Møte i Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding av forurenset sjøbunn 24. november 2014

Transkript

1 Møtereferat Tilstede: Konsultasjonsgruppa: Jens Laugesen (DNV-GL), Gijs Breedveld (NGI), Solveig Lone (Multiconsult), Frøydis Stensvik (Kystverket), Morten Schaaning (NIVA), Hogne Hjelle (Bergen kommune), Karl Kristensen (Bellona), Jarle Klungsøyr (HI), Trond Guldbrandsen (Statoil), Jorunn Vallestad (Naturvernforbundet (vikar for Per Erik Schulze)) Miljødirektoratet: Signe Nåmdal, Erik Høygaard, Jeanette Beckius, Henriette Givskud, Harald Solberg, Kristoffer Glosli Bergland, Hilde B. Keilen, Kristine Mordal Hessen, Eivind Dypvik Forfall: Evy Jørgensen (Fylkesmannen i Troms) Dato: 24. november 2014 Møtested: Miljødirektoratet, Helsfyr Referent og dato: Eivind Dypvik, 26. november 2014 Møteleder: Erik Høygaard Møte i Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding av forurenset sjøbunn 24. november Velkommen v/signe Nåmdal 2. Oppfølging av referatet fra møtet og nytt siden siste møte Det var ingen innspill til møtereferatet fra sist møte Nytt fra Miljødirektoratet o Oslokontoret flytter til nytt bygg (Grensesvingen 7, Helsfyr) i desember 2014 o Statsbudsjettet 2015 gir lite nye midler til arbeidet med forurenset sjøbunn. Ingen nye store prosjekter vil bli satt i gang i Usikkert hvordan dette blir i o Trondheim: tillatelse er gitt til mudring, tildekking og deponering av forurenset sediment. Tildekking vil gjøres med masser fra Verdalskalk AS. Olivin (med Ni i tilstandsklasse V) ble ikke akseptert som tildekkingsmasser. Tildekkingslag vil variere fra cm avhengig av delområdet. Tildekkingstykkelse er basert på utregninger av NGI og SINTEF. Tiltaksoppstart vil bli i februar/mars o Sandefjord: begrensning på midler gjør at tiltaket ikke kan startes i Ny rapport vurderer økologiske konsekvenser som følge av forskjellige tildekkingsmetoder. Det pågår arbeid med bl.a. avfallshåndtering,

2 o o o avrenning og overvannsnett, skrotkartlegging på sjøbunnen, og finansieringsplan. Flekkefjord: Det er gjennomført nye undersøkelser og utarbeidet tiltaksplan. Miljødirektoratet har mottatt søknad om midler for gjennomføring av tiltak i 2015 og Planlagt tiltak består av mudring, tildekking og deponering i strandkantdeponi. Bodø havn: Kystverket skal farledsmudre med planlagt oppstart høsten I den forbindelse er det planlagt opprydding av indre havn. Med fokus på ΣPAH 16 ser tilstanden annerledes ut enn med fokus på enkeltforbindelser av PAH. Risikovurdering trinn 3 er nylig utarbeidet. Opprydding av forurenset sjøbunn har planlagt oppstart vår Geoteknisk ustabil sjøbunn kompliserer tiltaket. Borg havn: Endelig reguleringsplan er ferdig. I statsbudsjettet 2015 er Borg 1 (indre del) nedprioritert, mens Borg 2 (ytre del) fortsatt er prioritert. Kystverket fortsetter med fokus på hele prosjektet (Borg 1 og 2). Nytt fra gruppas medlemmer: o Kystverket: 40 % økning på budsjettet sammenlignet med fjoråret. I 2015 vil Kystverket starte et stort farledsmudringsprosjekt i Oslofjorden. Hovedsakelig rene sedimenter som vil inngå i mudringen. Prosjekter i Bodø og Berlevåg vil også starte i o Multiconsult: Utarbeidet tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn i Hammerfest. Flere bedrifter har fått signaler fra kommuner om at tiltak i sjø er greit uten at det i tiltaksplanleggingsfasen gjennomføres analyser av sedimentprøver. Etterspør derfor tydeligere krav til sedimentprøver i planleggingsfasen av tiltak i veileder for håndtering av sedimenter (TA- 2960/2012). o Naturvernforbundet: Ikke noe nytt å melde. o Bergen kommune: Tildekking av Store Lungegårdsvann utgår i denne omgang. Risikovurdering er gjennomført i Solheimsviken og Puddefjorden. Resultatene vil brukes til å sette nye miljømål. Vil ha fokus på utslipp fra Haukeland sykehus, men er vanskelig ift. deteksjonsgrenser. o Statoil: Dialog mellom Hydro, Statens vegvesen og Porsgrunn kommune i forbindelse med arbeidet i Gunneklevfjorden. Mange bedrifter er involvert i tiltaksplanarbeidet i forbindelse med vanndirektivet. o HI: Ingen nyheter i forbindelse med sjøbunnsprosjekter. o DNV-GL: Seminar med Miljøringen og Vannforeningen var vellykket. Interessant innlegg om plastforurensning i havet. De har videre gjennomført prosjekter knyttet til deponering av gruveavgang i Repparfjord og Førdefjorden. o NIVA: Arbeid med Gunneklevfjorden og ubåten på Fedje. Særlig fokus på utlekking og metylkvikksølv. Utarbeidet tiltaksplan i Mosjøen. Prosjektet OPTICAP har vist at aktivt kull er effektivt for å redusere biotilgjengelighet av dioksiner, men påvirker også biota negativt.

3 o o Bellona: Ikke noe nytt å melde. NGI: Arbeid med overvåkningsteknikker i forbindelse med tildekking og passive prøvetagere. Etterspør ny tenking rundt risikovurdering. Foreslår å se nærmere på usikkerhet rundt EQS-verdiene. Prosjekt i Lago Maggiore (Italia) store mengder nedbør førte til at sedimentfeller ble fylt ila. få dager. Vil se på hvordan en slik ekstrem situasjon har påvirket forurensning i sedimentene. 3. Hvor rent rydder vi forurenset sjøbunn i Norge i forhold til i andre sammenlignbare land? Innledning: Hvor rent ryddes det i forurenset sjøbunn i Sverige v/pär Elander, Elander Miljöteknik AB I Sverige startet arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn for alvor på 90-tallet. Det er gjennomført elleve store oppryddingsprosjekter siden Sverige har ingen fastsatte grenseverdier for konsentrasjon av forskjellige stoffer i sediment. Prosjektene baserer seg hovedsakelig på økologisk risiko og risiko for human helse. Risikoen vurderes i all hovedsak ut i fra forurensning i vann, biota og spredningspotensiale fra en lokalitet. Mudring er den vanligste metoden i oppryddingsprosjektene, men tildekking er også gjort i et par prosjekter. Diskusjon i gruppa: Skiller våre tiltaksmål seg mye fra tiltaksmål i f.eks. andre nordiske land, Nederland, Tyskland og Belgia og hvilke oppryddingsambisjoner har disse landene for forurenset sjøbunn? I Sverige undersøkes sediment, vann og biota. Hva og hvor mye som må ryddes opp bestemmes av komplekse modelleringer. Modelleringene som benyttes i Sverige ligner risikovurderingen av sediment som benyttes i Norge. I Sverige blir oppryddingstiltak i sediment lavt prioritert dersom det ikke er spredning som fra et punktutslipp. Store oppryddingstiltak i sediment blir gjennomført ca. hvert fjerde år. Oftest blir opprydding i grunnforurensning prioritert foran opprydding i forurenset sjøbunn. Ansvarsforhold bestemmer finansieringen av tiltak, men dersom det er gamle utslipp uten en klar ansvarlig part bidrar staten som regel med % av finansieringen. I andre land er tiltak er mer basert på vann- enn sedimentkvalitet. Nederland, Belgia og Tyskland gjennomfører ofte store mudringstiltak, men oftest knyttet til farledsmudring. Havner er modifiserte vannforekomster og bør ha andre miljømål enn ikke-modifiserte vannforekomster. Krav om kjemisk tilstand i vannforskriften er imidlertid uavhengig av om vannforekomsten er modifisert eller ikke. Krav om økologisk tilstand er forskjellig. Det foregår en prosess hvor man vurderer størrelsen av vannforekomstene på nytt. Finnes det mer egnede mål enn våre mål om å oppnå tilstandsklasser, både teoretisk og praktisk? Hvordan kan disse formuleres?

4 Tilstandsklassemål er ikke et mål i seg selv, men fungerer om et virkemiddel. Tilstandsklasser fungerer som et operasjonelt mål, mens mer overordnet miljømål er formålet med tiltaket. Det er den generelle tilstanden som er viktig. Beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak må inkludere mål om å senke nivåene av miljøgifter i fisk eller spredning. Dette fordi konsentrasjon av forskjellige stoffer i sediment ikke nødvendigvis har noen sammenheng med konsentrasjon av tilsvarende stoffer i biota. Kobling mellom nivåer i biota og sediment kan bli bedre. Stedegne forhold og mekanismer må forstås før tiltak igangsettes. Utgangspunktet for flere oppryddingstiltak er ofte farledsmudring eller brofundamentering. Det kan være noe uklart hva som er målet med opprydding i forurenset sjøbunn i slike prosjekter. Det bør fremkomme tydeligere hva som skal gjøres og hva som er det ønskede resultatet av opprydding i slike saker. Kystverket ønsker å inkludere miljø i større grad i sine skisseprosjekt. Miljødirektoratet arbeider med å forbedre kommunikasjonen med samferdselssektoren for å inkludere miljø i større grad i store samferdselsprosjekter. Har noen land tiltaksmål som også tar hensyn til biotilgjengelighet av miljøgiftene og akkumulering av miljøgifter oppover i næringskjeden til fugl, fisk og sjøpattedyr? I Norge gjennomfører man et oppryddingsprosjekt for å forbedre tilstanden for biota. Dette er bygd inn i tilstandsklassene (PNEC osv.). Målet er at forurensningsnivåene ikke skal være til skade for biota og at biota skal kunne konsumeres uten å utgjøre en helserisiko. Hvis utgangspunktet for et oppryddingsprosjekt kun er konsentrasjon av miljøgifter i sediment blir det feil. Det er derfor man gjennomfører risikovurderingens trinn 2 og trinn 3 i arbeidet før et evt. tiltak. I Sverige er hele Østersjøen omfattet av kostholdsråd for fet fisk. I innsjøer er det som regel kostholdsråd basert på høye kvikksølvnivåer. F.eks. kostholdsråd som fraråder barn og kvinner å spise gjedde. Norges mål ligner veldig på Sveriges, men i Sverige har de ingen offisielle mål. Målene varierer fra prosjekt til prosjekt. Når målene er satt for et prosjekt søker man om tillatelse og finansiering hos Naturvårdsverket. Det blir rettet mer og mer fokus på vannrammedirektivet i Europa. Dette vil føre til at landene kommer nærmere hverandre i arbeidet med forurenset sjøbunn gjennom målene knyttet til kjemisk og økologisk tilstand i vann. I Mellom-Europa er imidlertid naturgrunnlaget helt annerledes enn i Norge siden sedimenteringen ofte er betraktelig høyere (opp mot 0,5 m pr. år). Mye forurensningshistorikk blir derfor tildekket gjennom naturlig prosesser. Det er hovedsakelig i USA at man gjennomfører lignende prosjekter som i Norge, men rent faglig og vitenskapelig ligger man langt fremme i Norge selv om mest arbeid er

5 gjort i USA. Norge har et godt regelverk som gjør at naturvitenskap fortsatt legges til grunn i oppryddingsprosjekter. OPTICAP-prosjektet har vist at aktivt kull som tildekkingsmateriale vil binde opp dioksiner på en god måte, men også virke negativt på biota. Det må bli en diskusjon om verdsetting av økologisk tilstand vs. kjemisk tilstand. Det er viktig med etterprøvbare mål og tiltak bør ikke gjennomføres uten slike mål. 4. Bør nye miljøgifter (f.eks. brommerte flammehemmere, ftalater, PFOS, klorerte parafiner) tas inn i vurderingene når man beslutter om tiltak/omfang av tiltak i forurenset sjøbunn? Innledning v/ Gijs Breedveld En generell trend er at nivåene av klassiske miljøgifter som PAH og PCB reduseres, mens nye miljøgifter øker i øvre sedimentlag. Nye miljøgifter stammer for det meste fra andre typer kilder enn klassiske miljøgifter. De fleste nye miljøgifter tilføres gjennom renseanlegg og avrenning fra byer, men Bisfenol A tilføres også fra deponier og PFOS finnes særlig rundt flyplasser og militære anlegg. Mange nye miljøgifter er mobile og vil spres bort fra utslippspunktet i sjø. En del nye miljøgifter finnes allerede i tilstandklasse III og oppover i sediment i noen fjorder. Diskusjon i gruppa: (Hans Peter Arp, NGI deltok på Lync fra Canada) I hvor stor grad er sjøbunnen i Norge forurenset med nye miljøgifter? Det er mindre nye miljøgifter i Norge enn i andre land. Flere nye miljøgifter går rett gjennom renseanlegg, men kan brytes ned med lang oppholdstid. Bedre rensing kan gjennomføres. Kullfiltrering fungerer f.eks. for PFOS. Mye gjøres for å forhindre utslipp av PFOS, men dette er vanskelig grunnet stoffets egenskaper. Det er stor usikkerhet med tanke på spredning av nye miljøgifter, men de høyeste konsentrasjonene finner man utenfor renseanlegg og kloakkutslipp. Stoffene havner både i sediment og vann. Farmasøytiske produkter finner man hovedsakelig i slam. Nye miljøgifter kan være dimensjonerende for tiltak. F.eks. brommerte flammehemmere i Ålesund og ved deponier, flyplasser og militære anlegg. I bynære områder vil disse stoffene bli omfattet av tiltak hvor klassiske miljøgifter er tiltaksutløsende. NIVA har noen pågående prosjekter som går på nanopartikler. Vil inkludering av nye miljøgifter i undersøkelser/risikovurderinger føre til endrede oppryddingsbehov av betydning (behov for opprydding i områder/delområder som med dagens datagrunnlag ikke vil ryddes)? For at dette skal være aktuelt må disse stoffene havne i sedimentene.

6 Nye miljøgifter vil stort sett løses ut ved mudring. Tildekking kan fungere som en barriere, men man må kontrollere i hvor stor grad det lekker ut gjennom tildekkingslaget. Det beste vil være å gjøre noe med kildetilførselen. Produktene vi bruker er kildene til disse utslippene, f.eks. i regnjakker og kosmetiske produkter. Klarer man å stoppe kilden er problemet fort borte. Arbeid med kildekontroll er derfor svært viktig. Overvåkning i store renseanlegg må gjennomføres. Mye slam fra kommunale anlegg gjenbrukes i landbruket. Noe som fører til at de aktuelle stoffene også gjenbrukes. Overvåkningskrav etter vannforskriften vil gi mulighet til å skaffe sedimentdata om nye miljøgifter. Overvåkning av PFOS har vist at lite sedimenterer og det er ikke påvist akkumulering. Dette tyder på at det er lite som blir værende i lokale systemer. Imidlertid er det f.eks. påvist høye PFOS-nivåer i brystmelk hos kvinner i Bodø. Noen av stoffene er inkludert i Miljødirektoratets risikoveileder og mange av stoffene er omfattet av de nye EQS-verdiene. Er det grunn til å tro at de gjennomførte sjøbunnsoppryddingene i Norge ville blitt gjort annerledes hvis vi den gang hadde hatt tilgjengelige data for nye miljøgifter? Hvor stort problem utgjør i så fall dette? De fleste prioriterte områder har stor risiko for klassiske miljøgifter. Det ville trolig ikke vært noen stor forandring på prosjektenes utforming dersom data for nye miljøgifter hadde vært tilgjengelig. Imidlertid bør nye miljøgifter undersøkes når man skal velge mellom å gjennomføre mudringstiltak eller tildekking. Flere av konsultasjonsgruppas medlemmer mener nye miljøgifter bør tas inn i diskusjonen når man vurderer tiltak i nye områder. Overvåkningsgruppa hos Miljødirektoratet følger opp overvåkning på nye miljøgifter. Hvor kostbart vil det være å utvide standard analysepakker til å inkludere de viktigste nye miljøgiftene? Det vil være veldig dyrt å inkludere nye miljøgifter som standard i risikovurderingen av forurenset sediment. Kun for analyse av nye miljøgifter i én sedimentprøve vil prisen ligge på rundt NOK. Man bør bruke en strategisk fremgangsmåte på å finne 5-6 egnede prøvepunkter i det aktuelle område som skal følges opp. Nye brommerte flammehemmere er veldig vanskelig å analysere. Klorparafiner er vanskelig å analysere og er trolig et større problem enn antatt. Universiteter kan gjennomføre analyser, men deres kapasitet vil ikke være tilstrekkelig. Derfor er det behov for at kommersielle laboratorier også kan ta på seg slikt arbeid. Forslag til strategi: Screening av hotspots kildekarakterisering behandle kilde behandle sediment

7 Oppsummering av punkt 4: - Viktigst med kildekontroll - Vanskelig å rense bort nye miljøgifter fra avløp - Kun et fåtall nye miljøgifter som binder seg til sediment - Nye miljøgifters viktigste påvirkning på tiltak vil være i forhold til valg av metode for opprydding (tildekking vs. mudring) 5. Eventuelt Konsultasjonsgruppas medlemmer kan sende forslag til temaer på neste års program til erik.hoygaard@miljodir.com. Fire viktige temaer vil bli valgt ut. Tilstandsklasser og risikovurdering av ferskvann. Pr. dags dato skal tilstandsklasser utarbeidet i 1997 benyttes for ferskvann (her) og 2007 for saltvann (her). Nye upubliserte grenseverdier skal ikke benyttes før disse er vedtatt. Det ble spilt inn ønske om at forslag for nye møtedatoer sendes ut raskt.