Ny prioriteringsveileder for TSB

Transkript

1 Ny prioriteringsveileder for TSB For arbeidsgruppen og helsedirektoratet Rune T. Strøm Tønsberg

2 Disposisjon Prosessen på utvikling av prioriteringsveiledere TSB Bedre prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Den nye prioriteringsveilederen TSB Arbeidsprosess Hva er nytt Vurderingsprosess Alvorlighet, nytte og kostnadseffektivt Individuelle forhold Vurderingstabellene

3 Bedre prioriteringer Møte på Gardermoen april 2005 Helse Øst og Sosialog Helse-direktoratet innkalte en rekke faggrupper til et gruppearbeid. Hvordan få til bedre prioriteringer? Gruppe psykisk helse og rus

4 Prioriteringsforskriften Bygger på Lønning utvalget I og II Lovtekster som er lite praktiske Her er et møte mellom lov og fagutøvelse

5 Prioriteringer Møte mellom fag og juss:

6 Oppdrag: Prioriteringsveileder Nasjonalt sammensatt gruppe Utvalgt av RHF-ene Hjelp fra Direktoratet Ferdig i mai 2006 Aldri offentliggjort

7 Vurdering av henvisninger til TSB Arbeidsgruppe i Sosial- og Helsedirektoratet Utgitt des Mye tekst Ingen spesifikke frister Definerer områder som skal vurderes

8 Prioriteringsprosjektet Bedre prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Bakgrunnen var forskjeller i praktiseringen av prioriteringsforskriften 32 prioriteringsveiledere på ulike fagområder utviklet fra Beslutningsstøtte for vurderinger av henvisninger til spesialisthelsetjenesten En operasjonalisering av prioriteringsforskriften Tabeller med spesifikke tilstander og behandling og tilhørende frister

9 Prioriteringsveileder Bygget opp med: Felles innledende/generell tekst Forklaring av prioriteringsforskrift og prinsippene For hvert Fagområde: Fagspesifikk innledning veiledertabell

10 Bakgrunn for revidering IS-1505 veileder for vurdering av henvisninger til TSB Utgitt 12/2007 Er ikke bygget opp som veilederne i prosjektet Bebudet evaluering Behov for presiseringer og avklaring av enkelte problemstillinger Mye tekst Lite brukervennlig Ikke konkrete frister for ulike tilstander Fortsatt stor variasjon i vurderingene

11 Prioriteringsveileder for TSB Ble tatt inn i Helsedirektoratets prioriteringsprosjekt og har fulgt samme prosess Liste over tilstander som skal dekke de vanligste henvisningene (ca 80 %) Hver tilstand er systematisk vurdert i henhold til de tre dimensjonene i prioriteringsforskriften; alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet. Veiledende maksimal frist for hver tilstand Individuelle forhold som kan påvirke rettighet og frist

12 Rettighetstildeling Målsetting om mindre variasjon i andelen pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Styringsvariabel av HOD: Andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp Oppdragsdokumentet til RHF-ene: iverksette tiltak for å redusere forskjellene prioriteringsveilederne benyttes.

13 Rettighetstildeling TSB Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter region. TSB. Per tertial Prosent. 100 TSB tert tert tert tert tert tert 2008 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet tert tert tert tert tert tert tert tert tert 2011

14 Variasjon i ventetid i TSB I TSB er variasjon i ventetid stor Samme tilstand vurdert forskjellige steder viser store variasjoner Ulik forståelse av alvorlighet? Tilpassning til behandlingstilbudet?

15 Arbeidsgruppen Rune Tore Strøm Helse Sør-Øst Arne T. Bie Helse Sør Øst Trond Andreassen Helse Midt-Norge Rose-Marie Lejon Helse Nord Ola Jøsendal Helse Vest Linda Os Helse Vest Dagfinn Haarr Fastlege, Legeforeningen Tordis Stokke Psykologforeningen Vidar Hårvik Marborg Jon Storaas Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Camilla Closs Walmann Helsedirektoratet Herdis Dugstad Helsedirektoratet

16 Arbeidsprosessen Gruppen har hatt fire samlinger á to dager, og et dagsmøte med ekspert Utarbeidet skjemaer i excel som er arbeidsredskaper i utarbeiding av veiledere 1. Utarbeide en liste over tilstander Dekke lag 80 % av henvisningene 2. Vurdere tilstandene på lista i forhold til de tre hovedvilkårene i prioriteringsforskriften Konkludere; pasientgruppen/tilstanden gis rett til prioritert helsehjelp pasientgruppen skal ikke gis rett til prioritert helsehjelp

17 Arbeidsprosessen forts. 3. Angi individuelle forhold ved pasienter Kan gi prioritet og eventuell frist for enkeltpasienter forskjellig fra det som er veiledende for tilstandsgruppen. 4. For prioriterte pasienter Gi en veiledende lengste medisinsk forsvarlig frist for start helsehjelp

18 Høringssvar 37 høringssvar; fra RHF, HF, private institusjoner, kommuner, frivillige, Ingen brukerorganisasjoner Gjenkjennbare tilstandsgrupper Frister som stort sett anses som rimelige, men utfordrende for kapasiteten i TSB Individuelle forhold som er viktige og relevante Pasienter med tung avhengighet er for høyt prioritert For dårlig beskrevet om nytte og kostnadseffektivitet Hvem har ansvaret for oppfølging i ventetiden ved pasientutsatt behandlingsstart? Begrepsbruk

19 Hva er nytt? Veilederen har konkrete maksimumsfrister for ulike tilstandsgrupper Anbefalinger vedrørende rett ikke rett Individuelle forhold; en del er kjent fra nåværende veileder Kun en frist inn Omtalen av pasientutsatt behandlingsstart Tvang og rett til videre behandling

20 Kun en frist inn Prioriteringsforskriften sier: Kun en frist inn til spesialisthelsetjenesten Ved overgang mellom ulike nivåer og behandlingstiltak for samme lidelse skal det gjøres en vurdering av forsvarlighet i ventetid I prinsippet er dette en tilsvarende vurdering som rettighetsvurdering og fristfastsettelse Alvorlighet Nytte Kostnadseffektivitet

21 Ny frist Når helsehjelpen åpenbart ikke fører fram Behov for en helt ny tilnærming Avdekker nye tilstander som i seg selv ville resultert i en egen henvisning Parallelle løp Intervall

22 Innhold i veilederen En generell del som gjelder for alle prioriteringsveilederne En fagspesifikk del som utdyper noen av momentene som er omtalt i den generelle delen og som er særlig aktuelt for TSB 12 tilstandsgrupper er beskrevet og det gis en veiledende vurdering av rettighet og frist for hver gruppe, samt hva som kan være aktuell helsehjelp og individuelle forhold som kan innvirke på vurderingen

23 Rettigheter i prioriteringsforskriften Vurderingsgaranti: Henvisning skal ha blitt vurdert i løpet av 30 (10) virkedager. Dersom prioriteringsforskriftens tre hovedvilkår er innfridd: Rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp Individuell, juridisk bindende frist for når helsehjelp skal starte. Maksimumsfrist for barn og unge innenfor rus og psykisk helsevern: 65 virkedager De som ikke får rett til prioritert helsehjelp, kan ha behov for helsehjelp/behandling, men ingen juridisk rett og ingen juridisk bindende frist

24 Vurderingsfrist og registrering Når henvisning mottas registreres denne Dette er ansinitetsdato og frist løper Alle henvisninger skal gjennomgås daglig Henvisninger med høy hast må vurderes i forhold til Ø-hjelp Henvisninger som er åpenbart feilsendt skal umiddelbart videresendes til rett instans Frist løper

25

26 Om rettighetsvurderingen Fra lovteksten spesialistvurdering, for TSB Tverrfagligvurderingsenhet Sammensatt slik at Sosialfaglig Psykologfaglig Medisinskfaglig Kompetanse er ivaretatt i vurderingen

27 Den konkrete vurderingen Hvilken tilstandsgruppe hører pasienten til? Tilstandsgruppen setter en ramme for rett og frist Har man tilstrekkelig informasjon for å gjøre vurderingen? Innhente supplerende opplysninger Tidligere journalopplysninger Telefon med pasient, henviser, samarbeidspartnere, Innkalle til undersøkelser Avklare Individuelle forhold

28 Ha hører ikke med i vurderingen Pasientadministrative hensyn Henvisningsflyt Registreringer Kapasitetshensyn Ledige plasser Fristbrudd Personaladministrative hensyn Når er det vurderingsmøter

29 Den konkrete vurderingen Vi skal vurdere: Tilstandens alvorlighet Risiko for prognosetap Ikke uvesentlig reduksjon i livskvalitet Nytte av behandlingstiltaket Bedres prognosen Bedres livskvalitet Kostnadseffektivitet Hvilken behandling er mest kostnadseffektiv

30 Tilstandens alvorlighet Vi skal vurdere: Tilstandens alvorlighet Risiko for prognosetap dersom behandling utsettes Reduksjon i livslengde Komplikasjoner som kan medføre risiko Ikke uvesentlig reduksjon i livskvalitet Funksjonstap, sosialt, fysisk, psykisk Økt tid i behandling

31 Nytte av helsehjelp Hvilke behandlingsmetoder velger vi? Generelt er det god prognose for rusmiddelavhengige Ca 1/3 helt helbredet Ca 1/3 vesentlig bedring i funksjon og livskvalitet Ca 1/3 kroniske forløp ved tidlig død Det er dokumentert at spesifikke behandlingsmetoder er bedre enn generelle Behandlings allianse viktig faktor MI og brukermedvirkning?

32 Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet Står forventet bedring prognose og livskvalitet i forhold til helsehjelpens kostnad Hvilken behandling er mest kostnadseffektiv Bruker vi de rette metoder Kan vi oppnå samme resultat med poliklinisk behandling som ved døgnbehandling Korte intervensjoner ved alkoholoverforbruk

33 Individuelle forhold Rus- og avhengighetstilstander er som regel komplekse og sammensatte tilstander Det er listet opp noen individuelle forhold Listen er ikke uttømmende andre forhold kan ha betydning Dette bør da nevnes i vurderingen og på hvilken måte det påvirker rett og frist

34 Individuelle forhold Lav alder Fysisk komorbiditet Psykisk komorbiditet Sprøytebruk Andre rusmidler Suicidalitet Traumer Selvdestruktiv atferd Tilpasningsforstyrrelser og atferdsvansker Risiko for tap av sosiale rammebetingelser Risiko for relasjonsbrudd eller tap Omsorgsoppgaver Tidligere behandlingserfaringer

35 Lav alder, Tid med rusmisbruk Sårbarhet for rusmidlenes nevrobiologiske effekter Endring i kognitiv utvikling Endring i nevrologisk utvikling Endring i psykologisk utvikling Redusert sosialisering Atferds og tilpasningsforstyrrelser Hvor lang tid bruken har pågått

36 Fysisk komorbiditet Sette pasienten i stand til å ta i mot behandling for somatisk sykdom Substitusjonsbehandling under innleggelse Avgiftning fra alkohol før kirurgisk behandling Helsetilstander som forverres av aktuelt rusmiddelbruk Klarer ikke oppfølging av planlagt eller nødvendig behandling Risiko for alvorlig helseskade som følge av russmiddelbruk DVT Wernickes syndrom

37 Psykisk komorbiditet ROP retningslinjen Alvorlig depresjon Veileder psykisk helsevern 2 uker vurdere ø-hjelp Psykiske lidelser påvirker kapasitet til å holde ut ventetid Evne til rusmestring Hvilken kompetanse og behandlingsinnsats Risiko for psykosegjennombrudd

38 Administrasjonsmåte Sprøytebruk - iv. Helserisiko knyttet til dette Tidligere komplikasjoner Overdosefare Gruppe inndelte frister Sprøytebruk iv. 4 uker maks frist Infeksjonsfare blodpropper Sprøytebruk iv. Hals og lyske 2 uker blødningsrisiko

39 Andre rusmidler - kombinasjoner Kan være vanskelig å plassere i tilstandsgruppene Hva er hovedrusmiddel Hva er farligst Forverrer kombinasjon alvorlighet Risiko for overdoser osv

40 Selvmordsrisiko Høy andel av pasienter i TSB har tidligere forsøk Tidligere forsøk Tanker om selvmord dødsønsker Planer om hvordan gjennomføre Påvirker frist Dette kan også påvirke hvor pasienten skal henvises/innlegges

41 Traumer og PTSD Høy forekomst av traumer Nye traumer evt. mindre traumer reaktivering av tidligere traumatisering Reaktivering i abstinensfaser Også bruk av enkelte rusmidler

42 Tilpasningsforstyrrelser og atferdsvansker Noen pasienter har tilpasningsforstyrrelser og atferdsvansker fra barn/ungdom Noen utvikler det som komplikasjon til rusmiddelbruk Redusert impulskontroll Antisosial atferd Påvirker frist og hvilke tiltak som er nyttige og kostnadseffektive

43 Selvdestruktiv atferd Selvdestruktiv bruk av rusmidler Atferd ved bruk av rusmidler Involvering i kriminell virksomhet indirekte helserisiko Samarbeid med kriminalomsorgen

44 Tap av rammebetingelser Risiko for tap av rammebetingelser Falle ut av arbeid, skole og meningsbærende aktiviteter Tap av bolig - og lignende Funksjonstap Påvirker rett og frist Kan innebære prognosetap

45 Sosiale relasjoner Risiko for tap av bærende sosiale relasjoner Familie, vennskap, nære relasjoner, nettverk Alvorlige relasjonsbrudd kan medføre: Prognosetap Redusere kostnadseffektivitet Funksjonstap

46 Omsorg for barn og graviditet Prioriteringsforskriften tar ikke hensyn til 3. person Pasientens egenhelse Aksept for å legge vekt på hensyn til barn Sette i stand til å ivareta Sikre barnet oppvekst betingelser Påvirker vurdering særlig mht. frist Mindre i forhold til rett Graviditet hindre fosterskader

47 Behandlingserfaring terapeutiske tilnærmingsmetoder Hva har vært nyttig? Hvorfor var det lav nytte? Viktig at pasientens egne erfaringer brukes aktivt i planlegging av behandling Rett til medvirkning

48 Oversikt tilstandsgrupper 1. Unge under 23 med sannsynlig rusproblem 2. Alkohol: risikofylt bruk 3. Mistanke om alkoholavhengighet 4. Cannabis; begrenset bruk 5. Cannabisavhengighet 6. Opioidavhengighet 7. Sentralstimulerende midler; omfattende bruk 8. Risiko for reaktivering av tidligere avhengighet 9. Smerteproblematikk og legemiddelavhengighet 10. Legemiddelavhengighet og aktiv bruk av andre rusmidler 11. Patologisk spillelidenskap 12. Pårørende til rusmiddelavhengige

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63 Pårørende Pårørende bør vurderes i forhold til tre ulike roller: Pårørende som en aktiv del i pasientens behandlingsnettverk. Pårørende med belastninger, plager og bekymringer knyttet til en pasient med rusmiddelproblemer/avhengighetstilstand. Pårørende med egne behandlingsbehov som følge av eller parallelt med belastninger knyttet til et familiemedlem med problematisk rusmiddelbruk eller en avhengighetstilstand.

64 Fristbrudd og pasientutsatt behandlingsstart Hvis spesialisthelsetjenesten ikke har kapasitet til å innfri den individuelt fastsatte fristen rettighetspasienten har fått foreligger et fristbrudd. Pasienten kan da få oppfylt sin rett til behandling ved å kontakte HELFO Pasientformidling.

65 pasientutsatt behandlingsstart Når pasienten bruker sin rett til fritt sykehusvalg, eller sin rett til medvirkning, kan det unntaksvis være at pasienten ønsker å vente ut over fristen for å få plass ved en valgt institusjon. Dette innebærer at fristoverskridelsen ikke skal anses som et fristbrudd. Følgende kriterier må være oppfylt: pasienten har fått et reelt og forsvarlig tilbud som kan startes opp innenfor fristen, har takket nei til dette

66 institusjonen anser det som forsvarlig at pasienten venter ut over den individuelt fastsatte fristen, og pasienten har fått tydelig informasjon om at en konsekvens av å takke nei til det alternative tilbudet, er at pasienten mister retten til alternativ oppfyllelse via HELFO Pasientformidling.

67 Bedre henvisninger Hva skal en god henvisning inneholde? Aktuelt: hva er situasjonen nå som resulterer i henvisning. Aktuelle sosiale situasjon/problemer Aktuelle psykiske tilstand/symptomer Aktuelle somatiske symptomer Aktuelt rusmisbruk evt. endring Status presens Sykehistorie Behandlingserfaring evt. kopi av epikriser