Multifunksjonshall i Drammen Mulighetsanalyse Marienlystalternativet

Transkript

1 Multifunksjonshall i Drammen Mulighetsanalyse Marienlystalternativet Rapport fra prosjektgruppen 27. mai 2010

2 1. Bakgrunn Ønsket om å bygge en multifunksjonshall i Drammen er basert på flere ambisjoner: Arrangement av større internasjonale og nasjonale idrettsevents. Økt tilbud til innendørsidretten både nasjonalt, regionalt og lokalt. Muligheten til å arrangere messer, utstillinger og konserter av nasjonal interesse og som i dag ikke kan arrangeres verken i Drammen eller i regionen. En slik multifunksjonshall - som kan plassere Drammen og regionen i et skandinavisk perspektiv - vil bygge opp under de målsettinger som er lagt til grunn i kommuneplanen og de seneste års målbevisste satsning på byutvikling og omdømmebygging. Arbeidet med mulighetsanalysen er basert på notat fra rådmannen i Drammen kommune ang. Multifunksjonshall mulighetsanalyse mandat. Analysen skal være på konseptnivå og kartlegge mulighetene for å realisere en hall for innendørsidretter med sikte på å dekke nasjonale og regionale behov. Arbeidet skal omfatte: - alternative funksjonaliteter - alternative lokaliseringer - finansielle konsept - fremdrift Analysen er utarbeidet i samarbeid mellom Drammen kommune, Norges Idrettsforbund, Norges Håndballforbund og Buskerud fylkeskommune. Arbeidet er organisert med styringsgruppe og prosjektgruppe. Prosjektgruppen har tidligere lagt fram en statusrapport for arbeidet (Multifunksjonshall i Drammen Mulighetsanalyse, ). Den konkluderer med at det av hensyn til transport og generelle attraktivitet ikke er realistisk å gjennomføre et slikt konsept andre steder enn i sentrale deler på Strømsø. Prosjektgruppen anbefalte å konsentrere den videre mulighetsanalysen om konsept som kunne tilfredsstille følgende kriterier: - Kortest mulig tid mot en mulig realisering - Tydelig idrettsprofil - Markant arena som lokal/regional motor (eventstyrke) - God transport- og logistikktilpasning Ut fra disse kriteriene ble Marienlystalternativet i første omgang anbefalt som analyseobjekt basert på følgende konsept: - Multifunksjonshall plasseres innenfor Marienlystområdet - Fremtidig alternativ bruk av Drammenshallen vurderes - Skolenes gymnastikkbehov og leiemuligheter legges til ny hall - Alternativ lokalisering av friidrettsbanen - Eventuelle tilleggsfunksjoner basert på lokale behov for å sikre breddeidrettens hallkapasitet Rådmannen sluttet seg til denne anbefalingen og bystyret ble informert i forbindelse med 1. tertialrapport Prosjektgruppen legger med dette fram sin rapport basert på Marienlystalternativet. 2

3 2. Konsept og funksjoner 2.1 Konsept En multifunksjonshall skal dekke en rekke forskjellige behov: Arrangement av større konkurranser/landskamper/mesterskap ( tilskuere) Arena for eliteseriekamper i håndball ( tilskuere) Trenings- og stevnehall for skoler og breddeidrett ( tilskuere) To nye aktivitetsflater til skolenes bruk Arrangementshall for messer, konferanser, store konserter og andre events Viktige suksessfaktorer for hallen vil være at den blir: Fleksibel i bruk og med tribuneløsninger som enkelt kan settes opp og fjernes Intim både ved små og store arrangement En treningsarena for de lokale idrettslag og idrettsgreiner som ikke har tilfredsstillende treningsforhold i dag En fleksibel løsning for skolene som er avhengig av gode lokaler for kroppsøving Lokaliseringen på Marienlyst innebærer at forholdet til Drammenshallen må vurderes. I dag brukes Drammenshallen både til idretten, til skolenes behov og til ulike arrangementer. Programkravene i forbindelse med mulighetsanalysen tar utgangspunkt i nye behov i tillegg til å ta vare på eksisterende bruk av Drammenshallen. Forholdet til Drammenshallen er derfor vurdert spesielt. 2.2 Idrettens behov Toppidrettens behov Det er ønske om å utvikle en ny hall i østlandsområdet som kan huse store arrangement for de fleste innendørsidretter. Hallen skal ha en publikumskapasitet på minimum Den må inneholde nødvendige fasiliteter for media, sponsorer, VIP og tilskuere slik at det blir enkelt og lønnsomt å arrangere større mesterskap her. I tillegg er det viktig å ha nødvendig garderobe- og lagerkapasitet. I det videre arbeid er det lagt til grunn at en trenger totalt m2 til disse formålene. Ved dimensjonering av hallen er det tatt utgangspunkt i et aktivitetsområde på 50 x 30 meter og med tribuner rundt. Med tilskuerplasser vil hallen få yttermål på ca 90 x 80 meter og med en innvendig fri takhøyde på minimum 13 meter. Selv om hallen bygges med sikte på å bli en arrangementshall vil skoler og breddeidrett være de største brukerne av hallen. Det er derfor viktig at hallen utformes slik den også kan brukes av disse. En bør ha minst mulig faste installasjoner (tribuner o.l.) som tar aktivitetsplass og vanskeliggjør denne bruken. Deler av nødvendige VIP- arealer, serveringssteder, pressesenter osv. kan med fordel ligge i eksisterende Drammenshall eller i tilstøtende bygg dersom konseptet tillater det. Breddeidrettens behov Det finnes seks flerbrukshaller med til sammen 10 aktivitetsflater i Drammen i dag. Det er vedtatt igangsatt byggingen av en ny hall ved Skoger skole og det er sannsynlig at det kommer en ny hall i Fjell-/Galterudområdet. I tillegg har Konnerud planer om å utvide Konnerudhallen med en ny aktivitetsflate. 3

4 Drammens befolkning vil ventelig øke de nærmeste årene. Prognoser viser at antall innbyggere vil passere rundt Tar en utgangspunkt i at en trenger en hallflate pr innbyggere, som er Norges Håndballforbunds anbefaling, tilsvarer dette et behov for 15 hallflater. Antall flater vil etter foreliggende planer øke til de nærmeste årene. Dette betyr at det vil være et behov for 2-4 nye aktivitetsflater. En ny hall ved siden av Drammenshallen vil gi 3 nye hallflater, mens en ny hall som kommer i stedet for Drammenshallen bare vil gi 1 ny flate. I tillegg bør hallen inneholde 2-3 mindre saler som kan brukes til trening. For å bedre treningsmulighetene for friidretten kan hallen bygges med mulighet for doserte svinger. Dette vil gi en mindre justering av yttermålene. Drammen Idrettsråd har ishall øverst på sin prioritetsliste over nye anlegg. Enkelte av de vurderte løsningene kan gi mulighet for ishall. 2.3 Skolenes behov Konseptet bygger på den forutsetning at skolene i nærheten benytter hallen til kroppsøving og fysisk aktivitet under skoledagen: Marienlyst skole, som skal stå klar til skolestart 2010, bygges uten egne lokaler for kroppsøvning og skal bruke Drammenshallen. Drammen videregående skole, som er under ombygging, har egne lokaler for kroppsøvning. I dag leier skolen hele Drammenshallen. Det legges til grunn at disse skolene på sikt vil ha behov for ytterligere lokaler for kroppsøvning. Mulighetsanalysen baseres på at skolene trenger 3 nye aktivitetsflater i tillegg til egne lokaler og eksisterende Drammenshall som har 4 aktivitetsflater, totalt 7 aktivitetsflater. Det er foreløpig ikke gjort noen vurdering av eventuelt behov i forbindelse med høyere utdannelse, for eksempel lærerutdanning ved Høgskolen i Buskerud (HiBu). 2.4 Events, messer, konferanser Konseptet forutsetter at hallen også kan brukes til events, konserter, messer, konferanser med mer. Dette kan føre til økte krav med hensyn til teknisk utstyr (lyd, lys, data, media), noe som kan ha konsekvenser for kostnadene. Derimot vil det neppe ha konsekvenser for de rent fysiske programkravene. Erfaringene fra bl.a. Telenor Arena tilsier at man bør være nøktern når det gjelder store investeringer som bare er rettet mot events, konserter og lignende. Bruk til events, messer, konferanser og lignende kan også ha konsekvenser for driftsorganisasjonen og dermed driftskostnadene. Ut fra de vurderinger som prosjektgruppen har gjort er det ikke realistisk å regne med mange store events og konferanser uten en sterk og langvarig markedsføring. Det kan ligge et potensial i en slik utvikling. 2.5 Sportell og annen næringsvirksomhet Muligheten til å bygge sportell med enkel overnattingsstandard eller annen hotellvirksomhet i tilknytning til hallen er vurdert. I utgangspunktet foreslås et sportell med ca. 75 enheter. Dette vil kreve ca m2. Behov for resepsjon, restaurant m.m. kan ses i sammenheng med 4

5 hallen. Sportell er ikke lagt inn som en forutsetning i programfasen, og er heller ikke tatt med i den økonomiske vurderingen. Konseptet forutsetter ikke at det bygges annen næringsvirksomhet som en del av hallen. Næring kan likevel være aktuelt, enten som en del av finansieringsgrunnlaget eller som en del av servicetilbudet i tilknytning til aktiviteter i hallen og som kan bidra positivt til økonomien. Dette kan for eksempel omfatte servering, catering, kontor. I programfasen legges det derfor ikke inn spesielle krav til næring. 2.6 Tilgjengelighet, parkering Tilgjengeligheten til Marienlystområdet er god. Det forutsettes ikke nye veier eller gater i forbindelse med en eventuell multifunksjonshall. Et slikt prosjekt aktualiserer imidlertid behovet for den planlagte utvidelsen av Bjørnstjerne Bjørnsons gate og gode kryssinger av gata for fotgjengere og syklister. Det legges ikke opp til ytterligere bilparkering knyttet til ny hall. Tilbudet må ses i sammenheng med eksisterende og planlagte parkeringsanlegg, bl.a. nytt parkeringshus med 400 plasser på Strømsø. I forbindelse med events, konferanser, messer vil det bli nødvendig å frakte tungt utstyr til hallen, og disse kjøretøyene må parkeres i umiddelbar nærhet. I tillegg vil TV og media kreve at 2-3 busser eller andre tunge kjøretøy kan parkeres i umiddelbar nærhet i forbindelse med store arrangementer. 3 Byplanmessige forhold Det er gjort en foreløpig vurdering av byplanmessige forhold: Fysiske rammer Mulighetsanalysen baseres primært innenfor området mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Knoffs gate, Schwartz gate og Museumsparken og vises på kartet under. 5

6 Bebyggelse bør ikke trekkes lengre vest enn forlengelsen av østveggen av Drammensbadet. Langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate må bebyggelse tilpasses planlagt 4-felts allégate med grønn buffersone mellom gangvei og bygg. Ny bebyggelse bør ha publikumsaktiviteter mot gata. Mot Knoffs gate bør bebyggelsen i prinsipp følge dagens begrensing av Drammenshallen med plass for parkering og kjøreatkomst til bygget. Mot øst planlegges et aktivitetsområde /forplass til Drammensbadet, se tegningen under, som avslutning på byaksen og med tilrettelegging for organisert og uorganisert fysisk aktivitet, lek og opphold. Østsiden blir den store publikumsatkomsten. Her kommer gående og syklende fra byaksen/sentrum, jernbanestasjonen, busstasjonen og nytt parkeringshus i Tordenskiolds gate. Mot Idrettens Hus/Marienlyst fotballstadion planlegges ny parkeringsplass/aktivitetstorg som bygges i En eventuell ny bebyggelse bør tilpasse seg denne utbyggingen. Mot kunstgress-/kunstisbanen planlegges aktivitetsgate med romslig allérekke mellom gang- og sykkelarealene og friidrettsbanen. Dette grepet bør beholdes ved eventuell ny bebyggelse. Multifunksjonshallens funksjoner vil bestemme minimum innvendig fri høyde, og dermed også møne/gesimshøyde. Dagens bygninger på Marienlyst har høyder opp mot 13 m (Drammensbadet 12,5 m, Idrettens Hus 12, 6 m, Tribune Vest 10 m). Disse 6

7 høydene vil være førende for vurderingen av høyden på ny bebyggelse. Større høyder må vurderes nøye og vil stille strenge krav til utforming og arkitektonisk kvalitet. Atkomst, trafikk Gående og syklende: Hovedatkomsten for gående blir fra Strømsø torg/byaksen. Her planlegges på sikt en sentral gangakse fra jernbanestasjonen og de sentrale bussholdeplassene. Det er ellers godt tilrettelagt for gangatkomst til Marienlystområdet. Det planlegges å bygge en høystandard gang- og sykkelvei (Aktivitetsgata) gjennom området i Marienlyst har god tilgang for syklende, med flere sykkelveier til/fra og gjennom området. Privatbil: Atkomst med privatbil bør kun skje fra Knoffs gate. Det anbefales ikke å legge opp til bilatkomst direkte fra Bjørnstierne Bjørnsons gate. I 2010 vil plassen mellom Drammenshallen og Idrettens Hus bygges om til en funksjonell og trafikksikker parkeringsplass med muligheter for henting og bringing både med personbil og buss. Dette bør også være utgangspunktet for en ny multifunksjonshall. Buss: Den planlagte parkeringsplassen mellom Drammenshallen og Idrettens Hus er utformet slik at busser kan parkere og slippe av passasjerer inntil fortau. Dette bør også være utgangspunkt for en eventuell ny multifunksjonshall. Varelevering: Ordinær varelevering bør skje fra den nye parkeringsplassen mellom Drammenshallen og Idrettens Hus. Denne er dimensjonert for store kjøretøy. I forbindelse med store leveranser til en multifunksjonshall kan det være mulig å legge til rette for en særskilt atkomst direkte fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate. En slik atkomst må vanligvis være stengt. Parkering Personbil: Plassen mellom Drammenshallen og Idrettens Hus vil i løpet av 2010 bli bygd om og få ca. 100 p-plasser, inkl. 4 HC-plasser og 4 tilrettelagt for elbil. Ved Tordenskiolds gate planlegges nytt parkeringshus med ca. 400 plasser. Buss: Den nye plassen mellom Drammenshallen og Idrettens hus kan brukes til kortidsparkering for buss i forbindelse med henting og levering. Langtidsparkering må skje annet sted. I forbindelse med idrettsarrangementer har Ordfører Ingebrigtsens gate vært brukt til dette. Motorsykkel: Den nye plassen mellom Drammenshallen og Idrettens Hus får egne reserverte plasser for motorsykler og mopeder. Sykkel: Det vil bli nødvendig med mange sykkelparkeringsplasser nær opp til alle publikumsinnganger. Nytt bysykkelstativ vil bli satt opp mellom Drammenshallen og Idrettens Hus. 7

8 Kommersielle aktiviteter I den gjeldende reguleringsplanen for området (reguleringsplan for Marienlyst Idrettspark, vedtatt ) åpnes det ikke for kommersielle aktiviteter. I reguleringsplanen for gamle gress og Marienlyst skole (vedtatt ) åpnes det for at Gamle Gress med tilhørende bygninger kan ha en viss andel kommersiell utnyttelse: Etableringer innenfor området allmennyttig idrettsanlegg skal være idrettsrelatert slik som idretts- og trimaktiviteter, støttefunksjoner som idrettsmedisinske virksomheter, kontorer for idrettorganisasjoner eller andre idrettsrelaterte virksomheter, tribune og lagervirksomhet for idrettsformål. Inntil 10 % av brutto leieareal kan benyttes til salg eller annen virksomhet som har en mer kommersiell karakter og som harmonerer med idrettens ideelle formål. Man kan i utgangspunket gå ut fra at tilsvarende retningslinjer kan gjelde for en eventuell multifunksjonshall. Ønsker man å utvide den kommersielle aktiviteten utover dette, må en slik avklaring uansett skje gjennom ny reguleringsplan. Forholdet til omgivelsene, byaksen og resten av Marienlyst Marienlystområdet er det sydlige endepunktet på byaksen, og det er derfor av stor betydning hvordan man former området. En multifunksjonshall vil på samme måte som Drammensbadet danne en fondvegg mot byaksen. Det er derfor svært viktig å ha fokus på arkitektonisk utforming av høy kvalitet, noe som sannsynligvis best kan ivaretas gjennom en arkitektkonkurranse. Marienlystområdet er allerede bebygget med viktige solitære bygg (Drammenshallen, Drammensbadet, Gamle Gress, Marienlyst skole) og idrettsanlegg. En eventuell multifunksjonshall vil forsterke dette. Det er derfor viktig å ha åpne og allment tilgjengelige plasser med høy kvalitet i og rundt bygningen og idrettsanleggene. Dette gjelder: - gang-/sykkelveiforbindelsen tvers gjennom Marienlyst (Aktivitetsgata) - området mellom Drammenshallen og Idrettens Hus (Aktivitetstorget) - området mellom Drammensbadet og Bjørnstjerne Bjørnsons gate (Marienlyst Torg) - grøntområdet mot jernbaneovergangen til Bikkjestykket Byaksen avsluttes i Marienlystområdet, og det planlegges her et nytt aktivitetsområde for organisert og uorganisert fysisk aktivitet, lek og opphold. Dette arealet vil også fungere som forplass til Drammensbadet. I Økonomiplan er det avsatt midler til dette området i Dersom friidrettsbanen forskyves mot byaksen vil det ikke være plass til nye Marienlyst torg. Dersom friidrettsbanen flyttes ut av Marienlystområdet, kan det være svært aktuelt å utvikle området i enda større grad for aktiviteter. Miljø En multifunksjonshall på Marienlyst vil kunne oppfylle viktige miljøkriterier: - Hallen vil være gunstig lokalisert i forhold til kollektivtrafikken, både tog og buss. Marienlyst har også god tilgjengelighet i forhold til hovedveinettet og viktige gang- og sykkelveiforbindelser. Hallen skal dekke både et lokalt, regionalt og nasjonalt marked og de fleste brukergrupper vil ha god tilgjengelighet til Marienlyst. - Det kan legges til rette for å redusere biltrafikken, ikke bare i forbindelse med den daglige bruken, men også ved store arrangementer. 8

9 - En lokalisering på Marienlyst vil følge intensjonene i kommunens miljøpolitikk og ambisjonene bak Buskerudbyen og deltakelsen i Fremtidens byer. Et hovedfokus i dette er en samordnet areal- og transportutvikling med sikte på redusert klimagassutslipp. Forholdene ligger vel til rette for universell utforming, samtidig som hele Marienlystområdet representerer et godt tilbud til alle brukergrupper. Planstatus En eventuell multifunksjonshall på Marienlyst vil utfordre de eksisterende rammene som er satt i kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan utover det handlingsrommet en dispensasjon kan gi. En videreutvikling av et konsept for multifunksjonshall forutsetter en ny reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel, vedtatt Hele området er avsatt til friområde (park, lekeplasser, idrettsplasser med mer). Det er i bestemmelsene satt krav om reguleringsplan dersom tiltaket ikke oppfyller visse betingelser, knyttet til utbyggingsformål, byggehøyde, kommersielle aktiviteter. Dette gjør det nødvendig med reguleringsmessig avklaring. Reguleringsplan for Marienlyst Idrettspark, vedtatt Analyseområdet omfattes av reguleringsplan Marienlyst Idrettspark. Drammenshallen er regulert til byggeområde - allmennyttig formål, mens friidrettsbanen er regulert til offentlig friområde. En eventuell multifunksjonshall vil ikke være i tråd med reguleringsplanen Reguleringsplan for Marienlyst øst skole, idrettsanlegg og park, vedtatt Gamle Gress, nye Marienlyst skole, p-plassen mot Drammenshallen er senere regulert i egen reguleringsplan. Formålet er å legge til rette for den nye skolen og tilhørende anlegg, samt utvikling av Gamle Gress. Åpner for bygg med høyde inntil 26 m. 4. Marienlystområdet Marienlystområdet ligger sentralt i Drammen og med direkte tilgjengelighet til hovedveisystemet, jernbanestasjon og busstasjon. Innenfor en radius på 100 km bor det vel 1,5 millioner mennesker. Med flytoget er reisetiden til Gardermoen 60 minutter. En multifunksjonshall på Marienlyst vil være gunstig lokalisert både for det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale marked. Marienlystområdet må vurderes som et hele: - Drammenshallen er arena først og fremst for håndball-, innebandy- og friidrett. Men også fotball, skyting, turn, basket, badminton og andre aktiviteter drives der. De største begrensingene for større arrangementer er manglende VIP-fasiliteter, vrimlearealer og tilrettelegging for media, selv om man ved EM i håndball i 2008 lyktes å lage en god ramme rundt kampene i Drammen. - Skøytebanen syder av liv fra midten av oktober til mars. Det unike er den store isflaten som sikrer uorganisert aktivitet parallelt med kamper og treninger. Sommerstid er kunstgrassdekket mye brukt til uorganisert aktivitet, men også til organisert trening og kamper. Skolene bruker denne flaten mye til kroppsøving samt at de også bruker friidrettsbanen en del. 9

10 - Friidrettsbanen brukes av friidretten i nedre Buskerud og nordre Vestfold i sommerhalvåret. - Drammen Turnforening har lokaler i Turnhallen og Grophallen. - Det nye Drammensbadet har gitt Marienlystområdet et stort løft. Ikke bare for badende, men også brukere av treningsstudio har fått gode lokaler. Badet gir også anledning til trening for sykkel, bordtennis og bueskyting. - Investering i kunstgress på Marienlyst Gamle Gress har medført vesentlig større kampog treningsfrekvens på banen både på dag- og kveldstid. Det er nå besluttet at anlegget skal kunne islegges fra vintersesongen 2010/ Toppidrettslinjen ved Drammen videregående skole med 7 spesialidretter bruker hele anlegget og har i tillegg en liten gymnastikksal som er samlokalisert med teorirommene i Tribune Vest. Buskerud idrettskrets er i gang med et regionalt utviklingsarbeid for framtidig toppidrett basert på synergi mellom skole og idrett. Dette arbeidet har et stort potensial. - Akropolis treningsstudio i Idrettens Hus er mye i bruk selv om det er relativt små lokaler. Sentral beliggenhet er trolig avgjørende årsak til dette. Det planlegges en rekke ombygginger av de åpne arealene på Marienlystområdet som vil øke muligheten for organisert og uorganisert fysisk aktivitet, lek og opphold. Alle anleggene på Marienlyst har stor aktivitet, men det er et potensial for mer og komplementær bruk. Et eksempel på dette kan være muligheten til å reise til Drammen på treningsleir og bruke fasilitetene på hele området i større grad. 5. Drammenshallen Drammenshallen har gode sportslige fasiliteter, men mangler moderne tilbud i forhold til de krav som stilles fra til media, sponsorer, VIP. Hallen har tribuner til ca tilskuere. Det kan leies inn større tribuner og i forbindelse med EM i håndball i 2008 var den totale publikumskapasiteten tilskuere. Det måtte rigges egne telt utenfor hallen som ble brukt til sponsorpleie og salg. Media- og sponsorfasiliteter ble midlertidig bygget opp inne i hallen. Dette betyr at det er tungvint og krevende å arrangere større konkurranser i hallen og etter hvert som det har kommet, og vil komme flere moderne haller med samme tilskuerkapasitet vil Drammenshallen trolig være uaktuell som fremtidig mesterskapsarena. Drammenshallen eies av Drammen Eiendom KF og leies av Drammen kommune. Drammen kommune har ansvaret for administrasjon, forvaltning og drift. Følgende forhold er av betydning for analysen: Årlig leie er p.t ca. 5 mill. kr. Det er søkt om 5,3 mill. kr i spillemidler for gjennomførte prosjekter. Disse er godkjent, men ikke innvilget. Dersom Drammenshallen rives vil ikke disse midlene bli utbetalt. Årlig driftskostnader er ca. 3 mill. kr. Hallen leies ut på dagtid til skolene. Ny Marienlyst skole har ikke gymnastikksal og skal basere sin undervisning i kroppsøvning på bruk av Drammenshallen. Ifølge vedtatt økonomiplan skal skolen betale 1, 4 mill. kr. pr. år for 2 aktivitetsflater. Hallen leies ut på kveldstid til idrettsklubber og lignende. Timesatsen er kr. 310, og bruksaktiviteten er varierende over året, men anslås til gjennomsnittlig timer pr. aktivitetsflate. Leieinntekter fra messer og lignende er ca. 0,8 mill. kr./år. Slik bruk begrenses i dag av at hallen brukes av skole på dagtid og klubber på kveldstid. Derimot er hallen ikke i bruk alle helger og er stengt ca. 2 måneder om sommeren. 10

11 Drammenshallen subsidieres i dag av Drammen kommune med ca. 4 mill. kr. pr. år. Eksisterende hall har følgende dimensjoner: Total grunnflate ca m2, hvorav - Hovedbygg m2 - Lavbygg (inngangshall, kafeteria, kontorer, materielle med mer) m2 Drammenshallen har med dagens tribuneløsning ca sitteplasser. Maks. fri høyde innendørs ca. 13 m. Hallen har 4 aktivitetsflater og 2 mindre saler. Tegningen under viser Drammenshallen. 6. Marienlyst friidrettsbane Marienlyst friidrettsbane er en fullverdig friidrettsbane med åtte løpebaner, tribuneanlegg, flomlys og klubbhus m. garderober. Deler av banedekket er slitt og bør rehabiliteres i løpet av en 5-10 års periode. Anlegget er bygd med bidrag fra spillemiddelordningen. Anlegget brukes av klubbene i Drammensområdet til trening og konkurranser. I 2001 ble det arrangert NM i friidrett her. Treningsaktivitetene skjer vanligvis på kveldstid, men banen brukes også på dagtid av skolene i området. I forbindelse med mulighetsanalysen er det vurdert mulighetene både for å beholde friidrettsbanen, forskyve den vestover eller flytte den til annet sted. Det er ikke foretatt noen nøyere vurdering av alternativer for flytting, men Berskaug og Åskollen har vært diskutert. For å illustrere arealbehovet viser figuren nedenfor to alternative plasseringer på Berskaug. 11

12 Anleggskostnadene ved en flytting er beregnet til ca. 24 mill kr. eks mva. Det antas at anleggskostnadene ved en forskyvning vestover på Marienlyst vil være noe mindre, ca. 20 mill. kr. eks mva, da klubbhus m.m. ikke må bygges. Det forutsettes at flytting eller forskyvning ikke har konsekvenser i forhold til statlige tilskudd. Det er utbetalt tilskudd til banedekke (2000) og servicebygg (2002), totalt ca. 1,1 mill. kr. Dersom anleggene fjernes vil dette tilskuddet bli krevd tilbakebetalt. Ved flytting vil eventuelt det utbetalte tilskuddet bli trukket fra tilskudd til nytt anlegg. Ved eventuell flytting er det en forutsetning at ny friidrettsbane står ferdig før den eksisterende friidrettsbanen bygges ned. En forskyvning av friidrettsbanen vil være en stor utfordring for friidrettslagene dersom man i en periode står uten erstatningsbane. Løsninger på dette er foreløpig ikke vurdert. 7 Alternative løsninger Utvikling av en multifunksjonshall på Marienlyst må vurderes i sammenheng med Drammenshallen og friidrettsbanen. Følgende konsept har vært vurdert: 1. Påbygging av Drammenshallen Dette innebærer å bygge om Drammenshallen for å øke publikumskapasiteten, samt bedre forholdene for media og sponsorer. Det vil imidlertid ikke være mulig på en realistisk måte å bygge om Drammenshallen for mer enn ca sitteplasser og alternativet er derfor ikke vurdert nærmere. Et slikt konsept ville ikke ha vesentlige konsekvenser for friidrettsbanen som da kan beholdes. 12

13 2. Tilbygg til Drammenshallen Drammenshallen beholdes og det bygges en ny hall mot vest basert på programkravene. Det er utviklet tre forskjellige alternativ: A) Minimumsløsning Det bygges en ny hall vest for dagens hall. Drammenshallen inkludert kontorfløyen beholdes. Hallen vil få yttermål på ca. 90 x 80 meter og vil inneholde 3 aktivitetsflater, spesialrom for kampsport (matte-idretter) samt nødvendige garderober og plass for media og sponsorer. Friidrettsbanen må flyttes. B) Idrettsløsning Det bygges en tilsvarende hall som i minimumsløsningen, eventuell som en friidrettshall med mulighet for å ha doserte svinger. I tillegg rives dagens kontorfløy. Her bygges det et nytt bygg på ca 35 x 65 meter som kan inneholde nye garderober, tekniske rom, samt flere mindre aktivitetsflater. I andre etasje kan det bygges ishall. Friidrettsbanen kan forskyves. C) Hall med næringsvirksomhet I dette alternativet bygges også en ny hall som i minimumsløsningen. Kontorfløyen rives og det bygges næringsarealer mellom hallene og mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate eller mot kunstis/kunstgressbanen. Friidrettsbanen må flyttes. 3. Riving av Drammenshallen Drammenshallen rives for å gi plass til en ny multifunksjonshall som dekker programkravene og de behov Drammenshallen i dag fyller. Riving av Drammenshallen vil være en stor utfordring i forhold til skolene og idrettens behov under byggeperioden som antas og vare minst ett år. Et slikt konsept bør ha minimum 5 aktivitetsflater for å bedre treningsmulighetene. Hallen vil få et yttermål på ca. 130 x 80 meter. En av flatene kan være en ishall, eventuelt kan det bygges en ishall i tillegg. I så fall vil lengden på hallen være ca. 150 meter. Det er også for denne løsningen utviklet tre forskjellige alternativ: A) Hall med næringsvirksomhet Det bygges ny hall med 5 aktivitetsflater i kombinasjon med nytt næringsbygg mot øst. Hallen kan bygges som en friidrettshall med doserte svinger. Friidrettsbanen må flyttes til et annet sted i byen. B) Idrettsløsning Det bygges ny hall med 5 aktivitetsflater og ishall i kombinasjon med servicearealer. Hallen kan bygges som en friidrettshall med doserte svinger. Friidrettsbanen kan forskyves. 13

14 C) Minimumsløsning Det bygges ny hall med 5 aktivitetsflater og nødvendige garderober og servicearealer. Hallen kan bygges som en friidrettshall med doserte svinger. Friidrettsbanen beholdes. I tillegg til dette har man vurdert: 5. Bygging av tak over friidrettsbanen Dette betyr at man beholder friidrettsbanen og bygger tak over den med sikte på store innendørs arrangementer. Et slikt konsept betyr imidlertid store kostnader uten at man i realiteten får dekket de behov som finnes til innendørsidrett og aktivitetsflater. Dette er ikke noe realistisk konsept som løser programkravene og er derfor ikke vurdert nærmere. 6. Bygging av innendørs fotballbane Det betyr utvikling av Marienlyst stadion Gamle Gress i tråd med tidligere mulighetsanalyse, (Marienlyst stadion Gamle Gress: Mulighetsanalyse, mai 2009) og med tak over selve banen. Det vil gi mulighet for store innendørs arrangementer med inntil tilskuere, men vil gi store utfordringer når det gjelder bruk mellom fotballen, andre idretter og aktiviteter. Dette er heller ikke noe realistisk konsept og er ikke vurdert nærmere. Forholdet til Drammenshallen og Marienlyst friidrettsbane er viktig. Tabellen nedenfor gir en oversikt over alternativene: Friidrettsbane Flyttes Forskyves Beholdes Konsept 2: Tilbygg Drammenshallen Alternativ 2A Alternativ 2C Alternativ 2B Konsept 3: Riving Drammenshallen Alternativ 3A Alternativ 3B Alternativ 3C Nedenfor er det vist en skissemessig plassering av de ulike alternativ som er vurdert nærmere. Dette er enkle prinsippskisser basert på følgende forutsetninger: Begge konsept bygger på programforutsetningene. Idrettshall er vist med aktivitetsflater. I konsept 2 er idrettshallen vist med 3 nye aktivitetsflater -i tillegg til eksisterende 4 i Drammenshallen- og i konsept 3 med 5 aktivitetsflater. Servicefunksjoner med garderober og lignende kommer i tillegg til selve hallen og er indikert som mellombygg eller sidebygg. Eventuelt sportell kan legges i tilknytning til servicebygg, men er ikke vist og er heller ikke tatt med i kostnadene. Det legges ikke opp til parkering i direkte tilknytning til hallen. Næringsbebyggelse er vist med egen signatur og kan kombineres med servicefunksjoner. Skissene tar hensyn til planlagt utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 14

15 Alternativ 2A: Tilbygg Drammenshallen: Minimumsløsning - Ny hall 90 x 80 m (3 aktivitetsflater). Totalt 7 aktivitetsflater. - Kontorfløy beholdes (ombygges) - Friidrettsbane må flyttes til annet sted i byen - Nytt aktivitetsområde kan etableres i enden av byaksen 15

16 Alternativ 2B: Tilbygg Drammenshallen: Idrettsløsning - Ny hall 90 x 80 m (3 aktivitetsflater). Totalt 7 aktivitetsflater. - Kontorfløy rives. Nytt mellombygg med ishall (35 x 65 m) i 2 etasjer. - Friidrettsbane kan forskyves vestover. - Marienlyst torg/nytt aktivitetsområde i enden av byaksen kan ikke etableres 16

17 Alternativ 2C: Tilbygg Drammenshallen: Hall med næringsvirksomhet - Ny hall 90 x 80 m (3 aktivitetsflater). Totalt 7 aktivitetsflater. - Kontorfløy rives. - Næringsbebyggelse ( m2) mellom haller og mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. - Friidrettsbane må flyttes til annet sted i byen. - Nytt aktivitetsområde kan etableres i enden av byaksen. 17

18 Konsept 3A: Riving Drammenshallen: Hall med næringsvirksomhet - Drammenshallen og kontorfløyen rives - Ny hall 130 x 80 m (5 aktivitetsflater) - Næringsbebyggelse mot øst ( m2). - Friidrettsbane må flyttes til annet sted i byen. - Nytt aktivitetsområde kan etableres i enden av byaksen. 18

19 Konsept 3 B: Riving Drammenshallen: Idrettsløsning - Drammenshallen og kontorfløyen rives - Ny hall 130 x 80 m (5 aktivitetsflater). Ny ishall (35 x 65 m) i kombinasjon med servicearealer. - Næringsbebyggelse mot øst ( m2). - Friidrettsbanen forskyves mot vest. - Marienlyst torg/nytt aktivitetsområde i enden av byaksen kan ikke etableres 19

20 Konsept 3C: Riving Drammenshallen: Minimumsløsning - Drammenshallen og kontorfløyen rives - Ny hall 130 x 80 m (5 aktivitetsflater). - Friidrettsbanen beholdes. - Marienlyst torg/nytt aktivitetsområde i enden av byaksen kan etableres. - Plassen for Drammenshallen kan ikke etableres som planlagt. 20

21 8 Økonomi 8.1 Investeringer Investeringer omfatter ikke bare byggekostnader. Alternativ som forutsetter forskyvning eller flytting av friidrettsbanen (alternativ 2A, 2B, 2C, 3A, 3B) medfører kostnader som er tatt med i vurderingen. Riving av Drammenshallen har økonomiske konsekvenser som er tatt med i vurderingen av konsept 3 (alternativ 3A, 3B, 3C). Bygging av næringsarealer er en måte å finansiere hallen på og verdien av dette er vurdert (alternativ 2C, 3A). Kostnadene for bygging av næringsarealer er ikke tatt med i vurderingen. Kostnadene for bygging av eventuelt sportell er heller ikke tatt med, men er en mulighet i alternativ 2B, 2C, 3A, 3B. Byggekostnader for ny hall Byggekostnadene vil variere avhengig av valg av konseptet. I tillegg vil entrepriseform, utforming, materialvalg med mer ha vesentlig betydning for kostnadene. Basert på programkravene er det gjort foreløpig anslag. Alle vurderinger er uten mva.: - Konsept 2: Hall 90 x 80 m ca.130 mill. kr eks. mva. Dette omfatter tribuneanlegg og garderober, lagerrom med mer i direkte tilknytning til hallen, men ikke eventuelt sportell. Alternativ 2A omfatter ombygging av den eksisterende kontorfløyen. Dette er foreløpig anslått til ca. 10 mill. kr. eks. mva. Totale byggekostnader for hall og kontorfløy er stipulert til ca. kr. 140 mill. kr. Alternativ 2B omfatter bygging av nytt mellombygg med ishall og servicearealer, totalt ca m2. Dette er foreløpig anslått til ca. 90 mill. kr. eks mva. Totale byggekostnader for hall og nytt mellombygg er stipulert til ca. kr. 220 mill. kr. eks. mva. Alternativ 2C omfatter ca m2 servicearealer i kombinasjon med næringsbebyggelse. Dette er foreløpig beregnet til ca. 40 mill. kr. eks. mva. Totale kostnader for hall og servicearealer er stipulert til ca. 170 mill. kr. eks. mva. - Konsept 3: Hall ca. 80 x 130 m er anslått til ca. 190 mill. kr. eks. mva. På samme måte som konsept 2 omfatter dette tribuneanlegg, garderober og lagerrom med mer i direkte tilknytning til hallen, men ikke eventuelt sportell. Alternativ3A omfatter ca m2 servicearealer i kombinasjon med næringsbebyggelse. Dette er foreløpig beregnet til ca. 40 mill. kr. eks. mva. Totale kostnader for hall og servicearealer er stipulert til ca. 230 mill. kr. eks. mva. Alternativ 3B omfatter bygging av nytt servicebygg med ishall, totalt ca m2. Dette er foreløpig anslått til ca. 90 mill. kr. eks mva. Totale byggekostnader for hall og nytt servicebygg er stipulert til ca. kr. 280 mill. kr. eks. mva. Alternativ3C omfatter ca m2 servicearealer i tilknytning til selve hallen. Dette er foreløpig beregnet til ca. 40 mill. kr. eks. mva. Totale 21

22 kostnader for hall og servicearealer er stipulert til ca. 230 mill. kr. eks. mva. Flytting og forskyvning av friidrettsbanen Både forskyvning og flytting av friidrettsbanen er kostnadsberegnet: - Flytting til Berskaug, Åskollen eller annet sted er foreløpig beregnet til ca. 24 mill. kr. eks. mva. Det forutsettes at eventuell ny friidrettsbane vil ligge på kommunal grunn, og det er ikke beregnet kostnader for grunnerverv. - En forskyvning av eksisterende friidrettsbane vestover på Marienlyst innebærer i realiteten bygging av ny bane. Dette er foreløpig beregnet til ca. 20 mill. kr. - Driftsmessige konsekvenser av flytting er ikke vurdert. Drammenshallen Konsept 2 innebærer at Drammenshallen beholdes. Den økonomiske vurderingen bygger på følgende forutsetninger: - Ingen vesentlige investeringer i selve hallen. Husleie beregnes med samme utgangspunkt som i dag, men uten servicebygget, og anslås til ca. 5 mill kr. pr. år. - I alternativ 2B, 2C forutsettes det at kontorfløyen på ca m2 rives. Det er ikke forutsatt at det betales en verdi for dett bygget. Basert på en rivekostnad på ca. kr. 500/m2 er dette en kostnad på ca. 1 mill. kr. Konsept 3 innbærer riving av Drammenshallen. Den økonomiske vurderingen bygger på følgende forutsetninger: - Drammenshallen representerer en verdi slik den brukes i dag. Årlige leieinntekter er ca. 5 mill. kr. Basert på dette er verdien anslått til ca. 50 mill. kr. Drammenshallen er i dag belånt med mill. kr. - Riving av Drammenshallen er en kostnad som er vanskelig å stipulere. Basert på ca. kr. 500/m2 er dette en kostnad på ca. 4 mill. kr. - Tapte spillemidler, ca. 5 mill. kr, er lagt inn i kostnadene. Den økonomiske vurderingen tar ikke hensyn til dagens subsidiering av Drammenshallen. Næringsarealer I alternativ 2C og 3A er det forutsatt bygging av næringsarealer. Dette er vurdert med sikte på bidrag til finansiering av ny hall. Verdien av næringsarealet ved salg er anslått til kr /m2. Dette gir følgende verdianslag: - I alternativ 2C er det anslått ca m2 næringsarealer. Dette gir et bidrag til finansieringen på ca. 40 mill. kr. Omfanget vil avhenge av en rekke forhold, ikke minst høyde. Anslaget er basert på gjennomsnittlig 4 etasjer. Alternativet representerer en integrasjon av næringsarealer og multifunksjonshallen. Dette legger sterke føringer for arealbruken og begrenser hvilke næringsinteresser som kan være aktuelle. - I alternativ 3A er det anslått m2 næringsarealer. Dette gir en verdi på ca. 60 mill. kr. Også i dette alternativet vil omfanget være spesielt avhengig av høyden. Anslaget er basert på at det mot Knoffs gate kan bygges opp mot 5 etasjer. I dette alternativet er næringsarealene lagt mot øst og kan utvikles separert fra multifunksjonshallen. Dette gir større muligheter for alternativ bruk enn konsept 2, men mulighetene er ikke vurdert nærmere. 22

23 Det er ikke forutsatt parkering i forbindelse med næringsarealene i noen av alternativene. Dette vil være en utfordring dersom alternativ 2C eller 3A skal vurderes nærmere. 8.2 Driftskostnader Driftskostnadene (administrasjon, drift og vedlikehold) er foreløpig kun vurdert ut fra erfaringstall fra Drammenshallen. I konsept 2 er det forutsatt felles drift av eksisterende Drammenshall og eventuell ny hall. Drammenshallen har i dag årlige driftskostnader (eks. husleie) på ca. 3 mill.kr. Det antas at et tilbygg vil ha 2-3 mill. kr i driftsutgifter (eks. husleie/finansutgifter), totalt ca. 6 mill. kr. Konsept 3 innebærer en økning av driftskostnadene i forhold til eksisterende Drammenshall. Det antas at en ny hall som skissert vil ha en årlig driftsutgift på ca. 5 mill. kr. (eks. husleie/finansutgifter). I alternativ 2B og 3B er det forutsatt ny ishall. Det er antatt at dette vil øke driftsutgiftene i disse alternativene med ca. 1, 5 mill. kr. pr. år. Det er ikke forutsatt noen egen fast administrasjon for arrangementer, events og lignende. 8.3 Driftsinntekter Driftsinntekter er svært vanskelig å anslå og er basert på følgende forutsetninger: - Leieinntekter fra skolenes bruk på dagtid er basert på 1,25 mill. kr. /aktivitetsflate/år, som er en vesentlig økning i forhold til dagens pris. Dette er det samme prisnivået som for Berskaughallen. Prisnivået i den nye Skogerhallen vil bli høyere. I dag betaler skolene 0,7 mill. kr./aktivitetsflate/år. Marienlyst skole disponerer 2 flater, noe som gir en leieinntekt på 1,4 mill. kr./år. De økonomiske vurderingene for ny hall er basert på at Marienlyst skole i fremtiden får behov for 3 flater. Det gir en leieinntekt på 3,75 mill.kr./år, eller en økt leie for skolen på 2,35 mill. kr./år i forhold til i dag. Drammen videregående skole disponerer i dag også 2 flater, noe som gir en leieinntekt på 1,4 mill. kr./år. De økonomiske vurderingene er basert på ar Drammen videregående skole i fremtiden får behov for 4 flater. Det gir en leieinntekt på 5 mill. kr./år, eller en økt leie på 3, 6 mill. kr. - Leieinntekter fra idretten er basert på kr. 310/time/aktivitetsflate, som er dagens nivå, og en gjennomsnittlig bruk på timer pr. år. Dette gir en leieinntekt på 0,4 mill. kr./ aktivitetsflate/år. - I alternativ 2B og 3B er det forutsatt ishall. Det er antatt at dette vil øke driftsinntektene med ca. 0,6 mill. kr. pr. år i disse alternativene. - Leieinntekter fra messer, events og kommersielle aktiviteter er anslått til ca. 2 mill. kr/år, mot ca. 0,8 mill. kr. i I denne vurderingen er det ikke forutsatt store driftsoverskudd fra events, konserter og lignende. Det er heller ikke forutsatt større driftsoverskudd fra nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. 23

24 8.4 Finansiering Finansieringsmodellen vil avhenge av flere forhold, bl.a. muligheten for statlig tilskudd, organisering av bygging og drift. Når det gjelder statlig anleggsbidrag finnes det i prinsipp tre kategorier innenfor spillemiddelordningen: - Ordinære tilskudd Ny hall får bidrag avhengig av antall aktivitetsflater, anslagsvis 6 mill. kr. pr. flate. Konsept 2 med 3 nye flater gir ca. 18 mill. kr. i anleggsbidrag. Det er da ikke regnet med bidrag til eksisterende Drammenshall. Konsept 3 med 5 nye flater gir ca. 30 mill. kr. i anleggsbidrag. - Programsatsningsmidler/Pressområdemidler Dette er midler som kan bevilges i tillegg til ordinære tilskudd. Bruk av programsatsningsmidler forutsetter at minst ett særforbund vil satse på en multifunksjonshall i Drammen - i dette tilfelle Norges Håndballforbund. Det er antatt at det kan bevilges 20 mill. kr. i programsatsningsmidler. - Nasjonalanlegg De forskjellige anleggskategoriene har forskjellige krav og tilskuddssatser hvor det gis størst tilskudd til nasjonalanlegg. Disse kan oppnå et tilskudd på inntil 50 % av godkjente kostnader (inkl. mva.). Kulturdepartementet vil i hvert tilfelle avgjøre størrelsen på et eventuelt investeringstilskudd. Stønad innvilges til de idrettslige deler av anlegget, samt publikums- og mediafasiliteter etter nærmere vurdering. Kulturdepartementet avgjør, basert på fastsatte kriterier, hvilke idretter og anlegg som klassifiseres som nasjonalanlegg. Idrettsforbundet er innstillende myndighet. Håndball har i dag ikke et nasjonalanlegg. Dersom en multifunksjonshall skal få status som nasjonalanlegg forutsettes det at Norges Håndballforbund i samarbeid med flere særforbund støtter dette. Prosjektgruppen antar at hensynet til breddeidretten gjør at konsept 3 - med riving av Drammenshallen - ikke er realistisk dersom man skal vurdere tilskudd til dette som et nasjonalanlegg. Det er antatt at et eventuelt nasjonalanlegg kan få tilskudd på 35 % av totalinvesteringen. Dette beregnes på grunnlag av kostnadene inkl. mva. og gir følgende tilskudd: Alternativ Kostnad hall Kostnad friidrett Kostnad totalt Tilskudd 2A 175 mill. kr. 30 mill. kr. 205 mill. kr. 72 mill. kr. 2B 275 mill. kr. 25 mill. kr. 300 mill. kr. 105 mill. kr. 2C 210 mill. kr. 30 mill. kr. 240 mill. kr. 84 mill. kr. Konkrete muligheter for å få anleggsbidrag til en ny hall er ikke undersøkt av prosjektgruppen. I den økonomiske vurderingen er ordinære tilskudd, programsatsningsmidler og nasjonalanlegg vurdert for konsept 2. For konsept 3 er det bare vurdert ordinære tilskudd og programsatsningsmidler. Utover eventuelle statlige anleggsbidrag er det for beregning av finanskostnader forutsatt 5 % rente og 40 års avskrivningstid. 24

25 8.5 Økonomisk vurdering Ut fra de forutsetninger som er listet opp foran er det gjort en forenklet vurdering av årskostnadene for alternativene. Negativt resultatet innbærer behov for subsidiering eller lignende. Det er ikke tatt med i vurderingen at Drammenshallen allerede i dag subsidieres med ca. 4 mill. kr. pr. år. Den økonomiske vurderingen må foreløpig ses på som talleksempler Alle tall er i millioner kr. og eks. mva. Konsept 2: Tilbygg til Drammenshallen Eksisterende Drammenshall og ny hall er vurdert samlet. Alternativ 2A: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Nasjonalanlegg Finanskostnad ny hall 9,2 7,7 5,9 Finanskostnad friidrettsbane 1,8 1,8 1,0 Husleie Drammenshallen 5,0 5,0 5,0 Driftskostnader 6,0 6,0 6,0 Årskostnad 22,0 20,5 17,9 Inntekter Utleie skoler (4+3 flater) 8,8 8,8 8,8 Utleie idrett (4+3 flater) 2,8 2,8 2,8 Utleie messer mm 2,0 2,0 2,0 Årlige inntekter 13,6 13,6 13,6 Resultat - 8,4-6,9-4,3 Alternativ 2B: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Nasjonalanlegg Finanskostnad ny hall 15,2 13,7 9,3 Finanskostnad friidrettsbane 1,5 1,5 0,8 Husleie Drammenshallen 5,0 5,0 5,0 Driftskostnader (inkl. ishall) 7,5 7,5 7,5 Årskostnad 29,2 27,7 22,6 Inntekter Utleie skoler (4+3 flater) 8,8 8,8 8,8 Utleie idrett (4+3 flater) 2,8 2,8 2,8 Utleie ishall 0,6 0,6 0,6 Utleie messer mm 2,0 2,0 2,0 Årlige inntekter 14,2 14,2 14,2 Resultat - 15,0-13,5-8,4 25

26 Alternativ 2C: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Nasjonalanlegg Finanskostnad hall 8,5 7,0 4,2 Finanskostnad friidrettsbane 1,8 1,8 1,0 Husleie Drammenshallen 5,0 5,0 5,0 Driftskostnader 6,0 6,0 6,0 Årskostnad 21,3 19,8 16,2 Inntekter Utleie skoler (4+3 flater) 8,8 8,8 8,8 Utleie idrett (4+3 flater) 2,8 2,8 2,8 Utleie messer mm 2,0 2,0 2,0 Årlige inntekter 13,6 13,6 13,6 Resultat - 7,7-6,2-2,6 Konsept 3: Riving av Drammenshallen Konseptet bygger på en riving av Drammenshallen og bygging av ny hall kombinert med næring (alternativ 3A) eller ny hall med ulike konsekvenser for friidrettsbanen (alternativ 3B og 3C). Klargjøring av tomten for ny hall har økonomiske konsekvenser. Verdien av eksisterende hall er anslått til 50 mill. kr. og kostnadene for riving er anslått til 4 mill. kr. Dette øker kostnadene med total 54 mill.kr. og er lagt inn som en forutsetning i investeringskostnadene. Det er også tatt hensyn til tap av ca. 5 mill. kr. i spillemidler dersom Drammenshallen rives. Alternativ 3A: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Finanskostnad hall 11,2 9,7 Finanskostnad friidrettsbane 1,8 1,8 Driftskostnader 5,0 5,0 Årskostnad 18,0 16,5 Inntekter Utleie skoler (5 flater) 6,3 6,3 Utleie idrett (5 flater) 2,0 2,0 Utleie messer mm 2,0 2,0 Årlige inntekter 10,3 10,3 Resultat - 7,7-6,2 26

27 Alternativ 3B: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Finanskostnad hall 19,4 17,9 Finanskostnad friidrettsbane 1,5 1,5 Driftskostnader (inkl. ishall) 6,5 6,5 Årskostnad 27,4 25,9 Inntekter Utleie skoler (5 flater) 6,3 6,3 Utleie idrett (5 flater) 2,0 2,0 Utleie ishall 0,6 0,6 Utleie messer mm 2,0 2,0 Årlige inntekter 10,9 10,9 Resultat - 16,5-15,0 Alternativ 3C: Kostnader Ordinære midler Programsatsningsmidler Finanskostnad hall 15,7 14,2 Finanskostnad friidrettsbane 0 0 Driftskostnader 5,0 5,0 Årskostnad 20,7 19,2 Inntekter Utleie skoler (5 flater) 6,3 6,3 Utleie idrett (5 flater) 2,0 2,0 Utleie messer mm 2,0 2,0 Årlige inntekter 10,3 10,3 Resultat - 10,4-8,9 8.6 Samfunnsmessige ringvirkninger Målsettingen med en multifunksjonshall er både å ha muligheten til å arrangere større nasjonale og internasjonale idrettsevents, gi et økt tilbud til innendørsidretten både nasjonalt, regionalt og lokalt samt ha muligheten til å arrangere messer, utstillinger og konserter av nasjonal interesse som i dag ikke kan arrangeres i Drammensområdet. Dette gir positive samfunnsmessige ringvirkninger, men som er vanskelig å kvantifisere eller kan trekkes med i den økonomiske vurderingen: Større arrangementer vil være med på å markedsføre Drammensregionen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette kan øke byens attraktivitet. Den årlige skisprinten er et slikt eksempel. Drammen har i dag få messer og kongresser og mangler et godt tilbud. Nærheten til Oslo og Flytogets forlengelse til Drammen gjør det mulig å satse på slike arrangement. Dette vil være av stor betydning for næringslivet i byen. Større arrangementer vil øke behovet for overnatting, bespisning mv. og vil gi økonomiske fordeler for deler av forretningslivet i byen. 27

28 En satsing på innendørsidretten vil møte et økt behov for nye aktivitetsformer og kan i et utvidet perspektiv være med på å bedre folkehelsen, spesielt for den nye generasjon. Marienlystområdet er allerede en del av et stort sports- og fritidstilbud. En ny og utvidet hall kan forsterke dette tilbudet og inngå i byens langsiktige satsning på undervisning og helse. Multifunksjonshallen vil gi få negative ringvirkninger, enten det gjelder forholdet til omgivelsene eller andre aktiviteter. Forholdet til friidrettsbanen representerer imidlertid en stor utfordring som må vurderes nærmere. 9 Organisering Drammen kommune er grunneier av Marienlystområdet, og gjennom Drammen Eiendom KF er kommunen eier av Drammenshallen. Drammenshallen driftes av Drammen kommune v/vni. Nye Marienlyst skole bygges ut fra den forutsetning at Drammenshallen kan brukes til kroppsøving, og dette reguleres gjennom egen avtale. Både planlegging, bygging og drift av en multifunksjonshall vil derfor i større eller mindre grad involvere Drammen kommune. I mulighetsanalysen er det forutsatt at en eventuell multifunksjonshall får statlig anleggsbidrag. Det forutsetter offentlig deltakelse på eiersiden. Det finnes alternative organisasjonsmodeller. Gjennom arbeidet har man sett følgende modeller praktisert: Anlegget eies og drives av kommunen. Dette er i tråd med dagens modell for Drammenshallen. Samarbeid offentlig-privat: - Anlegget er kommunalt eid, men en privat virksomhet (for eksempel en idrettsklubb) kjøper seg inn i deler av anlegget og har ansvaret for driften på mer eller mindre kommersielle vilkår. - Anlegget er helt eller delvis privat eid, men kommunale anleggsmidler, driftstilskudd og leieavtaler er med på å finansiere bygging og drift. - Anlegget er kommunalt eid, men driften er satt bort til et kommersielt driftsselskap. Anlegget eies og drives av private på vanlig kommersielt grunnlag, men med leieavtaler for å sikre offentlige behov. Arbeidsgruppen har ikke vurdert konsekvensene av alternative organisasjonsmodeller. 10 Oppsummering En rangering av alternativene vil avhenge av hvilke forhold som prioriteres og konsekvensene. Følgende forhold er foreløpig vurdert: Innendørsidretten Dette omfatter konsekvensene for innendørsidretten både i forhold til bredde- og toppidretten. De ulike alternativene har ulike konsekvenser. Dette gjelder spesielt forholdet mellom konsept 2, hvor Drammenshallen beholdes, og konsept 3, hvor Drammenshallen rives: - Alt. 2A, 2B og 2C beholder muligheten for breddeidretten i Drammenshallen. Dette omfatter også 100 m løpebane. Alternativene gir også økte muligheter for breddeidretten i ny hall. 28