36-13/14. utsatt fra forrige møte: Kontakten mellom FAU og klassekontaktene. 15 min

Transkript

1 Referat fra møte i FAU Grøtte onsdag 9. April kl /14. utsatt fra forrige møte: Kontakten mellom FAU og klassekontaktene. 15 min Saken tas opp fordi det synes uavklart hvordan vi skal kunne gi og få informasjon til og fra foreldrene, FAU bør ikke bare leve sitt eget liv... bør vi ha fellesmøter med klassekontaktene? Når vi vil ta opp ting som vi ser aktuelle, hva skjer med dem, hvordan informerer vi, og hvordan vet vi at de tingene vi tar opp er de sakene som foreldrene, som vi jo representerer, ønsker behandlet? Det er et «hull i kommunikasjonen, som gjør at vi som foreldrenes arbeidsutvalg ikke har reell kontakt med de vi er arbeidsutvalg for. Hvordan løser vi dette? Legge ut referat fra FAU-møter. Presentere FAU og foreldrekontakter ut til foreldre; utveksle informasjon. Fortelle kort om saker vi har tatt opp, hvordan vi samarbeider med skolen. Kan kontaktinfo om foreldrekontakter (og FAU?) stå på ukeplan? Lavere terskel for å ta kontakt om det er en sak foreldre ønsker å ta opp /14 "helhetlig foreldreveiledning" 20m min Det er etablert et kommunalt prosjekt med Rådmannen som oppdragsgiver. Bakgrunn: Utgangspunktet for prosjektet var et ønske om tidlig innsats for å forebygge saker som blant annet BV-tjenesten har hatt og sett i senere år. Det ble antatt at mindre justeringer kunne utgjøre forskjeller som forebygget behovet for bistand fra barnevernet. Denne delen av prosjektet handler om foreldreveiledning, og går bredere ut enn bare BV-forebygging, og da som et tilbud til alle foreldre. Trondheim kommune har gjort noe tilsvarende, men valgt å finne enkeltsaker der utfordringene er større, (f. eks i tilknytning til rus) Prosjektgruppe Anne Løkstad BV-tjenesten Mari Skjølberg helsesøster Rannveig Karlsen Barne hagene Ellen Wahlmann Oddrun Skjølberg Gruppa skal utarbeide forslag om tidlig innsats, komme i kontakt med de familiene som opplever utfordringer ifb med oppfølging av barn, dette for å kunne bistå tidligst mulig når behovet melder seg. Hvis mulig kan gruppa prøve å få frem ulike metoder for intervensjon eller tiltak. Barnehagene har utdannet veiledere (30stk) som gir et frivillig, bredt tilbud gjennom 8 kvelder, ikke som foreldreundervisning, men snarere skapes en arena der foreldre snakker sammen om

2 utfordringer og løsningsmuligheter. Skolen ser ikke hensiktsmessighet i å gå ut like bredt, men vil gjerne benytte de arenaene som allerede eksisterer. Aktuelle arenaer her: foreldremøtene som holdes x2 årlig, foreldrekonferanser. Hvilke andre? Skolen vår er representert i gruppa ved rektor, som ønsker våre innspill til dette. Spørsmål til FAU: Hvordan kan vi få foreldre til å bli mer engasjerte i skolens opplegg og pedagogiske innhold? Har foreldre "bestillerkompetanse" ift til å kunne si hva som skal til for å øke foreldres direkte engasjement og tilstedeværelse i skolen? Hvordan skal foreldre kunne føle seg mer hjemme i skoleverdenen? Eksempelvis, ville det kunne være hyggelig å arrangere bursdager på skolen. Privat? er dette naturlig/vanlig/mulig? Hvordan alminneliggjøre tanken om å be om hjelp eller råd? Vi har klare ønsker for at kontakten og tilknytningen mellom hjem og skole skal være sterk og tydelig. Sakene 32 og 33 i fra siste møte i FAU tydeliggjør dette: «Sak 32-13/14 Skolens pedagogiske plattform: Utgangspunkt: hvordan vil vi at befolkningen på Fannrem se på oss som skole for barna deres og som deltaker i lokalsamfunnet. Visjon ble til slutt: Vi skal gjøre sammen, vi skal gjøre hverandre gode 33-13/14 Engasjement mot mobbing Vi ønsker et foreldreengasjement, hvor alle foreldre kjenner trygghet for, og mot til å snakke åpent om dette i alle foreldremøter der mobbing er tema. * Vi ønsker at elevene kan styrkes i sitt mot til å vise engasjement mot mobbing. Mot til å konfrontere medelever som mobber. * Vi ønsker myndiggjorte lærere, som skjønner mobbingens vesen, og som kan vise handlekraft i situasjoner der det er påkrevet. Pkt 4 tiltak av mer praktisk art: Vi ønsker at foreldre engasjerer seg gjennom diskusjoner og oppfølging rundt middagsbordet, med aktiv spørring knyttet til mobbing, ikke bare av egne barn, men også om det er andre som mobbes og trenger hjelp.»

3 Drøfting: Tidsklemma er et etter hvert godt innarbeidet, og kanskje forslitt uttrykk. Samlet foreldretid i arbeidslivet er mye høyere enn tidligere. Samtidig er flere oppgaver lagt til skolen enn tidligere, og kravene til lærerne høyere hva gjelder oppfølging av den enkelte elev. Parallelt med dette ser vi at utfordringene for barn og unge er annerledes enn før, knyttet til utdanningskrav, læringsmål, parallelt med sosiale medier og krav om vellykkethet. En nylig gjennomført undersøkelse i Trondheim kommune viste at 22% av elevene som besvarte undersøkelsen ga uttrykk for at de hadde drevet selvskading. En indikasjon på betydelige psykiske/emosjonelle utfordringer. Samtidig vet vi at utfordringen for foreldrene er reell. Døgnet oppleves å ha for få timer. Har vi som arbeidsutvalg anledning til/mandat til å utfordre foreldrenes prioriteringer? Skolen på Grøtte er blitt fantastisk flott, med mange muligheter i seg. Samtidig er den ikke ferdig, og skal aldri bli det, i den forstand at skolen også skal ha og utvikle et levende innhold, et innhold i forandring, som representerer både læreplaner og foreldrenes, elevenes og lærerkreftenes ønsker. I dette spennet må foreldrene delta. Det er jo et tankekors at vi bruker mer tid på frivillig arbeid gjennom idretten enn overfor skolen. Er det en antakelse om at skolen skal håndtere det skolen driver med? Kjenner vi som foreldre en fremmedgjorthet overfor skolen? Har vi vår egen skolegang så friskt i minnet, at vi har en for høy respekt for skolen til å skulle engasjere oss i skolehverdagen? Skolen tar seg av barna våre i store deler av deres våkne liv, og gjennom den viktigste formingsperioden i livene deres. Hvordan kan vi legge til rette for at alle foreldre kjenner at dette er «deres skole»? Hvordan kan skolen få en plass i folks bevissthet på samme måte som f. eks Knyken har fått det for «Knykenfolket»? De ulike sakene vi har hatt oppe i de seneste møtene handler i høy grad om å engasjere foreldrene. Ikke første og fremst i dugnader og praktisk jobbing slik, men tilstedeværelse, deltakelse i skolens liv, intensjon og hensikt. Uten sammenligning for øvrig: tenk om foreldreengasjementet for Grøtte kunne bli som Knykenfolkets for Knyken, som menigheter i Amerika stiller opp for kirka si, som fotballfolket for Orkdalsbanken stadion. I et slikt bilde ville det også kunne bli lettere å be om hjelp, eller endatil gi hjelp dersom enkeltelever eller enkeltforeldre trengte litt hjelp i en periode. Prosjektet helhetlig foreldreveiledning er uttrykk for et ønske om å bidra til tilgjengelighet for foreldre som ønsker/trenger råd og veiledning vi må jobbe for å ufarliggjøre det å be om råd og bistand. Løsningen kan være å ha et forum/en arena hvor foreldre kan snakke sammen om utfordringer ved oppfølging av barn. Helt hverdagslige utfordringer som vi lurer på hvordan andre foreldre løser. Mange kan oppleve å være alene om utfordringene i hverdagen. Løsningen kan være å ta opp enkelte tema på et foreldremøte første gang, og siden ha egne møter til dette. Gruppearbeid hvor vi tar opp forskjellige tema og diskuterer dette i plenum til slutt. Viktig å understreke at dette er en arena for ALLE foreldre, og at dette er med på å styrke samarbeidet mellom foreldre og skole. FAU/klassekontakter kan kanskje brukes til å styre slike møter? FAU og foreldrekontakter kan komme sammen og ta en diskusjon på hvordan vi kan gjennomføre dette sammen. Vi kan hjelpe hverandre!

4 Få opp engasjementet hos foreldrene i forhold til skolen. Punkt 4 (overfor). Kan foreldrene brukes i skoletida? Feks leksehjelp eller på uteareal. Det skal være trygt, naturlig, artig og givende å bidra. Vi ønsker ikke å oppleves som sensorer i forhold til lærerne. Vi ønsker å støtte dette! 38-13/14 17.maifeiringen, hvordan få ungdomsskoleelevene til å delta? 10min Bakgrunn: 17.mai i år er på en lørdag, og skolen kan ikke pålegge deltakelse. Noen driver med «avspassering», det ønsker ikke skolen her å legge opp til. På barnetrinnet får de som går finest i toget får premie! Pizza på Konstadhaven. Kan det etableres en tilsvarende, men egen premiering på ungdomstrinnet? Vurdering av Flaggbruk, spenstige plakater osv? mulig premiering: klassesamling på bowlingen? - Foreldrene må være myndige i forhold til dette. FAU forventer at foreldre oppfordrer til oppmøte! 39 13/14 leksehjelp? 10min Bakgrunn: Skolen er tidligere gjennom forskrift pålagt å tilby leksehjelp. for klassetrinn. Avsatt tid: ressurs på 8 timer pr uke for barnetrinnet. Hele klasser. Forskriften sier at det ikke ligger inne et krav om at det skal være lærer, men assistent. Dette er et frivillig tilbud, elevene har rett til dette, men deltakelse altså frivillig. Dette innebærer også at det ikke foreligger en kommunal plikt til f. eks skoleskyss ifb med dette tilbudet. Fra den nye regjeringen er det nå åpnet for at skolen får bestemme selv når i skoleforløpet leksehjelpen skal gis. Skolen opplever det lite tjenlig med leksehjelp til 1. klasse. Trening på alfabet osv må foreldre gjøre uansett. Skolen vil gi tilbudet fra klasse isteden. Skolen ønsker FAU`s synspunkt på dette. Rent praktisk vil elevene etter forslaget gå rett på leksehjelpa etter 4 time. ( ) foreldre til elever i småtrinnet ønsker å ha dette tilbudet til barna, men her kan kanskje foreldre komme inn å assistere? Det er en del uro på leksehjelp, og det kan være til stor hjelp for barna om det er flere voksne til stede som kan hjelpe til. Vi ser at det pedagogisk oppleves som mer hensiktsmessig med leksehjelp til trinn. Hvordan er kvaliteten på personalet som er til stede? Får barna den hjelpen de trenger? Ekstra assistanse der det er behov? 40-13/14 evt 5 min

5