YS representantskapsmøte 18. juni 2008

Transkript

1 YS representantskapsmøte 18. juni 2008 SAK 09/08 Arbeidslivsbarometer Forslag til vedtak: 1. Representantskapet slutter seg til forslaget om å etablere YS arbeidslivsbarometer i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet. 2. Sentralstyret gis fullmakt til å inngå en prosjektavtale med en varighet på fem år. 3. Barometerets innhold evalueres årlig av prosjektets styringsgruppe, bestående av representanter for sektorene og YS-sekretariatet. 4. Prosjektet finansieres med et årlig grunnbeløp for samtlige forbund, forbundstilskudd basert på medlemstall samt en andel fra YS-budsjettet. 1

2 NOTAT Til: Representantskapet Fra: YS-leder Dato: 19. mai 2008 YS arbeidslivsbarometer 1. Bakgrunn YS og AFI har gjennom lengre tid diskutert mulighetene for å utvikle et arbeidslivsbarometer. Intensjonen er å innarbeide YS arbeidslivsbarometer som en institusjon i norsk samfunnsdebatt, for derigjennom å profilere saker og standpunkter som er viktige for YS og forbundene. Hvilke utfordringer vil arbeidslivsbarometeret kunne bidra til å møte? a) Halvparten av norske arbeidstakere velger å være uorganisert Barometeret vil kunne styrke lokale tillitsvalgtes argumentasjon slik at de i enda større grad kan synliggjøre fordelene ved å være organisert. Det vil også kunne brukes som et virkemiddel i rekrutteringsarbeidet overfor ungdom. b) For å overleve og vokse må vi være synlige I en bransje som vår vil den suverent største aktøren ha fordelen av automatisk synlighet i kraft av sin størrelse. De andre hovedorganisasjonene (inklusive YS) må skape sine egne synlighetsstrategier. Dokumenterte tall er alltid lettere å selge inn i media enn synsing, spesielt hvis disse illustreres av konkrete situasjoner/individer. c) Synlighet gjennom seriøsitet er best i lengden Synlighet oppnås gjennom å være en proaktiv premissleverandør i samfunnsdebatten, dvs. å bidra til såkalt dagsordenbygging. Effekten av egne utspill vil gjennomgående være vesentlig større enn av reaksjoner på andres, og det er derfor strategisk viktig å få frem faglige/politiske saker som er viktige for YS-familien. YS arbeidslivsbarometer vil kunne dekke behovet for å få oppmerksomhet rundt forhold og problemstillinger som andre organisasjoner i arbeidslivet i liten grad forholder seg til. Det finnes mange undersøkelser, statistikk og forskning på ulike sider ved arbeidslivets utvikling. Poenget med dette arbeidslivsbarometeret er å samle relevant materiale og presentere dette sammen med den årlige undersøkelsen, slik at nye forhold ved arbeidslivet blir belyst og får mer oppmerksomhet. 2

3 2. Hva er arbeidslivsbarometeret? Årlige målinger (ofte kalt monitorer eller barometre) brukes av flere organisasjoner og instanser for å belyse viktige temaer for sin virksomhet. NHO har de siste årene utført det årlige konkurransebarometeret som setter søkelys på endringer og utfordringer som norsk næringsliv møter. Det er etter sentralstyrets mening behov for en årlig undersøkelse av forhold som er mer relevante for arbeidstakere. YS arbeidslivsbarometer utarbeides ut fra: 1. En årlig spørreundersøkelse blant arbeidstakere om utvalgte tema 2. Tilgjengelig aktuell forskning, dokumentasjon og statistikk på samme utvalgte områder Ut fra disse to kildene lages en sammenfatning hvor man beskriver og dokumenterer forholdene i norsk arbeidsliv. Denne dokumentasjonen skal være et kraftfullt redskap for å: Profilere YS og forbundene sterkere i samfunnsdebatten Vise styrke overfor arbeidsgivere og myndigheter Gi tillitsvalgte på alle nivåer enklere og bedre tilgang til slagkraftige argumenter Synliggjøre viktigheten av å være organisert og merverdien ved YS-medlemskap overfor potensielle medlemmer Gjøre eksisterende medlemmer stolte over organisasjonen sin Arbeidslivsbarometeret kan fungere som et nyttig tilbud til forbundene i deres skolering av tillitsvalgte, f.eks. gjennom nettsider, seminarer og øvrig tillitsvalgtsopplæring. Fagbladene vil selvfølgelig også være en svært viktig kommunikasjonskanal. Barometeret må konsentrere seg om saker i arbeidslivet som YS og forbundene er særlig opptatt av. Målsettingen bør være at YS arbeidslivsbarometer blir en sentral rapportering av tilstanden i norsk arbeidsliv som imøteses med forventning og som skaper debatt. På den måten kan YS og forbundene styrke sin rolle som premissleverandører for den samfunnspolitiske debatten. Etter hvert som institusjonen YS arbeidslivsbarometer utvikler seg, skal den kunne dokumentere sentrale endringstrekk i norsk arbeidsliv, f.eks.: Blir arbeidslivet mer grådig? Om arbeidslivet blir mer eller mindre likestilt Hvordan er omstillingsevnen blant norske arbeidstakere? Hvordan oppleves sykefravær blant norske arbeidstakere? Den norske arbeidslivsmodellen forsterking eller forvitring? Virkningen av hyppige nedskjæringer og rekrutteringsprosesser Fagforeningsfiendtlighet blant utenlandske eiere i Norge Bransjespesifikke utfordringer i forhold til diskriminering og likestilling YS arbeidslivsbarometer vil også være et virkemiddel for hvert enkelt forbund. Gjennom spesialtilpassede temaer i barometeret kan det produsere analyser av viktige saker for forbundene. Dokumentasjonen som presenteres i YS arbeidslivsbarometer vil derfor gi et bedre beslutningsgrunnlag og tung argumentasjon for forbundslederne og for tillitsvalgte. Og hva er det ikke? YS arbeidslivsbarometer er ikke en meningsmåling. Meningsmålinger kritiseres ofte for useriøsitet og for å stille ledende spørsmål, dvs. som du roper i skogen, får du svar. Barometeret skal være en balansert dokumentasjon om viktige saksfelt i norsk arbeidsliv. Både arbeidstakernes syn og forskning, statistikk og fakta om saken skal komme fram. YS arbeidslivsbarometer skal være seriøst og ikke kunne angripes for å være vridd i en eller 3

4 annen retning. Merverdien i forhold til enkeltstående meningsmålinger ligger i den forskningsmessige seriøsiteten til Arbeidsforskningsinstituttet og i dette at barometeret måler en utvikling over tid. 3. Hva kan barometeret brukes til? Omfanget av barometeret avhenger av tilgang på ressurser. Den bør i utgangspunktet ha et omfang og være av en så generell karakter at de årlige analysene blir interessante for myndigheter og opinionen. For å få best utbytte av statusmålingen er det derfor viktig at mange av de samme spørsmålene går igjen hvert år. Da kan denne undersøkelsen belyse endringer og utvikling på områder i arbeidslivet. Undersøkelsen kan bygges opp av 1. en hoveddel med faste tema/spørsmål, og 2. en fleksibel del med nye dagsaktuelle spørsmål hvert år. I den fleksible delen av undersøkelsen foreslås det å prioritere saksområder som er spesielt aktuelle for enkelt forbund. Eksempler på temaer kan være: Bruk, misbruk og mangler i forhold til lærlingeordningen. Trygghet og medvirkning i omstillingsprosesser. Sprik mellom behov for og tilbud om etterutdanning og kompetansehevende tiltak. Mellomlederes rolle i omstillingsprosesser Temaene utvikles i samarbeid med forbundene, og slik kan enkeltforbund få dekket noen av sine utredningsbehov på en kostnadseffektiv måte. Formidling YS har eierskap til barometeret og vil kunne presentere resultater fra denne i de fora de ønsker. En aktuell ide er å legge det inn som en fast sekvens under YS-konferansen. AFI kan presentere resultatene gjennom en muntlig fremleggelse av resultatene. I tillegg kan det utarbeides en lett tilgjengelig publikasjon som distribueres i forbindelse med presentasjonen. Publikasjonen distribueres til fagforbundene, tillitsvalgte, media, andre organisasjoner og politikere. Vi kan også utvikle separate presentasjoner/rapporter for forbundsspesifikke saker i forlengelsen av prosjektet. 4

5 Tre tenkte eksempler på mediedekning utløst av barometeret 4. Tidsramme YS arbeidslivsbarometer er tenkt å være et langsiktig prosjekt, siden det er langsiktigheten og muligheten til å kartlegge utviklingstrekk som er barometerets konkurransefortrinn i forhold til enkeltstående meningsmålinger. Avtalen foreslås inngått for en periode på fem år, og evalueres årlig av YS styringsgruppe for prosjektet. 5. Kostnader og finansiering AFI anslår kostnaden pr år til i utgangspunktet å være omlag 1 mill kroner: Ca 0,3 mill kr til den årlige spørreundersøkelsen og 0,7 mill kr til arbeidsinnsats for å utarbeide opplegget, samle inn relevant forskning og statistikk, analysere resultater og utarbeide presentasjon og rapport. Finansieringen ordnes i henhold til oversikten i vedlegget, med et grunnbeløp pr forbund i kombinasjon med et medlemsbasert tilskudd, samt en andel fra YS-budsjettet. Som det fremgår av vedlagte oversikt inneholder nå det økonomiske forslag en økning i YS andel fra ,- til ,- kr, og en reduksjon i forbundenes grunnbeløp fra ,- til 5.000,- kr. 5

6 Arbeidslivsbarometer - kostnadsfordeling Estimert Pris 2009: kr egenandel YS kr grunnpris; kr pr forbund Resterende betales av forbundene iht kontingentbetalende medlemmer pr det angjeldende år Det er beregnet en årlig prisøkning på ca 4 % Egenandel YS: kostnadsoverslag forbund ORGANISASJON medlemmer AVYO Befalets Fellesorganisasjon Bibliotekarforbundet Det Norske Maskinistforbund Farmasiforbundet Finansforbundet Delta Lærernes Yrkesforbund Negotia Norsk Lensmanns- og politilederlag Norske Meierifolks Landsforening Norsk Radiografforbund Norsk Skolelederforbund Norsk Tollerforbund Norges Banks Funksjonærforbund Parat Personellforbundet SAFE Skatteetatens Landsforbund Sosialtjenestemennenes Landsforbund STAFO Yrkestrafikkforbundet Sum fordeling iht medlemstall Sum grunnbeløp :34