Høringsbrev Høringsnotat Høyesterett Hålogaland lagmannsrett Asker og Bærum tingrett... 20

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Høringsbrev... 4 Høringsnotat... 6 Høyesterett Hålogaland lagmannsrett Asker og Bærum tingrett Brønnøy tingrett - dommerne Brønnøy tingrett - saksbehandlerne Eiker, Modum og Signdal og Kongsberg tingretter Fjordane tingrett Fredrikstad tingrett Halden tingrett Heggen og Frøland tingrett Inntrøndelag tingrett Moss tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Nord-Troms tingrett Rana tingrett Sarpsborg tingrett Senja tingrett m/fl Sunnmøre tingrett... 64

2 Vest-Telemark tingrett Eidsivating jordskifteoverrett m/fl Gulating jordskifteoverrett Akershus og Oslo jordskifterett Finnmark jordskifterett Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett Lofoten og Vesterålen jordskifterett Nordmøre jordskifterett Nord-Troms jordskifterett Nord-Trøndelag jordskifterett Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Sør-Trøndelag jordskifterett Vestfold jordskifterett m/fl Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Øvre Telemark jordskifterett Advokatforeningen Dommerforeningen Dommerfullmektigforeningen NITO Norsk Tjenestemannslag Parat

3 Landsorganisasjonen i Norge Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Tekna Justis- og beredskapsdepartementet Landbruks og matdepartementet Advokat Kåre Lund Erfaringer fra Nord- og Sør-Gudbrandsdal tingrett

4 Saksbehandler: Klaus Kristiansen Robert Envik Direkte tlf.: Dato: Saksnr.: 15/ Arkivkode: Deres ref.: Høringsinstanser i henhold til liste HØRING FORSKRIFT OM FELLES DOMMEREMBETER I TINGRETTENE OG JORDSKIFTERETTENE Domstoladministrasjonen kan med hjemmel i domstolloven 33c andre ledd etablere faste dommer embeter som er felles for flere domstoler, og fastsette forskrifter om hvordan felles dommerembeter skal organiseres. Domstoladministrasjonen ønsker å etablere faste felles dommerembeter, og har derfor utarbeidet et forskriftsforslag som nå sendes på høring. Forslaget gjennomgås i Domstoladministrasjonens høringsnotat datert 9. april 2015, som følger vedlagt. Domstoladministrasjonens styre skal behandle forskriftsforslaget høsten Formålet med å etablere felles dommerstillinger, er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressurs utnyttelsen og redusere domstolenes sårbarhet innenfor den til en hver tid gjeldende domstolsstruktur. Ordningen med felles dommerembeter vil etter forslaget gjelde for både alminnelige dømmende embeter og domstollederembeter. Forslaget er begrenset til å gjelde førsteinstansdomstolene, det vil si tingrettene og jordskifterettene. Vi ber om at høringsinstansene videresender denne høringssaken til organer, enheter eller interessenter som ikke framgår av høringslisten, men som kan ha synspunkter på Domstoladministrasjonens forslag. Høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@domstoladministrasjonen.no. Frist for høringsuttalelser er satt til fredag 17. juli Med hilsen Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Brukerstøtte Organisasjonsnr E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

5 Side 2 av 2 - «DokNr» Høringsinstanser Høyesterett Lagmannsrettene Jordskifteoverrettene Tingrettene Oslo byfogdembete Justis- og beredskapsdepartementet Finansdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Riksadvokaten Politidirektoratet Den Norske Advokatforening Kommunenes Sentralforbund Regjeringsadvokaten Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets Hovedorganisasjon NTL hovedtillitsvalgt i domstolene Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Parat hovedtillitsvalgt i domstolene Akademikerne Den Norske Dommerforening Norges Juristforbund, Dommerfullmektiggruppen Hovedverneombudet i domstolene Tekna Tekna hovedtillitsvalgt i domstolene NITO NITO hovedtillitsvalgt i domstolene 5

6 HØRINGSNOTAT FORSKRIFT OM FELLES DOMMERSTILLINGER I MEDHOLD AV DOMSTOLLOVEN 33c ANDRE LEDD 9. april INNLEDNING Domstoladministrasjonen kan etablere dommerembeter felles for flere domstoler, og fastsette forskrifter om hvordan felles dommerembeter skal organiseres. Domstol administrasjonen ønsker å benytte denne ordningen. Ordningen kan bli aktuell for både alminnelige dømmende embeter og domstollederembeter. Ordningen begrenses til førsteinstansdomstolene, det vil si tingrettene og jordskifterettene. Domstoladministrasjonen har derfor utarbeidet et forslag til forskrift som skal regulere organiseringen av felles dommerembeter. Forskriften gir en generell regulering av hvordan felles dommerembeter skal organiseres. Den fastsetter ikke hvilke konkrete domstoler som eventuelt skal ha felles dommerembeter. Kompetansen til å fastsette forskrift og felles dommerembeter ligger til Domstol administrasjonens styre. Dette høringsnotatet gjennomgår bakgrunnen for Domstol administrasjonens forslag, behovet for felles dommerembeter og forskriftsforslaget. Notatet skal sendes på høring før saken legges fram for Domstoladministrasjonens styre, og hørings instansenes synspunkter vil ha betydning for styrets behandling av forskriftsforslaget. 2. RETTSLIG GRUNNLAG Lov om domstolene av 13. august 1915 nr. 5 (domstolloven) 33c andre ledd har følgende ordlyd: "Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjenester. For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstillinger." 6

7 Bestemmelsen ble tilføyd ved endringslov av 15. juni 2001 nr. 62, som trådte i kraft 1. november De sentrale forarbeidene til endringsloven er NOU 1999:19 "Domstolene i samfunnet" og Ot. prp. nr. 44 ( ) "Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling)". Forarbeidene er knappe når det gjelder felles dommerembeter. I Ot. prp. nr. 44 ( ) sies følgende om felles dommerembeter i kapittel 13 på side : "Annet ledd første punktum gir domstoladministrasjonen myndighet til å fastsette antall dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg til å opprette dommerstillinger for en enkelt domstol, kan domstoladministrasjonen etter annet punktum opprette faste dommerstillinger som skal være felles for flere domstoler. Dommere som innehar slik stilling vil kunne virke ved flere domstoler som ligger i geografisk nærhet samtidig som de har fast tilknytning til en konkret domstol. Tredje punktum gir domstoladministrasjonen hjemmel til å gi forskrifter om organiseringen av tjenesten for dommere som er felles for flere domstoler." NOU 1999:19 har samme formulering i spesialmerknadene til regelen på side 188. Det er Domstoladministrasjonen som fordeler antall dommerembeter mellom domstolene, og som kan opprette felles dommerembeter for flere domstoler. Ordlyden skiller ikke mellom alminnelige dømmende embeter og lederembeter, men andre regler kan medføre begrensninger på dette punktet. Bestemmelsen gjelder i prinsippet for alle domstoler unntatt Høyesterett, og kan derfor benyttes både i de alminnelige domstolene og jordskifte domstolene. Domstoladministrasjonen kan fastsette bestemmelser om organiseringen av de felles dommerembetene. En slik regulering vil være en forskrift etter forvaltningslovens kapittel VII, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c. Bestemmelsene kan gjelde organiseringen av de felles dommerembetene, altså administrative, økonomiske og praktiske forhold ved embetene. Dette må også omfatte en regulering av forholdet mellom domstolene når det gjelder de felles dommerembetene. Regulering må skje innenfor de rammer domstolenes og dommernes uavhengighet setter. Dette får betydning for både hvilke tema som kan reguleres i forskriften og graden av detaljregulering. Organisering av saksbehandling og den daglige administrasjonen må forbli domstolleders ansvar. Domstoladministrasjonens forslag til forskrift innebærer en relativt overordnet regulering av de felles dommerembetene, som skal gi domstollederne og den enkelte dommer forutberegnelighet og uavhengighet i den dømmende funksjonen. 7

8 3. BEHOV OG FORMÅL Domstolenes økonomi er stram. Domstoladministrasjonen arbeider derfor med ulike tiltak som kan bedre effektiviteten og ressursutnyttelsen, samtidig som domstolenes gode kvalitet og omdømme skal opprettholdes. Dette er i tråd med generelle retningslinjer Stortinget har fastsatt for Domstoladministrasjonen i Prop. 1 S ( ), hvor det står at "DA skal sikre domstolenes effektivitet". Dette er fulgt opp som et prioritert strategisk arbeid i Domstoladministrasjonens strategiske plan for perioden Felles dommerembeter vil øke fleksibiliteten i dommerbemanningen, frigjøre ressurser fra administrative til dømmende oppgaver og redusere sårbarheten. I tillegg kan felles dommerembeter bidra til samordning av rutiner og generelt bedre samarbeid mellom domstolene. Dette er faktorer som bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse på lang sikt og bidrar til å opprettholde domstolenes gode kvalitet. I tillegg vil etablering av felles dommerembeter bidra til modernisering av domstolene. Også det er et prioritert strategisk tiltak i Domstoladministrasjonens strategiske plan for perioden Dette vil gi større fleksibilitet og økt mulighet til å fokusere på ledelse og utvikling. Det tilrettelegger også for utvikling av nye arbeidsmåter og bedre bruk av teknologi. Etablering av felles dommerembeter vil sannsynligvis ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet er størst. Dette gjelder særlig etablering av felles domstollederembeter. Ordningen vil i prinsippet også være anvendelig i større domstoler, og antas også der å kunne få god effekt når det gjelder økt fleksibilitet og ressursutnyttelse. Det vurderes derfor som mest aktuelt å benytte denne organiseringen for to eller flere mindre domstoler, men også kombinasjonen stor og liten domstol kan være en interessant modell. De aller minste domstolene har ofte en "minimumsbemanning", som innebærer en overdekning på dommersiden sett i forhold til saksmengden ved domstolen for å sikre saksavviklingen. Dette er en relativt kostnads krevende ordning som ikke gir optimal ressursutnyttelse av dommerkapasiteten. Dagens domstolsstruktur med flere små enheter og et tilsvarende høyt antall ledere, medfører betydelige ressurser knyttet til ledelse og administrative funksjoner. Nærmere halvparten av tingrettene og tre av fire jordskifteretter har en bemanning på under 10 årsverk. Med felles ledelse for to eller flere domstoler, forventes en frigjøring av ressurser på disse områdene ved at færre personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette legger til rette for at ressursene i stedet kan benyttes til domstolenes kjernevirksomhet, saksavviklingen. 8

9 For en domstolleder med ansvar for flere domstoler forventes det at en slik ordning vil gi økt mulighet til å drive målrettet ledelse og utviklingsarbeid. Selv om en slik organisering i utgangspunktet kan virke utradisjonell i domstolene, er ledelse av medarbeidere på et annet geografisk sted enn leder ikke noe nytt. Innen organisasjonsteori er dette kjente og vel utprøvde ordninger. I jordskiftedomstolene er det allerede prøvd ut løsninger med felles domstolleder for to jordskiftedomstoler. Andre virksomheter, også offentlige, har over tid benyttet denne ledelsesmodellen, eksempelvis Statens vegvesen og i helsesektoren. Fjernledelse gir muligheter og utfordringer både for den som skal lede og de som skal ledes. En tydelig leder som avklarer krav og forventninger og skaper gode arbeidsbetingelser for medarbeiderne uavhengig av fysisk tilstedeværelse, er avgjørende for at fjernledelse skal fungere. Leders bevissthet omkring kommunikasjonsform ved bruk av teknologi, samt fokus på samarbeid er sentralt. Samtidig er medarbeidernes individuelle kompetanse og erfaring også viktig for størst mulig positiv effekt av fjernledelse. En ordning med felles ledelse innebærer at domstolleder kan ha bare delvis fysisk tilstedeværelse i den enkelte domstol. Dette forutsetter planlegging og forutsigbarhet i forhold til hvor domstolleder til enhver tid skal være, og domstolleder vil måtte bruke ressurser på reisetid og reisekostnader. Medarbeiderne må kunne arbeide relativt mye selvstendig, noe mange medarbeidere med høy kunnskap og kompetanse også gjør i dag. I denne sammenhengen må man også ta hensyn til at arbeidet i domstolen primært er oppgaveorientert, og at dette forutsetter mye selvstendig arbeid. Mer bruk av teknologi, for eksempel bruk av videokonferanseutstyr i kommunikasjon mellom leder og medarbeidere, vil være et konkret tiltak for å kompensere for at felles ledelse medfører mindre fysisk tilstedeværelse i den enkelte domstol. Arbeidsmiljøet er for øvrig også et element i denne sammenhengen, der leder har en viktig rolle. Tydelige rammer for leders oppfølging av medarbeidere i hver domstol, forutsigbar tilstedeværelse, bruk av teknologi for kommunikasjon, avklart delegering av oppgaver og ansvar, samt medarbeidernes grad av selvstendighet er forhold som en fjernleder må ha en høy bevissthet omkring. Etter Domstoladministrasjonens vurdering gir dagens domstolsstruktur og domstolenes oppgaveportefølje et godt grunnlag for ordninger som innebærer fjernledelse. 9

10 4. DOMSTOLADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL REGULERING 4.1. Generelt om forskriften Domstoladministrasjonens forslag til forskrift om felles dommerstillinger har bestemmelser om organiseringen av de felles embetene. Forskriften har følgelig sider både til den enkelte dommers administrative forhold, domstolledernes forhold og forholdet mellom domstolene Virkeområde ( 1) Forskriften 1 første ledd bestemmer at forskriften skal gjelde for tingrettene og jordskifterettene, altså førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Felles dommere eller felles domstolledere er ikke aktuelt i lagmannsrettene, og de er følgelig holdt utenfor forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder alle faste dommerembeter i førsteinstansdomstolene, det vil si både alminnelige dømmende embeter, domstollederembeter og andre lederembeter. Forskriften gjelder kun faste dommerembeter, noe som er en direkte konsekvens av ordlyden i domstolloven 33c andre ledd andre punktum. Det kan ikke foretas konstitusjon ved ledighet i et felles dommerembete, som er etablert med hjemmel i forskriften. En dommerfullmektigstilling kan ikke organiseres som en felles dommerstilling i medhold av forskriften. At det blir gitt en forskrift om felles dommerstillinger i medhold av domstolloven 33c, hindrer ikke at en dommer kan ha dommerkompetanse i flere domstoler på andre grunnlag. Både embets dommere og dommerfullmektiger kan tilkalles til sideordnet domstol i enkeltsaker i medhold av domstolloven 19 andre ledd. Adgangen til sideordnet konstitusjon eller "krysskonstitusjon" etter domstolloven 55e består. Forskriften berører heller ikke adgangen til å konstituere en person som ikke er fast utnevnt dommer i flere domstoler samtidig etter domstolloven 55f. Slike ordninger reguleres ikke av den foreslåtte forskriften, og organiseringen av slike tilfeller må løses på andre grunnlag enn forskriftens regler. Enkelte dommerfullmektiger har vært ansatt i flere domstoler samtidig etter avtale mellom domstollederne, og eventuell adgang til dette endres ikke ved at det blir gitt forskrift i medhold av domstolloven 33c. Slike løsninger må i praksis løses ved avtale mellom domstolene. Dommere i tingrettene og jordskifterettene har ulik utdannelse. Det er derfor ikke adgang til å ha et felles dommerembete som omfatter både tingrett og jordskifterett. 10

11 4.3. Formål ( 2) Det følger av forskriften 2 at hovedformålene med felles dommerstillinger er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressursutnyttelsen og redusere domstolenes sårbarhet. Felles dommere med tiknytning til flere domstoler vil bidra til å oppnå disse formålene, både på kort og lang sikt. Domstoladministrasjonen viser for øvrig til kapittel 3 ovenfor. I formålsparagrafen er det presisert at ordningen skal bidra til fleksibilitet, bedre ressursutnyttelsen og redusere sårbarheten innenfor den til en hver tid gjeldende domstolsstruktur. Med dette ønsker Domstoladministrasjonen for det første å understreke at ordninger med felles dommerembeter kan være aktuelle både med dagens domstolsstruktur og i ny domstolsstruktur dersom det blir gjennom ført strukturendringer i framtiden. For det andre understreker formuleringen at formålet ikke er å foregripe eller forskuttere mulige strukturendringer ved permanent å flytte personell eller omdisponere ressurser. Etablering av felles dommerembeter endrer ikke domstolsstrukturen. Dette gjelder også når det opprettes felles domstollederembeter Etablering av felles dommerembeter ( 3) Forskriften 3 første ledd bestemmer at Domstoladministrasjonen kan beslutte at det skal opprettes felles dommerembeter for to eller flere domstoler, og at to eller flere domstoler skal ha felles domstollederembete. Denne kompetansen følger direkte av domstolloven 33c andre ledd andre punktum, men bør likevel gjentas i forskriften. Det følger av 3 andre ledd at beslutning om å etablere konkrete felles dommerembeter er en alminnelig administrativ beslutning som faller utenfor forvaltningslovens vedtaksbegrep, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a. De grunnleggende saksbehandlingsreglene som følger av forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett kommer til anvendelse på beslutningen, men ikke de særlige saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak (forvaltningsloven kapittel IV til VI) eller forskrifter (kapittel VII), jf. forvaltningsloven 3 første ledd. Forskriften 3 tredje ledd bestemmer at beslutning om å etablere felles dommerembeter som utgangspunkt skal treffes av Domstoladministrasjonens styre. Dette er i samsvar med prinsippet om at saker av særlig viktighet bør behandles av styret, og er i samsvar med etablert praksis for hvilke spørsmål som avgjøres av styret. Styrebehandling vil dessuten gi større åpenhet rundt den enkelte beslutning. Domstoladministrasjonen antar at eventuelle beslutninger om etablering av felles dommerembeter i praksis oftest vil bli fattet som del av styrets behandling av domstolenes budsjett. Forskriften åpner for at kompetansen til å beslutte etablering av felles dommerembeter kan delegeres til direktøren, altså administrasjonen. I forskriften 3 fjerde ledd er det presisert at utnevnelse i felles dommerembeter følger de vanlige reglene for dommerutnevnelser. Når det har blitt besluttet at det skal etableres et felles dommer embete, er embetet som skal besettes et dommerembete på lik linje med andre ledige embeter. 11

12 Utnevnelse forutsetter utlysings- og søkeprosess, behandling i Innstillingsrådet for dommere og utnevnelse av Kongen i Statsråd. Etablering av felles dommerembeter endrer ikke rettighetene til de som allerede er utnevnt som embetsmenn i domstolene som berøres. Den som blir utnevnt i et felles dommerembete har også samme rettigheter som andre fast utnevnte dommere, med forbehold om at selve embetes karakter at det er felles for flere domstoler innebærer at vedkommende må finne seg i en noe annen arbeidssituasjon enn andre embetsdommere. Dersom etableringen skjer ved at et embete som er tilknyttet en domstol gjøres om til et felles dommerembete for flere domstoler, forutsetter Domstoladministrasjonen ledighet i embetet eller samtykke fra innehaveren Dømmende myndighet ( 4) Forskriften 4 første ledd slår fast at en felles dommer har full dommerkompetanse i de domstolene utnevningen gjelder. Vedkommende kan behandle saker i domstolene på lik linje med en dommer som er utnevnt i kun èn domstol. Det følger av andre ledd at det felles dommerembetet går inn i den alminnelige dommer bemanningen i domstolene utnevnelsen gjelder, jf. domstolloven 19 tredje ledd. Det innebærer blant annet at den felles dommeren kan bli stedfortreder for domstollederen etter domstolloven 19 første ledd andre punktum. Det innebærer også at den felles dommeren inngår i turnusordninger i domstolen og lignende. Tredje ledd presiserer at den felles dommeren saksadministrativt er underlagt domstollederen i domstolen den enkelte sak tilhører. Dette medfører blant annet at dommeren må følge de rutiner og arbeidsmåter domstollederne i den enkelte domstol har fastsatt, og vedkommende er underlagt den enkelte domstolleder når det gjelder beramming, framdrift og saksstyring etter tvisteloven 11-7 eller tilsvarende regler. Hvilken domstol den enkelte sak tilhører, vil følge av sakstildelingen, jf. domstolloven 19 tredje ledd Fordeling av kapasitet ( 5) Det følger av forskriften 5 første ledd at Domstoladministrasjonen kan bestemme hvordan den felles dommerens kapasitet skal fordeles mellom domstolene utnevnelsen gjelder. I prinsippet kan dette skje både som en brøk- eller prosentfordeling, eller ved at dommeren på fulltid skal veksle mellom domstolene i perioder. I en del tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å fastsette en slik fordeling. Dette gjelder særlig ved felles domstollederembeter, og der domstolene som inngår i ordningen har relativt like ressurs behov. Dersom domstolene som inngår i ordningen har ulik størrelse eller ulike ressursbehov, er det mer aktuelt å fastsette en fordelingsnøkkel sentralt. 12

13 Andre ledd understreker at den enkelte domstolleder er ansvarlig for disponeringen og utnyttelsen av den felles dommeren innenfor rammene som er fastsatt i første ledd. God utnyttelse av en felles dommerressurs krever god planlegging og oppfølging fra domstollederne. Det krever også godt samarbeid mellom domstollederne, og mellom domstollederne og den felles dommeren. Gode systemer for sakstildeling og beramming er nødvendig. Det kan være hensiktsmessig å etablere avtaler mellom domstolene det felles dommerembetet er knyttet til, eller utarbeide felles planer for bruk av den felles dommeren. Av hensyn til domstolenes uavhengighet må den løpende disponeringen og utnyttelsen av den felles dommeren være domstolledernes ansvar. Praktisk disponering av felles dommerressurser kan skape problemstillinger som ligger nær domstolenes behandling av enkeltsaker, eksempelvis sakstildeling og saksstyring. Slike konkrete, saksrelaterte problemstillinger verken kan eller bør Domstoladministrasjonen ha noen rolle i. Dette er domstolledernes ansvar Organisatoriske forhold ( 6) I forskriften 6 første ledd fastsettes det at Domstoladministrasjonen skal fastsette hvor den felles dommeren skal ha sitt faste kontorsted. Det følger av lovens forarbeider at den felles dommeren skal ha et fast kontorsted, jf. sitatene som er gjengitt i kapittel 2 ovenfor. Dette er et viktig prinsipp av to grunner: For det første bør den felles dommeren ha fast tilknytning til et kontormiljø, av faglige, sosiale og praktiske grunner. Den felles dommeren skal være en del av et arbeidsmiljø og et fagmiljø. Den felles dommeren skal også ha tilgang til kontorfasiliteter, praktiske hjelpemidler og bistand på lik linje med andre dommere. For det andre vil regelen sikre at man opprettholder bemanningen i domstolene som inngår i en ordning med felles dommerembeter. Regelen er et verktøy for å sikre at den dømmende bemanningen ikke samles i en domstol, og at det faglige miljøet i enkeltdomstoler derved svekkes. Dette må ses i sammenheng med formålsregelen i forskriften, som presiserer at ordninger med felles dommerembeter skal virke innenfor rammen av den til en hver tid gjeldende domstolsstruktur. Det at en felles dommer har fast kontorsted i èn domstol, begrenser verken adgangen eller plikten vedkommende har til å behandle saker og gjennomføre rettsmøter i de andre domstolene som inngår i ordningen. I andre ledd presiseres det at den felles dommeren er organisatorisk tilknyttet domstolen hvor vedkommende har sitt faste kontorsted. Grunnprinsippet er at den felles dommeren i saks behandlingsspørsmål er tilknyttet eller underlagt domstolen saken tilhører, mens vedkommende i andre spørsmål er tilknyttet eller underlagt domstolen hvor vedkommende har sin faste kontorplass. 13

14 Organisatorisk tilknytning omfatter i denne sammenheng blant annet personalmessige forhold, eksempelvis sykefraværsoppfølging, ferieavvikling og andre personaladministrative forhold. Det omfatter også praktiske kontorforhold, som saksbehandlerbistand, tekniske hjelpemidler, kontormøter, kompetanseutvikling og lignende. Det er verken mulig eller hensiktsmessig å konkretisere alle sider av den kontormessige tilknytningen Domstolenes status ( 7) I forskriften 7 er det presisert at domstolene som inngår i en ordning med felles dommerembeter, beholder sin status uendret. Domstolen får tildelt en ressurs som må deles med en eller flere andre domstoler, uten at dette påvirker domstolens status som selvstendig enhet. Dette gjelder også i de tilfellene flere domstoler skal ha et felles domstollederembete. Bestemmelsen må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen om at etablering av felles dommerembeter skal skje innenfor den til en hver tid gjeldende domstolsstruktur Domstolenes dømmende bemanning ( 8) I forskriften 8 første ledd presiseres det at den felles dommeren skal ha reell tilknytning til alle domstolene utnevningen omfatter, og dele sin tid mellom dem når det gjelder saksavviklingen. Regelen fastslår prinsippet om at dommeren skal bidra i de domstolene utnevningen gjelder, og at vedkommende ikke bare skal behandle saker i den domstolen hvor vedkommende har sin kontorplass. Andre ledd fastslår at det så langt mulig skal være minst en embetsdommer ved alle domstoler som omfattes av en ordning med felles dommerembeter. Dette innebærer at det enten må være en dommer fast utnevnt der på vanlige vilkår, eller at en felles dommer må ha fast kontorplass i domstolen. En ordning med felles dommerembeter skal ikke medføre at domstoler blir "tømt" for embets dommere. Prinsippet skal imidlertid ikke hindre en felles dommer som er den eneste embets dommeren i en domstol i å behandle saker og gjennomføre rettsmøter i de andre domstolene som inngår i ordningen. I unntakstilfeller kan det oppstå en situasjon hvor en domstol som inngår i en ordning med felles dommerembeter, ikke har en embetsdommer i domstolen. I disse tilfellene bestemmer forskriften 8 tredje ledd at domstolen heller ikke kan ha dommerfullmektig. Hensikten er å sikre at enkelt domstoler som inngår i ordninger med felles dommerembeter, blir stående med dommerfullmektig som eneste dommerbemanning. Både prinsipielle, faglige og praktiske hensyn taler mot en slik løsning. Forbudet henger sammen med at dommerfullmektigstillingene er en opplæringsstilling, som etter gjeldende regelverk krever løpende oppfølging av en embetsdommer, jf. domstolloven 55g og 14

15 Rundskriv G-46/99. Dommerfullmektiger har dessuten begrenset kompetanse, og kan ikke behandle alle sakstyper. Også rent faglige hensyn tilsier at en domstol ikke bør ha dommerfullmektig som eneste dømmende bemanning. Forbudet i tredje ledd gjelder ikke ved kortvarig fravær eller ledighet, eksempelvis som følge av sykdom, ferieavvikling, permisjoner eller kortere ledighet i forbindelse med tilsetting av ny dommer. Formålet er å sikre at enkeltdomstoler ikke utelukkende blir bemannet med dommerfullmektiger, og dette hensynet gjør seg ikke gjeldende med samme tyngde ved kortvarig ledighet. Også i domstoler som ikke inngår i en ordning med felles dommerembeter vil det regelmessig oppstå situasjoner hvor domstolen i en kortere periode er bemannet med kun dommerfullmektig Felles domstollederembeter ( 9) Forskriften 9 første ledd fastslår at det kan utnevnes en felles domstolleder for flere domstoler. Dette er sannsynligvis det tiltaket innenfor forskriften som i størst grad frigjør ressurser som kan overføres til domstolenes kjernevirksomhet, de dømmende oppgavene. I andre ledd slås det fast at den felles domstollederen har full dømmende kompetanse i alle domstoler utnevnelsen gjelder, på samme måte som andre felles dommere. Tredje ledd fastslår at lederen har full ledelseskompetanse i de domstolene utnevnelsen gjelder. Dette innebærer at vedkommende har samme rett og plikt til å utøve ledelse i domstolene som inngår i ordningen, som en domstolleder som er utnevnt som leder for en domstol. Retten og plikten gjelder alle aspekter av ledelsen; både organisatorisk, personalmessig, økonomisk og saksbehandling. Den felles domstollederen skal utøve reell ledelse i domstolene utnevningen gjelder, jf. tredje ledd. Dette innebærer krav om fokus og tilstedeværelse, og krever at domstollederen organiserer sitt arbeid på en slik måte at alle sider av ledelsen utøves på en god måte. Det er opp til den enkelte domstolleder å løse dette i praksis. Etter Domstoladministrasjonens oppfatning vil det være naturlig at tilgjengelighets- og tilstede værelsesutfordringene løses ved en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse og bruk av moderne kommunikasjonsmidler. Domstoladministrasjonen er innstilt på at det både må avsettes midler til økte reisekostnader for domstolleder og investeres i nye tekniske løsninger, eksempelvis video konferanseutstyr Ikrafttredelse ( 10) Domstoladministrasjonen foreslår at ikrafttredelsestidspunktet blir fastsatt direkte i forskriften. Forskriften bør tre i kraft 1. november

16 5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Hensikten med å etablere felles dommerembeter er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressurs utnyttelsen og redusere sårbarheten. Den direkte økonomiske effekten av dette er ikke målbar. Indirekte vil måloppnåelse medføre at domstolene samlet sett kan behandle flere saker uten tilsvarende økning i ressurstilførselen. Ved etablering av felles domstollederembeter kan effekten bli mer direkte målbar, ettersom det da frigjøres ressurser fra ledelse og administrasjon til dømmende virksomhet. Domstolenes dømmende kapasitet vil øke. Et mindre antall dommere med ledertillegg kan medføre noe reduserte lønns kostnader, men effekten er usikker og beløpsmessig begrenset. Kostnadene ved felles dommerembeter er avhengig av i hvor stort omfang ordningen brukes. Forskriften i seg selv medfører ingen kostnader, de oppstår når ordningen tas i bruk. Antall felles dommerembeter, hvilke domstoler som blir involvert og hvordan ordningen organiseres lokalt vil ha stor betydning for kostnadsnivået. Felles dommerembeter vil sannsynligvis medføre økte reisekostnader. Økningen vil bero på lokale og regionale forhold, og på hvordan de involverte domstolene velger å organisere arbeidet. Felles dommerembeter forutsetter også investering i teknologiløsninger, blant annet fjernmøteteknologi. Kostnadssiden i det enkelte tilfelle må vurderes nøye når Domstoladministrasjonen konkret vurderer å etablere felles dommerembeter. 6. FORSLAG TIL FORSKRIFT Forslag til forskrift datert 9. april 2015 om felles dommerstillinger i medhold av domstolloven 33c andre ledd andre punktum, følger som vedlegg 1 til dette høringsnotatet. 16

17 Fra: Holmedal, Elin Sendt: 3. juli :42 Til: Domstoladministrasjonen (postmottak) Kopi: Høyesterett (postmottak) Emne: VS: Høring forskrift om felles dommerembeter Vedlegg: Høring - Forskrift om felles dommerembeter.docx Det vises til høringsbrev fra Domstoladministrasjonen av 15. april Til orientering vil det ikke bli avgitt høringsuttalelse fra Høyesteretts side. Med vennlig hilsen Elin Holmedal assisterende direktør Norges Høyesterett Postboks 8016 Dep Oslo Tlf: Mob: E-post: elin.holmedal@hoyesterett.no Fra: Hellemsvik, Joachim Ingels Sendt: 15. april :50 Emne: Høring forskrift om felles dommerembeter Domstoladministrasjonen har utarbeidet forslag til forskrift om felles dommerembeter med hjemmel i domstolloven 33c andre ledd. Forskriftsforslaget sendes nå på høring, med høringsfrist fredag 17. juli Høringsdokumentet finner du her. Med vennlig hilsen Joachim Ingels Hellemsvik rådgiver rettsenheten / Domstoladministrasjonen, Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim 17

18 FØRSTELAGMANNEN I HÅLOGALAND Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato Høring forskrift om felles dommerembeter i tingrettene og jordskifterettene Domstoladministrasjonen ønsker å kunne etablere faste felles dommerembeter i tingretter og jordskifteretter for å kunne øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressursutnyttelsen og redusere domstolenes sårbarhet, innenfor den til en hver tid gjeldende domstolstruktur, jf. høringsbrevet. DA har derfor med hjemmel i domstolloven 33 c andre ledd utarbeidet forslag til forskrift om hvordan felles dommerembeter skal organiseres. Forslaget gjelder både alminnelige dømmende embeter og domstollederembeter. Det har hittil ikke vært gitt forskrifter om dette. Først kort om hjemmelsgrunnlaget for forskriften. Domstolloven 19 første ledd første punktum bestemmer at "Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt." Domstolloven 33 c andre ledd gir hjemmel for at "Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjenester. For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstillinger." Domstolloven 19 første ledd omhandler sorenskriver og tingrettsdommere som to stillingskategorier, som begge er dommere i tingrett. Domstolloven 33 c andre ledd omhandler faste dommerstillinger, uten å skille mellom domstolleder og andre dommere. Jeg presiserer derfor at jeg legger til grunn at faste felles dommerstillinger kan omfatte også domstollederembeter. Rettsforståelsen støttes indirekte av at en gruppe stortingsrepresentanter som er mot felles domstolleder for flere domstoler, har fremmet eget lovforslag for å ta bort adgangen til å opprette slike embeter. Dernest, kort om det er ønskelig å kunne opprette felles dommerembeter. Lovgiver har lagt kompetansen til å opprette felles dommerstillinger og til å regulere organiseringen av disse dommernes tjenester, til DA. Telefon: Telefaks: E-post og internettadresse Bankgiro: halogaland.lagmannsrett@domstol.no Postadresse: Besøksadresse: Postboks 2511, 9271 Tromsø Tinghuset, Fr Nansens plass 17 18

19 I høringsnotatets punkt 3, behov og formål, redegjør DA for fordeler og ulemper, og fremholder at etablering av felles dommerembeter sannsynligvis vil ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet er størst. Jeg er i det vesentlige enig i at felles dommerstillinger, og særlig felles ledelse, vil kunne legge til rette for økt fleksibilitet, redusert sårbarhet i saksavviklingen, frigjøring av administrative ressurser til dømmende oppgaver, samordning av rutiner samt målrettet ledelse og utviklingsarbeid. I tillegg vil jeg legge vekt på betydningen av den faglige støtte, utvikling og trivsel som vil kunne følge av samarbeid mellom domstoler. Slikt samarbeid vil også kunne styrke rekrutteringen. Dagens kommunikasjoner, fysisk og ved IKT, reduserer virkningene av praktiske innvendinger. Jeg støtter derfor DAs ønske om å ta i bruk adgangen til å opprette felles dommerstillinger for flere domstoler i tingretter og jordskifteretter, og at ordningen kan brukes både for alminnelige dømmende embeter og domstollederembeter, særlig for de minste domstolene, og innenfor den til enhver tid gjeldende domstolstruktur. Så, kort til selve forskriften. - 3 tredje ledd. Selv om forskriftsadgangen har vært lovhjemlet siden 2002, er det tale om å innføre en ny praksis, som det vil være delte meninger om. Se bl. a.. foran nevnte forslag om å endre domstolloven 33 c andre ledd slik at felles dommerstillinger ikke skal kunne omfatte domstolledere. Konkret beslutning om å opprette felles dommerstillinger vil kunne være omstridt. Jeg mener derfor at andre punktum i forslagets 3 tredje ledd bør utgå. Beslutning bør, også av legitimitetshensyn, bare kunne treffes av DAs styre. - Domstolloven 33 c andre ledd omtaler "dommerstillinger". Jeg antar at denne betegnelsen bør brukes i forskriften. - 8 andre og tredje ledd er vanskelige å forene med uttalt forutsetning om "innenfor den til enhver tid gjeldende domstolstruktur" og krever særskilt begrunnelse. Jeg kommenterer ellers ikke de konkrete formuleringene i utkastet. Arild O. Eidesen 19

20 ASKER OG BÆRUM TINGRETT Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen Dok Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato ADM-AHER/ADM Høring forskrift om felles dommerembeter i tingrettene og jordskifterettene Det vises til høringsbrev datert 15. april 2015 om felles dommerembeter i tingrettene og jordskifterettene. Det kan i visse situasjoner være ønskelig å etablere faste felles dommerembeter. Dette gjelder særlig ved mindre domstoler. Det virker fornuftig å gi en forskrift som utfyller den adgangen som allerede er i domstolloven 33 c annet ledd til å etablere slike felles dommerembeter. Forskriftsutkastet fremstår som oversiktlig og legger opp til administrative løsninger som virker ryddige. Felles domstolledelse av flere domstoler reiser særlige utfordringer når det gjelder kapasitet og tilstedeværelse. Det fremstår derfor først og fremst som aktuelt for domstoler som ligger nær hverandre geografisk. Økt bruk av teknologi vil selvsagt kunne bidra i den daglige kommunikasjonen. Denne type fjernkommunikasjon erstatter likevel ikke den personlige oppfølgingen og tilstedeværelsen fra domstollederen som er helt nødvendig. Det kreves solid kjennskap til den daglige driften av den enkelte domstolen for å kunne drive et målrettet utviklingsarbeid i et godt arbeidsmiljø. Ordningen med delt ledelse bør i første omgang prøves ut på noen få steder, slik man nå legger opp til blant annet i Gudbrandsdalen og på Hokksund/Kongsberg. Asker og Bærum tingrett Kristin Jahre Ramm Sorenskriver Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 578, 1302 Sandvika Ina Fretheim Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid Internett/E-post Malmskriverveien 2, Sandvika (1500) abtingrett@domstol.no