Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold

Transkript

1 Notat Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold Til: Rådmannskollegiet i12k Fra: Jon Østgård, Vestfold Energiforum Dato: 17. november Utfordringen Vestfolds husholdninger og næringsliv produserer store mengder våtorganisk avfall som transporteres ut av fylket for videre håndtering og utnyttelse. I fylkets renseanlegg produseres betydelige mengder slam som i dag har en til dels problemfylt håndtering. Energiutnyttelsen i disse råstoffstrømmene er ikke optimal. 2. Konklusjoner og anbefalinger Det er realistisk å kunne produsere biogass fra boiavfall, organisk næringsavfall og slam i Vestfold i størrelsesorden 60 GWh årlig. Denne energimengden er bundet i 10,9 millioner kubikkmeter biogass med et metaninnhold på ca 60%. Metangassen kan utnyttes for oppvarming av bygg eller som drivstoff. Gassen kan produseres sentralisert eller desentralisert. Det anbefales at det gjennomføres et forprosjekt som vurderer alternativene. Materialstrømmen må kvalitetssikres fra råstoff til forbruk, og økonomiske beregninger og prognoser må f oreligge. Det bør utarbeides et klimagassregnskap for hvert alternativ. Forprosjektet bør vurdere eier- / driftsform for de ulike alternativene. Vestfold Energiforum bistår gjerne i det videre arbeidet. Hovedspor 1. Sentralisert produksjon og distribusjon av biogass som drivstoff. a. Offentlig bilpark og offentlig busstransport på biogass. b. Biogassveien i Vestfold nettverk av fyllingssteder for biogass for privatbiler og transportnæringen. Figuren viser en sentralisert produksjon av biogass foredlet til drivstoffkvalitet. Produksjonen kan skje med reint biogassubstrat eller i blanding med kloakkslam. Lokale tankingssteder er etablert i byene / kommunesentrene (r ød T). Kommersielle tankingsstasjoner for biogass er lokalisert til E18 (grønn T). Gass transporteres i tankbil til tankingsstasjonene. 1

2 Hovedspor 2. Produksjon av metangass for oppvarming av boliger og næringsbygg. a. Lokal produksjon til oppvarmingsformål. Figuren viser prinsippet for lokal produksjon av biogass fra slam i det enkelte renseanlegg. Produksjonen kan skje ved bruk av kloakkslam, men utråtningsgrad og hastighet - og dermed utbytte pr tidsenhet - kan økes ved innblanding av biosubstrat. Biogassen kan utnyttes til el-produksjon lokalt, og spillvarmen går i nærvarmenett til lokale kunder. Gassen kan også nyttes i sin helhet i et nærvarmeanlegg. b. Sentralisert produksjon av metangass for oppvarming av boliger og næringsbygg. Figuren viser prinsippet for sentralisert produksjon av biogass ved ett sentralanlegg. Produksjonen kan skje ved separat utråtning av biosubstrat og kloakkslam, men utråtningsgrad og hastighet - og dermed samlet utbytte pr tidsenhet - kan økes ved sammenblanding. Biogassen kan nyttes i sin helhet i et fjernvarmeanlegg, eller gassen kan utnyttes til el-produksjon hvor spillvarmen går i fjernvarmenett. Biogassen kan også føres fram til naturgassledningen fra Ås til Tønsberg og blandes med naturgass for levering til lokale kundesentraler. 3. Potensialet for produksjon og bruk av biogass i Vestfold Innsatsfaktorer i biogassproduksjon Det kan i prinsippet produseres biogass av alle typer eller grupper organisk nedbrytbart materiale. Biogass inneholder ca 60% metangass. I praksis anses noen råstoffgrupper mest aktuelle. o Kloakkslam o Matrester (våtorganisk avfall / bioavfall) o Biprodukter fra næringsmiddelindustri Det er god tilgang på råstoff. Det produseres årl ig over tonn slam ved renseanleggene (målt som tørrstoff). I privathusholdninger, storkjøkken og i næringsmiddelbedrifter produseres minst tonn organisk avfall (målt som våtvekt). Av dette samler Vesar inn tonn bioavfall årlig. Se vedlegg 1. Biprodukter fra næringsmiddelindustri vil eksempelvis være rester av brød og annet fra bakerier, restprodukter fra bryggeri, fett, spill fra meieri og slakterier og rester fra vegetabilsk avfall fra grønnsakforedling. Våtorganisk avfall fra storhusholdninger vil være matrester fra kantiner og restauranter, men også f ra dagligvarehandel. Dette kan være både uemballert og emballert. 2

3 Det kan i tillegg være andre råstoff grupper som husdyrgjødsel og energivekster. Tradisjonell utnyttelse er som gjødsel i landbruket. Hvorvidt dette kan være et råstoff for lokal utnyttelse eller inngå i en mer industriell biogassproduksjon bør vurderes særskilt. Metangass fra eksisterende avfallsfyllinger Metangass produseres ved nedbrytning av organisk avfall uten lufttilgang. Det er i dag tre avfallsfyllinger som har etablert anlegg for å fange opp deponigass. Dette er rørnett med såkalte brønner som suger ut gass som blir produsert. Gassen har noe variabelt innhold av metangass. Kvaliteten varierer fra ett deponi til et annet, og det er årstidsvariasjoner. Mengden metangass vil reduseres jevnt etter at et deponi er avsluttet eller har stanset mottak av nedbrytbart organisk materiale. I tillegg til metan inneholder deponigassen et bredt spekter av ulike komponenter. Dette kan også gi en del utfordringer med hensyn til bruk. Dagens samlete produksjon av deponigass ved disse deponiene kan anslås til 1,5 mill Nm 3. Med 40% metangassinnhold gir dette en energimengde tilsvarende 3,3 GWh, eller nok til 165 boliger med et årlig varmebehov på kwh. I vedlegg 1 vises gassmengden fra de tre deponiene. Gassproduksjonen er avtagende. På Grinda starter fakling av oppsamlet gass fra nedre deponi ved årsskiftet 2008/2009. Ved Nordre Foss fakles deponigassen. Det er bare Tønsberg Fyllplass som fortsatt mottar organisk avfall (men ikke våtorganisk), og Norsk Biogassubstrat AS benytter mer enn 0,6 mill Nm 3 av gassen som energikilde i hygieniserings-prosessen. Deponigass kan brukes til oppvarming av stedegne bygninger eller som energikilde for stedegne produksjonsbedrifter. Deponigass er ikke uten videre egnet for distribusjon til boligoppvarming uten spesielle renseprosesser. Dagens logistikk for organisk avfall og slam Våtorganisk husholdningsavfall (bioavfall) blir samlet inn fra alle husstander innen Vesars område, omlastet og kjørt til Elverum for en behandlingsprosess som både gir biogass og kompost. Driften av anlegget er problemfylt. Ressursen fraktes ut av Vestfold. Hygienisert og stabilisert slam fra renseanleggene blir transport ut til bruk på kornarealer i Vestfold og som toppdekke på større anleggsområder, parker m.v. Dette skjer i det enkelte renseanleggs regi, eller i et samarbeid mellom renseanleggene. Ressursen blir utnyttet innen fylket, og landbruket i Vestfold mottar også kalkstabilisert slam fra Oslo-regionen. Biprodukter og avfall fra næringsmiddelindustrien er dels fra bedrifter i Vestfold (Findus, Gro Industrier, Vestfoldløk, Larvik Løk, Bama, matvarekjedene, Gilde, Tine, m.fl.), men også fra andre leverandører utenfor Vestfold. Mye råstoff sendes til andre mottakere i og utenfor Vestfold. Fra Norsk Biogassubstrat AS eksporteres tonn biogassråstoff ut av Vestfold. Pronova AS i Sandefjord behandler pr i dag tonn fettrester i slamlaguner. Det er søkt om utvidelse til tonn (20 % TS). Landbruksavfallet (husdyrgjødsel og vegetabilsk avfall) blir håndtert helt lokalt som gjødsel. Energimengden i slam og avfall En samlet slammengde i Vestfold kan ved utråtning gi inntil 15,65 GWh energi. Organisk avfall kan gi 44,5 GWh. I sum blir dette over 60 GWh. Da er ikke landbruksavfall medregnet. (jfr. Tall i vedlegg 1). Denne energimengden tilsvarer 10,9 millioner Nm 3 biogass. Rå biogass inneholder ca 60% metangass. 1 Nm 3 biogass regnes derfor å gi 5-6 kwh / Nm 3. (Nm 3 er normalkubikkmeter). Larvik kommune har beregnet pote nsiell gassproduksjon ved Lillevik renseanlegg dersom det tilføres forbehandlet matavfall (biosubstrat). Denne blandingen vil optimalisere prosessen ved raskere gassproduksjon og bedre utråtning av organisk stoff i slammet. Biogassproduksjonen vil maksimalt kunne øke til mellom Nm 3 og Nm 3, avhengig av biosubstratets kvalitet. Dette tilsvarer en energimengde på 13 GWh/år (KST 084/08). Et skissert gassproduksjonsanlegg i Tønsberg kan produsere 22 GWh basert på slam fra TAU og biosubstrat fra Norsk Biogassubstrat AS på Rygg (Tønsberg Utvikling, mai 2008). En produksjon på 60 GWh tilsvarer varmebehovet for boliger ( kwh / år til oppvarming). 3

4 60 GWh tilsvarer 6,59 millioner liter bensin eller 6,06 millioner liter diesel. Dette gir en kjørelengde på 110 millioner kilometer. (0,6 liter/mil). Energimengden tilsvarer drivstoffbehovet for personbiler (med årlig kjørelengde på km). Om utnyttelse for boligoppvarming 60 GWh er energi nok til oppvarming av boliger ( kwh/år) eller m 2 oppvarmet areal (150 kwh/m 2 /år). Gassen kan enten transporteres til kundens lokale varmesentral gjennom gassledninger, eller det kan omsettes til varmeenergi og leveres til kunden gjennom nærvarme- eller fjernvarmenett. Begge disse alternativene er avhengig av nærhet mellom produksjonssted og kunde. Biogass kan også leveres til kundens varmeanlegg med tankbil, men dette er trolig ikke regningssvarende. Biogass kan inngå som en av flere energibærere i et fjernvarmeanlegg. Biogass kan også inngå i et leveringsnett for naturgass. Lokal produksjon av biogass i renseanleggene kan utgjøre inntil 16,5 GWh til sammen. Gassproduksjonen vil aksellereres dersom det tilsettes biosubstrat fra organisk avfall. Enga og Lillevik har egne utråtningsanlegg for hygienisering og stabilisering. De øvrige kommunene benytter en kalkstabiliseringsprosess. En slik produksjon og utnyttelse av biogass forutsetter et varmenett til nærliggende kunder eller for å dekke eget behov. Med kunder menes i første rekke industri- og næringsbygg eller større boligkomplekser. Eneboliger anses ikke som realistiske kunder. Som eksempel på lokal utnyttelse vurderer Lillevik renseanlegg mulighetene for å produsere inntil 13 GWh biogass. Dette kan leveres til en skole med svømmebasseng, en del kan omsettes til elektrisitet i egen gassgenerator til eget forbruk, og spillvarme fra generatoren kan leveres som vannbåren varme til et større utbyggingsområde (Sjøparken Agnes). Ved produksjon av elektrisitet regnes 60% av energien å gå over i kjølemediet. Renseanlegget omfattes også av en søknad om fjernvarmekonsesjon. Sentralisert produksjon av biogass i ett anlegg forutsetter at råslammet transporteres fra renseanleggene. Alternativt kan rå biogass transporteres i tankbil til et sentralt gassrenseanlegg. Logistikk, økonomi og miljøulemper i dette er ikke vurdert. I et sentralt anlegg kan slam og biosubstrat utråtnes i felles tanker, eller hver for seg i egne tanker med felles gassrenseanlegg. Sentralt produsert gass kan ha større anvendelse på grunn av mengde og foredlingsgrad. Et sentralisert anlegg kan være industrielt interessant. Om utnyttelse som transportenergi For at noen skal ta risikoen med å investere i et produksjonsanlegg og et gassrenseanlegg, bør det være en sikkerhet for avsetning av produktet og med en konkurransedyktig økonomi. Vi må være klar over at dette på mange måter er pionérsatsing, og det må være et nært samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden dersom et prosjekt skal lykkes. En produsent av biodrivstoff vil vite om det er etterspørsel og et marked fra dag 1. En kontrollerbar kundegruppe er biler eid eller leid av offentlige virksomheter. Kommunene, fylkeskommunen og off entlig eide IKS og aksjeselskap er mest nærliggende, likeså regionale statlige myndigheter. Det offentlige Vestfold disponerer xxx tjenestebiler og zzz lastebiler og andre tyngre kjøretøyer. VOIS har inngått drivstoffavtaler med Esso og Statoil i størrelsesorden liter diesel og liter bensin. Dette tilsvarer grovt regnet en energimengde på 10,5 GWh. Omregnet til kjemisk energi tilsvarere dette 1,9 mill Nm 3 biogass. (virkningsgrader er ikke medregnet). VKT har kontrahert private busselskaper som kjører 8,2 millioner km offentlige bussruter pr år. Avtalen med Nettbuss (nordfylket) utløper i 2010, Concordia utløper i 2011 og Uni-Buss utløper i Alle avtalene har opsjon på 2 års forlengelse. 4

5 Forutsatt et forbruk på 0,3 liter pr km tilsvarer dette 2,46 millioner liter diesel, 24,8 GWh eller 4,5 millioner Nm 3 biogass (ikke raffinert mengde). Det offentlige Vestfold kontraherer i tillegg hvert år tjenester med tyngre kjøretøyer i ukjent omfang. Kundegruppen kan bindes opp gjennom politiske vedtak om biodrivstoff til egen bilpark. Den neste aktuelle gruppen er transportører som har kontrakt med offentlig virksomhet, for eksempel busselskap med kontrakt med Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) og renovatører. Gassdrevne busser og gassdrevne lastebiler kan forutsettes i neste anbudsperiode. (Hybridbusser (elektrisitet/ diesel) er for øvrig et dagsaktuelt tema for busselskapene/ VKT). Produsert biogass kan alternativt selges til en stor aktør i drivstoffmarkedet hvor tilbudet og etterspørselen av biogass i Vestfold vil følge markedsutviklingen. Dagens bilpark kan ikke nyttiggjøre seg dette uten ombygging av motorene. I 2006 brukte den samlete veitrafikken i Vestfold GWh. Dette tilsvarer 382 mill Nm 3 biogass. Et reint biogasstilbud vil være for lite. Det er derfor nærliggende og høyst reelt å se biogass i sammenheng og i blanding med naturgass. Avfallet fra utråtningsprosesser er også en ressurs Utråtnet og avvannet slam er egnet til ulike jordforbedrings- og gjødselformål. Mye slam mottas i landbruket og erstatter til en viss grad bruk av kunstgjødsel. Dette gir en klar klimagassfordel. Tilsvarende blir det avfall etter utråtning av reint biosubstrat. Dette har stor gjødselverdi, fordi mye plantenæringsstoffer fortsatt er i slammet, og slammet regnes som fritt for miljøgifter. Slamforskriften setter krav til reinhet når det gjelder tungmetaller. Ved utråtning konsentreres miljøgiftene opp fordi volumet reduseres. Selv om en blanding av kloakkslam og biosubstrat optimaliserer biogassproduksjon bedre enn reint avløpsslam, er det en fare til stede for at anvendelsen og verdien av utråtnet slam synker betydelig på grunn av miljøgiftkonsentrasjoner. I Sverige er det i tillegg til tungmetaller satt krav til nivå på organiske miljøgifter, og kloakkslam brukes ikke i landbruket. I Trollhättan foregår de to metangassproduksjonene i separate anlegg. Det er grunn til å vurdere nøye om bioavfall og slam skal utråtnes hver for seg eller sammen. Dette gjelder både for miljøgifter og for verdien av slammet som jordforbedringsmiddel / gjødsel. 4. Strategiske beslutninger offentlig og privat. Det er flere offentlige og / eller private beslutningsnivåer i denne verdikjeden. 1. Råstoffavhending private selskap, offentlige avfallselskap og renseanlegg, OPS 2. Råstoffbearbeiding. Norsk Biogassubstrat AS eller tilsvarende 3. Biogassproduksjon og rensing. Privat, interkommunalt eller OPS 4. Distribusjon av biogass til kunde. AGA, Naturgass Grenland AS eller tilsvarende 5. Brukere; a. For oppvarming private avtaler med fjernvarmekonsesjonær, byggeiere, borettslag, næringsbygg, gartnerier m.v. b. For drivstoff kommuner og fylkeskommune og kontraktører av offentlige tjenester (leie- og leasingbiler og busstransport) eller aktør i drivstoffmarkedet Bioavfall Næringsavfall Forbehandling Biogassproduksjon Rensing Distributør Kunde Kunde Slam 5

6 Alle disse beslutningsnivåene må være forutsigbare eller på plass til rett tid for at et biogassprosjekt skal kunne realiseres. A. etablering av IKS, AS eller annen offentlig eierform B. etablering og drift av et tidsavgrenset eller permanent OPS basert på en anbudsrunde C. drift og etablering settes direkte ut på anbud fra en av de interkommunale eller kommunale interessentene 5. Økonomisk støtte til et biogassprosjekt. Enova SF er i dialog med Oslo kommune om å gi støtte til utbygging av biogassproduksjonsanlegg og distribusjonsnett for busser. Enova SF bekrefter muntlig at et tilsvarende prosjekt i Vestfold kan støttes med 20% av prosjekterings- og etableringskostnadene under det såkalte Kommuneprogrammet. Prosjektet må da være kommune-tilknyttet (eller 12K?). Enova gir ikke støtte til forprosjekter når det er kjent teknologi eller det allerede er utført pilotprosjekter. Private utbyggere kan søke om midler under Enova SF s Industriprogram. Midler fra Innovasjon Norge kan være aktuelt dersom et prosjekt er relatert til landbruksnæringen. 6

7 Vedlegg 1. Råstoff til biogassproduksjon og deponigass til mulig produksjon. Avfall Kilde Mengdeanslag Tonn/år (TS) Slam 1) Holmestrand 500 (TS) Slam 1) Horten - Falkensten 850 (TS) 1) Horten - Slam Åsgårdstrand Slam 1) TAU Tønsberg/Nøtterøy 110 (TS) Slam 1) Tjøme - Bekkevika 110 (TS) Slam 1) Stokke - Vårnes 300 (TS) Anslått energiinnhold pr tonn råstoff Dagens behandling Transporteres til varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand Transporteres til varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand Transporteres til varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand (TS) Kalkbehandling på Vallø Tau RA Transporteres til kalkbehandling på Vallø - Tau Varmebehandles og avvannes ved Vårnes samt behandles ved TAU. Slam 1) Sandefjord - Enga (TS) Biogassanlegg på Enga RA Slam 1) Lillevik - Larvik (TS) Biogassanlegg på Lillevik RA Sum slam Vestfold tonn(ts) 575 kwh Biprodukter og avfall 2) Biprodukter og avfall Råstoffkvalitet Næringsmiddelindustri eksklusiv grønnsakforedling Prior, Gilde, Skjeggerød, eggprodusenter kwh Avfall ProNova BioPharma kwh Avfall 3) Grønnsakforedling (Larvik Tønsberg) kwh Norsk Fett og Lim Norsk Biogassubstrat (NBS) i Tønsberg. Behandlet biogassubstrat leveres anlegg i Fredrikstad og Danmark. Slamlaguner. Ønsket økt til tonn (20%TS) kwh En del til fôr, noe deponert. Norsk Biogassubstrat (NBS) i Tønsberg. Våtorganisk avfall 4) Storhusholdninger kwh Behandlet biogassubstrat leveres anlegg i Fredrikstad og Danmark Vesar leverer til komposteringsanlegg i Bioavfall 5) Privathusholdninger kwh Elverum. (Kontrakt til ). Potensiale tonn Landbruket 6) Husdyrgjødsel (TS) 150 kwh Disponeres på jordbruksareal Sum avfall Vestfold tonn + -- Våtvekt Mengdeanslag for ulike råstoffgrupper i Vestfold som kan benyttes til produksjon av biogass og gjødsel. Enkelte grupper er oppgitt som tørrstoffmengder (TS). 7) 1) 2) 3) 4) Fylkesmannen i Vestfold (Tall fra 1994/1996) Norsk Biogassubstrat (Tall fra 2007) Sluttrapport Bioavfall fra Landbruket. Larvik kommune. Norsk Biogassubstrat (Tall fra 2005) 5) 6) 7) Vesar (Tall fra 2005) Fylkesmannen i Vestfold (Det er ikke tatt med mengder fra hest, sau og fjærfe) Tønsberg Utvikling. Rapporten Produksjon og bruk av klimanøytralgass i Tønsberg.(2008) Deponigass Lokasjon Gassmengde, Nm 3 /år Disponering / merknad Grinda Larvik 1) Tønsberg Fyllplass 2) Nordre Foss - Holmestrand 3) ) 2) Årsrapport fra Veolia Grinda (2007) (Metaninnhold 37%) Årsrapport for Tønsberg fyllplass fra Tønsberg kommune (2004) 7 Brennes i fakkel. Øvre Grinda er snart utbrent. Nedre Grinda avfakles fra årsskiftet 2008/ % ble utnyttet hos Norsk Biogassanlegg i stedet for olje i % ble brent i fakkel. Potensialet for å ta ut mer råtnegass er stort Nm 3 brennes i fakkel. (40-50% metan). Nærliggende slambehandlingsanlegg bruker strøm til oppvarming av hygieniseringsprosess.

8 3) Årsrapport Veidekke Nordre Foss. Vedlegg 2. Utslipp av klimagasser ved bruk av ulike typer energibærere og drivstoff. Figurene viser kun utslipp ved forbrenning, ikke det totale klimagassregnskapet for produksjon, transport og utnyttelse av energibærerne. Kilde 8

9 Vedlegg 3. Noen råstoff- og foredlingsaktører. Vestfold Avfall og Ressurs AS (Vesar) er eid av 11 av fylkets kommuner, og skal håndtere avfall fra husholdningene. Bioavfall sendes til Elverum for kompostering / biogassproduksjon fram til Potensialet for bioavfallsfraksjonen er tonn. I dag blir det samlet inn ca tonn. Sande og Svelvik kommuner samarbeider med Drammensregionen om håndtering av husholdningsavfall, og Lardal samarbeider med Grenlandskommunene. TAU vurderer å gå over fra kalkbehandling av slam til utråtning av råslam når en framtidig løsning med produksjon av metangass er etablert. TAU har nylig inngått en ny fireårig avtale om slamhåndtering basert på kalkbehandlet slam lagret i PP-sekker. TAU utarbeider nå anbudspapirer for etablering av produksjonsanlegg for biogass basert på slam fra renseanlegget. Rygg (Taranrødområdet) vil ventelig være en lokasjon for et fremtidig anlegg dersom en aktør velger å bygge et nytt anlegg. Anbudspapirene blir etter planen sendt ut i nær framtid (ved årsskiftet?). Veolia-Water / Kaldnes Krüger, Lindum Ressurs og Gjenvinning (LRG), Veidekke AS, Ragn Sells AS og Skagerak Energi AS er aktuelle som tilbydere. Tønsberg Utvikling KF har fått politisk behandlet en intensjonsavtale om mulig lokalisering av utråtningsanlegg (biogassanlegg) på Rygg. Det kan ligge til rette for en åpen etablering av produksjonsanlegg, eventuelt knyttet opp mot TAU-slammet. Tønsberg Utvikling har dessuten utarbeidet en rapport som et grunnlagsdokument for å stimulere til etablering av biogassanlegg i Tønsbergområdet. Det er her sett på et bredt spekter av råstoffgrupper der råstoff fra Norsk Biogassubstrat (NBS), Bama og annen næringsmiddelindustri, husholdninger og slam kan inngå. Norsk Biogassubstrat AS produserer tonn biogassubstrat basert på organisk næringsavfall. NBS har konsesjon for tonn, men det er søkt om konsesjon for å øke til tonn. Bedriften er åpen for et samarbeid om et produksjonsanlegg for biogass på Rygg og levering av biosubstrat. NBS kan om ønskelig avstå litt tomt til et produksjonsanlegg. ProNova i Sandefjord (Biocare?) produserer tonn fettavfall i sitt renseanlegg som deponeres i slamlaguner. Det er søkt om utvidelse til tonn (20%TS). Oleon, Gilde, Prior, Skjeggerød, Findus / Gro Industrier, Bama og andre næringsmiddelbedrifter produserer animalsk og vegetabilsk avfall. Larvik kommune har gjennomført en mulighetsstudie for å produsere metangass ved Lillevik renseanlegg. Råtnetanken må tilføres et matavfallsprodukt (biosubstrat), og det har vært kontakt med både MEG (NBS) og Bama om levering av organisk avfall i tillegg til lokale næringsmiddelbedrifter. Potensiell energiproduksjon er beregnet til 12,7 GWh. Kommunestyret vedtok i sak 084/08 et utredningsarbeid om økt energiproduksjon for å dekke eget el-forbruk og salg av fornybar energi til eksterne kunder. Det er lagt økonomiske rammer for gjennomføring av et biogassprosjekt, og utredningen skal fremmes for kommunestyret innen Det er flere potensielle kunder for biogass og/ eller varmt vann. Et nærvarmeanlegg på Lillevik kan i framtida innlemmes i et fjernvarmenett (Søknad fra Viking Varme AS ligger til behandling i NVE). Sandefjord kommune har ved Enga renseanlegg en begrenset produksjon av metangass som utnyttes til el-produksjon. Elektrisiteten brukes ved renseanlegget. Ved Nordre Foss avfallsanlegg i Holmestrand drives i dag et slambehandlingsanlegg av Veidekke AS. Slam fra flere kommuner går inn i dette. Slammet varmes opp med elektrisitet for hygienisering. Metangassen fra avfallsdeponiet ved siden av blir i dag faklet. Naturgass Grenland AS har gassterminal på Ås i Tønsberg som leverer fossil gass (40 GWh) til en rekke brukere i Tønsbergområdet via et gassrørnett (Gilde, Sykehuset i Vestfold, Farmandstredet, Svømmehallen m.fl.). De kan motta produsert biogass og distribuere det videre i ledningsnettet til Tønsberg i blanding med naturgassen. Alternativt eller i tillegg - kan det dessuten tenkes etablerte tankingsstasjoner for kjøretøyer langs eksisterende gassrørnett. Dette forutsetter en egen prosess for oppgradering og rensing av biogassen. Naturgass Grenland AS ønsker ikke å påta seg gassrensetrinnet. Biogass og naturgass kan på gitte forutsetninger brukes i blanding. Mulige profesjonell aktør for kjøp og rensing av biogass til drivstoffkvalitet er AGA. De er interessert i produsert biogass i mengder over 1GWh/ år. 9

10 Vedlegg 4. Vestfold i Norge og Skandinavia. Biogassveien fra Oslo til Fredrikstad. Blant annet er Frevar og Bellona aktive i slik tankegang. Bellona samarbeider med AGA om utvikling av biogassdistribusjon. Biogassveien i Vestfold er interessant i denne sammenhengen. Dette forutsetter et nett av tankingsstasjoner. I Fredrikstad går et mindre antall (4?) busser på biogass fra eget kommunalt anlegg (Frevar - Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjon). I Oslo planlegges overgang til biogass-drift av busser. Biogassdrift er stilt som anbudskrav for bussdrift og renovasjonsbilder. I Sverige er det over 7000 kjøretøyer som går på biogass, 1000 av disse er busser i Stockholm. I Fredrikstad bygges det nå et anlegg for produksjon av bio-fyringsolje basert på animalsk avfall (slakteriavfall) og biodiesel (vegetabilske oljer - raps). Produksjonen vil skje i DeNoFa s tidligere industribygg. Dette bygges av blant andre Habiol AS og Biol AS. Metangass fra kommunalt deponi skal benyttes i oppvarming av bygninger / energikilde til produksjonen. Glycerinfraksjonen kan inngå i Frevar`s biogassproduksjon, avhengig av pris. Ref. Terje Michaelsen, Biol AS Hydrogenveien fra Stavanger til Oslo er en framtidsvisjon som er i ferd med å bli virkelighet. Ved Lindum i Drammen pågår forsøksproduksjon av hydrogen-drivstoff. Dette forutsetter et nett av tankingsstasjoner. Lindum avfallsgjenvinning i Drammen har en betydelig produksjon av biogass. Denne utnyttes for elproduksjon til eget bruk, og spillvarmen leveres i et nærvarme- / fjernvarmeanlegg til boligoppvarming. Noe av biogassen brukes dessuten i et utprøvingsprosjekt for å produsere hydrogen. Trollhâttan. Følgende er utdrag av egne notater fra studietur : Kildesortert avfall behandles etter Optibag-systemet ved Ragn Sells avfallsbehandlingsanlegg på Heljestorp. Våtorganisk avfall i grønne poser med 90% riktig sortering, Brennbart avfall i røde poser med 60% riktig sortering (som leveres fjernvarmeanlegg i Gøteborg). De tar også i mot storkjøkkenavfall og avfall fra fettavskillere. De tar ikke imot slakteriavfall. Våtorganisk avfall hygieniseres til 70 o C. 12 millimeter partikler pumpes inn i råtnetanken på 55 o C. Det produseres på årsbasis 1,6 mill Nm 3 råtnegass med 65-70% metan. Dette tilsvarer 1,4 mill liter bensin. Råtnetankene er kilde til luktulemper. Avtrekksluft ioniseres i dag (ozon). Gass leveres i 8 km lang i lavtrykksledning (< 2bar). til kommunens renseanlegg Arvidstorp Råtneresten leveres til bønder med 2% tørrstoff (TS). Dette er problematisk for spredningen. Bør være 5% TS. Ny membranfiltermetode er planlagt installert for å bedre dette. Hver grønn avfallspose gir gass til 2,5 kilometer kjøring. Råtnegass produseres også i råtnetanker ved renseanlegget for kommunalt avløp. Prosessen har ingen energitilsetning i råtnetankene (??). Slam fra råtnetanken (råtneresten) blir aldri benyttet på dyrkingsjord, kun til grøntanlegg, anleggsområder osv. (Strengere slamforskrifter i Sverige enn i Norge?) I ei gassklokke blandes råtnegassen sammen med biogassen fra Ragn Sells og vaskes i to vasketårn. Reint vann med trykk og temperaturforskjeller lufter ut CO 2. Oppgraderer biogassen fra 65% metan til 96% metan. Det er ikke vesentlige mengder svovel og nitrogenforbindelser i biogassen. Omsetningen av biogass var i 2007 tilnærmet 1,5 mill Nm 3 / år. Dette økte med 32% fra 2006 til Gassen transportere s til 2 tankingsstasjoner i sentrum (5-7 km) med 4 bars trykk i ledningen. Langsomttanking av busser og lastebiler skjer over natta, noe som er energibesparende. To kompressorer (østerriske) bringer trykket til 200 bar. Dette er energikrevende (strøm). Hurtigtanking med høyt trykk skjer i vanlige pumper. Pumpeprisen er 8,90 SEK pr m 3, tilsvarer 8,10 SEK pr liter ( prisnivå som B85 bioetanol). 10

11 Etablering av biogass-systemet er kostbart, og kunne ikke vært mulig uten betydelig statlig støtte fra Kunder fra og med 2006; 17 bybusser, 7 renovasjonsbiler, 150 kommunale tjenestebiler, et ukjent antall private biler. Det er 90 tankingsstasjoner for gass i Sør-Sverige. Nettet er særlig tett på vestkysten. Dette er dels en følge av en naturgassledning som går fra Danmark til nord for Gøteborg. Biogassproduksjonen i regionen øker. Overskuddsgass selges til Stockholm i trykkflasker. Ved nykjøp av bil med gassmotor gis kr i avgiftsfritak. VW har gassmotor i Touran, med bensin som reserve. Går 33 mil pr tank. Volvo har også tilpasset gass i bensinmotor, men skal visstnok være tatt ut av produksjon når Ford tok over selskapet (2006). Mercedes har nå en E-serie med gassmotor. Biogass og naturgass går om hverandre. Bondegass - prosjekt under planlegging: tonn gjødsel. 18 gårdbrukere planlegger en samleledning for forsyning av Trollhättan. Energimengden er 20 GWh, eller m 3 biogass for biler. Brakklagt jord (betalt av EU) brukes til å dyrke biovekster. 11