FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÀRKKU FYLKKAMÀNNI

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÀRKKU FYLKKAMÀNNI 5. desember 2012 Kan man lykkes med spesialundervisningen? suksessfaktoren ligger i handlingsrommet mellom ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning Walter Frøyen, leder PPT Oslo

2 Hva skal jeg si noe om? Lovgrunnlaget Ordinær opplæring Elever med særskilte behov Elever med annet morsmål enn norsk og samisk Hva er spesialundervisning hva er ordinær opplæring Hva strever skolene med? Utfordringer knyttet til kartlegging og opplæring av elever med særskilte behov Er spesialundervisning svaret? Hvordan være tettere på? Den spesialpedagogiske tiltakskjeden Samarbeid mellom foresatte, skole og PPT Fail to prepare is prepare to fail!

3 Om PPT i Oslo 185 ansatte fordelt på seks avdelinger, LMT og leders stab PPR ped/spes.ped./psykologer (128) Sosionomer (4) Logopeder (30) Synspedagoger (2) Veiledere ift læringsmiljø (7) Merkantile (12) Leder med stab på 1,5 merkantile

4 i Oslo: tall Antall elever i grunnskolen Antall elever i videregående opplæring Antall løpende lærekontrakter 2585 Antall lærlinger i løpet av Antall elever ved voksenopplæringssentrene Antall årsverk totalt Antall pedagogiske årsverk 6653 PPT betjener også alle førskolebarn

5 Læresteder: Antall barneskoler (1-7) 77 Antall barne- og ungdomsskoler (1-10) 22 Antall ungdomsskoler (8-10) 23 Antall kombinerte ungdomstrinn og videregående skoler (8-13) 2 Antall videregående skoler 21 Antall spesialskoler på grunnskolenivå 8 Antall kombinerte spesialskoler (1-13) 2 Antall spesialskoler på videregående nivå 3 Antall voksenopplæringssentre 6 Totalt antall læresteder i Osloskolen 171

6 Strategisk kart Versjon 2.01 Brukerperspektivet Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret. Elevene har bedre læringsresultater i norsk, engelsk, naturfag, matematikk og fremmedspråk. En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp. Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon. Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og aktivitetsskolen samlet gir bedre læringsutbytte. Ressursperspektivet 2.1 arbeider mer effektivt og har bedre ressursutnyttelse. 2.2 rekrutterer, og beholder høyt kvalifisert lærere og ledere. 2.3 Eksisterende og nye skoleanlegg dekker den forventede elevtallsveksten. Det interne perspektivet involverer og samarbeider aktivt med foresatte i læringsarbeidet til den enkelte elev og lærling Elevenes faglige ståsted dokumenteres gjennom hele det 13-årige løpet og kommuniseres mellom utdanningsnivåene. 3.3 Alle elever tar del i varierte uttrykk innenfor kunst og kultur. 3.4 Osloskolen samarbeider bedre med arbeidslivet og andre kompetansemiljøer om økt fleksibilitet i opplæringen. Egenlæringsperspektivet Alle skoler har bedre kompetanse til å sikre elevenes lese- og regneprogresjon og læringsutbytte i basisfagene har bedre kompetanse i elevvurdering i fagene. har bedre kompetanse til å analysere og systematisk følge opp elevresultater. 4.4 har kompetanse til å utnytte skoleanleggene bedre for mer variert og elevtilpasset opplæring.

7 Forventninger til PPT: St.mld 18 10/11 (Læring og fellesskap) PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende (kompetanse- og organisasjonsutvikling) PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig og kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

8 Hva styrer vår tjeneste? PPT er en støttetjeneste ift skole og elevers opplæringssituasjon (mandat i oppl.loven 5-6) PPT er en støttetjeneste ift barn under opplæringspliktig alder i deres utvikling (mandat i oppl.loven 5-6 og snart i ny barnehagelov 40) Det er rektor som gir oss oppdraget (enkelthenvisninger) ift skole ingen direktehenvisninger fra foresatte (hvorfor?) Det er bydelene som gir oss oppdraget ift før opplæringspliktig alder ( Hva med systemrelatert arbeid? Et yrke i krysspress

9 Juridisk (og etisk) utgangspunkt for opplæringen i norsk skole: Opplæringslova 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

10 Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

11 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

12 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring (i eller på?), tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

13 PPTs samarbeidspartnere BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (helse) Barnehabiliteringsteam (helse) Statlige kompetansesentra (utdanning) Barnevern (Det er PPT som er sakkyndig i forhold til opplæringsloven)

14 BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (helse) BUP er et poliklinisk tilbud, knyttet til helseforetakene, som kan tilby: - Tverrfaglig utredning - Diagnostisk vurdering - Behandling av ulike barnepsykiatriske symptomer og tilstander, for eksempel tristhet, depresjon, angst, tvang, uro, konsentrasjonsvansker med psykiske tilleggsvansker, spisevansker, samspillsvansker eller andre psykiske plager. - Henvisning til BUP skal skje via lege. Barnevern har i visse tilfeller henvisningsrett. St.m. 18 varsler utprøving av henvisning fra PPT i 4 områder.

15 Barnehabiliteringsteam (helse) Barnehabiliteringstjenestens målgruppe er funksjonshemmede og kronisk syke barn med behov for tverrfaglige, omfattende tjenester. Barn med nevrologisk betinget sykdom eller skade utgjør hovedtyngden. De fleste team har barn i alderen 0-18 år. Henvisning til barnehabiliteringen skal skje via lege.

16 Statlige kompetansesentra Statlige kompetansesentra (Statped) er organisert under Utdanningsdirektoratet. Inndelt i fem regioner nord, midt, vest og sør/øst Statped tilbyr spesialpedagogiske tjenester som det ikke er rimelig å forvente at kommune/fylkeskommune kan yte på egen hånd. Statped kan tilby tjenester når kommune/fylkeskommune kan dokumentere at de har utredet og satt i verk tiltak, uten ønskede resultater eller når kommune/fylkeskommune ikke kan ha tilstrekkelig kompetanse selv. Henvisning til Statped skjer fra PPT (i Oslo via Utdanningsadministrasjonen (UDA)) Statped tilbyr bl.a. tjenester innenfor områdene: Store sammensatte språk-, tale-, og stemmevansker, lese- og skrivevansker, hørselsvansker, synsvansker, store sammensatte lærevansker.

17 Barnevernet Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår i Opplæringsloven: Opplysningsplikt til barneverntenesta Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar. PPT Oslo samarbeider fast med barnevernet i utvidet ressursteam på skolene, samt i forhold til enkeltsaker. En kan ringe barnevernet i bydel og drøfte bekymring anonymt

18 Hvem er pliktsubjektet? Hvem skal sikre at elevene får opplæring i tråd med lovverket? Rektor Rektor skal sørge for at opplæringen tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Når rektor ikkje klarer dette må rektor be om et sakkyndig råd

19 Når det gjelder elever som ikke har et forsvarlig utbytte av ordinær opplæring må rektor sikre følgende: 1) å legge opplæringen til rette på en slik måte at elevene skal ha en rimelig mulighet til å nå kompetansemålene i læreplanene for fag, 2) at elever med rett til spesialundervising får det totale antall timer i fagene som andre elever (jf parallellkjøring) 3) at elever med rett til spesialundervisning får oppfylt retten til å tilhøre en klasse eller basisgruppe jfr. opplæringsloven 8-2 Organisering av elevane i grupper. Dersom eleven skal ha avvik fra denne bestemmelsen må det fremgå av vedtak om spesialundervisning og i elevens individuelle opplæringsplan. 4) at elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning får oppfylt retten til å gå på nærskolen jfr. opplæringsloven 8-1 Skolen

20 5) at spesialundervisningen blir gjennomført av lærere med relevant faglig kompetanse jfr. opplæringsloven Dersom skolen ikke har lærere med relevant kompetanse, skal rektor se til at lærerne tilegner seg denne kompetansen jfr. opplæringsloven ) at det avsettes nødvendige pedagogiske ressurser for å gjennomføre spesialundervisningen i tråd med elevenes enkeltvedtak (økonomi er aldri et vurderingstema).

21 Hva oppleves som problemet i skolen? Hvilke elever henvises til PPT? Er det noe i drikkevannet? Hvordan jobber PPT ut mot skolene? Hvordan supporter PPT skolen? HH (handlingshjulet) HRM (handlingsrom-modellen) NSL (Norsk Som Læringsspråk)

22 Fire hovedgrupper Elevatferd (- og læringsmiljø) Språk Svak skolefaglig fungering Nevrologisk betingede vansker

23 En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene Hvor skal innsatsen legges, og for hvem? Hvor legger PPT sine anbefalinger? 80% av elevene

24 2-8 Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

25 Totalskåre (norske versus min.språklige) 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalskå Gjsn re Norsk 105,8 119,6 139,1 143,3 Stav Norsk 18,9 16,6 14,2 14,0 Gjsn Minor 80,7 105,6 112,9 127,3 Stav Minor 17,3 15,0 19,4 15,8 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Gjsn Norsk Stav Norsk Gjsn Minor Stav Minor

26 Kartleggingsverktøyet består av følgende 10 delprøver: Matching av kategorier Generalisering av kategorier Ordforståelse (impressiv) Ordforståelse (ekspressiv) Antonymer Synonymer Adjektiv Preposisjoner Pronomen Adverb

27 1. Trinn totalskåre hver delprøve 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Norske Minoritetene 5,00 0,

28 Når elever ikke lærer, har vi en utfordring? Hvor godt kjenner vi til læringsgrunnlaget? Hvor godt kjenner vi til evner og forutsetninger hos den enkelte elev? Hvor godt er eleven kartlagt? Hvordan vet vi om undervisningen treffer?

29 Inn sansing SM KTM LTM

30 "Ansvar for andres læring"

31 ?

32 द ल ल ਦ ਲ

33 ?

34 Inn sansing SM LTM KTM

35 prosesser strukturer Oslo kommune

36 Hvilken type tilrettelegging fremmer hvilken type læring TYPE ORGANISERING FREMMER TYPE LÆRING FAVORISERER TYPE ELEVER Strukturert organisering (sterkt pedagogstyrt ikke anno 1953 kan også være strukturert gruppearbeid) Middels struktur (gruppearbeid med løse rammer mye valg) Selvregulert, frilek med løs struktur. Utstrakt bruk av valg, selvbestemmelse, gå fra aktivitet til aktivitet. Gode basiskunnskaper, godt grunnlag for å lære å lese og skrive, basisferdigheter Godt ordforråd, god anvendelse av språk og trening i refleksjon Kreativitet og sosial samhandling Alle elever, spesielt de med oppmerksomhet og kons. vansker, samt de svakeste evnemessig De fleste elever, med normale evner og oppover. Svake elever (spes. med dårlig språk er utsatt) De sterkeste, sosialt sterke, de selvhevdende, de med solide evnemessige forutsetninger

37 PPT i systemet? 5-6 i Opplæringslova Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.

38 Hva er spesialundervisning? Mange har et uklart syn på hva spesialundervisning er og hvordan denne skal gis, knyttet til innholdet i opplæringen Spesialundervisning skal knyttes til innholdet i opplæringen. Innholdet i opplæringen er Læreplan i fag, det som står på timeplanen og er knyttet til fag og timefordeling

39 Man kan ikke få spesialundervisning i konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker dette er årsaken til at man eventuelt skal få spesialundervisning Man kan ikke få spesialundervisning i studieteknikk eller læringsstrategier dette er metoder man skal bruke i spesialundervisningen Dersom man skal ha spesialundervisning i grunnleggende ferdigheter så må dette knyttes til fagene man har på timeplanen og grunnleggende ferdigheter i norsk er noe annet enn matematikk

40 Dersom man skal ha spesialundervisning i noe annet enn det som er innholdet i skolen så må man foreta et bortvalg dvs man må velge bort noe av innholdet i læreplanen til fordel for det man skal ha spesialundervisning i Et eksempel er sosial kompetanse enten så må dette trenes på i fagene man har på timeplanen, eller så må man ha det i stedet for et fag (eks bytte ut naturfag mot trening i sosial kompetanse.?).

41 Fag- og timefordelingen skal ikke fravikes et stort paradoks er at elever tas ut av timer i andre fag for å få den spesialundervisningen de har vedtak på resultat: de blir ikke bare dårlige i det faget de har vansker med, men de går glipp av viktig kunnskap i andre fag Viktig prinsipp: all spesialundervising bør parallellkjøres eller på annen måte sørge for at man ikke går glipp av fag

42 Den sakkunnige vurderinga 5-1 Historisk utvikling fra individ til helhet / mindre klientifisering? 5 krav til hva PPT skal uttale seg om: 1) elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbodet 2) lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringstilbodet 3) realistiske opplæringsmål for eleven 4) om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet 5) kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Et helt avgjørende tema er: begrunne anbefalinger

43 LOVGRUNNLAG: RETT TIL SPESIALUNDERVISNING Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven 5-1 om rett til spesialundervisning som slår fast følgende: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva som skal givast, skal det særleg leggast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetallet som gjeld andre elevar, jfr. 2-2 og 3-2.

44 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden Samarbeid med elev og foresatte Tilpasset opplæring og tidlig innsats Skolens vurdering av elevenes utbytte av den ordinære opplæringen, tilpasset opplæring og behov for spesialundervisning Skolens ressursteam (drøfting av elevens vansker, råd gis av PPT) Samtykke fra foresatte/elev (om elev/foresatte ønsker utredning) Henvisning til PPT (det er skolen som er pliktsubjekt og skal gjøre undersøkelser) Sakkyndig vurdering (jf krav til innhold) Samtykke fra foresatte/elev til å iverksette spesialundervisning (etter sakkyndig vurdering) Vedtak om spesialundervisning (jf krav til innhold) Individuell opplæringsplan (IOP, innhold, form, status og funksjon) Halvårsvurdering (innhold, form, status og funksjon) Behandlingstid Jf. HandlingsHjulet (egen powerpoint)

45

46 SKOLENS RESSURSTEAM Rektor har ansvar for at skolen har et ressursteam. Ressursteamet skal være rådgivende instans for rektor i saker som angår tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning. Ressursteamet skal bestå av en fra skolens ledelse, PP- rådgiver og ansatte med relevant og nødvendig spesialpedagogisk/pedagogisk kompetanse. Skolens ressursteam gir råd om hvilke tiltak som bør iverksettes, både på system- og individnivå. Ressursteamet skal i samarbeid med skolens øvrige ansatte gi rektor råd om følgende: tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring om eleven har forsvarlig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet om eleven skal henvises til PPT for utredning hvordan skolen skal kartlegge, gjennomføre og evaluere tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring før henvisning til PPT kompetanseheving innenfor ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning organisering av spesialundervisningen om det skal innhentes ekstern veiledning og/eller kartlegging

47 Særskilt ressursteam Hver vår og høst avholdes et særskilt ressursteam til en systematisk gjennomgang av alle elever med vedtak om spesialundervisning som skal gi tilbakemelding til rektor om følgende: relevansen av den sakkyndige vurderingen opplæringsmålene i IOP (innholdet i spesialundervisningen) omfanget av spesialundervisningen organisering av spesialundervisningen om en må foreta justeringer for at eleven skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen. om spesialundervisningen skal fortsette eller om eleven kan nyttegjøre seg den ordinære opplæringen.

48 HENVISNING TIL PPT Før skolen henviser en elev til PPT skal saken være drøftet med PPT i ressursteam og det skal være utarbeidet en pedagogisk rapport som følger henvisningen. Den pedagogiske rapporten skal innholde følgende: kartlegginger av elevens måloppnåelse knyttet til kompetansemålene i fagene og deler av fagene beskrivelse av tilpasninger som er utprøvd og evaluert, herunder organisering og skolens kompetanse opplæringsstedets forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring elevens utbytte av opplæringstilbudet lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanen

49 Dersom den sakkyndige vurderingen ikke lengre er relevant, eller eldre enn 3 år, skal det sammen med PPT gjøres en vurdering av om eleven skal henvises til PPT for ny sakkyndig vurdering eller om eleven kan følge ordinær tilpasset opplæring. PPT kan ikke skrive ny sakkyndig uten at foresatte skriftlig har samtykket i dette. Ved henvisning av elever som har vedtak om spesialundervisning skal også IOP og halvårsrapport legges ved pedagogisk rapport. Uttalelser fra leger, psykologer, BUP etc kan ikke anvendes som grunnlag for å fatte vedtak om 5-1. Det er PPT som er kommunens sakkyndige organ i forhold til opplæringslovens kap 5. PPT kan anvende / bruke andres utredninger som del av sin vurdering

50 SAKKYNDIG VURDERING, hva er vurderingstemaet? Før rektor fatter vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering er en ferskvare en her og nå analyse! PPT skal utrede elevens behov for spesialundervisning og gi en tilrådning om omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen jfr. 5-3 Sakkunnig vurdering: Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa realistiske opplæringsmål for eleven (på LK06 nivå) om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

51 Vurderingstema: Ovennevnte punkter, om hva den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta stilling til, er ikke uttømmende. PPT må derfor vurdere om det er andre forhold som må tas med i betraktning for å kunne gjennomføre en faglig forsvarlig vurdering. PPT skal i det sakkyndige rådet til rektor ha utredet og gi tilråding om innholdet, omfanget og organiseringen av den ordinære opplæringen kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet.

52 Oppl.lovens 2-3 Innhold: Under dette punktet skal PPT utrede om eleven kan følge læreplanverket for Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. Dersom eleven har behov for avvik fra kompetansemålene i fag må PPT tilrå hvilke opplæringsmål som er realistisk for eleven.

53 Opplæringsloven 2-2 Omfang: Under dette punktet skal PPT utrede elevens behov for avvik fra bestemmelse i fag- og timefordelingen. Dersom eleven har behov for avvik fra fag- og timetallet i fagene skal PPT tilrå hvor stor andel av undervisningstiden som skal avvikes. Omfanget av den tiden eleven skal arbeide med egen individuelle opplæringsplan skal oppgis i årstimer (60 minutter).

54 Opplæringsloven 8-2 Organisering: Under dette punktet skal PPT utrede elevens behov for avvik fra opplæringslovens bestemmelser om hvordan opplæringen skal organiseres jfr. opplæringsloven 8-2. Dersom elever i grunnskolen har behov annen organisering skal PPT gi tilråding om hvilke organisering som gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Dersom eleven er i behov for å få opplæring på en alternativ opplæringsarena må dette vurderes i tråd med Udir Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen.

55 Dersom sakkyndig vurdering ikke oppfyller lovens krav og kommunale føringer som vist ovenfor kan rektor be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til rektor som skal fatte vedtaket. Dersom rektor velger å se bort fra det sakkyndige rådet har rektor utvidet begrunnelsesplikt og skal da i vedtaket begrunne hvordan skolen kan gi en forsvarlig opplæring uten å følge det sakkyndige rådet

56 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særlig leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha et slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarlig utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning skal ha de samme fagene og det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar. Dersom en skal dispensere fra fag- og timefordelingen skal det foreligge særlige grunner og skal kun benyttes i spesielle tilfeller. Dette krever da grundige begrunnelser og det skal foretas vurderinger av hva som skal være i stedet for.

57 For å kunne ta stilling til elevenes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud kreves det kjennskap til læreplan, lokale forhold på skolen, 5-1, men også god kjennskap til andre deler av opplæringsloven for eksempel: 2.2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid (Udir 8/2010) 2.3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæring (Forskrift 1.1 Opplæringa i grunnskolen) - Læreplanverket Tilsvarende bestemmelser for vgs 8.2 Organisering av elevene i grupper (Udir 3/2010 Alternative opplæringsarenaer) 9a Elevens rett til godt psykososialt miljø Samt inngående kjennskap til LK06

58 Hva er vurderingsgrunnlaget ift 5-1? Tilfredsstillende utbytte av opplæringen: Dersom eleven, ut fra sine evner og forutsetninger, i tilstrekkelig grad søker utfordringer og utviklet seg faglig, sosialt og personlig som følge av ordinær tilpasset opplæring er utbyttet tilfredsstillende. Når vi skal vurdere det må vi se det opp mot: Innholdet i opplæringen ( 2-3, fag- kan eleven ha alle fagene og kan eleven følge målene i læreplanen?) Omfanget av opplæringen ( 2-2, kan eleven ha alle timene som lov og læreplan sier at de skal ha på trinnet?) Organiseringen ( 8-2, kan eleven følge den organiseringen som er på trinnet, eller må eleven ha noe annet?)

59 Utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Hva er det ordinære opplæringstilbudet? Det ordinære opplæringstilbudet er beskrevet i Læreplanverket for kunnskapsløftet og operasjonaliseres i lokalt læreplanarbeid. Vurdering av det ordinære opplæringstilbudet forutsetter kjennskap til Læreplanverket for kunnskapsløftet og lokale læreplaner PPT må avveie behovet for særskilte individuelle tilpasninger opp mot bestemmelsene i Læreplanverket for KL. Følge vanlig fag- og timefordeling så langt det er rimelig og meningsfylt. Må angi avvik om nødvendig Utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene for fag Må kjenne til de lokale læreplanene hvordan har skolen operasjonalisert LK06? Synliggjøre hvilke opplæringsmål/kompetansemål eleven skal jobbe mot i de fagene hvor det tilrådes spesialundervisning: Hvilke opplæringsmål/kompetansemål eleven skal jobbe mot i de fagene hvor det tilrådes at eleven skal ha spesialundervisning

60 Når skal en elev har spesialundervisning Når eleven skal ha noe annet enn de andre elevene på samme trinn Relatert til: Innhold Omfang eller Organisering av opplæringen Vi må stilling til: Kan eleven oppnå målene innen faget eller deler av faget? Skal eleven ha de samme fag og det samme timeantallet som andre elever Må eleven ha en så annerledes organisering at det ikke lar seg gjøre å gjøre dette innen ordinær tilpasset opplæring?

61 Lurer du på om eleven skal ha spes.uv? 5-1? Da skal du vurdere om eleven må ha noe annet når det gjelder? Innhold? ( 2-3) Omfang? ( 2-2) Ja / Nei Ja / Nei Organisering? ( 8-2) Ja / Nei Ja / Nei

62 HANDLINGSROM -MODELLEN Full måloppnåels e Fag / område Fag / område Fag / område Fag / område Fag / område Elev X SKOLENS HANDLINGS- ROM i spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning som organisatoriske tiltak for å nå målene i læreplanen Svært lav måloppnåelse / nedre grense for å kunne følge trinnets- og klassens plan Elev Y Spesialundervisning som avvik fra læreplanen Walter Frøyen PPT Oslo

63 Avvik fra LK06 Å beskrive avvik fra LK06 kan være der eleven har svært store til total avvik fra opplæringsmålene i LK06 for fag. Mål for opplæringen som beskrives i IOP skal være konkrete. PPT anbefaler mål på LK06 nivå og presisjon, mens skolene skal bryte disse ned. Innholdet som beskrives i IOP henspeiler på hvilket innhold man skal jobbe med i fagene for å oppnå målene som er satt IOP skal beskrive omfanget av spesialundervisningen. Dvs man skal beskrive hvor mange årstimer skal eleven ha en egen plan som er annerledes enn det som er beskrevet i LK06. IOP skal beskrive områder der eleven har mindre avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er det meningen at man skal beskrive selve målene og ikke omhandle områder der de har mindre avvik. Man skal beskrive hvilke FAG skal eleven ha spesialundervisning i og hvilke mål som skal settes i de enkelte fagene der de avviker fra læreplanen. områder der eleven får ekstra hjelp for å kunne nå kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (denne er den mest uvanlige formen for spesialundervisning og ligger meget tett opp til 1-3). områder der eleven har store avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet kommentar som over

64 Noen nøkkelbegreper: Likeverdig opplæring - ikke optimal opplæring Spesialundervisning er i stedet for noe - ikke i tillegg Fag- og timefordelingen gjelder for ALLE elever med mindre det er gitt et sakkyndig råd fra PPT om avvik fra denne, noe som kun skal brukes i helt spesielle tilfeller Spesialundervisning er avvik fra læreplanen - er i behov av en egen læreplan (dvs en Individuell Opplærings Plan IOP, en avviksplan) Spesialundervisning innebærer ofte reduksjon av opplæringsmål Spesialundervisning må knyttes til kunnskapsløftet Spesialundervising som avvik fra læreplanen for trinnet Spesialundervisning som alternativ organisering for å nå målene

65 Tre eksempler på sakkyndige vurderinger: For en elev som har spesialundervisning i alle fag og som også har bortvalg av fag For en elev som har spesialundervisning i noen fag En som har spesialpedagogisk hjelp i førskolen

66 INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Når det er gjort vedtak om spesialundervisning, har rektor har ansvar for at det blir utarbeidet en individuell opplæringsplan jfr. opplæringsloven 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa, første ledd hvor det heter: Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for l ærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Det skal utarbeides realistiske opplæringsmål for eleven. Den individuelle opplæringsplanen skal vise: mål og innhold for opplæringen omfang av opplæringen organisering av opplæringen

67 Opplæringsloven stiller ikke krav om at foresatte skal godkjenne elevens IOP, men opplæringsloven 5-5 legger vekt på elevens/foresattes medvirkning i utformingen av den. Skolen må derfor iverksette spesialundervisningen selv om det ikke er kommet til enighet med eleven/foresatte om innholdet i IOP. Opplæringsmålene i IOP må være så konkrete, tydelige og målbare at læringsresultatene kan måles i halvårsvurderingen. Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene i læreplanene for fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og elever med spesialundervisning har samme rett/krav til å bli vurdert med karakterer med mindre det er søkt om fritak for vurdering med karakter* eller at det er bortvalg av fag.

68 Hvordan ser vår IOP ut? Ett eksempel Hvordan ser vår halvårsvurdering ut? Ett eksempel

69 HALVÅRSVURDERING VURDERING AV SPESIALUNDERVISNINGEN Rektor må sikre spesialundervisnings effekt, og den sakkyndig vurderingens relevans blir vurdert kontinuerlig. Skolen skal hvert halvår utarbeide en skriftlig vurdering av opplæringen eleven har fått samt utviklingen til eleven jfr. 5-5, andre ledd Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa: Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Vurderingen av tiltakene og elevens utvikling må gjøres i forhold til målene i den individuelle opplæringsplanen, og holdes opp mot den sakkyndige vurderingen. I halvårsvurderingen må også undervisningsmetoder, organisering og omfang av spesialundervisningen vurderes.

70 Dersom vurderingen viser at elevens behov for spesialundervisning er endret, må IOP revideres, og ved større endringer må nytt vedtak vurderes. Halvårsvurderingen skal i slike tilfeller, sammen med annen informasjon til eleven/foresatte, fungere som et forhåndsvarsel, jfr. forvaltningslovens 16. Forhåndsvarslingen skal også gjelde i de tilfeller hvor PPT, etter spørsmål fra skolen vurderer at eleven ikke lenger har behov for spesialundervisning. I tillegg til vurderingen av elevens IOP, skal elever som det ikke er søkt fritak for ha vurdering med karakter. Vurderingsform og krav er de samme for disse elevene som elever uten spesialundervisning. Halvårsvurderingen skal sendes eleven/foresatte. Skolens eksemplar oppbevares i elevens mappe. Halvårsvurderingen er et nyttig redskap for PPT når det gjelder å holde kontinuitet i oppfølgingen av eleven.

71 Samarbeid med foresatte og henvisende instans Foreldresamarbeid Foreldre har rettigheter knyttet til samarbeid etter opplæringsloven og forvaltningsloven - Foreldre kan kreve undersøkelse av om eleven har behov for spesialundervisning og evt. hva slags undervisning eleven trenger (ansvar skole, pliktsubjekt) - Før det utarbeides sakkyndig vurdering må foreldrene samtykke - Foreldre må samtykke før det fattes enkeltvedtak - Foreldre kan kreve innsyn i sakens dokumenter - Foreldre kan klage på enkeltvedtak - Foreldre skal motta halvårsrapport

72 God kommunikasjon med foreldre: Å involvere foreldrene så raskt som mulig Å tilby alternative møtetider/møtesteder Å vise ydmykhet i møte med foreldre Å vise at man bryr seg om barnet/ungdommen, og at det er utgangspunket for samarbeidet Å fokusere på det man ønsker å oppnå, ikke på det man ikke ønsker Å være presis og unngå vage beskrivelser Å være sikker på at foreldrene forstår Å sikre et felles ståsted om utfordring og invitere til samarbeid Å lytte aktivt Å si hva du kan gjøre, og hva du ikke kan gjøre Å unngå skyttergraver og klandring av foreldre Å fokusere på realistiske endringer Å uttrykke tro på endring Å avklare oppfølging, møtepunkter og omfang i videre kontakt (ref: Udir-Foreldresamarbeid)

73 Har alle et årshjul som beskriver aktivitet? Hvor detaljert bør det være? Resultatansvar må synliggjøres og resultater må kunne måles Vi MÅ tenke nytt i skole og PPT dagens sakkyndige råd har ikke god nok effekt ift elevens læringsresultater Hvorfor alt dette? Jo fordi: Fail to prepare is prepare to fail! Og vi ender opp med å klientifisere elevene.