Valgfag og fremmedspråk på Oddemarka 2016/17. 8.trinn. NB! Søknadsskjemaer finner du på siste side! Søknadsfrist: Fredag

Transkript

1 Valgfag og fremmedspråk på Oddemarka 2016/17 8.trinn NB! Søknadsskjemaer finner du på siste side! Søknadsfrist: Fredag

2 Valgfag I stortingsmelding 22, ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter foreslo Kunnskapsdepartementet å innføre valgfag. Departementet har lagt til rette for flere valgmuligheter for elevene på ungdomstrinnet. Bakgrunnen er at faget skal bidra til økt motivasjon og læring. Innføring av valgfag er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Vurdering: Elevene skal få standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring. Omfang: Valgfagene skal ha et omfang på 171(60min) timer over tre år, som betyr 57 timer per trinn og gjennomsnittlig 1,5 klokketime i uken. Læreplanene skal kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Valgfagene skal være praktisk innrettet og føre til økt motivasjon og læring. Valgfag oversikt Udir: Gå inn på og få en oversikt over hvilke valgfag som kan tilbys ved skolene. Der finner dere også læreplanene for hvert av de valgfagene som Oddemarka tilbyr. Valgfagstilbudet består nå av til sammen 14 læreplaner. Skolene må tilby minst to valgfag.

3 Innholdet i valgfagene: Læreplanene i alle valgfagene er delt i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Det er de samme læreplanmålene i faget om man har faget på 8., 9. eller 10.trinn. Ved skolestart vil elevene få utdelt en årsplan i det valgfaget de har fått, som viser hvilket innhold faget skal ha på Oddemarka. Ønske om valgfag: Oddemarka vil i den grad det er mulig forsøke at elevene får oppfylt sine ønsker om valgfag. Skolen må se på antallet søkere til hvert valgfag, før gruppene opprettes. Dersom det er for få søkere til et valgfag, vil faget utgå. Alle elever skal sette opp 3 ønsker og angi valgene i prioritert rekkefølge på søknadskjemaet. Tildeling av valgfag er ikke et enkeltvedtak, og det er således ingen klagerett på tildelingen. Hvilke valgfag tilbyr Oddemarka: Oddemarka vil tilby 11 forskjellige valgfag på 8., 9.og 10.trinn neste skoleår. De fordeler seg slik: Valgfag 8.trinn 2016/17: 1. Fysisk aktivitet og helse 2. Reiseliv 3. Teknologi i praksis 4. Design og redesign Valgfag 9.trinn 2016/17: 1. Produksjon av varer og tjenester 2. Medier og informasjon 3. Sal og scene 4. Levende kulturarv 5. Natur, miljø og friluftsliv

4 Valgfag 10.trinn 2016/17: 1. Fysisk aktivitet og helse 2. Trafikk 3. Medier og informasjon 4. Forskning i praksis 5. Design og redesign Valgfag 8. trinn 2016/17: 1. Fysisk aktivitet og helse «Elevene skal delta i ulike aktiviteter, utforske egne fysiske forutsetning og bli bevisste på forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse» fra læreplanen Fagets to hovedområder: Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennom å prøve nye aktiviteter, tøye egne grenser og samhandle med andre når det er naturlig, skal elevene oppleve glede og mestring. Hovedområdet innebærer mulighet for fysisk aktivitet innenfor flere ulike bevegelsesmiljøer. Hovedområdet omfatter så vel friluftsaktiviteter og alternative treningsformer som tradisjonelle lagidretter og individuelle idretts- og treningsaktiviteter. Kosthold og helse Hovedområdet omfatter kunnskap om og praktisk erfaring med sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kosthold og den virkning dette har på egen helse. Sentralt i hovedområdet er personlig planlegging og refleksjon over sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse NB!- det vil være viktig at elevene har tilgang til sykkel og hjelm, fordi sykkel vil bli brukt både som egen aktivitet og som transportmiddel til andre aktiviteter.

5 Ved skolestart vil lærerne sende hjem en liste med elevene, slik at skolen kan danne seg et bilde over annet utstyr som elevene kan ha tilgang til. Dette er for å kunne planlegge ulike aktiviteter i løpet av skoleåret.( f.eks. ski, skøyter etc.) Her finner du læreplanen i faget: 2. Reiseliv «Elevene skal lære seg å planlegge reiser til utvalgte reisemål med alle de gjøremålene dette innebærer: Undersøke hvilke reisemål og fritidsaktiviteter som finnes, og som kan være aktuelle for ulike målgrupper, undersøke hvilke reisemåter og overnattingsmuligheter som finnes» Fagets to hovedområder: Planlegging Hovedområdet handler om å gjøre seg kjent med ulike turistmål med tilhørende attraksjoner og mulige fritidsaktiviteter lokalt, nasjonalt eller i andre land. Kunnskap om kulturelle særtrekk og toleranse for andre og deres kultur og levekår inngår i hovedområdet. Videre handler det om å innhente informasjon om ulike reisemål ved å bruke digitale verktøy eller ved å kontakte lokale aktører. Dialog med aktuelle målgrupper for å finne ut hva slags ferie- og turopplegg de ønsker, er sentralt i hovedområdet. Presentasjon Hovedområdet innebærer å velge ut et eller flere aktuelle reisemål for ulike målgrupper. I hovedområdet inngår utarbeiding og presentasjon av forslag til ferdige reise- og aktivitetsopplegg, gjerne på flere språk. Formidling av informasjon om hva som kjennetegner kulturen og særtrekk ved reisemålet inngår i hovedområdet. Her finner du læreplanen i faget:

6 3. Teknologi i praksis «Valgfaget teknologi i praksis skal motivere elevene til å utvikle teknologiske produkt med utgangspunkt i lokale behov og problemstillinger. Valgfaget handler om å planlegge, konstruere og framstille gjenstander og produkt med varierte materiale og teknologiske løsninger» Fagets to hovedområder: Undersøkelser Hovedområdet handler om hvordan teknologiske produkt er konstruerte og virker, hvilke prosesser som inngår i utvikling og bruk, og hvilke behov produktene dekker. Utvikling, konstruksjon og produksjon av teknologi inngår i hovedområdet, i tillegg til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kunnskap om hvordan teknologien bygger på noen grunnleggende prinsipp, og hvordan ny teknologi bygger på tidligere erfaringer, hører også med til hovedområdet. Idéutvikling og produksjon Hovedområdet omfatter planlegging, framstilling og utprøving av eigne produkt og konstruksjoner. Planer for framstilling og utprøving av egne produkter og konstruksjoner bygger på kravspesifikasjon. I utviklingsfasen er kjennskap til design og virkemåte til andre produkt viktig. Diskusjon omkring ulike sider ved produktene er viktig i alle faser av produktutviklingen og kan også medvirke til å forbedre prosesser og produkt. Her finner du læreplanen i faget: 4. Design og redesign «Elevene skal designe og lage ett eller flere produkter basert på egne ideer. Hovedelementene i faget er hentet fra kunst og håndverk og samfunnsfag. Faget er i hovedsak individrettet, selv om aktiviteter kan være basert på samarbeid. Et hovedformål er å utvikle elevenes kreativitet, håndverksferdigheter og miljøbevissthet» - fra læreplanen Fagets to hovedområder:

7 Designprosess Hovedområdet omfatter utviklingen av ett eller flere produkter med utgangspunkt i egen idé eller i samarbeid med elever eller aktører i lokalsamfunnet. I designprosessen inngår idéfase, å bearbeide ideer og prøve ut og vurdere materialer og teknikker, samt å vurdere de ulike estetiske og funksjonelle løsningene. Hovedområdet innbefatter også vurderinger av gjenbruk av materialer der dette inngår i prosessen. Produkt Hovedområdet omfatter praktisk skapende arbeid der elevene utvikler materialkunnskap og håndverksteknikker. Kjennskap til hvilke konsekvenser bruk og misbruk av ressurser kan få for miljøet og samfunnet, er en del av hovedområdet. Samarbeid med lokalsamfunnet kan inngå. Her finner du læreplanen i faget:

8 HVILKET FREMMEDSPRÅK SKAL JEG VELGE? Det er gøy å lære språk, men det krever en ekstra innsats! Elever som har hatt fransk, tysk eller spansk på ungdomsskolen og søker Studiespesialisering på videregående skole, kan fortsette i 2 år til på videregående med det språket de har - eller begynne på nytt med et annet språk. Da må de også ha det nye språket i 2 år. Elever som har hatt norsk fordypning må ha fransk, tysk eller spansk i alle 3 årene hvis du søker deg inn på studiespesialisering.(allmennfag) De yrkesfaglige utdanningsprogrammene i vgs har bare engelsk som fremmedspråk. Tysk: Tysk er nært beslektet med vårt eget språk, og av den grunn er det kanskje lettere å lære enn andre fremmedspråk det gjør at en etter kort tid både kan forstå det og gjøre seg forstått. Tysk har en sentral plass i Europa og snakkes i Tyskland, Østerrike, Sveits og deler av tidligere Øst-Europa, og snakkes som morsmål av 100 millioner mennesker. Det er skrevet mye faglitteratur på tysk både innenfor teknikk, vitenskap og kunst. Norges internasjonale samarbeid, spesielt med EU-landene blir stadig tettere. Tysk er et av hovedspråkene i EU, og blir i dag mer og mer brukt innenfor handel. Tyskland er i dag en av våre viktigste handelsforbindelser. Det er derfor et populært mål for norske studenter og fremtidige forskere. Tyskland og Norge har lange tradisjoner for utveksling av studenter og forskere på alle nivåer. Høgskoler og universiteter i Tyskland byr på alle mulige teoretiske fag, og det finnes et utall musikk- og kunstakademier. Fransk: Fransk brukes i over 30 land i verden, og av ca. 290 millioner mennesker. I Europa er fire land delvis fransktalende (Frankrike, Sveits, Belgia og Luxemburg). Utenfor Europa brukes fransk i en rekke land i Afrika (Marokko, Algerie, Kongo) og Asia (Vietnam, Kambodsja, Laos) - tidligere kolonier, og delvis i Canada. Fransk har en sterk stilling på områder som vitenskap, kunst, film, hotell og reiseliv, fly-, bil- og oljeindustri. I statstjenesten og forretningslivet er det stor mangel på folk som kan fransk. Fransk er et av hovedspråkene i EU. Frankrike er et land som byr på både kultur, historie og politikk. Språket har rot i latin, og hvis man lærer fransk vil det være lettere å lære seg italiensk og spansk seinere.

9 Spansk: Spansk er det språket som har den raskeste økningen, og går derfor forbi de fleste språkene i utbredelse. Spansk er morsmålet for rundt 350 mill mennesker. Det vil si at spansk er det tredje mest utbredte språk etter kinesisk og engelsk. I store deler av Sør-Amerika og Mellom-Amerika (Mexico, Chile, Peru osv.), er spansk hovedspråket, også i USA er det mange spansktalende. Spansk kultur byr på alt fra musikk, dans, fotball, god mat og spennende historie. I Norge skyldes nok populariteten at vi oftere ferierer i spansktalende områder, sånn som Spania, Kanariøyene og Mallorca. Kinesisk Tilbudet om kinesisk som fremmedspråk for elever i Kristiansand fortsetter også neste skoleår. Det vil bli opprettet én gruppe med 24 elever i kinesisk. I Kristiansand er det tolv skoler med åttende trinn, så det vil i gjennomsnitt bli to elever fra hver skole som får tilbudet. Fra hver av skolene som får muligheten. Kinesisk som fremmedspråk vil være likestilt med andre fremmedspråk som fransk, tysk og spansk. Det følger læreplanen for fremmedspråk i forhold til timetall og innhold. Undervisningen vil være lokalisert ved Oddemarka skole. Fordi skolene opererer med ulike timeplaner, legges undervisningen etter skoletid på onsdager, fra klokken Dere finner mer om de ulike språkene på Fremmedspråksenterets hjemmesider. 1/sprak-i-verden---vare-sprakhefter Arbeidslivsfag: Arbeidslivsfaget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som i større grad tar hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Elevene får karakter i faget og teller ved inntak til videregående opplæring. Elevene kan bli trukket ut til muntlig eksamen med et praktisk innslag.

10 Det at faget er praktisk, betyr at elevene skal produsere et produkt eller en tjeneste. Med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i arbeidslivsfaget skal de praktiske oppgavene knyttes til aktiviteter inspirert av yrkesfag og yrker. Skolene skal velge innhold i faget og lager praktiske arbeidsoppgaver som inneholder elementer fra ett eller flere yrkesfag, tilpasset ungdomstrinnet. Det vil i praksis si at arbeidsoppgavene kan hentes fra: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Medier og kommunikasjon Ofte er faget organisert som elevbedrift. Forskning viser at åtte av ti elever mener at dette er det beste faget de har på skolen, og det store flertallet liker spesielt godt måten det jobbes på. Norsk fordypning: Norsk fordypning tar utgangspunkt i de ordinære læreplanene, og Gir elevene mulighet til fordypning i faget. For noen elever som synes at fremmedspråk er vanskelig, kan norsk fordypning virke noe enklere enn å lære et helt nytt språk, men det er et teoretisk fag. Faget har et variert innhold, og søker å gi fordypning innen mange av de emnene som norskfaget favner om. Faget har to hovedområder: 1.utforsking av språk og tekst dreier seg om forholdet mellom språket som system og språket i bruk. Sentralt i hovedområdet er utforsking av norsk språk og litteratur gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet. Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjons- og kontekstavhengig. 2. tekst og mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Sammensatte tekster omfatter tekster der

11 lyd, språk og bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelle uttrykksformer som bøker, teater, film og aviser, og nyere, som musikkvideoer og nye digitale uttrykksformer. Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage og fremføre ulike typer tekster.

12

13 Søknad om fremmedspråk i 8. klasse Tenk nøye igjennom hva som passer for deg når du skal velge 2. fremmedspråk. Dette er et valg som skal gjelde for hele ungdomsskolen. Karakter i dette faget teller ved inntak i videregående skole. Dette arket må du fylle ut og gi til kontaktlærer. Det må leveres senest 27.5 Skole klasse navn (barneskolen) (store bokstaver, hele navnet) Jeg ønsker som 2. fremmedspråk: (sett 1, 2 og 3 i rutene som viser hvilke fag du ønsker) fransk tysk spansk Kinesisk (kun 2 plasser) Skolen kan dessverre ikke garantere at du får ditt førsteønske, derfor må du sette opp flere valg. Ønsker du ikke et nytt fremmedspråk, kan du velge: arbeidslivsfag norsk fordypning NB! Søknad om valgfag + underskrift foresatte neste side

14 Søknad om valgfag 2015/16 Ønske om valgfag 2016/17 8.trinn Skriv 1 foran det faget du helst vil ha, 2 foran det neste og 3 foran det tredje. Fysisk aktivitet og helse Reiseliv Teknologi i praksis Design og redesign Skolen kan dessverre ikke garantere at du får ditt førstevalg. Skolen må se på antallet søkere til hvert valgfag, før gruppene opprettes. Dersom det er for få søkere til et valgfag, vil faget utgå. Tildeling av valgfag er ikke et enkeltvedtak, og det er således ingen klagerett på tildelingen. Underskrift foresatte for fremmedspråk/valgfag: NB! Retur skolen innen fredag