Årsplan for Heia barnehage

Transkript

1 Årsplan for Heia barnehage Visjon : «Helt unike og vilt optimistiske»

2 Presentasjon av barnehagen Heia barnehage ble etablert august Den består av åtte avdelinger hvor to og to deler et stort kjøkken. Barnehagen har unike forutsetninger for motoriske utfordringer både inne og ute. Inne har vi en gymsal med klatrevegg, husker, tunneler og utstyr for sansemotoriske aktiviteter. Denne salen blir også brukt til andre aktiviteter som korøvelser, drama, ol. Uteområdet er stort, spennende og tidvis delt i to: Litt skog med mer utfordrende terreng på den ene siden («skogstunet»), og enklere terreng som er mer tilpasset de minste på den andre siden («soltunet»). Vi jobber kontinuerlig med uteområdet for at det skal være trygt, men også utfordrende for barn i alle aldre. Vår nære tilgang til skogen gjør også at vi lett kommer oss ut i skogen på tur. Heia barnehage; Kontoret: tlf.: Rune Holmedal (virksomhetsleder) e-post: rune.holmedal@nesodden.kommune.no Hilde Marstein (styrerassistent) e-post: hilde.marstein@nesodden.kommune.no Nesodden kommunes visjon og verdier Visjon: Sammen skaper vi det gode livet Verdier: De viktigste verdiene som skal være styrende for utviklingen av samfunnet på Nesodden er likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og nærhet til naturen. Verdiene skal lede mot visjonen og beskrive det samfunnet kommunen skal arbeide for. I tillegg har vi valgt 5 verdier som skal prege det daglige arbeidet: Respekt, omsorg, humor, empati og trygghet..

3 For Heia barnehage betyr dette: Respekt: Hvert enkelt barn skal oppleve at det blir tatt hensyn til og lyttet til. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset sin alder og modenhet.

4 Glede og humor: Barnehagen skal tilby et miljø som er preget av glede, humor og omtanke for andre barn. Vi vil legge til rette for leken gjennom å gi den tid og rom. I leken uttrykker barnet ofte sin særegne humor. Trygghet og omsorg: Hvert enkelt barn skal oppleve at det blir sett og hørt. Barn har rett til omsorg og vi skal møte barnet med omsorg. Dette krever at personalet er oppmerksomme og åpne for det unike hos hvert enkelt barn. Empati: Omsorg handler også om å gi barnet mulighet til og gi- og ta imot omsorg. I lek og samhandling med hverandre legges grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Årsplanen Årsplanen skal være et arbeidsredskap for personalet til å styre arbeidet i en bevisst retning. Den skal også være et utgangspunkt for foreldrene til å gjøre seg kjent med virksomheten, og ha mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen er ett grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Den skal gi informasjon om Heia barnehage sitt pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.

5 Pedagogisk plattform I Heia barnehage er de voksne til stede og interessert i hva barnet vil og mener. Vi lytter til barnet og lar det påvirke sin egen hverdag. Vi har respekt for barnets lekende væremåte og tilrettelegger for at barna er aktive og engasjeres i spennende prosesser. I Heia praktiserer vi et verktøy som heter LØFT (løsningsfokusert tilnærming). Ved bruk av LØFT gir vi barnet oppmerksomhet når det lykkes med noe og støtter deres fremskritt. Vi er på jakt etter barnets kunnskaper, kvaliteter og ferdigheter, (vi kaller det «å gå på lysglimtjakt»). En annen ide i LØFT er at det er viktigere å se på hvilke endringer man ønsker seg, enn å fokusere på problemer og årsaker til disse. Målet er at barnet opplever at hun/hun er verdifull, oppnår selvtillit og god selvfølelse, slik at de føler seg trygge i sin eksperimentering. For det enkelte barn betyr dette: Jeg blir møtt av voksne som er nysgjerrig på hvem jeg er. Jeg får støtte og utfordringer ut fra mine behov og forutsetninger. Jeg blir møtt av anerkjennende voksne som støtter meg til å ta egne valg. Mine synspunkter tillegges vekt i samsvar med min alder og modenhet. Jeg får tid til å leke og hjelp av de voksne når det trengs. Jeg blir møtt med et smil. Danning I rammeplanen står det at barnehagen skal i samarbeid med hjemmet, legge til rette for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Hvordan arbeider barnehagen med danning? Danning en form for sosialisering der barnet er en aktiv deltager i sitt eget liv. Barnehagen er et demokrati hvor barna er deltager i små og store fellesskap og på den måten skapes også identitet og tilhørighet i barnegruppa. Slik gjør vi det: I Heia er vi bevisst på at samværsformer, materiell, rutinene våre og temaarbeid er med på å skape et danningsinnhold. Personalet setter søkelys på vilkårene for danning gjennom å reflektere og være åpne for å reflektere over egne holdninger vaner og væremåte. I Heia har vi rutiner for dette gjennom å bruke avdelingsmøtene til kontinuerlig evaluering og refleksjon, samt at vi har en mer omfattende evaluering to ganger i året. Dette skjer både avdelingsvis og i fellesskap i hele barnehagen. Personalet skal: Støtte barna i deres valg av aktiviteter og samtidig lansere valgmuligheter. Skape forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter og leve på. Skape tid og rom hvor det gis anledning til ro og undring, samtaler og fortellinger.

6 Være seg bevisst den betydningen de har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre. Likestilling Hvordan arbeider barnehagen med likestilling? Rammeplan for barnehagens innhold pålegger oss å sørge for at likestilling mellom kjønnene gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må derfor stimulere til allsidig lek. Dette arbeidet krever en reflektert holdning til kjønnsroller. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv, og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. Vår viktigste oppgave innenfor likestilling er å forsvare barnets rett til å leke fritt uavhengig av kjønn. Alle skal få samme muligheter for utfoldelse uavhengig av kjønn. Slik gjør vi det: Målet i første omgang er: Å øke vår kompetanse og bevissthet omkring våre holdninger og vår adferd. Dette vil vi gjøre gjennom felles kurs, personalmøter, studere litteratur, gjøre observasjoner, skrive praksisfortellinger og felles refleksjon. Vårt arbeid med likestilling skal bidra til: At jenter og gutter har like utviklingsmuligheter At kjønn ikke begrenser individets utfoldelsesmuligheter Motvirke forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn Motvirke reproduksjon av de tradisjonelle kjønnsroller Personalet skal Være bevisst på at vi forskjellsbehandler gutter og jenter og motvirke dette Møte barnas individuelle behov uavhengig av kjønn. Ikke benevne aktiviteter som spesielle gutte-, eller jente-aktiviteter. Legge til rette for allsidige lekaktiviteter. Støtte barna i deres valg og samtidig lansere valgmuligheter. Snakke til barna med navn, ikke benevnes som gruppe. Være gode rollemodeller.

7 Heia barnehage har et satsingsområde: Lek: (med vekt på dramatisk lek.) Heia barnehage er en av 5 barnehager som har startet opp med et prosjekt hvor drama blir en sentral innfallsvinkel til å jobbe med lek. Vi har valgt å starte med en felles historie for hele huset. De voksne driver historien fremover ved å komme med innspill til historie; en rød tråd. Disse innspillene har vi valgt å kalle gestalter fordi vi synes at dette begrepet er det som best rommer det vi gjør. (gestalt: å utvikle, forme, konstruere, prege) Gestaltene vil forme utviklingene av historien, sammen med barnas innspill underveis. Vi vil gi informasjon etter hvert som prosjektet utvikler seg. Rammeplanen sier at leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Det er en grunnleggende livsog læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Gjennom å fokusere på voksenrollen i lek vil vi: Være en inspirerende og ideskapende voksenperson for barna. Vi er bevisste på å bruke det fysiske miljøet inne og ute til å inspirere leken. Tilføre / bytte ut lekemateriell, møblere etter gruppas behov, og hente frem temakasser som posthus, sykehus, politi. Legge til rette for at hvert enkelt barn skal oppleve å ha venner og å være en del av et større fellesskap. Skjerme leken når det trengs. Hjelpe barn som mangler strategier for å komme inn i lek med å bli deltakere og bli værende i lek over tid. Vi ønsker at barna (ut fra alder og modenhet) skal være sammen og samarbeide i god lek over tid også uten de voksnes hjelp. For å øke vår kompetanse innenfor lek og LØFT vil vi bruke personalmøter, avdelingsmøter og ledermøter til utvikling innenfor disse områdene. Avdelingene vil i stor grad jobbe parallelt med samme tema innenfor satsingsområdene.

8 Heias kostholdsprosjekt Barnehagen har etablert en egen matgruppe på to personer, blant annet en ernæringsfysiolog. Gruppen har utarbeidet en sunn, næringsrik og variert meny. Barnehagen har lagt opp til 2 varmmåltider i uka. Menyen henges opp ukentlig slik at foreldrene kan følge med. Det vil også bli lagt ut jevnlige informasjonsbrev på Mykid med idéer og informasjon rundt barn og kosthold. Foreldresamarbeid I følge Rammeplanen har foreldre og barnehagens personale et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Vi ønsker at dere foreldre kan stole på å kunne ta opp det som opptar dere i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Vi ønsker en åpen dialog med dere som brukere og er avhengige av tilbakemeldinger for å kunne gi et best mulig barnehagetilbud tilpasset deres behov.

9 Personalet har taushetsplikt. Vi tilstreber å møte alle barna når de kommer til barnehagen. Noen avdelinger møter barna i garderoben andre blir møtt inne på avdelingen. Vi utveksler informasjon om barnets dag så langt det lar seg gjøre. Barnehagen bruker Mykid som kommunikasjonskanal. Dette innebærer at foreldre får månedsplaner, ukeplaner, bildedokumentasjon samt viktige beskjeder til sin e-post. Foreldre velger representanter til foreldreutvalg / samarbeidsutvalg ved barnehageårets oppstart. Samarbeidsutvalget (SU) skal vedta årsplanen. Vi har en til to foreldremøter, samt ulike arrangementer gjennom året. Vi har en årlig brukerundersøkelse. Barnehagen og SU/FAU samarbeider rundt ulike arrangementer hvor alle treffes. Barnehagen tar initiativ til første møte med SU og FAU. Informasjon om temaarbeid / vektlegging på den enkelte avdeling vil dere få gjennom mer detaljerte planer som månedsplaner og ukeplaner på Mykid. Overgang barnehage / skole Rammeplanen sier at barnehagen i samarbeid med skolen og barnas hjem skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Der barn har særskilte behov er det spesielt viktig at samarbeidet er nært og starter tidlig. Gjennom å ta opp dette på foreldremøte for førskoleforeldre vil vi gi informasjon om hvordan vi arbeider og hva barnehagen legger vekt på i førskolegruppa og i løpet av barnehagedagen inne på avdelingene. Egen plan for førskolegruppa blir sendt foreldrene i begynnelsen av hvert halvår. Eget tema og aktivitetsplan blir sendt foreldrene ved begynnelsen av hvert halvår. Målet vårt er at alle skal glede seg til å begynne på skolen og føle mestring i førskolegruppa.

10 Førskolebarna I Heia har vi førskolesamling hver uke. Miljøet i førskolegruppa er vesentlig. Det vil derfor bli lagt vekt på at femåringene skal få gode opplevelser som en gruppe og at det enkelte barn føler mestring i det det gjør. Pedagogisk vektlegging vil være å jobbe med -Språklig bevissthet; rim, regler, sanger, og fortellinger. -Matematikk; mengder, antall, former og lengder -Sosial kompetanse; empati, selvkontroll, selvhevdelse, glede og humor. Plan for førskolegruppa sendes ut to ganger i året. Planlegging og evaluering av barnehagen sitt arbeid Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet (Rammeplanen 2011). Hver avdeling skriver en temaplan i forkant av en temaperiode. Denne inneholder mål og metode for arbeidet knyttet opp til rammeplanen og årsplanen. Tidsperspektivet for temaperioden er ulik og kan variere alt fra en måned til et halvt år. Temaene vi arbeider med vil bli evaluert kontinuerlig og i etterkant av perioden på avdelingsmøter, daglige samtaler med barna og personalmøter. Disse evalueringene gir oss et bedre grunnlag for å utarbeide fremtidige planer. Etter hver måned skriver vi et tilbakeblikk for prosessen av temaarbeidet samt hverdagen på avdelingen. Her dokumenterer vi med blant annet bilder og praksisfortellinger. I tillegg dokumenterer vi for barn og foreldre ved å henge opp prosesser og ferdige produkt på avdelingen. MyKid: Arbeidet vårt synliggjøres for foreldre og foresatte gjennom nettportalen vår, MyKid. Her blir temaplaner, tilbakeblikk med evalueringer, bilder og ukeplan lagt ut. Informasjon og dokumentasjon

11 skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre (Rammeplanen 2011). Brukerundersøkelse: Hvert år blir det gjennomført en brukerundersøkelse, der foreldrene svarer på ulike spørsmål knyttet til deres inntrykk av barnehagens arbeid og blant annet på denne måten har de muligheten til å påvirke. Halvårsevaluering: Til jul og til sommeren skal det utarbeides en halvårsevaluering av avdelingene. Denne evalueringen blir gjort på avdelingsmøtene der vi diskuterer og snakker om hvert enkelt barn og deres behov og det pedagogiske arbeidet vi gjør. Progresjonsplan for de syv fagområdene Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Kommunikasjon Språk Tekst Felles: -Bruke metodiske leker/aktiviteter, sang og musikk for å styrke barnas språk og begrepslæring. Samarbeide med biblioteket gjennom gjensidige besøk, og bokbad i barnehagen. Barna øver på å ta imot og utføre beskjeder. -Vi bruker bevegelsessanger, eventyr og konkreter i samlingsstunden. -Peke og billedbøker er tilgjengelig for barna. -Vi leser sammen med barna. -Vi setter ord på barns og voksnes handlinger i samspill og aktiviteter. - Vi dramatiserer historier for, og sammen med barna. -Barna oppmuntres til å fortelle rim, regler og sanger i grupper. -Billedbøker og faktabøker er tilgjengelige for barna -Vi leser alderstilpassede bøker i gruppe eller en til en. -Vi forteller eventyr og dramatiserer disse sammen med barna. -Barna møter symboler supplert med tall og -Barna er med på å skape egne tekster og fortellinger. -Barna oppmuntres til å gjenfortelle historier i større grupper. -Vi leker med tall og bokstaver ut fra barnas iniativ. Vi jobber med språklig bevissthet gjennom å bruke sanger, rim og regler i det daglige.

12 Barna får kjennskap til digitale verktøy bokstaver i spill. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Kropp, bevegelse, helse Felles: Oppmuntre til allsidig bevegelse og grovmotorisk lek gjennom å bruke gymsalen regelmessig og være ute i variert terreng. Mat: Se eget punkt i årsplanen -Vi gir barna mulighet til å teste sin egen kropp og hva de mestrer. I gymsalen får barna allsidige muligheter til å klatre, hoppe, danse, huske, ol. -Vi bruker nærmiljøet til felles opplevelser og å gå på tur. -Bli kjent med og sette ord på ulike følelser som glad og trist. - Vi bruker gymsalen og vårt varierte uteområde slik at barna får brukt kroppen på ulike måter: balansere, hoppe, løpe.. - Vi går på turer i skogen og i ulendt terreng. Tilrettelegge for grovmotorisk lek og bevegelse. Øve på finmotoriske ferdigheter som klippe, veve, perle. Deltagelse i matlaging. Samtale om hva som er sunn og god mat for kroppen vår Samtale om respekt for egen og andres kropp. Deltagelse i matlaging. Samtale om hva som er sunn og god mat for kroppen vår. Øve på finmotoriske ferdigheter som klippe, veve, perle. Tilrettelegge ute og inne for leker der barna får fysiske utfordringer på sitt nivå gjennom; Voksenstyrte bevegelsesleker og lekeaktiviteter Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Kunst, kultur, kreativitet Felles: Bruke sang og musikk i samlinger og dagligdagse situasjoner. Være sammen om felles opplevelser i nærmiljøet. Bli kjent med egne kulturtradisjoner Forming: Bli kjent og la barna få erfaring med ulikt materiale og ulike teknikker; maling, tegning, plastelina, gjenbruksmateriale. -Bli kjent med ulikt formingsmateriell som maling, plastelina, naturmateriale. -Humor i hverdagen. Bruke mimikk og kroppsspråk. -Dramatisere/leke hverdagsaktiviteter. -Fortelle historier, bruke billedbøker, rim og regler i samlingsstund. -Inspirere og legge til rette for dramatisk lek blant annet gjennom bøker vi har lest -Ha bøker tilgjengelig for barna. -Gjennomfører formingsog kunstaktiviteter. Barna får skape sin egen kunst hvor de bruker egen fantasi og kreativitet. -Bli kjent med og få et forhold til ulike kulturer og tradisjoner på tvers av nasjoner - Bli kjent i nærmiljøet gjennom å besøke sentrale steder i bygda samt skolene barna skal begynne på.

13 Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Natur, miljø, teknikk -Vi undrer oss sammen -Vi fotograferer fra med barna om hva som barnas hverdag. skjer i naturen i de ulike årstidene. Felles: Legge til rette for at barna skal bli glade i naturen gjennom å undre oss sammen med barna over hva vi ser og opplever. Bruke bilder vi tar som felles utgangspunkt for samtale og refleksjon. -Vi lar barna gjøre konkrete erfaringer gjennom å kjenne på, samle. -Vi studerer smådyr vi finner rundt oss. -Barna er med de ansatte når de legger inn bilder på datamaskinen og skriver ut bildene. -Vi kildesorterer glass og papir. -Vi snakker med barna om hvordan vi kan ta vare på naturen. -Vi opplever og studerer naturens ulike årstider gjennom å være mye ute bla. På turer i skogen. -Vi studerer smådyr og det som finnes rundt oss og finner ut hvordan de bor og lever. -Vi sparer på verdiløst materiale som vi bruker kreativt - -Vi gir barna erfaring med data ved at de får være med å printe ut bilder og finne ut av ting vi lurer på ved hjelp av søk på internett. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Etikk, religion, filosofi Lære å dele på leker. -Sosial kompetanse Øve på å vente på tur i Samspill andre barn. lek og samspill med de andre barna. Felles: -Lære barna grunnleggende sosiale ferdigheter som empati, respekt for andre, å dele, vente på tur, osv. Lek og samspill. -Legge til rette for at barna opplever fellesskapet gleder ved å tilrettelegge for lek. -La barna ta del i forberedelsene til tradisjonelle fester på sitt nivå. -Lære å tolerere og respektere hverandre. -Delaktige i å løse konflikter -Møte barnas spørsmål og undring med respekt Inspirere til samtaler og undring. -Tradisjonelle fester og samlinger påske, jul. - Bøker, rollespill, sang. -Samtaler om toleranse, ulikheter. - Oppmuntre / hjelpe barna til å sette personlige grenser og ha respekt for andre. -Kjennskap til tradisjoner og religioner. -Filosofere over livet - Bøker, sanger, rollespill. Samtaler. -Julevandring i kirken for de som ønsker det Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Nærmiljø og samfunn Legge til rette for at barna blir kjent med hva nærmiljøet har å -Vi går på turer i nærmiljøet som nærbutikken og skogen. -Besøke andre avdelinger i barnehagen. Vi går turer i nærmiljøet hvor barna pakker og bærer sekken selv. -I uke 6 har vi fokus på samisk kultur og vi feirer Vi ønsker at barna skal bli mer bevisst på å ta vare på tingene sine selv. - Vi besøker de ulike skolene i nærmiljøet. -Vi benytter oss av

14 by på gjennom turer og planlagte besøk. Bli kjent med andre lands tradisjoner. Samarbeide på tvers av avdelingene samefolkets dag. -Skape gruppetilhørighet i egen barnegruppe og i forhold til sin barnehage biblioteket og evt. utstillinger i Vanntårnet. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Antall, rom og form -Gjennom leken er de -Støtte barna i deres voksne støttende med å matematiske begreps bruke språket og bruk. Telle sammen med benevne sammen med barna. barna. Gi barna opplevelser med rom og størrelser gjennom lek og bevegelse og voksensstyrte aktiviteter. Gjennom lek og tilrettelagte aktiviteter gir vi barna innblikk i tall, former og symboler. -Legger til rette for ulike rom og barna er med og kjenne på romfølelse i leken sin. -Få erfaring i leken med ulike former og mønster. De voksne er gode modeller i å bruke språket og benevne de matematiske begrepene igjennom lek og samspill. -Gjennom leken få ulike opplevelser og erfaringer i og lage hytter og egne rom for lek. -Legge til rette for sortering, bruke spill, perler andre ting med ulik form og størrelse. -Ha en forståelse av tall rekke og antall i sammenheng med konkreter. -Bli kjent med og kunne få en forståelse av matematiske benevninger i forhold til å måle, tid, størrelse. -Gjennom leken får erfaringer med ulike rom og betydningen rommet gir og lokalisere seg og oppleve avstander. -Spille spill, sangleker og la barna få skape og være kreative og undrende. Få oppgaver, og igjennom leken utforske matematiske sammenhenger. Årshjul Hva Foreldremøte FN dag Når 14.okt. småbarn 15.okt. storebarn 24. oktober Digital uke Uke 46 Lucia Nissefest 11. desember 17. desember

15 Samedag/sameuke Uke 5 Vinterfestival Uke 3 Karneval / Fastelavn Foreldremøte 11. februar Evt. i samarbeid m / FAU Påskemarkering Uke mai feiring Sommerfest 13.mai 16.juni