Arena Møbel/Interiør

Transkript

1 Arena Møbel/Interiør Søknad Søker: Prosjektnavn: Arena møbel/interiør Prosjektperiode: August 2013 august 2016 Kontraktspartner: Arena møbel/interiør AS, Org. nr: c/o Ålesund Kunnskapspark Borgundveien 340, 6009 Ålesund Kontaktperson: Jon Erlend Alstad, Ekornes tlf , epost: [email protected] Kort beskrivelse av prosjektet: Målet med Arena møbel/interiør er å bidra til å bygge Norges sterkeste og mest lønnsomme merkevarer på den internasjonale arenaen, og å utvikle en livskraftig ferdigvareindustri som et tydelig supplement til vår råvarebaserte økonomi. Norge skal bli den globale møbel- og interiørindustriens first mover når det gjelder å bygge konkurransekraft gjennom samarbeid om og kompetanseutvikling i merkevarebygging, produktutvikling og konseptualisering. Arena-prosjektet skal bygge en sterk hub i Møre og Romsdal, og samtidig bidra til at det bl.a. utvikles merkevarekompetanse av stor verdi, også for andre deler av norsk næringsliv. 1

2 I. Beskrivelse av klyngen Møbel- og interiørindustrien er Norges viktigste ferdigvareindustri, og en betydelig næring både målt i antall sysselsatte og i omsetning. Industriens geografiske tyngdepunkt ligger i Møre og Romsdal, og regionen er dermed det naturlige navet for Arena-søknaden. Næringsminister Trond Giske har sagt at norske bedrifter ikke kan konkurrere på pris alene. Vi må skape unike, etterspurte produkter og løsninger. At dette er mulig, har flere norske møbel- og interiørbedrifter vist i praksis. Ekornes, SBS (Håg), Stokke og Jøtul har alle en eksportandel på over 70 prosent, og de tre første er blant verdens aller mest lønnsomme møbelprodusenter. De er også blant Norges desidert mest kjente merkevarer i en rekke viktige eksportmarkeder, og er på den måten med på å bygge Norges identitet internasjonalt. Norsk møbel- og interiørindustri har utviklet en rekke suksesshistorier tuftet på erfaringsbasert kompetanse. Skal vi lykkes med å bygge flere og sterkere merkevarer på den internasjonale arenaen, må næringen utvikles til å bli en global kompetanseklynge. Det vil kreve et mer systematisk samarbeid både mellom bedriftene, og mellom bedriftene og eksterne kompetansemiljøer. Arena-programmet vil spille en nøkkelrolle for å utvikle dette samspillet. Fordi det norske hjemmemarkedet er begrenset, er det særlig viktig at Arena danner et sterkt fundament for internasjonalisering og eksportvekst. Det fordrer ikke minst et kompetanseløft i merkevarebygging og markedsføring, og innovasjon i produktutvikling og konseptualisering. På denne måten kan vi utvikle en livskraftig ferdigvareindustri i Norge som et tydelig supplement til Norges råvarebaserte økonomi. Det er også et viktig bidrag for å motvirke todelingen i økonomien og redusere Norges økonomiske sårbarhet. Ingen andre møbelproduserende land ligger foran Norge i løypa i arbeidet med å utvikle en global kompetansklynge. Dette betyr at vi gjennom Arena-programmet kan bli en global first mover på kompetanseutvikling og innovasjon. Det vil gi bedriftene betydelige konkurransefordeler og skape et grunnlag for økt eksport og lønnsomhet. Dette vil komme både Møre og Romsdal og hele den norske ferdigvareindustrien til gode. 1. Ressursfundament Møbel- og interiørindustrien har sterke tradisjoner og lange historiske røtter. Bedriftene representerer noen av Norges aller sterkeste merkevarer i konsumentmarkedet, og er den eneste betydelige industrien i Norge som ikke er et resultat av naturgitte fortrinn (som olje- og gass, vannkraft, maritime og marine aktiviteter), eller skjermingstiltak (som næringsmiddelindustrien). Det viser til fulle hvilke kvaliteter og hvilken konkurransekraft bedriftene har, og hvilken betydelige humankapital de besitter. En stor norsk industri Norsk møbel- og interiørindustri består av om lag 400 bedrifter med cirka ansatte, i hovedsak små og mellomstore aktører. Samlet produksjonsverdi var på cirka 12 milliarder kroner i 2011, fordelt på 8 milliarder på møbel og 4 milliarder på interiør. Salget skjer både i konsument- og kontraktmarkedet. To tredeler av produksjonen går til hjemmemarkedet, mens én tredel går til eksport. Fremover er det viktig å øke eksportandelen fordi hjemmemarkedet er av begrenset størrelse. Det gjør at økt vekst og lønnsomhet må komme gjennom internasjonalisering. Møre og Romsdal som hub Arenasøknaden har Møre og Romsdal som geografisk nav. Dette fordi regionen har nok bedrifter til å utvikle en klynge, samtidig som man har flere ledende kompetansemiljøer og et regionalt virkemiddelapparat som kjenner bedriftene og prioriterer bransjen. Med dette som utgangspunkt, vil det også bli trukket inn enkeltbedrifter fra andre deler av Norge. Dette er dels fordi disse bedriftene har kompetanse som vil styrke prosjektet og 2

3 dels fordi de benytter underleverandører fra Møre og Romsdal i sin produksjon. I tillegg sitter de selv for geografisk spedd til å etablere et eget miljø. På denne måten tar Møre og Romsdal også et nasjonalt ansvar. Kilde: Møreforskning, 2009 De toneangivende bedriftene står bak søknaden Det er de største og mest toneangivende produsentbedriftene som står bak denne Arenasøknaden. Dette fordi det er disse bedriftene vil være motoren i internasjonaliseringen og i eksportveksten for hele næringen. Bedrift Omsetning/ansatte Eksport Hovedprodukt Lokalisering Ekornes mill / % Sittemøbler/madrass Møre og Romsdal Wonderland 249 mill /89 25 % Madrasser Møre og Romsdal Slettvoll 96 mill /64 7 % Sittemøbler Møre og Romsdal Fora Form 119 mill /69 11 % Sittemøbler Møre og Romsdal Brunstad 155 mill / % Sittemøbler Møre og Romsdal Variér 114 mill /44 93 % Sittemøbler Møre og Romsdal SB Seating (Håg) mill / % Kontormøbler Sør-Tr.lag/Oslo Svenheim 188 mill /90 5 % Kontormøbler Telemark Jensen 396 mill kr/ % Madrasser Buskerud Jøtul 866 mill kr/ % Ovner/peisinnsats Østfold Northern Lightning 10 mill kr/5 50 % Belysning Oslo En regional klyngeanalyse i regi av Møreforskning, viser at industrien består av en lang verdikjede. Det er derfor et klart mål at flere bedrifter, ikke minst underleverandørene, over tid trekkes inn i Arena-programmet. Kilde: Møreforskning, 2009 Flere aktører har sterke internasjonale merkevarer Den globale møbelindustrien er i stor grad lokal og det er få internasjonale merkevarer. De mest eksportrettede norske aktørene, som Ekornes, Håg (SB Seating), Stokke og Jøtul, er blant de sterkeste i mange markeder. Stressless (Ekornes) er for eksempel den 3

4 mest kjente merkevaren i det tyske møbelmarkedet med merkevaregjenkjenning på over 50 prosent. Det er tvilsomt om noen andre norske brands, uansett bransje, kan vise noe tilsvarende. Bransjen gjennomførte i 2009 en global kartlegging av hvilket omdømme de norske bedriftene har i de 16 viktigste eksportmarkedene. Undersøkelsen, som ble finansiert av Innovasjon Norge, dokumenterer at Norge er internasjonalt kjent for funksjonelle og ergonomiske møbler av høy kvalitet, basert på den skandinaviske designarven. En så tydelig internasjonal posisjon er et meget godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å internasjonalisere og eksportrette bedriftene. Relevante FoU- og utdanningsmiljøer Konkurransekraft i møbel- og interiørbransjen skapes først og fremst gjennom innovasjoner i produktutvikling og produksjon, samt gjennom god merkevarebygging, markedsføring og eksportstrategier. Innenfor alle disse områdene finnes det i dag sterke utdannings- og forskningsmiljøer, både i Møre og Romsdal og i Norge. De viktigste er: Kompetansedimensjon FoU-, utdannings- og kompetansemiljøer Merkevarebygging, markedsføring, Norges handelshøyskole eksport, go-to-marked m.v. Handelshøyskolen BI Høgskolen i Ålesund, eksportmarkedsføring NCE Maritime/Åkp Produktutvikling, design m.v. Norsk Designråd Høgskolen i Ålesund, produktdesign NTNU, industriell design Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo Kunsthøgskolene i Oslo og Bergen ikuben Produksjonsprosesser m.v. SINTEF Raufoss Manufacturing NTNU Høgskolen i Molde, logistikk Møreforskning, logistikk Dette betyr at møbel- og interiørklyngen kan trekke veksler på de utdannings- og FoUressursene som er nødvendig for å lykkes med det ønskede løftet på kompetanseutvikling og innovasjon som ligger til grunn for Arena-prosjektet. 2. Relasjoner og samarbeid Denne Arena-søknaden er utviklet gjennom et forprosjekt støttet av Innovasjon Norge Møre og Romsdal. Bedriftene, representert ved sine toppledere, har i perioden november 2012 februar 2013 gjennomført tre heldags workshops for å konkretisere visjon, målsettinger og faglig innhold i søknaden. Fellesinteresse og kompetansebehov Forprosjektet har identifisert en sterk vilje blant klyngens nøkkelbedrifter til å styrke samarbeidet både mellom bedriftene og med utdannings- og forskningsmiljøene, samt med det regionale virkemiddelapparatet. På denne måten vil bedriftenes betydelige erfaringsbaserte kunnskap møte eksterne fagmiljøers mer vitenskapelige og teoretiske tilnærming til innovasjon. Dermed kan det utvikles en global kompetanseklynge med sterk konkurransekraft. Fordi det norske hjemmemarkedet er av begrenset størrelse, er bedriftene enige om at veien til økt vekst og lønnsomhet i all hovedsak ligger i eksportmarkedet. Her har noen bedrifter allerede sterke posisjoner, mens andre er i en tidlig fase. Felles for dem alle er erkjennelsen av at økt eksport vil kreve fokus på kompetanseheving innenfor følgende tre hovedområder: Merkevarebygging, markedsføring og internasjonale go-to-marked strategier Innovasjon i produktutvikling, design og konseptualisering Innovasjon i produksjonsprosesser, supply chain management, logistikk m.v. 4

5 En viss tradisjon for samarbeid Møreforskning gjennomførte i 2009 en analyse av møbelklyngen i Møre og Romsdal, og fant at man fyller noen, men ikke alle de klassiske kriteriene for å bli definert som en klynge. Dette er ikke minst fordi man var i en tidlig fase både i samarbeidet mellom bedriftene og med eksterne kompetansemiljøer. Arena-programmet som er tilpasset umodne klynger, passer således svært godt når dette skal utvikles videre. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at det regionale virkemiddelapparatet i Møre og Romsdal, både fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, har støttet flere viktige samarbeidsinitiativ. I fylkeskommunens FoU-strategi er møbel en av de prioriterte næringene. På den måten viser fylkeskommunen at de har den regionale klyngen høyt på dagsordenen. Viktigst i denne sammenheng så langt, har vært fylkeskommunens betydelige engasjement i utviklingsprogrammet Innovasjon Møbel. Innovasjon Møbel hadde i første fase ( ) fokus på bedriftsrettede markedsorienterte utviklingsprosjekter, spesielt innen produktutvikling og design. I fase 2 ( ) ble det fokusert på samarbeidstiltak for å styrke næringen som helhet. Evalueringer viser at måloppnåelsen var god i begge faser, og at prosjektet har bidratt til økt eksport. Erfaringene fra Innovasjon Møbel er en god plattform for å utvikle Arenaprogrammet og er lagt til grunn for dette prosjektdesignet. Videre er det store flertallet av møbel- og interiørbedriftene i Norge medlemmer av Norsk industri møbel + interiør. Gjennom dette er det utviklet et samarbeid om en rekke saker og tema som er viktige for bransjen. Det omfatter alt fra felles stands på internasjonale møbel- og interiørmesser, via fagkonferanser om design- og markedstrender, til innovasjonsprosjekter i LEAN, vekst, miljø og design, samt masterprogrammer i industrirettet møbeldesign. Møbel- og designindustrien er også den største kjøperen av eksterne designtjenester i Norge, noe som gir et verdifullt kompetansepåfyll. En rekke enkeltbedrifter har også erfaringer med å samarbeide med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, enten dette gjelder SINTEF Raufoss Manufacturing, Norsk Designråd eller andre. Det er også gjennomført en del Forskningsrådstøttede prosjekter, som har gitt verdifulle erfaringer. Også her er det slik at de største bedriftene har et mer omfattende nettverk for eksternt samarbeid enn de små. Det er derfor naturlig at de store bedriftene nå går foran for å utvikle forsterkede eksterne relasjoner. Det vil også komme de mindre bedriftene til gode. 3. Potensial og barrierer Norsk møbel- og interiørindustri har en sterk posisjon på hjemmemarkedet og en eksportandel som ligger høyere enn tilsvarende industri i de fleste andre land. Fordi hjemmemarkedet har en begrenset størrelse, ligger nøkkelen til vekst for bedriftene i klyngen i eksportmarkedene. Tre drivere bak en eksportvekst Det er særlig tre drivere som kan bidra til å øke klyngens eksport: 1. Det finnes knapt noen globale merkevarer i bransjen i dag. Det betyr at norske bedrifter ikke tenger å fortrenge noen globale superbrands for å vokse internasjonalt. 2. Den skandinaviske designtradisjonen er en av tre tydelige designpilarer i det globale møbel- og interiørmarkedet (italiensk og contemporary er de to andre). Norske designere og produkter har fått økt internasjonal oppmerksomhet de senere årene og samtidig er den globale interessen for den nordiske samfunnsmodellen økende. At det norske og skandinaviske nå har høyt internasjonalt fokus, er et meget godt utgangspunkt for videre arbeid med internasjonalisering og eksportvekst. 5

6 3. Norge har noen sterke eksportlokomotiver (Ekornes, Håg, Stokke, Jøtul). Disse viser at det går an å lykkes internasjonalt. Det er i denne sammenheng interessant å merke seg at bedriftene har lykkes med høyst ulike forretningsmodeller. Ekornes har all produksjon i Norge, SB Seating og Jøtul produserer både i Norge og i utlandet, mens Stokke nesten utelukkende produserer ute. Dette er erfaringer og kompetanse som samtlige bedrifter i klyngen vil kunne trekke veksler på. Møbel- og interiørbedrifter over hele verden ligner i stor grad på de norske i den forstand at produksjon og produktutvikling er tuftet på erfaringsbasert kunnskap. Også de utenlandske bedriftene er gjennomgående i SMB-segmentet, og selger primært i egne hjemmemarkeder. Vi kan ikke se at noe annet land per i dag har gjort grep for å utvikle seg fra å være erfaringsbaserte bedrifter til å bli en global kunnskapsklynge. Gjennom Arena kan vi derfor bli global first mover på klyngebasert kompetanseutvikling og innovasjon. Det vil gi bedriftene betydelige konkurransefordeler og dermed økt lønnsomhet. Flere tydelige barrierer må overvinnes Selv om potensialet for økt eksport er betydelig, skal ikke barrierene undervurderes. Ikke minst er det utfordrende at de økonomiske konjunkturene i viktige eksportmarkeder i Europa og USA er svake. Vi ser også at konkurransen fra asiatiske lavkostland øker, samtidig som detaljistleddet endres i form av kjededannelser i butikkleddet og økt vertikal integrasjon. Dels flyttes også salg og markedsføring fra tradisjonelle kanaler og over på nye, digitale plattformer. Disse markedstrendene utfordrer både lønnsomheten i - og kapitaltilgangen til møbel- og interiørbedriftene. Dette blir ikke enklere av at klyngen består av relativt mange små og mellomstore bedrifter uten kapitalsterke eiere, og at den norske eksporten er begrenset til relativt få bedrifter. Forprosjektet viser med all tydelighet at bedriftene mener at disse utfordringene kun kan møtes gjennom et omfattende samarbeid om kompetanseutvikling og innovasjon innen merkevarebygging og markedsføring, samt produktutvikling og produksjonsprosesser. II. Arena-prosjekt for å utvikle klyngen 4. Eierskap og ledelse Partnerskapet bak Arena-søknaden består av 11 bedrifter. Dette er de største, mest toneangivende og eksportrettede bedriftene, med et tungt geografisk nedslagsfelt i Møre og Romsdal. Søknaden er utviklet gjennom et omfattende forprosjekt høsten 2012 og vinteren 2013 der bedriftene har jobbet sammen i workshops for å indentifisere muligheter og trusler, utfordringer og barrierer samt hvilke strategier og tiltak som vil ha størst effekt for å realisere eksportpotensialet. Forprosjektet har avdekket at de deltakende bedriftene har klare fellesinteresser når det gjelder kompetanseutvikling og innovasjon, og at viljen til å engasjere seg i felles utviklingsprosjekter er betydelig. Bedriftene har således etablert et felles eierselskap som juridisk kontraktspartner for Arena møbel/interiør. Styringsgruppe Det er etablert følgende styringsgruppe for prosjektet som i kraft av sin erfaring og posisjon i klyngen har bred legitimitet: Person Konserndirektør Jon-Erlend Alstad (leder) Adm. dir. Kristine Landmark Adm. dir. Jon Daniel Nesje HR-direktør Lillevi Ivarson Markedsdirektør Marius Torjusen Virksomhet Ekornes Slettvoll Møbler Wonderland SB Seating (Håg) Jøtul 6

7 Styringsgruppen ledes av Jon-Erlend Alstad som er adm. dir. i Ekornes Svane. Alstad sitter også i Ekornes konsernledelse. Han har tidligere sittet i konsernledelsen både i SBS (Håg) og i Stokke, og har mer enn 15 års erfaring fra de mest eksportrettede norske møbelbedriftene. Han har også bred erfaring fra reiselivsnæringen. Forprosjektets dialog med eksterne samarbeidspartnere indikerer at disse foretrekker å ha observatørplasser i styringsgruppen, slik at de ordinære plassene reserveres bedriftene. Dette gjelder for eksempel Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Norges Handelshøyskole, SINTEF Raufoss Manufacturing og høgskolene i Ålesund og Molde. Ålesund kunnskapspark Daglig drift vil bli lokalisert til Ålesund kunnskapspark (Åkp). Åkp er et kompetansemiljø med dyp kunnskap om norsk eksportindustri, og har inngående kjennskap til næringslivet i Møre og Romsdal. Åkp har videre bred erfaring fra klyngesamarbeid og klyngeadministrasjon gjennom NCE-programmet (Maritime) og Arena (Omegaland). Prosjektleder på heltid Arena møbel/interiør har heltids prosjektleder under ansettelse. Kvalifikasjonskriteriene fremgår av stillingsannonsen i vedlegg 2, som annonseres både regionalt og nasjonalt. Prosjektleder vil ha kontorplass i Ålesund kunnskapspark, og vil være på plass til prosjektstart i august Prosjektmål og strategier Den norske møbel- og interiørindustrien er internasjonalt ledende på funksjonelle og ergonomiske møbler av høy kvalitet, basert på den skandinaviske designarven. Målet med Arena-prosjektet er å øke klyngens eksport og lønnsomhet gjennom et felles løft på kompetanse og innovasjon. Det er bred enighet blant de deltakende bedriftene om at veien til økt vekst og lønnsomhet ligger i en satsing på kompetanseutvikling innenfor internasjonal merkevarebygging, markedsføring og go-to-marked strategier på den ene siden, og innovasjon i produktutvikling og produksjonsprosesser på den andre. Dette er dels basert på egne erfaringer, dels på anbefalingene fra evalueringen av Innovasjon Møbel og konklusjonene i Møreforsknings klyngeanalyse. Vil bli en global first mover Det globale møbelmarkedet er på cirka 350 milliarder dollar i året. Samtidig er markedet umodent, i den forstand at det knapt finnes globale merkevarer med tydelige posisjoner. Møbel- og interiørindustrien har således ikke gjennomgått de samme omstillingene og restruktureringene som vi har sett i for eksempel bil-, elektronikk- og tekstilindustrien, der et lite antall produsenter har storparten av markedsandelene. 7

8 Den økonomiske krisen i Europa, økt konkurranse fra lavkostland, samt nye salgskanaler og markedsføringsformer vil imidlertid også føre til endringer i den globale møbel- og interiørindustrien. De norske bedriftene med tyngdepunkt i Møre og Romsdal, har de beste forutsetninger for å lykkes i denne sammenheng. Dette er fordi Norge har en tydelig posisjon internasjonalt basert på funksjonelle produkter basert på den skandinaviske designarven. Samtidig har klyngen også noen sterke eksportlokomotiv og noen av Norges mest internasjonalt kjente merkevarer (Ekornes, Håg, Stokke og Jøtul). Når dette kombineres med den kompetanse, interesse og fokus som det regionale virkemiddelapparatet har på klyngen, og de sterke utdannings- og forskningsmiljøene som finnes både regionalt og nasjonalt, er forutsetningene de beste for å utvikle en livskraftig og fremtidsrettet industriklynge i Norge, som ikke er basert på olje og gass. En sterk ferdigvareindustri vil redusere todelingen i norsk økonomi, i tillegg til å ha sterke spin off-effekter til eksportbedrifter i andre næringer. Hovedmål og visjon Visjonen bak Arena møbel/interiør er å: Bygge Norges sterkeste og mest lønnsomme merkevarer på den internasjonale arenaen, og å utvikle en livskraftig ferdigvareindustri som et tydelig supplement til vår råvarebaserte økonomi. Målene er å: Utvikle erfaringsbaserte bedrifter til å bli en global kompetanseklynge. Bli den globale industriens first mover når det gjelder å bygge konkurransekraft gjennom samarbeid med eksterne kompetansemiljøer om merkevarebygging, produktutvikling og konseptualisering. Ta like tydelige posisjoner innenfor den skandinaviske designtradisjonen som danskene har klart, og heve norsk møbel- og interiøreksport til dansk nivå, dvs. en tredobling av dagens eksport (fra 3,5 til 11 milliarder i året). Bygge en sterk og kreativ hub i Møre og Romsdal som øker fylkets vertskapsattraktivitet, samtidig som Norges samlede kompetanse innenfor merkevarebygging og ferdigvareeksport øker betydelig. Fire hovedstrategier På bakgrunn av det utfordrings- og mulighetsbildet som er avdekket i forprosjektet og gjennom tidligere samarbeidsprosjekter, som Innovasjon Møbel, har Arena møbel/interiør utviklet fire hovedstrategier for å nå målene: 1. Kompetanseutvikling i merkevarebygging og go-to-marked strategier 2. Samarbeid om innovativ produktutvikling og innovative produksjonsprosesser 3. Utvikling av samarbeidsarenaer 4. Klyngekommunikasjon og omdømmebygging De fire strategiene adresserer også de svakhetene som Møreforskning avdekket i sin klyngeanalyse (2009) av bedriftenes konkurranseevne: 8

9 Vurdering av norsk møbelindustris konkurranseevne (4= nøytral) Strategi 1: Merkevarebygging og go-to-marked strategier Møbel- og interiørklyngen har behov for et kompetanseløft innen internasjonalisering, merkevarebygging og go-to-marked strategier for å lykkes med ambisjonene om å bygge Norges sterkeste merkevarer på den internasjonale arenaen. Dette skyldes dels at strategisk posisjonering og merkevarebygging er en forutsetning for å kunne ta de prisene i markedet som er nødvendig med et norsk kostnadsnivå, og dels for å kunne skille seg ut i konkurransen med svært mange andre produsenter i det internasjonale markedet. Det skyldes også at de ulike eksportmarkene er svært forskjellige og at det må utvikles go-to-marked strategier som er tilpasset dette. Videre er salgs- og markedsføringskanalene i rask endring. Det skaper et behov for å bygge kompetanse innen ecommerce og hvordan man kan beholde kontrollen over merkevaren i kanalene, samt modeller for partnerskap med butikkleddet som for eksempel shop-in-shop. For å realisere Strategi 1 er det etablert et samarbeid med Norges Handelshøyskole, institutt for strategi og ledelse, og NHH Executive (etter- og videreutdanning). Det legges opp til både en klyngebasert og mer bedriftsvis tilnærming til problemstillingene, basert på erfaringene fra NHHs samarbeid med norsk sjømatnæring. På markedsanalysesiden vil det kunne trekkes veksler både på studentoppgaver ved NHH og Innovasjon Norges utekontorer. På forskningssiden tenkes det blant annet et opplegg for nærings Phd-er der tiden deles mellom NHH og en bedrift. Også Høgskolen i Ålesund er en spennende samarbeidspartner i denne strategien med sin master i markedsføring og bachelor i eksportmarkedsføring, ikke minst i kombinasjon med NHH. Samtidig har NCE Maritime, lokalisert i Ålesund kunnskapspark, betydelig erfaring med global markedsføring og eksport. Aktivitet Resultatmål Samarbeid 1. Gjennomføre markedsanalyser og utvikle effektive go-to-marked strategier i prioriterte markeder. Etablere markedskunnskap, best practice og go-to-marked verktøy i 10 prioriterte markeder. - Norges handelshøyskole 2. Kursopplegg i strategisk posisjonering, merkevarestrategier, merkevareledelse, og markedskommunikasjon. På sikt utvikle klyngens merkevare- og markedsføringsskole. Ha utviklet best practice for merkevarebygging og markedsføring. Gjennomført kursopplegg for minst 2 personer i hver av de deltakende bedriftene. 9 - Høgskolen i Ålesund - Norsk Designråd - NCE Maritime

10 3. Utvikle programmer for bedriftsintern kompetanseutvikling/etterutdanning innen merkevarebygging og internasjonalisering. 4. Utvikle modeller for partnerskap med distribusjonsleddet nasjonalt og internasjonalt ift. markedsføring, shopin-shop og ecommerce. 5. Sikre kontroll med merkevaren i kanalene, bl.a. gjennom avklaring av legale forhold. 6. Utvikle bachelor/master i møbelmarkedsføring/eksport på basis av eksisterende utdanninger. 7. Utvikle et opplegg med nærings PhDer på relevante problemstillinger i enkelte av bedriftene Relevante programmer er utviklet og igangsatt for alle bedrifter som ønsker dette. Prefererte modeller skal være pilotert hos minst tre aktører i minst tre utvalgte markeder. Ha etablert et juridisk rammeverk for kontroll med merkevaren, spesielt i EU-området. Minst ett bachelor/masterprogram skal være igangsatt. Minst to PhD-arbeider skal være igangsatt. Strategi 2: Innovativ produktutvikling og innovative produksjonsprosesser Sterke brands utvikles ikke bare gjennom merkevarebygging og markedsstrategier. Ønsket strategisk posisjon må også befestes gjennom produktutvikling, design og konseptualisering. Verdien av dette vises ikke minst ved at alle norske møbel- og interiørbedrifter som har lykkes på eksportmarkedet, har gjort dette på basis av en eller flere unike funksjoner ved produktet. Dette kan illustreres med et eksempel fra det tyske markedet. Der finnes det i dag 115 madrassprodusenter. Da er det ikke mulig å lansere madrass nr. 116 bare på markedsføring. Den må også skille seg ut på funksjon og konsept. Derfor er det etablert et samarbeid med Norsk Designråd basert på deres erfaring med Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). DIP kan vise til svært gode resultater, også for eksportrettede bedrifter. Samtidig er det viktig med innovasjon i produksjonsprosesser, sourcing, supply chain management, logistikk, innpakning og distribusjon. Kravene til effektiv produksjon og distribusjon er raskt økende, og den norske klyngen må øke sin innovasjon på området. Her er det etablert et samarbeid med SINTEF Raufoss Manufacturing, SINTEF og NTNU. Flere av bedriftene har allerede gode erfaringer med samarbeid med disse aktørene. Videre finnes det en rekke eksterne miljøer i Møre og Romsdal som er sterke på disse områdene og som vil bli trukket inn. Høgskolen i Ålesund har en produkt- og systemdesignutdanning, mens Høgskolen i Molde har fagmiljøer i logistikk og supply chain management. Miljøer som Møreforskning og ikuben vil også her være verdifulle. Arena møbel/interiør har også vært i dialog med Sykkylven Nærings- og industrilag som har spennende tanker om å utvikle et kompetansesenter for møbelindustrien i kommunen. Dette omfatter blant annet tanker om et prototypeverksted, et produktviklingssenter og en inkubator for designere. Vi er positive til et tett samarbeid om dette initiativet. Aktivitet Resultatmål Samarbeid 1. Utvikle en klyngestrategi for innovasjon i produktutvikling og konseptualisering. Ha utviklet best practice for innoverende produktutvikling som blant annet bygger på designdreven designmetodikk. - SINTEF Raufoss Manufacturing 2. Gjennomføre fem teknologiprosjekter innenfor områdene produksjon, styringsteknologi, materialer, stoffer og prosesser. 3. Teste ut supply chain management-strategier. Samtlige deltakende bedrifter skal ha effektivisert produksjon og produksjonsprosesser på prosjektfeltene. Ha utviklet best practice på supply chain. Samtlige 10 - SINTEF, Institutt for produksjon og kvalitetsteknikk - NTNU, Institutt for

11 4. Teste ut logistikk-, distribusjons og innpakningsstrategier (hublogistikk). deltakende bedrifter skal ha gått gjennom egen supply chain strategi. Ha utviklet best practice på hub-logistikk. Samtlige deltakende bedrifter skal ha gått gjennom egen hub-strategier. 5. Teste ut strategier for sourcing. Ha utviklet best practice på sourcing. Samtlige deltakende bedrifter skal ha gått gjennom egen sourcing-strategi. 6. Utvikle et opplegg med nærings PhD-er på relevante problemstillinger i enkelte av bedriftene Minst to PhD-arbeider skal være igangsatt. produktutvikling og materialer - Høgskolen i Molde - Høgskolen i Ålesund - Møreforskning - ikuben - Sykkylven Nærings- og industrilag Strategi 3: Samarbeidsarenaer Et viktig delmål med Arena-prosjektet er å styrke samarbeidet og erfaringsutvekslingen mellom bedriftene i klyngen. Det er også viktig å utvikle et tilbud til de bedriftene som ikke deltar i den initielle fasen, eller som ikke har ressurser til og/eller behov for å delta i hele programmet. Dette er ikke minst viktig overfor underleverandørindustrien som er en viktig del av verdikjeden. Aktivitet 1. Utvikle en sterk klyngeorganisasjon med et tett samarbeid og gode relasjoner. 2. Utvikle et light-medlemskap hvor mindre bedrifter og leverandørindustrien kan inviteres til relevante prosjekter uten at de må delta i hele prosjektløpet. 3. Etablere temadrevet samarbeid på mellomledernivå i bedriftene. 4. Utvikle nettverket Kvinner i møbel for å øke kvinneandelen i leder - og fagstillinger. 5. Utvikle en trainee-ordning der traineene jobber minst et halvt år i flere ulike eksportrettede bedrifter. 6. Etablere arenaer for erfaringsutveksling med andre tunge eksportklynger. 7. Etablere samarbeidsrelasjoner til relevante bransjer i andre land på utvalgte tema. 8. Etablere faste møtepunkter med regionalt virkemiddelapparat. Resultatmål Ha etablert en effektiv klyngeorganisasjon og en dedikert styringsgruppe med minst 5 årlige møter. Gjennomføre kvartalsvise møter i klyngen på definerte temaer. I tillegg til de 11 bedriftene som står bak Arena-søknaden, skal minst 20 bedrifter ha deltatt i aktiviteter under Arena-paraplyen. Ha etablert et samarbeid mellom mellomlederne i bedriftene på spesifikke arenaer som innovasjon, kompetanseutvikling/hr, eksport, merkevarebygging etc. Ha gjennomført et klyngebasert lederutviklingsprogram med minst 10 deltakere, med tanke på å rekruttere flere kvinner i leder- og spesialiststillinger. Ha bygget et nettverk med kvinnelige studenter for å øke deres tilbøyelighet til å velge en karriere i bransjen. Minst 5 unge talenter skal ha gjennomført eller være i gang med trainee-programmet. Faste møteplasser med minst tre andre tunge eksportklynger, og være i gang med samarbeidsprosjekter med minst en annen klynge (NCE Maritime, NCE Raufoss m.v.). Etablere et samarbeid med minst en relevant internasjonal retail-bransje (som bil eller klesindustrien) om merkevarebygging og go-tomarked strategier. Tilby Innovasjon Norge MR, Forskningsrådet i MR, og MR fylkeskommune observatørstatus i styringsgruppen, samt etablere en møtestruktur for prosjektsamarbeid. 11

12 Strategi 4: Omdømmeutvikling og kommunikasjon Interessen for møbler og interiør er betydelig både i Norge og internasjonalt. Interiørmagasinene er blant de få segmentene i ukepressen som fortsatt er i vekst. Bransjen har en egen PR-tjeneste, likevel er mediefokuset på de norske bedriftene beskjeden. Det er derfor et klart behov for å styrke klyngens kommunikasjons- og omdømmearbeid. Regionalt og nasjonalt er dette viktig for å sikre rekruttering av arbeidskraft. Med de endringene bransjen nå går gjennom, er det fremtidige kompetansebehovet et annet enn hva det har vært. Det krever at bedriftene lykkes med å synliggjøre sin attraktivitet overfor nye grupper med arbeidstakere. Det er også et behov for å utvikle en tettere og bedre dialog med politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Internasjonalt er kommunikasjon og omdømmeutvikling særlig viktig for å posisjonere klyngen på en måte som gjør at bedriftenes merkevareposisjoner styrkes og salget øker. Det vil bli etablert et samarbeid med et eksternt kommunikasjonsmiljø om å utvikle slike strategier. Det vil også bli etablert et samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet, og fylkeskommunen på den regionale og nasjonale arenaen, og Innovasjon Norges utekontorer på den internasjonale arenaen. Aktivitet 1. Utvikle og implementere en regional og nasjonal kommunikasjonsstrategi for klyngen, inkludert en hjemmeside for Arena møbel/interiør. 2. Utvikle og implementere en global omdømme- og kommunikasjonsstrategi med særlig fokus på utvalgte målgrupper som arkitekter, interiørdesignere, studenter og bransjeblader. 3. Samarbeide om synliggjøring og rekrutteringstiltak overfor unge, ikke minst studenter. Resultatmål Heve kjennskapen til møbel- og interiørindustrien og klyngens attraktivitet blant unge jobbsøkere. En karriere i møbel- og interiør skal være på ungdoms topp 10 liste. Synligheten og omdømmet i de 10 prioriterte eksportmarkedene og i utvalgte målgrupper som arkitekter og studenter har økt. Norsk møbel og interiør skal i likhet med dansk, fremstå som attraktivt og tydelig. Gjennomføre felles klyngeaktiviteter på de viktigste utdanningsmessene. Ha deltatt på karrieredagene på utvalgte studiesteder som NHH, NTNU, AHO og høgskolene i Ålesund og Molde. 6. Addisjonalitet Arena-programmet har vunnet ry for å være et velegnet program for klyngeutvikling. Dette gjør programmet attraktivt både for bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjonene, samt det regionale virkemiddelapparatet. Gjennom Arena sikres det også at aktivitetene har den nødvendige kvalitetssikring gjennom årlige søknadsprosesser og budsjetter, samt en sluttevaluering som vil gi verdifulle bidrag til fremtidig samarbeid. Følgende effekter forventes av Arena møbel/interiør: Bedriftenes merkevarer styrkes og lønnsomheten øker Et tett samarbeid om kompetanseutvikling i merkevarebygging og go-to-marked, samt innovativ produktutvikling og produksjon, vil bygge flere og sterkere globale merkevarer, i tillegg til å redusere produksjonskostnadene. Dette vil øke bedriftenes eksport og lønnsomhet, samt øke antallet arbeidsplasser. Effektene vil komme både produksjonsbedriftene og underleverandørene til gode. Utdannings- og forskningsmiljøenes kompetanse utvikles Utdannings- og forskningsmiljøene vil ha store positive effekter av å samarbeide med Norges ledende ferdigvareindustri. Fagmiljøene vil utvikles gjennom operativ bedriftserfaring og uttesting av konkrete strategier innenfor merkevarebygging, produktutvikling, konseptualisering og produksjonsprosesser på den internasjonale arenaen. Dette vil utvikle utdannings- og forskningsmiljøene på viktige områder, og også komme andre bransjer og morgendagens studenter til gode. 12

13 Regionen Møre om Romsdal får økt vertskapsattraktivitet En mer konkurransedyktig og lønnsom møbel- og interiørindustri vil gi regionen økte skatteinntekter og flere arbeidsplasser. I tillegg vil sterkere og mer innovative møbel- og interiørbedrifter gjøre regionens arbeidsliv mer mangfoldig og fremtidsrettet. Det vil styrke Møre og Romsdals vertskapsattraktivitet fordi man kan tilby et mer variert arbeidsliv enn kun petromaritim og marin næring, samt offentlig sektor. At en kreativ, designorientert industri har sitt tyngdepunkt i regionen vil styrke attraktiviteten hos unge og øke tilflyttingen til regionen. Norge får flere ben å stå på og en sterk identitetsbygger En sterk ferdigvarebransje som konkurrerer på de markedsføringsintense internasjonale forbrukerarenaene, vil også komme andre deler av norsk næringsliv til gode i form av utvikling av nasjonal merkevare- og markedsføringskompetanse. Sterke globale merkevarer er dessuten en svært viktig internasjonal identitetsbygger for alle land. For Norge vil det også være gunstig med et næringsliv som ikke kun er basert på olje eller andre råvarer. Videreføring Ambisjonen er å utvikle Arena møbel/interiør til å kvalifisere for NCE-status når Arenaperioden er over i Klyngen skal da være Norges fremste på å utvikle sterke og lønnsomme globale merkevarer i ferdigvareindustrien. 7. Gjennomføringsplan, budsjett og finansiering I løpet av år 1 skal det faglige innholdet i alle strategier- og delprosjekter være utviklet, slik at den operative implementeringen er i gang. I de to påfølgende årene skal implementeringen iverksettes med full kraft. Det legges opp til følgende gjennomføringsplan for programperioden: Grønn boks = Rød boks = Utvikle tiltaket/ strategien/ planverket Iverksette/ implementere strategier og tiltak Aktivitet 2H, 13 1H, 14 2H, 14 1H, 15 2H, 15 1H, 16 Strategi 1: Merkevarebygging og go-to-marked-strategier Gjennomføre markedsanalyser, utvikle go-to-marked strategier Kursopplegg for strategisk posisjonering, merkevarestrategier og markedskommunikasjon Utvikle og gjennomføre programmer for bedriftsintern kompetanseutvikling/evu Utvikle modeller for partnerskap med distribusjonsleddet Sikre kontroll med merkevaren i kanalene, bl.a. gjennom legale forhold Utvikle bachelor/master i møbel/interiørdesign/eksport Utvikle og implementere opplegg for nærings PhD Strategi 2: Innovativ produktutvikling og innovative produksjonsprosesser Utvikle og implementere en strategi for innovasjon i produktutvikling og konseptualisering Gjennomføre 5 teknologiprosjekter på utvalgte områder Utvikle og implementere Supply chain-strategier Utvikle og implementere strategier for hub-logistikk 13

14 Utvikle og implementere strategier for sourcing Opplegg med nærings PhD Strategi 3: Samarbeidsarenaer Utvikle en sterk klyngeorganisasjon Utvikle et light-medlemskap hvor mindre bedrifter og underleverandører kan delta Etablere temadrevet samarbeid på mellomledernivå i bedriftene Utvikle nettverket Kvinner i møbel for å øke kvinneandelen i leder- og fagstillinger Implementere en trainee-ordning Erfaringsutveksling med andre tunge eksportklynger Etablere samarbeidsrelasjoner til relevante bransjer internasjonalt Etablere faste møtepunkter med regionalt virkemiddelapparatet Strategi 4: Omdømmeutvikling og kommunikasjon Utvikle og implementere en nasjonal kommunikasjonsstrategi Utvikle og implementere en global kommunikasjonsstrategi Synliggjøring og rekrutteringstiltak overfor unge, ikke minst studenter Budsjett Det er utviklet et budsjett for basisaktivitetene i tråd med finansierings- og gjennomføringsplanen. Bedriftene vil i tillegg til basisaktivitetene skyte inn egne midler ved deltakelse på aktiviteter og konkrete programmer, som ikke blir eller kan finansieres av basismidlene. Det vil i tillegg bli søkt om å finansiere konkrete prosjekter gjennom relevante ordninger i virkemiddelapparatet. Budsjett (tall i 100 ) Basisaktiviteter År 1 År 2 År 3 Prosjektledelse og administrasjon Strategi 1: Merkevarebygging Gjennomføre markedsanalyser og utvikle go-to-marked strategier Kursopplegg for strategisk posisjonering, merkevarestrategier og markedskommunikasjon Utvikle programmer for bedriftsintern kompetanseutvikling/etterutdanning Utvikle modeller for partnerskap med distribusjonsleddet Sikre kontroll med merkevaren i kanalene, bl.a. gjennom legale forhold Utvikle bachelor/master i møbel/interiørdesign/eksport Utvikle opplegg for nærings-phd Strategi 2: Innovativ produktutvikling Klyngestrategi for innovasjon i produktutvikling og konsept Gjennomføre 5 teknologiprosjekter på

15 utvalgte områder Utvikle Supply chain-strategier Utvikle logistikk,- distribusjons og innpakningsstrategier Utvikle strategier for sourcing Opplegg med nærings-phd Strategi 3: Samarbeidsarenaer Utvikle en sterk klyngeorganisasjon Light-medlemskap i Arena møbel/interiør hvor andre bedrifter i klyngen kan inviteres inn Etablere temadrevet samarbeid på mellomledernivå i bedriftene Utvikle nettverket Kvinner i møbel for øke kvinneandelen i leder- og fagstillinger Utvikle en trainee-ordning Erfaringsutveksling med andre tunge eksportklynger Samarbeidsrelasjoner til relevante bransjer i andre land Strategi 4: Omdømmebygging Utvikle og implementere en nasjonal kommunikasjonsstrategi Utvikle og implementere en global omdømme- og kommunikasjonsstrategi Synliggjøring og rekrutteringstiltak overfor unge, ikke minst studenter SUM Finansiering Det er gitt finansieringstilsagn fra Møre og Romsdal fylkeskommune, samt Innovasjon Norge Møre og Romsdal. De deltakende bedriftene har videre forpliktet seg til å stille med et kontantbidrag, samt stille arbeidstid til rådighet for styringsgruppen basert på en timepris lik én promille av årslønn (maks kroner per time). Kontaktbidraget vil variere basert på bedriftenes størrelse, og hvor mange aktiviteter de deltar på. Bedriftene vil stille med ytterligere midler i konkrete prosjekter. Det vil også bli søkt om prosjektmidler fra virkemiddelapparatet. Finansiering, basisaktiviteter År 1 År 2 År 3 Arenaprogrammet Innovasjon Norge Møre og Romsdal Sum Innovasjon Norge Møre og Romsdal fylkeskommune Sum annen offentlig finansiering Bedriftenes egeninnsats Bedriftenes egenfinansiering Sum næringsliv SUM totalt

16 Vedlegg 1: Mer om møbel- og interiørindustrien Et raskt voksende globalt marked Omsetningen i den globale møbelindustrien var på ca. 350 milliarder dollar i Dette er nær en fordobling siden år Finanskrisen har ført til at markedene i Europa og Nord-Amerika har stagnert de siste årene, mens markedene i Asia viser kraftig vekst (se tabell på side 8). I samtlige markeder har hjemmeindustrien en betydelig andel av omsetningen. Dette betyr at bare en tredel av verdensmarkedet er eksport (ca. 115 mrd USD). Norge har dermed omtrent den samme eksportandelen som det globale bransjegjennomsnittet. 10 prosent vekst i snitt Verdenshandelen har økt med ca. 10 prosent i året i snitt siden årtusenskiftet, men veksten har vært svakere de siste 5 årene pga. finanskrisen. 16

17 Asia og Vest-Europa på topp De to største geografiske markedene i verden er Asia og Vest-Europa: Vest-Europa i en viss bedring Markedene i Vest-Europa som har vært og er viktige for norsk eksport, viser nå en viss fremgang etter flere tunge år. Bare Hellas og Irland hadde reduksjon i salget i

18 Den norske møbel og interiørindustrien Produksjonsverdien fra den norske møbel- og interiørindustrien var på ca. 12 milliarder kroner i Av dette var ca. 8 milliarder møbler, mens ca 4. milliarder var interiør. Norsk møbelindustri 8 mrd i produksjonsverdi Kilde: SSB/Norsk industri Spisskompetanse i bestemte varegrupper De viktigste varegruppene er sittemøbler, kontormøbler og madrasser. Sittemøbler er spesielt dominerende som eksportartikkel, fulgt av kontormøbler og madrasser. Kilde: Norsk industri,

19 Norsk interiørindustri 4 mrd. Interiørsiden innen belysning, ovner, tekstiler og glass er statistisk delt på flere grupper og er dermed vanskeligere å måle. Først fra 2011 er dette segmentet med i samlede tall og analyser for møbel- og inetriørindustrien. Fellesskapet mellom møbler og interiør ligger spesielt i designprosess, merkevarebygging og distribusjonskanaler. Kilde: Norsk industri Norsk møbeleksport 32 prosent av den norske møbelproduksjonen gikk i 2011 til eksport. Sverige, Tyskland, Danmark, USA og Frankrike har vært - og er de viktigste eksportmarkedene, men det er asiatiske land (Japan, Sør-Korea, Kina) som nå har den største prosentvise veksten. Kilde: Norsk industri,

20 Samtidig ligger Norge klart bak Danmark som har en eksportandel på hele 90 prosent. Dette skyldes dels at den største danske møbelfabrikken er storleverandør til IKEAsystemet, men også at danskene har hatt et tydeligere eksportfokus, både fra bedriftene og myndighetenes side, enn vi tradisjonelt har hatt i Norge. Global omdømmeundersøkelse viser tydelig posisjon Innovasjon Norge og Burson-Marsteller gjennomførte i 2009 en global omdømmeundersøkelse av den norske møbelindustrien i 16 utvalgte markeder (Danmark, Finland, Sverige, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Østerrike, Kina, Japan, Canada og USA). Informantene i undersøkelsen var møbelforhandlere og -kjeder, grossister og agenter, innkjøpere, designere og arkitekter, samt journalister. Undersøkelsen viser på den positive siden at norske møbler forbindes med: Skandinavisk design Høy kvalitet Høy funksjonalitet, god ergonomi Moderne «tradisjonalisme», mer komfort- enn designorientert (visuelt) Tre, laminater, naturmaterialer Stoler, sittemøbler og arbeidsmøbler Noen kjente merkevarer På den negative siden viser undersøkelsen samtidig at bransjen er: Lite kjent Mangler en tydelig profil Mangler trekkraft fra kjente designernavn Ingen tilpasning av produkter og tjenester til lokale markeder og behov, designet «treffer» ofte ikke lokalt Tilsynelatende ingen felles strategi Nesten ingen markedsføring, opplevelse av usynlighet Analysen er også diskutert med flere interiørbedrifter. Deres tilbakemelding er at funnene gjelder for interiørindustrien også. Nesten alle bedriftene har internasjonale ambisjoner En undersøkelse fra SINTEF MRB (2009) viser at nesten alle norske bedrifter har eksportambisjoner. Følgende tema oppleves da som viktig. 20

21 Bedriftenes egenvurdering av hva som gir konkurransefortrinn I Møreforsknings klyngeanalyse (2009) ble bedriftene bedt om å vurdere hva som gir konkurransefortrinn på hhv. den nasjonale og den internasjonale arenaen. I begge markeder er det kvalitet/funksjonalitet og merkevare som topper. Kilde: Møreforskning, 2009 Samspill i klyngen I industrien er det naturlig nok mest oppmerksomhet knyttet til møbelprodusentene som leverer i sluttmarkedet. Møbelindustrien består imidlertid av en lang verdikjede der ikke minst underleverandørene er viktige. Kilde: Møreforsknings klyngeanalyse,

22 Vedlegg 2: Mer om Arena møbel/interiør Bedriftene bak søknaden Bedrift Omsetn./ansatte/eksport Nærmere om virksomheten Ekornes ekornes.no mill / /87% Ekornes ASA er den største møbelprodusenten i Norden og eier bl.a. merkenavnene Stressless og Svane. Stressless er et av verdens mest kjente varemerker innen møbel. Produksjonen foregår i 7 fabrikkanlegg, 6 i Norge og 1 i USA, mens produktene selges over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper i utvalgte markeder. Ekornes visjon er å være en av verdens mest attraktive leverandører av møbler til hjemmeinnredning. Wonderland wonderland. no 249 mill / 89 /25% Wonderlands historie går tilbake til 1969, og bedriften er i dag en av Skandinavias ledende aktører innen senger og madrasser. Høy kvalitet på valg av materialer har alltid vært et sentralt område i produktutviklingen. Wonderland leverer både i konsumentmarkedet, og til hotell og oljeplattformer. Slettvoll slettvoll.no 96 mill / 64 /7% Slettvoll produserer sittemøbler av høy kvalitet. Produksjonen skjer på egen fabrikk på Stranda. Slettvoll har de senere årene selv tatt kontroll over distribusjonen og har i dag 18 Slettvollbutikker i Norge og Sverige. Fora Form foraform.no 119 mill / 69 /11% Fora From grunnlagt i 1929 produserer sittemøbler rettet mot kontraktsmarkedet og har fabrikk på Ørsta. Fora Form er en av de mestvinnende designbedriften i Norge. Brunstad brunstad.no 155 mill kr/ 107 /30% Brunstad er en familiebedrift som produserer sittemøbler mot konsumentmarkedet på bestilling. Bedriften er lokalisert i Sykkylven og Stranda, og har også fabrikk i Estland. Variér varier.no 114 mill kr/ 44 /93% Variér produserer sittemøbler og har en relativt ny historie som selvstendig selskap. Siden 2006 har selskapet vært igjennom en eventyrlig reise hvor historien og filosofien bak produktene har kommet tydeligere frem. Variér selges i dag i 36 land, og i alle verdensdeler. SBS (Håg) sbseating.no mill kr/ 480 / 80% SBS er et internasjonalt selskap innen markedet for kontorstoler, kantine og konferansemøbler. Konsernet eier de skandinaviske merkevarene HÅG, RBM og RH. Selskapet er i kraftig ekspansjon. Svenheim svenheim.no 188 mill / 90 / 5% Svenheim produserer kontormøbler og leverer til en rekke av Norges største virksomheter - private så vel som offentlige. Svenheim har også fabrikk i Litauen, og eier Huseby AS som er en av Norges største kjøkkenprodusenter på Våle. Jensen jensen.no 396 mill / 137 / 46% Jensen er en av Skandinavias ledende madrassprodusenter. Fra anlegget i Svelvik produseres mer enn madrasser i året. Jøtul jotul.com 866 mill / 396 /70% Jøtul er en av verdens eldste produsenter av ovner, innsatser og peiser. Jøtul har posisjon som markedsleder og selges i 43 land og alle verdensdeler. Northern Lightning northernligh ting.no 10 mill / 5 / 50% Northern Lightning er et relativt ungt selskap, spesialisert på design og produksjon av belysning. Selskapet selger i mer enn 30 land. 22

23 Prosjektleder er under ansettelse 23

24 Samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer Det er etablert eller er under etablering en rekke samarbeid med relevante utdanningsog forskningsmiljøer bl.a Norges Handelshøyskole, SINTEF, NTNU, Norsk Designråd, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Molde, Møreforskning m.fl (se kapt. 5 for mer om dette). Eksempler på samarbeid er: Norges Handelshøgskole Samarbeid med NHH-miljøet om merkevarebygging og go-to-marked strategier spesielt med Institutt for strategi og ledelse (merkevarebyggemiljøet) og NHH Executive (bedrifts- og bransjespesifikke programmer). Ressurspersoner i prosjektet: Dekan William Brochs-Haukedal, NHH Executive og prosessor ved Institutt for strategi og ledelse Professor Magne Supphellen, Institutt for strategi og ledelse Programdirektør Tor Øyvind Baardsen, NHH Executive SINTEF Raufoss Manufacturing/SINTEF/NTNU Samarbeid med SINTEF Raufoss Manufacturing om innovasjon bl.a i produksjonsprosesser, logistikk og supply chain management. Også SINTEFs institutt for produksjon og kvalitetsteknikk og NTNUs institutt for produktutvikling og materialer, vil bli koblet på. Ressurspersoner i prosjektet: Prosjektdirektør dir.ing Håkon Raabe, SINTEF Raufoss Manufacturing Forskningssjef PhD Geir Ringen, SINTEF Raufoss Manufacturing Seniorforsker dir.ing Kjetil G. Martinsen, SINTEF Raufoss Manufacturing Spesialrådgiver Atle Jensen, SINTEF Raufoss Manufacturing, Ålesund 24

25 Norsk designråd Samarbeid med Norsk Designråd om merkevarebygging, produktutvikling og konseptualisering, særlig basert på NDs DIP-program. Ressurspersoner i prosjektet: Direktør, rådgivning Monica Fossnes Petersson FoU- og innovasjonsdirektør Skule Storheill, ND Rådgiver Knut Bang, ND Regionalt virkemiddelapparat Gjennom forprosjektet har det vært dialog med Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge Møre og Romsdal og Forskningsrådet Møre og Romsdal. Det regionale virkemiddelapparatet er positive til prosjektet, og vil delta med både menneskelige og økonomiske ressurser. 25