RUTEN SANDNES KONKURRANSEPROGRAM

Transkript

1 01 RUTEN SANDNES Begrenset plan- og designkonkurranse for utforming av sentralt byrom på Ruten, ihht lov og forskrift om offentlige anskaffelser kapittel 23. KONKURRANSEPROGRAM

2 02

3 INNHOLD 01 INVITASJON SIDE DAGENS SITUASJON, BESKRIVELSE AV KONKURRANSEOMRÅDET SIDE 06 FRAMTIDIG MÅLSETNING FOR BRUK AV RUTEN SIDE KONKURRANSENS OPPGAVE OG UTFORDRING SIDE KONKURRANSEBETINGELSER OG TEKNISKE BESTEMMELSER SIDE 28

4 1 INVITASJON Sandnes ligger i naturskjønne omgivelser innerst i Gandsfjorden. Omkranset av fjellene på østsiden av fjorden og det åpne Jærlandskapet med havet i sørvest, har byen varierte omgivelser med rike muligheter for friluftsliv. Med sine innbyggere er Sandnes Jær-regionens nest største og Norges 8. største by. Sandnes er en by i sterk vekst og har en ung befolkning. 04 I de senere år har det foregått en omfattende utbygging av boliger, barnehager, skoler og andre bygg for offentlig og privat tjenesteyting i bydelene. Utvikling av sentrum med store transformasjonsområder er nå under planlegging. Etter hvert som bydelene øst og nord for sentrum utvikles, må disse knyttes sammen med de øvrige deler av byen. Ruten er i den sammenheng en viktig brikke i helheten. Sandnes kommune ser på utvikling av Ruten som en viktig politisk oppgave for å utvikle sentrum i sin helhet. For en ung by som Sandnes er barn og unge i fokus. Utover det arbeidet som er utført i form av høring og medvirkning under utarbeidelsen av sentrumsplanen og gatebruksplanen, er det gjennomført en workshop i forbindelse med Barn og unges bystyre Resultatet av dette arbeidet flyter inn i programmet og vil bli fulgt opp videre ved at ungdommen velger sin favoritt samtidig med at juryen arbeider. Byens innbyggere er invitert til å følge konkurranseprosessen og forhåpentligvis den videre realiseringen av prosjektet. Sandnes kommune inviterer herved 5 utvalgte team til å delta i en begrenset arkitektkonkurranse om utforming av Ruten som en multifunksjonell plass med høy andel av grønt midt i Sandnes sentrum. Lykke til med arbeidet Stanley Wirak ordfører

5 Et framtidsrettet, miljøvennlig, levende og attraktivt regionalt senter 05

6 2 DAGENS SITUASJON, BESKRIVELSE AV KONKURRANSEOMRÅDET 06 Sandnes sentrum skal utvikles til et framtidsrettet, miljøvennlig, levende og attraktivt regionalt senter, med offentlige institusjoner, kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel, kultur og bolig som de viktigste ingrediensene. (fra Kommunedelplan for sentrum) Ruten med sin sentrale beliggenhet midt i sentrum av Sandnes er byens største plass. Den er et viktig transportknutepunkt for kollektivtrafikken og danner et viktig bindeledd mellom de ulike sentrumsområdene. Det er tidligere blitt utarbeidet et stort antall ideer og planer for Ruten som ikke er blitt realisert på grunn av skiftende rammebetingelser og økonomisk situasjon. Ny kommunedelplan for sentrum og ny gatebruksplan, med helhetlig vurdering av gatebruken og transportsystemet, danner grunnlaget for utlysning av en konkurranse med påfølgende regulering og opparbeiding av dette viktige området, som nå har høy prioritet.

7 Sikre eiendomsgrenser - heltrukket Usikre eiendomsgrenser - stipla Målestokk 1:1500 Sandnes kommune 07

8 08 rutebilstasjonen, det nye knutepunktet, derav også navnet R uten.

9 2.01 HISTORIE Sandnes vokste fram ved hovedfartsåren mellom Stavanger og Jæren. Gunstige naturlige havneforhold gjorde at den første bebyggelsen oppstod som et strandsted på Norestraen med boliger krambu og gjestgiveri. De store forekomster av leire i området førte til etableringen av de første teglverk og en begynnende industri med potteri- og teglproduksjon. Etter hvert utviklet det seg en blomstrende handel over Sandnes med jordbruksprodukter fra Jæren og trelast fra Ryfylket og Hardanger. Ladestedet Sandnes ble etablert i 1860, og fikk sin første reguleringsplan året etter. Byen utviklet seg sørover og bebygget i kvartaler langs Langgata og Storgata. Økt handel og nye veger fra øst og vest krysset hovedveien her, Krossen ble sentrum i det nye ladestedet som kommunikasjons- og handelsknutepunkt. Fjøra i Vågen ble utfylt med avfall fra teglverkene og ble etter hvert attraktivt som areal for industriområdene med teglverk og spinneri. Havnen ble periodevis utfylt og bygget i etapper. Jernbanen ble åpnet i 1878 og den første jernbanestasjonen lå nord i byen. I forbindelse med nye tekniske krav til banen ble stasjonen flyttet til Ruten og jernbanen lagt på fylling som høybane gjennom byen, noe som førte til store endringer av bybildet på 1950-tallet. Dette løste datidens problemer med grinder og overganger i plan og var et stort framskritt. Det var en sterk industriell vekst i Vågen med metall- og konfeksjonsindustri. Kaiene i vågen ble utvidet på 1960 tallet. Etter at rutebåtens anløp på kaien ved neset opphørte, mistet den nordlige delen av sentrum sin posisjon. Med økt tilretteleggingen for bilismen ble knutepunktet etter hvert sentrert til jernbanens østside rutebilstasjonen, det nye knutepunktet, derav også navnet Ruten. I årene som fulgte ble Ruten arena for samlinger og arrangementer som blant annet jubileumsutstillingen i anledning byens 75-årsjubileum som ladested i 1935, og kongebesøk. Ruten har også vært sentral i forbindelse med 17.mai feiring. 09

10 2.02 FUNKSJON, DAGENS BRUK, OPPARBEIDELSE 10 Ruten er lokalisert midt i sentrum av Sandnes mellom jernbanen i vest, kjøpesenteret Amfi i de gamle spineribygningene i øst, tinghuset i nord og planlagt bolig/forretningsbygg i sør. Plassområdet mellom bygningene utgjør ca. 30 daa. I konkurranseområdet inngår dessuten de tilliggende gatene St. Olavs gate, Olav 5.s plass, Vågsgata og Julie Eges gate. Det totale planområdet er 38,6 daa. All grunnen tilhører Sandnes kommune med unntak av jernbanefyllingen. tilbud til fritidsaktivitet for barn og unge. Den har den fordelen at ungdommen kan treffes på en sentral plass i byen for å utøve sin hobby. En liten park med trær er opparbeidet i nordre del men har liten verdi for opphold da den er dårlig tilgjengelig. I parken finnes en del større trær og et eiketre, kalt kongeeika, som er plantet til minne om et kongebesøk. Det er også opparbeidet en del bilparkeringsplasser i nordre del av plassen. Plassen deles i dag i to av bussterminalbygget. Søndre delen av plassen nyttes som busstasjon og er opparbeidet med bussholdeplasser. Noen holdeplasser finnes også rundt plassen i Vågsgata og Julie Eges gate. Nordre delen av plassen er preget av bilparkering på bakken. Skur for sentral langtids sykkelparkering finnes ved jernbanefyllingen. I nordre delen ble det i 2009 også opparbeidet en skatebane. Den er mye brukt og danner et godt og ukommersielt Som bindeledd mellom gamle Sandnes og Langgata og Vågenområdet med kulturhuset, fungerer plassen i dag dårlig på grunn av trafikken, parkeringsplassene og den barrieren, som jernbanen og St. Olavs gate skaper. Den lukkede fasaden til kjøpesenteret Amfi, med bare en inngang, bidrar også til dette. Det oppleves utrygt å krysse plassen som fotgjenger pga. parkerte biler og trafikk. I tillegg er det satt opp gjerder over alt på plassen, som et trafikksikkerhetsmessig strakstiltak.

11 11 Ruten er lokalisert midt i sentrum av Sandnes mellom jernbanen i vest, kjøpesenteret Amfi i de gamle spinneribygningene i øst, tinghuset i nord og planlagt bolig/ forretningsbygg i sør. Plassen nyttes, utover de nevnte funksjonene, til forskjellige store arrangementer som sirkus, tivoli, idrettsarrangementer som BMX- race og sommerskirenn, friluftskonserter, kunstprosjekter og andre utendørs arrangementer. I forbindelse med åpning av kulturhovedstad 2008 var Ruten den naturlige arena for det offisielle arrangementet. En del uønskede aktiviteter finner også sted på plassen, i ly av plassens nedslitte og uryddige tilstand og manglende sosial kontroll gjennom andre brukere, som narkotikahandel, pirattaxivirksomhet, oppholdssted for rusavhengige osv. Plassen er et viktig kollektivknutepunkt med jernbane (lokal- og fjerntog) og buss. Plassgolvet består stort sett av ujevn asfalt, utforming, beplantning og møblering er fra forskjellige tider. Det meste er av liten verdi og skal rives ved etablering av p-anlegg under bakken og ny opparbeidelse av plassen.

12 TILLIGGENDE BEBYGGELSE Bebyggelsen rundt plassen er for det meste lav og plassen virker derfor noe åpen. I vest ligger jernbanen, som går gjennom byen på fylling. Gjennom sentrum og forbi Ruten ligger den på en betongmur som er belagt med natursteinsheller på begge sider fram til Industrigata, videre ligger den på voll med natursteinsmur i sokkelen. Mot nord ligger Sandnes tinghus. Øst for tinghuset ligger et eldre næringsbygg. Mot øst ligger kjøpesenteret Amfi, Sandnes kino og Hotell Residence langs hele plassen og en frittstående paviljong i nordre ende. De lave teglsteinshallene i kjøpesenteret rommet tidligere Sandnes ullvarefabrikk og er regulert til spesialområde for vern av bebyggelse og anlegg. Mot sør avgrenses plassen av et parkeringshus, som vil bli erstattet med et nytt forretnings- og boligbygg i nær framtid. Nybygget er planlagt med en 2m bred arkade i tillegg til fortauet av hensyn til framtidig stoppested for bybanen. På andre siden av jernbanefyllingen og St. Olavs gate ligger Sandnes gamle sentrum med blandet bebyggelse med lave trehus i 2 3 etasjer i en blanding med moderne bebyggelse i 4 5 etasjer fra etter krigen.

13 EKSISTERENDE BEBYGGELSE PÅ PLASSEN Innenfor planområdet ligger NSBs ekspedisjonsbygning med Sandnes stasjon og bussterminalens bygg. Passasjen mellom byggene er overbygd med tak. Ramper og trapper til jernbaneperrongene ligger langs jernbanefyllingen. Bussterminalbygget er bare delvis i drift for det opprinnelige formålet. Det inneholder kontorer og aviskiosk. Nord for kjøpesenteret ligger en lav paviljong, som rommer pizzarestaurant.

14 2.05 TRANSPORTFUNKSJONEN I DAG 14 St Olavs gate, Olav Vs plass, Julie Eges gate og Vågsgata, mellom adkomst til p-anlegg og Olav Vs plass, er åpne for privat biltrafikk i dag. Adkomst til Ruten parkeringsanlegg er fra Vågsgata via Olav Vs plass. Parkering skjer på bakken. Varelevering til kjøpesenteret Amfi foregår hovedsakelig fra Elvegata. Julie Eges gate øst for Vågsgata, og Vågsgata, fra Julie Eges gate til adkomst til p-anlegget, er stengt for privatbiler og forbeholdt busser og drosjer. Busser kjører inn til og ut fra busstasjonen i en ring rundt Ruten Julie Eges gate, St Olavs gate, Olav Vs plass og Vågsgata. Bussholdeplasser finnes i Vågsgata og Julie Eges gate i tillegg til busstasjonen. Det er fire underganger under jernbanen innenfor konkurranseområdet. To underganger er forbeholdt fotgjengere og syklister: mellom Ruten og Kirkegata, og Ruten og Industrigata. To underganger er for bil, buss, fotgjengere og syklister: mellom Julie Eges gate og Flintergata, og Olav Vs plass og Olav Kyrres gate. Det er vanskelig for fotgjengere å krysse plassen pga manglede prioritert forbindelser for fotgjengere, med unntak av gangforbindelsen ved siden av dagens bussterminalbygg. Olav Vs plass og St Olavs gate er en del av både bydelsrutenett for sykkel og grønne sykkelruter. Ruten har byens største tilbud for lang- og korttidssykkelparkering. (Samhold kart side 25) 2.06 KUNSTNERISK UTSMYKNING I undergangen mot Kirkegata, ved adkomsten til jernbaneperrongene, står skulpturen Tankedeler av Marit Bente Norheim, I undergangen mot Industrigata er det integrert en digital lystavle, som var en del av prosjektet Watercolours under kulturhovedstadåret 2008, av Snøhetta. I nordøstre del av parken står skulpturen Gutten med hjulet med portretter av tre generasjoner sykkelfabrikkgrunnlegger Øglend, av Otto Espeland, På en pylon på jernbaneperrongen henger tusenårslogoen, en plakett i keramikk av Emanuel Simonsen, Undergangen mot Flintergata er malt av franske gjestekunstnere.

15 GRUNNFORHOLD Grunnen under plassen er gammel fylling på områder som før var et sørpelandskap der elvene Storåna og Stangelandsåna møttes og rant ut i Gandsfjorden. Storåna gjenåpnes nå, mens Stangelandsåna fortsatt ligger i rør fra Stangeland og ned til Sandvedparken. Muligheter for gjenåpning har vært drøftet. (Første del av navnet Gandsfjord kan muligens være samme stavelsen som finnes i Gent, som betyr der to elver møtes.) Området har høy grunnvannsstand som følger havnivået.

16 3 16 FRAMTIDIG MÅLSETNING FOR BRUK AV RUTEN Formålet med konkurransen er å utarbeide et konsept for ny utforming og opparbeidelse av plassen Ruten og tilliggende områder i sentrum av Sandnes. Utkastet skal omfatte hele plassen mellom plassrandbebyggelsen. Utkastet skal også omfatte tilliggende områder, som danner forbindelsen til det øvrige sentrum rundt Langgata og i Vågenområdet. Kommunedelplan for sentrum og Gatebruksplanen for Sandnes sentrum skal danne grunnlaget for konkurransen. Kommunedelplan for sentrums bestemmelser foreslår at det skal utarbeides en områdeplan for byrommet Ruten og St. Olavs gate, på bakgrunn av konkurransen. Ruten og Olav Vs plass skal utvikles til byens mest sentrale byrom, fritt for personbiler og unødvendig trafikk. Planleggingen av området skal avklare trafikk, adkomst til parkering under terreng, forbindelser mellom nivåene, kollektivknutepunktets organisering og utvidelsesmuligheter, festplass, aktivitetssoner, park og eventuell bebyggelse. Området skal ha et tydelig grønt preg. Under terreng kan området tas i bruk til parkering med best mulig tilknytning til overordna vegnett. Sentrumsplanens retningslinjer fastlegger også at området skal nyttes til kollektivknutepunkt, park og festplass.

17 Formålet med konkurransen er å utarbeide et konsept for ny utforming og opparbeidelse av plassen Ruten og tilliggende områder i sentrum av Sandnes. 17

18 området skal nyttes til kollektivknutepunkt, park og festplass BYPLANMESSIG OG FUNKSJONELL INTEGRERING AV RUTEN I FORHOLD TIL RESTEN AV BYEN Plassen tilkommer en viktig rolle som bindeledd mellom kvartalsstrukturen i gamle Sandnes sentrum på vestsiden, og de nye sentrumsområdene som vokser fram øst for jernbanen. Det tilstrebes en byplanmessig og funksjonelt integrasjon av Ruten i den øvrige bystrukturen og de tilliggende kvartalene. Blant planer for sentrum vil følgende påvirke Ruten området: Gangforbindelsen fra Ruten, gjennom kjøpesenteret Amfi og videre til Vågen videregående skole og Vågenområdet. Bydelsrute for sykkel mellom Elvegata og St Olavs gate (via Julie Eges gate og gjennom Ruten). Utvidelsen av områder for fotgjengere i sidegatene til Langgata. Planer om å styrke kulturaksen mellom kultursenteret Kino-Kino, Olav Kyrres gate, Olav Vs plass ned mot Vågenområdet med kulturhuset og Vågenskolene som et byrom, prioritert for fotgjengere.

19 3.02 ET KVALITETSFULLT BYROM FOR OPPHOLD, HARMONISERING OG VARIERT BRUK 19 Det skal utarbeides et konsept for en multifunksjonell plass med høy andel av grønt, høyverdige oppholdsarealer, høy rekreasjonsverdi, tilretteleggelse for forskjellige funksjoner der potensielle konflikter mellom de forskjellige brukerne skal minimeres ved god planlegging. En sammenbinding av grønnstruktur og promenader skal forbedre sentrum også som sted for bolig. En byformingsmessig og arkitektonisk utfordring vil være å legge til rette for et nettverk av byrom med forskjellige kvaliteter og fleksibel bruk. Området skal være attraktivt for flere aldersgrupper, og tilpasset forskjellige tidsrom og årstider. Det skal skapes kvalitetsfulle rom for opphold med tiltalende og høyverdig utforming av de forskjellige bruksområdene. Ruten skal være møteplass for samhandling og aktivitet i vinter- og sommerhalvåret og skal kunne tas i bruk som festplass og tilrettelegges for større arrangementer, gjerne ved kombinasjon av flere områder, med mulighet for større forsamlinger. Dette må vurderes opp mot mulighet for nærhet og intimitet. Om bygging på plassen sier sentrumsplanen: Ved områderegulering kan en begrenset utbygging med sentrumsformål vurderes, under forutsetning av at slik utbygging også gagner de øvrige formålene.

20 OPTIMERE TRANSPORTSITUASJONEN Ruten skal videreutvikles som hovedknutepunkt for kollektivtrafikken, --. Det skal legges vekt på korte og gode omstigninger mellom samme kollektivmiddel og mellom ulike transportmiddel. Det skal legges særlig vekt på sikkerhet, framkommelighet, universell utforming, ulike typer sykkelparkering, kiss&ride og drosjer. Bilparkeringen, som i dag finnes på bakken, skal flyttes til et underjordisk parkeringsanlegg. Forbindelser for fotgjengere og syklister skal styrkes og myke trafikanter skal prioriteres i bl.a. Olav Vs plass. Muligheter for sykkelparkering, bringing/henting av reisende, drosjer og informasjonssystemer skal integreres i planområdet. Det kan innpasses offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg for korttidsparkering under terreng i området. Ruten er det sentrale knutepunktet i Sandnes. Transportsituasjonen skal optimeres, slik at plassen gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper. Biltrafikk rundt plassen skal fjernes, samt busstrafikken i Olav Vs plass og Vågsgata. Kollektivtraseen skal ligge i St Olavs gate og Julie Eges gate. Det planlegges bybane mellom Stavanger og Sandnes, som på sikt skal videreføres til østre deler av Sandnes. Det forutsettes i denne konkurransen at bybanen kommer inn fra sør i Olav Vs gate og passerer Ruten i Julie Eges gate med stoppested i Julie Eges gate. Men da det ikke er endelig bestemt hvor bybanetraseen skal ligge må det likevel holdes åpent en mulighet for bybanestopp foran Tinghuset.

21 ± GATEBRUKSPLAN TRANSPORTSYSTEM Planavgrensning gatebruksplanen Jernbane Buss Bybane Hovedveg Hovedrute sykkel Hovedgangdrag Område for fotgjengere Eksisterende stort p-anlegg ± GATEBRUKSPLAN TRANSPORTSYSTEM Planavgrensning 1:9 000 gatebruksplanen Jernbane Buss Bybane Hovedveg Hovedrute sykkel Hovedgangdrag Område for fotgjengere Eksisterende stort p-anlegg Fremtidig p-anlegg kort tid Fremtidige p-anlegg lang tid Gateparkering kort tid Meters ± GAT TRA 21

22 Y Y Y X X X X X X Kommunedelplan for Sandnes sentrum, plan Tegnforklaring: Hensynssoner (PBL a-f) Nåværende Fremtidig Linjesymbol Bebyggelse og anlegg (PBL Nr. 1) Faresone (PBL a) Planens begrensning Ras- og skredfare, flomfare Grense for arealformål Boligbebyggelse Gangforbindelse - fremtidig Sentrumsformål Sone med angitt særlige hensyn (PBL c) Tjenesteyting Kollektivtrase Bevaring kulturmiljø Næringsbebyggelse Grav- og urnelund Båndleggingsone (PBL d) jf KML Kombinert bebyggelse og anleggsformål Punktsymbol Båndlegging etter lov om kulturminner Kulturminner - nyere tids kulturminner kategori 1 og 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL Nr. 2) X Båndlegging for regulering etter lov om PBL fra KDP kulturminner og -miljø X Veg, gatetun, torg, gågate mm Framtidig Bane - jernbane Det gjøres oppmerksom på at da kulturminnemyndighetene ikke har sagt Gjennomføringssone (PBL e) Kollektivnett seg enige i arealbruken på kommuneplannivå, vil Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturminneloven - KML) Kollektivknutepunkt Transformasjonsområder A - H overstyre plan- og bygningsloven i områder med automatisk fredete kulturminner. Parkeringsplasser Undergang - jernbane Detaljeringssone (PBL f) Grønnstruktur (PBL Nr. 3) Planid Sone hvor gjeldende reguleringsplan Grønnstruktur, park fortsatt skal gjelde m Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL Nr. 6) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 1 : i A3 Y Y Godkjent i Bystyret Y

23 Ruten er det sentrale knutepunktet i Sandnes. 23

24 4 KONKURRANSENS OPPGAVE OG UTFORDRING 4.01 AVGRENSNING AV KONKURRANSEOMRÅDET 4.03 KOMMUNIKASJON MOT RESTEN AV BYEN Konkurranseområdet er vist på kart. I tillegg til selve plassen Ruten inngår St. Olavs gate, Olav Vs plass, Vågsgata og Julie Eges gate i konkurranseområdet. Det totale planområdet er 36,8 daa. Byrommet Ruten oppleves, på grunn av utstrekningen og manglende aktiviteter, som en barriere mellom kvartalene i Langgata og resten av sentrumsområdene i Vågen. Jernbanefyllingen bidrar ytterligere til dette UTFORMING AV EN SENTRAL, MULTIFUNKSJONELL PLASS Plassen skal utformes som en multifunksjonell plass med høy andel av grønt og høy oppholdsog rekreasjonsverdi. Plassen skal fungere som møteplass for byens befolkning og som et fleksibelt sted for ulike kulturelle aktiviteter. Det skal være områder hvor det kan etableres en permanent/temporær scene og fasiliteter for arrangementer av en viss størrelse. Videre skal det foreslås og finne løsninger for fysiske aktiviteter for alle aldersgrupper i vinter- og sommerhalvåret. Det skal legges til rette for grønne arealer, arealer for ro og opphold, lek, handel, mat og drikke, høre, se, underholdning. Fotgjengerforbindelse mellom Vågen og Langgata skal derfor styrkes. I forbindelse med at St Olavs gate stenges for gjennomfart og opphør av gateparkering i her og i sidegatene, vil gateløpet langs jernbanefyllingen gi muligheter for opparbeidelse av kvalitetsmessige plasser i tilknytning til bebyggelsen. Kulturaksen mellom KINO-KINO-senter for kunst og film, og Sandnes kulturhus, havnen og Maurits Kartevoldsplass ved kulturhusområdet må styrkes. Likeså skal det opprettes en gangakse mellom Ruten og skolene i Vågen gjennom kjøpesenteret Amfi og gjennom bibliotekskvartalet. Sykkelruter over plassen skal binde sammen bydelene øst og vest for sentrum. Mulige konflikter mellom forskjellige brukere skal minimeres. Kommersiell bruk som spisested/er skal utformes slik at det ikke blir konflikt med øvrig bruk.

25 25 MÅLESTOKK 1 : 3000 OVERSIKTSKART OVERSIKTSKART Plan- og designkonkurranse Ruten - Avgrensning av konkurranseområdet MÅLESTOKK 1 : 3000 Plan- og designkonkurranse Ruten - Avgrensning av konkurranseområdet BYPLANSJEFEN I SANDNES, NORD MÅLESTOKK 1 : 3000 BYPLANSJEFEN I SANDNES, NORD

26 BEHANDLING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET Bygningen for bussterminalen, kan rives eller integreres i konsept for design av plassen. Ved ombruk bør bygningen åpnes opp slik at den kan fungere mot begge sider også mot bussholdeplassene. Jernbanens ekspedisjonsbygg kan bli stående eller flyttes til et annet sted. Restaurantpaviljongen nord for kjøpesenteret er privat eid men oppleves som et element som hindrer kontakt med havneområdet. Bygningen kan foreslås integrert i konseptet på en måte som er til minst mulig hinder for siktlinjene, fotgjengertrafikken og opparbeidelsen av aksen ut mot Vågen. En eventuell supplering av andre funksjonsbygg for å oppnå målsetningen om aktivitet og attraksjon bør få en paviljongmessig og transparent karakter. Eventuell bebyggelse i forbindelse med jernbanefyllingen vil måtte avklares i forhold til Jernbaneverket ved en eventuell gjennomføring av prosjektet TRAFIKK OG UTFORMING AV GATENE Det skal finnes et konsept for utforming og opparbeidelse av gatene som støtter gatens funksjon PARKERINGSANLEGG, UTKJØRSLER, UTGANGER Forslag til løsning på et underjordisk parkeringsanlegg med inntil 650 plasser fordelt på 2 etasjer skal integreres i konseptet under hensyntagen til bruk av plassen over bakkken. Antall plasser er maks tall og må justeres i forhold til konsept for utforming og beplantning av plassen over bakken. Det skal legges til grunn at adkomst til parkeringsanlegg blir løst fra nord, i samsvar med Gatebruksplanen, fig.15 side 31. Det forutsettes at inn- og utkjørsler føres under bakken under Olav Vs plass KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Ruten er regionens viktigste kollektivknutepunkt. Området skal videreutvikles som knutepunkt for buss, tog, sykkel og bybanen, og håndtere en betydelig økning i kollektivreisende i framtiden. Det skal legges til rette for: Holdeplass for framtidig bybane. 15 til 20 bussholdeplasser på rutebilstasjonen, som avpasses med den øvrige funksjon og utforming av plassen. Smidig overgang mellom buss, tog og bybane. Kort og langtid sykkelparkering, bike & ride. Mulighet for henting og bringing av passasjerer, kiss & ride. Plass for drosjer. Informasjonssystemer. Trafikksikkerhet. Heis for jernbaneperrongene UTFORMING AV DE GRØNNE OMRÅDENE Plassen skal ha høy andel av grønt. Beplantningen, i sær plassering av trær, skal ses i sammenheng med parkeringsanlegget under bakken med tanke på nødvendig overdekning OMRÅDER FOR OPPHOLD OG LEK Skateanlegg, som i dag ligger i nordre delen av plassen, kan integreres, oppgraderes eller eventuelt flyttes og innpasses et annet sted. Skateanlegget er en viktig bestanddel av Ruten.

27 Det bør også legges til rette for annen lek og aktivitet for barn og unge. En tenker da ikke på lekeplasser med lekeapparater men kanskje heller i retning av en kombinasjon av kunstnerisk utsmykning og lek. Ved valg av materialer og utstyr bør det legges vekt på kvalitetsfull utførsel, som ikke inviterer til vandalisme. Det skal gis rom for sceneframføringer TORGHANDEL, LOPPEMARKED Det skal legges til rette for mulig torghandel og arrangement av markeder UNIVERSELL UTFORMING Ruten og tilliggende gaterom, bygg og installasjoner skal gjøres tilgjengelig for alle brukere gjennom en barrierefri, universell utforming. Det skal integreres adkomst til jernbaneperrongen og trapp/heis til parkering under bakken SIKKERHET OG KRIMINALITETSFOREBYGGING Med den sentrale beliggenheten og muligheten for opphold i nye og kvalitetsfulle omgivelser vil Ruten, også i framtiden, tiltrekke seg ikke bare ideelle brukere. Det skal tas hensyn til sikkerhet og trivsel for alle brukere gjennom sosial kontroll SPISESTEDER, UTESERVERING For å gi liv til plassen, og som tilbud til omgivelsene, skal det tilrettelegges for mindre spisested/er med uteservering. Anleggene bør gis et paviljongmessig formspråk OFFENTLIG TOALETT Det skal innpasses et offentlig toalettanlegg som kan kombineres med utesteder/spisesteder BELYSNINGSKONSEPT Med tanke på at plassen også skal brukes på nattestid, skal det foreslås et funksjonelt men samtidig estetisk tiltalende konsept for belysning av plassen og anleggene. Belysningskonseptet kan være del av konsept for kunstnerisk utsmykning og universell utforming KUNSTNERISK OG ESTETISK UTFORMING Det forutsettes at forslaget tar betydelige hensyn til estetisk utforming og legger til rette også for ulike temporære kunstprosjekter. Det er derfor et krav at arkitektene innleder et samarbeid med en kunstner i arbeidet med utforming av forslaget. Belysningsplan kan også inngå i utsmykningskonsept. Følgende eksisterende kunstverk kan integreres eller flyttes: Tankedeler av Marit Bente Norheim og Gutten med hjulet av Otto Espeland. Digital lystavle fra prosjektet Watercolors er spesiallaget for stedet og må integreres. 27 Ombygging av bussterminalbygget med uteservering på solsiden kan vurderes.

28 5 KONKURRANSEBETINGELSER OG TEKNISKE BESTEMMELSER UTLYSER AV KONKURRANSEN Sandnes kommune v/ordfører representert ved Kommunalavdeling kultur og byutvikling Besøksadresse: Sandnes Kommune, Rådhuset, Jærveien 33, Sandnes, Telefon , E-post: Postadresse: Sandnes kommune, Postboks 583, 4305 Sandnes Konkurransens adresse er: Norske arkitekters landsforbund Josefines gt. 34, N 0351 Oslo Konkurransefunksjonær er: Per Rygh, sivilarkitekt MNAL Telefon E-post: nal@arkitektur.no 5.02 KONKURRANSEFORM, SØKNAD OM DELTAKELSE, DELTAKERRETT, SPRÅK Konkurransen gjennomføres som begrenset plan- og designkonkurranse etter prekvalifisering, for arkitektbedrifter ledet av personer med eksamen som sivilarkitekt/master i arkitektur, eller tilsvarende utdanning i henhold til EUs Arkitektdirektiv, i samarbeid med tverrfaglige team, som reflekterer oppgavens mål, med landskapsarkitekt, rådgivende ingeniører og energikonsulenter, og gjerne i samarbeid med utenlandsk ekspertise. Det skal velges ut 5 deltaker team. Arkitekten er kontraktspart. Dette skal også framkomme på navneseddelen. Konkurransens språk er norsk, men svensk, dansk og engelsk godtas på spørsmål og på innlevert utkast. Svar vil være på norsk og legges ut på prosjektets nettside. Programmet med vedlegg kan lastes ned fra JURYEN Juryen har følgende medlemmer: - Stanley Wirak, ordfører, Sandnes kommune - Mette Paavola, byplansjef, Sandnes kommune - NN, byplanlegger, annen kommune, avventer offentliggjøring av prekvalifiserte - NN, arkitekt oppnevnt av NAL, avventer offentliggjøring av prekvalifiserte - NN, landskapsarkitekt oppnevnt av NLA, avventer offentliggjøring av prekvalifiserte - NN, transportplanlegger, avventer offentliggjøring av prekvalifiserte - Marit Aanestad, arkitekt/kunstner NAL/NBK Juryens sekretær: NALs konkurransesekretariat v/mnal NALs konkurransesekretariat. Juryen kan innhente teknisk kompetanse av habile konsulenter ved behov.

29 5.04 KRITERIER FOR JURYENS BEDØMMELSE 5.05 KRAV TIL MATERIALET SOM SKAL LEVERES Dette programmet med tilhørende vedlegg, sammen med eventuell utfyllende informasjon, som kan bli gitt i konkurranseperioden gjennom spørsmål og svar, danner grunnlaget for evaluering av besvarelsene. Konkurranseforslagene skal leveres anonyme. Alt material skal være påført motto. Materialet skal presenteres klart og lettfattelig og være egnet for reproduksjon. Oppgaven skal løses i samsvar med de forutsetninger som er beskrevet i programmet. Gjennom konkurransen ønsker innbyder å finne frem til løsningsutkastet som samlet sett ivaretar konkurransens intensjoner, kriterier og krav på en best mulig måte. Følgende kriterier i uprioritert rekkefølge, vil bli vektlagt ved evaluering av konkurransebesvarelsene. Byplanmessig og arkitektonisk integrering og uttrykk i forhold til omgivelser. Helhetlig hovedgrep i situasjonsplan. Funksjonelle og gode løsninger for universell utforming. Klimaeffektiv materialbruk og et helhetlig, bærekraftig miljøperspektiv i bruk av konstruksjoner, materialer og overflater. Plassutforming, opparbeidelse, grønt arealer. Miljøvennlige og tekniske løsninger som reduserer prosjektets ressursbruk og klimabelastning til et realistisk nivå. Tilrettelegging for klimaeffektive transportløsninger med redusert bilbruk ved gjennomtenkte parkeringsløsninger som fører til økt sykkel-, gang-, og kollektivtransport. Realistisk ramme for prosjektøkonomi mht. investeringer, gjennomføring, drift og vedlikehold. Alle tegninger og beskrivelser skal være montert på stive plater med påført monteringsrekkefølge. Materiale som skal leveres: Situasjonsplan 1:500 (orientert med nordpil) Planutsnitt 1:200 (orientert med nordpil) Snitt 1:200 Nødvendige oppriss 1:200 3D illustrasjoner Modell 1:500 Beskrivelser med skriftstørrelse som kan leses i 50% reduksjon Lukket konvolutt med motto og navneseddel på alle i teamet Materialet skal leveres med: 1 sett plansjer montert på stive plater i A1 format, stående, maks 6 stk. 2 sett nedfotografert til A3 format, hvorav ett uinnbundet CD/minnepinne som inneholder plansjene i PDF format (ikke over 20 MB) 5.06 SPØRSMÅL TIL PROGRAMMET Spørsmål om forståelse av konkurranseprogram og vedlegg kan rettes på e-post til Konkurransefunksjonæren, per@arkitektur.no innen Spørsmålene blir samlet opp og i anonymisert form forelagt innbyder og jury. Svarene vil foreligge senest etter en uke og publiseres på 29

30 INNLEVERING Utkastene skal være levert til konkurranseadressen (NAL) innen kl Forslag som sendes med post eller kurérfirma må være poststemplet eller dokumentert innlevert til forsendelse innen utløpet av fristen. Det er deltakernes ansvar å velge en forsendelsesform, som sikrer at materialet når fram til konkurransens adresse senest 3 dager etter utløp av fristen, samt å forsikre seg om at mottaker ikke blir belastet for noen kostnader vedr. frakt, toll eller gebyrer. Ved forsendelse fra utlandet anbefales å angi som forsendelsens verdi NCV (No commercial value). Ved postforsendelse sendes kvittering til konkurransefunksjonærens e-post: nal@arkitektur.no samme dag slik at materialet kan bli etterlyst dersom det ikke er mottatt innen tre dager. Ved innlevering av konkurransesøknad har deltakeren akseptert programmet og konkurransebetingelsene ANONYMITET/ NAVNESEDDEL Innleverte utkast skal være anonyme. Det er deltakernes plikt å sørge for å ivareta sin anonymitet inntil juryens avgjørelse foreligger. Som del av materialet skal det leveres en navneseddel som inneholder navn og kontaktadresse på utkastets forfatter, samt navn på evt. øvrige deltakere i teamet. Navneseddelen skal leveres i en nøytral, lukket og ugjennomsiktig konvolutt, påført utkastets motto. Konvolutten skal legges i samme pakning som konkurranseutkastet. Konkurranseutkastene skal være godt emballert i anonym forpakning og merket: Ruten, samt utkastets motto AVVIK FRA KONKURRANSEPROGRAMMET Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten, eller vesentlige brudd på bestemmelser om innlevert materiale, vil bli utelukket fra bedømmelse. Juryen kan imidlertid, ved enstemmig vedtak, premiere utkast som på enkelte punkter avviker fra programmet, dersom juryen finner at avviket er uten vesentlig betydning, eller er klart til fordel for løsning av oppgaven UTSTILLING, PUBLISERING OG KUNNGJØRING Innbyder har rett til å stille ut samtlige utkast før eller parallelt med juryering, eller på et senere tidspunkt. Resultatet av konkurransen skal legges fram for et bredt publikum for å skape interesse for prosjektet, få formidlet god arkitektur og gjerne invitere til tilbakemeldinger og synspunkter fra publikum BEDØMMELSE, PREMIERING OG HONORERING Juryen vil bedømme de innleverte utkast på basis av de krav, forutsetninger og opplysninger som fremkommer i konkurranseprogrammet og i den formelle spørre- og svareprosedyren (ref. pkt.5.06). Hvert av teamene vil bli honorert med NOK mva. for sin deltakelse i konkurransen. Juryen skal kåre en vinner og utpeke et forslag til runner up, øvrige forslag kan rangeres om ønskelig fra juryens side. Det forventes at juryen vil fremlegge sin avgjørelse senest i begynnelsen av oktober 2012.

31 5.12 JURYENS RAPPORT Juryen vil overdra resultatet av konkurransen til innbyder i form av en rapport som skal inneholde: Fortegnelse over alle innkomne utkast Begrunnet vedtak dersom noen er avvist fra bedømmelse Kritikk av samtlige bedømte utkast Generell redegjørelse for konkurransens samlede erfaringer og konklusjoner Innstilling om valg av kontraktspart og råd for det videre arbeid med oppgaven. Juryens rapport vil bli offentliggjort samtidig som juryens avgjørelse offentliggjøres. premierte, er førstepremievinneren berettiget til en økonomisk kompensasjon lik størrelsen på deltakerhonoraret OPPHAVSRETT, EIENDOMSRETT OG NYTTERETT Innbyder har den materielle eiendomsrett til samtlige honorerte utkast, men konkurransedeltakerne beholder selv opphavsretten til sine utkast. Innbyder har likevel rett til å benytte ideer og momenter fra alle de honorerte utkastene, under forutsetning av at en av de premierte deltagerne, fortrinnsvis vinneren, blir tildelt prosjekteringsoppdraget FORSIKRING 5.13 VIDEREFØRING ETTER KONKURRANSEN Det er innbyders intensjon å engasjere vinneren av konkurransen til det videre prosjekteringsarbeide. Kontraktstildeling vil skje på bakgrunn av forhandlinger som vil starte kort tid etter konkurransens avgjørelse. Deltakerne må være forberedt på å ha tilstrekkelig disponibel kapasitet til å kunne påta seg oppdraget og å igangsette prosjektering snarest mulig etter kontraktsinngåelse. Dersom vinnerarkitekten ikke har nødvendig erfaring/ kapasitet til å gjennomføre oppdraget, vil oppdragsgiver kunne kreve at arkitekten allierer seg med et samarbeidende arkitektfirma, som oppdragsgiver skal godkjenne. Dersom forhandlinger med vinneren ikke skulle føre frem til et akseptabelt resultat, har oppdragsgiver rett til å invitere andre deltakere sekvensielt etter rangert rekkefølge. Arrangøren vil ikke forsikre de mottatte utkastene. Det er deltakernes plikt å sørge for å ha egne kopier av alt innlevert materiale RETUR AV UTKAST Utkastene vil ikke bli returnert VEDLEGG Konkurranseunderlaget omfatter dette programdokumentet samt følgende vedlegg: Kartgrunnlag i sosi/dxf-format Fasadeoppriss som pdf av: - NSB jernbanen - Bussterminalen - Tinghuset - Vågen 33, Amfi kjøpesenter - Julie Eges gate, nybygg - Vågen 33, paviljongen Sentrumsplan Gatebruksplan 31 Dersom konkurransen mot formodning ikke skulle resultere i oppdragstildeling til noen av de

32 32 Programmet: Programmet er utarbeidet av Sandnes kommune i samråd med NAL Tekst og redigering: Solveig Holen Foto: John Sirevåg, Solveig Holen. Flyfoto forside: Harald M. Valderhaug Historiske foto: Gabriel Bore, Tor Jan Ludvigsen, Kjell Rostrup, Ludvig Ludvigsen Layout: VJU