteori, forskningstradisjoner og metode fra første studieenhet med fokus på prosjekt- og fagutviklingsarbeid i praksis. 8

9 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile kreftsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av kreftsykepleiens betydning i omsorgen for pasienten, også i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Forelesninger gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens hovedemner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Flerfaglig fagseminar benyttes for å tydeliggjøre pasientens behov for ulike spesialsykepleietjenester. Studentene presenterer basisgruppenes tolkning og resultat av gitt utfordring. Fagseminar skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid. Fagseminar kan også inkludere andre tilhørere. Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som, og i 9

10 denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være administrering av avansert cytostatikabehandling med ulike komplikasjoner. Skriftlige arbeider: Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver: Benyttes til undervisning, arbeidskrav fra praksis og konstruerte case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på caset. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium: Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.3 FORVENTET ARBEIDSINNSATS Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for ett års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr uke, inkludert undervisning og selvstudium. For deltidsstudier er den samlete arbeidsinnsatsen tilsvarende, men innsatsen pr uke redusert. 10

11 6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 MÅL FOR VURDERING Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle gjennom studiet PEDAGOGISK SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all basisgruppearbeid, ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/ sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstreningstimene. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. 11

12 6.4 ADGANG TIL EKSAMEN Før studenten kan avlegge eksamen i en studieenhet må spesifikke arbeidskrav i tilknytning til den aktuelle eksamen samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått. Bare ved bestått praksisperiode i 2. studieenhet kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen i 2. studieenhet. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid ta ansvar for eget arbeid og egen læring utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 12

13 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 6.6 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. Muntlig eksamen Inntil 60 minutter Bokstavkarakter 15 stp. 1. studieenhet SYP-6061 / SYP Kreftsykepleie 1 Hovedemne 1, 2 og 3 SYP-6062 / SYP Praksis 1 Hovedemne 1, 2 og 3 2. studieenhet SYP-6063 / SYP Kreftsykepleie 2 Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell Skriftlig fordypningsoppgave, selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksamen. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering. 10 Uker Bestått/ ikke bestått ord (+/- 10 %), Inntil 45 minutters muntlig eksaminasjon. Bokstavkarakter 15 stp. 30 stp. 13

14 6.7 KARAKTERSYSTEM Ved muntlige og skriftlige eksamener benyttes en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått. Beskrivelse for bestått praksis: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 14

15 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 KREFTSYKEPLEIE 1 15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Kreftsykepleie 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper SYP-6061 (heltid) / SYP-6071 (deltid) Emnet inngår i Videreutdanning i kreftsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten kan redegjøre for ulike perspektiv på krise ved alvorlig livstruende sykdom, mestring av sykdom og ny livssituasjon. Herunder å redegjøre for hvordan pasient og pårørendes behov for trygghet og omsorg skal identifiseres og ivaretas. Studenten kan redegjøre for karsinogenese og tumorbiologi, de ulike kreftsykdommer, diagnostisering, behandling og oppfølging. Studenten kan redegjøre for årsaker til symptomer ved kreftsykdom, bivirkninger ved behandlingen som f.eks. smerter, kvalme og ernæringsproblematikk, samt redegjøre for, og begrunne tiltak. Studenten mestrer medikamentregning og innehar kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Studenten kan redegjøre for ulike grupper cellegift, aktuelle bivirkninger, administrering, samt oppfølging og sykepleie knyttet til cellegiftbehandling. Studenten kan redegjøre for strålebehandling og strålebiologi, samt sykepleie knyttet til forebygging av bivirkninger, oppfølging og behandling. Studenten kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor kreftsykepleie ved å begrunne og problematisere spesialsykepleiens teori- og verdigrunnlag. Studenten kan anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Sykepleieteori og etikk, kommunikasjon, eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, kreftsykdommer og behandlingsformer, følger av sykdom og behandling, smerte- og symptomlindring, forebygging av kreft, pårørende, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Forelesninger og gruppearbeid, basisgruppearbeid med seminar, ferdighetstrening, simulering og selvstudium. 15

16 Praksis Se eget emne for praksis Arbeidskrav Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og medikamentadministrering. Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig oppgave, 1750 ord (+/- 10 %) Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Se egen litteraturliste. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 16

17 7.2 PRAKSIS 1 15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper SYP-6062 (heltid) / SYP-6072 (deltid) Emnet inngår i Videreutdanning i kreftsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten innehar kunnskap fra relevante fagområder og anvender kunnskapen i møte med den enkelte pasient og pårørende. Studenten viser respekt i møte med pasienter og pårørende i krise, samt kommuniserer, samhandler og ivaretar dem slik at deres integritet og autonomi ivaretas. Faglig innhold Studenten tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Studenten planlegger, gjør faglig forsvarlige prioriteringer, utfører, begrunner og dokumenterer kreftsykepleie til pasienten. Studenten utøver kreftsykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter. Studenten kan informere om, og administrere cytostatikakurer, identifisere potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. Studenten kan informere om strålebehandling, forebygge potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. Studenten kan identifisere pasientens behov for sykepleie og i samråd med veileder iverksette relevante tiltak. Studenten mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved pasientavdelingen og kan ivareta pasientens sikkerhet i forhold til medisinskteknisk utstyr og aktuelle prosedyrer. Studenten kan synliggjøre og vurdere egen kunnskap, begrunne egne handlinger og trekke inn kvalifisert personell ved behov. Sykepleieteori og etikk, kommunikasjon, eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, kreftsykdommer og behandlingsformer, medisinsk teknisk sikkerhet, følger av sykdom og behandling, ernæring, smerte- og symptomlindring, fagutvikling, pedagogikk og ledelse, pårørende, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Læringsformer og aktiviteter Praksis Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium 10 uker 17

18 Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 18

19 7.3 KREFTSYKEPLEIE 2, PRAKSIS OG FORDYPNINGSOPPGAVE 30 SP Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Kreftsykepleie 2 Emnekode og emnenivå SYP-6063 (heltid) / SYP-6073 (deltid) Emnetype Emnet inngår i Videreutdanning i kreftsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne Forkunnskapskrav, anbefalte Bestått eksamen på KREPRA-101 og KREFT-101A forkunnskaper Læringsutbytte Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike vitenskapstradisjoner og forskningsmetoder relatert til kreftsykepleie og kan systematisere kunnskapen gjennom selv søke opp, samle, vurdere, sammenfatte og anvende forskning som er aktuell for praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Studenten kan utføre prosjekt- og utviklingsarbeid og velge relevant metode i forhold til problemstilling. Studenten kan anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i sykepleie og behandling av kreft til pasienter i alle aldersgrupper fra barn til eldre. Studenten kan identifisere og kartlegge behov og utfordringer ved behandling og rehabilitering, samt iverksette relevante tiltak og delta i planleggingen av videre oppfølging og samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten. Studenten kan kartlegge pasientens ernæringsstatus og identifisere, begrunne og iverksette relevante ernæringsmessige tiltak. Studenten kan redegjøre for symptomer og plager ved livets slutt, bidra aktivt til lindring av symptomer hos alvorlig syke og døende og tilrettelegge for en verdig avslutning av livet. Studenten kan redegjøre for normale og patologiske sorgprosesser og ivareta pasient og pårørendes behov for psykososial støtte og omsorg i alle faser av sykdommen. Studenten innehar kompetanse om hvordan ivareta seg selv og kolleger i yrkesutøvelsen som hjelper. Studenten kan analysere, eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor kreftomsorgen og bidra aktivt i muntlig og skriftlig refleksjon over etiske problemstillinger i praksis. Studenten kan informere, undervise og veilede pasient, pårørende og annet fagpersonell. Studenten innehar kompetanse i samhandling mellom ulike faggrupper og behandlingsnivå i helsetjenesten. Studenten kan problematisere hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker utøvelse og ledelse av kreftsykepleie. 19

20 Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Praksis Sykepleieteori og etikk, kommunikasjon, eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, følger av sykdom og behandling, rehabilitering, lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, fagutvikling, pedagogikk og ledelse, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid, prioriteringer, regelverk og samhandling i helsevesenet. Forelesninger, ferdighetstrening, basisgrupper, seminarer, veiledningsgrupper, selvstudium Det er en evaluert praksisperiode på 4 uker i 2. studieenhet. Praksis i foregående semestre må være bestått og krav til studiedeltakelse i ferdighetstrening og simulering må være overholdt. Praksis inngår som en del av fordypningsoppgaven i forhold til innhenting av empiri. Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe søke etter og kritisk vurdere to forskningsartikler med muntlig fremlegg. Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig test i sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft. Eksamen og vurdering 2 basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig innlevering av tema og disposisjon til fordypningsoppgaven. Selvvalgt pensum. Individuell skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksaminasjon i forhold til oppgaven og pensum. Evaluert praksis må være vurdert til bestått og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått, for at studenten kan framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig høring. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær eksamen. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 20