/4124 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne-Mette Nordbak,

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Vår dato Vår referanse /4124 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne-Mette Nordbak, Hias IKS Postboks 4065, 2306 Hamar Hias IKS Vedtak om tillatelse til endret drift av virksomhet etter forurensningsloven Fylkesmannen i Hedmark har ferdigbehandlet søknaden av 6. juni og 17. desember 2013, og har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven til drift av sorteringsanlegg på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til deres søknad av 6. juni og 17. desember 2013 om tillatelse til utvidet drift ved avfallsanlegget på Heggvin etter forurensningsloven. Vi viser i tillegg til etterfølgende dokumentasjon oversendt i saken. I tillegg vises det til Fylkesmannen sin søknad av 24. januar 2014 til Miljødirektoratet om delegert myndighet til å gi tillatelse til behandling av farlig avfall på Heggvin og Miljødirektoratet sin delegering av 29. januar Vi viser også til møte den 1. oktober 2014 med Hias IKS. Fylkesmannen i Hedmark gir tillatelse til drift av sorteringsanlegg på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16, jf. 29 i forurensningsloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Tillatelsen omfatter ikke deponering. Tillatelsen erstatter vilkår 3.1 i tillatelsen av 20. mai 2008 med hjemmel i forurensningsloven 18. Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endring må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At tiltaket er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene kan være nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften

2 2 viser vi til Miljødirektoratets hjemmesider på internett, Nettstedet gir bransjevise oversikter over viktigste regelkrav. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Redegjørelse for saken Den 20. mai 2008 fikk dere en ny tillatelse til deponering av avfall på Heggvin. Tillatelsen ble revidert med bakgrunn i nye og strengere krav til deponering i henhold til avfallsforskriften kap. 9 Deponering av avfall. Tillatelsen omfatter i hovedsak deponering av avfall. I tillegg inngår mellomlagring av sortert avfall, og mellomlagring og behandling av forurensede jordmasser. Tillatelsen inneholder ikke rammer for mengde avfall som kan mottas. På grunn av at tillatelsen inneholder krav til støy ga vi samtykke i at trevirke med unntak av trykkimpregnert trevirke kunne kvernes ett begrenset antall ganger per år på Heggvin. Avfallshåndtering med mellomlagring, sortering og behandling av avfall foregår i hovedsak sør for det nedlagte deponiet, og oppe på det nedlagte deponiet. Området sør for det nedlagte deponiet har fast dekke av betong, tilknyttet sluk som ledes til deponiets sigevannsanlegg. Vannet ledes deretter til kommunalt nett. Med bakgrunn i at deponiet ikke hadde dobbel bunntetting og tilfredsstillende oppsamling av sigevann ble deponiet avsluttet og ny del for deponering av avfall ble etablert med dobbel bunntetting og tilfredsstillende oppsamlingssystem for sigevann. Avfallshåndtering mellomlagring, sortering og behandling av avfall skjer også i dag oppe på det nedlagte deponiet. Aktiviteten på Heggvin har endret seg noe siden tillatelsen ble gitt i 2008, og det er ønske om å sette i gang ytterligere nye avfallshåndteringer på Heggvin. Vi så det som nødvendig at alle avfallsaktivitetene på Heggvin som omfatter sortering, mellomlagring og behandling av avfall gjennomgås og blir samlet i en egen tillatelse. Deponering inngår i egen tillatelse av 20. mai Vi anså at det var viktig å få gjort en vurdering av hvilke avfallshåndtering som kan foregå på anlegget og hvilke krav som må stilles til de ulike avfallsaktiviteter, med unntak av deponering. Med bakgrunn i at det ble sendt inn en søknad om endret drift ved anlegget den 6. juni 2013 ba vi om at det ble oversendte en samlet søknad om tillatelse til nye avfallsaktiviteter på Heggvin, og en redegjørelse for de aktivitetene som allerede foregår på området, med unntak av deponering. Selv om mottak og mellomlagring av kildesortert avfall og restavfall fra næring og husholdninger, samt mellomlagring og behandling av forurensede jordmasser inngår i tillatelsen av 20. mai 2008, ba vi om at disse aktivitetene også skulle inngå i søknaden. Det ble gitt en midlertidig tillatelse til mottak og behandling av rent metallavfall den 24. juni 2013 som gikk ut 1. januar Den 17. desember 2013 oversendte dere søknad for aktivitetene på Heggvin, med søknaden av 6. juni 2013 som vedlegg til søknaden. I søknaden av 17. desember 2013 vises det til at mengden metallavfall som mottas er tonn per år, men at mengden mest sannsynlig vil øke til tonn per år fremover i tid. Mengdene som det søkes om er av den grunn redusert i forhold til mengdene som det ble søkt om i søknaden av 6. juni I tillegg er det søkt om tillatelse til deponering av masser som klassifiseres som farlig avfall som kan samdeponeres med ordinært avfall.

3 3 Søknaden av 6. juni 2013 omhandler tillatelse til mottak og behandling av metallavfall på Heggvin. Det søkes om mottak, mellomlagring og behandling av tonn metallavfall, derav tonn metallavfall og tonn maskiner. Det vises til at behandling av metallavfall vil bestå av klipping og skjæring av større deler. I hovedsak skal alt avfallet være miljøsanert før mottak. Eventuell sanering av metallavfall som ikke er sanert tilstrekkelig vil skje forskriftsmessig etter krav satt i avfallsforskriften kap.4 om «Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy». Drift av mottak og behandling av metallavfallet vil skje på asfaltert dekke. Overvann vil gå til tett sandfang som fungerer som oljeutskiller med minimum 10 minutter oppholdstid. Vannet vil deretter infiltrere til underliggende deponi. Området er lokalisert på det gamle deponiområdet uten dobbel bunntetting, men området har sigevannsoppsamling og rensing av sigevannet. På asfaltplata vil det foregå mottak, mottakskontroll, stikkprøvetaking, sortering og sanering, mellomlagring av sanert råvare, behandling med kapping/skjæring o.l. og mellomlagring av ferdig behandlet metallavfall. Utenfor asfaltplata vil det kun foregå oppstilling av containere med ferdig behandlet metallavfall. Det er inngått avtale med Norsk Gjenvinning, og metallavfall vil være fra Norsk Gjenvinning sine anlegg eller fra andre kunder av Norsk Gjenvinning. Det søkes om mellomlagring av inntil 5000 tonn råvare/ubehandlet metallavfall i inntil 6 måneder. Lagring av råvare vil skje løst, i containere eller eventuelt i binge med 3 vegger. All løst lagret metallavfall skal skje på fast dekke. Det søkes om å lagre inntil 3000 tonn ferdigvare/behandlet metallavfall i inntil 6 måneder. Lagringen vil skje primært i container, eller løst lagret på fast dekke eller i binge med 3 vegger. Annet avfall som blir sortert ut av metallavfallet vil bli forskriftsmessig håndtert. I søknaden av 17. desember 2013 vises det til at det i dag mottas tonn avfall per år. Dere viser til at mengden kan øke til tonn avfall i fremtiden. Mengden inkluderer også avfall som går direkte til deponering. Videre vises det til i søknaden at restavfall fra husholdning og næringsvirksomheter omlastes fortløpende i containere med lokk, og transporteres til energigjenvinning ved avfallsforbrenningsanlegg. Noe av restavfallet fra næring sorteres før det leveres videre til forbrenning. Mottak og omlasting skjer utendørs, oppe på avsluttet deponi uten fast dekke. Kildesorterte avfallstyper fra næring og husholdning omfatter glass-/metallemballasje, papp/papir, isopor (EPS), plast/hardplast og drikkekartonger. EPS, plast/hardplast, papp og drikkekartonger behandles før uttransportering. Behandlingen består i at avfallet presses i blokker i eget innendørs anlegg. EPS kvernes før det presses. Alle fraksjoner som skal behandles blir lagret under tak og på fast dekke før behandling. Etter behandling lagres buntene ute på fast dekke med sluk tilknyttet deponiets sigevannsanlegg. Matavfall omlastes fortløpende i containere med lokk og transporteres til behandlingsanlegg for våtorganisk avfall. Mottak og omlasting skjer utendørs på fast dekke med sluk tilknyttet deponiets sigevannsystem. Mindre mengder avfall kan enkelte ganger bli lagret løst på fast dekke til neste dag. Det søkes om tillatelse til kverning av rent trevirke, rivningsvirke, trykkimpregnert trevirke og hageavfall, sikting av akse, kapping av metallavfall og knusing av betong (ren og forurenset). Det vil bli benyttet innleide maskiner, og behandlingen vil skje 2-4 ganger per år per avfallstype,

4 4 avhengig av mengde som mottas. Behandlingen vil vare i 3-7 dager per gang. Mottak, mellomlagring og behandling vil skje utendørs i hovedsak fra mai til oktober. Rent trevirke, rivningsvirke, trykkimpregnert trevirke og metall mottas og håndteres på asfalterte plate. I søknaden er det vist til at dekke for behandling av metallavfall er planlagt tilknyttet sandfang og infiltrering inn i det nedlagte deponiet. Kvernet hageavfall og røtter som ikke kan leveres til energigjenvinning, benyttes i kompostering og jordproduksjon, og/eller til behandling av oljeforurensede masser og annen bruk som er relevant materialbruk. Det er inngått samarbeid med Grønn Vekst om jordproduksjon på Heggvin. Kompostering av hageavfall, røtter og lignende er lokalisert på ulike, egnende steder oppe på det nedlagte deponiet. Sandslam fra gateoppsluk tømmes i lagune for avvanning. Sandslam fra oljeutskiller tømmes i lagune med lekakuler. Etter avvanning deponeres massene på deponiet. Bunnaske fra avfallsforbrenningsanlegget mellomlagres for modning. Etter modning siktes asken for å ta ut metall. Ekstern virksomhet gjennomfører arbeidet med eget utstyr 1-2 ganger per år. Etter behandling deponeres asken på deponiet. Lagring og behandling skjer på opparbeidet område oppe på det nedlagte deponiet. Bunnaske fra biobrenselanlegg går direkte til deponi. Oljeforurenset jord behandles på Heggvin. Massene som mottas klassifiseres som ikke-farlig avfall. Noe av massene behandles før de deponeres. Annet farlig avfall fra husholdninger og mindre næringsvirksomheter mottas og lagres ved gjenvinningsstasjonen på Heggvin før det mellomlagres i egen lagerhall med fast dekke. I lagerhallen mellomlagres i tillegg farlig avfall fra de andre gjenvinningsstasjonene, og direkteleveranser av farlig avfall fra næringer. Alt avfallet videreleveres til godkjent mottak. Asbest, inert avfall, grus/stein og støperisand deponeres uten videre lagring og behandling. Det søkes om tillatelse til deponering av masser som klassifiseres som farlig avfall. De omsøkte massene er stabile og ikke-reaktive masser som kan samdeponeres med ordinært avfall. Massene skal deponeres i området som er planlagt utvidet til nytt deponiområde. Reguleringsplan for området er til behandling hos kommunen. Aktiviteten med deponering av massene er planlagt igangsatt etter at reguleringsplanen er godkjent og nytt område er opparbeidet. Dere fikk den 19. desember 2011 midlertidig tillatelse til mellomlagring av brensel (restavfall fra husholdninger og næringsvirksomheter) til avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen. Tillatelsen gikk ut 1. januar Tillatelsen er ikke tatt i bruk. I forbindelse med møte den 1. oktober 2014 ble det vist til at det ikke lenger er behov for tillatelse. Det vises til at mellomlagringstiden for avfall, ubehandlet og behandlet, skal minimaliseres for å hindre spredning og nærmiljøulemper, samt for å unngå uønsket endring i avfallets egenskaper og redusere håndteringskostnadene. Normalt vil ikke mellomlagringstiden for avfallet overstiger 4-6 uker. Fylkesmannen kan søke Miljødirektoratet om delegert myndighet i enkeltsaker der Miljødirektoratet er myndighet. Den 24. januar 2014 søkte vi Miljødirektoratet om myndighet til å gi tillatelse til å kverne trykkimpregnert trevirke på Heggvin. Den 29. januar oversendte

5 5 Miljødirektoratet brev der det ble gitt delegert myndighet til Fylkesmannen i Hedmark til å avgjøre søknaden om å kverne inntil 2000 tonn/år impregnert trevirke på Heggvin. Uttalelse til søknaden Søknaden har vært på høring og lagt ut for offentlig gjennomsyn. Etter høringsfristens utløp forelå det uttalelser fra: Samfunsmedisinsk enhet for Hamar-regionen av 31. januar 2014 Løten kommune av 06. februar 2014 Hamar kommune av 12. februar 2014 Vang Almenning av 26. februar 2014 Randi Sveum og Frode Bjørnbakken av 26. februar 2014 Helen Wikstrøm av 28. februar 2014 Samfunsmedisinsk enhet for Hamar-regionen Med bakgrunn i at mengden avfall nærmest fordobles og det vil starte opp nye aktiviteter ber de om at forhold tilknyttet støy-, støv- og luktproblematikken sett i forhold til nærmiljøet utredes ytterligere. De ber også om at søknadene ses i sammenheng med pågående regulering av området for deponering av bl.a. alunskifer. Løten kommune Løten kommune ber om at forholdene knyttet til støy-, støv- og luktproblematikk, sett i forhold til omgivelsen (nærmeste bebyggelse) utredes ytterligere. Hamar kommune Hamar kommune viser til Samfunsmedisinsk enhet for Hamar-regionen sin uttalelse, som er vist til over. I tillegg viser Teknisk drift og anlegg til at påslipp fra sigevannsanlegget på Heggvin ikke må medføre driftsproblemer på kommunens avløpsledning. Sigevannet skal være renset slik at sedimentering og tetting av ledningsnett ikke oppstår. Fra Byggesak og oppmålingsavdeling vises det til at det forutsettes at det etableres gode rutiner for mottakskontroll, mellomlagring og behandling som sikrer uønsket utslipp til resipient. Videre vises det til at det ikke er tilstrekkelig å anta at forurenset sigevann ikke vil medføre vesentlige negative effekter på behandlingsanlegget. Det forutsettes at eksisterende renseanlegg evt. utbedres/etableres og driftes slik at det med stor sannsynlighet ikke oppstår kapasitetsmessige problemer eller fører til vesentlige negative effekter på resipienten. Det vises videre til forhold som gjelder deponering av alunskifer. Vang Almenning Det er enighet mellom Hias IKS og Vang Almenning om å utarbeide en ny avtale. Den nye avtalen skal være basert på det arealet som legges til grunn i reguleringsplanen som er under behandling hos Hamar kommune. Vang Almenning godtar den aktivitet det nå søkes konsesjon om med bakgrunn i at det skal utarbeides en ny avtale som omfatter areal av virksomhet fra 1987/1988 som er tatt i bruk uten avtale, og nytt deponiområde. Randi Sveum og Frode Bjørnbakken Med bakgrunn i at de har minkoppdrett som er ømfintlig for støy har de hovedfokus på støyende virksomhet i sin uttalelse. Det påpekes at støy fra maskiner vil være av langvarig karakter ved at det i søknaden vises til at kapping/deling av metallavfall vil skje 12 timer per døgn, 40 timer per uke. De mener tiltak for å senke støynivået må utføres. Videre forutsetter de at utvidelsen/endringer ikke vil medføre økning i støy, hvis ikke må støynivået senkes til dagens støynivå. Med bakgrunn i at plankart for nytt deponiområde ikke er tatt med i søknaden er det

6 6 vanskelig å avklare om område vil grense inn til eiendommen. De har heller ikke mottatt noen konsekvensutredning eller risiko-/sårbarhetsanalyse for samdeponering ved nytt/utvidet deponiområde. Med bakgrunn i dette vet de ikke hvordan dette kan påvirke næringen ved eiendommen med tanke på støy eller fare for forurensning. De påpeker i den sammenheng at støy er kritisk faktor for minkoppdrett og at de ikke ønsker forurensning av sin eiendom med dyrket mark og skog. Helen Wikstrøm Det vises til at med unntak av siste året har luktplagene fra Heggvin vært uholdbare. Et annet problem har vært flokker med kråker over huset med hva det medfører av støy og annet, inkludert søppel fra Heggvin. De kan ikke se at en utvidelse vil bedre forholdene. De er bekymret for hvordan aktiviteten vil påvirke vannuttak fra brønnen. De er også bekymret for at det skal etablereres et avfallsdeponi for farlig avfall og kverning av trykkimpregnert trevirke. Fylkesmannens vurdering og konklusjon Dere har fram til i dag, med unntak av tillatelse til deponering, hatt tillatelse til mottak, mellomlagring og omlasting av kildesortert avfall og av restavfall fra næring og husholdninger, behandling av forurensede jordmasser og avvanning av sandslam fra gateoppsluk og oljeutskillere. I tillegg har det blitt gitt en midlertidig tillatelse til behandling av metallavfall som utgikk 1. januar 2014, og et samtykke fra oss om å kverne trevirke, med unntak av trykkimpregnert trevirke, ett begrenset ganger per år. Andre aktiviteter som kan føre til støy, som kverning av trykkimpregnert trevirke, hageavfall og røtter, knusing av betong og sikting av aske, er å anse som nye aktiviteter som ikke omhandles av egen tillatelse. Farlig avfall som samles inn fra husholdninger og næringsvirksomheter lagres i egen lagerhall med fast dekke i egnede beholdere/kasser o.l. Dette tilfredsstiller de krav som settes til lagring av denne type farlig avfall. Mottak og lagring av farlig avfall på gjenvinningsstasjonene omhandles av egne krav i avfallsforskriften 11, vedlegg 2 «Standardiserte krav for kommunale mottak for farlig avfall», men omhandler ikke mellomlagring av større mengder farlig avfall som mottas fra gjenvinningsstasjonene og næringsvirksomheter. Denne type lagring av farlig avfall må ha egen tillatelse, jf. forurensningsloven 29. Vi har tidligere vist til at inntil vi får utarbeidet ny tillatelse for lagring av farlig avfall i lagerhallen gjelder krav i tillatelsen av 20. mai 2008 for denne type aktivitet. Det er søkt om tillatelse til deponering av farlige avfallsmasser som kan samdeponeres med ordinært avfall. Det er planer om at deponeringen skal foregå på nytt, utvidet område. Forslag til reguleringsplan for området er oversendt kommunen. Med bakgrunn i at planprosessen ikke er ferdigstilt, vil denne delen av søknaden bli behandlet når reguleringsplanen er godkjent av kommunen, og en ny avtale med Vang Almenning er inngått som omfatter det nye deponiområdet. Med bakgrunn i at det ikke lenger er ønske om å videreføre tillatelsen til mellomlagring over en lengere periode av brensel (restavfall fra husholdninger og næringer) til Trehørningen, er denne delen i søknaden ikke vurdert i ny tillatelse. Videre er det vist til at det nedlagte deponiet ikke er avsluttet med toppdekke. I dag foregår det lagring, omlasting og behandling av avfall oppe på det nedlagte deponiet. Etter at avfallshåndteringen avsluttes, er det vist til at deponiet skal etableres med toppdekke.

7 7 Når Fylkesmannen skal vurdere å gi tillatelse til mellomlagring, sortering og behandling av avfall er det viktig at avfallshåndteringen foregår på en slik måte at aktiviteten ikke har nevneverdig utslipp til luft eller grunn. Forurensningsområder som må vurderes er støy- og støv, avrenning til grunn og utslipp til luft. Ett av kravene i tillatelsen av 20. mai 2008 er at avfallshåndteringen skal skje på en slik måte at avfallet ikke tilføres overflatevann. Dette mener vi er et viktig krav som bør videreføres inn i ny tillatelse. Deler av avfallshåndteringen foregår oppe på det nedlagte deponiet og det er ikke ønskelig at deponiet tilføres nye forurensninger. Deponiet ble etablert da kravene til utforming av deponi og oppsamling av sigevann ikke var så strenge som i dag. Med bakgrunn i dette vil det være usikkert om alt forurenset vann fra deponiet blir samlet opp i sigevannssystemet. Med bakgrunn i dette må avfallshåndtering som kan gi utslipp av forurensninger og som etableres oppe på det nedlagte deponiet sikres mot avrenning slik at det nedlagte deponiet ikke tilføres nye forurensninger. Et av de viktigste klimatiltakene i avfallsbransjen er å sette inn tilstrekkelig tiltak ved aktive og nedlagte deponi, slik at gass fra deponert avfall samles opp og behandles. I forbindelse med tilsynet som ble gjennomført i 2014 ved deponiet på Heggvin, ble det fra deres side vist til at gassoppsamlingssystemet på det nedlagte deponiet ikke fungerte optimalt og dere har av den grunn jobbet med å vurdere tiltak for å optimalisere gassoppsamlingen. Første tiltak er gjennomført ved å sette ned nye gassoppsamlingsbrønner på nordvestlig del av deponiet. Området vil bli etablert med toppdekke. Videre skritt er å sette inn samme type tiltak på nordlig og sørlig område av det nedlagte deponiet. Resultatene fra første trinn skal evalueres, før det settes inn tiltak på disse områdene. Slik vi ser det er det nødvendig at det nedlagte deponiet avsluttes med tilstrekkelig oppsamling av gass og med toppdekke før det vurderes om det kan etableres permanent avfallshåndtering på deponiet. Vi ser at det vil være behov for noe tid før dette kan komme på plass, og at det må gis en midlertidig tillatelse til drift på nåværende område inntil det etableres nye gassbrønner og toppdekke. Uansett er det ikke ønskelig at avfallshåndteringen skal tilføre forurensninger ned i grunnen. Med bakgrunn i dette må det etableres tilstrekkelige tiltak for å unngå tilførsel av forurensninger ned i grunnen. Alt avfall som deponeres i dag deponeres på den nye delen av deponiet med dobbel bunntetting og tilfredsstillende siegavnnsoppsamling. Forurensninger fra denne delen ledes ikke gjennom det nedlagte deponiet, men direkte inn på sigevannssystemet. Håndtering av avfall som inneholder farlige stoffer Avfall av trevirke impregnert med kreosot eller CCA er klassifisert som farlig avfall, og behandling av slikt avfall krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Søknaden om kverning av impregnert trevirke inngår i en større søknad som i hovedsak omhandler mottak, lagring og behandling av avfallsfraksjoner der Fylkesmann er myndighet. Fylkesmannen fikk med bakgrunn i dette og at vi har kjennskap til virksomheten, delegert myndighet til å behandle søknaden om kverning av impregnert trevirke på Heggvin. Kverning av trevirke vil bedre muligheten for maskinell håndtering av avfallet og vil gi bedre utnyttelse av volumet ved videre transport. Behandling av trevirke kan innebære økt risiko for utslipp til luft og grunn av kobber, krom, arsen og PAH-forbindelser. Det er derfor viktig at

8 8 behandlingen foregår under kontrollerte forhold. Med bakgrunn i dette skal utslipp fra avfallet begrenses i størst mulig grad. Avfallet videreleveres til godkjent sluttmottak etter kverning. Sluttbehandling består i at avfallet brennes i godkjent forbrenningsanlegg. Når impregnert trevirke kvernes, eksponeres nye flater med forurensning og det er av den grunn viktig at flisa leveres videre til godkjent mottak fortløpende eller lagres på en slik måte at en begrenser tilførsel av nedbør på avfallet. I tillatelser som er gitt fra Fylkesmannene og Miljødirektoratet er det satt svært begrenset lagringstid for kvernet, impregnert trevirke, og lagring må foregå under tak på fast dekke eller i tett container. Det er etablert fast dekke der avfallsfraksjonene mottas, behandles og lagres, men dekket består av asfalt som ikke er sikret mot avrenning. Kverning av impregnert trevirke kan igangsettes så snart det er etablert tilstrekkelig tiltak for å unngå nedbør på kvernet impregnert trevirke. Med dette menes at det må etableres tak over fast dekke eller at kvernet trevirke lagres i tette container eller lignende. Trykkimpregnert trevirke som ikke er kvernet skal lagres slik det gjøres i dag, på fast dekke eller i kontainer hvis det er ønskelig. Det er søkt om tillatelse til å motta og behandle miljøsanert metallavfall. Det er i tillegg ønske om å sanere metallavfall som ikke er tilstrekkelig sanert. For å kunne få tillatelse til å sanere metallavfall må minimumskrav i avfallsforskriften kap. 4 følges. Dette påpeker også dere i søknaden. Et minimumskrav i avfallsforskriften kap. 4 er at området for sanering må etableres med tett, ugjennomtrengelig dekke tilknyttet tett tank, eller sandfang og oljeutskiller. Det er vist til i søknaden at området for mottak og behandling av metallavfall skal foregå på asfaltert dekke tilknyttet tett sandfang og videre infiltrering i den gamle delen av deponiet. Asfaltert dekke anses ikke som tett, ugjennomtrengelig dekke, og sandfang med videre infiltrering i deponiet er heller ikke tilfredsstillende behandling av forurenset vann fra fast dekke der det kan forekomme spill av væsker som inneholder farlige stoffer. Fast dekke og rensing av forurenset vann fra fast dekke som er tenkt etablert tilfredsstiller ikke kravene som må overholdes for å få tillatelse til å sanere metallavfall. Med bakgrunn i dette gis det ikke tillatelse til å miljøsanere metallavfall. Sanert metallavfall kan lagres utendørs på asfaltert dekke, eller i tett container. All lagring må skje på en slik måte at det er kontroll på avrenning fra fast dekke. Selv om avfallet er miljøsanert før det mottas, kan avfall inneholde rester av væsker som inneholder farlige stoffer. Behandling av metallavfallet må av den grunn foregå på fast dekke med kontroll på avrenning. Hvis det er planer om å infiltrere vannet fra fast dekke til deponiet, må sandfanget være tilknyttet oljeutskiller. Oljeforurensede jordmasser er også avfall som inneholder farlige stoffer. I tillatelsen av 20. mai 2008 er det gitt tillatelse til mellomlagring og behandling forurensede jordmasser som klassifiseres som ikke-farlig avfall og som farlig avfall. Det er ikke satt begrensning for hvilke typer forurensede masser som kan tas imot. Eneste kriteriet som er satt for å motta jordmasser som klassifiseres som farlig avfall, er at dere må ha tilstrekkelig rutiner for å håndtere denne type avfall. Videre vises det til at lagring og behandling må skje på eget opparbeidet område slik at avrenning fra massene fanges opp og håndteres forsvarlig, samt at de sikres mot nedbør dersom det er påkrevd for å redusere faren for forurensning. Kravene som er satt i tillatelsen av 20. mai 2008 mener vi er tilstrekkelig for å begrense avrenning av forurensninger og viderefører kravene inn i ny tillatelse. I forbindelse med møte den 1. oktober 2014 ble det vist til at det kun tas inn oljeforurensede masser som klassifiseres som ikke-farlig avfall. Prosedyrer for behandling av oljeforurensende masser viser også kun til behandling av masser som klassifiserer som ikke-farlig avfall. Massene går direkte i deponi uten videre behandling, eller behandles hvis det er nødvendig.

9 9 Vi mener det er viktig at tillatelsen ikke begrenser seg til oljeforurensede masser som klassifiseres som ikke-farlig avfall, men at det i fremtiden også kan mottas og behandles oljeforurensede masser som klassifiseres som farlig avfall. I tillegg at det kan tas i mot og behandles andre typer forurensede masser som klassifiseres som ikke-farlig og farlig avfall. Det er behov for et slikt anlegg i regionen. Det har dere i ettertid også vist til er et ønske fra deres side. Ulike forurensende masser kan tas imot når virksomheten har gode rutiner for lagring og behandling av massene. Det nye deponidirektivet som nå er på høring har satt som mål at innen 2025 skal det innføres forbud mot deponering av ikke-farlig avfall som kan materialgjenvinnes eller behandles biologisk. Vi mener at virksomheter som mottar avfall som kan behandles slik at avfall kan gjenbrukes bør ha som mål om at mest mulig av avfallet skal gjenbrukes framfor at avfallet deponeres. Oljeforurensede masser inngår i denne kategorien av avfall som kan bli gjenbrukt hvis massene blir behandlet slik at de kan bli klassifiseres som rene. Forurenset betong og forurensede jordmasser som mottas skal rutinemessig sjekkes for å kvalitetssikre at tilstrekkelig dokumentasjon medfølger før avfallet behandles og deponeres. Det er ikke satt krav om fast dekke, men lagring og behandling skal skje på en forsvarlig måte slik at forurenset overvann ikke tilføres grunnen. Om nødvendig må områdene etableres med fast dekke for å ha kontroll på avsig. I tillatelsen er det satt egne krav for lagring og behandling av avfallet. Farlig avfall som samles inn fra husholdninger og næringsvirksomheter lagret i egen lagerhall på fast dekke i egnede beholdere/kasser o.l. Dette tilfredsstiller de krav som settes til lagring av denne type avfall. Støy I 2006 gjennomførte Hias IKS støymålinger og støyberegninger for utbredelse av støyen fra flishuggeren på Heggvin, jf. rapport fra Ing. Anders Bakstad - «Måling og beregning av støy fra flishugger» av (sak:2006/4211). I vårt brev av 22. desember 2006 vises det til at støyen fra aktiviteten med knusing av trevirke ligger høyere enn fastsatt grenseverdi i gjeldende utslippstillatelse dersom det ikke iverksettes tiltak for å begrense støyutslippet. Det vises videre til at det kan, gjennom relativt enkle tiltak, oppnå akseptable støyforhold på dagtid. Tiltak som ble satt inn var at flishugger skal være snudd, slik at baksiden (enden der flisa kommer ut) vender mot nordøst. Det ble lagt opp en voll med flis på 5 meters høyde i sørøstlig retning og driftstiden avgrenset til mellom På våren 2014 ble det gjennomført nye støymålinger og støyberegninger for utbredelse av støyen fra aktiviteten på Heggvin, jf. rapport fra Brekke Strand - «Beregning av støynivå ved nærliggende boliger til Heggvin avfall og gjenvinning» av 3. juni Støymålingene gjenspeiler dagens aktivitet som foregår på Heggvin, i tillegg til kverning av trevirke. Undersøkelsen viser at dagens støynivå ved anlegget ligger under grenseverdiene som er satt. I tillegg til kverning av trevirke vil det foregå andre støyende aktiviteter på Heggvin; som mottak og behandling av metallavfall, knusing av betong, kverning av hageavfall og trykkimpregnert trevirke. I søknaden er det vist til at aktivitetene vil foregå 2-4 ganger per år per avfallstype. I tillegg skal det foregå klipping og skjæring av metallavfall et par ganger per år. Bunnasken blir også siktet på området i egen siktemaskin. Det er gjort rede for i hvilken tidsperiode de enkelte støyende aktivitetene vil foregå i, men det er ikke gjort rede for om noen av aktivitetene vil foregå samtidig og hvordan den totale støybelastningen vil bli for de nærmeste naboene. Slik det vises til vil kverning av trevirke ligge under de krav som er satt. Denne aktiviteten medfører mest

10 10 sannsynlig den høyeste belastningen av støy, sammenlignet med de andre aktivitetene. Muligens kan skjæring av metall medføre mer støy, men dette er avhengig av hvilket utstyr som vil bli tatt i bruk. I søknaden er det ikke redegjort for støybelastningen ved skjæring av metallavfall utover at det vises til at det ikke forventes at aktiviteten vil medføre noen vesentlige endringer i støyforholdene ved anlegget. De aktivitetene som det er søkt om er ordinære aktiviteter som foregår ved sorteringsanlegg. Støyen kan reduseres ved å sette inn støyreduserende tiltak, at aktiviteten reduseres til et minimum eller at den avvikles. Det er eier av anlegget som må tilpasse aktiviteten ved anlegget slik at støykravene i tillatelsen overholdes og nærliggende naboer ikke blir belastet i nevneverdig grad. Det er oversendt en ny støyutredning for Heggvin med beregning av støynivåer for nærmeste boligbebyggelse i en tenkt situasjon der alle aktiviteter pågår samtidig, jf. rapport fra Brekke Strand - «Beregning av støynivå ved nærliggende boliger ved alle innmålte kilder i drift» av 25. november Beregningene viser at L Aeq foran fasade på uteareal vil ligge på 55 db og opp mot 60 db ved de nærliggende eiendommene. Dette er over støykravene som er satt. Rapporten er en ren teoretisk situasjon og det er i beregningen benyttet flatt terreng mellom avfallstasjonen og de nærliggende eiendommene. Terrenget er i realiteten ikke helt flatt og det er skog mellom boligene og avfallsanlegget. Med bakgrunn i dette vil støyen mest sannsynlig ligge noe under de beregnede støynivåene. Støykildene som er tatt med inn i modellen er fortsatt kun tatt utgangspunkt i dagens aktiviteter. Med utgangspunkt i at rapporten viser at støyen vil ligge over kravet som er satt og det er ikke avklart hvilke aktiviteter som kan foregå samtidig også nye aktiviteter må virksomheten jobbe videre med støysituasjonen på anlegget. Det må utredes hvilke aktiviteter som kan driftes samtidig, også nye aktiviteter som skal settes i gang. Utredningen må gjøres i samarbeid med et firma med kompetanse innenfor fagfeltet. Utredningen skal danne grunnlag for en gjennomføringsplan for hvilke aktiviteter som kan driftes samtidig på anlegget slik at støykravene overholdes. Planen må oversendes innen 1. mars 2015, jf. vilkår 7.1. Støv Drifta skal ikke påføre naboer nevneverdige ulemper med støv og det må settes inn tilstrekkelige tiltak for å unngå støvutslipp til nærliggende naboer, jf. vilkår 7.3. Ved kverning av rivningsvirke, impregnert trevirke og knusing av ren/forurenset betong må støvutslippene reduseres til et minimum, og tiltak må settes inn for å unngå støvutslipp utenfor dekke som er etablert på området som er avsatt til denne type aktivitet, jf. vilkår 6.5 og Lukt Drifta skal ikke påføre naboer nevneverdige ulemper med lukt, og eventuelle luktutslipp må følges opp av virksomheten, jf. vilkår 7.2. Fugler og skadedyr Det blir vist til at matavfall fortløpende blir omlastes til container med lokk, men at mindre mengder løst lagret matavfall kan bli liggende til dagen etter. Dette kan medføre at fugler og skadedyr får tilgang til avfallet. Med bakgrunn i dette gis det ikke tillatelse til å lagre matavfallet løst utendørs, jf. vilkår 1.5. Konklusjon Avrenning fra aktivitetene som det søkes om anser vi ikke vil være forurensende for nærområdet med bakgrunn i at det er satt begrenset lagringstid for avfall med størst forurensningspotensial og

11 11 tilleggskrav for å begrense forurensning fra lagring og behandling av avfallet. Mange av aktivitetene skal skje på fast dekke som vil hindre utslipp av forurenset vann til grunnen. Øvrige vilkår i tillatelsen er satt for å hindre forurensning av luft, vann og grunn. Med de krav som er satt i tillatelse mener Fylkesmannen at virksomheten vil ha en forsvarlig håndtering av avfallet og at mottak av avfall kan økes. Tillatelsen settes i risikoklasse 2 med bakgrunn i at det skal lagres og behandles farlig avfall, og at rammen for mengden avfall som kan mottas hvert år er satt til tonn. Forholdet til naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle saken sammen med de øvrige virksomhetene i dette området samlet sett vil føre til en uheldig belastning. Ved gjennomføring av tiltak skal det ifølge 12 i naturmangfoldloven søkes å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet ved å ta utgangspunkt i teknikk, driftskostnader og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretas dette gjennom tillatelsens vilkår, jf. krav om risikovurdering av ytre miljø og øvrige relevante vilkår. Naturmangfoldloven 9 og 11 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brevet med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til adresselisten. Utslippstillatelsens vilkår følger på de neste sidene. Med hilsen Jørn G. Berg e.f. miljøverndirektør Anne-Mette Nordbak overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur.

12 Kopi m/vedlegg: Hamar kommune Løten kommune Vang Almenning Randi Sveum og Frode Bjørnbakken Helen Wikstrøm 12

13 13 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Tillatelse T - sak 2013/4124 for HIAS IKS IKS, Drift av sorteringsanlegg på Heggvin avfallsanlegg i Hamar kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16, jf. 29. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av 17. desember 2013 og 6. juni 2013 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 15 til og med side 28. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Tillatelsen omfatter ikke deponering av avfall. Tillatelse til deponering av avfall omfattes av egen tillatelse. Tillatelsen erstatter vilkår 3.1 i tillatelsen av 20. mai 2008 med hjemmel i forurensningsloven 18. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger som ble gitt i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, for eksempel med hensyn til art og mengde av lagret avfall. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Heggvin avfall og gjenvinning (Hias IKS) Beliggenhet/gateadresse Arnsetvegen 41, 2324 Vang på Hedmarken Postadresse Postboks 4065, 2306 Hamar Org. nummer (bedrift) Kommune, gnr./bnr 0403 Hamar kommune, grunneier Vang Almenning gnr./bnr.: 202/01 NACE-kode og bransje Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Jørn G. Berg e.f. Anne-Mette Nordbak miljøverndirektør overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur.

14 Innhold 1. Rammer Mottak og mellomlagring av avfall Lagring av farlig avfall Lagring av impregnert trevirke (farlig avfall) Lagring av forurensede jordmasser Lagring av våtorganisk avfall Lagring av metallavfall Lagring av forurenset og ren betong Lagring av aske fra forbrenningsanlegg Lagring av rivningstrevirke og rent trevirke Lagring av restavfall fra næringsavfall til sortering Lagring av hageavfall Generelle vilkår Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Økonomisk sikkerhet Utslipp til vann Utslipp til luft Grunnforurensning Drift av anlegget Avfallstyper som tillates mottatt Avfall som ikke tillates mottatt ved anlegget Håndtering av avfallsfraksjonene Håndtering av farlig avfall Håndtering av impregnert trevirke Håndtering av forurensede jordmasser Håndtering av våtorganisk avfall Håndtering av metallavfall Håndtering av betong Håndtering aske fra forbrenningsanlegg Håndtering av hageavfall Håndtering av restavfall fra næringer til sortering Driftstid Informasjon til kunder og krav til driftspersonal Driftsrutiner Krav til dokumentasjon og mottakskontroll Forhold til nærmiljøet Støy Lukt Støv Forsøpling Innsyn og adgang til anlegget Bekjempelse av skadedyr

15 7.7 Sanitæranlegg Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Forebyggende tiltak Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Registrering og rapportering Registrering Egenrapportering Andre krav Eierskifte og nedleggelse Tilsyn Endring og tilbaketrekking av tillatelse Tvangsmulkt

16 16 1. Rammer Tillatelsen gjelder for sorteringsanlegget til Hias IKS på Heggvin i Hamar kommune (gnr./bnr.: 202/01) som mottar, mellomlagrer og behandler avfall. Det tillates mottak av inntil tonn nærings- og husholdningsavfall. Denne tillatelsen gjelder ikke for deponering av avfall. Avfall som skal deponeres direkte etter mottak inngår i gjeldende tillatelse for deponering av avfall Mottak og mellomlagring av avfall Det gis tillatelse til mottak, sortering, lagring, behandling og omlastning av avfall fra husholdninger og næringsvirksomheter. Behandling av avfall omhandler kverning/kapping/klipping/skjæring/knusing/sikting av trevirke (rent og rivningsvirke), trykkimpregnert trevirke, betong (ren og forurenset) med og uten armeringsjern, hageavfall/røtter, aske og miljøsanert metall. Det tillates kompostering av hageavfall, forurensede masser og avvanning av sandslam. Tillatelsen omfatter per år mottak av inntil: Nærings- og husholdningsavfall: tonn I totalmengden som kan mottas av nærings- og husholdningsavfall inngår mottak per år: Farlig avfall*: tonn Impregnert trevirke: tonn Matavfall fra husholdninger for omlasting: tonn Forurenset betong: tonn Metallavfall: tonn Aske tonn Forurensede jordmasser til behandling tonn *inkl. EE-avfall, ikke inkl. impregnert trevirke. Avfall som kan deponeres og mengdene avfall som kan deponeres inngår i egen tillatelse. Se for øvrig krav som er satt til lagring, mottakskontroll og behandling for de ulike avfallsfraksjonene i vilkår 1.2 til 1.11, og vilkår 6.3 til Dersom det oppdages avfall som ikke tillates mottatt skal dette sorteres ut og oppbevares forskriftsmessig ved virksomheten før det innen kort tid leveres videre til godkjent mottak, jf. vilkår 9.1. Virksomheten må gjøre sitt ytterste for å forhindre feillevering av avfall fra kunder, jf. vilkår 6.16

17 17 Tillatt lagringstid for de ulike avfallsfraksjonene: Avfallstyper Restavfall fra næringsvirksomheter og husholdninger Våtorganisk avfall fra husholdninger Metallavfall råvare/behandlet Impregnert trevirke, ukvernet Impregnert trevirke, kvernet Farlig avfall, også EE-avfall og isolerglassruter, inkl. ikke impregnert trevirke. Forurenset jordmasser Forurenset betong (råvare/behandlet) Hageavfall og kompost/jordprodukter Rivningsvirke/rent trevirke (ukvernet/kvernet) Aske fra forbrenningsanlegg Annet avfall Maksimal mellomlagringstid Omlastes og leveres videre fortløpende, kan lagres i tett kontainer i inntil 3 virkedager i særlig påkrevde tilfeller. Skal omlastes og leveres videre fortløpende, avfallet kan lagres i opptil 2 dager i tett kontainere med lokk. 6 måneder/6 måneder 3 måneder Inntil 1 måned. Leveres videre fortløpende når tilstrekkelig transportvolum er oppnådd eller lagres i maksimum 2 måneder 1 år, inntil 3 år hvis inngår i behandling 6 måneder/6 måneder 1 år, inntil 3 år hvis inngår i behandling 1 år 1 år 6 uker, inntil 1 år hvis det ikke er fare for forurensende avrenning, lukt, brann eller skaper problemer med skadedyr og fugler. 1.2 Lagring av farlig avfall Det tillates lagring av farlig avfall (alle farlig avfallstyper som er klassifisert som farlig avfall i følge avfallsforskriften 11, vedlegg I), inkludert elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og isolerglassruter, med forbehold om at vilkår 6.4 overholdes. Lagring av farlig avfall skal skje i godkjente beholdere i hall med tett, ugjennomtrengelig dekke med mulighet for oppsamling av evt. spill eller i containere i godkjente beholdere. Beholdere og containere skal være utformet slik at evt. spill samles opp. Det er satt egne krav til lagring av impregnert trevirke, jf. vilkår 1.3. Som hovedregel skal farlig avfall leveres videre fortløpende når tilstrekkelig transportvolum er oppnådd eller lagres i maksimum i 2 måneder. Mottak og lagring av farlig avfall på gjenvinningsstasjonen omhandles av egne krav i avfallsforskriften 11, vedlegg 2 «Standardiserte krav for kommunale mottak for farlig avfall». 1.3 Lagring av impregnert trevirke (farlig avfall) Det tillates lagring av impregnert trevirke med forbehold om at vilkår 6.5 overholdes. Lagring av impregnert trevirke som ikke er kvernet tillates lagret utendørs i den grad det ikke medfører fare for forurensning. Lagringen skal skje på fast dekke. Hvis det er påkrevd må det settes inn tiltak for å ha kontroll på avrenning.

18 18 Det tillates lagring av ukvernet impregnert trevirke i inntil 3 måneder. Oppkvernet impregnert trevirke kan lagres i 1 måned i tett container med lokk eller under tak på fast dekke. Det skal tas hensyn til at det kan oppstå brann ved selvantenning ved lagring av trevirket, og det må gjøres grep for å forebygge dette ved lagring av fraksjonene. 1.4 Lagring av forurensede jordmasser Det tillates lagring av forurensede jordmasser som klassifiseres som ikke-farlig avfall og farlig avfall (jf. avfallsforskriften kap.11, vedlegg 3) med forbehold om at vilkår 6.6 overholdes. Lagring må skje på eget opparbeidet område og på en slik måte at forurensning fra massene fanges opp og ikke infiltreres i grunnen (f.eks. barkseng med tilstrekkelig tykkelse). Lagringen må sikres mot nedbør dersom det er påkrevd for å redusere faren for forurensning. Om nødvendig må områdene etableres med fast dekke for å ha kontroll på avrenning. Produkter/masser som benyttes i behandlingen av de forurensede massene kan mellomlagres, med unntak hvis lagringen fører til lukt til nærmiljøet. 1.5 Lagring av våtorganisk avfall Det tillates lagring av våtorganisk avfall fra husholdninger med forbehold om at vilkår 6.7 overholdes. Avfallet skal fortløpende omlastes til tett kontainer med lokk og kan lagres i opptil 2 dager i konteiner før det leveres til godkjent mottak. Det gis ikke tillatelse til løs lagring av våtorganisk avfall til dagen etter. 1.6 Lagring av metallavfall Det tillates lagring av metallavfall med forbehold om at vilkår 6.8 overholdes. Metallavfall (ubehandlet og behandlet) kan lagres utendørs på fast dekke, eller i tett container. Lagringen må sikres mot nedbør dersom det er påkrevd for å redusere faren for forurensning. Råvare av metallavfall (ubehandlet) kan lagres i inntil 6 måneder. Ferdig behandlet metallavfall kan lagres i inntil 6 måneder. Lagringen skal skje på fast dekke med kontroll på avrenning. 1.7 Lagring av forurenset og ren betong Det tillates lagring av betong med forbehold om at vilkår 6.9 overholdes. Lagring må skje på eget opparbeidet område. Lagring må skje på en forsvarlig måte slik at forurenset overvann ikke tilføres grunnen. Om nødvendig må områdene etableres med fast dekke for å ha kontroll på avrenning. Forurenset betong (råvare) kan lagres i inntil 6 måneder.

19 19 Ferdig behandlet forurenset betong kan lagres i inntil 6 måneder. 1.8 Lagring av aske fra forbrenningsanlegg Det tillates lagring av aske fra forbrenningsanlegg med forbehold om at vilkår 6.10 overholdes. Lagring av asken må skje på fast dekke eller på annen måte, slik at en har kontroll på avrenning. Lagringen kan skje i inntil 1 år. 1.9 Lagring av rivningstrevirke og rent trevirke Det tillates lagring av trevirke og flis utendørs på fast dekke i den grad det ikke medfører fare for forurensning. Det skal tas hensyn til at det kan oppstå brann ved selvantenning ved lagring av trevirket, og det må gjøres grep for å forebygge dette ved lagring av fraksjonene Lagring av restavfall fra næringsavfall til sortering Det er ikke tillatt å mellomlagre avfallet løst på fast dekke. Lagring av næringsavfall før og etter sortering må skje i tett container Lagring av hageavfall Det skal tas hensyn til at det kan oppstå brann ved selvantenning ved lagring av råvare og oppfliset fraksjoner, og det må gjøres grep for å forebygge dette ved lagring av fraksjonene. 2. Generelle vilkår 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 2.2 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold og rutiner som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. vilkår Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

20 20 Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, samt planlegging og gjennomføring av relevante tiltak, jf. vilkår 8.2 forebyggende tiltak. 2.5 Økonomisk sikkerhet Bedriften skal stille økonomisk sikkerhet for å sikre at avfallet blir forsvarlig håndtert og behandlet videre dersom bedriften legger ned sin virksomhet eller på annen måte ikke er i stand til selv å behandle avfallet. Denne sikkerheten skal omfatte alt som til enhver tid er lagret hos bedriften. Bedriften må påse at avsatte midler også omhandler sorteringsanlegget og kunne dokumenteres ved forespørsel. 3. Utslipp til vann Avrenning av overflatevann fra områdene skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Forurenset overvann skal ikke tilføres grunnen. 4 Utslipp til luft Bedriften skal ikke ha utslipp til luft. For vilkår for støvutslipp, se vilkår Grunnforurensning Anlegget er lokalisert på Heggvin, Hias IKS sitt avfallsdeponi i Hamar kommune. Virksomheten må være innrettet slik at en unngår utslipp til grunnen som kan medføre skader eller ulemper for miljøet. Hvis det finner sted ekstraordinære utslipp må det følges opp, og om nødvendig påse at det blir satt inn ekstra tiltak for å hindre spredning til grunnen eller til overvann. 6 Drift av anlegget 6.1 Avfallstyper som tillates mottatt. Det gis tillatelse til mottak av: Næringsavfall: kildesortert avfall og restavfall Restavfall fra husholdninger der våtorganisk materiale er sortert ut før mottak. Våtorganisk avfall som er kildesortert hos husholdningene. Farlig avfall Kildesorterte fraksjoner (papir, papp, plast mv.) fra husholdninger og næringsvirksomheter. Rivnings-/bygningsavfall Branntomtavfall Forurenset jordmasser Sanert metallavfall Hageavfall og røtter Aske fra avfallsforbrennings- og biobrenselanlegg Sandslam for avvanning