GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark

Transkript

1 GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2 Vagle Næringspark

2 Forord Dimensjon Rådgivning AS er blitt engasjert av Vagle Næringspark AS til å utarbeide detaljreguleringsplan for et næringsområde på Vagle. Planen er en detaljregulering av IL1 og IL2 i områdeplan , Vagle næringsområde. I forbindelse med områdeplanen er det satt krav om at det skal utarbeides en formingsveileder for grøntområdene i detaljreguleringen. Formingsveilederen er et verktøy for å oppnå målet om en helhetlig og gjennomført grønn tankegang. Veilederen definerer et begrenset utvalg prinsipper for løsninger og plantebruk, som skal bidra til et oversiktlig veisystem og næringsområde. En systematisk beplantning vil kunne gjøre det lettere å orientere seg på næringsområdet Stavanger Dimensjon Rådgivning AS Veronika Valbø Heidi Kalstad Nordaunet

3 Innhold plan s. 1 Reguleringsbestemmelser s. 2 Hva fungerer bra? s. 4 Overordna trekk i grønnstrukturen: Adkomst s. 5 Portalen s. 6 Hovedakse (Alléen) s. 7 Samleveger s. 8 Gang- og sykkelveg s. 9 Mot fv. 505 s. 10 Prinsipp for beplantning s. 11 Beplantning s. 12

4 plan IL1 og IL2 IL1-2 IL1-1 Arealtypene Det skilles mellom Portalen IL2 Hovedakse (Alléen) Samleveger Gang- og sykkelveg Mot fv. 505 Målestokk 1:5000 Dato:

5 Reguleringsbestemmelser plan Vagle IL1 og IL2 gjeldende aktuelle reguleringsbestemmelser Områdeplan PLANKRAV 2.1 Detaljregulering b) Ved detaljregulering skal det utarbeides følgende dokumentasjon utover Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser: plan som omfatter hele det aktuelle planområdet. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Generelt a) Detaljregulering av områder for bebyggelse og anlegg kan ikke vedtas før følgende planer er godkjent av Sandnes kommune: c. Overordnet plan for grøntarealer/vegetasjonsskjermer. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.6 Estetikk b) Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved utforming av bygg. c) Ved valg av materiale og metode for å ta opp terrengsprang skal lanskapsvirkning i svært stor grad vektlegges (sees i sammenheng med pkt. b). 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.6 Ny industri/lager-bebyggelse, felt IL1, IL2, og IL5 b) Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder innenfor intervall vist i plankart. Tomtene detaljeres i henhold til omkringliggende veger og omkringliggende terreng. Høyde på forstøtningsmur skal ikke overstige 6 meter. Dette kan avvikes dersom bygg eller konstruksjoner blir plassert ved foten av skjæringen/støttemuren. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.2 Kjøreveg d) Planlegging og opparbeidelse av veganlegg o_kv14 og o_kv15 med tilhørende støttemurer og skjermer må ta hensyn til tilgrensende grøntområder, og ivareta utsyn mot Vagleveien. 7 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Fellesbestemmelser a) Innenfor alle grøntområder tillates tiltak for håndtering av overvann, kommunalteknisk ledningsanlegg og kabler. 7.3 Vegetasjonsskjerm b) Vegetasjonsskjermer skal beplantes og opparbeides parkmessig, jmf også pkt 3.1 a). 9 HENSYNSSONER 9.1 Frisikt I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå. 2

6 Reguleringsbestemmelser Detaljreguleringsplan for IL1 og IL FELLESBESTEMMELSER 3.4 Estetikk Nye bygninger skal tilpasses landskapsmessige særtrekk og tilføreområdet en estetisk merverdi Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved utforming av bygg Ved valg av materiale og metode for å ta opp terreng sprang skal lanskapsvirkning vektlegges. 4.0 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12-5, 2. ledd nr. 1) 4.1 Fellesbestemmelser Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder innenfor intervall vist i plankart. Høyde på forstøtningsmur skal ikke overstige 6 meter. 5.0 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.4 Annen veggrunn tekniske anlegg Innenfor annen veggrunn tillates det plassert grøntan legg og tiltak for håndtering av overvann, kommunaltekniske ledningsanlegg og kabler. 6.0 GRØNNSTRUKTUR (pbl 12-5, 2. ledd nr.3) 6.1 Vegetasjonsskjerm Område regulert til vegetasjonsskjerm skal ha et 3 meter flatt areal mot kjøreveg/gangareal (mindre enn 1:10 stigning). Utover dette flate arealer kan området benyttes å ta opp høydeforskjell som skråning eller natursteinsmur I vegetasjonsskjermene skal det etableres variert beplantning med ulike tresorter. Det skal plantes høystammede trær og fortrinnsvis varieres mellom løv- og bartrær. 7.0 HENSYNSSONER (pbl 12-6) 7.1 Frisikt I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå. 8.0 BESTEMMELSESOMRÅDER (pbl 12-7) 8.1 Anlegg og riggområde Dette området tillates brukt som anlegg- og riggområde for bygging av fv 505. Det må ikke gjøres tiltak som hindrer at området kan brukes til det. 3

7 Hva fungerer bra? Rene gressflater, lave natursteinmurer og velformede hekker skaper en rolig og stilren ramme rundt bygningsmassene. Her vises noen eksempler på hva som fungerer bra. 4

8 Adkomst Adkomsten til næringsområdet har et grønt preg og fire trerekker. Innkjøringen til området virker som en grønn portal. 5

9 Portalen Dette er innkjøringen til området fra den nye fv Adkomstvegen skal ha trerekker på begge sider i tillegg til rabattene for å skape en allé som leder inn til området. Trerekkene er romdannende og viser retning. Trærne som benyttes her skal være høystammede. IL1-1 IL1-2 Pga. store høydeforskjeller vil det noen plasser bli en grønn skråning i tillegg til mur der det anbefales lav buskvekst. Ved skråninger skal det alltid være minst 3 meter flatt grøntareal før skråningen eller muren begynner, altså teller ikke toppen av muren som flatt grøntareal. IL2 Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for skjerming. Her foreslås mur eller hekk. G/S-veg Rabatt Vegbane Rabatt G/S-veg Næring IL2 Næring IL1 Offentlig Målestokk 1:200 6

10 Hovedakse (Alléen) IL1-2 Hovedstamveien skal ha trerekker på begge sider for å skape en allé som leder til mindre veger og adkomst til tomtene. Trerekkene er romdannende og viser retning og trærne bør plasseres inn mot vegen for å forsterke denne effekten. Trærne som benyttes her skal være høystammede. IL1-1 Høydeforskjellen på næringsområdene vil variere langs denne vegen og det skal være en sammenhengende utforming av skråningene. Der det benyttes skråning bør skråningen beplantes med lavtvoksende busker. Ved evt. skråning skal det være minst 3 meter sammenhengende flatt grøntareal inn mot det offentlige arealet. IL2 Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for skjerming. Fortau S Vegbane Offentlig S Fortau Næring IL1-2 Målestokk 1:200 7

11 Samleveger B IL1-2 Disse vegene har ulike tverrsnitt. Hovedprinsippet er ensidig trerekke. De vegene som har rabatt skal ha trerekken i denne. Vegene uten rabatt skal ha trerekken på den ene siden hvor det er minst avbrytelser (f.eks. avkjøringer og skråninger) og trerekken skal her trekkes inn mot vegbanen. Det skal være minst 3 meter flatt grøntareal på de private tomtene. IL1-1 IL2 Ved snitt A grenser fortauet til Vagletoppen, derfor kommer trerekken på grøntarealet på tomta. Ved snitt B kommer trerekken mellom bilveg og gang/sykkelveg, og virker som en ekstra barriere. A A Næring IL2 Vagletoppen Fortau S Vegbane S Fortau Offentlig Næring IL1-1 B 3m Næring G/S-veg Rabatt Offentlig Vegbane Målestokk 1:200 8

12 Gang- og sykkelveg Dette er en trasé med gang- og sykkelveg og en buffer på hver side bestående av grønt areal. Den kommer fra Vagletoppen og gir tilgang til Vagleskogen via undergang under den nye fv IL1-1 IL1-2 Her er det én trerekke langs gang- og sykkelvegen og det skal opparbeides skjeming i form av hekk dersom det er parkering inntil grøntarealet. IL2 Næring G/S-veg Næring IL2 Offentlig Målestokk 1:100 9

13 Mot fv. 505 Det vil være høydeforskjell mellom den øvre delen av fv. 505 og industri-området. Det meste av høydeforskjellen tas som skråning med helning 1:2, og blir en gressbakke med blomstereng. Som vist i snitt B. Deler av høydeforskjellen tas enkelte steder opp med natursteinsmur. B A A IL1-1 Fv. 505 Fv. 505 Vagleskogen B IL1-1 Målestokk 1:200 10

14 Prinsipp for beplantning veileder for Region vest - Statensvegvesen Plantenes trivsel og frodighet påvirker vår opplevelse av dem. Plant etter vedlikeholdsstandarden til byggherren. Anlegget må ses i sammenheng med omgivelsene og helheten på stedet. Enkelte ganger kan det være riktigere å la være å plante og heller bruke hardt belegg som stein, betong eller asfalt. Dette gjelder også små restarealer, for smale rabatter til at plantene vil trives eller for bratte skråninger med helning over 1:2. Det er bedre å plante busker og/eller trær i bratte skråninger enn å så gress, for bratte skråninger er ofte vanskelige å klippe. Finn i så fall alternativer til bark i plantefeltene, da barken lett kan vaskes av i bratte skråninger. Ved oppholdsarealer som holdeplasser og rasteplasser, langs gangveger og andre ferdselsårer bør man unngå bruk av allergifremkallende planter (Hb. 278 Universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen, 2011) I rundkjøringer og plankryss skal frisiktarealet være fritt for sikthindringer høyere enn 0,5 m over kjørebanen. Enkeltstående trær i sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Dvs. at trekrona ikke må være lavere enn 2,8 m over vegbane for gi fri sikt til sjåfører av vogntog. (Håndbok 017, kap. C.3.1.5, C ). Nyplantede trær må ha en stammehøyde på minst 2,3 2,5 m. Trærne stammes med tiden opp til 2,8-4 m. Dette må gjøres over en del år, og slik at kronen tåler det. Greiner fra trær skal ikke henge ned under 2,7 m fra vegbanen. (Kilde: Drift og vedlikeholdskontrakt, IE7480a, 2010 Utforming av gatemiljø er utfordrende i forhold til etablering av vegetasjon. Avstanden fra hvitstripen i kjørebanen til nyplantet gatetre bør være minst 1,2 meter. Vegens frie rom på gang /sykkelveg og fortau er 3 meter i høyden, 4,7 meter for veg. Nyplantede trær skal ha en minste stammehøyde på 2,5 m. Søyletrær som holder seg utenfor vegens frie rom kan ha stammehøyde på 1 m, forutsatt at siktkravene i kryss overholdes. Ved å øke avstanden mellom vegetasjon og veg vil plantene få et bedre vekstmiljø, bort fra vind og trafikkforurensninger som vegstøv, gasser og saltsprut om vinteren. Gressrabatter bør ikke være smalere enn 0,8 1 m for at gressklipperen skal komme fram. Kanter og hjørner som er smalere bør avsluttes med hardt belegg. Stauder trenger plass til 40 cm jorddybde og et drenerende lag i bunnen. Bredden varierer med plantestørrelsen. Busker: Minste anbefalte bredde for plantefeltet i rabatter er 0,8 m bredde og 0,5 m dybde med varierende lengde. Hvis det er kantstein på begge sider vil bakfyllingen (mørtelen) ta en del av volumet og bredden bør økes til minst 1 m, målt fra ytterside kantstein. Små trær bør ikke plantes i plantekummer mindre enn 2 m x 2 m x 1 m dybde. Frodigst og friskest trær får man ved å sette av like mye areal til treet som kronen blir bred, dvs. ca m². 11

15 Beplantning Busker og trær vil tilføre området frodighet, vindskjerming og en menneskelig skala. Trerekker langs veiene vil skape romdannelser, retninger og strukturer. Langs Portalen og hovedaksen anbefales: Spisslønn Acer platanoides Agnbøk Carpinus betulus Sommereik Quercus robur Langs Salmeveger og Gang- og sykkelveg anbefales: Svenskeasal Sorbus intermedia Himalayabjørk Betula utilis Jaquemontii Spisslønn Globosum Acer platanoides `Globosum Spisslønn Globosum (4-5 m høyt) Himalayabjørk (10-15 m høyt) Spisslønn (Opptil 20 m høyt) Sommereik (20-25 m høyt) Agnbøk (12-18 m høyt) Svenskeasal (4-15 m høyt) 12

16 Beplantning Aktuelle buskplanter: Junisøtmispel Amelanchier spicata 3 4 meter høy, 1 m bred. Hassel Corylus avellana Opptil 6 meter høy (klippes) Skjermleddved Lonicera involucrata 2 3 meter høy og bred Buskmure Potentilla fruticosa cvs. Fra 0,3 1,2 m, fra 0,5 1m bred Hekk: Bøk Fagus sylvatica meter høyt (klippes) Amerikahagtorn Crataegus intricata 2 4 meter høy. Klatreplanter: (Kan vurderes på murer for å mykne opp og gjøres grønnere) Eføy / bergflette Hedera helix Klatrehortensia Hydragea anomala ssp. petiolaris Klatrevillvin Parthenocissus quinquefolia Eføy Amerikahagtorn Klatrehortensia Klatrevillvin Junisøtmispel Hassel Skjermleddved Buskmure Bøk 13