Fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane. Handlingsprogram (19) Budsjett 2010

Transkript

1 Fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane Handlingsprogram (19) Budsjett 2010 Retningsliner for arbeidet. Godkjent FU

2 1. Visjon/ide for arbeidet med handlingsprogram og budsjett Overtakinga av øvrige riksvegar gjer det mogeleg å føre ein meir heilskapleg distrikts- og regionalpolitikk, der dei ulike politikkområda kan sjåast i samanheng. I norsk politikk har det lenge vore ein om å legge til rette for å utnytte og vidareutvikle dei regionale føremonene i form av både naturlege, industrielle og menneskelege ressursar. Ei utvikling av dei regionale føremonene, kompetansemiljøa og næringsklyngene vil ha klare positive effektar på den nasjonale verdiskapinga. Politikken må tilpassast dei føresetnader, utfordringar og muligheiter som finst i den enkelte region. Det må være rom for ei geografisk differensiering av politikken innan fleire viktige sektorar. For å sikre heilskaplege og målretta løysingar, er det trong for ein langt sterkare grad av territorial samordning, der det vert prioritert og samordna på tvers av ulike sektorar. For å få til ein kraftfull politikk innan infrastruktur og samferdsle skal denne utformast ved ei samordna utbygging av transportmessig infrastruktur, samferdsle, kollektivtrafikk og arealbruk. Tidlegare arbeid med handlingsprogram for øvrige riksvegar har stort sett hatt fokus på investeringar i nye veganlegg og lite fokus på drift, vedlikehald og etterslepsreduserande tiltak. Fylkeskommunen vil frå 2010 ha ansvaret for investeringar, drift og vedlikehald på både fylkesvegar og øvrige riksvegar i Sogn og Fjordane inkludert rassikring og ferjedrift. Fylkeskommunen vil dermed få høve til å sjå på vegnettet, ferjetrafikk og kollektivtrafikk i ein større samanheng enn tidlegare. I arbeidet med eit handlingsprogram for det regionale vegnettet i Sogn og Fjordane vil det difor vere aktuelt å vurdere følgjande: - Er det manglande veglenker på vegnettet som bør prioriterast? - Kva skal gjerast med eksisterande vegnett? - Kva er dei viktigaste tilførslevegane på det regionale vegnettet inn mot stamvegnettet sett i frå næringstrafikk, godstransport og persontransport? Kva må gjerast med dette vegnettet? - Kor går næringstrafikken. - Kva tiltak vil gje størt vinst i høve til overordna mål og føringar? 2. Nasjonal og regionale overordna føringar for planarbeidet Både stat og fylke har gitt retningsliner, føringar og prioriteringar på tidlegare arbeid med infrastrukturtiltak. Her vert dei viktigaste føringane presentert. 2.1 Handlingsprogram for fylkesvegnettet samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunane. I samband med forvaltingsreforma har Samferdsledepartementet lagt til grunn at det øvrige riksvegnettet som vert overført til fylkeskommunane får nemninga fylkesveg. Statens vegvesen nyttar difor nemninga fylkesveg på all offentleg veg som er fylkesveg etter Dersom det er behov for å skilje mellom dagens fylkesvegnett og det vegnettet som vert overført til fylkeskommunane, nyttar vegvesenet omgrepa dagens fylkesvegnett og nytt fylkesvegnett. Statens vegvesen understrekar at fylkeskommunen vil ha ansvaret for handlingsprogrammet for utvida fylkesvegnett når det er fylkeskommunane som

3 vil ha ansvar for den delen av riksvegnettet som vert overført frå Ettersom handlingsprogrammet skal gjelde frå 2010 er det nødvendig å starte opp arbeidet med handlingsprogrammet no. Statens vegvesen tilbyr seg å hjelpe fylkeskommunane i arbeidet med handlingsprogrammet Behov for ein langsiktig og føreseieleg plan for fylkesvegnettet 2010 Langsiktige og føreseielege planar er, i følgje Statens vegvesen, ein føresetnad for effektiv gjennomføring av Stortinget sine vedtak av Nasjonal transportplan. Handlingsprogrammet ha eit 10-års perspektiv. Fylkeskommunane har ansvaret for utarbeiding av handlingsprogrammet for fylkesvegane inkludert prosess og innhald. I utgangspunktet bør det utarbeidast eit samla handlingsprogram for heile fylkesvegnettet, dvs både dagens fylkesvegnett og nytt fylkesvegnett Nasjonale mål og føringar må leggast til grunn for arbeidet I forslaget til Nasjonal transportplan er det lagt til grunn ein målstruktur utarbeidd av Samferdsledepartementet. Fylkeskommunane må rekne med å ta eit vesentleg ansvar for at dei nasjonale måla vert nådd. I arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegnettet bør det så langt som mogleg avklarast korleis vi vil følgje opp dei nasjonale måla som Stortinget vedtek. I transportetatane sitt forslag til Nasjonal transportplan er det føreslege som mål at tal drepne eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduserast med minst 1/3 fram til Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet må vise i kva grad prioriteringane av tiltak på fylkesvegnettet vil medverke til å nå det nasjonale trafikktryggingsmålet. Dette omfattar både verknadsberekningar og ei verbal skildring av prioriterte trafikktryggingstiltak. Bidrag til andre nasjonale mål knytt til framkome, miljø og universell utforming bør avklarast og synleggjerast så langt som råd i arbeidet med handlingsprogram for fylkesvegnettet. Transportetatane sitt forslag til Nasjonal transportplan legg fram strategiar for å utvikle, vedlikehalde og drifte det statlege vegnettet. Desse strategiane inneber m.a. ei sterkare prioritering av drift og vedlikehald og mindre investeringstiltak enn tidlegare. I arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegnettet må avklarast i kva grad fylkeskommunen deler transportetatane sitt syn, og kva strategi fylkeskommunen vil legge til grunn for arbeidet. Fordelinga av midlar til øvrige riksvegar i etatane sitt forslag til Nasjonal transportplan bygger på strategien om ei sterkare prioritering av drift og vedlikehald. Denne prioriteringa inneber vesentlig høgare rammer til dette føremålet, mot ein tilsvarande reduksjon av rammene til investeringar samanlikna med gjeldande handlingsprogram for riksveg. I høve til dei økonomiske rammene må fylkeskommunen vurdere dette heilskapleg ut i frå det totale omfanget av oppgåvene i fylkeskommunen. Ei mulig tilnærming kan i første omgang vere å ta utgangspunkt i føreslegne rammer til øvrige riksvegar i etatane sitt forslag til Nasjonal transportplan. Statens vegvesen sitt forslag til fylkesfordeling av dei føreslegne rammene til drift og vedlikehald og kjøp av ferjetenester vil føreligge frå Vegdirektoratet hausten 2008.

4 2.1.3 Omklassifisering av øvrige riksvegar til stamvegar I samband med overføring av forvaltningsansvaret for dei øvrige riksvegane til fylkeskommunane, vil det bli gjennomført ei omklassifisering av det vesentlegaste av øvrige riksvegar og øvrige riksvegferjesamband. Kriteria for kva for riksvegar som skal behaldast som riksveg er knytt til vegen sin funksjon for å knyte saman regionar, knyte saman eit nasjonalt vegnett beståande av veg, jernbane, sjøfart og luftfart og knyte saman større byområde til dagens stamvegnett. Øvrige riksvegar med stor nasjonal funksjon i knyte Noreg til utlandet, vil bli vurdert å behalde som riksveg og inngå i stamvegnettet. I arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegnettet bør fylkeskommunen ta utgangspunkt i dagens øvrige riksvegar og dagens fylkesvegar og juster så snart ei eventuell omklassifisering av avklara Dei nye fylkesvegferjesambanda Det er uklar kva rammevilkår som vil gjelde for drift av dei nye fylkesvegferjesambanda. Dette gjeld både krav til tilbod, standard, takstregulativ og kva bindingar som vil ligge i gjeldande kontraktar ved inngangen til handlingsprogramperioden. Statens vegvesen vil prøve å avklare desse rammevilkåra tidsnok til at handlingsprogrammet også kan omfatte dei nye fylkesferjesambanda Forslag frå Statens vegvesen til opplegg for arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegnettet I følgje Statens vegvesen vil arbeidet med handlingsprogrammet innebere store utfordringar. Dersom opplegget for planprosessen ikkje er avklara, må den avklarast så snart som mogleg. Statens vegvesen ønskjer dialog med fylkeskommunane om: - Prosessen for arbeidet med handlingsprogrammet - Økonomiske planrammer for investeringar, vedlikehald og drift - Tilhøvet til mål og strategiar i framlegget til Nasjonal transportplan Standardkrav for drift og vedlikehald - Samarbeid med viktige andre aktørar, m.a. kommunane. Forslag til handlingsprogram må føreligge våren Endeleg vedtak må fattast i fylkeskommunen hausten 2009, etter Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan Overordna føringar for arbeidet med handlingsprogram for regionale vegar/ fylkesvegar - Innspel til rammer og bindingar Som grunnlag for arbeidet tek vi utgangspunkt i følgjande: - Framlegg til Nasjonal transportplan Fylkesvegplan Statens vegvesen Sogn og Fjordane sitt framlegg til statsbudsjett for Bindingar i form av inngåtte kontraktar - Bindingar i form av vedtekne refusjonar - Bindingar i form av anlegg som er sett i gang. I tillegg har vi

5 - Fylkestinget sin høyringsuttale til Nasjonal transportplan Transportplan Vestlandet - Fylkesplan for Sogn og Fjordane Nasjonal transportplan I NTP er det teke utgangspunkt i følgjande hovudmål: Betre framkomst og reduserte avstandskostnader for å styrkekonkurransekrafta i næringslivet og bidra til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller livsvarig skada i transportsektoren (Nullvisjonen) Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelege verknader av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Noregs internasjonale plikter på miljøområdet. Transportsystemet skal vera universelt utforma. Statens vegvesen foreslår å prioritere drift og vedlikehald høgst i den neste tiårsperioden. For å oppfylle måla om framkomst, tryggleik, miljø og universell utforming føreslær etatane å prioritere mindre, målretta tiltak framfor større strekningsvise investeringar. Statens vegvesen føreslær å auke innsatsen til spesielle trafikktryggingsinvesteringar vesentlig. 2.3 Fylkeskommunale føringar/retningsliner Fylkesplanen Det overordna målet i fylkesplanen er å oppretthalde folketalet og busetnadsmønsteret. Vi ynskjer at folk skal skape seg eit rikt og meiningsfylt liv i Sogn og Fjordane. God helse, kultur og tilgjenge for alle i trygge og opne miljø er avgjerande verdiar. Sogn og Fjordane vil truleg halde fram med å vere eit fylke av små og store bygder og bygdebyar. Vi må såleis halde fram å utforske korleis vi kan nytte vår struktur som ein ressurs. Verdiskapinga må styrkast gjennom å ta heile fylket i bruk og nytte kultur- og naturgrunnlaget på ein aktiv og berekraftig måte Fylkesvegplan I samband med utarbeidinga av fylkesvegplan vedtok hovudutval for samferdsle følgjande retningsliner for arbeidet: Oppgradering av fylkesvegkapitalen skal ha hovudfokus i fylkesvegplanen Følgje opp dei investeringsvedtak som er gjort i fylkestinget sitt vedtak om budsjett for 2005 og økonomiplanen for Gjennom planarbeidet skal det leggast til rette for færre drepen og skadde i trafikken. Betra framkome på det fylkeskommunale vegnettet. Syte for rasjonell anleggsdrift, både av prosjekt som er sett i gang og nyanlegg som er tenkt starta opp i planperioden. Etablere ein planprosess der kommunane før høve til å medverke m.a. gjennom innspel av aktuelle fylkesvegprosjekt. Gjennomføre marginalvurderingar med +/- 20% for perioden Utarbeide rassikringsplan for fylkesvegnettet etter same modell som for riks- og stamvegar.

6 Hovudutvalet bad om at det vart sett opp ein oversikt over behova på for tiltak på fylkesvegane, med hovudvekt på oversikt over behova for gang- og sykkelvegar Handlingsplan for trafikktrygging Sogn og Fjordane er av WHO som første fylke i Noreg utnemnt til Trygt Fylke (Safe Community) m.a. grunna innsatsen i trafikktryggingsarbeidet over tid. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil framleis vere pådrivar for dette viktige arbeidet. Vi kan ikkje, og vil ikkje akseptere at trafikkulukker er ein sosialt godteken risiko som folk fl est er villige til å ta. Nullvisjonen er ein nasjonal visjon, vedteken av Stortinget. Fylkestrafikktryggingsutvalet i Sogn og Fjordane følgjer opp denne visjonen for trafikktryggingsarbeidet i fylket vårt, og har formulert følgjande: 0 drepne og 0 hardt skadde Dette er ein krevjande visjon, men det er ein visjon vi meiner det er verdt å strekke seg etter. 2.4 Transportplan for Vestlandet Vestlandsrådet vil understreke at det øvrige vegnettet, utanom stamvegane, er kapillær-årene som skal sikre at folk og gods kjem heilt fram. Desse vegsambanda skal gi gode og trygge samband internt i regionar, mellom regionar, og til stamvegnettet. Viktige mål og strategiar for øvrig vegnett er: Mål og strategiar for øvrig vegnett Oppfølgjing av handlingsprogrammet Vestlandsrådet legg til grunn full oppfølging av handlingsprogram for perioden Utvida satsing på standardheving av sidevegnettet i Nasjonal transportplan Vestlandsrådet legg til grunn at rammene i Nasjonal transportplan , i langt større grad må sikre mogleg oppgradering til brukbar standard for sidevegnettet på Vestlandet. Det må kompenserast for dei store etterslepa i vedlikehald slik at vegkapitalen ikkje vert ytterlegare svekka. For fylkesvegnettet må i første rekkje ruter som er viktige for næringstransport prioriterast Indre vegkorridor må utviklast Vestlandsrådet vil prioritere utvikling av ein indre nord-sør-retta vegkorridor for Rv13. Fjordkryssingar, flaskehalsar og rassikring er dei mest sentrale prioriteringane for denne ruta, som bør utviklast som ein indre stamveg. Vestlandsrådet legg til grunn at dei viktigaste enkeltprosjekta langs Rv13 er Vikafjellet, Brattlandsdalen, og Ryfast.

7 Kystveg i Sogn og Fjordane og Søre Sunnmøre. Vestlandsrådet viser også til den manglande sambindinga på kysten av Sogn og Fjordane og Søre Sunnmøre, og legg til grunn at det vert arbeidd vidare med ein kystveg mellom Bergen og Ålesund Mål og strategiar for rassikring Vestlandsrådet har følgjande mål og strategiar for rassikring: Oppfølging av handlingsprogrammet Vestlandsrådet legg til grunn full oppfølging av vedtekne rassikringsprosjekt i handlingsprogram for inneverande periode, og viser til den nasjonale rassikringsgruppa sitt krav om årlege løyvingar på ein mrd kr. Auka samla rammer (post 31) etter 2009 Vestlandsrådet vil arbeide for auka rammer til rassikring ved rullering av Nasjonal transportplan. Det må opprettast eit statleg rassikringsfond som sikrar at også større rassikringsprosjekt kan fullførast. I høve til prioriteringar av enkeltprosjekt vil Vestlandsrådet i hovudsak støtta seg til dei faglege vurderingane som Statens vegvesen har gjort Mål og strategiar for ferjetilbodet Vestlandsrådet vil understreke at samferdsla på Vestlandet er heilt avhengig av ferjetilbodet. Vestlandsrådet vil i første rekkje sikre ein god kvalitet på tilbodet, og at ein i langt større grad må få regional innverknad på utforminga av eit så viktig område for ein heil landsdel. Ferjeavløysingsprosjekt må prioriterast Ferjetilbodet er ein kritisk og avgjerande lekk i transportsystemet på Vestlandet som medverkar til eit sårbart transportsystem med store transportbarrierar og ekstra ulempe for nærings- og persontransporten. Ferjeavløysingsprosjekt må difor prioriterast. Konkurranseutsetjing må sikre kvaliteten i ferjetilbodet Den vedtekne konkurranseutsetjinga av ferjesektoren må sikre at kvalitetskrava til ferjetilbodet vert nådd. Den venta effektiviseringsgevinsten må nyttast til å betra ferjetilbodet og først når tilbodet er godt nok kan effektiviseringa nyttast til takstreduksjonar. Regionalpolitisk innverknad på utforming av ferjetilboda Den regionale innverknaden på utforming av framtidas ferjetilbod må vere som for vegnettet elles. Rammeføresetnadene for ferjedrifta, regional samordning av ferjetilbodet og utforming av kravspesifikasjonane i anbodsgrunnlaget for konkurranseutsetjing må til regionalpolitisk handsaming. Ferjetilbodet må vidareutviklast Det vil ta lang tid før alle viktige samband er ferjefrie. Ferjetilbodet på Vestlandet må difor oppgraderast Utvida opningstider og auka frekvens. Standardmål for ferjesambanda må skjerpast med halvtimes frekvens og nattope også på viktige regionale samband. Mellomstore samband skal ha ope i minimum 19 timar i døgeret.

8 Større ferjekapasitet for å møte framtidig trafikkvekst og krav til effektive transportar, og for å få eit transportsystem som er mindre sårbart mot driftsavbrot Raskare og meir miljøvenlege ferjer. Ny teknologi må nyttast for å få raskare og meir miljøvenlege ferjer. Fleire ferjer må gå over til bruk av gass. Fylkesvegferjene må inn i same driftsregime som riksvegferjene Det må etablerast gjennomgåande billettering på ferjene langs kysten. Gratis ferjer på lang sikt, men forbetra tilbod er viktigast på kort sikt 3. Framlegg til retningsliner for planarbeidet Det regionale vegnettet, utanom stamvegane, er viktige vegar som skal sikre at folk og gods kjem heilt fram. Desse vegsambanda skal gi gode og trygge samband internt i regionar, mellom regionar, og til stamvegnettet. Følgjande føringar må leggast til grunn for arbeidet: Betre framkomst og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekrafta i næringslivet og medverke til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller livsvarig skada i transportsektoren (Nullvisjonen) Transportpolitikken skal medverke til å redusere miljøskadelege verknader av transport og medverke til å oppfylle nasjonale mål og Noregs internasjonale plikter på miljøområdet. Transportsystemet skal vera universelt utforma. Rassikring Vi viser elles til kap 2.1, Handlingsprogram for fylkesvegnettet samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunane. Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane (19) skal innehalde følgjande 3 delar: Status- og analyse - Beskrive utfordringar knytt til følgjande tema: - Vegar med størst trafikk og mest tungtrafikk og dårleg standard - Utsette samfunn - Sambinding av bu- og arb.marknad - Forfall - Tunnel og tunnelvedlikehald - Flaskehalsar - Bruvedlikehald - Rassikring - Klimautfordringar - Trafikktryggleik - Tilbod til gåande og syklande - Ferjedrift - Effektive vegsystem for framføring av gods - Tilrettelegging for kollektivtrafikk - Universell utforming - Effektive vegsystem for kollektivtransport Strategiar/prioritering

9 Analyse- og utfordringsdokumentet må konkretiserast i mål og strategiar og som skal leggast til grunn for dei vidare prioriteringane. Handlingsprogram Første året i handlingsprogrammet skal innehalde framlegg til budsjett for 2010 og innspel til økonomiplanen for

10 4. Økonomiske rammer til investeringar I NTP-framlegget er det føreslege følgjande investeringsrammer for Sogn og Fjordane til dagens øvrige riksvegar: NTP Mill kr Forslag Post 30 Post 31 Sum % % Mill.kr % Mill.kr % Mill.kr Sogn og Fjordane 6,3 5, , ,8 930 Kostnadsindeks for 2007 til 2008: 4,1 %, 2008 til 2009: 4,1 % og 2007 til 2009: 8,4 % Omrekna til 2009-kroner utgjer investeringsramma i NTP-framlegget =997 mill kr 4.1 Prioriteringar Gjennom handlingsprogrammet for og fylkesvegplanen har fylkestinget vedteke prioriteringar som også vil gjelde ved utarbeiding av handlingsprogram for det regionale vegnettet frå Gjeldande handlingsprogram i 2009-kr Faktiske løyvingar Ramme Handlingsprogram - prioriteringar Etter 2015 Strekningsvise investeringar 661 Ref Årdal kommune 6 Rv 55 Stedjeberget 181 Rv 617 Måløy - Raudeberg 94 Rv 61 Møre grense - Naveosen 15 Rv 616 Langesjø - Kolset Rv 609 Dalsfjordsambandet Rv 60 Olden - Innvik (inkl rassikringsmidlar 45 mill) 0 Rv 60 Honindal - Møre grense Fv 7 Solleibotn - Dingja 35 Fv 698 Hopland - Hennebygd 15 Fv 603 Deknepollen - Trollebø 6 Fv 4 Fastl.samband Ytre Gulen 147 Fv 31 Daløy - Haldorneset 14 Fv 92 Bjordal - Matre 25 Fv 691 Aa - Ommedal 4 Til fordeling fylkesvegar Rassikring 320 Rv 55 Fatlatunnelen 104 Rv 53 Naustbukttunnelen Rv 5 Hammarsgrovi - Stølsneset Rv 57 Nishammaren E 39 Bakkefonna 7 Rv 15 Strynefjellet 21 25

11 Rv 55 Gullringen 92 Ramme kjem frå framlegget til Nasjonal transportplan Ramma vil venteleg endre seg i løpet av handsaminga av stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan Stamvegar Prosjekt i perioden Marginallister Regionalt vegnett - marginallister Justert investeringsbehov Kostnad (2008-kr) Pri Kommun ( Veg Parsell Tiltak e kr) Fv 724 Olden x rv60 Briksdal, inkl. Omlegging Olden 9,7 1 Olden sentrum sentrum, utbetring Stryn 12 Fv 572 Brannsikring, Bremang 1 2 Sandetunnelen vassikring er 3 Fv 365 Ny bru og - 3 Værlandet ferjekai heisesystem Askvoll 2 4 Fv 365 Håkesundet bru Ny bru Askvoll 2,5 4 Fv 662 Utviding, 3,3 5 Nordfjordeid - Torheim møteplassar Eid 3 6 Fv 545 Kinnvegen Gang- og sykkel Flora 15 22,5 7 Fv 393 Håland - Tømmerbakke Forsterking Fjaler 1,5 1,6 8 Fv 601 Raudeberg Gang- og sykkel Vågsøy 5 5,5 Utbetring av tunnelar: - Brannsikring, lys 5 9 Møteplassar fv. 92 Bjordalstunellen 1552m lang tunnel som manglar møteplassar for store køyretøy - Lys i tunnelane på fv. 331 Skjolden - Urnes portalar mm. 3,5 Fv 61 Ferjebås, ny bru 8,7 10 Fure ferjekai og heisesystem. Fjaler 8 11 Fv 302 Midtun Åbøle Utbetre slyngar Årdal 30 38,2 12 Fv 211 Sogndal hotell - Sognekraft Fortau Sogndal 4 35 Fv 331 Kurvatur, 3,3 13 Skjolden - Urnes møteplassar Luster 3 14 Fv 421 Vikja x rv13 - Roska Forsterking Gaular 3 3,3 Fv 601 Utviding, 3,3 møteplassar, 15 Måløy - Vågsvåg rekkverk Vågsøy 3 16 Fv 337 Buskredene, Veitastrond Rassikring Luster *) 17 Fv 337 Bjødnabakken, Veitastrond Rassikring Luster 35 38,2 18 Fv 303 Seimsdalstunnelen Sikringstiltak Årdal 15 16,5 19 Fv 661 Haugen - Myrold Forsterking Eid 4,5 5 1 Rv Finansiering av ferjeavløysingsmidlar Rv 60 Olden - Innvik Fullføring 108*) Her er laga

12 forprosjekt med Rv 61 oppdaterte 3 Hornindal - Møre grense Fullfinansiering 140 kostnader. Uprioriterte marginallister Ulike alternativ Rv 57 m/bru over Svesundet Ytre Steinsund Atløysambandet Ringstad Stongfjorden Vik - Voss

13 4.2 Framlegg til Statsbudsjett 2009 I framlegget til Statsbudsjett 2009 syner tabell 1B og tabell 4 i vedlegg slike bindingar for 2010, føresett at budsjettet vert gjennomført som føreslege: Rv. 608 Askvoll ferjekai 19,7 mill kr Rv. 5 Hammarsgrovi Stølsneset 20,3 mill kr Vi har følgjande vedtekne refusjonar post 30: Refusjon rv. 50 Vassbygdvatnet/Dråpane: 3,2 mill kr (refunderast Aurland kommune i 2013) Refusjon rv. 611 Naustdal kai Sæle: 26 mill kr (refusjonstidpunkt ikkje avklara. Pga regionreforma er refusjon truleg uaktuelt) Vi har følgjande vedtekne refusjonar post 31: Refusjon rv. 53 Naustbukttunnelen: 87,7 mill kr (refunderast Årdal kommune i 2013). Dette gjeld avtala beløp på 77 mill kr med 10 % auke grunna høge anbod. Prosjektkostnaden er 99 mill kr, eller 107 mill kr. Refusjon rv. 55 Gullringen: 98 mill kr (refunderast Luster kommune ) 4.3 Bindingar Dette gir følgjande bindingar knytt til dagens riksveginvesteringar: Prosjekt Etter 2013 Rv. 608 Askvoll ferjekai 19,7 Rv. 5 Hammarsgrovi - 20,3 Stølsneset Rv. 50 3,2 Vassbygdvatnet/Dråpane (ref.) Rv. 53 Naustbukttunnelen 87,7 (ref.) Rv. 55 Gullringen (ref.) 98 Sum 40 90,9 98 I tabellen er det litt ulike kroneverdiar, då det for forskotteringar vert prisjustering fram til rekvisisjonstidspunktet. 4.4 Drift/vedlikehald Drift/vedlikehald av det regionale vegnettet er delvis sett bort på fleirårige funksjons-/ fagkontraktar, og delvis lyst ut på årlege kontraktar. Funksjons-/fagkontraktane omfattar først og fremst den daglege drifta, medan større vedlikehaldstiltak som dekkelegging, tunnel- og bruvedlikehald osv vert lyst på konkurranse årleg. I 2010 er bindingane på funksjons-/fagkontraktane utrekna til å vera 72 mill.kr. noko som utgjer om lag 1/3 av dei årlege kostnadane med drift/vedlikehald av det regionale vegnettet dei siste åra. Det regionale vegnettet har stort forfall, og det er behov for vesentleg auke i løyvingane til vedlikehald for å stoppe forfallet. 4.5 Ferjedrift Frå 2010 skal dei fleste ferjesambanda i fylket vera konkurranseutsette.

14 4.6 Fylkeskommunen sin økonomiplan I budsjettet 2008/Økonomiplanen har fylkestinget vedteke følgjande rammer for samferdsleføremålet vegar: Programområde/tenestenivå R-2006 R-2007 B-2008 Øk Øk Øk Vegar 94,18 100,8 99,20 102,2 108,2 99, Vegadministrasjon 0,642 1,050 1,050 1,050 1,050 1, Fylkesvegar 90,267 95,875 94,275 97, ,27 94, ,749 3,350 3,350 3,350 3,350 3,350 Trafikktryggingstiltak 6204 Private vegar 0,525 0,525 0,525 0,525 0,525 0,525 I fylkeskommunen sitt investeringsprogram legg økonomiplanen til grunn av prosjektet Fastlandssambandet Ytre Gulen skal gjennomførast i perioden Prosjektet har eit kostnadsoverslag på128 mill kr. Prosjektet er forseinka p.g.a. utsett godkjenning av brukonstruksjonen. Det er venta at prosjektet vert fullført i løpet av 2009 med ein høgare sluttkostnad enn overslaget på 128 mill kr. I økonomiplanen sitt investeringsprogram er det også lagt til grunn ein refusjon på 2 mill kr til Sogndal kommune si forskottering av opparbeiding av manglande fortau langs ein parsell av fv 211 Dalavegen.

15 5. Organisering For arbeidet med handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan (19) på det regionale vegnettet vert det etablert ei arbeidsgruppe leia av fylkeskommunen. Det blir etablert ei styringsgruppe for arbeidet. Hovudutval for samferdsle og fylkesutvalet vil utgjere styringsgruppa og gjev lokal/ regionalpolitiske føringar og retningsliner til planarbeidet. Desse føringane må ta utgangspunkt i regionale og nasjonale mål, føringar og retningsliner og tilpassast våre lokale behov. Det daglege administrative arbeidet i arbeidsgruppa vert leia av samferdslesjefen i fylkeskommunen. Det er føresett ein tett og god dialog med Statens vegvesen sin faglege kompetanse. Arbeidsgruppa vil bestå av 6 personar, 4 frå Statens vegvesen og 1 representant i tillegg til samferdslesjefen frå fylkeskommunen. Det vil bli etablert følgjande 3 temagrupper: Ferje, vedlikehald/drift og investeringar. Samansettinga av desse temagruppene må ein kome attende til undervegs i planarbeidet. Styringsgruppe Hovudutval for samferdsle Temagruppe Ferjedrift Temagruppe Drift/vedlikehald veg Arbeidsgruppe 4 frå Statens vegvesen Samferdslesjefen 1 repr frå fylkeskommunen Temagruppe Investeringar Fylkeskommunen må pårekne å sette inn ressursar i dei ulike arbeidsgruppene.

16 5. Framdriftsplan Arbeidet med handlingsprogrammet (19) skal leggast fram til endeleg godkjenning i fylkestinget desember Framdrifsplanen/arbeidsplanen må vere tilpassa andre planaktivitetar knytt til Nasjonal transportplan, statsbudsjett og fylkeskommunale budsjett/økonomiplanar. Retningsliner Analyse og utfordring Kom.prp Høyringsutkast HP Høyring HP Førebels handsaming Justering høve statsbudsjett Endeleg Handlingsprogram HS FU HS jan. 09 Mai 2009 HS juni til HS okt. 09 FU. Okt. 09 Oktober/ november 09 HS nov. 09 FU des. 09 FT des. 09 Planaktivitet Politisk aktivitet Framdrift Frist levering adm.: Oppstart m/utkast føringar og Hovudutval for samferdsle 18. juni juli retningsliner for arbeidet Fylkesutvalet Varsel om oppstart av arbeidet med 1. august november 2008 høve til innspel Utarbeiding førebels utkast til HP Høyringsutkast til HP Hovudutval for samferdsle Hovudutval for samferdsle April 2009 Mars 2009 NB! Kom.prp kjem i mai Juni 2009 Mai 2009 Høyringsdokument 1. juli klar til utsending Høyring 1. juli 1. september 2009 Gjennomgang av fråsegner 15. september 2009 Utkast handlingsprogram basert på fråsegnene Hovudutval for samferdsle Fylkesutvalet Oktober september 2009 Justering hp i høve til statsbudsjett 2010, fylkeskommunalt budsjett og økonomiplan Endeleg utkast HP Hovudutval for samferdsle Fylkesutvalet Fylkestinget Framdriftsplanen vil bli revidert hausten November 2009 Desember 2009 Desember 2009 Okt/november november 2009

17 Kommuneproposisjonen kjem i mai kvart år. Gjennom denne vil fylkeskommunen få ein peikepinn på kva overføringar vi får frå staten året etter. Dvs at kommuneproposisjonen som kjem i mai 2009 vil vise rammeoverføringane til Sogn og Fjordane for Då er det mogleg å berekne kor stor ramma til infrastruktur/samferdsleføremål skal verte i 2010.