Skriftlig oppgave Trener III

Transkript

1 Skriftlig oppgave Trener III for Tor Martin Hegrenes Situasjoner keeperen opplever i, og konsekvenser for trening av keeperen Februar

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning side 4 2. Hypotese og problemstilling side Hypotese side Problemstilling side 5 3. Metoder side Kvantitativ metode analyse og registrering side Forklaring til analyse og registrering side Kvalitativ metode diskusjon side Styrker og svakheter med undersøkelsene side Analyseskjemaet side Kamputvalget side 7 4. Teori side Keeperen i forsvar side Keeperen i angrep side Kampanalyse side Resultatdel analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga side situasjoner og involveringer side Type situasjoner side Hjemme- og bortebane side Hovedtendenser side Spillsituasjoner defensivt side og fordeling av type spillsituasjoner side Til/fra hvilken sone? side Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt side Dødballsituasjoner defensivt side Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt side og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner side Igangsettinger offensivt side og fordeling av ssituasjoner side Hjemme og borte antall og fordeling av ssit. side Til/fra hvilken sone? side Hånd/fot side Igangsettinger totalt side Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre i forhold til keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen? side Frekvens side Konsekvens side Vanskegrad side Trening av situasjoner (valg og utførelse) side Trening av teknisk repertoar (mindre fokus på valg, mer på utførelse) side Keeperens valg påvirker hvilken ferdighet som brukes side Trene på ferdighetene som brukes mest, eller endre på viktighetsgraden? side Fysisk og mental trening side Eksempler på øvelser side 31 2

3 7.1. Innlegg side Gjennombrudd i bakrom side Skudd side Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller side Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill side Igangsetting ved dødball side Defensive dødballer side Konklusjon side Bekreftet hypotese side Markerte forskjeller i ligaene side Problemstilling valg og prioritering ved trening av keepere i Tippeligaen side Situasjoner som bør trenes på i prioritert rekkefølge side Tabell- og figuroversikt side Litteraturliste side 43 Vedlegg 1: Analyseskjema side 44 Vedlegg 2: Soner defensivt og soner offensivt side 46 Vedlegg 3: Statistikk Tippeligaen side 47 Vedlegg 4: Statistikk Bundesliga side 54 Vedlegg 5: Statistikk La Liga side 61 3

4 1. Innledning Jeg har siden jeg var liten gutt interessert meg for keeperrollen i et fotballag. Først som aktiv keeper gjennom flere år og på ulike nivå fra 5. divisjon til 1. divisjon. Deretter som både lagtrener og keepertrener og ellers som langt over gjennomsnittet fotballinteressert. Med denne bakgrunnen har jeg mange meninger om keeperspillet. Slik jeg ser det, har keeperens rolle i laget utviklet seg til å bli både viktigere og samtidig mer kompleks. Dette har sammenheng med utviklingen spillet som helhet har hatt, og samtidig regelendringer som har gjort det vanskeligere for keeperen, som tilbakespillsregelen som ble innført på begynnelsen av 90-tallet. I forhold til all fotballtrening, er det av stor betydning å trene på situasjoner som spillerne ofte kommer opp i i, og på ferdigheter som de ofte må bruke. Alt dette varierer selvsagt fra rolle til rolle, og keeperrolla er særlig spesiell. Det er nokså sikkert forskjeller mellom ulike nivå, mellom aldersbestemt fotball og seniorfotball og kanskje også mellom dame- og herrefotball. Ganske sikkert er det også forskjeller fra nasjon til nasjon og mellom ulike fotballkulturer. Jeg har derfor i denne oppgaven gjort et forsøk på å finne ut hva keeperen egentlig gjør i løpet av en fotball, i tre toppligaer i tre forskjellige land. Jeg har valgt Tippeligaen i Norge, Bundesliga i Tyskland og La Liga i Spania. Tippeligaen fordi det er nærliggende å analysere norsk fotball, og fordi jeg de neste tre årene skal trene tippeligakeepere selv. Bundesliga fordi jeg de siste ti-tolv årene har fattet stor interesse for tysk fotball, og fordi at jeg på forhånd har en idè om at keeperrollen i Bundesliga skiller seg litt fra Tippeligaen. Og La Liga av den grunn at det også er en av de to-tre beste ligaene i Europa, og også etter min mening har høyt nivå på keeperstanden. Noen lurer kanskje på hvorfor Premier League ikke er representert, det er mer tilfeldig. Personlig er jeg ikke så anglofil som nordmenn flest, selv om det kunne vært interessant å analysert denne ligaen også. Så da jeg hadde bestemt meg for hvilke variabler jeg ville registrere, og laget et registreringsskjema med disse (vedlegg 1), satte jeg meg ned i bortimot 60 timer for å analysere er. Denne analysen danner bakgrunnen for denne oppgaven, som ble skrevet i etterkant av selve analysen. Selv om sammenligningen de tre ligaene imellom er interessant, er det tallene fra analysen av Tippeligaen isolert som er mest nyttige for meg å få fatt i. I andre del i denne oppgaven går jeg nærmere inn på den «norske» analysen, og vurderer kravene til en keeper som skal spille i Tippeligaen. Disse kravene tar utgangspunkt i hvilke situasjoner keeperen kommer opp i i en Tippeliga, og derfor selvsagt må beherske. All trening av keepere må ta utgangspunkt i keeperens jobb, og denne er viktig for enhver trener og keepertrener å være bevisst. 4

5 2. Hypotese og problemstilling 2.1. Hypotese Jeg har alltid lurt på om keeperrollen er ulik i forskjellige toppligaer, og i tilfelle, hvilke forskjeller det er. Jeg har en formening om at det er forskjeller, og også noen tanker om hvilke forskjeller det kan være snakk om. I hypotesen min nøyer jeg meg imidlertid med å anta at det finnes forskjeller, uten å være konkret på hvilke forskjeller det er snakk om. Hypotesen min blir som følger: De forskjellige situasjonene en keeper møter i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga, og hvordan keeperen løser situasjonene, varierer fra liga til liga. Keeperrollen krever derfor litt forskjellige ferdigheter i de tre ligaene Problemstilling Siden all fotballtrening må ta utgangspunkt i hvilke situasjoner spillerne møter i, og hvilke ferdigheter som trengs i forhold til dette, ønsker jeg å bruke analysen av keeperrollen i Tippeligaen til å foreta en prioritering i forhold til hvilke temaer som bør trenes mest på. Problemstillingen blir: «Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre ift trening av keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen?» 5

6 3. Metoder 3.1. Kvantitativ metode analyse og registrering For å finne svar på hypotesen (2.1.), har jeg brukt en kvantitativ metode. Jeg har analysert 30 er totalt, fordelt på 10 fra norsk Tippeliga sesongen 2009, 10 fra tysk Bundesliga og 10 er fra spansk La Liga sesongen 2009/2010. Formålet har vært å se nærmere på hvilke situasjoner keepere kommer opp i i de tre ulike ligaene. Jeg har registrert alle tenkelige situasjoner keeperen kommer opp i, ved hjelp av vedlagte analyseskjema (vedlegg 1) Forklaring av analyse og registrering I tillegg til å registrere alle situasjoner, er det sett nærmere på hvordan keepere velger å løse situasjonene fra liga til liga. Jeg skiller mellom situasjoner keeperen kommer opp i, og involveringer keeperen har. Et innlegg, for eksempel, er en situasjon keeperen må forholde seg til. Dersom keeperen velger å involvere seg, for eksempel med å gå ut i feltet og holde innlegget, defineres også det aktuelle innlegget som en involvering. Defensive situasjoner er når ballen er hos motstanderlaget. Offensive situasjoner er når ballen er i eget lag, enten hos keeperen selv eller hos en medspiller. De defensive situasjonene er delt i to, spillsituasjoner og dødballer. Spillsituasjoner er igjen delt inn i gjennombrudd i bakrom, skudd/avslutning og innlegg. Dødballene er delt inn i frispark, cornere, lange innkast og straffe. I hver situasjon er det sett på i hvilken sone situasjonen oppstår. Det kan være hvor innlegget kommer fra eller hvor gjennomspillet blir slått mot/til. Dette går frem av analyseskjemaet. De offensive situasjonene er delt i tre underkategorier: Vinne ballen i spill, få ballen av medspiller og dødball. Jeg ser nærmere på om keeperen velger hurtig eller rolig, og også om keeperen setter i gang spillet til forsvarssone, midtbanesone eller angrepssone. I de offensive situasjonene har jeg ikke sett på situasjoner der keeperen velger å ikke involvere seg, eller ikke blir involvert (for eksempel tilbyr seg i støtte for medspiller uten å bli brukt). Sånn sett er det derfor bare registrert involveringer offensivt. Hva keeperen velger å gjøre i hver enkelt situasjon, går også frem av skjemaet. Denne kolonnen har jeg valgt å kalle keeperens valg. Herunder er det både tatt for seg direkte involveringer, men som nevnt tidligere også situasjoner der keeperen har valget mellom å involvere seg og la være, og har latt være å involvere seg. I hver situasjon har jeg også til en viss grad sett nærmere på hvilken ferdighet keeperen har valgt å bruke. I noen type situasjoner er dette utelatt. Eksempler på valg av ferdighet, er ved innlegg, om keeperen velger å bokse eller holde ballen (eller velger å la være å involvere seg). Dette er registrert i kolonnen keeperens valg. For å få et mest mulig realistisk bilde, har jeg prøvd å få med flest mulig lag i analysen, og færrest mulig er med hvert lag. Ideelt sett burde jeg hatt 20 forskjellige lag fra hver liga. Det er teoretisk mulig i Bundesliga og La Liga, men ikke i Tippeligaen (14 lag). I praksis er det imidlertid ikke så enkelt å få kabalen til å gå opp. Siden jeg har gjennomført arbeidet gjennom en periode på noen måneder, har jeg av arbeidstidsmessige årsaker valgt er som har gått i aktuell periode, i stedet for å oppsøke videobilder av er fra tidligere i sesongen. Derfor har jeg satt en grense på maksimum to er av hvert lag, og forsøkt så langt det lar seg gjøre å få med flest mulig lag. 6

7 3.3. Kvalitativ metode diskusjon I andre del av oppgaven forsøker jeg å finne svar på problemstillingen (2.2.). Dette gjør jeg hovedsaklig gjennom kvalitativ metode. Jeg tar utgangpunkt i variablene frekvens, konsekvens og vanskegrad. Disse er forklart i kapittel 7. Mens jeg har kvantitative tall på frekvens, blir vurderingen av konsekvens og vanskegrad av kvalitativ art. Her blir det en vurdering, som det gjerne kan være uenighet om. Som utgangspunkt frekvens (altså hvor ofte ulike situasjoner oppstår), bruker jeg resultatene fra analysen av Tippeligaen i kapittel 5, og ser bort fra Bundesliga og La Liga. Mens analysen forteller mye om hvilke situasjoner som oppstår i, og hvordan keeperen velger å løse disse, forteller den ingenting om konsekvensen i de forskjellige situasjonene. Det blir derfor litt synsing rundt dette området. Ideelt sett burde konsekvens, for eksempel hvilke situasjoner som fører til sjanser og scoringer, også kommet med i analysen i kapittel 5. Dette er lett å se i ettertid, men ble valgt bort på forhånd, av arbeidstidsmessige årsaker Styrker og svakheter med undersøkelsene Analyseskjemaet Analysen av de 30 ene, der jeg brukte den kvantitative metoden, gir slik jeg vurderer det reelle tall på de områdene jeg ønsket å belyse. Det er relativt lett å registrere situasjonene og involverinene til keeperen, som varierer fra ca 30 til ca 70 pr. Det gir i snitt ca 100 registreringer totalt, og bare i overkant en registrering i minuttet. Så analysen bør være ganske eksakt. De variablene som ble valgt ut, ser i ettertid fornuftige ut, men enkelte småjusteringer kunne ble fordelt blitt gjort (se vedlegg 1). Ved gjennombrudd i bakrom burde også sone 4 vært tatt med (se vedlegg 2), altså sonene mellom 16 meteren og sidelinja. Ved skudd er det registrert skudd keeper må forholde seg til, altså ikke skudd som nødvendigvis treffer mellom stengene. Dette blir en vurderingssak, og kan selvsagt føre til en liten feilmargin. Ved innlegg burde det vært en variabel som tok for seg de gangene øvde å gripe inn, men mislyktes (se vedlegg 1). De involveringene har nå blitt en vurdering på hva keeper prøvde på, og registrert der. Det burde ideelt sett vært laget en sone ekstra defensivt, mellom sone 3 og midtstreken (se vedlegg 2). En del dødballsituasjoner herfra framstår ikke som skudd, men mer som innlegg, noe som ikke min modell gir rom for. I kategorien «Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller» burde det også vært åpnet for muligheten å sette i gang ved hånd, ikke bare fot (se vedlegg 1). Dette gjelder ved headinger tilbake til keeper Kamputvalget Som nevnt tidligere, burde utvalget er vært enda mer bevisst. Alle lag burde vært representert og ingen lag representert mer enn en gang (eller to ganger, en hjemme og en borte). Slik det er nå, er nok også topplagene representert oftere enn bunnlagene, rett og slett fordi disse oftere sendes på tv. Dette gjelder kanskje spesielt den spanske ligaen. Ideelt sett burde også ene vært fra ulike deler av sesongen. Nå er de norske ene fra siste halvdel, mens resten av ene fra første halvdel av sesongen. 7

8 er burde også vært høyere, for å fått en eksakt analyse. 10 er gir et bra bilde, og viser klare tendenser, men på noen av variablene blir det for få registreringer til at de kan vektlegges. 8

9 4. Teori Som alle andre spillere, har keeperen både defensive og offensive oppgaver i laget. Det har ofte vært sånn at en kun assosiererer keeperen med defensive oppgaver. Dette er selvfølgelig feil, og spesielt de siste årene har den moderne keeperen fått stadig flere offensive oppgaver Keeperen i forsvar «På forsvarssiden er det to overordnede mål: Hindre mål og vinne ballen. Keeperens primære oppgave defensivt er å hindre mål.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 34). Disse to oppgavene henger selvsagt i sammen. Det er mulig både å hindre scoring og vinne ballen i en og samme involvering. For eksempel ved å redde et skudd, og holde ballen. Men det er også mulig å bare hindre scoring uten å vinne ballen, og bare å vinne ballen uten direkte å hindre scoring. Dersom en gir retur på et skudd, for eksempel, hindrer en scoring uten å vinne ballen. Dersom en plukker et gjennomspill, vinner en ballen uten å hindre scoring. Når laget er i forsvar, kan vi grovt sett dele keeperens situasjoner i tre: 1) Ballen utenfor inngripenavstand. 2) Ballen på inngripenavstand. 3) Dødballer. «I spillsituasjoner hvor det er lite sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er utenfor inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). Selv om keeperen ikke vil bli direkte involvert her, er det likevel viktig å innta fornuftige posisjoner på banen, og være topp konsentrert. «I spillsituasjoner hvor det er sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er på inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). I disse situasjonene er det stor sannsynlighet for at keeperen må gripe inn i neste trekk. Disse situasjonene kan deles inn i ytterligere fem underkategorier: 1) Gjennomspill i bakrom. 2) 1 mot 1-situasjoner. 3) Ballen på skuddhold. 4) Innlegg. 5) Avslutning etter innlegg. «Her er vi opptatt av de avspark, frispark, innkast og straffespark som dommeren har tildelt motstanderlaget i posisjoner som tilsier at keeperen kan komme til å måtte gripe inn rett etter at dødballen er tatt.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 41). I denne oppgaven har jeg fokusert på de to siste hovedsituasjonene, altså situasjoner når keeperen kan komme til å måtte gripe inn i neste trekk. Situasjoner der ballen er utenfor inngripenavstand er utelatt Keeperen i angrep «Hver gang keeperen har ballen, enten i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 48). I løpet av en, er dermed keeperen angrepsspiller ganske ofte. Når laget har ballen, på en sånn måte at keeper kan komme til å bli involvert, er også keeperen definert som angrepsspiller. Disse situasjonene deles i tre: 1) Keeperen har ballen. 2) Laget har god ballkontroll i bakre ledd. 3) En medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål. I situasjonene når keeperen har ballen, skiller vi mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. «Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). 9

10 «I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). I disse situasjonene må keeperen vurdere om han skal sette hurtig i gang, eller roe ned. Når laget har god ballkontrol i bakre ledd, vil en keeper som er aktivt med, og som har gode ferdigheter med beina, medføre at laget har en ekstra spiller i frispillingsfasen. «Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 57). Når en medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål, er det viktig at keeperen bidrar som støttealternativ, når dette er fornuftig. Det bør være klare retningslinjer for hvilken posisjon keeperen skal innta i disse situasjonene. I denne oppgaven, har jeg kun sett nærmere på offensive involveringer, atså situasjoner der keeperen blir involvert i det offensive spillet. Situasjoner der keeperen tilbyr seg i støtte, men ikke blir brukt, er for eksempel ikke tatt med Kampanalyse Hvilke situasjoner møter keeperen i? «Uansett hvilket nivå laget spiller på, vil det være interessant for treneren å se på hvilke situasjoner keeperen møter i. (...) Poenget er at treneren finner ut hvilke situasjoner keeperen møter i, og legger opp treningen i forhold til dette.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Dette er kjernen i første del i denne oppgaven, å finne ut hvilke situasjoner keeperen møter i en på øverste nivå, i tre ulike land. For å gjøre dette, må en gå systematisk til verks. Hvilke ferdigheter bruker keeperen i? «Keeperen møter de ulike spillsituasjonene med sine ferdigheter. For treneren er det viktig å se på hvordan keeperen løser ulike situasjoner i. Oppfatter og vurderer keeperen situasjonene på en god måte, gjør keeperen gode valg, og har keeperen god nok teknikk til å utføre de handlingene han har valgt? Dette er det andre elementet som bør danne grunnlaget for treningen av keepere.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Også her gjelder det å være grundig i analysen. 10

11 5. Resultatdel Analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga Jeg vil nå presentere noen av de svarene jeg fikk ut av analysen. Jeg er mest opptatt av de områdene som viser markerte forskjeller fra liga til liga. Hele analysen er imidlertid lagt ved som vedlegg bakerst i oppgaven. Den er ganske så omfattende, og gir tall på det meste situasjoner og involveringer Ser en på hvor mange situasjoner keeperen kommer oppi i, og hvor mange ganger han velger å involvere seg, er fordelingen som vist i tabell 1: Tabell 1 situasjoner pr situasjoner pr hjemme situasjonen pr borte involveringer pr involveringer pr hjemme involveringer pr borte Involveringsprosent totalt Involveringsprosent hjemme Involveringsprosent borte Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga ,4% 79,2% 77,4% 76,8% 84,4% 75,0% 80,0% 73,7% 76,3% En keeper i Tippeligaen kommer opp i nesten 10 situasjoner mer pr enn en keeper i de andre ligaene. Enkelt sagt, en keeper i den norske ligaen har mer å gjøre enn en keeper i Tyskland eller Spania. involveringer er naturlig nok også høyere i den norske ligaen, seks til sju flere enn i de andre, som er ganske identiske både i forhold til situasjoner og involveringer. Dersom en sammenligner hjemme- og bortebane, er Tippeligaen den ligaen med minst forskjell, mens Bundesliga er den ligaen med størst forskjell. I alle ligaene kommer naturlig nok keeperen opp i flere situasjoner hjemme enn borte. I Norge ni situasjoner mer, i Spania 11 og i Tyskland hele 16. Involveringsprosenten er totalt sett ganske lik, men litt høyere i Tyskland. Mens det i Spania er liten forskjell på hjemme og borte, er bildet motsatt av hverandre i Norge og Tyskland. I 11

12 Norge har keeperne høyere involveringsprosent borte (ca 3% forskjell), mens i Tyskland er forskjellen oppsiktsvekkende ca 11% høyere på hjemmebane Type situasjoner Tabell 2 viser antall situasjoner pr, og prosentfordeling av disse. Tabell 2 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling 6,15 10,22 6,15 11,60 6,40 11,97 Skudd 8,20 13,63 6,25 11,79 7,35 13,75 Innlegg 9,25 15,38 6,55 12,36 7,20 13,47 Frispark 3,30 5,49 2,50 4,72 3,50 6,55 Langt innkast 0,60 1,00 0,45 0,85 0,15 0,28 Corner 4,85 8,06 5,10 9,62 4,25 7,95 Straffe 0,10 0,17 0,00 0,00 0,15 0,28 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 10,35 17,21 8,45 15,94 7,50 14,03 5,75 9,56 6,80 12,83 6,90 12,91 Igangsetting dødball 11,60 19,29 10,75 20,28 10,05 18,80 Siden det totale antallet situasjoner i en keeperen er involvert i, varierer fra liga til liga, er prosentfordelingen den som gir et mest riktig utgangspunkt for sammenligning. Det kan likevel være interessant å se på hver situasjon isolert også. Både gjennombrudd i bakrom, frispark, straffespark og etter tilbakespill forekommer flere ganger pr i Spania enn i Norge, selv om det totale antallet situasjoner er høyere i Norge. Det samme kan sies om cornere og etter tilbakespill i Tyskland. 12

13 I tabell 3 er de ulike situasjonene er rangert fra oftest (1) til sjeldnest (10). Det er tatt utgangpunkt i prosentfordeling i tabell 2. Tabell 3 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Rangering Vekting Rangering Vekting Rangering Vekting 5 **** 6 **** 6 **** Skudd 4 ***** 5 **** 3 ***** Innlegg 3 ****** 4 ***** 4 ***** Frispark 8 ** 8 ** 8 *** Langt innkast 9 * 9 * 9 * Corner 7 *** 7 **** 7 *** Straffe 10 * 10 * 9 * Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 2 ****** 2 ****** 2 ***** 6 **** 3 ***** 5 ***** Igangsetting dødball 1 ******* 1 ******* 1 ******* Felles for alle ligaene, er at ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er også likt i alle ligaene at etter å ha vunnet ballen i spill, er det keeperen gjør nestmest. Men så viser første forskjell seg. Tippeligaen har innleggssituasjoner som nr tre, Bundesliga etter tilbakespill, og La Liga skudd som den tredjemest vanlige situasjonen. Ser en på disse tre situasjonene isolert, er det til dels ganske store forskjeller fra liga til liga. Innlegg er som nevnt den tredjemest vanlige situasjonen i Tippeligaen, og nummer fire i både Bundesliga og La Liga. Mens etter tilbakespill er nummer tre i Tyskland, er det nummer fem i Spania og såpass sjelden som nummer seks i Norge. Skudd er nummer tre i Spania, nummer fire i Norge og nummer fem i Tyskland. Det går frem av tabell 2 og 3 at noen av forskjellene er marginale, mens andre er relativt store. 13

14 Tabell Hjemme- og bortebane Gjennombrudd i bakrom Hovedtendenser Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling H B H B H B H B H B H B 2,65 3,50 9,53 10,82 2,85 3,30 12,64 10,84 2,80 3,60 11,59 12,29 Skudd 3,25 4,95 11,69 15,30 2,10 4,15 9,31 13,63 2,35 5,00 9,73 17,06 Innlegg 4,35 4,90 15,65 15,15 2,25 4,30 9,98 14,12 2,65 4,55 10,97 15,53 Frispark 2,15 1,15 7,73 3,55 0,90 1,60 3,99 5,25 1,95 1,55 8,07 5,29 Langt innkast 0,15 0,45 0,54 1,39 0,15 0,30 0,67 0,99 1,00 0,05 0,41 0,17 Corner 2,40 2,45 8,63 7,57 1,90 3,20 8,43 10,51 2,25 2,00 9,32 6,83 Straffe 0,05 0,05 0,18 0,15 0,00 0,00 0,00 0,00 0,10 0,05 0,41 0,17 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 4,55 5,80 16,36 17,93 4,35 4,10 19,29 13,47 3,35 4,15 13,87 14,17 3,15 2,60 11,33 8,04 3,50 3,30 15,52 10,84 4,00 2,90 16,56 9,90 Igangsetting dødball 5,10 6,50 18,35 20,09 4,55 6,20 20,18 20,36 4,60 5,45 19,05 18,60 I alle ligaene opplever keeperen flere situasjoner borte enn hjemme, derfor er det også her naturlig å bruke prosentfordelingen for å sammenligne. Dette medfører at det i hver liga er noen situasjoner som må ha overvekt både hjemme og borte. Tabell 5 viser rangeringen av hvilke situasjoner som oppstår oftest hjemme og borte i de ulike ligaene. 14

15 Tabell 5 Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom Rangering H B H B H B Skudd Innlegg Frispark Langt innkast Corner Straffe Vinne ball i spill - Få ball av medspiller Igangsetting dødball Tippeligaen: Det er relativt få forskjeller hjemme og borte. Det er litt større grad av gjennombrudd i bakrom og skudd borte, mens innlegg og etter å ha fått ballen av medspiller er det mer av på hjemmebane. Bundesliga: Forskjellene på hjemme- og bortebane, er betydelig større i Bundesliga. Det er markert flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har betydelig høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. La Liga: Tendensene her er ganske like som i Bundesliga. Det er betydelig flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har markert høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. Alle ligaene: Tippeligaen skiller seg ut fra de andre to ligaene, der er forskjellene mellom hjemme og bortebane ganske små. I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og tendensene på hvilke situasjoner som oppstår, er relativt like. 15

16 5.4. Spillsituasjoner defensivt og fordeling av type spillsituasjoner Tabell 6 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom 6,15 26,06 6,15 32,45 6,40 30,55 Skudd 8,20 34,75 6,25 32,98 7,35 35,08 Innlegg 9,25 39,19 6,55 34,56 7,20 34,37 Tabell 6 viser antall og fordeling av spillsituasjoner defensivt. Her er det den tyske ligaen som skiller seg mest ut, hvor fordelingen veldig jevn. Den norske ligaen har størst forskjeller. Betydelig minst prosent på gjennombrudd i bakrom, og betydelig størst prosent på innlegg. Den spanske ligaen er den ligaen som har høyest prosent på skudd, som er den spillsituasjonen som oppstår oftest. Alle ligaene har lavest prosent på gjennombrudd i bakrom Til/fra hvilken sone? Tabell 7 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling fordeling fordeling Til sone 1 3,75 15,89 3,40 17,94 3,00 14,32 Til sone 2 1,80 7,63 2,20 11,61 2,70 12,89 Til sone 3 0,60 2,54 0,55 2,90 0,70 3,34 Fra sone 1 1,95 8,26 0,95 5,01 1,60 7,64 Fra sone 2 2,55 10,81 2,20 11,61 2,40 11,46 Fra sone 3 3,70 15,68 3,10 16,36 3,35 15,99 Fra sone 3 1,35 5,72 0,70 3,69 0,65 3,10 Fra sone 4 4,85 20,55 3,80 20,05 3,95 18,85 Fra sone 5 3,05 12,92 2,05 10,82 2,60 12,41 Tabell 7 viser i hvilken sone de ulike spillsituasjonene forekommer. Vedlegg 2 (soner defensivt) viser de ulike sonene. 16

17 Gjennombrudd i bakrom: I alle ligaene er det flest gjennombrudd i bakrom mot sone 1, altså området rett foran mål. Tendensen er tydeligst i Tippeligaen. Ikke uventet er det mer vanlig med gjennombrudd mot sone 2 enn mot sone 3 i alle ligaene. Skudd: Også når det gjelder skudd, er tendensen lik i de tre ligaene. Skudd fra sone 3, altså utenfor 16 meteren, er mest vanlig. Innlegg: Ved innlegg, er innlegg fra sone 4 vanligst i alle tre ligaene Altså sonen mellom 16 meter og sidelinja. Innlegg fra sone 5 er nestvanligst, mens innlegg fra sone 3 bare forekommer cirka en gang pr. Totalt: For alle tre situasjonstypene er rangeringen lik i forhold til hvilken sone situasjonen oppstår Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt Tabell 8 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Plukke gjennomspill Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling 4,85 20,55 4,55 24,01 4,60 21,96 1 mot 1 0,70 2,97 1,05 5,54 1,35 6,44 Ingen aksjon Stå/ forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon 0,60 2,54 0,55 2,90 0,45 2,15 1,60 6,78 0,90 4,75 1,25 5,97 4,15 17,58 3,30 17,41 3,50 16,71 2,45 10,38 2,05 10,82 2,60 12,41 2,30 9,75 1,55 8,18 1,15 5,49 0,30 1,27 0,30 1,58 0,15 0,72 1,55 6,57 1,35 7,12 1,75 8,35 5,10 21,61 3,35 17,68 4,15 19,81 17

18 Tabell 8 viser keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt, her også tendensene ganske like i de ulike ligaene. Ved gjennombrudd i bakrom, er det i alle ligaene klar overvekt av situasjoner der keeperen plukker gjennomspillet. Dette tilsvarer mellom 20 og 25 prosent av alle spillsituasjoner defensivt. 1 mot 1-situasjoner alene med keeper forekommer cirka dobbelt så ofte i Spania som i Norge, og i Tyskland nesten like ofte som i Spania. At keeperen ikke velger å involvere seg, er omtrent like ofte i de tre ligaene. Ved skudd, er også tallene ganske like. Keeperen slenger seg 3-4 ganger pr, står/forflytter seg 1-2 ganger, og velger ikke å aksjonere 2-3 ganger pr. vis er også tallene ganske like. Ved innlegg er forskjellene noe større. Keepere i Tippeligaen er de som oftest holder innleggene. Dette skjer 2-3 ganger pr, og tilsvarer 9,75% av alle defensive spillsituasjoner totalt. I Spania skjer det omtrent halvparten så ofte. Når det gjelder å bokse/fiste innlegg, forekommer dette oftest i Tyskland. Også her er Spania der det forekommer sjeldnest, så det kan dermed konkluderest med at keepere i La Liga er de som sjeldnest involverer seg ved innlegg. Dette viser også graden av innleggsituasjoner som fører til avslutning, som er høyest i Spania. Tippeligaen er den ligaen der det sjeldnest fører til avslutning de gangene keeperen ikke griper inn ved innlegget Dødballsituasjoner defensivt Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt Tabell 9 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Skuddfrispark Innleggsfrispark + corner + lange innkast Stå/forflytte seg fordeling fordeling 0,40 4,52 0,15 1,86 0,25 3,11 Slenge seg 0,30 3,39 0,05 0,62 0,35 4,35 Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå avslutning Stå ingen aksjon 1,05 11,86 0,50 6,21 0,95 11,80 0,45 5,08 0,25 3,11 0,25 3,11 1,10 12,43 0,85 10,56 0,40 4,97 1,75 19,77 1,20 14,91 0,95 11,80 3,70 41,81 5,05 62,73 4,75 59,01 Tabell 9: Det kan være nærliggende å sammenligne dødballsituasjonene med henholdsvis skudd og innlegg i spill. Dersom vi ser på skudd først, er det påfallende få skuddfrispark i Bundesliga, noe som medfører færrest situasjoner på alle tre aksjonsmuligheter for keeper. 18

19 Keepere i Tippeligaen står/forflytter seg oftere, mens keepere i La Liga slenger seg litt mer. Selv om differansene er ganske små. Ser vi på innleggsfrispark, er keepere i Tippeligaen de som oftest både holder og bokser innlegg. Sagt på en annen måte, de som oftest involverer seg på innlegget. Dette er ganske likt innlegg etter spillsituasjoner, selv om keepere i Tyskland bokser litt mer i spillsituasjoner. 19

20 og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner Tabell 10 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Frispark Langt innkast fordeling fordeling fordeling Fra sone 3 1,75 19,77 0,70 8,70 1,55 19,25 Fra sone 4 0,50 5,65 0,35 4,35 0,50 6,21 Fra sone 5 1,05 11,86 1,45 18,01 1,45 18,01 Fra sone 1 og 2 Fra sone 4 og 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,60 6,78 0,45 5,59 0,15 1,86 Corner Fra sone 4 4,85 54,80 5,10 63,35 4,25 52,80 Straffe Fra sone 1 0,10 1,13 0,00 0,00 0,15 1,86 Tabell 10: På defensive dødballer, så er det som nevnt tidligere, i Bundesliga påfallende få frispark fra skuddposisjon, altså sone 3 (se vedlegg 2 for soneoversikt). I innleggsposisjoner, altså sone 4 og sone 5, er fordelingen ganske lik. Ingen av de 30 ene gav indirekte frispark inne i 16 meteren i sone 1 eller 2. Lange innkast er det kanskje ikke overraskende flest av i Tippeligaen, og færrest av i La Liga. Cornere som keeperen må forholde seg til, det vil si cornere som havner inne i feltet foran mål, er det flest av i Bundesliga, og færrest av i La Liga. Det er like mange cornere i La Liga, men disse blir veldig ofte tatt som korte dødballer, som keeperen ikke alltid trenger å forholde seg til. De 30 ene gav veldig få straffespark. Det er derfor usikkert om tallene er relevante. 20

21 5.6. Igangsettinger offensivt og fordeling av ssituasjoner Tabell 11 Off. er Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Vinne ball i spill 10,35 37,36 8,45 32,50 7,50 30,68 Få ballen av medspiller 5,75 20,76 6,80 26,15 6,90 28,22 Dødball 11,60 41,88 10,75 41,35 10,05 41,10 Å sette ballen i spill, er det keeperen gjør oftest i løpet av en. I alle tre ligaene er etter dødball det som keeperen gjør aller mest. I Norge setter keeperen i gang etter å ha vunnet ballen i spill noe oftere enn i Tyskland og Spania. Statistikken er motsatt når det gjelder tilbakespill, eller etter å ha fått ballen av medspiller, som det kalles her. Dette skjer betydelig sjeldnere i Tippeligaen enn i de andre ligaene Hjemme og borte - antall og fordeling av ssituasjoner Tabell 12 Off. er Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling fordeling fordeling fordeling H B H B H B H B H B H B Vinne ball i spill 4,55 5,80 35,55 38,93 4,35 4,10 35,08 30,15 3,35 4,15 28,03 33,20 Få ballen av medspiller 3,15 2,60 24,61 17,45 3,50 3,30 28,23 24,26 4,00 2,90 33,47 23,20 Dødball 5,10 6,50 39,84 43,62 4,55 6,20 36,69 45,59 4,60 5,45 38,49 43,60 Tabell 12 sammenligner styper hjemme og borte. Det er naturlig nok flere er borte enn hjemme. Etter å ha vunnet ballen i spill, er det i Tyskland flere er hjemme enn borte, i de andre ligaene motsatt. Tendensen er lik både i forhold til etter tilbakespill og dødball. Ved tilbakespill er det flest situasjoner hjemme, ved dødball flest situasjoner borte. Dette høres logisk ut. 21

22 Til/fra hvilken sone? Tabell 13 Off. er Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling Forsvarssone 7,30 26,35 11,85 45,58 8,10 33,13 Midtbanesone 14,35 51,81 11,05 42,50 13,95 57,06 Angrepssone 6,05 21,84 3,10 11,92 2,40 9,82 Jeg har også sett på hvor keeperen setter i gang spillet, og delt banen i tre i lengderetningen (se vedlegg 2 soner offensivt). Dette fremgår av tabell 13. Bundesliga skiller seg ut fra de andre ligaene, ved at de fleste ene her er til forsvarssone, altså til en spiller i bakerste ledd. Tippeligaen er den ligaen der det sjeldnest settes i gang til forsvarssone. I Norge og Spania settes det oftest i gang til midtbanesone, mens i Tyskland er til forsvarssone mest vanlig. Tippeligaen er den ligaen der det oftest settes i gang til angrepssone. 22

23 Hånd/fot Tabell 14 Off. er Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling Lang - fot 19,15 69,13 13,25 50,96 15,85 64,83 Kort - fot 2,85 10,29 7,95 30,58 4,95 20,25 Lang - hånd 1,25 4,51 0,90 3,46 0,50 2,04 Kort - hånd 4,45 16,06 3,90 15,00 3,15 12,88 Fot totalt 22,00 80,31 21,20 81,50 20,80 85,08 Hånd totalt 5,70 19,69 4,80 18,50 3,65 14,92 Tabell 14: Ved kan keeper velge å bruke hånd eller fot. Unntaket er tilbakespill og dødball, der keeper må bruke fot. Jeg har sett på fordelingen mellom hånd og fot, og mellom kort og lang. Kort vil i denne sammenhengen si en bevisst pasning til medspiller på egen halvdel. Ser en på fordelingen hånd-fot, er det ikke så store forskjeller, men La Liga har høyest prosent med fot, 85%. De andre ligaene ligger rundt 15%. Tippeligaen har klart lavest prosent kort ved fot. Dette har nok sammenheng med at dødballer og tilbakespill relativt sjelden blir satt igang kort i Norge. Bundesliga har markert lavere prosent lang med fot enn de andre ligaene. Igangsettingene med hånd, både kort og langt, er relativt like for de tre ligaene. 23

24 Igangsettinger totalt Tabell 15 Off. er Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Vinne ball Til f-sone 2,80 10,11 2,35 8,85 2,55 10,43 i spill Til m-sone 1,10 3,97 0,75 2,88 0,75 3,07 hurtig igs. Til a-sone 0,60 2,17 0,40 1,54 0,35 1,43 Vinne ball i spill rolig igs. Til f-sone 2,25 8,12 2,60 10,00 1,10 4,50 Til m-sone 1,20 4,33 1,10 4,23 1,65 6,75 Til a-sone 2,40 8,66 1,30 5,00 1,10 4,50 Få ballen Til f-sone 1,30 4,69 3,80 14,62 2,65 10,84 av medspiller Til m-sone 3,40 12,27 2,70 10,38 3,95 16,16 igangs. Til a-sone 1,05 3,79 0,30 1,15 0,30 1,23 fordeling fordeling fordeling Igangsetting dødball Til f-sone 0,95 3,43 3,15 2,12 1,80 7,36 Til m-sone 8,65 31,23 6,50 25,00 7,60 31,08 Til a-sone 2,00 7,22 1,10 4,23 0,65 2,66 Tabell 15: Totalbildet av er viser at antall hurtige er til forsvarssone er ganske likt i de ulike ligaene, med Spania litt høyere enn de andre ligaene. De hurtige ene til midtbane- og angrepssone forekommer oftest i Norge, men også her er det ganske likt i alle ligaene. De situasjonene der keeper roer ned spillet, og så setter igang, viser større forskjeller. Keepere i Bundeliga setter oftest igang rolig til forsvarssone, La Liga oftest til midtbanesone, og Tippeligaen ikke uventet til angrepssone. I de situasjonene der keeper får ballen av medspiller, altså tilbakespill, er tendensen akkurat lik som ved rolige er. Altså flest er til forsvarssone i Tyskland, til midtbanesone i Spania og til angrepssone i Norge. Mens rolige er til forsvarssone forekommer sjeldnest i Spania, forekommer er ettertilbakespill til forsvarssone sjeldnest i Norge. Den siste stypen, etter dødball, viser en litt annen tendens. vis setter keepere i La Liga oftest i gang til forsvarssone, selv om antallet er høyere i Bundesliga. Ikke uventet er antall og prosent er til midtbane- og angrepssone høyest i Tippeligaen. 24

25 6. Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre i forhold til keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen? For å svare på dette, bruker jeg analysen fra Tippeligaen som utgangspunkt. Denne analysen forteller om hvilke situasjoner keeperen møter i, i den aktuelle ligaen, og også litt om hvordan keeperen løser disse situasjonene. For å gjøre prioriteringen, er jeg opptatt av tre variabler: Frekvens, konsekvens og vanskegrad. Disse variablene er for meg avgjørende for prioriteringen i hva en trener på. Jeg velger å vekte de tre variablene likt. I denne oppgaven, er utgangspunktet å trene en gjennomsnittskeeper i en gjennomsnitts Tippeligaklubb. Når oppgaven er å trene keepere i en spesifikk klubb, må en ta hensyn til dette lagets spillestil. Det er også viktig å vite om laget er forventet å styre ene, noe som vil påvirke antall offensive og defensive involveringer. Egentlig bør det tas en analyse av den aktuelle keeperen eller de aktuelle keeperne, som igjen danner utgangspunkt for treningen av akkurat den eller de Frekvens Variabelen frekvens forteller om antall ganger ulike situasjoner oppstår, og antall ganger keeperen har ulike typer involveringer. Frekvensen er egentlig det jeg har undersøkt i analysen i denne oppgaven, og har eksakte tall på. Analysen av Tippeligaen gir et snitt på flere forskjellige lag og keepere, og må også sees i forhold til motstanderlaget i de aktuelle ene. på hvor mye det trenes på de aktuelle situasjonene. Det sier seg selv, at antallet ganger en opplever forskjellige situasjoner, må få innvirkning på hvor mye de forskjellige situasjonene trenes på. I tabell 16 er det laget en skala fra 1 til 10, som sier hvor ofte ulike situasjoner oppstår. Denne er kvantitativ, som sagt med utgangspunkt i analysen Konsekvens Konsekvensen forteller hvor avgjørende en enkelt situasjon er. I tabell 16 er det angitt en skala fra 1 til 10, som sier i hvor stor prosent av den aktuelle situasjonen, denne blir avgjørende. Avgjørende i denne sammenheng, betyr mål eller stor mulighet for mål, for eller mot. En situasjon for keeper, som er avgjørende, er i de fleste tilfeller defensiv. Det betyr at feil fra keeper i den aktuelle situasjonen, fører til mål i mot, eller at en god inngripen avverger et mål. Men i noen tilfeller kan en avgjørende situasjon også være av offensiv art. En god kan for eksempel føre til scoring. Skalaen i tabell 16 forteller ikke om situasjonen er avgjørende defensivt eller offensivt, bare i hvilken grad den er avgjørende. Ved nøyaktig analyse, kan konsekvensen angis kvantitativt. I min tabell er den angitt etter skjønn, og helt sikkert mulig å være uenig i, eller diskutere. 6.3 Vanskegrad Når en skal prioritere hvilke temaer en skal trene på, må en også ta hensyn til vanskegrad. Situasjoner eller ferdigheter som er vanskelige, krever større fokus og mer tidsbruk enn de mer enkle. Det vil selvsagt være individuelle forskjeller på hva som oppleves vanskelig, i tabell 16 er det anslått generelt. En situasjon krever et gunstig valg av keeperen, og en bra utførelse på det keeperen velger. Noen situasjoner er veldig komplekse, med mange valgmuligeter, og kanskje begrensninger i disponibel tid. Andre enkle i forhold til valg, men 25

26 vanskeligere i forhold til utførelse. Og noen vanskelige og lette på begge områder. Skalaen fra 1 til 10 angir vanskegrad (tabell 16). Tabell Over 10 ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr ganger pr Under 2 ganger pr. 10. Frekvens Konsekvens Vanskegrad Avgjørende i % av tilfellene Avgjørende i 81-90% av tilfellene Avgjørende i 71-80% av tilfellene Avgjørende i 61-70% av tilfellene Avgjørende i 51-60% av tilfellene Avgjørende i 41-50% av tilfellene Avgjørende i 31-40% av tilfellene Avgjørende i 21-30% av tilfellene Avgjørende i 11-20% av tilfellene Avgjørende i 0-10 % av tilfellene Valg + utførelse = svært vanskelig begge deler Valg + utførelse = svært vanskelig en av delene Valg + utførelse = vanskelig begge deler Valg + utførelse = vanskelig en av delene Valg + utførelse = middels vanskelig begge deler Valg + utførelse = middels vanskelig en av delene Valg + utførelse = lite vanskelig en av delene Valg + utførelse = lite vanskelig begge deler Valg + utførelse = veldig lett en av delene Valg + utførelse = veldig lett begge deler 6.4. Trening av situasjoner (valg + utførelse) Jeg skiller mellom trening av situasjoner, og trening av teknisk repertoar. Å trene situasjoner, medfører at keeperen hele tiden må foreta valg, og det er det som er relevant i forhold til. Samtidig, dersom keeperen har trent inn et bredt utførelsesregister, vil valgmulighetene være flere. Dette er først og fremst viktig for unge keepere å trene på, men all erfaring tilsier at også erfarne keepere trenger å trene ferdigheter, blant annet for å få den tryggheten som trengs. Tabell 17 tar for seg trening av situasjoner, mens tabell 18 tar for seg trening av teknisk repertoar. For å anslå treningsviktigheten og deretter rangere de ulike situasjonene, er alle tre variablene satt fra 1 til 10. Disse vektes likt, og slås sammen. I et hypotetisk tilfelle, kan en situasjon være satt til 10 på alle variablene, og til sammen på 30 (max) i treningsviktighet. Det betyr i praksis at situasjonene forekommer mer enn 10 ganger pr, er avgjørende i % av tilfellene, og svært vanskelig både i forhold til valg og utførelse. Det finnes ingen sånne situasjoner, heldigvis får vi si. Tabell 17 viser uansett en rangering av ulike situasjoner en keeper i Tippeligaen må trene på. 26

27 Tabell 17 Situasjon Frekvens (max 10) Konsekvens (max 10) Vanskegrad (max 10) Treningsviktighet (max 30) Innlegg Gjennombrudd i bakrom Skudd Få ball av medspiller - Vinne ball i spill - Igangsetting dødball Straffe Corner Frispark - innleggsposisjon Frispark skuddposisjon Langt innkast Det går frem av tabell 17, at de totale forskjellene egentlig ikke er så store. Sagt på en annen måte, alle situasjonene bør trenes på. De defensive spillsituasjonene innlegg, gjennombrudd i bakrom og skudd, bør alle ha høy prioritet. Grovt sett kan en si at er bør ha en mellomhøy prioritet, og defensive dødballsituasjoner noe mindre prioritet. Men som sagt, alt dette bør trenes regelmessig på. I konklusjonen (kapittel 8) ser en at dette også kan ses på på en annen måte Trening av teknisk repetoar (mindre fokus på valg, mer på utførelse) Trening av teknisk repertoar vil si at hele handlingsvalget, eller deler av det, er tatt bort, for å gjøre fokuset enda sterkere på den aktuelle teknikken en vil utvikle. Det er ulike grader av funksjonalitet på de aktuelle områdene under. Avslutning etter innlegg, for eksempel, vil gi keeperen flere valgmuligeter, som å stå eller forflytte seg, eller slenge seg. Det samme i forhold til hvilken posisjon i målet han inntar. De fleste ferdighetene i tabell 18, krever uansett valg av teknikk. 27

28 Tabell 18 Teknikk/ferdighet Frekvens (max 10) Konsekvens (max 10) Vanskegrad - utførelse (max 10) Treningsviktighet (max 30) Avslutning etter innlegg Skudd slenge seg Holde innlegg Lang fot Skudd stå/forflytte seg mot 1-situasjoner Bokse innlegg Plukke gjennomspill Kort fot Lang - hånd Kort - hånd Tabell 18 viser en prioritering av ferdigheter ut fra de samme variablene som i tabell 17. Også denne tabellen bekrefter at alle ferdighetene krever oppmerksomhet. Verdt å merke seg er det at to av de tre høyest prioriterte ferdighetene, handler om ferdigheter etter innlegg. De tre «enkleste» formene for, er de som får lavest prioritet Keeperens valg påvirker hvilken ferdighet som brukes Tabell 18 er på ingen måte noen fasit på hvilke ferdigheter som er viktigst å jobbe med. I veldig mange situasjoner kan keeperen velge hvilken ferdighet han bruker, eller hvilken form for inngripen han bruker. Det finnes mange eksempler på dette. Ved innlegg, er mye opp til keeper selv om han går ut og holder innlegget, bokser innlegget eller står på streken og risikerer avslutning på mål. Ved gjennomspill i bakrom har også keeperen mulighet til å vurdere om han skal plukke gjennomspillet, eller om han skal risikere en 1 mot 1-situasjon. Mye av valget her, avhenger av keeperens posisjon i utgangpunktet. En offensiv keeper som posisjonerer seg så langt ute fra målstreken som mulig, vil i langt større grad plukke innlegget eller gjennomspillet enn en keeper som blir stående langt inne. Ved er har selvsagt også keeperen all mulig frihet til å velge selv, både hvor han setter i gang, og med hvilken teknikk. Dette har også nær sammenheng med lagets spillestil. Min påstand er at de beste keeperne ofte griper inn før situasjonen blir farlig. I de to nevnte tilfellene, plukke innlegget og gjennomspillet før det blir muligheter for avslutning. Ser en litt teoretisk på det, og tar utgangpunkt i tabell 18, betyr dette at disse keeperne ofte unngår å komme i situasjoner som gir store negative konsekvenser ved feil Trene på ferdighetene som brukes mest, eller endre på viktighetsgraden? At keeperen kan velge måte å gripe inn på, får også store konsekvenser for trening. Ved innlegg, kan en velge å fokusere på å bli ekstremt god på å avverge avslutninger etter innlegg. 28

29 Aternativt kan en heller velge på å fokusere på å bli bedre på å gå ut i feltet og holde eller bokse innlegget, og dermed redusere antallet avslutninger etter innlegg. Ved gjennomspill i bakrom kan en bruke samme problemstilling. Enten å trene mye på 1 mot 1, eller å jobbe med posisjonering og det å plukke gjennomspill, for å redusere antall 1 mot 1-situasjoner. Selv om det er viktig å beherske alle ferdigheter, mener jeg helt klart at vi skal jobbe mot å la keeperen defensivt i så stor grad som mulig bidra til å redusere målsjanser imot, heller enn å avverge målsjanser som allerede har oppstått. Så må selvfølgelig en toppkeeper også kunne «brannslukning» når dette er nødvendig. I tabell 19 har jeg markert de defensive hovedferdighetene som har stor negativ konsekvens ved feil, eller stor positiv konsekvens når en lykkes, med rød farge. De ferdighetene som ikke har så stor konsekvens, har fått fargen blå. Tabell 19 Teknikk/ferdighet Frekvens (max 10) Konsekvens (max 10) Vanskegrad - utførelse (max 10) Treningsviktighet (max 30) Avslutning etter innlegg Skudd slenge seg Holde innlegg Skudd stå/forflytte seg mot 1-situasjoner Bokse innlegg Plukke gjennomspill Tabell 19 viser at fire av de fem ferdighetene som anses som viktigst å trene på, er «høykonsekvens-ferdigheter». Gjennom trening og bevisstgjøring kan en endre denne rekkefølgen, og sørge for at de røde ferdighetene havner nederst på prioriteringslista. Rent matematisk sørger en da for at den aktuelle ferdigheten scorer mer på frekvens (brukes oftere i ), og dermed får høyere totalsum (treningsviktighet). Dette kan keeperen gjøre ved å endre sine ferdigheter og sitt eget spill, og laget som helhet det samme. Innlegg: Målet må være å få ned antallet (frekvensen) avslutninger etter innlegg, siden det er den innleggssituasjonen som har størst konsekvens. Keeperens bidrag i dette tilfellet, vil være i større grad å gripe inn før innlegget ender opp i avslutning. Laget kan jobbe med å få ned antall innlegg som helhet, for eksempel ved å komme tettere i press ute på kantene. Gjennombrudd i bakrom: Her ligger potensialet å la flere gjennomspill bli plukket av keeper, i stedet for å gi 1 mot 1-situasjoner. Laget kan som helhet bli flinkere med press på ballfører, slik at færre gjennombruddspasninger blir slått. I tillegg ta bort bakrom ved å ha bra struktur i det bakerste leddet, falle av og nekte motstanderlaget bakrom. Skudd: Det er vanskelig for keeperen å gjøre noe fysisk for å redusere antall skudd. Men han kan dirigere medspillerne sine til å støte tidligere på skudd. Keeperen kan imidlertid jobbe med at frekvensen av antall skudd der han står eller forflytter seg blir høyere enn skudd der han slenger seg, siden vanskegraden er lavere her. 29

30 6.6. Fysisk og mental trening Analysen min tar utgangspunkt i konkrete situasjoner som oppstår i, og konkrete ferdigheter som trengs for å løse disse. Det er imidlertid viktig å huske på at fotballferdighet, og keeperferdighet like mye, i tillegg til handlingsvalg (taktikk) og handling (teknikk) også er fysiologiske, psykologiske og sosiale ressurser (Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, Ferdighetsutvikling i fotball, 2003, figur 2.26, side 35). Disse tre, og kanskje spesielt de to første, danner slik jeg ser det grunnmuren for all ferdighetstrening og er i tillegg helt avgjørende for at en keeper skal prestere i. I forhold til fysisk trening, er både utholdenhet, spenst/hurtighet, styrke og bevegelighet viktig for keepere. Både for å være i stand til å gjennomføre trenings- og hverdagen, men også for å beherske den stadig mer krevende keeperrolla i. Noe av dette kan legges inn i den vanlige treninga, andre ting må trenes spesifikt. Dette blir i praksis som for utespillerne i en Tippeligaklubb. En keeper som skal prestere i, må selvsagt også være mentalt utrustet. For å få brukt de ferdighetene han besitter, må han både ha selvtillit, konsentrasjon, mot og tøffhet. «Det er selvfølgelig mye lettere å ha tro på at du klarer å gjennomføre noe du har klart en gang før. Den største kilden til selvtillit er faktisk det å mestre noe.» (Pensgaard, Høgmo, Mental trening i fotball, 2004). Kanskje dette er noe å ta hensyn til i treningshverdagen? Uansett, noen av de mentale ferdighetene ligger i personligheten, men det er viktig her å understreke at spesifikk mental trening også kan være nyttig for keepere. Denne oppgaven tar for seg trening av like situasjoner, og tekniske ferdigheter. Jeg understreker i dette avsnittet likevel betydningen av både fysisk og mental trening. 30

31 7. Eksempler på øvelser God fotballtrening handler om å sette spillerne inn i så like situasjoner så mulig, så ofte som mulig (altså med nok repetisjoner). Også i forhold til keepertrening er jeg opptatt av spesifisitetsprinsippet: «Spesifisitetsprinsippet innebærer at det må være størst mulig likhet mellom trening og idretten man trener for.» (Ferdighetsutvikling i fotball, Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, 2003, side 79.). Spill 11 mot 11 er selvfølgelig den mest like øvelsen en kan finne, men denne gir ofte keeperne for få repetisjoner til at det blir effektiv trening. Derfor må vi prøve å konstruere like øvelser, som gir keeperne utfordringer både på valg og utførelse. I dette kapitlet vil jeg foreslå noen øvelser til å trene de aktuelle situasjonene. Jeg kommenterer ikke momentene en skal coache keeper på her, men ser litt på hva treneren må ta hensyn til for å gjøre øvelsene funksjonelle. Øvelsene er valgt så høyt på funksjonalitetsskalaen som mulig. Det er viktig å få sagt at det finnes mange måter å trene de forskjellige situasjonene og ferdighetene på. Jeg har bare vist ett eksempel på hvert område. Det er likevel verdt å merke seg, at alle øvelsene innebærer keeper(e) pluss med- og motspillere. For å jobbe funksjonelt, og ikke bare med å utvikle keeperens tekniske, fysiske og mentale ferdigheter, er dette helt sentralt. Dersom keepertreneren er den som har hovedansvar for å legge til rette for at keeperne skal utvikle seg, så er dette umulig å gjøre uten hovedtrenerens velsignelse. Nå kan veldig mange av de aktuelle øvelsene være vel så gode for utespillerne, og sånn sett får en både i pose og sekk. 31

32 7.1. Innlegg Når en trener på innleggssituasjoner, er det følgende faktorer viktige å ha i bakhodet: - Variasjon av posisjonen innlegget blir slått fra (soner hvor det statistisk sett kommer flest innlegg fra, bør prioriteres). - Variasjon i hvor innlegget blir slått mot, sånn at vi får situasjoner der keeperen både griper inn i feltet, og blir stående på streken. - Klima foran mål, antall med- og motspillere. - Dynamisk spillsituasjon: - Stadig vekslende situasjoner - Kort tid til posisjonering og organisering. - Ballfører har andre valg enn innlegg. Spill med innleggssoner er en fin øvelse for å trene innleggssituasjoner. Spillere ute i sidekorridorene kan ikke presses. Kan kjøres med eller uten faste spillere ute i sidekorridorene. Ved å lage banen relativt kort og bred, vil helt vanlig spill også føre til mange innlegg. Figur 1 Spill med innleggskorridorer 32

33 7.2. Gjennombrudd i bakrom Når vi jobber med gjennombrudd i bakrom, må vi ha konstruere øvelsene sånn at: - Keeper kontinuerlig må jobbe med posisjonering for både å dekke rommet bak forsvaret, og samtidig ha kontroll på målet. - Keeper må også hele tiden foreta valg om å la være å involvere seg ved gjennomspill, plukke gjennomspillet eller å få 1 mot 1 situasjoner. For å øve situasjoner der keeper må forholde seg til gjennomspill i bakrom, kan en spille med «bakromssoner». Ingen har lov til å starte inn i «bakrom» før etter at ballen er slått. Etter at ballen er slått, kan begge lag flytte inn. Ved å lage banen smal og lang, får en mange av disse situasjonene også ved vanlig spill. Figur 2 Spill med bakromssoner 33

34 7.3. Skudd Når en trener skudd, må aktiviteten konstrueres på en sånn måte at følgende faktorer ivaretas: -Keeper må hele tiden forflytte seg i forhold til ballen. -Skuddene kommer fra ulike avstander og vinkler. -Keeper må ha med- og motspillere å forholde seg til (samhandling med medspillere). Spill med skuddsoner er en fin øvelse for å trene skuddsituasjoner. Banen deles i to, og spillerne kan kun være på en halvdel. På egen halvdel spilles det i overtall, f.eks 3 pluss keeper mot 1. Disse fire jobber med å spille en spiller fri for å gå på skudd. Spilleren som er i undertall på offensiv halvdel, jobber med på presse for å unngå skudd, og jakter returer fra keeper ved skudd fra eget lag. Ved å spille på en kort, liten bane, får en mange skuddsituasjoner også i vanlig spill. Da får en også på en enda mer naturlig måte jobbet med samhandlingen mellom keeper og forsvarsspillerne. Figur 3 Spill med skuddsoner 34

35 7.4. Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller Denne typen er betinger normalt at keeper må opptre som utespiller, og bare bruke beina. Øvelser for å trene dette, må sørge for at: -Keeper bevisst må jobbe med posisjonering for å bli spillbar for medspillerne. -Keeper må ha flere valgmuligheter når han har ballen. -Keeper må ha begrenset tid til disposisjon med ballen, og kunne bli utsatt for press fra motspillere. I spilløvelsen som viser på figur 4, får laget poeng dersom en spiller ballen inn til keeper, som spiller ballen tilbake til en spiller på det samme laget. Dersom dette lykkes, «angriper» laget motsatt, og forsøker det samme med keeperen på motsatt side. Selv om begge keeperne kan imidlertid brukes til enhver tid, men bare «riktig» keeper til enhver tid gir poeng. En kan legge begrensninger på hvor aktivt en har lov til å presse keeper, og også på antall touch. Figur 4 Spilløvelse der en vender på keeperne 35

36 7.5. Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill Disse situasjonene vil keeper få ganske mange av i en normal spilløkt, så det kan diskuteres hvor mye en skal konstruere øvelser for å trene på det. Uansett aktivitet, det som er viktig er: -Keeper må orientere seg i forhold til med- og motspillere og raskt foreta valg om hurtig eller rolig. -Keeper må ha flere valgmuligheter for å sette i gang spillet. -Keeper må bli utfordret på er etter flere typer ballerobringer, eksempel gjennomspill, innlegg og skudd. Øvelsen skissert i figur 5, er i praksis vanlig spill. Unntaket er at hver sekvens starter med at en server (R) slår ballen til keeper. Det kan være et innlegg (som på figuren), men også et gjennomspill, skudd eller hva som helst. Alle ganger ballen er ute av spill, starter neste angrep på denne måten, og det gjelder for alle spillere å hurtig omstille til ny situasjon. «Rød ball» medfører at en setter i gang til rød keeper, og motsatt. På denne måten sikrer en et høyt antall er fra keeper. Figur 5 Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill 36

37 7.6. Igangsetting ved dødball Dette er situasjoner som det er veldig mange av i, men som en sjelden får på trening. Det kan diskuteres hvor mye tid en skal sette av til dette. Det som kjennetegner denne typen er, er uansett at de tar lenger tid, enn de andre to ene. Som oftest fordi ballen må hentes, og legges i ro. Det medfører at begge lag før mer tid til å komme på plass og organisere seg. Det er også en betingelse at en skjer ved fot. Øvelsen i figur 6 er vanlig spill, men der hver eneste starter med en dødball fra aktuell keeper. En trener har ball klar og velger hver gang hvor dødballen skal tas. Det kan være både 5 meter og frispark inne på egen halvdel. Det er viktig at en har baller tilgjengelig rundt banen, sånn at det så hurtig som mulig. Spilløkter som dette, passer godt når en ønsker lav intensitet på spillet, for eksempel dagen før. Figur 6 Igangsetting ved dødball 37

38 7.7. Defensive dødballsituasjoner Ved defensive dødballsituasjoner i dette tilfellet, menes dødballer som keeper må forholde seg til: Cornere, lange innkast, frispark i skudd- og innleggsposisjoner. Straffespark skiller seg ut fra de andre, og regnes ikke med her. For å trene slike situasjoner, er det viktig å sikre seg følgende: - Naturlig antall med- og motspillere foran mål, i mur og lignende. - Naturlig tid til organisering. - Gode servere. For å trene dødballer (både offensivt og defensivt), er det lurt å spille med «tvungen restart». En spiller vanlig, men alle angrep starter med den dødballtypen en ønsker å trene, for eksempel korridor-frispark som i figur 7. Laget som skal starte med ballen, får frisparket, corneren eller innkastet. Deretter spiller en normalt til ballen er ute av spill igjen, da starter en med ny dødball til aktuelt lag. Siden en ofte må forflytte seg til målgården ved ny angrepsstart, kan det være lurt å korte banen noe inn. Figur 7 Defensive dødballsituasjoner (tvungen restart) 38

39 8. Konklusjon 8.1 Bekreftet hypotese I hypotesen (2.1.) antok at det var forskjeller på hvilke situasjoner keeperen møtte i de tre ligaene som ble analysert, og hvordan keeperen løste disse. Etter å ha gjennomført registreringen og analysert resultatene, er det lett å fastslå at det finnes åpenbare forskjeller, samt at keeperen i en del av situasjonene velger ulike løsninger Markerte forskjeller i ligaene Tabell 20 Forskjeller for keeperen Hvilken liga skiller seg mest fra de andre? Hvordan skiller ligaen seg ut? Tabell nummer situasjoner å forholde seg til Tippeligaen Flere situasjoner i Tippeligaen Tabell 1 involveringer Tippeligaen Flere involveringer i Tippeligaen Tabell 1 Forskjell på hjemme- og bortebane Tippeligaen Mindre forskjell på hjemme- og bortebane Tabell 4 innlegg å forholde seg til (i spillsituasjoner) Tippeligaen Flere innlegg (antalls- og prosentvis) i Tippeligaen Tabell 2 innlegg som blir holdt Tippeligaen og La Liga Færre holdte innlegg i La Liga, flere i Tippeligaen Tabell 8 skudd fra sone 1 Bundesliga Færre skudd fra sone 1 i Bundesliga Tabell 7 1 mot 1-situasjoner Tippeligaen og La Liga Færre 1 mot 1-situasjoner i Tippeligaen, flere 1 mot 1-situasjoner i La Liga Tabell 8 frispark å forholde seg til Bundesliga Færre frispark (antalls- og prosentvis i Bundesliga Tabell 2 skuddfrispark (fra sone 3) Bundesliga Færre skuddfrispark (antalls- og prosentvis) i Bundesliga Tabell 10 innleggsfrispark (fra sone 4 og 5) Tippeligaen Færre innleggsfrispark (antalls- og prosentvis) i Tippeligaen Tabell 10 lange innkast La Liga Færre lange innkast (antalls- og prosenvis) i La Liga Tabell 10 cornere Bundesliga Flere cornere (antalls- og prosentvis) i Bundesliga Tabell 10 etter å ha vunnet ballen i spill Tippeligaen Flere er av denne type i Tippeligaen Tabell 2 etter å ha fått ballen av medspiller Tippeligaen Færre er av denne type i Tippeligaen Tabell 2 er til forsvarssone Bundesliga Flere er (antalls- og prosentvis) til forsvarssone i Bundesliga Tabell 13 er til angrepssone Tippeligaen Flere er (antalls- og prosentvis) i Tippeligaen Tabell 13 39

40 Ofte når en sammenligner, er tendensen lik i de tre ligaene, eller så skiller en av ligaene seg ut fra de to andre. Veldig sjelden er forskjellene store mellom alle tre ligaene. Bare i to av de seksten situasjonene ovenfor er dette tilfelle, i antall 1 mot 1- situasjoner og antall innlegg som blir holdt av keeper. I de resterende fjorten situasjonene er to av ligaene noenlunde identiske, mens den tredje skiller seg ut. Dette vises i tabell 20. Tippeligaen er uten tvil den ligaen som for keeperen sin del oftest skiller seg ut fra de to andre. I ti av tilfellene i tabell 20 er Tippeligaen et ytterpunkt. Bundesliga har fem, og La Liga bare to situasjoner der de skiller seg fra de andre Problemstilling valg og prioriteringer ved trening av keepere i Tippeligaen Svarene på analysen fra Tippeligaen ville jeg bruke som hjelp til å svare på følgende problemstilling (2.2.): «Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre ift trening av keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen?» Situasjoner som bør trenes på - i prioritert rekkefølge Tabell 17 rangerer de ulike situasjonene i en rekkefølge som gjør at en grovt sett bør prioritere situasjonene som under. I parentes ser en vektingen ut fra frekvens, konsekvens og vanskegrad. Disse er gjort om til prosentvis hvor mye tid hver situasjon skal ta av treningen. Det er ikke manipulert at de tre hovedsituasjonene fikk sine undersituasjoner i rangert rekkefølge. Men kanskje det forteller noe. 1. Defensive spillsituasjoner (62 = 31,0%) 1. Innlegg (21 = 10,5%) 2. Gjennombrudd (21 = 10,5%) 3. Skudd (20 = 10,0%) 2. Offensive er (56 = 28,0%) 1. Få ball av medspiller (19 = 9,5%) 2. Vinne ball i spill (19 = 9,5%) 3. Dødball (18 = 9,0%) 3. Defensive dødballsituasjoner (81 = 42%) 1. Straffe (18 = 9,0%) 2. Corner (17 = 8,5%) 3. Frispark fra innleggsposisjon (17 = 8,5%) 4. Frispark fra skuddposisjon (15 = 7,7%) 5. Lange innkast (14 = 7,3%) Det er lett å la seg lure av prioriteringslista i første omgang. Rekkefølgen er åpenbar: De tre defensive spillsituasjonene plasserer seg høyest på skalaen, foran ene og med de defensive dødballsituasjonene til slutt. Delsituasjonene innenfor defensive spillsituasjoner krever mer tidsbruk enn alle de andre isolert sett, men går en systematisk til verks, ser en likevel at defensive dødballsitusjoner er det som totalt sett bør avsettes mest tid til. Rett og slett fordi det er flere delsituasjoner å ta hensyn til her. Dette er selvsagt ingen fasit, og jeg understreker at variablene konsekvens og vanskegrad er basert på min subjektive mening, og ikke ut fra objektive kriterier (som frekvens er). Det er 40

41 uansett verd å merke seg at det ikke er veldig store forskjeller på de 11 delsituasjonene. Alle krever en god del oppmerksomhet. Når det gjelder å trene mye på teknisk repertoar, så mener jeg at det i liten grad bør gjøres for keepere av Tippeligakvalitet. For det første bør dette være innarbeidet på et tidligere stadium, for det andre ønsker jeg et større fokus inn mot handlingsvalg enn mot selve handlingen, og spesielt samhandlingen med medspillerne. Situasjonene i den prioriterte lista ovenfor dekker de situasjonene keeperen møter i, og ved å trene på disse, vil en få stimulert både valgog utførelsedelen. Å holde tekniske ferdigheter ved like, blant annet for å oppnå trygghet og å få den gode følelsen. Åpenbare svakheter bør prioriteres, dersom disse finnes, og det samme dersom det finnes spisskompetanse. Som nevnt tidligere, må en også huske på fysisk og mental trening. Det er en viktig del av helheten, men ikke et område jeg har gått i dybden på i denne oppgaven. 41

42 9. Tabell- og figuroversikt Tabeller: Tabell 1: situasjoner keeperen møter i side 11 Tabell 2: Type situasjoner keeperen møter i, og fordeling av disse side 12 Tabell 3: Rangering og vekting av de ulike situasjonene keeperen møter i side 13 Tabell 4: Situasjonstyper hjemme og borte side 14 Tabell 5: Rangering av situasjonstyper hjemme og borte side 15 Tabell 6: og fordeling av spillsituasjoner defensivt side 16 Tabell 7: og fordeling av ulike soner ved spillsituasjoner defensivt side 16 Tabell 8: Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt side 17 Tabell 9: Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt side 18 Tabell 10: og fordeling av ulike soner ved dødballsituasjoner defensivt side 20 Tabell 11: og fordeling av styper side 21 Tabell 12: og fordeling av styper hjemme og borte side 21 Tabell 13: og fordeling av ulike soner ved situasjoner side 22 Tabell 14: og fordeling av bruk av hånd kontra fot ved er side 23 Tabell 15: og fordeling av er totalt side 24 Tabell 16: Gradering av frekvens, konsekvens og vanskegrad side 26 Tabell 17: Rangering av hvilke situasjoner en bør trene på side 27 Tabell 18: Rangering av hvilke isolerte ferdigheter en bør trene på side 28 Tabell 19: Rangering av isolerte defensive ferdigheter med fokus på konsekvens side 29 Tabell 20: Markerte forskjeller i ligaene side 39 Figurer: Figur 1: Innlegg side 32 Figur 2: Gjennombrudd i bakrom side 33 Figur 3: Skudd side 34 Figur 4: Spilløvelse der en vender på keeperne side 35 Figur 5: Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill side 36 Figur 6: Igangsetting ved dødball side 37 Figur 7: Defensive dødballer side 38 42

43 10. Litteraturliste Ferdighetsutvikling for keepere, Norges Fotballforbund, Ferdighetsutvikling i fotball, Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, Mental trening i fotball, Pensgaard og Høgmo, Fysisk trening i toppfotball, Hallén, Takk til: Jan Erik Stinessen for god hjelp som veileder! Amazon Grimstad som lot meg få bruke høsten 2009 til å jobbe med oppgaven med full lønn, i ettertid er det lett å se at jeg ellers ikke hadde kommet i mål. Per Øyvind Mortveit, for opptak av fem er fra den spanske ligaen. 43

44 D e f e n s i v e s i t u a s j o n e r Vedlegg 1 Analyseskjema (over to sider) Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Dødballer Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg Frispark Til sone 1 Til sone 2 Til sone 3 Fra sone 1 Fra sone 2 Fra sone 3 Fra sone 3 Fra sone 4 Fra sone 5 Fra sone 3 Fra sone 4 Fra sone 5 Fra sone 1 og 2 Lange innkast Fra sone 4 og 5 Plukke gj.spill 1 mot 1 Ingen aksjon Plukke gj.spill 1 mot 1 Ingen aksjon Plukke gj.spill 1 mot 1 Ingen aksjon Stå/forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning situasjoner 1. omg. 2. omg 44

45 O f f e n s i v e s i t u a s j o n e r Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Cornere Fra sone 4 Stå ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek Til forsvarssone Hånd Hurtig Rolig Igangsetting 5 meter og frispark Til midtsone Til angrepssone Til forsvarssone Til midtsone Til angrepssone Til forsvarssone Til midtsone Til angrepssone Til forsvarssone Til midtsone Til angrepssone Fot Hånd Fot Hånd Fot Hånd Fot Hånd Fot Hånd Fot Fot Fot Fot Fot Fot Fot 45

46 Vedlegg 2 Soneoversikt Soner defensivt Sone 5 Sone 3 Sone 5 Sone 4 Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 4 Soner offensivt Angrepssone Midtbanesone Forsvarssone 46

47 Vedlegg 3 Statistikk Tippeligaen Defensive oppgaver Offensive oppgaver Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Start-Viking Molde-RBK Brann-Odd Grenland Hovedsituasjoner Spillsituasjoner H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt Plukke gj.spill Til sone 1 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Til sone 3 1 mot Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Skudd Fra sone 2 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 3 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Frispark Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 og 2 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek Til forsvarssone Hånd Fot Hurtig Hånd Til midtsone Fot Rolig Rolig 5 meter og frispark Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Hånd Fot Til midtsone Hånd Fot Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot

48 RBK-Start VIF-Viking SIF-Bodø Glimt Brann-VIF Fredrikstad-Odd Grenland Stabæk-Bodø Glimt Molde-Lillestrøm H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt

49 Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Promille av Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Totalt alt Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Plukke gj.spill 56 46,55 Til sone 1 1 mot ,14 Ingen aksjon 8 6,65 Plukke gj.spill 29 24,11 Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot 1 3 2,49 Ingen aksjon 4 3,33 Plukke gj.spill 12 9,98 Til sone 3 1 mot 1 0 0,00 Ingen aksjon 0 0,00 Stå/forflytte seg 6 4,99 Fra sone 1 Slenge seg 24 19,95 Ingen aksjon 9 7,48 Stå/forflytte seg 10 8,31 Skudd Fra sone 2 Slenge seg 25 20,78 Ingen aksjon 16 13,30 Stå/forflytte seg 16 13,30 Fra sone 3 Slenge seg 34 28,26 Ingen aksjon 24 19,95 Holde innlegg 8 6,65 Fra sone 3 Bokse innlegg 1 0,83 Stå - avslutning 8 6,65 Stå ingen aksjon 10 8,31 Holde innlegg 23 19,12 Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg 5 4,16 Stå - avslutning 10 8,31 Stå ingen aksjon 59 49,04 Holde innlegg 15 12,47 Fra sone 5 Bokse innlegg 0 0,00 Stå - avslutning 13 10,81 Stå ingen aksjon 33 27,43 Stå/forflytte seg 8 6,65 Fra sone 3 Slenge seg 6 4,99 Ingen aksjon 21 17,46 Holde innlegg 1 0,83 Fra sone 4 Bokse innlegg 2 1,66 Stå - avslutning 4 3,33 Frispark Stå ingen aksjon 3 2,49 Holde innlegg 4 3,33 Fra sone 5 Bokse innlegg 1 0,83 Stå - avslutning 7 5,82 Stå ingen aksjon 9 7,48 Stå/forflytte seg 0 0,00 Fra sone 1 og 2 Slenge seg 0 0,00 Ingen aksjon 0 0,00 Holde innlegg 1 0,83 Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg 1 0,83 Stå - avslutning 1 0,83 Stå ingen aksjon 9 7,48 Holde innlegg 3 2,49 Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg 18 14,96 Stå - avslutning 23 19,12 Stå ingen aksjon 53 44,06 Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek 2 1,66 Til forsvarssone Hånd 54 44,89 Fot 2 1,66 Hurtig Hånd 16 13,30 Til midtsone Fot 6 4,99 Til angrepssone Hånd 0 0,00 Fot 12 9,98 Til forsvarssone Hånd 35 29,09 Fot 10 8,31 Rolig Hånd 6 4,99 Til midtsone Fot 18 14,96 Til angrepssone Hånd 3 2,49 Fot 45 37,41 Til forsvarssone Fot 26 21,61 Rolig Til midtsone Fot 68 56,53 Til angrepssone Fot 21 17,46 5 meter og frispark Til forsvarssone Fot 19 15,79 Til midtsone Fot ,81 Til angrepssone Fot 40 33, av alt , , ,05 49

50 Hovedsituasjoner Situasjoner av alt av hov-sit. hjemme borte Ant. H pr Ant. B pr H B av alt av alt hjemme borte Gjennombrudd i bakrom 123 6,15 10,22 26, ,65 3,50 9,53 10,82 25,85 26,22 Spillsituasjoner Skudd 164 8,20 13,63 34, ,25 4,95 11,69 15,30 31,71 37,08 Innlegg 185 9,25 15,38 39, ,35 4,90 15,65 15,15 42,44 36,70 Frispark 66 3,30 5,49 37, ,15 1,15 7,73 3,55 45,26 28,05 Dødballer Lange innkast 12 0,60 1,00 6, ,15 0,45 0,54 1,39 3,16 10,98 Cornere 97 4,85 8,06 54, ,40 2,45 8,63 7,57 50,53 59,76 Straffe 2 0,10 0,17 1, ,05 0,05 0,18 0,15 1,05 1,22 Hurtig 90 4,50 7,48 16, ,75 2,75 6,29 8,50 13,67 18,46 Vinne ballen i spill Rolig 117 5,85 9,73 21, ,80 3,05 10,07 9,43 21,88 20,47 Få ballen av medspiller Rolig 115 5,75 9,56 20, ,15 2,60 11,33 8,04 24,61 17,45 Dødball 5 meter og frispark ,60 19,29 41, ,10 6,50 18,35 20,09 39,84 43, ,80 32,35 Hjemme Borte Hjemme Borte 50

51 Situasjoner Posisjon av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Til sone ,75 15,89 60, ,26 60,00 Gjennombrudd i bakrom Til sone ,80 7,63 29, ,19 28,57 Til sone ,60 2,54 9, ,55 11,43 Fra sone ,95 8,26 23, ,46 27,27 Skudd Fra sone ,55 10,81 31, ,23 32,32 Fra sone ,70 15,68 45, ,31 40,40 Fra sone ,35 5,72 14, ,94 14,29 Innlegg Fra sone ,85 20,55 52, ,43 55,10 Fra sone ,05 12,92 32, ,63 30,61 Fra sone ,75 19,77 53, ,47 39,13 Fra sone ,50 5,65 15, ,93 4,35 Frispark Fra sone ,05 11,86 31, ,60 56,52 Fra sone 1 og 2 0 0,00 0,00 0, ,00 0,00 Lange innkast Fra sone 4 og ,60 6,78 100, ,00 100,00 Cornere Fra sone ,85 54,80 100, ,00 100,00 Straffe Fra sone 1 2 0,10 1,13 100, ,00 100,00 Til forsvarssone 56 2,80 10,11 62, ,71 60,00 Hurtig Til midtsone 22 1,10 3,97 24, ,14 29,09 Til angrepssone 12 0,60 2,17 13, ,14 10,91 Til forsvarssone 45 2,25 8,12 38, ,21 29,51 Rolig Til midtsone 24 1,20 4,33 20, ,93 31,15 Rolig 5 meter og frispark Til angrepssone 48 2,40 8,66 41, ,86 39,34 Til forsvarssone 26 1,30 4,69 22, ,40 19,23 Til midtsone 68 3,40 12,27 59, ,14 61,54 Til angrepssone 21 1,05 3,79 18, ,46 19,23 Til forsvarssone 19 0,95 3,43 8, ,82 7,69 Til midtsone 173 8,65 31,23 74, ,53 75,38 Til angrepssone 40 2,00 7,22 17, ,65 16,92 51

52 Situasjoner Valg av ferdigheter av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 97 4,85 20,55 78, ,25 78,57 Gjennombrudd i bakrom 1 mot ,70 2,97 11, ,55 14,29 Ingen aksjon 12 0,60 2,54 9, ,21 7,14 Stå/forflytte seg 32 1,60 6,78 19, ,67 21,21 Skudd Slenge seg 83 4,15 17,58 50, ,00 50,51 Ingen aksjon 49 2,45 10,38 29, ,33 28,28 Holde innlegg 46 2,30 9,75 24, ,82 34,25 Bokse innlegg 6 0,30 1,27 3, ,30 4,08 Innlegg Stå avslutning 31 1,55 6,57 16, ,24 16,33 Stå ingen aksjon 102 5,10 21,61 55, ,32 54,08 Skudd stå/forflytte seg 8 0,40 4,52 22, ,92 11,11 Skuddfrispark Skudd slenge seg 6 0,30 3,39 17, ,54 33,33 Skudd ingen aksjon 21 1,05 11,86 60, ,54 55,56 Innlegg holde innlegg 9 0,45 5,08 6, ,82 4,17 Innlegg bokse innlegg 22 1,10 12,43 15, ,18 15,28 Innleggsfrispark Innlegg stå avslutning 35 1,75 19,77 25, ,53 26,39 Innlegg stå ingen aksjon 74 3,70 41,81 52, ,47 54,17 Straffe Straffe 2 0,10 1,13 100, ,00 100,00 Til forsvarssone 146 7,30 26,35 26, ,30 23,83 Igangsettinger Til midtsone ,35 51,81 51, ,66 55,37 Til angrepssone 121 6,05 21,84 21, ,05 20,81 52

53 Situasjoner der keeper involverer seg Type involvering av alt av alt av del-sit. hjemme borte hjemme borte hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 97 3,94 10,26 87, ,30 84,62 Gjennombrudd i bakrom 5,55 11, ,75 12,57 1 mot ,57 1,48 12, ,70 15,38 Stå/forflytte seg 40 2,00 4,23 30, ,73 28,95 Skudd 6,55 13, ,85 14,70 Slenge seg 91 4,55 9,63 69, ,27 71,05 Holde innlegg 55 2,75 13,80 36, ,03 35,90 Innlegg Bokse innlegg 28 1,40 7,45 14,97 44,41 18, ,31 19, ,59 15,09 Innlegg - stå/ avslutning 66 3,30 15,65 44, ,66 44,87 Lang - fot ,15 40,53 69, ,58 70,47 Kort - fot 57 2,85 6,03 10, ,28 7,72 Igangsetting 27,70 58, ,81 57,64 Lang - hånd 25 1,25 2,65 4, ,13 5,70 Kort - hånd 89 4,45 9,42 16, ,02 16, Involveringer totalt Hjemme Borte 53

54 Vedlegg 4 Statistikk Bundesliga Defensive oppgaver Offensive oppgaver Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter HSV-Bayern Nürnberg-Bochum Freiburg-Gladbach H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt Plukke gj.spill Til sone 1 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Til sone 3 1 mot Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Skudd Fra sone 2 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 3 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Frispark Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 og 2 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek Til forsvarssone Hånd Fot Hurtig Hånd Til midtsone Fot Rolig Rolig 5 meter og frispark Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Hånd Fot Til midtsone Hånd Fot Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot

55 Werder Bremen- Bayern-Eintracht Schalke-Eintracht BVB-Bochum Bayer Leverkusen-BVB Schalke-Wolfsburg Hannover Frankfurt Frankfurt HSV-Stuttgart H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt

56 Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Promille av Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Totalt alt Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Plukke gj.spill 50 47,17 Til sone 1 1 mot ,32 Ingen aksjon 6 5,66 Plukke gj.spill 33 31,13 Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot 1 8 7,55 Ingen aksjon 3 2,83 Plukke gj.spill 8 7,55 Til sone 3 1 mot 1 1 0,94 Ingen aksjon 2 1,89 Stå/forflytte seg 2 1,89 Fra sone 1 Slenge seg 11 10,38 Ingen aksjon 6 5,66 Stå/forflytte seg 6 5,66 Skudd Fra sone 2 Slenge seg 22 20,75 Ingen aksjon 16 15,09 Stå/forflytte seg 10 9,43 Fra sone 3 Slenge seg 33 31,13 Ingen aksjon 19 17,92 Holde innlegg 4 3,77 Fra sone 3 Bokse innlegg 2 1,89 Stå - avslutning 1 0,94 Stå ingen aksjon 7 6,60 Holde innlegg 17 16,04 Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg 3 2,83 Stå - avslutning 17 16,04 Stå ingen aksjon 39 36,79 Holde innlegg 10 9,43 Fra sone 5 Bokse innlegg 1 0,94 Stå - avslutning 9 8,49 Stå ingen aksjon 21 19,81 Stå/forflytte seg 3 2,83 Fra sone 3 Slenge seg 1 0,94 Ingen aksjon 10 9,43 Holde innlegg 1 0,94 Fra sone 4 Bokse innlegg 0 0,00 Stå - avslutning 1 0,94 Frispark Stå ingen aksjon 5 4,72 Holde innlegg 1 0,94 Fra sone 5 Bokse innlegg 2 1,89 Stå - avslutning 9 8,49 Stå ingen aksjon 17 16,04 Stå/forflytte seg 0 0,00 Fra sone 1 og 2 Slenge seg 0 0,00 Ingen aksjon 0 0,00 Holde innlegg 1 0,94 Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg 0 0,00 Stå - avslutning 2 1,89 Stå ingen aksjon 6 5,66 Holde innlegg 2 1,89 Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg 15 14,15 Stå - avslutning 12 11,32 Stå ingen aksjon 73 68,87 Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek 0 0,00 Til forsvarssone Hånd 45 42,45 Fot 1 0,94 Hurtig Hånd 8 7,55 Til midtsone Fot 7 6,60 Til angrepssone Hånd 0 0,00 Fot 8 7,55 Til forsvarssone Hånd 33 31,13 Fot 19 17,92 Rolig Hånd 7 6,60 Til midtsone Fot 15 14,15 Til angrepssone Hånd 3 2,83 Fot 23 21,70 Til forsvarssone Fot 76 71,70 Rolig Til midtsone Fot 54 50,94 Til angrepssone Fot 6 5,66 5 meter og frispark Til forsvarssone Fot 63 59,43 Til midtsone Fot ,64 Til angrepssone Fot 22 20, Situasjoner totalt av alt , , ,06 56

57 Hovedsituasjoner Situasjoner av alt av hov-sit. hjemme borte Ant. H pr Ant. B pr H B av alt av alt hjemme borte Gjennombrudd i bakrom 123 6,15 11,60 32, ,85 3,30 12,64 10,84 39,58 28,09 Spillsituasjoner Skudd 125 6,25 11,79 32, ,10 4,15 9,31 13,63 29,17 35,32 Innlegg 131 6,55 12,36 34, ,25 4,30 9,98 14,12 31,25 36,60 Frispark 50 2,50 4,72 31, ,90 1,60 3,99 5,25 30,51 31,37 Dødballer Lange innkast 9 0,45 0,85 5, ,00 0,30 0,67 0,99 5,08 5,88 Cornere 102 5,10 9,62 63, ,90 3,20 8,43 10,51 64,41 62,75 Straffe 0 0,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Hurtig 69 3,45 6,51 13, ,20 1,25 9,76 4,11 17,74 9,19 Vinne ballen i spill Rolig 100 5,00 9,43 19, ,15 2,85 9,53 9,36 17,34 20,96 Få ballen av medspiller Rolig 136 6,80 12,83 26, ,50 3,30 15,52 10,84 28,23 24,26 Dødball 5 meter og frispark ,75 20,28 41, ,55 6,20 20,18 20,36 36,69 45, ,40 30,45 Hjemme Borte Hjemme Borte 57

58 Situasjoner Posisjon av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Til sone ,40 17,94 55, ,37 62,12 Gjennombrudd i bakrom Til sone ,20 11,61 35, ,61 27,27 Til sone ,55 2,90 8, ,02 10,61 Fra sone ,95 5,01 15, ,52 18,07 Skudd Fra sone ,20 11,61 35, ,24 30,12 Fra sone ,10 16,36 49, ,24 51,81 Fra sone ,70 3,69 10, ,44 13,95 Innlegg Fra sone ,80 20,05 58, ,22 55,81 Fra sone ,05 10,82 31, ,33 30,23 Fra sone ,70 8,70 28, ,22 31,25 Fra sone 4 7 0,35 4,35 14, ,56 18,75 Frispark Fra sone ,45 18,01 58, ,22 50,00 Fra sone 1 og 2 0 0,00 0,00 0, ,00 0,00 Lange innkast Fra sone 4 og 5 9 0,45 5,59 100, ,00 100,00 Cornere Fra sone ,10 63,35 100, ,00 100,00 Straffe Fra sone 1 0 0,00 0,00 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Til forsvarssone 46 2,30 8,85 66, ,91 68,00 Hurtig Til midtsone 15 0,75 2,88 21, ,00 16,00 Til angrepssone 8 0,40 1,54 11, ,09 16,00 Til forsvarssone 52 2,60 10,00 52, ,44 40,35 Rolig Til midtsone 22 1,10 4,23 22, ,95 28,07 Til angrepssone 26 1,30 5,00 26, ,60 31,58 Rolig 5 meter og frispark Til forsvarssone 76 3,80 14,62 55, ,86 48,48 Til midtsone 54 2,70 10,38 39, ,29 45,45 Til angrepssone 6 0,30 1,15 4, ,86 6,06 Til forsvarssone 63 3,15 12,12 29, ,35 15,32 Til midtsone 130 6,50 25,00 60, ,96 72,58 Til angrepssone 22 1,10 4,23 10, ,69 12,10 58

59 Situasjoner Valg av ferdigheter av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 91 4,55 24,01 73, ,18 77,27 Gjennombrudd i bakrom 1 mot ,05 5,54 17, ,05 13,64 Ingen aksjon 11 0,55 2,90 8, ,77 9,09 Stå/forflytte seg 18 0,90 4,75 14, ,29 14,46 Skudd Slenge seg 66 3,30 17,41 52, ,90 48,19 Ingen aksjon 41 2,05 10,82 32, ,81 37,35 Holde innlegg 31 1,55 8,18 23, ,36 28,36 Bokse innlegg 6 0,30 1,58 4, ,44 4,65 Innlegg Stå avslutning 27 1,35 7,12 20, ,67 17,44 Stå ingen aksjon 67 3,35 17,68 51, ,22 55,81 Skudd stå/forflytte seg 3 0,15 1,86 21, ,00 20,00 Skuddfrispark Skudd slenge seg 1 0,05 0,62 7, ,00 10,00 Skudd ingen aksjon 10 0,50 6,21 71, ,00 70,00 Innlegg holde innlegg 5 0,25 3,11 3, ,45 2,17 Innlegg bokse innlegg 17 0,85 10,56 11, ,55 9,78 Innleggsfrispark Innlegg stå avslutning 24 1,20 14,91 16, ,18 15,22 Innlegg stå ingen aksjon 101 5,05 62,73 68, ,82 72,83 Straffe Straffe 0 0,00 0,00 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Til forsvarssone ,85 45,58 45, ,87 33,46 Igangsettinger Til midtsone ,05 42,50 42, ,66 51,47 Til angrepssone 62 3,10 11,92 11, ,47 15,07 59

60 Situasjoner der keeper involverer seg Type involvering av alt av alt av del-sit. hjemme borte hjemme borte hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 91 3,70 10,96 81, ,92 85,00 Gjennombrudd i bakrom 5,60 13, ,68 13,33 1 mot ,85 2,53 18, ,08 15,00 Stå/forflytte seg 21 1,05 2,53 23, ,21 25,45 Skudd 4,40 10, ,68 12,22 Slenge seg 67 3,35 8,07 76, ,79 74,55 Holde innlegg 36 1,80 14,44 32, ,91 33,33 Innlegg Bokse innlegg 23 1,15 5,50 15,32 45,70 20, ,28 20, ,37 14,00 Innlegg - stå/ avslutning 51 2,55 15,94 46, ,81 46,03 Lang - fot ,25 31,93 50, ,10 63,60 Kort - fot 159 7,95 19,16 30, ,52 22,43 Igangsetting 26,00 62, ,26 60,44 Lang - hånd 18 0,90 2,17 3, ,03 2,94 Kort - hånd 78 3,90 9,40 15, ,35 11, Involveringer totalt Hjemme Borte 60

61 Vedlegg 5 Statistikk La Liga Defensive oppgaver Offensive oppgaver Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Athletico-Zaragoza Barcelona-Athletico Sevilla-Real Madrid H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt Plukke gj.spill Til sone 1 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot Ingen aksjon Plukke gj.spill Til sone 3 1 mot Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Skudd Fra sone 2 Slenge seg Ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 3 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 3 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Frispark Stå ingen aksjon Holde innlegg Fra sone 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Stå/forflytte seg Fra sone 1 og 2 Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Holde innlegg Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek Til forsvarssone Hånd Fot Hurtig Hånd Til midtsone Fot Rolig Rolig 5 meter og frispark Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Hånd Fot Til midtsone Hånd Fot Til angrepssone Hånd Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot Til forsvarssone Fot Til midtsone Fot Til angrepssone Fot

62 Valencia-Barcelona Sevilla-Getafe Real Madrid-Zaragoza Athletic-Osasuna Tenerife-Athletico Deportivo-Valencia Espanyol-Almeria H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt H-lag B-lag Totalt

63 Dødballer Vinne ballen i spill Få ballen av medspiller Dødball Hovedsituasjoner Spillsituasjoner Situasjoner Posisjon Valg av ferdigheter Totalt Promille av alt Plukke gj.spill 44 41,16 Til sone 1 1 mot ,10 Ingen aksjon 2 1,87 Plukke gj.spill 35 32,74 Gjennombrudd i bakrom Til sone 2 1 mot ,23 Ingen aksjon 7 6,55 Plukke gj.spill 13 12,16 Til sone 3 1 mot 1 1 0,94 Ingen aksjon 0 0,00 Stå/forflytte seg 2 1,87 Fra sone 1 Slenge seg 20 18,71 Ingen aksjon 10 9,35 Stå/forflytte seg 8 7,48 Skudd Fra sone 2 Slenge seg 22 20,58 Ingen aksjon 18 16,84 Stå/forflytte seg 15 14,03 Fra sone 3 Slenge seg 28 26,19 Ingen aksjon 24 22,45 Holde innlegg 5 4,68 Fra sone 3 Bokse innlegg 0 0,00 Stå - avslutning 5 4,68 Stå ingen aksjon 3 2,81 Holde innlegg 10 9,35 Innlegg Fra sone 4 Bokse innlegg 2 1,87 Stå - avslutning 19 17,77 Stå ingen aksjon 48 44,90 Holde innlegg 8 7,48 Fra sone 5 Bokse innlegg 1 0,94 Stå - avslutning 11 10,29 Stå ingen aksjon 32 29,93 Stå/forflytte seg 5 4,68 Fra sone 3 Slenge seg 7 6,55 Ingen aksjon 19 17,77 Holde innlegg 0 0,00 Fra sone 4 Bokse innlegg 1 0,94 Stå - avslutning 1 0,94 Frispark Stå ingen aksjon 8 7,48 Holde innlegg 2 1,87 Fra sone 5 Bokse innlegg 1 0,94 Stå - avslutning 6 5,61 Stå ingen aksjon 20 18,71 Stå/forflytte seg 0 0,00 Fra sone 1 og 2 Slenge seg 0 0,00 Ingen aksjon 0 0,00 Holde innlegg 0 0,00 Lange innkast Fra sone 4 og 5 Bokse innlegg 0 0,00 Stå - avslutning 0 0,00 Stå ingen aksjon 3 2,81 Holde innlegg 3 2,81 Cornere Fra sone 4 Bokse innlegg 6 5,61 Stå - avslutning 12 11,23 Stå ingen aksjon 64 59,87 Straffe Fra sone 1 Aksjonere på strek 3 2,81 Til forsvarssone Hånd 49 45,84 Fot 2 1,87 Hurtig Hånd 7 6,55 Til midtsone Fot 8 7,48 Til angrepssone Hånd 0 0,00 Fot 7 6,55 Til forsvarssone Hånd 14 13,10 Fot 8 7,48 Rolig Hånd 3 2,81 Til midtsone Fot 30 28,06 Til angrepssone Hånd 0 0,00 Fot 22 20,58 Rolig 5 meter og frispark , , ,74 Til forsvarssone Fot 53 49,58 Til midtsone Fot 79 73,90 Til angrepssone Fot 6 5,61 Til forsvarssone Fot 36 33,68 Til midtsone Fot ,19 Til angrepssone Fot 13 12, av alt 63

64 Hovedsituasjoner Situasjoner av alt av hov-sit. hjemme borte Ant. H pr Ant. B pr H B av alt av alt hjemme borte Gjennombrudd i bakrom 128 6,40 11,97 30, ,80 3,60 11,59 12,29 35,90 27,38 Spillsituasjoner Skudd 147 7,35 13,75 35, ,35 5,00 9,73 17,06 30,13 38,02 Innlegg 144 7,20 13,47 34, ,65 4,55 10,97 15,53 33,97 34,60 Frispark 70 3,50 6,55 43, ,95 1,55 8,07 5,29 44,32 42,47 Dødballer Lange innkast 3 0,15 0,28 1, ,00 0,05 0,41 0,17 2,27 1,37 Cornere 85 4,25 7,95 52, ,25 2,00 9,32 6,83 51,14 54,79 Straffe 3 0,15 0,28 1, ,10 0,05 0,41 0,17 2,27 1,37 Hurtig 73 3,65 6,83 14, ,55 2,10 6,42 7,17 12,97 16,80 Vinne ballen i spill Rolig 77 3,85 7,20 15, ,80 2,05 7,45 7,00 15,06 16,40 Få ballen av medspiller Rolig 138 6,90 12,91 28, ,00 2,90 16,56 9,90 33,47 23,20 Dødball 5 meter og frispark ,05 18,80 41, ,60 5,45 19,05 18,60 38,49 43, ,05 29,30 Hjemme Borte Hjemme Borte 64

65 Situasjoner Posisjon av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Til sone ,00 14,32 46, ,43 47,22 Gjennombrudd i bakrom Til sone ,70 12,89 42, ,86 41,67 Til sone ,70 3,34 10, ,71 11,11 Fra sone ,60 7,64 21, ,77 26,00 Skudd Fra sone ,40 11,46 32, ,91 33,00 Fra sone ,35 15,99 45, ,32 41,00 Fra sone ,65 3,10 9, ,21 6,59 Innlegg Fra sone ,95 18,85 54, ,40 61,54 Fra sone ,60 12,41 36, ,40 31,87 Fra sone ,55 19,25 44, ,15 41,94 Fra sone ,50 6,21 14, ,82 16,13 Frispark Fra sone ,45 18,01 41, ,03 41,94 Fra sone 1 og 2 0 0,00 0,00 0, ,00 0,00 Lange innkast Fra sone 4 og 5 3 0,15 1,86 100, ,00 100,00 Cornere Fra sone ,25 52,80 100, ,00 100,00 Straffe Fra sone 1 3 0,15 1,86 100, ,00 100,00 Til forsvarssone 51 2,55 10,43 69, ,52 73,81 Hurtig Til midtsone 15 0,75 3,07 20, ,35 21,43 Til angrepssone 7 0,35 1,43 9, ,13 4,76 Til forsvarssone 22 1,10 4,50 28, ,56 26,83 Rolig Til midtsone 33 1,65 6,75 42, ,89 46,34 Til angrepssone 22 1,10 4,50 28, ,56 26,83 Rolig 5 meter og frispark Til forsvarssone 53 2,65 10,84 38, ,75 37,93 Til midtsone 79 3,95 16,16 57, ,50 56,90 Til angrepssone 6 0,30 1,23 4, ,75 5,17 Til forsvarssone 36 1,80 7,36 17, ,87 23,85 Til midtsone 152 7,60 31,08 75, ,61 69,72 Til angrepssone 13 0,65 2,66 6, ,52 6,42 65

66 Situasjoner Valg av ferdigheter av hov-sit. av del-sit. hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 92 4,60 21,96 71, ,21 70,83 Gjennombrudd i bakrom 1 mot ,35 6,44 21, ,86 23,61 Ingen aksjon 9 0,45 2,15 7, ,93 5,56 Stå/forflytte seg 25 1,25 5,97 17, ,02 17,00 Skudd Slenge seg 70 3,50 16,71 47, ,30 52,00 Ingen aksjon 52 2,60 12,41 35, ,68 31,00 Holde innlegg 23 1,15 5,49 15, ,90 10,98 Bokse innlegg 3 0,15 0,72 2, ,89 2,20 Innlegg Stå avslutning 35 1,75 8,35 24, ,21 30,77 Stå ingen aksjon 83 4,15 19,81 57, ,49 57,14 Skudd stå/forflytte seg 5 0,25 3,11 16, ,67 15,38 Skuddfrispark Skudd slenge seg 7 0,35 4,35 22, ,11 38,46 Skudd ingen aksjon 19 0,95 11,80 61, ,22 46,15 Innlegg holde innlegg 5 0,25 3,11 3, ,35 0,00 Innlegg bokse innlegg 8 0,40 4,97 6, ,41 8,47 Innleggsfrispark Innlegg stå avslutning 19 0,95 11,80 14, ,76 18,64 Innlegg stå ingen aksjon 95 4,75 59,01 74, ,47 72,88 Straffe Straffe 3 0,15 1,86 100, ,00 100,00 Til forsvarssone 162 8,10 33,13 33, ,13 36,00 Igangsettinger Til midtsone ,95 57,06 57, ,41 54,80 Til angrepssone 48 2,40 9,82 9, ,46 9,20 66

67 Situasjoner der keeper involverer seg Type involvering av alt av alt av del-sit. hjemme borte hjemme borte hjemme borte hjemme borte Plukke gjennomspill 92 3,59 11,34 77, ,39 75,00 Gjennombrudd i bakrom 5,95 14, ,13 15,11 1 mot ,05 3,33 22, ,61 25,00 Stå/forflytte seg 30 1,50 3,70 27, ,33 24,68 Skudd 5,50 13, ,14 17,11 Slenge seg 80 4,00 9,86 72, ,67 75,32 Holde innlegg 28 1,40 15,81 30, ,00 16,36 Innlegg Bokse innlegg 11 0,55 4,65 16,61 49,36 11, ,53 12, ,53 12,22 Innlegg - stå/ avslutning 54 2,70 16,94 58, ,47 70,91 Lang - fot ,85 39,09 64, ,20 61,60 Kort - fot 99 4,95 12,21 20, ,41 22,00 Igangsetting 24,45 60, ,20 55,56 Lang - hånd 10 0,50 1,23 2, ,67 2,40 Kort - hånd 63 3,15 7,77 12, ,72 14, Involveringer totalt Hjemme Borte 67

68 68