Høringsdokument om Vermedalen naturreservat i Rauma kommune

Transkript

1 Høringsdokument om Vermedalen naturreservat i Rauma kommune Oppsummering Fylkesmannen har utarbeidet dette høringsdokumentet etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning/miljøverndepartementet. Oppdraget innebærer å utrede en eventuell justering av grensen for Vermedalen naturreservat som gjør det mulig å heve inntaksdammen for Verma kraftverk med 5 m. Hensikten med høringen er å få synspunkter på forslaget til eventuell endring av grensen for verneområdet. Jfr. også vedlagte kart. Høringsdokumentet inneholder Fylkesmannen sine faglige vurderinger ut fra verneforskriften for naturreservatet samt de generelle kravene til saksutredninger som er pålagt offentlige myndigheter etter 8-12 i naturmangfoldloven. Bakgrunn Vermedalen naturreservat ble vernet ved kgl. res. av som en del av verneplan for barskog. Naturreservatet ble opprettet i medhold av naturvernloven, som ble opphevet ved naturmangfoldlovens ikrafttreden i Etter naturmangfoldloven 77 er forskrifter som ble vernet etter naturvernloven fortsatt gjeldende. Formålet med vernet er å sikre et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter nevnes at furuskogområdet er lite berørt og har stor plantegeografisk interesse, se verneforskriften kap. III. Naturreservatet dekker et areal på 1067 dekar. I sør grenser naturreservatet til inntaksdammen for Verma kraftverk. Verma er en del av Raumavassdraget som er vernet i Verneplan IV for vassdrag, men Verma kraftverk ble etablert lenge før vassdragsvernet ble vedtatt. Rauma Energi AS søkte i juni 2008 Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) om opprustning/ombygging av Verma kraftverk. Søknaden gjelder heving av vannstanden i eksisterende inntaksmagasin med 7,5 m. Bakgrunnen for søknaden er at det i dag er store problemer vinterstid knyttet til at is i Verma fyller inntaksmagasinet og tetter til inntaket. Ved å heve vannstanden i inntaksmagasinet, antas det at en vil redusere problemene med is. En endring i samsvar med søknaden fra Rauma Energi AS vil medføre en neddemming av 6,2 dekar av naturreservatets areal. NVE sendte Rauma Energi sin konsesjonssøknad på høring i Møre og Romsdal fylke (Fylkesmannen/Møre og Romsdal fylkeskommune i en prøveperiode som enhetsfylke) ga i brev av til NVE sin uttalelse til konsesjonssøknaden. Fylket stilte seg ikke avvisende til en eventuell endring av vernegrensa, men etterlyste en nærmere vurdering av de direkte konsekvensene av tiltaket på Vermedalen naturreservat. NVE avleverte sin innstilling i saken til Olje og energidepartementet (OED). NVE konkluderte med at fordelene av tiltaket er akseptabelt ut fra 25 i vannressursloven, og innstilte på en heving av vannstanden i inntaksdammen på maksimalt 5 m. 1

2 En eventuell opprusting av kraftverket vil medføre en heving av vannstanden i inntaksdammen og denne hevingen vil berøre areal innenfor Vermedalen naturreservat. Grensene for naturreservatet ble i desember 2008 rettet av Direktoratet for naturforvaltning, etter at man ble klar over at vernekartet ikke var i samsvar med den avgrensingen som var avklart i foredraget til kgl.res, der det klart framgår at grensen for reservatet skal gå ned til vassdraget. En heving av vannstanden vil innebære en neddemming av deler av arealet i naturreservatet og være et inngrep som er i strid med verneformålet, og dermed forbudt etter verneforskriften. Rauma Energi AS henvendte seg til Direktoratet for naturforvaltning i januar 2009 og ba om at grensen ved inntaksdammen ble endret slik at naturreservatet ikke var til hinder for opprusting av Verma kraftverk. I brev av konkluderte Direktoratet med at det ikke var ønskelig å igangsette en prosess for å endre grensene for naturreservatet. Direktoratet begrunnet dette i verneverdiene som ville berøres av en eventuell heving av vannstanden, herunder funn av den rødlistede arten ulvelav. Denne arten er kategorisert i Norsk rødliste for 2010 i kategorien VU sårbar. Det innebærer at arten nasjonalt har høy risiko for å dø ut. Forekomsten av ulvelav ble registrert i 2008, på en høgstubbe på ca. høydekurve 585 i området som søkes neddemt. Miljøverndepartementet ba i e-post av Direktoratet for naturforvaltning om å sette i gang en prosess for eventuelt å endre grensene for Vermedalen naturreservat. På denne bakgrunn har Direktoratet gitt Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppdrag om å utarbeide et forslag til grenseendring og sende dette på høring. Fylkesmannens vurdering og forslag til grenseendring Naturreservat er den strengeste verneformen, og etter kapittel IV i verneforskriften innebærer det at plantelivet og dyrelivet er fredet mot skade og ødelegging. I denne sammenheng er det forbud mot etablering av blant annet anlegg og faste innretninger i naturreservatet. En heving av vannstanden i inntaksdammen vil føre til at deler av naturreservatet neddemmes med den følge at verneverdiene i det aktuelle området går varig tapt. Dette vurderes å være i strid med formålet med naturreservatet. Naturmangfoldloven 7 stiller krav om at de miljørettslige prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig myndighetsutøving. Oversikt over kunnskapsgrunnlaget - 8 i naturmangfoldloven Kunnskap om området er framskaffet bl.a. gjennom verneplanarbeidet på 1990-tallet, materiale i Rauma Energi sin konsesjonssøknad, Fylkesmannens egen kunnskap om området, Artdadatabankens databaser og en rapport fra Bioreg AS. Karakteristisk for reservatet er furuskogen. Furu vokser først og fremst på morenerygger og der det er tørt og lite jordsmonn. Furuskogen kan karakteriserast som en bærlyngfuruskog med dominans av krekling, røsslyng og blåbær. Deler av lauvskogen er småbregnebjørkeskog og ned mot elva Verma er det flommarksskog med både bjørk og gråor. Furuskogen er et plantegeografisk interessant innslag, ikke minst på grunn av forekomster av ulvelav. På bakken er det blant annet grå reinlav og lys reinlav. Et gjennomgående trekk i reservatet er dominansen av forskjellige skjegglavarter som for eksempel furuskjegg og mørkskjegg. På 2

3 noen av trærne vokser blant annet svartkjuke, knuskkjuke og kreftkjuke. I reservatet er det furu som er 500 år gammel. Det er en del rester av stubber etter hogst for lang tid siden. Av fugler som er observert i reservatet er for eksempel dvergfalk, gluttsnipe, tretåspett og såerle. I området som kan bli neddemt vokser det i hovedsak bjørk og furu og med innslag av gråor og litt osp på de fuktigste stedene. Her er også reinlav. Det er mest bjørk der det er noe flatt og fuktig, mens furua helst vokser på tørrere morenerygger. Det er ikke funnet andre rødlistede arter enn en ulvelav i området. Forhøyning av dagens inntaksdam med 5 meter vil ellers sette deler av en myr under vann. I mars 2008 ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) ut rapport 357 «Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma». Den inneholder blant annet en geofaglig vurdering av damstedet og omtaler også naturforhold ved damstedet. Rapporten opplyser at på nordsiden av dammen er det blandingsskog med betydelig innslag av furu. Fylkesmannen fikk økt kunnskap om området ved en befaring høsten Da ble rødlistearten ulvelav observert i området og i vår uttalelse til konsesjonssøknaden rådde vi til en grundigere naturfaglig vurdering av konsekvensene av økt høyde på inntaksdammen. I august 2010 ble det arrangert en befaring i området der blant annet Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrag og energidirektorat var representert. I 2010 kom Bioreg AS, etter oppdrag fra Rauma Energi, med en rapport om biologiske verdier ved inntaksdammen. I denne rapporten ble forekomsten av ulvelav bekreftet og forekomsten har senere kommet inn på Artsdatabanken sitt artskart. I Bioregs rapport sies det at det er potensiale for forekomster av sjeldne og rødlistede sopparter i det undersøkte området. Spesielt kan det forventes å finne slike i umiddelbar nærhet av inntaksdammen. Grunnen til dette er at det bare er her at de viktigste nøkkelelementene som kreves for slike forekomster er bevart. En svakhet ved undersøkelsen ved inntaksdammen, og som kommer fram av rapporten, er at forholdene under undersøkelsene av vedboende sopp var vanskelige på grunn av snø og frost. Fylkesmannens vurdering Etter vår vurdering har området på nordsiden av inntaksdammen høy naturfaglig verdi og interesse. Her er en variasjon av fuktige delområder samt en karakteristisk tørr morenerygg inkludert høgstubber, gadd og furulæger. Reservatet ellers er av en mer homogen karakter. Spesielt for denne delen av reservatet er den sørvendte beliggenheten. Sørvendt beliggenhet og solinnstråling gir en høy bakketemperatur. Tørre grusbakker med lite vegetasjon og solinnstråling er blant annet viktig for en del insektarter. Tettheten av hekkende fugl i området er sannsynligvis middels, ut fra vurderinger gjort med basis i takseringer gjort i tilsvarende naturtyper andre steder i Rauma. Det er allikevel usikkert om hvor mange fuglearter som er til stede i furuskogen i naturreservatet, og betydningen av arealene i neddemmingssonen. En heving av vannstanden vil som nevnt berøre et område hvor det i 2008 ble registrert en forekomst av ulvelav. Denne arten er sjelden, og kategorisert som VU (sårbar) i Norsk 3

4 rødliste for Det innebærer at arten nasjonalt har høy risiko for å dø ut. Arten trives der det er tørt og stiller store krav til gammel og hard furuved. Ifølge artskartet ligger høgstubben med den rødlistede ulvelaven på ca. høydekurve 585. Dette er 2,5 m høyere enn foreslåtte ny høyeste regulerte vannstand. Heving av vannstanden med 5 m vil føre til at grusforekomsten med ulvelav vil bli en holme i det nye inntaksmagasinet, men utenfor vårt forslag til ny vernegrense. Vi vurderer det som lite hensiktsmessig at denne holmen skal inngå i naturreservatet. I forhold til den aktuelle reduksjonen av verneområdet, vurderer vi kunnskapen om konsekvensene som rimelig gode, men det er usikkerhet knyttet til kunnskapen på artsnivå. Blant annet burde firmaet som kartla ved inntaksdammen hatt mulighet til å få utført arbeidet i vekstsesongen. Funnet av ulvelav kan være et signal om at her kan det også være leveområder for andre sjeldne arter som er knyttet til gammel ved. Om individet av ulvelav over tid vil overleve er usikkert. Vi regner med at lokalklimaet vil bli endret, og etter NINA sin geologiske utredning er det en viss fare for erosjon i damområdet. Muligheten for erosjon inn mot og i reservatet vil blant annet være avhengig av sammensetningen av grusen og hvor ofte vannstanden i inntaksmagasinet vil bli endret. Artsdatabanken sitt artskart viser at det er til sammen tre koordinatfestede funn av ulvelav i Vermedalen naturreservat. Systematisk kartlegging av arten i reservatet er ikke gjennomført, men etter vår vurdering er mulighetene for flere funn av denne arten gode. I Møre og Romsdal er arten ellers funnet i østre del av kommunene Rauma, Sunndal samt i Rindal kommune. Dette er en østlig art, og forekomstene i Møre og Romsdal må vi karakterisere som interessante vestlige utposter. Etter vår vurdering vil likevel ikke muligheten for spredning og bestandssituasjonen ellers for arten i vesentlig grad endre seg ved en eventuell heving av dammen. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke vesentlig vekt i dette tilfellet, jf. naturmangfoldloven 9. Etter vår vurdering vil en heving av vannstand medføre et inngrep i verneområdet som er i strid med verneformålet, og som er forbudt etter verneforskriften. Det kan derfor ikke gis dispensasjon for et slikt tiltak. Dersom tiltaket skal gjennomføres, må derfor grensene for naturreservatet endres. Fylkesmannens forslag til avgrensning Etter en helhetlig vurdering av ulike alternative løsninger, er det etter Fylkesmannens vurdering mest hensiktsmessig at vernegrensen går langs ny høyeste regulerte vannstand på kote 582,5 etter heving, jf. naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dette er også i tråd med den konklusjonen som NVE gjorde i sitt vedtak. Den nye grensa vil da komme tydelig fram i terrenget ved at den følger vannlinjen. Samtidig unngår man at det blir restarealer mellom reguleringsgrensen og en eventuell fremtidig vernegrense. Dette alternativet vil føre til at størrelsen på verneområdet blir redusert med ca. 5 dekar. Hovedformålet med vernet er furuskogen og en nedemning av areal vil få konsekvenser for den, men tallet på furutrær som vil gå tapt er lite. En del lauvskog vil også bli berørt. Verdien av lauvskogen må ses i sammenheng med hele skogsområdet inkludert det naturlige plante- 4

5 og dyrelivet. Etter en eventuell reduksjon av størrelsen på reservatet med 5 dekar, vil området som helhet fortsatt ha verdi som et naturreservat, men tapet av småbiotoper, som for eksempel høgstubben med ulvelav som vil komme utenfor en ny vernegrense, vil totalt sett redusere naturmangfoldet i verneområdet. Jf. i den sammenheng 10 i naturmangfoldloven om økosystemtilnærming og samlet belastning. Det finnes ellers ingen øvrige eksisterende aktiviteter i eller påvirkninger på verneområdet, og vi kjenner ikke til framtidige tiltak som kan føre til en merbelastning på naturmangfoldet i reservatet. Risikoen for negative konsekvenser for verneområdet vurdert på økosystemnivå skulle derfor være små som følge av en eventuell grenseendring. En grenseendring vil innebære at heving av vannstanden i inntaksmagasinet ikke vil berøre Vermedalen naturreservat. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, kommer ikke til anvendelse. Med unntak av endringer i kapittel II i verneforskriften vedrørende kart og areal, får vårt forslag til grenseendring ingen konsekvenser for de øvrige vernebestemmelsene i verneforskriften. Etter en eventuell grenseendring, vil det være den foreslåtte avgrensningen som vises i vedlagte kart i målestokk 1: 7 000, som blir den nye avgrensningen av verneområdet. I anledning høringen legges det også ved et mer detaljert illustrasjonskart i målestokk 1: for området ved inntaksdammen. Videre saksgang Forslaget til grenseendring sendes med dette på lokal og sentral høring, og kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Høringsdokumentet legges også ut på Fylkesmannen sin nettside under «Høyringar». Her er det ellers lagt inn lenker til nettsteder med aktuelle fagrapporter som er en del av kunnskapsgrunnlaget i denne saken. Eventuelle merknader til forslaget til grenseendring, må sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen Etter endt høring vil Fylkesmannen oppsummere alle høringsuttalelser og sende sin tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning som deretter sender saken videre til Miljøverndepartementet. 5