Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) Høringsuttalelse om faglig strukturorganisering

Transkript

1 Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) Høringsuttalelse om faglig strukturorganisering Sammendrag Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (heretter TØL) vil støtte strukturmodellen som best ruster NTNU opp til å realisere NTNUs overordnede mål og potensiale, spesielt potensialet i Østlandsregionen. Konkurransen i denne regionen vil være sterk, samtidig som utviklingsmulighetene for NTNU er tilsvarende store. Med dette som utgangspunkt argumenterer vi for at det er behov for en handlekraftig campusledelse med et tydelig mandat for å representere NTNU. Campuslederen bør få tittelen «viserektor» og inngå i rektors ledergruppe. Avdelingens egenart og organisasjonslogikk bygger på et tett samarbeid mellom våre utdanninger innenfor ingeniørfagene og økonomi- og ledelsesfag. Vi ønsker å videreføre denne logikken også i den nye organisasjonsstrukturen. Det er derfor av avgjørende betydning for oss at vi ikke splittes i mange små faggrupper med ulik fakultær tilhørighet. På denne måten unngår vi utvanning av kritisk forsknings- og undervisningskapasitet og tap av faglige og ressursmessige synergier som oppstår mellom faggruppene våre. Samtidig må campuslederen også ha tilstrekkelige ressurser og et tydelig mandat. Mandatet må spesielt bygge på en gjennomtenkt og omforent modell for en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom campusledelsen og linjen. Siden det store flertallet av våre fagansatte jobber med ingeniørvitenskap, foreslår vi at hele avdelingen blir organisert som et eget faginstitutt ved NTNU i Gjøvik og under fakultetet for Ingeniørvitenskap og arkitektur. Samtidig argumenterer vi for at alle faggruppene i avdelingen bør få muligheten til en god faglig integrering med sine fagfellegrupper, selv om disse er organisert under andre fakulteter. Faglig integrering er viktig for at fusjonen lykkes. En fleksibel matriseorganisering kan motvirke (kompensere for) eventuelle uønskede hindringer til gode integreringsprosesser som kan oppstå i enhver linjeorganisering. TØL mener videre at modell M1 (smal struktur) best ivaretar NTNUs samfunnsansvar og sikrer god strategisk handlekraft og nasjonal innflytelse innenfor ingeniør- og økonomifagene. TØL ønsker imidlertid å foreslå følgende tilpasninger til modell M1: a) Etablering av et nytt fakultet for økonomi og teknologiledelse. b) Elkraft og teknisk kybernetikk flyttes fra fakultet for Informatikk, matematikk og elektronikk til fakultet for Ingeniørvitenskap og arkitektur. Tabellen nedenfor viser vårt forslag. Endringene vi foreslår i forhold til modellen M1 er markert i rødt. Fakultet (fagområder) M1 Ingeniørvitenskap og arkitektur Enheter HiÅ Avdeling for maritim teknologi og operasjoner 1

2 Fakultet (fagområder) M1 Matematikk og naturvitenskap Helsefag, sosialfag, sykepleie, medisin Fakultet for Økonomi og teknologiledelse Humaniora, kunst, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap, psykologi (men ikke økonomi og ledelse) Enheter HiÅ Avdeling for ingeniør og realfag HiST Fakultet for teknologi NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst - unntatt billedkunst HIG Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse NTNU Elkraftteknikk og teknisk kybernetikk (flyttet fra fakultet for Informatikk, matematikk og elektroteknikk) HiÅ Avdeling for biologiske fag HiST Institutt for informatikk og e-læring NTNU Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk unntatt elkraftteknikk og teknisk kybernetikk NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi HiG Avdeling for informatikk og medieteknikk HiÅ Avdeling for helsefag HiST Fakultet for helse og sosialfag, NTNU Det medisinske fakultet NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap HiG Avdeling for helse, omsorg, sykepleie Handelshøyskolen i Trondheim, IØT, Avdeling for internasjonal business NTNU Ålesund HiST Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap NTNU Humanistisk fakultet NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst - Institutt for billedkunst Introduksjon Gruppen for faglig organisering har eksplisitt bedt om innspill til utredning om den framtidige fakultetsstrukturen ved NTNU ( ) med vekt på følgende tre spørsmål: - Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? - Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? - Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved ulike alternativene? Nedenfor besvarer vi disse tre spørsmålene ved å legge vekt primært på NTNUs interesser og fremtidige muligheter på Østlandet og innenfor fagområdene teknologi, økonomi og ledelse. Egenart, mål og samfunnsoppdrag Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik er en tverrfaglig avdeling, men med ingeniørfagene som den dominerende faglige virksomheten. TØLs egenart og organisasjonslogikk bygger på et tett samarbeid mellom våre utdanninger innenfor ingeniørfagene (bygg, maskin, elektro, geomatikk) samt realfag og økonomi- og ledelsesfag. Utdanningstilbudene i vår avdeling har som primært mål å forsyne regionen, og landet for øvrig, med sårt tiltrengt fagkompetanse innenfor disse fagområdene. Samtidig forsøker vi å bygge ned kognitive og kulturelle barrierer mellom teknologi- og økonomi og ledelsesdisipliner. Slike barrierer i det praktiske arbeidslivet har som konsekvens at teknologiske og økonomiske 2

3 vekstmuligheter går tapt eller ikke blir fullt ut realisert. Derfor har bachelor- og masterutdanninger ved TØL en rekke emner som er felles både for økonomi- og teknologistudentene våre. Videre stimulerer vi våre studenter til å jobbe med bacheloroppgaver som forutsetter kombinert bruk av teknologisk og økonomisk fagkompetanse. Avdelingens mål Avdelingen har ambisiøse forsknings- og utdanningsmål. Fusjonen skal gi flere studenter, økt kvalitet og flere utdanningstilbud både på bachelor-, master- og doktogradsnivå på Gjøvik. Ved Gjøvik trenger man bl.a. nye masterutdanninger i materialteknikk, byggfag, geomatikk, elektro og økonomi. Samarbeid med andre deler av NTNU, og spesielt med fakultet for Ingeniørvitenskap og arkitektur, er avgjørende for å få til dette. Her ligger også en av hovedgrunnene til fusjonen: faglig integrering og styrking av teknologi- og økonomimiljøet på Gjøvik gjennom synergieffekter i NTNU. Behov for en tydelig campusledelse For å realisere våre ambisiøse mål trenger avdelingen en organisering innenfor et sterkt fakultet og en campusleder som har tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom. Mer generelt, mener vi at campusene i Ålesund og Gjøvik har stort vekstpotensial, men også betydelige endringsbehov. Vi påstår at en positiv utvikling i de nye campusene er en viktig suksessfaktor for hele det nye NTNU. Derfor er det viktig at rektoratet har inngående kjennskap til de lokale forholdene i Gjøvik og Ålesund. En campusleder og viserektor kan dekke dette behovet. Samtidig må campuslederen også ha tilstrekkelige ressurser og et tydelig mandat. Mandatet må spesielt bygge på en gjennomtenkt og omforent modell for en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom campusledelsen og linjen. En tydelig rolle for campusledelsen vil også avfeie regionens frykt om «filialisering» ved fusjonen. NTNU i Gjøvik vil i stedet oppleves som «tilstedeværende» og relevant, spesielt med henblikk på tunge regionale og næringslivsaktører på Østlandet. Avdelingens samfunnsoppdrag TØL har i dag ulike relasjoner og godt samspill med regional næringsliv gjennom tunge og store forskningsprosjekter med industrien, en rekke etter- og videreutdanningstilbud, utrednings- og forskningsprosjekter og samarbeid med forskningsinstitutter, næringsforeninger, industriklynger, kommuner, regioner, osv. Videre er vårt hovedbidrag til samfunnet ingeniørutdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå. Avdelingen er derfor helt sentral i Innlandets kompetanse- og utviklingsmiljø. Det er i forbindelse med fusjonen et uttalt mål for NTNU å utvikle denne rollen ytterligere. Samfunnsrelevante tematiske satsninger TØL har nylig utviklet en ambisiøs forskningsstrategi som legger vekt på tematiske satsinger med stort potensiale for vårt fagmiljø, for regionen og for landet for øvrig. Samtlige tematiske satsinger er avhengig av en tverrfaglig organisering. Med et større og mer samlede ingeniørmiljø under et Ingeniørfakultet og med støtte fra bl.a. vårt økonomimiljø, vil disse planene bli enklere å realisere. Nedenfor presenteres to av våre satsinger. 3

4 Reindustrialisering av Norge og bærekraftig industriproduksjon Innenfor våre viktigste verdikjeder skjer det nå en industriell omstilling preget av hensynet til miljø og bærekraftig ressursutnytting samt automatisering. Horisont 2020 satser på bærekraftig produksjon. Det kommer nye direktiver om lavutslippshus fra EU, og det er et behov for utbygging av fornybar energi. Det grønne skiftet krever stor grad av samvirke på tvers av ulike ingeniørfag og andre fag som for eksempel økonomi og teknologiledelse. Behovet for omstilling fører til at visjonen om «reindustrialisering av Norge» ikke lenger fremstår som urealistisk. Reindustrialisering representerer i stedet en stor markedsmulighet og teknologisk utfordring for fagmiljøene i Norge, og spesielt for fagmiljøene i NTNU. NTNU kan bidra til kompetanseutvikling for å fremme en konkurransedyktig norsk industri for fremtiden, basert på strenge miljø- og etiske krav og på avansert automatiseringsteknologi og organisering. Et av avdelingens hovedmål er å støtte opp under den strategien som er utviklet for næringsklyngen NCE Raufoss. TØL ønsker å bidra til at NCE, Sintef Research Manufacturing (SRM) og NTNU Gjøvik blir sammen landets ledende forsknings- og utdanningsmiljø innenfor bærekraftig vareproduksjon. Dette forskningsmiljøet kan bli en sterk innovativ motor i regionen og landet. Tverrfaglig forskning med bidrag fra økonomi, teknologiledelse, matematikk, IKT og kybernetikk er viktig, men grunnlaget for å kunne ta på oss en slik oppgave bør først og fremst bør være basert på ingeniørvitenskap. Vi mener derfor at det er her hovedfokus for faglig tilknytning må ligge og nøkkelen for videreutvikling av utdanning og forskning på Gjøvik. Utvikling av samarbeidet med treindustrien Treindustrien (trelast, trevarer og trehus) har en viktig stilling i Innlandet og nasjonalt. En sentral utfordring i næringen er økt profesjonalisering og industrialisering og økte krav for en bærekraftig produksjon. For å løse disse utfordringene kreves satsing på utdanning, forskning og innovasjon innenfor denne sektoren. Dette fremheves i de nasjonale strategier som Bygg21 og Skog22. Næringen ønsker at NTNU må ta en sentral rolle, og dette gjelder i særlig grad NTNU i Gjøvik. I et nært samarbeid med fagmiljøene i Trondheim og SINTEF ønsker vi å utvikle et tett samarbeid med næringen. Målet er å sammen utvikle relevant ny kompetanse innen materialer, konstruksjon, arkitektur/design, industrielle prosesser, økonomiske og forretningsmodeller. Disse planene mener vi kan bidra til å utvikle norsk treindustri til en konkurransedyktig og innovativ næring med store globale muligheter i fremtiden. Laboratorier som nøkkelressurs for næringslivet Utvikling, utnyttelse og drift av laboratoriene kan skje mer koordinert innenfor et universitet og i et fakultet hvor tunge laboratorier er vesentlige verktøy for utdanning og forskning. På Gjøvik planlegger NTNU, i samarbeid med SINTEF Raufoss Manufacturing AS, utvikling av et techsenter for avansert forskningsoppdrag og for å imøtekomme næringslivets kunnskapsbehov i regionen og i landet for øvrig. En del av Tech-sentret vil være en videreutvikling av vårt laboratoriet innenfor «additive manufacturing» hvor vi ønsker å innta en ledende rolle nasjonalt. Visjonen er at aktører fra næringslivet, forskere ved NTNU og SINTEF og studenter skal kunne samarbeide og ha felles tilgang til moderne maskiner og utstyr. 4

5 Begrunnelsen for valg av den smale modellen To hovedmodeller er lagt frem i utredningen. TØL mener at begge modellene har fordeler og ulemper, men vil argumentere for at en smal struktur der så mye som mulig av ingeniørfagene samles under et fakultet trolig er det beste. Alle modellvariantene plasserer TØL under fakultetet for ingeniørfag, noe som vi mener er riktig sett i lys av vår egenart, mål og samfunnsengasjement. Vi ønsker at NTNU velger en faglig organisering som gir ingeniørfagene de beste forutsetninger for å imøtekomme behovet for kompetanse i næringsliv og forvaltning samtidig som et høyt internasjonalt nivå opprettholdes og videreutvikles. Vi har argumentert ovenfor at våre forskningssatsinger, våre planer knyttet til utvikling av laboratorier og vårt samarbeid med næringslivet vil dra stor nytte av et sterkt ingeniørfakultet, som er tilfellet i den smale modellen (M1). En av hovedhensiktene med fusjonen fra vårt perspektiv var å kunne tilby et bredere utdanningsspekter med høyere kvalitet på bachelor-, master- og doktorgradsnivå på Gjøvik, først og fremst i ingeniørfagene. Dette vil vi ikke kunne få til uten en god integrering, og som en del av et fremtidig Fakultet for Ingeniørvitenskap og arkitektur. Og her ligger også hovedgrunnen til denne fusjonen fra vår side: faglig integrering og en betydelig styrking av teknologimiljøet på Gjøvik. Vi mener det er viktig at bachelor-utdanningene i ingeniørfag legges til samme fakultet for å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i utdanningen, noe som ytterligere styrker vår tro på en smal fakultetsstruktur med et sterkt fakultet for ingeniørvitenskap. En smal struktur er trolig også mer kostnadseffektiv sammenlignet med en struktur med mange flere fakulteter som sannsynligvis vil ha behov for flere administrative ansatte. Videre mener vi det er viktig at arkitektur ligger under ingeniørfag for å sikre et godt byggnings miljø (ute og inne) i Norge og et godt samarbeid med byggingeniørene. Derfor er M2a den modellvarianten vi liker minst fordi den skiller ut arkitektur fra ingeniørvitenskap. Likevel ønsker vi å foreslå enkelte mindre justeringer i den foreslåtte M1-modellen, nemlig at Elkraftteknikk og teknisk kybernetikk legges inn under et ingeniørfaglig fakultet og at det opprettes et nytt fakultet for økonomi og teknologiledelsesfagene. Elkraftteknikk og teknisk kybernetikk legges inn under et ingeniørfaglig fakultet Begrunnelsen her er at elkraft og kybernetikk i kombinasjon med andre ingeniørfag er viktige elementer for skiftet til mer bærekraftig energi og vareproduksjon. Fakultet for økonomi og teknologiledelse TØL mener også at etableringen av et eget fakultet for økonomi og teknologiledelse kan være en god strategi for NTNU. Begrunnelsen er at økonomifagene trenger faglig fokus og utvikling særlig når det gjelder forskning. Videre har feltet «økonomi og teknologiledelse» et stort potensiale til å ta opp konkurransen med anerkjente økonomiutdanninger nasjonalt og i utlandet. Organiseringen som et selvstendig fakultet vil gi nødvendig synlighet og spillerom for å nå slike ambisiøse mål. 5

6 Organisering av TØL som et institutt på Gjøvik under fakultet for Ingeniørvitenskap og arkitektur Når det gjelder strukturen på nivå 3 (instituttnivå), er vi overbevist om at det er riktig å videreføre dagens avdelingsstruktur i TØL som ett eget nytt faginstitutt på Gjøvik. En eventuell oppsplitting til flere faggrupper kan skape sårbare fagmiljøer med liten strategisk handlekraft og regional påvirkning. Den kan også skape krevende ledelsesutfordringer lokalt og sentralt som igjen vil komplisere fusjonsprosessen. Strukturutredningen peker på dilemmaer som oppstår når man skal avveie behov for faglig integrasjon versus autonomi og disiplinorientering versus tverrfaglighet. På den ene siden ønsker vi en modell som gir størst mulig grad av faglig synergi med resten av NTNU. På den andre siden må dette gjøres uten å gå på bekostning på det gode tverrfaglige samarbeidet vi har i dag internt i avdelingen. Videre ønsker TØL å bygge forskningsmiljøer som er store nok til å bli ledende nasjonalt og internasjonalt både innenfor teknologi og økonomi/ledelse. Dette forutsetter en viss kritisk masse og faglig bredde og dybde som i første omgang vi bare kan få ved å stå sammen som en samlet organisatorisk enhet. Vår konklusjon er at det nye fakultetet for Ingeniørvitenskap og arkitektur kan best integrere hele TØL som et samlet institutt i det nye NTNU, sammenlignet med alle andre alternativene. Tverrfaglighet versus disiplinorientering Fremtidens utfordringer og muligheter er av tverrfaglig karakter. Næringslivets kunnskapsbehov og de store samfunnsutfordringer reiser problemstillinger som er av en grunnleggende tverrvitenskapelig karakter. Mange av de utdanningsinstitusjonene NTNU ønsker å sammenligne seg med, organiserer seg derfor mer og mer tverrdisiplinært fra universiteter i Danmark til MIT i USA. Samtidig må all god tverrvitenskapelig forskning bygge på en god blanding av solid disiplinær kompetanse. Hvordan man best kobler tverrfaglige problemstillinger til fagkunnskap og spesialisering er dermed en av de aller største utfordringer som de fleste seriøse akademiske institusjoner sliter med, inklusiv NTNU. For NTNU ligger utfordringen i å øke omfanget av interessante tverrvitenskapelige forskningsaktiviteter på tvers av disiplinære fakultetsgrenser. Og dette må gjøres uten å redusere volumet for disiplinær grunnforskning, og uten å redusere kravene til faglig eksellens. TØLs dilemma er litt annerledes. Vi er i utgangspunktet en tverrfaglig avdeling og har en bred anvendt forskningsprofil. Vårt behov fremover er å koble våre seks faggrupper til gode beslektede faggrupper i NTNU. I noen tilfeller er slike fagfellegrupper lokalisert i andre fakulteter enn i fakultet for Ingeniørvitenskap og arkitektur. Vi er dermed avhengige av en fleksibel matriseorganisering som kobler fag mot fag utenfor linje, mens andre miljøer ved NTNU har behov for å koble grupper i en linje med heterogene grupper i andre linjer. Det er da nærliggende å anta at dess færre linjer man krysser, dess lettere det er å få til samarbeid og til tverrfaglige forskningsaktiviteter. Dette er også et annet argument for den smale modellen. Det viktigste poenget fra denne diskusjonen er imidlertid at NTNU har behov for mer fleksible organiseringsformer. Avstanden mellom det tverrvitenskapelige og det disiplinære må reduseres. 6

7 Behov for en matriseorganisering En samlet TØL i fakultetet for Ingeniørvitenskap og arkitektur byr dermed på en del organisatoriske utfordringer, uansett valg av strukturmodell. Vi må være forberedt på at enkelte faggrupper, rent faglig sett, må samarbeide med andre fakulteter for å kunne realisere mange av sine planer. La oss ta for eksempel faggruppen for økonomi og ledelse i TØL. Gruppen har planer med å øke antall studenter som tar bachelor i økonomi og ledelse eller logistikk på Gjøvik og samtidig utvikle et nytt multi-campus siviløkonomstudium for hele NTNU. Disse to målene henger nært sammen. Økonomimiljøet på Gjøvik ønsker å utvikle flere masteremner om økonomi og ledelse for bærekraftige virksomheter, men det er et samlet økonomimiljø ved NTNU som bør ha det overordnede ansvaret for den faglige kvalitetssikringen og gjennomføringen av dette masterprogrammet. For å realisere denne planen bør økonomimiljøet på TØL organiseres i en matrise der hvor linjen går via TØL og videre til ingeniørfakultetet, mens den faglige koblingen må ligge primært i - for eksempel - det nye økonomifakultetet. Vi kan presentere tilsvarende dilemmaer og utfordringer for andre faggrupper ved TØL. Poenget er at vi må finne løsninger som gjør det mulig for disse faggruppene å utvikle seg både gjennom samarbeid på tvers av fakulteter og gjennom samarbeid internt i TØL og andre institutter innenfor fakultetet for Ingeniørvitenskap og arkitektur. NTNU har allerede gode modeller for samarbeid på tvers av fakultetsstrukturen, men slike former for samarbeid må videreutvikles i det nye NTNU. Derfor foreslår vi en faglig matriseorganisering som en styringsprinsipp ved siden av linjen. Det er essensielt at rektoratet og fakultetsledelsene legger til rette for en slik matriseorganisering. Man kan videre tenke seg mist to typer matrisemodeller: a) instituttlederen for TØL forholder seg til to eller flere dekaner; b) modell med basis en mer fleksibel faglig matriseorganisering og med bare én dekan som linjeleder. Fordelen med den første modellen er at den faglige organiseringen og tilhørighet blir synlig og tydelig også i linjen. Men denne kompliserte linjestrukturen skaper betydelige utfordringer knyttet til økonomistyring og drift og kan hindre effektiv utnyttelse av fagpersonalet innenfor instituttet. Fordelen med modell (b) er at den sikrer en faglig styring fra fakultetet disiplinen egentlig hører til, og samtidig ivaretar en enklere linjestruktur, mer oversiktlig økonomistyring og effektiv styring for instituttlederen og for linjedekanen. Miljøer som bidrar med faglige ressurser fra «disiplinfakultetet», kompenseres enten med produserte studiepoeng eller etter (ramme)avtaler. Vi anbefaler å benytte modell b når enkelte faggrupper må etablere en form for faglig matriseorganisering ved siden av linjen. Gjøvik Torbjørn Skogsrød Dekan TØL 7