Kva er å rekne for deg?

Transkript

1 Perspektiv på den grunnleggande ferdigheita å rekne i alle fag Rauma 11. august 2015 Kva er å rekne for deg?, Høgskulen i Volda 1

2 Grunnleggande ferdigheiter digital ferdigheit munnleg ferdigheit å kunne lese å kunne rekne å kunne skrive Introdusert gjennom LK06: «ferdigheter som er grunnleggande for læring og utvikling i alle fag og på mange livsområder» Begrepsavklaring: Grunnleggande ferdigheiter handlar ikkje om begynneropplæring i lesing, skriving eller rekning Kunnskapsløftet ein literacy-reform Gjennom dei grunnleggande ferdigheitene «Literacy» Tekstkyndigheit - tekstkompetanse Lese, skrive og snakke for ulike formål «Numeracy» Matematikkyndigheit matematikkompetanse Døme; talforståing, problemløysingskompetanse, Bruke matematisk kompetanse for ulike formål, Høgskulen i Volda 2

3 Ulike omgrep Danning Bildung/literate Kompetanse - competance Tekstkyndigheit - LITERACY Ferdigheiter - skills Alex Strømme/Kari Buset Rammeverk Digitale ferdigheiter Munnlege ferdigheiter Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne skrive Kari Buset, Høgskulen i Volda 3

4 digital ferdighet muntlig ferdighet å kunne lese å kunne regne å kunne skrive Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Å rekne? ei begrepsavklaring Å rekne Aritmetiske operasjonar på tal (Dei fire rekneartane) Skulefaget matematikk: Tal og algebra, geometri, måling, statistikk, sannsyn, kombinatorikk, funksjonar, «Å matematisere» Å rekne som grunnleggande ferdigheit: Å bruke ulike matematiske kompetansar; problemløysing, resonnering, tankegang, modellering, representasjon, hjelpemiddel, kommunikasjon, symbol og formalisme, Høgskulen i Volda 4

5 Presisering av begrepsbruk På matematikken sine premissar Imperialisme? Matematikken fortrenger andre fag? «Rekneopplæring i alle fag» vs «Å rekne i alle fag» Grunnleggande ferdigheit På faget sine premissar Eleven når faget sine kompetansemål ved å nytte grunnleggande ferdigheiter Rekning skal styrke faget (musikk, samfunnsfag, norsk, RLE, kunst og handverk, ) Ludvigsen-utvalet Innføringen av regning som grunnleggende ferdighet, tydeliggjøringen av progresjonen i læreplanrevisjonene i 2013 og ikke minst de nasjonale prøvene i regning har satt på dagsordenen at alle lærere har ansvar for at elevene utvikler regneferdigheter i alle fag. Samtidig har det vist seg å være utfordrende for skolene å jobbe systematisk med regning i alle fag. Utvalget mener hensikten med og innholdet i regning som grunnleggende ferdighet kan ivaretas vel så godt innenfor et kompetansebegrep, og at det som betegnes som regning i dag, kan ses som en del av matematisk kompetanse., Høgskulen i Volda 5

6 Ludvigsen-utvalet En innvending mot begrepet regning at det ikke er et tydelig skille mellom hva som er regning og hva som er matematisk kompetanse, og det er heller ikke samsvar mellom hvordan regning forstås i matematikkfaget, og hvordan det er definert som grunnleggende ferdighet i alle fag. Regnebegrepet har etter hvert blitt innarbeidet i skolen, så ved en fremtidig endring vil det være viktig å formidle hva begrepsendringen består i. I læreplanutvikling kan det være en fordel at kompetansen i matematikkfaget og matematisk kompetanse som er relevant for andre fag, defineres som en «felles» kompetanse, blant annet for å sikre sammenheng og klar ansvarsfordeling mellom fagene. Literacy: å vere «tekstkyndig» Snever tyding: lese/skrive Utvida tyding: beredskap for meiningsskaping numeracy eller mathematical literacy Samansette tekstar; lese, skrive, rekne, munnlege og digitale ferdigheiter Kari Buset, Høgskulen i Volda 6

7 Ferdigheitsområder i «å kunne rekne» Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere Matematisk modellering Verkeleg problem Gjenkjenne og beskrive Matematisk formulert problem Vurdere Kommunisere Bruke og bearbeide Verkeleg løysing Reflektere Matematisk formulert løysing, Høgskulen i Volda 7

8 Oppgave til elevene Finn eksempler på kostholdsinformasjon og reklame i media. Bruk opplysningene til å foreslå en middagsmeny for en ungdom som bor på hybel. Menyen skal gjelde for én uke. Kriteriene dere skal vurderes etter, er om rettene på menyen er gode med hensyn til priser og ernæring. Lag en av rettene på menyen på to ulike måter. Først lager en retten så enkel som mulig. Deretter lager en samme rett, men med fokus på å gjøre retten sunnere og med så lavt energiinnhold som mulig. Ta bilder av arbeidet underveis og de ferdige rettene. Bildene kan brukes i innleveringen. Sammenlign de to ulike måtene å lage retten på med hensyn på nærings- og energiinnhold, samt pris. Drøft også hvilken av måtene å tilberede retten på du vil anbefale til ungdommer som bor på hybel. Tenk da på næringsinnhold og pris., Høgskulen i Volda 8

9 Gjenkjenne og beskrive Elevene må gjenkjenne tall og måleenheter og beskrive en strategi for problemløsning når de skal sammenligne de to måtene å lage retten på. Å gjenkjenne at prosent kan brukes som måte å sammenligne to størrelser på er da viktig. Videre må de formulere en matematisk modell for hvordan de skal bruke prosentregningen. Skal de for eksempel regne næringsinnhold av 100 g for hver av rettene, eller skal de regne prosentvis differanse av næringsinnholdet i de to rettene. Bruke og bearbeide Elevene må kunne gjøre beregninger basert på den modellen de formulerte og bearbeide informasjonen. De kan ta i bruk digitale verktøy (regneark, lommeregner og lignende) for å gjøre disse utregningene, men de må likevel vite hvordan de skal gjøre disse beregningene selv om de har digitale verktøy til å hjelpe seg., Høgskulen i Volda 9

10 Reflektere og vurdere Elevene må til slutt reflektere over og vurdere om det matematiske svaret er en god løsning på det virkelige problemet. Er sammenligningen god? Hva sier dette resultatet om de to måtene å tilberede rettene på? Det er nødvendig at elevene reflekterer og vurderer disse spørsmålene om de skal kunne gi råd til ungdom som bor på hybel om ernæring og pris. Kommunisere Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. Elevene må kommunisere til de andre hvordan oppgaven kan løses. Om noen gjenkjenner at prosent kan brukes, må dette kommuniseres videre til resten av gruppa. Da er det nødvendig å kunne reflektere og vurdere rundt hva prosent betyr for å begrunne dette. Hvordan en gjør beregninger med prosent må da også kommuniseres i gruppa, dersom noen elever får problemer i prosessen., Høgskulen i Volda 10

11 , Høgskulen i Volda 11

12 Sitat frå læreplanen Å rekne i samfunnsfag Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Å rekne i samfunnsfag Målet er å kunne gjennomføre undervisning der «å rekne» er ein naturlig del av faget «å rekne» kan gi djupare forståing av faget «å rekne» kan vise nye aspekt ved faget, Høgskulen i Volda 12

13 Aksjonslæring / Erfaringslæring Gjennomføre Planlegge Observere Observere Gjennomføre Vurdere Observere Vurdere Gjennomføre Vurdere Planlegge Planlegge Sette fokus Planlegge Arbeid på eigen skule Aksjonslæringsstega 1. steg - «sette fokus» kva vil vi studere? 2. steg - «konstatere» observere, samle info korleis er min praksis? 3. steg - «vurdere» kva har vi observert? 4. steg - «konstruktive tiltak» kva bør vi forandre / prøve ut?, Høgskulen i Volda 13

14 Verkty i arbeid med eigen praksis Feltanalyse Lotus-skjema GAP-analyse Elevlogg Samtale/intervju Praksislogg Timeskjema Lotus-skjema, Høgskulen i Volda 14

15 Lotus-skjema, Høgskulen i Volda 15

16 Timenotat Eigen praksis: Planlegging Observasjon Refleksjon Deling Ferdigheitsområder i «å kunne rekne» Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere, Høgskulen i Volda 16

17 Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner og i arbeids og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte. Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenlikne informasjon fra ulike kilder., Høgskulen i Volda 17

18 Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. Kommunisere innebærer å kunne uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter. Kommunisere innebærer også å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker., Høgskulen i Volda 18

19 Filmklipp - del av naturfagstime, Timenotat Filmklipp om tettleik Observasjon Refleksjon Korleis kjem den grunnleggande ferdigheita å rekne til uttrykk i filmklippet?, Høgskulen i Volda 19

20 Elevsitat frå filmen «Jeg tror den flyter på saltvann fordi saltet gir luft i vannet og ferskvann har ikke noe i seg». «Saltvann er jo kanskje tjukkere enn ferskvann og da er det kanskje lettere å flyte». «Ferskvann er tett på en måte; ikke noe salt i». «Alt flyter mye betre i saltvann fordi det er salt i vannet». Begrepsforståing: Kva vil det eigentleg seie å flyte? Tettleik er forholdstalet mellom vekt og volum Auke fokus på begrepet som «forholdstal» Tettleik = kg dm 3 = kg liter Kor mykje veg ein liter ferskvatn? Kor mykje veg ein liter saltvatn? Kor mykje veg ein liter potet? Vidare: Kor mykje veg ein liter sirup? Kor mykje veg ein liter matolje? Kor mykje veg ein liter stein? Tyngdekrafta sorterer stoffa etter tettleik, Høgskulen i Volda 20

21 Oktober: Observere (Konstaterande spørsmål) September: Sette fokus Døme på tidsperspektiv for aksjonslæring i kollegiet Februar: Observere Oktober: Gjennomføre November: Vurdere (Vurderande spørsmål) Observere Februar: Gjennomføre Mars: Vurdere Eksisterande planar Gjennomføre Vurdere Januar: Planlegge (Konstruerande spørsmål) April: Planlegge Planlegge, Høgskulen i Volda 21