Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte

Transkript

1 dyr, Til stede: Anne Jensen, KS Chris Madsen. KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune John Åge Haugen, SSB Magnus Mausethagen, SSB Tone Dyrhaug, SSB Ikke tilstede: Bjørn Halse, Bufdir Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte Sak 1. Statusrapport om arbeidet med barnevernsstatisikken 2011 og KOSTRApubliseringen v/ John Åge Haugen Skjema 15, individstatistikken: Her var det ingen endringer i rapporteringsgrunnlaget fra året før. Vi hadde endret i kontrollprogrammet slik at flere kontroller hindrer innsending enn tidligere år. Målsetningen med dette er at kommunene skal sende inn best mulig data ved første innsending for å slippe opprettinger i ettertid. Dette vil forhåpentligvis heve kvaliteten. På bakgrunn av denne endringen har kvalitetssikringsarbeidet i SSB denne våren vært av noe mindre omfang enn tidligere år. Kun 17 kommuner har levert på e-skjema i år, de resterende kommuner leverer filuttrekk. Fortsatt mangler vi skjema 15 fra 2 kommuner, men vi jobber med å ha alle inne til 15. juni. Endelige tall vil publiseres 27. juni. Skjema 8 Personell og organisering av barnevernet 2011: Uendret fra forrige år. God inngang av skjema, men vi mangler fortsatt skjema fra 6 kommuner. Vi jobber med å få inn de siste slik at vi har alle kommuner med i publiseringen 15. juni. Endelige tall for barnevernsområdet vil publiseres 27. juni på Vi har hatt møter med fagprogramleverandørene i forkant av 2012-rapporteringen. SSB kommer til å ha et enda tettere samarbeid for å sikre konsistens i det vi vil ha og det vi får inn og best mulig datakvalitet, spesielt i forbindelse med den kommende statistikkomleggingen. Sak 2. Mandatet for 2012 Under punkt 2.2 Spesielle oppgaver for arbeidsgruppene i 2012 står det i at gruppene skal vurdere registerbasert personellrapportering. Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i SSB har gjort en sammenligning av personelltall fra skjema 8 og tall hentet fra register for Det er fortsatt slik at bare for 323 av 430 kommuner kan man finne igjen barnevernstjenesten i register.

2 I disse 323 kommunene var det i 2009 registrert hele 4863 årsverk, mens skjemainnhentingen hadde 3416 årsverk (besatte stillinger). Dette gjør at barnevernstjenesten fortsatt må innhente personellopplysninger via skjema. Men SSB vil foreta denne sammenligningen på nytt når 2011-tallene foreligger for å vurdere på nytt. En overgang til registerbaserte personelltall vil medføre kutt i dobbeltrapportering. Vi vil få oversikt over kjønn, alder og utdanning/yrke til de tilsatte. Vi mister, eller må innhente på annen måte, funksjonsfordelingen. Punkt dreier seg om indikatorer for brukerrettet informasjon. Anne ser behovet for å se på ventetid knyttet til å få saker opp i fylkesnemnda, men at dette ikke er noe KOSTRA kan dekke. Arbeidsgruppa mener at indikatoren: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder sier noe om kø/venteliste for mottak av tjenester som etterspørres i punkt Sak 3. Omlegging av barnevernsstatistikken Bakgrunnen for at BLD har nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport: Datainnsamling på barnevernområdet, var forrige møte i KOSTRAs arbeidsgruppe 9. mai På dette møtet ble det konkludert med at det var behov for en gjennomgang av statistikkbehov og rapportering på barnevernsfeltet. Den nedsatte gruppen har bestått av representanter fra Bufdir SSB, BLD, Fylkesmannen, Oslo kommune, Bærum kommune, Midtre Namdal samkommune, Visma og Acos. Solveig Valseth gikk gjennom rapporten som ikke er endelig godkjent fra BLDs ledelse, men vil bli det i løpet av kort tid. Forslag knyttet til endringer av skjema 15: Forslag 1 Opprette en egen rubrikk under punkt 2 for registrering av DUF- nummer for personer som ikke er registrert med fødsels- og personnummer. Forslag 2 Formulering i rubrikk én endres til konklusjonsdato på melding. Videre må SSB ta i bruk samme beregningsmåte som BLD for å beregne bruttotid brukt på undersøkelse. Rapportering under 3A innrettes slik at det fanger opp tilfeller der det er gjennomført flere undersøkelser på en sak. Nærmere datering av undersøkelser vil danne grunnlag for etablering av en forløpsbase som gir informasjon om undersøkelser og tiltak i saker. Det betyr samtidig at arbeidsgruppen foreslår at punkt 3D utgår når gode rutiner for datering av undersøkelsessaker og etablering av forløpsbase foreligger. SSB vil innhente start- og sluttdato for alle undersøkelser og tiltak fra årgang 2013, og legge til rette for muligheten for å senere utvikle en forløpsbase.

3 Forslag 3 Arbeidsgruppen foreslår følgende endringer når det gjelder kategorier det skal rapporteres etter i punkt 3B: Kategori 4 Naboer endres til Andre privatpersoner Kategori 6 Sosialkontortjeneste endres til NAV Kategori 13 deles i to. Det skilles mellom 1) psykisk helsevern for voksne og 2) psykisk helsevern for barn og unge. Bakgrunnen for dette er at det er av interesse å få informasjon om hvorvidt psykiske helsetjenester rettet mot voksne melder saker til barnevernet. Kategori 14 endres til Lege, sykehus, tannlege Det opprettes en egen kategori for tjenester og instanser med ansvar for oppfølging av personer rusproblemer Det opprettes en egen kategori for familievernkontor I kategorien Andre legges det til rette for at det må presiseres hvilken instans det er snakk om. Det bør i veiledningen informeres om at det er mulig å krysse av for flere alternativer. Det gjør det mulig å dokumentere tilfeller der flere instanser har meldt om samme sak. Kategori 13 dreier seg som nå fortsatt om spesialisthelsetjenesten. Det var en liten diskusjon rundt ny kategori rus. KS mente at andre kommunale tjenester kunne være en like god kategori som rus. Oslo mente at rus her skal dekke mer enn kommunale rusinstanser, også private er interessant. Denne kategorien skal vise i hvor stor grad instanser som jobber med voksnes rusproblemer ser barn som trenger hjelp og melder til barnevernet. Forslag 4 Arbeidsgruppen er enig om at dagens rapportering om meldingens saksinnhold gir lite informasjon, men er delt i synes på hva som bør gjøres med punktet. Det foreslås derfor at punkt 3C inntil videre står uforandret. Arbeidsgruppens alternative forslag: 1) Punkt 3C tas ut av skjemaet. Begrunnelse for dette er at behovet for systematisk kunnskap om saksinnhold i meldinger er for lite til at dette bør belyses gjennom KOSTRA- statistikk. 2) Kategoriene som gjelder for punkt 5A (grunnlag for vedtak) bør også tas inn i punkt 3C. Begrunnelse for dette er at det er viktig å ha mer kunnskap om hva det meldes om i meldinger til barnevernet. Dette vil kreve mer detaljerte kategorier. 3) Punkt 3C omgjøres fra Meldingens saksinnhold til Grunnlag for undersøkelse. Dette innebærer at det er den barnvernfaglige vurderingen av meldingen som legges til grunn for rapportering. Dagens kategorier beholdes, men kategoriene knyttes til lovhjemler; det vil si 4-4, 4-12 og KRD og KS mener punkt 3C kan tas ut dersom det som innhentes her er irrelevant eller basert på need to know. BLD vil se nærmere på behovet for dette punktet.

4 Forslag 5 Kategori om henleggelse av saker deles i 2: 1)Henlagt etter barnevernets vurdering og 2) Henlagt etter partens ønske Det presiseres i veiledningen at henleggelser som følge av flytting skal registreres som henlagt etter barnevernets vurdering Det opprettes en ny kategori for undersøkelsessaker resulterer i saksframlegg til fylkesnemnda Kategori for datering utgår i punkt 3E. Dette vil bli ivaretatt gjennom rapportering i punkt 3A KS mente at kategori 1 og 2 innenfor henleggelse ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. SSB må finne en løsning på problemstillingen er aktuell. En mulighet er å lage en egen kategori som omfatter både kategori 1 og 2 KS fortalte at 5-6 ASSS-kommuner skal/holder på å kartlegge alle henlagte undersøkelser der familien sier nei. Forslag 6 Det opprettes hovedkategorier og underkategorier for registrering av tiltak. Hovedkategoriene bør være relativt brede og angi formål med tiltaket. Innenfor hver hovedkategori skisseres det underkategorier med utgangspunkt i dagens tiltakskategorier. Innenfor de ulike hovedkategoriene kan det også legges til underkategorier kalt Annet. Dette vil gjøre det mulig å identifisere hva tiltaket handler om, selv om selve tiltaket ikke fremkommer. Dersom det innenfor de ulike hovedkategoriene rapporteres om annet/andre tiltak, bør det legges til rette for at det kan presiseres nærmere hvilket tiltak det er snakk om. Ved registrering av tiltak innhentes det nøyaktig informasjon om varighet av tiltak og hvilke lovhjemler som ligger til grunn for tiltak. Presis datering av tiltak kan brukes til å etablere en forløpsbase for bruk av tiltak. SSB følger opp dette arbeidet i samarbeid med fagsystemleverandørene. Presis registrering av lovhjemler vil gi mer utfyllende informasjon om hva slags tiltak det er snakk om; det vil si differensiere mellom hjelpetiltak, omsorgstiltak, akuttplassering og atferdsplassering. Arbeidsgruppen foreslår følgende inndeling i hoved- og underkategorier for registrering av tiltak:

5 Hovedkategorier Institusjon Fosterhjem Tiltak for å styrke foreldreferdigheter Tiltak for å styrke barnets utvikling Tilsyn og kontroll Nettverksarbeid/ samarbeid med andre tjenester Undersøkelse og behandling fra andre tjenester Bolig Underkategorier 1. Barneverninstitusjoner 2. Plassering i institusjon etter annen lov, Jamfør 4-14c og Annet 1. Fosterhjem i familie og nære nettverk 2. Fosterhjem utenfor familie og nære nettverk 3. Familiehjem 4. Fosterhjem etter Beredskapshjem 99. Annet 1. MST 2. PMTO 3. FFT 4. Webster Stratton 5. ICDP 6. Marte Meo 7. Andre hjemmebaserte tiltak 8. Sentre for foreldre og barn 9. Vedtak om råd og veiledning 10. Hjemmekonsulent 99. Andre tiltak (for å styrke foreldreferdigheter) 1. Barnehage 2. SFO/ Aktivitetsskole 3. Besøkshjem/ avlastningstiltak 4. Støttekontakt 5. Fritidsaktiviteter 6. Økonomisk hjelp for øvrig 7. Samtalegrupper/ barnegrupper 8. ART 99. Andre tiltak 1. Frivillig tilsyn i hjemmet 2. Pålagt tilsyn i hjemmet (fn-vedtak) 3. Tilsyn under samvær 4. Ruskontroll 99. Andre tiltak 1. Familieråd 2. Nettverksmøter 3. Individuell plan 4. Deltakelse i ansvarsgruppe 5. Samarbeid om utdanning og arbeid 99. Andre tiltak 1. Medisinsk undersøkelse og behandling etter Behandling av barn med særlige opplæringsbehov etter Psykisk helsehjelp for barn og unge 99. Andre tiltak 1. Økonomisk hjelp til ungdom ved etablering i egen bolig/hybel 2. Bolig med oppfølging 3. Botreningskurs 99. Andre tiltak

6 SSB har som målsetning å publisere på hovedkategoriene, men vi må se på tallene først og vurdere om det er gjennomførbart. Dette gjelder både i forhold til personvern og tekniske løsninger. KS ønsker dette da de anser det som relevant styringsinformasjon for kommunene. KS stilte spørsmål med om det var enighet i arbeidsgruppen om at forsterket fosterhjem kan tas ut. Dette kunne BLD bekrefte. KS tok også opp om inndelingen i alle de ulike tiltakene under Tiltak for å styrke foreldreferdigheter var nødvendige. BLD bekreftet også dette, og viste til behov i forskningsmiljøer. KS tok også opp 7. Andre hjemmebaserte tiltak VS. 10. Hjemmekonsulent, og hvor kommer miljøterapeut/miljøarbeider inn? BLD vil se mer på dette. Forslag 7 Punkt 4B utgår Forslag 8 Punkt 4C og 4E utgår når gode rutiner for datering av tiltak og etablering av forløpsbase foreligger. Punkt 4D utgår. Informasjonen bør innhentes gjennom punkt 4A. Skillet mellom forenklet og fulltallig behandling i fylkesnemnda fjernes. Dette er informasjon som bedre kan hentes fra fylkesnemndenes saksbehandlingssystem og rapporteringer.

7 Forslag 9 Punkt 4F utgår Et alternativt forslag her er å omgjøre punktet til et spørsmål om antall ganger barn flyttet i løpet av året. Rapporteringen for øvrig vil bare fange opp flyttinger i tilfeller der det foretas et nytt vedtak om plassering. Forslag 10 Punkt 5C og 5D utgår. Denne informasjon kan hentes inn gjennom andre register. Kategoriene i punkt 5A sorteres etter kategorier som omhandler forhold ved foreldre og familien og forhold som omhandler forhold ved barnet og barnets situasjon. Arbeidsgruppen foreslår videre at det skal rapporteres etter følgende kategorier i punkt 5A: 1) Foreldres somatiske sykdom 2) Foreldres psykiske problem/ lidelse 3) Foreldres rusmisbruk 4) Foreldres manglende foreldreferdigheter 5) Foreldres kriminalitet 6) Høy grad av konflikt hjemme 7) Vold i hjemmet/ barnet vitne til vold i nære relasjoner 8) Barnet utsatt for vanskjøtsel 9) Barnet utsatt for fysisk mishandling 10) Barnet utsatt for psykisk mishandling 11) Barnet utsatt for seksuelle overgrep 12) Barnet mangler omsorgsperson 13) Barnet har nedsatt funksjonsevne 14) Barnets psykiske problem/ lidelse 15) Barnets rusmisbruk 16) Barnets atferd 17) Barnets tilknytningsproblemer 18) Andre forhold ved foreldre/ familien 19) Andre forhold ved barnet og barnets situasjon Endringene i kategorier følges opp med endringer i veiledningen. Det bør presiseres hva som menes med vanskjøtsel. Kategori 16 skal også omfatte barnets kriminalitet Kategori 8 og 19 skal kun brukes når andre kategorier ikke passer. Det bør også legges til rette for at det kan presiseres nærmere hva det er snakk om. Kravet til bevisførsel som stilles i veiledningen for å bruke kategorien om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep (dagens kategori 4) fjernes. Det må videre legges til rette for rutiner som gjør at denne informasjonen oppgis for aktive vedtak ved periodens slutt, dvs per SSB følger opp dette i samarbeid med fagsystemleverandørene. KS mener at kategoriene er for mange og at kvaliteten på det som registreres her er dårlig. SSB ønsker å gjøre noe med den plasseringen dette punktet har i dagens fagsystem slik at kvaliteten kan bli bedre.

8 Forslag 11 6A, 6C og 6D utgår Forslag 12 I punkt 1 vises det til bvl 4-21 Punkt 2 Barnet har nådd aldersgrensen endres til Barnet har fylt 18 år I punkt 3 vises det til bvl 4-20 I punkt 4 Annet legges det til rette for at grunnen for opphevelse av omsorgstiltak kan presiseres nærmere Forslag 13 Punktet bør harmoniseres med halvårsrapporteringen, og det bør legges opp til samlet rapportering av tiltaksplaner og omsorgsplaner. Spørsmålsstillingen bør endres til: Er det utarbeidet tiltaks- eller omsorgsplan for barnet? Opplysning om lovhjemmel innhentes gjennom punkt 4A. Denne opplysningen vil gi informasjon om hvilken lovhjemmel som ligger til grunn for tiltaket, og dermed hvilken plan det er snakk om. Det bør videre i veiledningen defineres tydeligere når det kan sies å foreligge en gyldig plan for barnet. I mange tilfeller sliter barneverntjenestene med å få utsendte planer i retur med foresattes underskrift. Dette kan føre til at planer som foreligger ikke blir rapportert som gyldige. Arbeidsgruppen foreslår at det skal rapporteres om at barnet har tiltaks- eller omsorgsplan når det foreligger en omforent skriftlig plan. Dette innebærer at barnet og barnets foresatte er kjent med konsekvensene av planen, og at barneverntjenesten har oppfattet at partene har gitt samtykke. KS fremmer forslag om at andelen evaluerte tiltaksplaner burde inngå i KOSTRArapporteringen. Dette kan være vanskelig å måle fordi det ikke er noen faste tidsintervall for når en plan skal evalueres. Men forslaget tas med videre. Forslag 14 Arbeidsgruppen legger til grunn av tiltak settes inn etter en individuell vurdering som tilsier at barnet har behov for barneverntjenester, dvs det er konkludert med tiltak etter undersøkelse. Arbeidsgruppen ser at refusjonsordningen for barneverntiltak for EMA kan gi insentiver til en praksis der vedtak om tiltak hjemles i barnevernloven uten at det i realiteten er snakk om en barnevernssak, men mener at en slik praksis ikke bør føre til tilpasninger og justeringer i skjema 15. I tilfeller der det fattes vedtak om plassering i bofellesskap etter barnevernloven skal det føres på funksjon 252 og hjemles i 4-4, 2. ledd.

9 Forslag knyttet til funksjonsinndelingen på barnevernsområdet: Forslag 15 Definisjonene av funksjon 244 revideres til å omfatte utgifter til følgende: Drift av barneverntjeneste Saksbehandling som gjennomføres av ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten Tilsynsfører i fosterhjem (bør denne på 252?) Barnevernsberedskap/barnevernsvakt Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling Utgifter til tolk Bruk av kommuneadvokat i forbindelse med saker i fylkesnemnda uttrykkes ved fordeling av utgifter. (Kommuneadvokat føres forøvrig som en felles stabsfunksjon under funksjon 120.) Dersom barneverntjeneste og andre tjenester har felles kontor og stillinger, skal utgiftene fordeles mellom aktuelle funksjoner. Hvilken funksjon tilsynsfører skal føres på, 244 eller 252, ble diskutert. KS skal finne ut hvordan kommunene gjør det. Forslag 16 Definisjonen av funksjon 251 endres til følgende: Funksjon 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Innholdet i funksjon 251 revideres til å omfatte utgifter til tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, herunder: Utgifter til hjelpetiltak for barn og familier Utgifter til plasser i sentre for foreldre og barn Tiltaksstillinger i barneverntjenesten Definisjonen av funksjon 252 endres til: Funksjon 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Innholdet i funksjon 252 revideres til å omfatte utgifter til tiltak når barnet har plasseringsvedtak fra barnevernet, herunder: Utgifter til tiltak som fosterhjem, akuttplasseringer, institusjon, bofellesskap Utgifter til hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering Forslag 17 Det vurderes å opprette en egen funksjon i KOSTRA for vedtak etter 1-3 i barnevernloven; det vil si tiltak for ungdom over 18 år. Det ble diskutert hvordan vi best legger fram forslagene til samordningsrådet for å få gjennomslag. KOSTRA-arbeidsgruppen mente at å få en egen ettervernsfunksjon ikke var så viktig etter revideringen av hva innholdet i funksjon 251 og 252 er gjort.

10 Primært går gruppa for å endre definisjonen av funksjon 251 og 252 (se forslag 16 og omleggingsrapport). Hvis dette ikke er mulig ønsker gruppa å fremme forslag om en egen funksjon for ungdom i barnvernet over 18 år. Forslag knyttet til skjema 8: Forslag 18 Arbeidsgruppen mener at KOSTRA- rapporteringen også bør fange opp barnevernstillinger som brukes til tiltaksarbeid. Arbeidsgruppen har med bakgrunn i dette følgende forslag til innretting av spørsmål skjema 8: 2A Besatte stillingshjemler i barneverntjenesten etter utdanning per Hjemler besatt etter utdanning (heltid og deltid omregnet til heltid, fylles ut med to desimaler) Barnevernspedagoger Sosionomer Høgskole / universtetsutdanning Kontor / merkantil utdanning Annet Sum 2B Besatte stillingshjemler etter type stilling Hjemler besatt i barneverntjenesten i alt Fagstillinger (244) Støttefunksjoner (244) Tiltaksstillinger (251) Sum 2C Ubesatte stillingshjemler etter type stilling Hjemler ikke besatt i barneverntjenesten i alt Fagstillinger (244) Støttefunksjoner (244) Tiltaksstillinger (251) Sum Sum 2B skal være lik sum 2A. I tilfeller der ansatte i barneverntjenesten både har oppgaver knyttet til saksbehandling og tiltaksutøvelse, kan stillingshjemmel fordeles mellom funksjon 244 og 251. DEFINISJONER Fagstillinger Tiltaksstillinger Støttefunksjoner Ansatte i barneverntjenesten med ansvar for forvaltning av barnevernssaker (forvaltningslov/barnevernlov), deres ansvarlige ledere, eventuelt øvrige ansatte som arbeider med å opplyse sakene (eks. psykolog, jurist, veileder etc). Inkluderer ikke innleid personell. Ansatte i barneverntjenesten med ansvar for tiltak til barn og familier som mottar hjelp fra barneverntjenesten. Tiltakene er besluttet av barneverntjenesten gjennom vedtak og tiltaksplaner. Inkludere ikke oppdragstakere. Type stillinger kan være, eksempel: - miljøarbeidere - terapeuter (miljø/familie etc.) - hjemmekonsulenter Kontorfaglige/merkantile stillinger, stabsfunksjoner (eks. knyttet til økonomi/controllerfunksjon) mv. Besatt/ubesatt hjemmel Ubesatt Stillingshjemler som på rapporteringstidspunktet enten - står uten stillingsinnehaver - har stillingsinnehaver, men personen har på rapporteringstidspunktet vært fraværende sin stilling i 3 mnd eller mer pga sykdom, permisjon eller lignende og det er ikke satt vikar inn i dennes sted Besatt Stillingshjemler som på rapporteringstidspunktet har stillingsinnehaver og denne eller vikar i dennes sted er i arbeid på rapporteringstidspunktet

11 Forslaget må ses i sammenheng med forslag om revidering av definisjon av og innhold i funksjon 251, se kap Forslaget vil innebære et brudd i barnevernstatistikken. Forslaget til endring vil både medføre 1)rapportering av stillinger i barnevernet som ikke tidligere er rapportert og 2) endring i hvordan stillinger rapporteres. I enkelte tilfeller er det naturlig å anta at tiltaksstillinger tidligere er rapport inn som saksbehandlerstillinger. Samlet sett vil dette statistikken vil vise en økning i stillinger totalt (men en nedgang i saksbehandlingsstillinger) som ikke er reell, og det vil være vanskelig å sammenligne stillingstall før og etter omleggingen av statistikken. Rapportering av stillinger er ikke avhengig av at det foretas endringer i fagsystem. Arbeidsgruppen foreslår derfor at disse endringer trer i kraft allerede for rapporteringsåret Endringer i rapportering av stillinger i KOSTRA følges opp med tilsvarende endringer i skjema for kommunenes halvårsrapportering. Samtidig tas det inn et nytt spørsmål om nye stillinger siste halvår, slik at vi fortsatt kan følge utviklingen i nye stillinger. Endringene i halvårsrapporteringen vil tre i kraft fra og med første halvår KS foreslo at kategoriene Barnevernspedagoger og Sosionomer slås sammen. BLD trodde denne inndelingen fortsatt er interessant, men vil se nærmere på det. BLD sa også at det kan komme et forslag på inndeling i høyere og lavere grad for høyskole- /universitetsutdanning. SSB foreslo registerdata som en bedre kilde til å finne ut av dette på. Forslag til nye indikatorer: Forslag 19 Arbeidsgruppen foreslår nye indikatorer som supplement til eksisterende indikatorer. Eksisterende indikatorer under overskrift prioritering suppleres med: Netto driftsutgifter per barn i tiltak (244, 251 og 252) Eksisterende indikatorer under overskrift produktivitet suppleres med: Brutto driftsutgifter til tiltak per barn i tiltak (251 og 252) Andel barn med gyldig plan Andel av undersøkelser som fører til henleggelse der henleggelse skyldes at privat part ikke samtykker SSB: Forslaget om andel av undersøkelser som fører til henleggelse der henleggelse skyldes privat part er ikke mulig å gjennomføre med dagens datagrunnlag. Gruppa var derfor enig om ikke ta opp dette forslaget igjen før etter omleggingen. Det var et ønske fra flere i KOSTRA-arbeidsgruppen at indikatorene Netto driftsutgifter per barn i tiltak (244, 251 og 252) og Brutto driftsutgifter til tiltak per barn i tiltak (251 og 252) burde innføres så raskt som mulig fordi tallgrunnlaget er der allerede.

12 Arbeidsgruppen var positiv til omleggingsrapporten og det foreløpige forslaget til endringer. KS syntes det var gjort et godt stykke arbeid. KRD hadde heller ingen innvendinger og mente at det foreslåtte endringer i rapporten virket fornuftige. Videre saksgang: SSB skriver møtereferat fra KOSTRA-arbeisgruppemøte. BLD ferdiggjør deretter omleggingsrapporten for en siste gjennomgang av arbeidsgruppen. Omleggingsrapporten bør helst være klar til 1.juni. Neste steg blir at SSB utarbeider rapporten til samordningsrådet. Her vil forslagene som er gjennomgått i rapporten og på KOSTRA-arbeidsgruppemøte bli lagt fram som forslag til endringer av skjema 15, skjema 8 og funksjonene. Denne rapporten skal leveres 30. juni og KOSTRA-arbeidsgruppen vil få den til gjennomsyn en ukes tid i forkant. Den endelig beslutningen om statistikkomlegging tas i samordningsrådet i begynnelsen av september Sak 4. Eventuelt Det var et ønske om å sette opp et møte i høst for KOSTRA-arbeidsgruppen, spesielt med tanke på omleggingsprosessen. SSB tar initiativ til et slikt møte. Oslo varslet at de vil komme med en henvendelse til SSB om mangler i KOSTRA-statistikken.