Faglig evaluering og bruksområder for makroalge og referanser til tidligere prosjekter.
|
|
- Beate Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stavanger, 2016 Faglig evaluering og bruksområder for makroalge og referanser til tidligere prosjekter. Makroalge er betegnelsen på en flercellet alge som lever i havet. De vokser fra fjæresonen og nedover i sjøsonen, og deles ofte inn i brunalger, rødalger og grønnalger. På verdensbasis produseres det over 15 millioner tonn makroalger, og det er Asia som dominerer denne produksjonen. Det aller meste (rundt 90 prosent) av makroalger som tas opp av havet er dyrket frem på forskjellige sjøbaserte anlegg for makroalgeproduksjon. Størstedelen av produksjonen går til humankonsum der algene er i fersk tilstand, men makroalger har også flere andre bruksområder. Algene inneholder en rekke næringsstoffer som er interessante for industriell utnyttelse. I høstes det årlig tonn makroalger fra ville bestander som i hovedsak går til alginatproduksjon. s høye kompetanse på havbruksteknologi samt vår lange kystlinje gjør dyrking av tare til en svært interessant mulighet med betydelig potensial. I denne rapporten vil vi se på mulige bruksområder for makroalger produsert i, samt samle informasjon om prosjekter og bedrifter som jobber med makroalger. Bruksområder for makroalger 1. Human Konsum Dyrking av makroalger er på verdensbasis i hovedsak til human konsum, og leveres da fersk. Asia står for største delen av denne makroalgedyrking med Kina som ledende innen produksjon. Det er brun- og rødalger som produseres i størst mengde. Flere av artene her har stort vekstpotensial under de rette betingelsene. 2. Energi Makroalger er en velegnet kilde for bioenergi da de inneholder lignin og lite cellulose. Flere av artene er også svært hurtigvoksende. Her er det i hovedsak produksjon av Bioetanol, forbrenning av alger til produksjon av elektrisitet og produksjon av biogass gjennom en anaerobisk nedbrytning av algene. Bruk av makroalger til energiproduksjon er interessant fordi det ikke okkuperer landareal og ikke forbruker ferskvann slik produksjon av annen bioenergi. Produksjon av bioetanol fra dyrket tare vil også kunne gi høyere etanolutbytter pr arealenhet enn produksjon fra mais og sukkerrør. Side 1 av 11
2 3. Ingredienser Alginat Alginat brukes i hovedsak som bindemiddel, og finnes i utallige produkter som vi finner i dagligvarer. I hovedsak er det dette som produseres av makroalger som høstes fra ville bestander her i. Agar Utvinnes fra rødalger, og er mest kjent for sin bruk til næringsemne for dyrking av bakterier og sopp. Agarose (DNA Teknologi) Agarose er et polysakkarid som er isolert fra makroalger, og brukes blant annet i Gel elektroforese for å analysere DNA. Karragenan Utvinnes av rødalger og brukes blant annet som fortykningsmiddel i syltetøy, yoghurt og desserter. 4. Farmasøytisk Flere av makroalgene har spennende forbindelser som har medisinske egenskaper. Men algene er mest brukt til agarose og agar i medisinsk sammenheng. 5. Fôrproduksjon Makroalger kan også være en kilde til råvarer innen fôrproduksjon til diverse husdyr. 6. Til Miljøformål Makroalger har en stor evne til å ta opp næringssalter i havet. Flere arter har også god evne til å binde opp tungmetaller. Det er også vist at enkelte arter kan bryte ned organiske miljøgifter som PCB og PHA. 7. Integrert Havbruk Integrert havbruk er havbruk som samler flere arter på samme lokalitet for å utnytte artenes egenskaper. Det kan for eksempel være en kombinasjon med lakseoppdrett og makroalgeproduksjon der makroalgene bruker de utskilte næringsstoffene fra laksen til egenvekst. 8. Kunstige Rev Kunstige rev er menneskeskapte undervannsstrukturer som i hovedsak brukes til å fremme marint liv på områder med redusert marint liv. Dette kan kombineres med makroalger. Side 2 av 11
3 9. Gjødsel I er tang og tare lenge blitt brukt som jordforbedringsmiddel, og det utvinnes i dag tangmel og andre algeekstrakter til bruk i landbruket. Dyrking av makroalger Det finnes flere ulike måter å dyrke alger på. Det mest vanlige er med forskjellige rep-kulturer der algene henger på rep. Her kan man ha flere lag med makroalger som settes opp etter makroalgens lysbehov. I Bellona sin rapport Dyrking av makroalger av Marius Dalen er det beskrevet og illustrert flere forskjellige måter for taredyrking. Prosjekter De fleste prosjekter som er utført i på makroalger knyttes opp mot temaene energi og produksjon av alginat. Under finner er det satt opp en liste over en del prosjekter som er utført i på makroalger. 1. Ocean Biopower Biofuels from farmed seaweed Prosjektet kartlegger potensialet for bruk av tare til bioetanol. Det er tidligere vist at tarekarbohydratene laminaran og mannitol kan konverteres til etanol med gode utbytter. For maksimal lønnsomhet bør imidlertid alt karbohydrat i planten kunne omformes til etanol. Den største utfordringen er fermentering av alginat til etanol. Hoveddelen av det eksperimentelle arbeidet vil bli rettet mot denne problemstillingen, hvor målet er å utvikle en patenterbar prosess. I tillegg vil muligheter for å øke tilgjengelighet og utbytter ved alternative forbehandlingsmetoder bli undersøkt eksperimentelt, og en økonomisk analyse vil bli utført. En viktig del av prosjektet er også vurdering av prosesser for utnyttelse av ko-produkter og restmateriale. Prosjektleder: Inga Marie Aasen Næringslivet/c o P.A. Bakken/Seaweed Energy Solutions AS Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: /SØR-TRØNDELAG/TRONDHEIM NFR Prosjekt 2. Ocean Biopower - Farming seaweed for energy Prosjektet skal se på mulighetene for å dyrke tare, som råstoff i biodrivstoff. Dette skal gjøres ved å søke etter gode oppdrettslokaliteter for tare. Gode lokaliteter har god tilførsel av næringssalter, optimale strømningsforhold og muligheter for å plassere tareanlegg på stedet. Videre skal det utvikles dyrkingssystemer for tare, som inkluderer både kontrollert kimplanteproduksjon og Side 3 av 11
4 dyrkingssystemer for tare i forskjellige lokaliteter. I prosjektperioden skal det uttestes en demoproduksjon for å beskrive vekst og høstepotensialet. Det skal videre lages et helhetlig produksjonskonsept som inkluderer alle steg i produksjonsprosessen. Sentralt vil det være å etablere en produksjonsplattform som vil betjene alle dyrkingsenhetene og forsyne rå biomasse til foredlingsanlegg. Tilslutt skal det gjennomføres økonomiske analyser for å finne den mest lønnsomme produksjonen, beregne produksjonsvolum, og utnytte biprodukt Prosjektleder: Seaweed Energy Solution SINTEF, NTNU og UMB Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: Trøndelag Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 3. From biomass to biogas an integrated approach towards sustainable recovery of energy and nutrients Samarbeidsprosjekt mellom Seaweed Energy Solution AS, UMB, Cambi AS. Prosjektleder: UMB UMB og CAMBI AS Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: Trøndelag Prosjektet er støttet av NFR, Seaweed Energy Solution AS, CAMBI AS og Hafslund 4. Kina - nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger Nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger. Prosjektleder: Åsbjørn Karlsen Bioforsk Nord Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: 2007 Prosjekt støttet av s forskningsråd. 5. Bakteriehemmende forbindelser fra marine alger: Utvikling av miljøvennlige strategier for å kontrollere virulens og begroing Side 4 av 11
5 Marine alger har utviklet en rekke mekanismer for å kunne manipulere sammensetningen av bakterier på overflaten. Forsvarsmekanismene spenner fra fysisk avskalling av overflatelaget til produksjon av antagonistiske metabolitter. Ulike miljøvariable som for eksempel lys vil påvirke metabolitt produksjonen. Flere fenotypiske trekk hos Gram-negative bakterier er regulert via AHL (acylert homoserin lakton) signal system. Signalsystemet synes i særlig grad å regulere uttrykk av gener som er viktige for virulens og kolonisering. Enkelte algearter skiller ut halogenerte furanoner som strukturmessig er svært lik bakterienes signaler. Disse forbindelsene bindes til reguleringsproteiner hos bakteriene og hindrer kommunikasjon og produksjon av relevante genprodukter. Innenfor havbruk ligger det store utfordringer i å finne løsninger på erkjente problemkompleks med opportunistiske bakterier i marin yngelproduksjon og begroing av materialer i sjøvann. Dersom algemetabolitter kan benyttes inn mot bekjempelse av uønskede mikrobielle egenskaper vil dette gi en betydelig miljømessig og økonomisk gevinst. Siden disse stoffene er naturprodukter fra marine organismer vil de kunne ha minimale negative miljøeffekter sammenlignet med kjemikalier som benyttes i dag. Framtidig produksjon av slike kjemikalier vil kunne bli en næring med stort økonomisk potensiale i på bakgrunn av tilgangen på råstoffer eller i form av etablering av bioteknologisk industri. Prosjektleder: Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 6. Energi fra makro alger Prosjektleder: Jon Hovland Hydro Aluminium Forskningssenter Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 7. Anvendelse av marin algefiber fra tang og tare Prosjektleder: FMC Biopolymer NOVA Matrix /FMC Biopolymer Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd Side 5 av 11
6 8. Anvendelse og produksjon av biologisk aktive alginater (AKTALG) FMC Biopolymer satser strategisk på alginater som en active pharmnceutical ingredient til farmasøytisk industri. Bioaktive alginater vil også ha potensial innenfor næringsmidler og fôrindustrien. I samarbeid med NTNU, SINTEF og nøkkelkunder (og felles vitenskapelige nettverk) har vi kartlagt viktige sammenhenger mellom alginaters struktur og biologiske aktivitet innen f.eks. imunstimulering. Vi har demonstrert at vi kan produsere slike alginater med nye metoder, men en videreutvikling er nødvendig forut for kommersiell satsing, oppskalering og beslutning om hvilke anvendelser som er aktuelle. For å sikre hurtig kommersialisering har vi parallelle strategier for oppskalert fremstilling av bioaktive alginater fra tare og bakterier. Underveis i produktutviklingen vil biologisk aktivitet til nye produkter bli optimalisert gjennom testing i cellemodeller, i dyreforsøk med sårheling og ved fôring, til sist i human-kliniske modeller. Produkt- og markedsutvikling kommersialisering vil gjøres både på egenhånd og i samarbeid med kunder. Her har man allerede sterke relasjoner, men også nye samarbeidspartnere vil evalueres fortløpende med sikte på hurtig kommersialisering. Prosjektet tilfører flere andre NFRIEU-finansierte prosjekter viktig kunnskap og uunnværlige alginatmaterialer. Vi har et unikt nettverk innen industri og universiteter og prosjektet er viktig for den norske alginatvirksomhetens framtid. Prosjektleder: Olav Gåserød NovaMatrix/FMC Biopolymer Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Asker/Bærum Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 9. Havsalat til human konsum Prosjektet har sett på mulighetene for å dyrke havsalat (Ulva) til humankonsum etter forespørsel fra en bedrift som høster denne algen for salg til diverse restauranter. Økt etterspørsel har ført til at bedriftene ønsker å se på mulighetene for å dyrke havsalaten. Prosjektet har vært et forprosjekt, og det planlegges å sette opp ett større prosjekt for å se på oppskaleringsmuligheter for produksjon av denne algen samt å se på flere markedsmuligheter. Prosjektleder: Yngvar Svendsen IMR/UiB (Rygjabø Fiskerifaglige Senter på Finnøy utfører det praktiske forsøket) Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Rogaland VRI forprosjekt Side 6 av 11
7 10. Porsangerfjorden tilbake til livet Overordnet prosjekt som blant annet ser på mulighetene for å dyrke tare. Prosjektet er et samarbeid mellom Porsanger Kommune, Holmfjord AS og ZERO der Holmefjord AS har gjort en del forsøk med dyrking av sukkertare. Se link for mer informasjon. 45/Default.aspx Prosjektleder: Prosjektstatus: Prosjektperiode: Holmefjord AS Fiskeriforskning, NIVA Porsanger Prosjektet er støttet av Finnmark Fylkeskommune, Fiskeri- og Kystdepartementet og Miljødepartementet 11. Sukkertareprosjektet Prosjektet har drevet kartlegging av sukkertare på vestlandet og skagerrakkysten. Noen av konklusjonene til prosjektet er at økende sjøtemperatur og for mye næringssalter og partikler er sannsynlige årsaker til at sukkertaren har forsvunnet fra store deler av kysten av Skagerrak og Vestlandet. Mer kan leses her. Prosjektleder: Prosjektstatus: Prosjektperiode: NIVA ved Frithjof Moy NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder naturmuseum Metrologiske Institutt avsluttet? Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder naturmuseum, Metrologisk Institutt 12. Prosjekt som skal vurdere potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol. Prosjektet skal vurdere potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol. Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk Prosjektstatus: avsluttet? Prosjektperiode: Side 7 av 11
8 Prosjektet er støttet av Statoil Hydro 13. INTEGRATE Strategisk instituttprogram som utreder og studerer taredyrkning som del av integrert havbruk. Her er det blitt gjort en del forsøk med landbasert produksjon av kimplanter på tau for utsett i sjø og dyrkingsforsøk i sjø. Se linken for mer informasjon Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk og NTNU Prosjektstatus:? Prosjektperiode: Prosjektet er finansiert av s Forskningsråd, SINTEF og NTNU. 14. NETALGAE EU prosjekt som har som mål å lage et europeisk nettverk av interessenter innen marin makroalgesektor. Fra er det Bioforsk som er deltakere. En studie av eksisterende praksis i makroalgeindustrien skal brukes for å lage en best practice model og foreslå en framgangsmåte for bærekraftig og lønnsom kommersiell utnyttelse av marine makroalger. Prosjektleder: Bioforsk Bioforsk Prosjektstatus: Startet 2010 Prosjektperiode: Europa Finansiert av Atlantic Area Transnational Programme, ERDF og nasjonal selvfinanisering. 15. Utreding om dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Prosjektet har utredet potensialet for dyrking og anvendelse av tare til bioenergi i nordområdene på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Prosjektet har kartlagt mulige anvendelsesområder for tare og eksisterende nærings- og FoU-aktivitet. Vurdert mulighetsområder for taredyrking i, og gjort et overslag over hva som må til for å lykkes med bioenergiproduksjon fra tare. Prosjektleder: SINTEF SINTEF Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Side 8 av 11
9 Oppskalert produksjon av alginatepiraser og epimerisert alginat Prosjektleder: FMC Biopolymer NOVA Matrix /FMC Biopolymer Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 16. Bedrifter Det finnes kun ett fåtall bedrifter i som arbeider direkte med makroalger. FMC Biopolymer produserer i hovedsak alginat, og er den klart største av bedriftene. FMC Biopolymer FMC Biopolymer tar imot mesteparten av all tare som høstes i, som gar til produksjon av alginat og alginsyre ved deres fabrikk i Haugesund. Bedriften har også en forskningsavdeling i Drammen. Haugesund (mottak og fabrikk) Drammen Kontaktperson: Jostein Vea Seaweed Energy Solutions Bedrift som har som mål å bygge opp storskalaanlegg for makroalgeproduksjon til energiformål. Bedriften er lokalisert i Trondheim og jobber for tiden med diverse prosjekter for å effektivisere algeproduksjonen. Kontaktperson: Pål Bakken Lysefjorden Forskningsstasjon Lysefjorden forskningsstasjon ser på mulighetene for å bruke «upwelling» av næringssalter til makroalgeproduksjon. Har kjørt test- produksjon av sukkertare sammen med Havforskningsinstituttet. Kontaktperson: Leiv Mortensen Side 9 av 11
10 Kunnskapsmiljøer Det finnes flere miljøer i som har vært involvert i forskjellige prosjekter på makroalger. Under har i vi forsøkt å dra frem de miljøene som har kompetanse på makroalger med hovedvekt på dyrking og utnyttelsespotensial. Det er spesielt SINTEF, Bioforsk og IMR (Havforskningsinstituttet) som synes å være involvert i flest prosjekter. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet har spesielt kompetanse på biologi og utbredelse av makroalger i. De har også en del erfaring med dyrkningsforsøk på makroalger. Havforskningsinstituttet har også vært involvert i sukkertareprosjektet. Kontaktpersoner: Vivian Husa, Henning Steen, Frithjof Moy NTNU NTNU har vært deltakende i flere prosjekter knyttet til makroalger til energibruk sammen med SINTEF og bedriften Seaweed Energy Solution. SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk har gjennomført flere prosjekter på algeproduksjon, og utgreiing om makroalger til energibruk. Kontaktpersoner: Ole Jacob Brock, Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo Universitetet i Oslo. Kontaktperson: Jan Rueness usikker på om han fremdeles jobber her Universitetet i Bergen. Kontaktpersoner: Kjersti Sjøtun IRIS NIVA, NIVA har vært ansvarlig for sukkertareprosjektet i flere år. NINA UMB, involvert i en del prosjekter rundt makroalger til biogass. KLIF Bellona Bellona har skrevet en artikkel på potensialet for dyrking av makroalger i, og hva disse kan utnyttes til. Kontaktpersoner: Marius Dalen Utfordringer med makroalgeproduksjon i Side 10 av 11
11 - Taretråling; Ved de første årene med taretråling i var det en del skepsis blant fiskerne, men taretråling er i dag strengt regulert, med brakklegging av områder 4-5 år etter høste perioden. - Konsesjon på dyrking av makroalger - Finansiering - Gode produksjonsrutiner fra spore til høsteklar makroalge. Biologiske utfordringer ved tare - produksjon Makroalger har en komplisert livssyklus med både et mikroskopisk og et makroskopisk stadium. Dette gjør tare - produksjon utfordrende og kunnskapskrevende der man må ha kunnskap om hele livssyklusen. Teknologiske utfordringer ved dyrking av makroalger har stor kompetanse på havbruksteknologi, og bør ha kompetanse til å starte pilotforsøk på dyrking av tang og tare. De teknologiske utfordringene for taredyrkning blir større om en ønsker å bygge opp produksjonen lenger ut mot havet hvor potensialet for produksjon er enda større enn inne i fjordene våre. Praktiske utfordringer ved utsett og videre - dyrking av makroalger. For å optimaliserer prosessen fra tidlig spore til høsteklar makroalge kreves ulike praktiske prosesser underveis. Overlevelse og vekst hos makroalger plantet på tau (rep) i sjø er særlig påvirket av sol og temperatur(sesong) og andre arter som konkurrerer om territoriet (plassen på tauet). For å oppnå tilfredsstillende vekst er gode produksjonsformer og kontroll rutinger underveis avgjørende. Særlig tidlig fase etter overføring til sjø og røkting i denne perioden er avgjørende for god produksjon. Med vennlig hilsen, Trine L Danielsen, Blue Planet Side 11 av 11
Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet
Blue Planet AS Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Foto; www.algaebase.org Morten Bergslien og Eivind Helland 01.02.2011 Side 2 av 30 Innhold Forord... 4 Bruksområder for
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerPOTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,
DetaljerTare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerRapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking
- Åpen Rapport MacroBiomass En kompetansebase for industriell taredyrking Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Stein Fredriksen,
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)
Søknad Søknadsnr. 2017-0003 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Etableringstøtte Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed
DetaljerTaredyrking som ny norsk næring
Taredyrking som ny norsk næring Silje Forbord SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oslo, 29.01.13 Dagens tekst: Kort presentasjon av SINTEF Eksisterende makroalgeproduksjon Hvorfor dyrke tare i Norge? Biomasseproduksjon
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerRapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag
- Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerSpecial Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring
Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn
DetaljerUtvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet
Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel
DetaljerFormålene til Norsk Algeforening
29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerModellering av tarebiomasseproduksjon
SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerKLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE
Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerSIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi
SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
DetaljerRAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SFH80 A092036 Åpen RAPPORT Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Aleksander Handå, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjell Inge Reitan
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerHvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSatsing på ren energi framover
Satsing på ren energi framover Trond Værnes og Andreas Bratland FKD 25. oktober 2011 Grunnlaget for en styrket bio-satsing Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et bredt
DetaljerSIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:
SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler
Detaljer5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:
S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerMarin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien
Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig
DetaljerRegionalt Forskningsfond Midt-Norge
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist
DetaljerNorges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø
Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til Alger 2012 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Onsdag 23.05.12 10.00 Registrering 11.00 Lunsj 11.45 Velkommen og bakgrunn for konferansen. Hvorfor bør
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerOCEAN FOREST ANNO 2016
OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike
DetaljerTaredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer
Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi
DetaljerRapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag
- Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF
DetaljerVedlegg 1: Behovet for søknaden
Vedlegg 1: Behovet for søknaden Engesund Fiskeoppdrett As har fått innvilget FoU tillatelse for dyrking av tare og laks som del av FoU prosjektet Tarelaks hvor Møreforskning er forsknings partner. Prosjektet
DetaljerVurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo
Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerTiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen
DetaljerKOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien
KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat
DetaljerProduksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerSmart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy
Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerAlternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?
Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?
DetaljerTang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"
Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerSJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad
SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad MØREFORSKING ÅLESUND BÆREKRAFTIGE RESSURSER MARINT RÅSTOFF MARINE INGREDIENSER SJØMAT- KVALITET
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerNye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø
Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014
ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
SINTEF Ocean Deres ref Vår ref Dato 17/438-6 14.03.17 Søknad om dispensasjon fra akvakulturloven for prøvedyrking av tare Vi viser til henvendelse mottatt 19. januar 2017 hvor Sintef Ocean søker om at
DetaljerHvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT
Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
DetaljerAkvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle
Akvakultur av tare og IMTA s rolle Marius Dalen Stavanger 27. september 2013 TEMA Akvakultur av tare Politiske signaler Regelverk og saksgang Forskriftsendring Status i dag IMTA Grønne konsesjoner Kort
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerBioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og
DetaljerStortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud
Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier
DetaljerRapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket
Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),
DetaljerProlog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo
Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerSmart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy
Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur
DetaljerRessursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerHvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter
Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter
DetaljerBIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER
BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerMenneskene har fra tidenes
Havet som medisinskap og energireserve Robert A. Johansen og Kjersti Lie Gabrielsen Havet har alltid vært et skattkammer for Norge. Fiskeriene, petroleumsvirksomhet og akvakultur har gjort landet velstående.
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerProduksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerNorsk Skogforum - 2012. heading
Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk
DetaljerAtlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?
Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)
DetaljerKlimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd
Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute
DetaljerMulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,
DetaljerHøring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser
Arkivsak-dok. 201316752-2 Saksbehandler Guri Stuevold Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 12.04.2013 Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret
DetaljerInternasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen
Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier
Detaljer