Direktoratets tilrådning til Miljøverndepartementet om endring av vernegrense for Vermedalen naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke

Transkript

1 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2008/14009 NAT-VE-KTH Arkivkode: 422.3/423.1/15 Direktoratets tilrådning til Miljøverndepartementet om endring av vernegrense for Vermedalen naturreservat, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til e-post fra Miljøverndepartementet av Direktoratet for naturforvaltning fikk her i oppdrag å iverksette en prosess for å imøtekomme en eventuell beslutning om å endre grensene for Vermedalen naturreservat. Direktoratet ga etter dette oppdrag til Fylkesmannen i Møre og Romsdal å gjennomføre en høring og utarbeide en tilrådning til DN. Denne tilrådningen forelå Etter høringen har Direktoratet for naturforvaltning konkludert slik: Naturreservat er den strengeste formen for vern i Norge og brukes som et verktøy for å ivareta viktige naturverdier i et langsiktig perspektiv. Naturreservat brukes på områder med store naturfaglige kvaliteter med regional verdi eller høyere, og det skal foreligge svært gode grunner for å endre avgrensing og verneforskrifter. Områdene i denne verneplanen ble valgt ut etter en lang og omfattende prosess etter diskusjoner i regionalt og nasjonalt barskogutvalg, der kun de aller beste og høyest prioriterte områdene fikk plass innenfor de arealkvotene som en da måtte forholde seg til. Vermedalen naturreservat har spesielle kvaliteter p.g.a. urørt furuskog og er av spesiell plantegeografisk interesse, bl.a. på grunn av den vestlige utbredelsen av ulvelav. Området ble i verneplanen vurdert som trestjerners, altså av nasjonal verdi. Det ble også prioritert som spesialområde i verneplanen, ut fra betydningen som leveområde for trua planter og dyr. Samlet sett mener Direktoratet for naturforvaltning at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gi en tilrådning i saken jfr. 8 i naturmangfoldloven. Kunnskapen om enkelte artsgrupper i området som kan bli demmet ned kunne likevel vært bedre. Bioreg AS sin kartlegging av området er gjennomført på et tidspunkt på året som ikke gjorde det mulig å undersøke soppflora og insektsfauna. Rapporten sier at det kan være potensiale for sjeldne og rødlistede sopparter i området. DN tar til etterretning opplysningene fra Rauma Energi AS om at hevingen av vannstanden ikke vil medføre at det blir en holme i vannet. Besøksadresse: Telefon: Videokonf: internett: Saksbehandler: Brattørkaia Kjell Tore Hansen Postadresse: Telefaks: E-post: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dirnat.no N-7485 Trondheim

2 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Fylkesmannen påpeker i sin tilrådning at naturfaglig sett har sørskråningen ned mot den eksisterende inntaksdammen kvaliteter som en ellers ikke finner i reservatet. I dette området finnes i tillegg en forekomst av ulvelav. Ulvelav tilhører et østlig "taigaelement" i lavfloraen og har i dette området en av sine vestlige utposter. Arten er ført opp på den Norske Rødlisten, og er gitt kategorien «sårbar» (VU). Forekomsten av ulvelav vil ikke bli demt ned, men vil bli liggende nært den høyeste regulerte vannstand. Det kan være fare for at morenen der den aktuelle stubben står vil eroderes bort på grunn av reguleringen i inntaksmagasinet, selv om det er usikkerhet knyttet til dette. I sum er det etter vår vurdering ikke tvil om at en heving av vannstanden enten ødelegger eller truer klare verneverdier, selv om det aktuelle arealet er av begrenset størrelse. Føre-var-prinsippet, jfr. 9 i naturmangfoldloven, må derfor tillegges vekt. En økning i vannstanden på 5 meter vil medføre en neddemming av i underkant av 4 da av det eksisterende verneområdet. Det går en skogsveg gjennom området nord for dammen. Det ble også hogd i området like før vernevedtaket, som medførte en forringelse av naturkvaliteten i dette området. Utvidelse av inntaksdam vil innebære neddemming av areal i verneområdet og kan være til fare for forekomsten av ulvelav. Økt vannstand vil kunne medføre erosjonsskader på areal innenfor verneområdet. Sammen med de allerede kjente inngrepene i området vil en neddemming øke den samlede belastningen på området, jfr. 10 i naturmangfoldloven. DN registrerer at det er ulike syn på hvilke tekniske løsninger som er mulige for å øke volumet i inntaksdammen og løse problemene med is. Vi antar det også gjøres økonomiske vurderinger knyttet til ulike typer løsninger, uten at dette har vært nærmere omtalt i denne prosessen. DN har ikke har kompetanse til å vurdere om det finnes løsninger for å øke damvolum uten å heve inntaksdammen. I møte med Rauma Energi AS og Fylkesmannen i Møre og Romsdal den fikk DN utfyllende opplysninger om planene for anlegget. Verma kraftstasjon har i dag en installert effekt på 9.3 MW. En effekt på under 10 MW er å betegne som et småkraftverk. En heving av vannstand slik Rauma Energi AS ønsker vil øke den installerte effekten til ca. 22,5 MW. Ut ifra de opplysninger som ble fremlagt på møtet , er det på det rene at dagens kraftverk er å anse som et småkraftverk. En oppgradering vil godt og vel fordoble effekten. Et kraftverk av denne størrelsen i denne regionen må etter vår vurdering også etter en planlagt oppgradering vurderes å være et anlegg av lokal betydning. Dette verneområdet ble i verneplanprosessen prioritert blant en lang rekke andre barskogområder på Vestlandet. Dette forholdet og de klare negative konsekvensene av en neddemming gjør at Direktoratets faglige tilrådning er at vernegrensa for Vermedalen naturreservat ikke bør endres. Direktoratet er enig i Fylkesmannen i Møre og Romsdals vurdering av at man bør søke å finne en teknisk løsning som ikke gjør det nødvendig å endre vernegrensa. Direktoratets tilrådnin Direktoratet for naturforvaltning tilrår at grensen for Vermedalen naturreservat ikke endres. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning yu Berit Lein Direktør for avdeling naturbruk og vern ((idu (.1'1>e. kl-k( fl Knut Fossum e.f. seksjonssjef 2

3 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNINGS TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: ENDRING AV VERNEGRENSEN FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT MØRE OG ROMSDAL FYLKE Juni

4 Direktoratet for naturforvaltning har i e-post fra Miljøverndepartementet av fått i oppdrag å iverksette prosess for eventuelt å endre grensene i Vermedalen naturreservat i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. I e-posten heter det bl.a: «Som direktoratet er kjent med har Rauma Energi AS søkt om tillatelse til opprusting av Verma kraftverk i Rauma kommune. Planene omfatter bl.a. heving av vannstanden i eksisterende inntaksmagasin med 7,5 meter. Inntaksmagasinet grenser i dag inntil Vermedalen naturreservat. Norges vassdrags- og energidirektorat avleverte 12. januar 2011 sin innstilling i saken. NVE konkluderte med at en heving av inntaksdammen med 5 meter ville være den beste løsningen. En slik heving vil gripe inn i naturreservatet, og er ikke forenlig med reglene som gjelder der. Gjennomføring av tiltaket krever derfor en grenseendring. Det er besluttet at det skal igangsettes et arbeid med sikte på å eventuelt justere grensene for Vermedalen naturreservat slik at inntaksmagasinet kan heves i tråd med NVEs innstilling uten å komme i konflikt med verneforskriften. Vi ber derfor om at DN starter en prosess for å imøtekomme en eventuell beslutning om å endre grensene». Iljemmelsgrunnlag Vermedalen naturreservat ble vernet ved kg1. res. av som en del av verneplan for barskog. Naturreservatet ble opprettet i medhold av naturvernloven, som ble opphevet ved naturmangfoldlovens ikrafttreden i Etter naturmangfoldloven 77 er forskrifter som ble vernet etter naturvernloven fortsatt gjeldende. Formålet med verneområdet er: «Formålet med fredinga er å sikre eit skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at furuskogområdet er lite rørt og har stor plantegeografisk interesse». Naturreservatet dekker et areal på 1067 dekar. I sør grenser naturreservatet til inntaksdammen for Verma kraftverk. Verma er en del av Raumavassdraget som er vernet i Verneplan IV for vassdrag. Verma kraftverk ble etablert lenge før vassdragsvernet ble vedtatt. Omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, og forbudt etter verneforskriften. Skal tiltaket gjennomføres slik det er omsøkt, må det foretas en endring av grensene for naturreservatet. Bakgrunn Rauma Energi AS søkte i juni 2008 Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) om opprustning/ombygging av Verma kraftverk. Søknaden gjelder heving av vannstanden i eksisterende inntaksmagasin med 7,5 m. Bakgrunnen for søknaden er at det i dag er store problemer vinterstid knyttet til at is i Verma fyller inntaksmagasinet og tetter til inntaket Ved å heve vannstanden i inntaksmagasinet, antas det at en vil redusere problemene med is. 2

5 En opprusting av kraftverket som omsøkt vil medføre en heving av vannstanden i inntaksdammen og denne hevingen vil berøre areal innenfor Vermedalen naturreservat. En endring i samsvar med søknaden fra Rauma Energi AS vil medføre en neddemming av 6,2 dekar av naturreservatets areal. Grensene for naturreservatet ble i desember 2008 rettet av Direktoratet for naturforvaltning, etter at man ble klar over at vernekartet ikke var i samsvar med den avgrensingen ved inntaksmagasinet som er beskrevet i foredraget til kgl.res, der det klart framgår at grensen for reservatet skal gå ned til vassdraget. Rauma Energi AS henvendte seg til Direktoratet for naturforvaltning i januar 2009 og ba om at grensen ved inntaksdammen ble endret slik at naturreservatet ikke var til hinder for opprusting av Verma kraftverk. I brev av konkluderte Direktoratet med at det ikke var ønskelig å igangsette en prosess for å endre grensene for naturreservatet. Direktoratet begrunnet dette i verneverdiene som ville berøres av en eventuell heving av vannstanden, herunder funn av den rødlistede arten ulvelav. Denne arten er kategorisert i Norsk rødliste for 2010 i kategorien VU sårbar. Forekomsten av ulvelav ble registrert i 2008, på en høgstubbe på ca. høydekurve 585 i området som søkes neddemt. NVE sendte Rauma Energi sin konsesjonssøknad på høring i Møre og Romsdal fylke ga sin uttalelse til konsesjonsøknaden i brev til NVE av Fylket stilte seg ikke avvisende til en eventuell endring av vernegrensa, men etterlyste en nærmere vurdering av de direkte konsekvensene av tiltaket for Vermedalen naturreservat. NVE avleverte sin innstilling i saken til Olje og energidepartementet (OED). NVE konkluderte med at fordelene av tiltaket er akseptabelt ut fra 25 i vannressursloven, og innstilte på en heving av vannstanden i inntaksdammen på maksimalt 5 m. Miljøverndepartementet har som nevnt innledningsvis i e-post av bedt Direktoratet for naturforvaltning om å starte en prosess for å imøtekomme en eventuell beslutning om å endre grensene. DN har i denne forbindelse bedt Fylkesmannen i Møre og Romsdal om å utarbeide et forslag til eventuell grenseendring og gjennomføre høring av dette. Områdebeskrivelse Kunnskapen om området er innhentet bl.a fra verneprosessen, inkl, kartlegging av området, konsesjonsprosessen, Bioreg AS Rapport 2010:01 (bestilt av Rauma Energi AS), Naturbase, Artsdatabankens tjenester (herunder artskart), Fylkesmannens forvaltning av området, befaringer i forbindelse med konsesjonssøknaden, møte og sakens dokumenter. Karakteristisk for reservatet er furuskogen. Furu vokser først og fremst på morenerygger og der det er tørt og lite jordsmonn. Furuskogen kan karakteriseres som en bærlyngfuruskog med dominans av krekling, røsslyng og blåbær. Deler av lauvskogen er småbregnebjørkeskog og ned mot elva Verma er det flommarksskog med både bjørk og gråor. Furuskogen har et plantegeografisk interessant innslag, ikke minst på grunn av forekomster av ulvelav, som her har en vestlig utpost. På bakken er det blant annet grå reinlav og lys reinlav. Et gjennomgående trekk i reservatet er dominansen av forskj ellige skjegglavarter som for eksempel furuskjegg og mørkskjegg. På noen av trærne vokser blant annet svartkjuke, 3

6 knuskkjuke og kreftkjuke. I reservatet finnes det furu som er 500 år gammel. Det er en del rester av stubber etter hogst for lang tid siden. Kort tid før vernevedtaket ble det gjennomført en hogst i sørhelningen overfor dammen. Av fugler som er observert i reservatet er for eksempel dvergfalk, gluttsnipe, tretåspett og såerle. I området som kan bli neddemt vokser det i hovedsak bjørk og furu og med innslag av gråor og litt osp på de fuktigste stedene. Her er også reinlav. Det er mest bjørk der det er noe flatt og fuktig, mens furua vokser på tørrere morenerygger. Det er ikke funnet andre rødlistede arter enn en ulvelav i området. På oppdrag fra Rauma Energi gjennomførte Bioreg AS i 2009 en kartlegging av den delen av verneområdet som grenser ned til eksisterende inntaksdam. Kartleggingen ble gjennomført i løpet av en dag i november, med snø i terrenget. Det ble konkludert med at ulvelav fantes i området. Rapporten sier at det kan være potensiale for sjeldne og rødlistede sopparter i området. I Fylkesmannens høringsdokument vises det til at ved en heving av vannstand opp til kote 582,5 moh., vil arealet på verneområdet reduseres med ca. 5 da. Ved en slik vannstandsheving ville moreneryggen med forekomsten av ulvelav blitt liggende som en liten holme i en ny inntaksdam. I etterkant av høringen, og når man benytter et bedre kartgrunnlag, viser det seg at arealet vil bli redusert med i underkant av 4 da, og at moreneryggen vil bli liggende som en halvøy ut i den nye inntaksdammen. Saksbehandling Ved brev av fikk Fylkesmannen i Møre og Romsdal i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide et forslag til en grensejustering. Forslaget til høringsdokument ble sendt til DN for faglig gjennomgang og fikk Fylkesmannen melding om å sende forslaget på høring. Saken ble sendt på både lokal og sentral høring til 53 adressater ved brev av og med kopi av brevet til DN. Disse fikk tilsendt dokumentene: Ingulf Sletta, Tommy Sæther, Rauma kommune, Rauma Energi AS, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/ Ø. Folden, NOF avd. Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Bondelag, Molde og Romsdals Turistforening, Nordmøre og Romsdal friluftsråd, Allskog BA, NJFF Møre og Romsdal, FNF, Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal fylkeskommune, AVINOR AS, Arbeidsdepartementet, Biologisk institutt, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, 4

7 NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk Forslaget til grenseendring ble kunngjort i 2 lokalaviser og i Norsk Lysingsblad. Det ble også lagt ut på rådhuset i Rauma kommune. Forslaget ble også kunngjort på Fylkesmannen sin nettside under «Høyringliste».Høringsfristen ble satt til , og Fylkesmannens tilrådning til DN forelå Den ble det etter ønske fra Rauma Energi AS arrangert et møte hos Fylkesmann i Møre og Romsdal med deltakere fra Rauma Energi AS, Rauma kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, samt Direktoratet for naturforvaltning. Hensikten med møtet var å belyse saken ytterligere. Fylkesmannens oppsummering av høringsuttalelser og kommentarer til disse Vi siterer fra Fylkesmannens tilrådning: «MOTTATTE HØRINGER UTEN KOMMENTARER Arbeidsde artementet uttaler at de ikke har noen merknader til høringen. Direktoratet or mineral orvaltnin opplyser at de ikke har noen kommentarer til en eventuell endring av vernegrensa for reservatet. Møre o Romsdal lkeskommune opplyser at Møre og Romsdal ftlke ga en uttalelse til konsesjonssøknaden og de stilte seg ikke avvisende til en mulig endring av vernegrensa. Fylkeskommunen har ikke spesielle merknader ut fra sitt ansvarsområde. De mener at det først og fremst må være naturfaglige vurderinger som må legges til grunn for Fylkesmannen sin tilråding i saken. MOTTATTE HORINGER MED VÅRE KOMMENTARER Rauma Elveeierla går inn for forslaget til ombygging av Verma kraftverk slik at eksisterende inntaksdam kan heves med 5 meter. De opplyser blant annet at Rauma Energi i flere runder har forsøkt å få flyttet inntaksdammen oppover Vermåa til Storhaugen og utløpet i Rauma elv nedstrøms til enten Lokra eller Hersel. Dette ville ha svært alvorlige følger for fiskeproduksjonen og fisket i Rauma elv. De frykter at dersom eksisterende inntaksdam ikke kan førhøyes slik NVE anbefaler, vil utvilsomt kravet om å etablere en ny inntaksdam ved Storhaugen igjen bli fremmet med stor kraft. De mener at selv om en forhøyelse av eksisterende inntaksdam kan berøre noen vernekvaliteter, er likevel vinningen ved å beholde nåværende inntakssted så betydelig både for Rauma elv og Vermåa, at de anbefaler den foreslåtte grensejusteringen. F lkesmannen sine kommentarer Som forvaltningsmyndighet kan ikke vi ha mening om en eventuellframtidig politisk prosess for å få flyttet inntaket opp til Storhaugen. Grunnlaget for vår rolle og funksjon er å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget, regjeringen og nasjonale forvaltningsorgan. 5

8 Rauma kommune ved utvalg for plan og forvaltning uttaler at de slutter seg til forslaget fra Fylkesmannen om grenseendring for Vermedalen naturreservat til ny høyeste regulerte vannstand i inntaksmagasinet til Verma kraftverk til kote 582,5 moh. I saksutredningen er det opplyst at Rauma kommune er 100 % eier i Rauma Energi AS og har slik en egeninteresse av at grensen blir endret. Av kommunen sin saksutredning har vi ellers merket oss setningen «Fylkesmannen har i vedlagde høyringsdokument ei grundig vurdering av naturverdiane etter Naturmangfoldlova 8-12 jfi. 7, og finn at ei grenseendring ikkje har ein vesentleg negativ verknad på verneverdiane, og Fylkesmannen går så langt som til å tilrå ei endring». F lkesmannen sine kommentarer Vårt oppdrag var å utrede en eventuell justering av grensen for Vermedalen naturreservat som gjør det mulig å heve inntaksdammen for Verma kraftverk med 5 m. Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for verneområdet tar først stilling til saken etter horingen og da gjennom denne tilrådingen til Direktoratet for naturforvaltning. Naturvern orbundet i Møre o Romsdal opplyser at de kjenner området som reguleringen gjelder relativt godt ved at de har oppsøkt det fire ganger. De har tegnet fire soner inn på et flyfoto og det er gitt en detaljert naturfagligvurdering av hver sone. Det blir konkludert med at areala som grensereguleringen gjelder ikke er undersøkt til en årstid og under forhold slik at en kan slå fast hvilke verdier som kan være i området. De mener at det aktuelle området kan representere et ytterpunkt med hensyn til naturen i reservatet. Kunnskapsgrunnlaget etter 8 i naturmangfoldloven er derfor ikke godt nok til å gjennomføre en grenseendring uten nye undersøkelser. Det blir også lagt vekt på at det fins et utbyggingsalternativ som trolig er både teknisk og økonomisk gjennomførbart og i den sammenheng blir det vist til 11 og 12 i naturmangfoldloven. Grenseendringen bør derfor være unødvendig og bør avvises. F lkesmannen sine kommentarer Naturvernforbundet har gjort et grundig saksarbeid ogvi har ikke spesielle merknader til det som gjelder naturverdiene i området. Spørsmålet er blant annet om saksutredningen fra konsesjonssøker tilfredsstiller kunnskapskravet i 8 i naturmangfoldloven. Vi mener at det er en vanskelig avveining om hva som er godt nok. Det kan ikke utelukkes at det kan være spesielle naturfaglige verdier på artsnivå som ikke er kjente, men samtidig kan ikke kravet om et best mulig kunnskapsgrunnlag strekkes for langt. Kravet til kunnskapsgrunnlaget må iprinslppet stå i et rimelig forhold til konsekvensene for den samlede tilstand for en art, bestand eller naturtype. Inngrepet det er søkt om er begrenset til noe få dekar neddemmet areal og sett i en slik sammenheng mener vi at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til at det kan fattes et vedtak i saken. Rauma Energimerker at det er feil når det i høringsdokument er opplyst at forekomsten med ulvelav vil bli liggende utenfor et endret reservat. Det blir opplyst at etter deres observasjoner vil en heving av vannstanden på 5 meter til kote 582,5 stort sett følge linjen som Norconsult har skissert i et vedlagt magasinkart. Stubben med ulvelav vil derfor ikke bli en holme, men vil bli liggende innenfor reservatet ved en ny grense langs kote 582,5. 6

9 Det blir vist til at på kartet i målestokk 1: går grensen for reservatet midt etter Verma. Rauma Energi legger til grunn at verneområdet ikke skal omfatte vassdraget og det blir vist til en uttalelse fra NVE i F lkesmannen sine kommentarer Ved utarbeiding av høringsdokument hadde vi kontakt med Rauma Energi om behovet for et mer detaljert kart. Det er positivt at nivellering dokumenterer at vannet ikke vil komme inn på baksiden av kollen slik at forekomsten med ulvelav fortsatt kan bli innenfor et eventuelt mindre reservat. Av høringsdokumentet går det fram at reservatet ville bli redusert med 5 dekar. Etter den nye informasjonen vil reduksjonen bli ca. 4 dekar. Etter vår vurdering er dette ny informasjon, men som trolig ikke ville ha fått betydning for høringsprosessen. Vernegrensen gjelder slik som den er vedtatt og vist på vernekartet, men vassdraget er ikke omtalt i verneformålet. Vassdraget er kroket og bredden varierer. Er man detaljert nok har vi forståelse for at det kan reises spørsmål til den nøyaktige avgrensingen som delvis er litt ute i vassdraget og delvis følger elvekanten. Avgrensingen som er vist på høringskartet er uansett den samme som ble vedtatt ved endringen av grensen i Rauma Energi hadde ikke den gangen merknader til at vernegrensa var vist litt ut i vassdraget og vi kan ikke se at dette på noen måte kan få konsekvenser for Rauma Energi sine interesser. Elva er et varig verna vassdrag og Verma/Vermedalen naturreservat grenser i vest til Romsdalen landskapsvernområde.» Fylkesmannens samlede vurdering og tilrådning Vi siterer fra Fylkesmannens tilrådning: «F lkesmannen sin samlede vurderin Etter vår vurdering har området på nordsiden av inntaksdammen høy naturfaglig verdi og interesse. Her er en variasjon av fuktige delområder samt en karakteristisk tørr morenerygg inkludert hogstubber, gadd og furulæger. Reservatet ellers er av en mer homogen karakter. Spesielt for denne delen av reservatet er den sørvendte beliggenheten. Sørvendt beliggenhet og solinnstråling gir en høy bakketemperatur. Tørre grusbakker med lite vegetasjon og solinnstråling er blant annet viktig for en del insektarter. Tettheten av hekkende fugl i området er sannsynligvis middels, ut fra vurderinger gjort med basis i takseringer gjort i tilsvarende naturtyper andre steder i Rauma. Det er likevel usikkert hvor mange fuglearter som er til stede i furuskogen i naturreservatet, og betydningen av arealene i neddemmingssonen. 1 forhold til den aktuelle reduksjonen av verneområdet, vurderer vi kunnskapen om konsekvensene som rimelig gode, men det er usikkerhet knyttet til kunnskapen på artsnivå. Blant annet burde firmaet som kartla ved inntaksdammen hatt mulighet til å få utført arbeidet i vekstsesongen. Funnet av ulvelav som er kategorisert som sårbar kan være et signal om at her kan det også være leveområder for andre sjeldne arter som er knyttet til gammel ved. Det viktigste er likevel å fokusere på livsmiljøet og kvaliteten som gjør at arten vokser på grusryggen. Hvordan det vil gå med grusryggen med ulvelav over tid er usikkert. Arten trives blant annet der det er tørt og vi regner med at lokalklimaet vil bli endret. Etter vår vurdering vil likevel ikke muligheten for spredning og bestandssituasjonen ellers for ulvelav i vesentlig grad endre seg ved en eventuell heving av dammen. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke vesentlig vekt i dette tilfellet, jf naturmangfoldloven 9. 7

10 I NINA rapport 357, utgitt i 2008 (side 33) kommer det fram at det er en viss fare for erosjon i damområdet. Oppdraget den gangen var å legge til grunn 5 meters heving av vannivået i inntaksdammen. Etter vår vurdering vil muligheten for erosjon inn mot og i reservatet blant annet være avhengig av sammensetningen av grusen og hvor ofte vannstanden i inntaksmagasinet vil bli endret, men erosjon er nok på sikt en vesentlig fare. Etter 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder med tanke på de beste samfunnsmessige resultat. Naturvernforbundet mener at det fins et utbyggingsalternativ som trolig er både teknisk og økonomisk gjennomførbart. Dette alternativet er vurdert av NVE i sin innstilling av til OED. Bakgrunnen er vurderinger fra Norconsult og som blir oversendt. NVE konkluderer med at å grave og sprenge slik som foreslått vil medføre en stor kostnadsmessig risiko og vil gi en usikker konstruksjon. Dessuten er en utsprenging i dette området svært utfordrende på grunn av sterkt fallende terreng nedstroms og løsmasser. Is og sarr problematikken vil fortsatt være det samme ved Naturvernforbundet sitt forslag. Dette forslaget vil redusere produksjonen med 2,1 nill kwh til en verdi av kr. 1,0 mill. ved 50 øre/kwh. Rauma Energi AS sine forslag til løsninger ligger i konsesjonssøknaden. Ved å heve inntaket inn i reservatet, vil det oppnås et tilstrekkelig stort nok volum. En unngår en usikker og risikoffit sprenging i terrenget, og en vil kunne opprettholde normal produksjon gjennom anleggsperioden. Denne vurderingen er kommentert av Naturvernforbundet i brev av til OED og som er lagt ved saken. I den sammenheng blir det pekt på at en del forutsetninger i innstillingen til NVE, side 81-82, ikke stemmer og bør gjøres på nytt. Selv om saken gjelder et lokalt kraftverk, mener Fylkesmannen at det er viktig å få til en sikker dam og en bedre teknisk løsning for inntaket til Verma Kraftverk Ingen av uttalelsene går imot en ny dam, men utfordringen er å velge det beste alternativet. Vi mener at hensynet til verneområdet må gis en høy prioritet. Forslaget fra Naturvernforbundet, og som er kommentert av Norconsult i notat av til Rauma Energi, er det klart beste ut fra naturverdier. Vi kan verken se at massedeponering eller naturinngrep på sørsiden av den eksisterende inntaksdam burde være en utfordring som ikke kan løses. Det gjelder blant annet et område som det tidligere er gjort inngrep i. Her ble det blant annet tatt ut stein ved bygging av den eksisterende dammen. Etter vår vurdering er ikke økte kostnader i seg selv et argument for ikke å kreve den beste løsningen for naturmiljøet. NVE mener at problemet med is fortsatt vil være det samme ved Naturvernforbundet sitt forslag som for dagnes inntaksdam. Norconsult opplyser i sin rapport at alternativet utenfor reservatet vil gi en lagring av isen som ikke er ønskelig. Konklusjon Fylkesmannen har gjennom sin rolle som forvaltningsmyndighet for reservatet et særlig ansvar for å ivareta verneverdiene. Vi har ellers sett det som vår oppgave å foreta en høringsprosess, utrede de faglige konsekvensene ved en eventuell flytting av vernegrensa og komme med en oppsummering på bakgrunn av høringen. Selv om saken gjelder et lokalt kraftverk, mener Fylkesmannen at det er både viktig og tilrådelig at Rauma Energi får bygd en sikker dam i det aktuelle området og at det blir en akseptabel teknisk løsning for inntaket til Verma Kraftverk 1ngen av uttalelsene går imot en ny dam, men utfordringen er å finne en teknisk løsning der en om mulig unngår å endre vernegrensa. 8

11 En økt magasinhøyde vil ikke berøre mer enn ca. 4 da av et reservat på 1067 da. Dette er et lite areal og ville samlet og samfunnsmessig sett ha vært tilrådelig dersom arealet ned mot inntaksdammen hadde de samme faglige kvalitetene som verneområdet ellers har. Men naturfaglig sett har sørskråningen ned mot den eksisterende inntaksdammen kvaliteter som en ellers ikke finner i reservatet. Fylkesmannen onsker derfor at man søker å finne en teknisk løsning som ikke gjør det nødvendig å endre vernegrensa. Vi har ikke faglig kompetanse til å vurdere alle sider ved Norconsult sine tekniske vurderinger, men vi har likevel inntrykk av at det burde være mulig å bygge en ny og sikker inntaksdam uten at det ble behov for å endre vernegrensa. Det at fallhøyden ned til kraftverket da vil bli redusert med noen meter, bør ikke være avgjørende når det skal fattes et vedtak i denne saken». Innkomne uttalelser i ettertid av Fylkesmannens tilrådning Rauma Energi AS har i brev til DN datert kommentert Fylkesmannens tilrådning. Rauma Energi AS opplyser at en heving av vannstanden på 5 m ikke vil føre til at det vil bli en holme i inntaksdammen. Videre bestrider Rauma Energi AS at en heving av vannstanden vil berøre verneverdier i reservatet, og hevder at verneverdiene vil ikke bli vesentlig berørt. Til slutt tar de også opp spørsmål knyttet til alternative inntaksløsninger, og er kritisk til Fylkesmannens vurdering av alternative inntaksløsninger. Det ble arrangert møte hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal den , hvor Rauma Energi AS fikk anledning til å fremme sitt synspunkt overfor Fylkesmannen og DN. Rauma Energi AS orienterte om planene for kraftverket, samt til hvilken tilstand anlegget er i dag. Direktoratets vurdering Naturreservat er den strengeste formen for vern i Norge og brukes som et verktøy for å ivareta viktige naturverdier i et langsiktig perspektiv. Naturreservat brukes på områder med store naturfaglige kvaliteter med regional verdi eller høyere, og det skal foreligge svært gode grunner for å endre avgrensing og verneforskrifter. Områdene i denne verneplanen ble valgt ut etter en lang og omfattende prosess etter diskusjoner i regionalt og nasjonalt barskogutvalg, der kun de aller beste og høyest prioriterte områdene fikk plass innenfor de arealkvotene som en da måtte forholde seg til. Vermedalen naturreservat har spesielle kvaliteter p.g.a. urørt furuskog og er av spesiell plantegeografisk interesse, bl.a. på grunn av den vestlige utbredelsen av ulvelav. Området ble i verneplanen vurdert som trestjerners, altså av nasjonal verdi. Det ble også prioritert som spesialområde i verneplanen, ut fra betydningen som leveområde for trua planter og dyr. Samlet sett mener Direktoratet for naturforvaltning at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gi en tilrådning i saken jfr. 8 i naturmangfoldloven. Kunnskapen om enkelte artsgrupper i området som kan bli demmet ned kunne likevel vært bedre. Bioreg AS sin kartlegging av området er gjennomført på et tidspunkt på året som ikke gjorde det mulig å undersøke soppflora og insektsfauna. Rapporten sier at det kan være potensiale for sjeldne og rødlistede sopparter i området. DN tar til etterretning opplysningene fra Rauma Energi AS om at hevingen av vannstanden ikke vil medføre at det blir en holme i vannet. 9

12 Fylkesmannen påpeker i sin tilrådning at naturfaglig sett har sørskråningen ned mot den eksisterende inntaksdammen kvaliteter som en ellers ikke finner i reservatet. I dette området finnes i tillegg en forekomst av ulvelav. Ulvelav tilhører et østlig "taigaelemenr i lavfloraen og har i dette området en av sine vestlige utposter. Arten er ført opp på den Norske Rødlisten, og er gitt kategorien «sårbar» (VU). Forekomsten av ulvelav vil ikke bli demt ned, men vil bli liggende nært den høyeste regulerte vannstand. Det kan være fare for at morenen der den aktuelle stubben står vil eroderes bort på grunn av reguleringen i inntaksmagasinet, selv om det er usikkerhet knyttet til dette. I sum er det etter vår vurdering ikke tvil om at en heving av vannstanden enten ødelegger eller truer klare verneverdier, selv om det aktuelle arealet er av begrenset størrelse. Føre-var-prinsippet, jfr. 9 i naturmangfoldloven, må derfor tillegges vekt. En økning i vannstanden på 5 meter vil medføre en neddemning av i underkant av 4 da av det eksisterende verneområdet. Det går en skogsveg gjennom området nord for dammen. Det ble også hogd i området like før vemevedtaket, som medførte en forringelse av naturkvaliteten i dette området. Utvidelse av inntaksdam vil innebære neddemming av areal i verneområdet og kan være til fare for forekomsten av ulvelav. Økt vannstand vil kunne medføre erosjonsskader på areal innenfor verneområdet. Sammen med de allerede kjente inngrepene i området vil en neddemming øke den samlede belastningen på området, jfr. 10 i naturmangfoldloven. DN registrerer at det er ulike syn på hvilke tekniske løsninger som er mulige for å øke volumet i inntaksdammen og løse problemene med is. Vi antar det også gjøres økonomiske vurderinger knyttet til ulike typer løsninger, uten at dette har vært nærmere omtalt i denne prosessen. DN har ikke har kompetanse til å vurdere om det finnes løsninger for å øke damvolum uten å heve inntaksdammen. Når det gjelder det avholdte møtet den fikk DN utfyllende opplysninger om planene for anlegget. Verma kraftstasjon har i dag en installert effekt på 9.3 MW. En effekt på under 10 MW er å betegne som et småkraftverk. En heving av vannstand slik Rauma Energi AS ønsker det vil øke den installerte effekten til ca. 22,5 MW. Ut ifra de opplysninger som ble fremlagt på møtet , er det på det rene at dagens kraftverk er å anse som et småkraftverk. En oppgradering vil godt og vel fordoble effekten. Et kraftverk av denne størrelsen i denne regionen må etter vår vurdering også etter en planlagt oppgradering vurderes å være et anlegg av lokal betydning. Dette verneområdet ble i verneplanprosessen prioritert blant en lang rekke andre barskogområder på Vestlandet. Dette forholdet og de klare negative konsekvensene av en neddemming gjør at vår faglige tilrådning er at vernegrensa for Vermedalen naturreservat ikke bør endres. Direktoratet er enig i Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin vurdering av at man bør søke å finne en teknisk løsning som ikke gjør det nødvendig å endre vemegrensa. Direktoratets tilrådnin Direktoratet for naturforvaltning tilrår at grensen for Verrnedalen naturreservat ikke endres. 10